NOTAT SAMMENDRAG. Lokalitet 1, Pålset, rikmyr med ekstremrike partier.

Transkript

1 NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Syningen Eiendom AS, Ole Roar Hagen og Botolv Bråtalien. Del: Konsekvensvurdering naturmiljø Dato: Skrevet av: Oddmund Wold Arkiv: Kvalitetskontr: Rune Solvang/Eirik Øen Oppdrag nr: SAMMENDRAG Syningen-området i Ål kommune, Buskerud, er kartlagt med hensyn til biologisk mangfold, med hovedvekt på registrering av prioriterte naturtyper/naturtypelokaliteter (dvs. spesielt viktige områder for biologisk mangfold) og eventuelle rødlistede arter. Det er registrert tre naturtypelokaliteter som kan defineres som spesielt viktige områder for biologisk mangfold ut fra kriteriene i DN-håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 2007) i registreringsområdet og et viltområde i influensområdet. Lokalitet 1, Pålset, rikmyr med ekstremrike partier. Lokalitet 2, Øyestølen, et sammensatt område dominert av gammel barskog med funn av rødlistet sopp (og potensial for flere funn), og to myrområder med tjern (viltområder). Lokalitet 3, Haldisløken, er et viktig bekkedrag med rik kantvegetasjon. Relativt artsrik blandingsskog med partier med lågurt- og høgstaudeskog. Lokalitet 4, Flæin. Stort myrområde med viktig funksjon som hekkeområde for myr og våtmarksfugl. Naturtypelokalitetene er avgrenset på kart, vedlegg 1. Avbøtende tiltak og generelle hensyn er foreslått, spesielt i forhold til kartlagte naturtypelokaliteter og viltområder. Generelt bør det tas hensyn til gammelskog (fig11), myrdrag (fig. 2) og bekkedrag (fig 11) utenom de kartlagte naturtypelokalitetene. Dersom det er mulig bør hyttefeltene legges til områder som allerede er påvirket av hogst og består av yngre skog. Byggeområde F6-3b vil så vidt berøre naturtypelokalitet 3, Haldisløken. Det bør derfor foretas en mindre justering av grensene for byggeområde F6-3b for å unngå inngrep i de relativt artsrike skogområdene i denne naturtypelokaliteten. Det antas at tiltaket vil ha liten til middels negativ konsekvens for biologisk mangfold i området, avhengig av plassering av hytter og veier, og om forslag til hensyn/avbøtende tiltak følges. Figur 1. Våtmark/viltområde og gammelskog i naturtypelokalitet Øyestølen (Foto: Rune Solvang ). Asplan Viak AS Side 1

2 1. BAKGRUNN I forbindelse med områderegulering og planer om etablering av nye hyttefelt i Syningen-området, Torpo-åsen i Ål kommune, Buskerud, er det igangsatt utredninger for ulike tema. Denne rapporten omhandler biologisk mangfold i planområdet (fig.2). N-20: Område for hotell, utleiehytter, aktivitetsområde og fritidshus. 50 % av bygningsmassen skal være varme senger. N21: Aktivitetsområde i tilknytting til N-20 F-områdene: Fritidsbebyggelse (kalde senger) Figur 2. Planområdet, byggeområder. 2. METODE Kartlegging og verdisetting av naturmiljø/biologisk mangfold i planområdet er basert på nasjonal metodikk for kartlegging av spesielt viktige områder for biologisk mangfold (Direktoratet for Naturforvaltning 1996; Direktoratet for naturforvaltning 2007); se hvor kjente lokaliteter ligger ute. Kartleggingen av naturtyper er basert på DN-håndbok 13- oppdatert versjon med 56 prioriterte naturtyper av særlig verdi for biologisk mangfold. Lokaliteter som oppfyller kravene til naturtypelokalitet verdisettes etter kriterier til A, B og C-verdi, se tabell under. Verdi 1 Verdi KU 2 Nasjonal- Naturforhold (DN-håndbøkene) (SVV håndbok 140) lokal verdiskala A svært viktig Stor verdi Nasjonal verdi Svært viktig natur B viktig Middels til stor verdi Regional verdi Viktig natur C lokalt viktig Middels verdi Høy lokal verdi Lokalt viktig natur Ingen verdisetting Liten verdi Ordinær øvrig natur Ingen relevans for Bebygde areal fagtemaet Verdi-, omfangs- og konsekvensutredning er basert på Statens vegvesen håndbok 140 konsekvensanalyser ; (H140) revidert utgave 2006 (Statens vegvesen 2006). Trinn 1 i en konsekvensutredning er kartlegging og karakteristikk av verdier, trinn 2 er omfangsvurdering og trinn 3 er konsekvensvurderingen. For rødlistekategorier (truede arter) henvises det til Kålås m. fl. (2010) Asplan Viak AS Side 2

3 Utredningen bygger på eksisterende dokumentasjon og feltarbeid. Feltarbeid ble gjennomført av Rune Solvang og og Oddmund Wold DATAGRUNNLAG Kilder til informasjon er foruten egen kartlegging, Direktoratets for Naturforvaltning naturbase ( artskartdatabasen fra Artsdatabanken ( og Skog og landskaps database «Kilden» ( 4. BESKRIVELSE AV DAGENS SITUASJON - NATURGRUNNLAG Figur 3. Planområdet. Planområdet strekker seg fra ca. 780 moh sør for Øyestølen til ca moh ved Steinhøgdine Syningen området. Dette omfatter øvre deler av mellomboreal sone via nordboreal sone til de øvre deler som så vidt strekker seg inn i lågalpin sone i de høyestliggende partiene. Øvre del er relativt flatt, med noen mindre høydedrag, bl.a. Steinhøgdine lengst i nord. Sør for Olshovdene heller terrenget gradvis mot sør, oppbrutt av åser og nuter i veksling med myrdrag. For øvrig henvises til egen temautredning landskap (Asplan Viak 2011) for mer detaljert beskrivelse av terreng og landskap. Planområdet grenser i nordvest mot et større myrområde, Flæin, med betydelige naturfaglige verdier (fig. 4, se også vedlegg 1). 4.1 Generell naturbeskrivelse Berggrunnen i området er dominert av relativt sure og næringsfattige bergarter hvor kvartsitt-, gneisog fyllitt-bergarter dominerer ( Lokalt kan fyllitten gi litt rikere jordsmonn. Asplan Viak AS Side 3

4 Topografi og hydrologiske forhold kan lokalt bidra til rikere forhold. I fuktig og hellende terreng blir gjerne næringsforholdene bedre. Løsmassene i området består i hovedsak av tynt morenedekke og torv (myr). I Olshovdene-området, og ved Steinhøgdine Syningen er det stedvis tynt dekke og delvis bart fjell. Myrområdene fremgår av fig. 3. Det er ikke tidligere registrert naturtypelokaliteter i planområdet. Det er heller ikke kjent at det er foretatt naturfaglige registreringer ut over noen artsangivelser for fugl i artskart ( Figur 4. Flybilde over planområdet og omkringliggende arealer. Planområdet er omtrentlig angitt. Bildeutsnittet er omtrent som i fig. 2. (omarb. etter Lengst nord i planområdet i Syningsstølen - Steinhøgdine området finner vi arealer med fattig lågalpin heivegetasjon (fig. 5) med innslag av spredte trær, i hovedsak gran og bