BIOLOGISK MANGFOLD I UTVALGTE KULTURLANDSKAP I SØNDRE LAND. Feltarbeid utført sommeren Skogtjenester AS v/geir Høitomt Februar 2008

Transkript

1 BIOLOGISK MANGFOLD I UTVALGTE KULTURLANDSKAP I SØNDRE LAND. Feltarbeid utført sommeren Skogtjenester AS v/geir Høitomt Februar 2008 Marianøkleblom

2 Innledning. På oppdrag fra Søndre Land kommune gjennomførte Skogtjenester AS i 2007 registrering av biologisk mangfold på noen utvalgte kulturlandskapslokaliteter i kommunen. Hensikten med registreringene var å kartlegge naturtypeverdien på lokalitetene i henhold til Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok nr 13 (revidert utgave 2007). Lokalitetene er presentert med faktaopplysninger, foto og kart i målestokk 1:5000. Feltarbeid og rapportering er utført av Geir Høitomt. Miljøfaglig Utredning v/bjørn Harald Larsen takkes for nyttige diskusjoner vedrørende verdisetting og presentasjon.

3 Brænden UTM-referanse (EUREF89): 32V NN Gnr/bnr: 78/1 Naturtyper: Naturbeitemark (D04) Utforminger: Frisk, næringsrik gammeleng (D0414). Naturtypeverdi: Lokalt viktig - C. Areal: 2,9 da Undersøkt/kilde: Geir Høitomt Områdebeskrivelse: Beliggenhet og avgrensning: Brænden ligger nord for Horn på østsida av Randsfjorden. Det undersøkte arealet ligger på vestsida av bygdevegen og avgrenses delvis av denne. Fulldyrket eng og skogsmark (gammelt kulturlandskap) avgrenser ellers lokaliteten. Området er inngjerdet. Brænden. Lokaliteten sett mot nord. Foto: Geir Høitomt

4 Naturforhold/natur- og vegetasjonstype: Berggrunnen i området består hovedsaklig av gneisbergarter, noe som gir opphav til en relativt artsfattig vegetasjon. Lokale variasjoner (eksempelvis glimmerskifer) forekommer imidlertid og jordsmonnet på denne lokaliteten synes å være næringsrikt. Lokaliteten består av ei vest-vendt relativt bratt helling. Området har preg av å være et gammelt kulturlandskap med avtagende hevd de senere år. Vegetasjonstypen føres til frisk, næringsrik gammeleng (G14). På mindre partier med grunt jordsmonn (øvre del) forekommer noe mer artsrike partier med tørrengpreg. Dette representerer imidlertid et lite areal og er ikke skilt ut som en egen enhet. Biologisk mangfold: Av karakterarter for frisk, næringsrik gammeleng ble påvist bl.a. hundekjeks, ryllik, einstape, geitrams, mjødurt, vanlig høymol og stornesle. De små tørrengpartiene i øvre del inneholdt arter som blåklokke, dunkjempe, engtjæreblom, flekkgrisøre, gulaks og prestekrage. Det ble ikke påvist sjeldne, kravfulle eller truete arter på arealet. Rosenfink ble påvist syngende i kantsonen. Kulturpåvirkning: Området bærer preg av å være et gammelt kulturlandskap, men hvor hevden har vært avtagende de senere år. Lokaliteten har trolig vært slått, men med overgang til beiting de siste åra. Verdivurdering: Lokaliteten representerer en naturbeitemark hvor hevden har vært avtagende de senere åra. Området bærer preg av å være et gammelt kulturlandskap med langvarig hevd (trolig slått og beite) og trolig lite eller ingen gjødsling. Det ble ikke påvist sjeldne, truete eller kravfulle arter på det vurderte arealet. Ingen truete vegetasjonstyper ble påvist. Det er forekomst av interessante fuglearter på lokaliteten. Med bakgrunn i avtagende hevd på området settes verdien til lokalt viktig (C). Økt beitepress på arealet kan gi økt verdisetting på lokaliteten på sikt. Forslag til skjøtsel og hensyn: Lokaliteten må ikke gjødsles og økt beitepress må prioriteres. En evaluering av beitepresset og verdisettingen foretas etter noe tid.

5 BOTANISKE VERDIER I KULTURLANDSKAP - registrerte arter Lokalitet: Brænden Områdetype: Naturbeitemark Dato: 18/6-07 Aurikkelsveve X Fjellrapp Rød jonsokblom X Bakkemynte Fjelltimotei Rødkløver Bakkestjerne Fjelltistel Rødknapp Bakkesøte Flekkgrisøre X Rødsveve Ballblom X Flekkmarihånd Rødsvingel Beitestarr Flekkmure Sauesvingel Bekkeblom Fuglevikke Setergråurt Bergmynte Følblom Skjeggklokke Bergskrinneblom Gjeldkarve Skoggråurt Bitterbergknapp X Grasstjerneblom X Skogkløver Bitterblåfjær Groblad X Skogstorkenebb X Bittersøte Grønnkurle Slirestarr Bjønnbrodd Gulaks X Sløke Bjørnekjeks Gullris X Smalkjempe X Bleikstarr Gulmaure X Smyle X Blåklokke X Hanekam Smørbukk Blåknapp X Harerug X Småengkall Blåkoll Hengeaks Småmarimjelle Blåtopp Hjertegras Snøsøte Blåveis Hvitbladtistel X Stemorsblomst X Brudespore Hvitkløver X Storblåfjær Bråtestarr Hvitkurle Stornesle X Burot Hvitmaure Stortveblad Dragehode Hårfrytle Stormarimjelle Dunhavre Hårstarr Svarttopp Dunkjempe X Hårsveve Sølvbunke X Dvergjamne Jonsokkoll Sølvmure Einer Jåblom Tepperot Einstape X Kanelrose Timotei X Engfiol X Karve Tiriltunge X Engforglemmegei Kattefot Turt Engfrytle X Kjerteløyetrøst X Tveskjeggveronika X Enghaukeskjegg Kongsspir Tyrihjelm X Enghavre Kornstarr Vanlig høymole X Enghumleblom X Kranskonvall Vendelrot Engklokke Legeveronika X Vill-lin Engknoppurt Liljekonvall Øyentrøst, sp Engkvein Lintorskemunn Åkerforglemmegei X Engnellik Løvetann, sp X Engsmelle X Maiblom Engsnelle Marianøkleblom Filtkongslys X Engsoleie X Marikåpe, sp X Knollerteknapp X Engsyre X Marinøkkel Hundekjeks X Engtjæreblom X Markjordbær X Geitrams X Fagerklokke Mjødurt X Fagerknoppurt Myrklegg Finnskjegg Nattfiol Firblad Nyresoleie Firkantperikum X Nyseryllik Fjellfrøstjerne Prestekrage X

6 Fjellmarikåpe Prikkperikum Fjellnøkleblom Ryllik X

7 Gullerud UTM-referanse (EUREF89): 32V NN Gnr/bnr: 86/2 Naturtyper: Naturbeitemark (D04) Utforminger: Frisk fattigeng (D0404). Naturtypeverdi: Lokalt viktig - C. Areal: 22,0 da Undersøkt/kilde: Geir Høitomt Områdebeskrivelse: Beliggenhet og avgrensning: Lokaliteten ligger nord for Enger på østsida av Randsfjorden. Arealet er avgrenset av riksveg 35 i øst, Randsfjorden i vest og fulldyrket eng i nord og sør. Lokaliteten er inngjerdet. Gullerud. Beiteareal ned mot Randsfjorden. Foto: Geir Høitomt

8 Naturforhold/natur- og vegetasjonstype: Berggrunnen i området består hovedsaklig av gneisbergarter, noe som gir opphav til en relativt artsfattig vegetasjon. Lokale variasjoner (eksempelvis glimmerskifer) forekommer imidlertid. Lokaliteten består av ei vest-vendt slak helling ned mot Randsfjorden. Området er preget av langvarig beiting, men tydelig med noe avtagende beitepress i en periode fram mot nåtid. Lauvskog har etablert seg på deler av området (spesielt de bratteste arealene). Vegetasjonstypen føres til frisk fattigeng (G4), vanlig utforming (G4a). På mindre partier med grunt jordsmonn forekommer imidlertid noe mer artsrike partier med tørrengpreg. Biologisk mangfold: Av karakterarter for frisk fattigeng ble påvist bl.a. ryllik, engkvein, gulaks, smyle, engsoleie og harerug. Tørrengpartiene inneholdt arter som blåklokke, engknoppurt, flekkgrisøre, hårsveve, prestekrage og smalkjempe. I områder hvor gjenvoksingen er kommet lengst er det et betydelig innslag av einer, einstape, firkantperikum, hvitbladtistel, mjødurt, skogstorkenebb, tyrihjelm og rosebusker. Det ble ikke påvist sjeldne, kravfulle eller truete arter på arealet. Den etablerte lauvskogen i området er i hovedsak knyttet til de bratteste arealene ned mot Randsfjorden. Lauvskogen er bjørkedominert men det er også innslag av gråor og osp. Enkelte av ospene har spettehull og hekkende grønnspett ble påvist i ett av disse. Buskskvett ble påvist med ett par som viste tydelig hekkeadferd. Kulturpåvirkning: Området bærer preg av å være et gammelt kulturlandskap (rydningsrøyser), men hvor gjengroingsprosessen har kommet relativt langt spesielt i de bratteste arealene ned mot Randsfjorden. Lokaliteten beites nå av storfe (ungdyr) og beiterykket er godt i deler av området. Verdivurdering: Lokaliteten representerer en naturbeitemark hvor hevden har vært dårligst i de nedre delene mot Randsfjorden. Området bærer preg av å være et gammelt kulturlandskap (rydningsrøyser) med langvarig hevd (trolig slått og beite) og lite eller ingen gjødsling. Det ble ikke påvist sjeldne, truete eller kravfulle arter på det vurderte arealet. Ingen truete vegetasjonstyper ble påvist. Det er forekomst av interessante fuglearter på lokaliteten. Med bakgrunn i manglende hevd på deler av området settes verdien til lokalt viktig (C). En rydding av lauvskog og økt beitepress på de gjengrodde arealene kan gi økt verdisetting på lokaliteten på sikt. Forslag til skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør ikke gjødsles og dagens beitepress bør opprettholdes minst på nåværende nivå. Det bør gjennomføres en rydding av skog og kratt som har etablert seg på arealet. Ved ryddingen spares osp og større bjørketrær, fortrinnsvis i kantsonen mot Randsfjorden. En evaluering av beitepresset og verdisettingen foretas etter at rydding er gjennomført.

9 BOTANISKE VERDIER I KULTURLANDSKAP - registrerte arter Lokalitet: Gullerud Områdetype: Naturbeitemark Dato: 18/6-07 Aurikkelsveve X Fjellrapp Rød jonsokblom X Bakkemynte Fjelltimotei Rødkløver X Bakkestjerne Fjelltistel Rødknapp Bakkesøte Flekkgrisøre X Rødsveve Ballblom X Flekkmarihånd Rødsvingel X Beitestarr Flekkmure Sauesvingel X Bekkeblom X Fuglevikke X Setergråurt Bergmynte Følblom X Skjeggklokke Bergskrinneblom Gjeldkarve Skoggråurt X Bitterbergknapp Grasstjerneblom Skogkløver X Bitterblåfjær Groblad X Skogstorkenebb X Bittersøte Grønnkurle Slirestarr Bjønnbrodd Gulaks X Sløke Bjørnekjeks X Gullris X Smalkjempe X Bleikstarr Gulmaure Smyle X Blåklokke X Hanekam Smørbukk Blåknapp Harerug X Småengkall Blåkoll Hengeaks X Småmarimjelle Blåtopp X Hjertegras Snøsøte Blåveis Hvitbladtistel X Stemorsblomst X Brudespore Hvitkløver X Storblåfjær Bråtestarr Hvitkurle Stornesle X Burot Hvitmaure Stortveblad Dragehode Hårfrytle Stormarimjelle Dunhavre Hårstarr Svarttopp Dunkjempe X Hårsveve X Sølvbunke X Dvergjamne Jonsokkoll X Sølvmure Einer X Jåblom Tepperot X Einstape X Kanelrose X Timotei X Engfiol X Karve Tiriltunge X Engforglemmegei Kattefot Turt Engfrytle X Kjerteløyetrøst X Tveskjeggveronika X Enghaukeskjegg Kongsspir Tyrihjelm X Enghavre Kornstarr Vanlig høymole Enghumleblom X Kranskonvall Vendelrot Engklokke Legeveronika X Vill-lin Engknoppurt X Liljekonvall Øyentrøst, sp X Engkvein X Lintorskemunn Åkerforglemmegei X Engnellik Løvetann, sp X Engsmelle Maiblom X Engsnelle Marianøkleblom Engsoleie X Marikåpe, sp X Engsyre X Marinøkkel Engtjæreblom Markjordbær X Fagerklokke Mjødurt X Fagerknoppurt Myrklegg X Finnskjegg X Nattfiol Firblad X Nyresoleie Firkantperikum X Nyseryllik Fjellfrøstjerne Prestekrage X Fjellmarikåpe Prikkperikum Fjellnøkleblom Ryllik X

10

11 Kleivstugua UTM-referanse (EUREF89): 32V NN Gnr/bnr: 53/4 Naturtyper: Naturbeitemark (D04) Utforminger: Frisk, næringsrik gammeleng (D0414)/sølvbunke-eng (D0403). Naturtypeverdi: Uprioritert Areal: 4,9 da Undersøkt/kilde: Geir Høitomt Områdebeskrivelse: Beliggenhet og avgrensning: Kleivstugua ligger på nordsida av Trevatna, ca 1 km nord for Trevatn stasjon. Lokaliteten er omgitt av skogsmark. Kleivstugua. Beiteareal ved tunet. Foto: Geir Høitomt Naturforhold/natur- og vegetasjonstype: Berggrunnen i området består hovedsaklig av gneisbergarter, noe som gir opphav til en relativt artsfattig vegetasjon. Lokale variasjoner (eksempelvis glimmerskifer) forekommer imidlertid og jordsmonnet på denne lokaliteten synes å være relativt næringsrikt. Lokaliteten er et flatt område i tilknytning til garsdtunet på Kleivstugua. Lokaliteten har trolig en lang historie som beite/slåtteland.

12 Vegetasjonstypen føres til frisk, næringsrik gammeleng (G14)/sølvbunke-eng (G3). Stedvis forekommer et markert innslag av nitrogenkrevende arter. Biologisk mangfold: Av karakterarter for frisk næringsrik gammeleng (G14) og sølvbunkeeng (G3) ble påvist bl.a. nyseryllik, engkvein, engmarikåpe, sølvbunke, engsoleie, mjødurt, vanlig høymol og fuglevikke. Det ble ikke påvist sjeldne, kravfulle eller truete arter på arealet. Kulturpåvirkning: Området bærer preg av å være et gammelt kulturlandskap. Lokaliteten har trolig opprinnelig vært gjenstand for både slått og beite.. Lokaliteten beites i dag av storfe og beiterykket er godt. Verdivurdering: Lokaliteten representerer en gammel slåttemark/naturbeitemark. Det ble ikke påvist sjeldne, truete eller kravfulle arter på det vurderte arealet. Det ble heller ikke påvist truete vegetasjonstyper. Fortsatt beitepress på lokaliteten kan gi økt verdisetting på sikt. Forslag til skjøtsel og hensyn: Lokaliteten må ikke gjødsles og fortsatt sterkt beitepress må prioriteres. En evaluering av beitepresset og verdisettingen kan foretas etter noe tid.

13 BOTANISKE VERDIER I KULTURLANDSKAP - registrerte arter Lokalitet: Kleivstugua Områdetype: Naturbeitemark. Dato: 9/7-07 Aurikkelsveve Fjellrapp Rød jonsokblom X Bakkemynte Fjelltimotei Rødkløver X Bakkestjerne Fjelltistel Rødknapp Bakkesøte Flekkgrisøre Rødsveve Ballblom Flekkmarihånd Rødsvingel X Beitestarr Flekkmure Sauesvingel Bekkeblom X Fuglevikke X Setergråurt Bergmynte Følblom Skjeggklokke Bergskrinneblom Gjeldkarve Skoggråurt X Bitterbergknapp Grasstjerneblom Skogkløver Bitterblåfjær Groblad X Skogstorkenebb X Bittersøte Grønnkurle Slirestarr Bjønnbrodd Gulaks X Sløke Bjørnekjeks Gullris X Smalkjempe Bleikstarr Gulmaure Smyle X Blåklokke X Hanekam Smørbukk Blåknapp Harerug X Småengkall Blåkoll Hengeaks Småmarimjelle X Blåtopp Hjertegras Snøsøte Blåveis Hvitbladtistel X Stemorsblomst X Brudespore Hvitkløver X Storblåfjær Bråtestarr Hvitkurle Stornesle X Burot Hvitmaure Stortveblad Dragehode Hårfrytle Stormarimjelle Dunhavre Hårstarr Svarttopp Dunkjempe Hårsveve Sølvbunke X Dvergjamne Jonsokkoll X Sølvmure Einer Jåblom Tepperot X Einstape X Kanelrose X Timotei X Engfiol X Karve Tiriltunge X Engforglemmegei Kattefot X Turt Engfrytle Kjerteløyetrøst X Tveskjeggveronika X Enghaukeskjegg Kongsspir Tyrihjelm Enghavre Kornstarr X Vanlig høymole X Enghumleblom X Kranskonvall Vendelrot Engklokke Legeveronika X Vill-lin Engknoppurt Liljekonvall Øyentrøst, sp Engkvein X Lintorskemunn Åkerforglemmegei X Engnellik Løvetann, sp X Engsmelle Maiblom X Engsnelle Marianøkleblom Nyseryllik X Engsoleie X Marikåpe, sp X Engmarikåpe X Engsyre X Marinøkkel Engtjæreblom Markjordbær Fagerklokke Mjødurt X Fagerknoppurt Myrklegg Finnskjegg X Nattfiol Firblad Nyresoleie Firkantperikum X Nyseryllik Fjellfrøstjerne Prestekrage X Fjellmarikåpe Prikkperikum Fjellnøkleblom Ryllik X

14

15 Kløvstad UTM-referanse (EUREF89): 32V NN Gnr/bnr: 34/1 Naturtyper: Naturbeitemark (D04)/ hagemark (D05) Utforminger: Frisk/tørr middels baserik eng (D0407)/ frisk fattigeng (D0404). Naturtypeverdi: Viktig - B Areal: 27,1 da Undersøkt/kilde: Geir Høitomt Områdebeskrivelse: Beliggenhet og avgrensning: Gårdsbruket Kløvstad ligger ved fylkesveg F130 mellom Bergegarda og Hov, ca 1 km. sør for krysset mot Rv 33. Vest for Kløvstad (og fylkesvegen) ligger Attjern (408 moh). Lokaliteten er avgrenset av fulldyrket eng i sør og nord-øst, grenser inn mot gardstunet i vest og mot beitepåvirket skogsmark i nord og øst. Naturforhold/natur- og vegetasjonstype: Berggrunnen i området består dels av Ringsaker kvartsitt og dels av underkambrisk sandstein og skifer. Dette gir opphav til et variert jordsmonn. Lokaliteten består av et markert høgdedrag som strekker seg øst-vest i terrenget. Det sørvendte partiet og toppen av denne ryggen har den største beitepåvirkningen, mens beitepåvirket granskog dekker de nordre deler av høgdedraget. På toppområdet forekommer bergknauser med lite eller manglende jordsmonn. Mot gardstunet i vest er det spredt tresetting (hovedsakelig av bjørk) som gir denne delen av arealet et hamnehagepreg (bjørkehage). Kløvstad. Høgdedraget sett mot vest. Foto: Geir Høitomt

16 Kløvstad. Høgdedraget sett mot vest, grunnlendt toppområde. Foto: Geir Høitomt Kløvstad. Hagemarksskog mot gardstunet. Foto: Geir Høitomt

17 Vegetasjonstypen er hovedsakelig tørr middels baserik eng (G7), engtjæreblomutforming (G7a). Beitetrykket er godt og hindrer gjengroing, men noe smågran og einer vokser innover fra kantsonen (granskogen) i nord. Deler av lokaliteten (toppområdet og bakken med sørlig eksposisjon) er strekt tørkeutsatt. I den hamnehagepregede delen mot gardstunet i vest er det friskere fuktighet og vegetasjonstypen endres. Vegetasjonstypen føres her til frisk fattigeng (G4), vanlig utforming (G4a). Biologisk mangfold: Floraen er relativt artsrik med mange arter knyttet til ugjødslet og godt skjøttet kulturmark. Av karakterarter for tørre middels baserike enger ble notert bl.a. kattefot, engknoppurt, sauesvingel, hårsveve, prestekrage, engtjæreblom, smalkjempe, sølvmure, bitterbergknapp og engnellik. Rødlistearten marinøkkel (NT) ble påvist med flere eksemplarer. I den fuktigere hagemarkspregede delen (frisk fattigeng) vokste arter som ryllik, engkvein, gulaks, smyle, engsoleie og harerug. Kulturpåvirkning: Området beites av sau og beiterykket er godt i den avgrensede delen av området. Mot nord grenser arealet inn mot beitepåvirket skog med flere rydningsrøyser. Hamnehagepreget i vest opprettholdes med beiting og rydding av lauvoppslag/enkelttrær. Verdivurdering: Lokaliteten representerer en naturbeitemark med god hevd. Området bærer preg av å være et gammelt kulturlandskap (rydningsrøyser) med langvarig hevd (trolig slått og beite) og lite eller ingen gjødsling. En lang rekke naturengplanter er påvist, innbefattet rødlistearten marinøkkel (Nær truet, NT). Vegetasjonstypen tjæreblomeng (G7a) forekommer på de mest tørkeutsatte delene av lokaliteten. Denne vegetasjonstypen er plassert i kategorien Sterkt truet (EN) Akutt truet (CR). Deler av lokaliteten kan også karakteriseres som hagemark (Noe truet, VU). Lokaliteten får verdien viktig (B) med bakgrunn i god hevd, forekomst av rødlisteart (NT) og mindre arealer (fragmentert) med truete vegetasjonstyper. Forslag til skjøtsel og hensyn: Lokaliteten må ikke gjødsles og dagens beitepress bør opprettholdes. Det bør gjennomføres en rydding av smågran som er i ferd med å etablere seg i kantsonen mot nord. Hamnehagepreget i vestre del av området opprettholdes ved et svært forsiktig uttak av enkelttrær og nødvendig beitepress for å hindre oppslag av lauvkratt.

18 BOTANISKE VERDIER I KULTURLANDSKAP - registrerte arter Lokalitet: Kløvstad Områdetype: Naturbeitemark/hagemark. Dato: 25/6-07 Aurikkelsveve Fjellrapp Rød jonsokblom X Bakkemynte Fjelltimotei Rødkløver X Bakkestjerne Fjelltistel Rødknapp X Bakkesøte Flekkgrisøre Rødsveve Ballblom X Flekkmarihånd Rødsvingel X Beitestarr Flekkmure Sauesvingel X Bekkeblom X Fuglevikke X Setergråurt Bergmynte Følblom Skjeggklokke Bergskrinneblom Gjeldkarve X Skoggråurt X Bitterbergknapp X Grasstjerneblom X Skogkløver Bitterblåfjær Groblad X Skogstorkenebb X Bittersøte Grønnkurle Slirestarr Bjønnbrodd Gulaks X Sløke Bjørnekjeks Gullris X Smalkjempe X Bleikstarr Gulmaure Smyle X Blåklokke X Hanekam Smørbukk Blåknapp X Harerug X Småengkall Blåkoll X Hengeaks X Småmarimjelle X Blåtopp Hjertegras Snøsøte Blåveis Hvitbladtistel Stemorsblomst X Brudespore Hvitkløver X Storblåfjær Bråtestarr Hvitkurle Stornesle X Burot Hvitmaure Stortveblad Dragehode Hårfrytle X Stormarimjelle X Dunhavre Hårstarr Svarttopp Dunkjempe X Hårsveve X Sølvbunke X Dvergjamne Jonsokkoll X Sølvmure X Einer X Jåblom Tepperot X Einstape X Kanelrose X Timotei X Engfiol X Karve Tiriltunge X Engforglemmegei Kattefot X Turt Engfrytle X Kjerteløyetrøst X Tveskjeggveronika X Enghaukeskjegg Kongsspir Tyrihjelm X Enghavre Kornstarr X Vanlig høymole X Enghumleblom X Kranskonvall Vendelrot Engklokke Legeveronika X Vill-lin Engknoppurt X Liljekonvall Øyentrøst, sp X Engkvein X Lintorskemunn Åkerforglemmegei X Engnellik X Løvetann, sp X Engsmelle Maiblom X Engsnelle Marianøkleblom Engsoleie X Marikåpe, sp X Engsyre X Marinøkkel X Engtjæreblom X Markjordbær X Fagerklokke Mjødurt X Fagerknoppurt Myrklegg Finnskjegg X Nattfiol Firblad Nyresoleie Firkantperikum X Nyseryllik Fjellfrøstjerne Prestekrage X Fjellmarikåpe Prikkperikum Fjellnøkleblom Ryllik X

19

20 Lien UTM-referanse (EUREF89): 32V NN Gnr/bnr: 32/2 Naturtyper: Naturbeitemark (D04) Utforminger: Frisk fattigeng (D0404)/frisk/tørr middels baserik eng (D0407)/våt/fuktig, middels næringsrik eng (D0412) Naturtypeverdi: Viktig - B Areal: 69,6 da Undersøkt/kilde: Geir Høitomt Områdebeskrivelse: Beliggenhet og avgrensning: Lien ligger ved riksveg 33 mellom Bergearda og Hasvoldseter. Gårdstunet ligger øst for riksvegen, ca 500 moh. Lokaliteten er avgrenset (og delvis oppstykket) av fulldyrket eng og skogsmark. Lien. Tørrbakke mot fulldyrket eng. Foto: Geir Høitomt

21 Lien. Nordre del av lokaliteten.. Foto: Geir Høitomt Lien. Rydningsrøys og tørrbakke med flekkgrisøre. Foto: Geir Høitomt

22 Naturforhold/natur- og vegetasjonstype: Berggrunnen i området er kambro-silurske avsetninger bestående av underkambrisk sandstein og skifer. Dette gir opphav til et variert og stedvis noe baserikt jordsmonn. Lokaliteten består av ei slak sørvendt li nord for gardstunet på Lien. Området er småkupert med fuktige drag og tørkeutsatte rygger/hauger. På arealet finnes mange rydningsrøyser og området bærer preg av å være et gammelt kulturlandskap. Deler av lokaliteten har vært igjengrodd og delvis bevokst med noe granskog. Hogst og rydding ble gjennomført i 2000 og beiting igangsatt. Spredte grantrær og lauvtrær (fortrinnsvis osp) er satt igjen på arealet. En gardsdam ligger i nordvestre hjørne av lokaliteten. De arealene som nylig er avskoget har stedvis skogspreget vegetasjon med forekomst av smyle, sølvbunke, skogstorkenebb, blåbær, engsoleie, gullris, geitrams, maiblom, linnea og skogstjerne. Naturengpreget vegetasjon dominerer imidlertid på store deler av lokaliteten. Variasjonen i vegetasjonstyper er imidlertid stor og mosaikkpreget. Forekommende vegetasjonstyper er vurdert til frisk fattigeng G4 (vanlig utforming - G4a), frisk/tørr middels baserik eng G7 (dunhavre-dunkjempe-utforming G7b) og våt/fuktig, middels næringsrik eng G12 (bekkeblom-utforming G12a). Biologisk mangfold: Av karakterarter for frisk fattigeng (G4) nevnes ryllik, engkvein, gulaks, bleikstarr, rødsvingel, smalkjempe, småengkall og engsyre. På de mest tørkeutsatte ryggene/haugene forekommer frisk/tørr middels baserik eng (G7) med rikelig med flekkgrisøre. Av andre karakterarter nevnes dunhavre, marinøkkel (NT), hjertegras, engtjæreblom, engnellik, gulmaure, engknoppurt, hårsveve, bakkesøte (NT), brudespore (NT), dunkjempe og gjeldkarve. I fuktige drag med våt/fuktig middels næringsrik eng (G12) er bekkeblom karakteristisk sammen med sumpkarse, slåttestarr, sølvbunke, ryllsiv, myrhatt, engsoleie og myrfiol. Betydelige deler av lokaliteten er ført til vegetasjonstypen frisk/tørr middels baserik eng G7 (dunhavre-dunkjempe-utforming G7b). Denne vegetasjonstypen er plassert i kategorien sterkt truet (EN) akutt truet (CR). Lokaliteten har et interessant fugleliv knyttet til åpent kulturlandskap. Innslag av osp bidrar til å øke områdets verdi i ornitologisk sammenheng. Av påviste arter (alle med hekkeatferd) nevnes grønnspett, stær (NT), sanglerke (NT), tornsanger og rosenfink. Gardsdammen ble ikke grundig undersøkt. Det ble imidlertid registrert store mengder rumpetroll av vanlig frosk, hekkende stokkand og frodig kantvegetasjon i deler av dammen. Kulturpåvirkning: Området bærer preg av å være et gammelt kulturlandskap med mange rydningsrøyser og naturengpreget vegetasjon. Lokaliteten har trolig vært slått, men kan også ha vært beitet før og etter slåttesesongen. Deler av området har vært delvis gjenvokst med skog, men ble ryddet/hogd i Lokaliteten beites i dag av storfe og beitepresset er tilfredsstillende i størstedelen av området. Verdivurdering: Lokaliteten representerer en gammel slåttemark/naturbeitemark hvor skog delvis hadde etablert seg (ryddet/hogd i 2000). Vegetasjonen framstår som skogspreget på mindre deler av området. Terrenget bærer imidlertid fortsatt preg av å være et gammelt kulturlandskap med langvarig hevd (trolig slått og beite) og lite eller ingen gjødsling. Av karplanter forekommer rødlisteartene marinøkkel (NT), bakkesøte (NT) og brudespore (NT). Nevnes bør også rik forekomst av hjertegras og storblåfjør. Betydelige deler av lokaliteten er

23 ført til vegetasjonstypen frisk/tørr middels baserik eng G7 (dunhavre-dunkjempe-utforming G7b). Denne vegetasjonstypen er plassert i kategorien Sterkt truet (EN) Akutt truet (CR). Lokaliteten har et interessant fugleliv knyttet til åpent kulturlandskap. Rødlisteartene stær (NT) og sanglerke (NT) hekker i området. Gardsdammen er dårlig undersøkt men representerer et verdifullt innslag i kulturlandskapet. Dammen er bl.a. yngleplass for vanlig frosk. Forekomst av flere rødlistearter i kategorien nær truet (NT), god hevd, variert og helhetlig kulturlandskap og forekomst av truet vegetasjonstype, tilsier at lokaliteten minst får verdien viktig-b. Potensialet for funn av flere rødlistearter er absolutt til stede. Spesielt bør lokaliteten undersøkes for beitemarkssopp i en gunstig sesong. En evaluering av verdisettingen bør foretas i etterkant av en slik registrering (vil trolig øke naturtypeverdien) Forslag til skjøtsel og hensyn: Lokaliteten må ikke gjødsles og beitepress minst på dagens nivå må prioriteres. En fortløpende vurdering av behovet for rydding av lauvoppslag og smågran må foretas (spesielt gråor kan være et problematisk treslag på dette arealet). En evaluering av beitepresset og verdisettingen foretas etter noe tid.

24 BOTANISKE VERDIER I KULTURLANDSKAP - registrerte arter Lokalitet: Lien Områdetype: Naturbeitemark. Dato: 25/6-07 Aurikkelsveve X Fjellrapp X Rød jonsokblom X Bakkemynte Fjelltimotei Rødkløver X Bakkestjerne Fjelltistel Rødknapp X Bakkesøte X Flekkgrisøre X Rødsveve Ballblom X Flekkmarihånd X Rødsvingel X Beitestarr Flekkmure X Sauesvingel X Bekkeblom X Fuglevikke X Setergråurt X Bergmynte Følblom X Skjeggklokke Bergskrinneblom Gjeldkarve X Skoggråurt X Bitterbergknapp Grasstjerneblom X Skogkløver Bitterblåfjær Groblad X Skogstorkenebb X Bittersøte Grønnkurle Slirestarr X Bjønnbrodd Gulaks X Sløke Bjørnekjeks Gullris X Smalkjempe X Bleikstarr X Gulmaure X Smyle X Blåklokke X Hanekam Smørbukk Blåknapp X Harerug X Småengkall X Blåkoll X Hengeaks X Småmarimjelle X Blåtopp Hjertegras X Snøsøte Blåveis X Hvitbladtistel X Stemorsblomst X Brudespore X Hvitkløver X Storblåfjær X Bråtestarr Hvitkurle Stornesle X Burot Hvitmaure X Stortveblad Dragehode Hårfrytle X Stormarimjelle Dunhavre X Hårstarr Svarttopp Dunkjempe X Hårsveve X Sølvbunke X Dvergjamne X Jonsokkoll X Sølvmure Einer X Jåblom Tepperot X Einstape X Kanelrose X Timotei X Engfiol X Karve X Tiriltunge X Engforglemmegei X Kattefot X Turt X Engfrytle X Kjerteløyetrøst X Tveskjeggveronika X Enghaukeskjegg Kongsspir Tyrihjelm X Enghavre Kornstarr X Vanlig høymole X Enghumleblom X Kranskonvall Vendelrot X Engklokke Legeveronika X Vill-lin Engknoppurt X Liljekonvall Øyentrøst, sp Engkvein X Lintorskemunn Åkerforglemmegei X Engnellik X Løvetann, sp X Engsmelle X Maiblom X Engsnelle X Marianøkleblom Slåttestarr X Engsoleie X Marikåpe, sp X Sumpkarse X Engsyre X Marinøkkel X Ryllsiv X Engtjæreblom X Markjordbær X Myrfiol X Fagerklokke Mjødurt X Myrhatt X Fagerknoppurt Myrklegg X Finnskjegg X Nattfiol Firblad X Nyresoleie Firkantperikum X Nyseryllik Fjellfrøstjerne Prestekrage X Fjellmarikåpe Prikkperikum Fjellnøkleblom Ryllik X

25

26 Myhrestuen UTM-referanse (EUREF89): 32V NN Gnr/bnr: 296/1 (Gran kommune) Naturtyper: Naturbeitemark (D04) Utforminger: Frisk/tørr middels baserik eng (D0407) Naturtypeverdi: Viktig - B Areal: 7,6 da Undersøkt/kilde: Geir Høitomt Områdebeskrivelse: Beliggenhet og avgrensning: Gardsbruket Tåje ligger på vestsida av Randsfjorden ved riksveg 245, ca 2 km nord for Bjoneroa. De 4 undersøkte arealene er delvis leid på åremål av andre grunneiere. Lokalitetene omkranses av dyrket mark, gammelt kulturlandskap og skogsmark. Tre av lokalitetene vurderes å ha lokal verdi/uprioritert (Toløkken, sør for tunet på Tåje og nord for tunet på Tåje), mens Myhrestuen beskrives nærmere i denne sammenheng. Myhrestuen ligger på Bjoneskogen, nord for østre Bjonevatnet. Tåje. Beiteareal på Toløkken. Foto: Geir Høitomt

27 Tåje. Beiteareal på Tåle, sør for tunet. Foto: Geir Høitomt Tåje. Beiteareal på Tåje, nord for tunet. Foto: Geir Høitomt

28 Tåje. Beiteareal på Myhrestuen. Foto: Geir Høitomt Naturforhold/natur- og vegetasjonstype: Berggrunnen i området består hovedsaklig av gneisbergarter, noe som gir opphav til en relativt artsfattig vegetasjon. Lokale variasjoner (eksempelvis glimmerskifer) forekommer imidlertid og Myhrestuen har et markert innslag av basekrevende plantearter. Det undersøkte arealet på Myhrestuen er tidligere slåtteland rundt gardstunet som nå benyttes til beite. Vegetasjonstypen føres til frisk/tørr middels baserik eng G7 (dunhavre-dunkjempeutforming G7b). Biologisk mangfold: Av karakterarter for frisk/tørr middels baserik eng (G7) forekommer bl.a. dunhavre, kattefot, marinøkkel (NT), hjertegras, engtjæreblom, engnellik, gulmaure, engknoppurt, hårsveve, prestekrage, bitterbergknapp, flekkgrisøre, flekkmure, bakkesøte (NT), brudespore (NT), dunkjempe og gjeldkarve. De biologisk verdifulle arealene grenser inn mot mer intensivt drevne arealer med større gjødselpåvirkning. Enkelte kantsoner representerer glidende overganger. Marianøkleblom forekommer på deler av det undersøkte arealet. Kulturpåvirkning: Området bærer preg av å være et gammelt kulturlandskap med naturengpreget vegetasjon. Lokaliteten har trolig vært slått, men kan også ha vært beitet før og etter slåttesesongen. Lokaliteten beites i dag av hest og beitepresset er godt. Verdivurdering: Lokaliteten representerer en gammel slåttemark/naturbeitemark. Terrenget bærer imidlertid preg av å være et kulturlandskap med langvarig hevd (trolig slått og beite) og lite eller ingen gjødsling. Av karplanter forekommer rødlisteartene marinøkkel (NT), bakkesøte (NT) og brudespore (NT). Nevnes bør også rik forekomst av hjertegras og marianøkleblom. Betydelige deler av lokaliteten er ført til vegetasjonstypen frisk/tørr middels baserik eng G7 (dunhavre-dunkjempe-utforming G7b). Denne vegetasjonstypen er plassert i kategorien sterkt truet (EN) akutt truet (CR).

29 Forekomst av flere rødlistearter i kategorien nær truet (NT), god hevd, variert og helhetlig kulturlandskap og forekomst av truet vegetasjonstype, tilsier at lokaliteten minst får verdien viktig-b. Potensialet for funn av flere rødlistearter er absolutt til stede. Spesielt bør lokaliteten undersøkes for beitemarkssopp i en gunstig sesong. En evaluering av verdisettingen bør foretas i etterkant av en slik registrering (vil trolig øke naturtypeverdien) Forslag til skjøtsel og hensyn: Lokaliteten må ikke gjødsles og fortsatt høyt beitepress må prioriteres. En evaluering av beitepresset bør foretas etter noe tid.

30 BOTANISKE VERDIER I KULTURLANDSKAP - registrerte arter Lokalitet: Myhrestuen Områdetype: Naturbeitemark. Dato: 26/6-07 Aurikkelsveve X Fjellrapp Rød jonsokblom X Bakkemynte Fjelltimotei Rødkløver X Bakkestjerne Fjelltistel Rødknapp X Bakkesøte X Flekkgrisøre X Rødsveve Ballblom Flekkmarihånd X Rødsvingel X Beitestarr Flekkmure X Sauesvingel X Bekkeblom X Fuglevikke X Setergråurt Bergmynte Følblom Skjeggklokke Bergskrinneblom Gjeldkarve X Skoggråurt X Bitterbergknapp X Grasstjerneblom X Skogkløver X Bitterblåfjær Groblad X Skogstorkenebb X Bittersøte Grønnkurle Slirestarr X Bjønnbrodd Gulaks X Sløke Bjørnekjeks Gullris X Smalkjempe X Bleikstarr Gulmaure Smyle X Blåklokke X Hanekam Smørbukk Blåknapp Harerug X Småengkall X Blåkoll X Hengeaks X Småmarimjelle X Blåtopp X Hjertegras X Snøsøte Blåveis X Hvitbladtistel X Stemorsblomst X Brudespore X Hvitkløver X Storblåfjær Bråtestarr Hvitkurle Stornesle X Burot Hvitmaure Stortveblad Dragehode Hårfrytle X Stormarimjelle X Dunhavre X Hårstarr Svarttopp Dunkjempe X Hårsveve X Sølvbunke X Dvergjamne Jonsokkoll X Sølvmure X Einer X Jåblom Tepperot X Einstape Kanelrose X Timotei X Engfiol X Karve Tiriltunge X Engforglemmegei Kattefot X Turt Engfrytle X Kjerteløyetrøst Tveskjeggveronika X Enghaukeskjegg Kongsspir Tyrihjelm Enghavre Kornstarr X Vanlig høymole Enghumleblom X Kranskonvall Vendelrot Engklokke Legeveronika X Vill-lin Engknoppurt X Liljekonvall Øyentrøst, sp X Engkvein X Lintorskemunn Åkerforglemmegei X Engnellik Løvetann, sp X Engsmelle X Maiblom X Engsnelle Marianøkleblom X Engsoleie X Marikåpe, sp X Engsyre X Marinøkkel X Engtjæreblom X Markjordbær X Fagerklokke Mjødurt Fagerknoppurt Myrklegg Finnskjegg X Nattfiol Firblad Nyresoleie Firkantperikum X Nyseryllik Fjellfrøstjerne Prestekrage X Fjellmarikåpe Prikkperikum Fjellnøkleblom Ryllik X

31

32 Tangen UTM-referanse (EUREF89): 32V NN Gnr/bnr: 68/26 Naturtyper: Naturbeitemark (D04) Utforminger: Frisk fattigeng (D0404). Naturtypeverdi: Lokalt viktig - C Areal: 17,3 da Undersøkt/kilde: Geir Høitomt Også vurdert av Bjørn Harald Larsen og Geir Høitomt Områdebeskrivelse: Beliggenhet og avgrensning: Tangen ligger ved østre del av Trevatna. Lokaliteten ligger på sørsida av vatnet (384 moh) og er avgrenset av skogsbilveg i sør, skogsmark i øst og vest samt av jernbanen i nord. Lokaliteten er inngjerdet. Naturforhold/natur- og vegetasjonstype: Berggrunnen i området består hovedsaklig av gneisbergarter, noe som gir opphav til en relativt artsfattig vegetasjon. Lokaliteten er et nedlagt bruk på vestsida av det sørligste av Trevatna. Det nå delvis gjengrodde innmarka ligger i et flatt parti ned mot vannkanten, delt i to av Valdresbanen. Det beitearealet som er vurdert i denne sammenheng er den delen av innmarka som ligger sør for jernbanesporet. Dette arealet er inngjerdet og benyttes nå som beite for storfe.

33 Tangen. Beitedyr ved stua. Foto: Geir Høitomt Vegetasjonstypen føres til frisk fattigeng (G4), vanlig utforming (G4a). Lokaliteten har vært utsatt for gjengroing med kun spredt beiting. Etter inngjerding og slipp av storfe endrer dette bildet seg i positiv retning. På arealet mellom jernbanesporet og vatnet opptrer mer artsrik vegetasjon (se lokalitetsbeskrivelse i kommunens naturbase, lokalitet 44). Biologisk mangfold: Floraen er relativt artsfattig og triviell, men med noen arter knyttet til ugjødslet kulturmark. Av karakterarter for frisk fattigeng nevnes arter som ryllik, engkvein, gulaks, smyle, engsoleie og harerug. Innslag av sølvbunke, hundegras, einstape, hvitbladtistel og mjødurt indikerer at gjengroingsprosessen hadde startet opp. Det ble ikke påvist sjeldne eller truete plantearter på det inngjerdete arealet. Området ned mot Trevatna på andre siden av jernbanelinjen har større artsmangfold og innslag av noen kravfulle arter. Kulturpåvirkning: Området bærer preg av å være et gammelt kulturlandskap (rydningsrøyser, hustufter), men hvor gjengroingsprosessen hadde kommet relativt langt ved gjenopptakelse av beitingen. Lokaliteten beites nå av storfe og beiterykket er godt i den vurderte (inngjerdete) delen av området. Verdivurdering: Lokaliteten representerer en naturbeitemark hvor hevden har vært dårlig de senere år. Området bærer preg av å være et gammelt kulturlandskap (rydningsrøyser, hustufter) med langvarig hevd (trolig slått og beite) og lite eller ingen gjødsling. Det ble ikke påvist sjeldne, truete eller kravfulle arter på det vurderte arealet. Ingen truete vegetasjonstyper ble påvist. Sammen med de mer artsrike arealene mellom jernbanen og Trevatn vurderes lokaliteten som lokalt viktig (C). Forslag til skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør ikke gjødsles og dagens beitepress bør opprettholdes. Det bør gjennomføres en rydding av skog og kratt som har etablert seg på arealet. En evaluering av beitepresset foretas etter at rydding er gjennomført.

34 BOTANISKE VERDIER I KULTURLANDSKAP - registrerte arter Lokalitet: Tangen Områdetype: Naturbeitemark Dato: 18/6-07 Aurikkelsveve Fjellrapp Rød jonsokblom X Bakkemynte Fjelltimotei Rødkløver X Bakkestjerne Fjelltistel Rødknapp Bakkesøte Flekkgrisøre Rødsveve Ballblom Flekkmarihånd Rødsvingel Beitestarr Flekkmure Sauesvingel Bekkeblom X Fuglevikke X Setergråurt Bergmynte Følblom Skjeggklokke Bergskrinneblom Gjeldkarve Skoggråurt X Bitterbergknapp Grasstjerneblom X Skogkløver Bitterblåfjær Groblad X Skogstorkenebb X Bittersøte Grønnkurle Slirestarr Bjønnbrodd Gulaks X Sløke Bjørnekjeks X Gullris X Smalkjempe Bleikstarr Gulmaure Smyle X Blåklokke X Hanekam Smørbukk Blåknapp Harerug X Småengkall Blåkoll Hengeaks Småmarimjelle X Blåtopp Hjertegras Snøsøte Blåveis Hvitbladtistel X Stemorsblomst X Brudespore Hvitkløver X Storblåfjær Bråtestarr Hvitkurle Stornesle X Burot Hvitmaure Stortveblad Dragehode Hårfrytle Stormarimjelle X Dunhavre Hårstarr Svarttopp Dunkjempe Hårsveve Sølvbunke X Dvergjamne Jonsokkoll X Sølvmure Einer X Jåblom Tepperot X Einstape X Kanelrose Timotei X Engfiol X Karve Tiriltunge X Engforglemmegei Kattefot Turt Engfrytle X Kjerteløyetrøst X Tveskjeggveronika X Enghaukeskjegg Kongsspir Tyrihjelm X Enghavre Kornstarr Vanlig høymole X Enghumleblom X Kranskonvall Vendelrot Engklokke Legeveronika X Vill-lin Engknoppurt Liljekonvall Øyentrøst, sp Engkvein X Lintorskemunn Åkerforglemmegei X Engnellik Løvetann, sp X Engsmelle Maiblom X Engsnelle Marianøkleblom Hundegras X Engsoleie X Marikåpe, sp X Engsyre X Marinøkkel Engtjæreblom Markjordbær X Fagerklokke Mjødurt X Fagerknoppurt Myrklegg Finnskjegg X Nattfiol Firblad Nyresoleie Firkantperikum X Nyseryllik Fjellfrøstjerne Prestekrage X Fjellmarikåpe Prikkperikum Fjellnøkleblom Ryllik X

35

36 Vammen UTM-referanse (EUREF89): 32V NN Gnr/bnr: 8/1 Naturtyper: Naturbeitemark (D04) Utforminger: Frisk, næringsrik natureng (D0413), ballblomeng og frisk fattigeng (D0404) Naturtypeverdi: Lokalt viktig - C Areal: 22,1 da Undersøkt/kilde: Geir Høitomt Områdebeskrivelse: Beliggenhet og avgrensning: Vammen ligger på Veståsen ca 1 km øst for Kaldingen. Atkomst er via skogsbilveg som går tar av riksveg 245 ved Fluberg bru. Lokaliteten er i sin helhet avgrenset av skogsmark (barskog). Vammen. Tunet og vollen sett mot sør. Foto: Geir Høitomt

37 Vammen. Gammel steinmur. Foto: Geir Høitomt Naturforhold/natur- og vegetasjonstype: Lokaliteten ligger i et overgangsområde hvor berggrunnen består dels prekambriske grunnfjellsbergarter (hovedsakelig gneisbergarter), dels av Ringsaker kvartsitt og kambro-silurske avsetninger. Lokaliteten består av en nordøst-vendt slakt hellende setervoll. Området har preg av å være et gammelt kulturlandskap med rydningsrøyser og gamle steingjerder. Deler av området har vært bevokst med granskog som nylig er avvirket. Kvist og hogstavfall er ryddet sammen i hauger. Rundt setertunet er det rester av den gamle åpne setervollen. De arealene som nylig er avskoget har skogspreget vegetasjon med forekomst av smyle, skogstorkenebb, blåbær, engsoleie, gullris, geitrams, maiblom, linnea, skogstjerne og einstape. Innslaget av naturengplanter er beskjedent og vitner om relativt lang tid siden arealet ble benyttet til slått/beite. Restene av den gamle setervollen rund tunet kan føres dels til vegetasjonstypen frisk, næringsrik natureng (G13), ballblomeng og dels til frisk fattigeng (G4), vanlig utforming (G4a). Biologisk mangfold: Av karakterarter for frisk, næringsrik natureng (G13) ble påvist bl.a. engmarikåpe, beitemarikåpe, skogstorkenebb, setergråurt, rød jonsokblom og ballblom. Mens det på arealene med frisk fattigeng (G4) ble påvist bl.a. ryllik, engkvein, gulaks, smyle, engsoleie, blåklokke, tiriltunge, finnskjegg, tveskjeggveronika og harerug. Det ble ikke påvist sjeldne, kravfulle eller truete arter på arealet. Kulturpåvirkning: Området bærer preg av å være et gammelt kulturlandskap med seterbebyggelse, rydningsrøyser og lange steingjerder. Lokaliteten har trolig vært slått, men kan også ha vært beitet før og etter slåttesesongen. Størstedelen av området har nå vært bevokst med et omløp av granskog som nylig er hogd.

38 Verdivurdering: Lokaliteten representerer en gammel slåttemark/naturbeitemark hvor granskog har etablert seg de senere ti-årene. Denne skogen er nå hogd og vegetasjonen framstår som skogspreget på største delen av området. Terrenget bærer imidlertid fortsatt preg av å være et gammelt kulturlandskap med langvarig hevd (trolig slått og beite) og lite eller ingen gjødsling. Rester av den gamle åpne setervollen finnes rundt tunet. Det ble ikke påvist sjeldne, truete eller kravfulle arter på det vurderte arealet. Vegetasjonstypen ballblomeng (frisk, næringsrik natureng ) forekommer på et beskjedent areal ved tunet. Denne vegetasjonstypen er plassert i kategorien VU (Noe truet). Den åpne resten av setervollen gis verdien lokalt viktig (C). Økt beitepress på den øvrige skogspregede delen av området kan gi økt verdisetting på lokaliteten på sikt. Forslag til skjøtsel og hensyn: Lokaliteten må ikke gjødsles og økt beitepress må prioriteres. En evaluering av beitepresset og verdisettingen foretas etter noe tid.

39 BOTANISKE VERDIER I KULTURLANDSKAP - registrerte arter Lokalitet: Vammen Områdetype: Naturbeitemark. Dato: 14/6-07 Aurikkelsveve Fjellrapp Rød jonsokblom X Bakkemynte Fjelltimotei Rødkløver X Bakkestjerne Fjelltistel Rødknapp Bakkesøte Flekkgrisøre Rødsveve Ballblom X Flekkmarihånd Rødsvingel X Beitestarr X Flekkmure Sauesvingel Bekkeblom X Fuglevikke X Setergråurt X Bergmynte Følblom Skjeggklokke Bergskrinneblom Gjeldkarve Skoggråurt X Bitterbergknapp Grasstjerneblom Skogkløver Bitterblåfjær Groblad Skogstorkenebb X Bittersøte Grønnkurle Slirestarr Bjønnbrodd Gulaks X Sløke Bjørnekjeks Gullris X Smalkjempe Bleikstarr Gulmaure Smyle X Blåklokke X Hanekam Smørbukk Blåknapp Harerug X Småengkall Blåkoll Hengeaks X Småmarimjelle X Blåtopp Hjertegras Snøsøte Blåveis Hvitbladtistel X Stemorsblomst X Brudespore Hvitkløver X Storblåfjær Bråtestarr Hvitkurle Stornesle X Burot Hvitmaure Stortveblad Dragehode Hårfrytle X Stormarimjelle X Dunhavre Hårstarr Svarttopp Dunkjempe Hårsveve Sølvbunke X Dvergjamne Jonsokkoll X Sølvmure Einer X Jåblom Tepperot Einstape X Kanelrose Timotei X Engfiol X Karve Tiriltunge X Engforglemmegei Kattefot Turt Engfrytle X Kjerteløyetrøst X Tveskjeggveronika X Enghaukeskjegg Kongsspir Tyrihjelm X Enghavre Kornstarr X Vanlig høymole Enghumleblom X Kranskonvall Vendelrot Engklokke Legeveronika X Vill-lin Engknoppurt Liljekonvall Øyentrøst, sp Engkvein X Lintorskemunn Åkerforglemmegei X Engnellik Løvetann, sp X Engsmelle Maiblom X Engsnelle Marianøkleblom Engmarikåpe X Engsoleie X Marikåpe, sp Beitemarikåpe X Engsyre X Marinøkkel Engtjæreblom Markjordbær X Fagerklokke Mjødurt Fagerknoppurt Myrklegg X Finnskjegg X Nattfiol Firblad Nyresoleie Firkantperikum X Nyseryllik Fjellfrøstjerne Prestekrage X Fjellmarikåpe X Prikkperikum Fjellnøkleblom Ryllik X

40

41 Vilberg UTM-referanse (EUREF89): 32V NN Gnr/bnr: 7/1 Naturtyper: Naturbeitemark (D04) Utforminger: Frisk fattigeng (D0404)/fuktig middels næringsrik eng (D0412) Naturtypeverdi: Uprioritert Areal: 74,0 da Undersøkt/kilde: Geir Høitomt Områdebeskrivelse: Beliggenhet og avgrensning: Vilberg ligger ved riksveg 245 på vestsida av Randsfjorden rett nord for Fluberg bru. Tunet og dyrket mark ligger mellom riksvegen og Randsfjorden. Den undersøkte lokaliteten ligger på begge sider av gardsvegen ved avkjøringa fra hovedvegen. Lokaliteten avgrenses av fulldyrket eng i nord og sør, gardstunet i øst og riksvegen i vest. Vilberg. Beitearealet på sørsida av gardsvegen. Foto: Geir Høitomt

42 Naturforhold/natur- og vegetasjonstype: Berggrunnen i området består hovedsaklig av gneisbergarter, noe som gir opphav til en relativt artsfattig vegetasjon. Lokale variasjoner (eksempelvis glimmerskifer) forekommer imidlertid og jordsmonnet på denne lokaliteten synes å være relativt næringsrikt. Lokaliteten er et flatt område rett vest for garsdtunet på Vilberg. Området ble for noen år siden (ca 10) ryddet for skog og beiting ble igangsatt. Spredte bjørker er satt igjen ved ryddingen og gir området et visst preg av hamnenhage. Lokaliteten har trolig en lang historie som beite/slåtteland. Vegetasjonstypen føres til frisk fattigeng (G4), vanlig utforming (G4a) i mosaikk med våt/fuktig middels næringsrik eng (G12), bekkeblomutforming (G12a). Stedvis forekommer et markert innslag av nitrogenkrevende arter. Biologisk mangfold: Av karakterarter for frisk fattigeng (G4) ble påvist bl.a. ryllik, engkvein, gulaks, smyle, engsoleie, blåklokke, tiriltunge, finnskjegg, tveskjeggveronika og harerug. På områdene som ble ført til vegetasjonstypen våt/fuktig middels næringsrik eng (G12), ble arter som bekkeblom, sumpkarse, sølvbunke, mjødurt, myrfiol og enghumleblom registrert. Det ble ikke påvist sjeldne, kravfulle eller truete arter på arealet. Kulturpåvirkning: Området bærer preg av å være et gammelt kulturlandskap. Lokaliteten har trolig opprinnelig vært gjenstand for både slått og beite. Størstedelen av området har nå vært bevokst med skog (gran og lauvskog) som ble ryddet for noen år siden. Lokaliteten beites i dag av storfe og beiterykket er godt. Verdivurdering: Lokaliteten representerer en gammel slåttemark/naturbeitemark hvor skog delvis hadde etablert seg. Denne skogen er nå hogd og vegetasjonen framstår som beitepreget på største delen av området. Det ble ikke påvist sjeldne, truete eller kravfulle arter på det vurderte arealet. Det ble heller ikke påvist truete vegetasjonstyper. Fortsatt beitepress på lokaliteten kan gi økt verdisetting på sikt. Rent estetisk framstår området som en naturlig og fin del av kulturlandskapet. Forslag til skjøtsel og hensyn: Lokaliteten må ikke gjødsles og fortsatt sterkt beitepress må prioriteres. Rydding av nyetablert smågran bør foretas på deler av området. En evaluering av beitepresset og verdisettingen foretas etter noe tid.

43 BOTANISKE VERDIER I KULTURLANDSKAP - registrerte arter Lokalitet: Vilberg Områdetype: Naturbeitemark. Dato: 25/6-07 Aurikkelsveve Fjellrapp Rød jonsokblom X Bakkemynte Fjelltimotei Rødkløver X Bakkestjerne Fjelltistel Rødknapp Bakkesøte Flekkgrisøre Rødsveve Ballblom Flekkmarihånd Rødsvingel Beitestarr Flekkmure Sauesvingel Bekkeblom X Fuglevikke Setergråurt Bergmynte Følblom Skjeggklokke Bergskrinneblom Gjeldkarve Skoggråurt Bitterbergknapp Grasstjerneblom X Skogkløver Bitterblåfjær Groblad X Skogstorkenebb X Bittersøte Grønnkurle Slirestarr Bjønnbrodd Gulaks X Sløke Bjørnekjeks Gullris X Smalkjempe Bleikstarr Gulmaure Smyle X Blåklokke X Hanekam Smørbukk Blåknapp Harerug X Småengkall Blåkoll Hengeaks Småmarimjelle X Blåtopp Hjertegras Snøsøte Blåveis Hvitbladtistel Stemorsblomst X Brudespore Hvitkløver X Storblåfjær Bråtestarr Hvitkurle Stornesle X Burot Hvitmaure Stortveblad Dragehode Hårfrytle Stormarimjelle Dunhavre Hårstarr Svarttopp Dunkjempe Hårsveve Sølvbunke X Dvergjamne Jonsokkoll Sølvmure Einer Jåblom Tepperot X Einstape X Kanelrose Timotei X Engfiol X Karve Tiriltunge X Engforglemmegei Kattefot Turt Engfrytle Kjerteløyetrøst X Tveskjeggveronika X Enghaukeskjegg Kongsspir Tyrihjelm X Enghavre Kornstarr Vanlig høymole X Enghumleblom X Kranskonvall Vendelrot Engklokke Legeveronika Vill-lin Engknoppurt Liljekonvall Øyentrøst, sp Engkvein X Lintorskemunn Åkerforglemmegei X Engnellik Løvetann, sp X Engsmelle Maiblom X Engsnelle Marianøkleblom Sumpkarse X Engsoleie X Marikåpe, sp X Myrfiol X Engsyre X Marinøkkel Engtjæreblom Markjordbær X Fagerklokke Mjødurt X Fagerknoppurt Myrklegg X Finnskjegg X Nattfiol Firblad Nyresoleie Firkantperikum X Nyseryllik Fjellfrøstjerne Prestekrage X

44 Fjellmarikåpe Prikkperikum Fjellnøkleblom Ryllik X

45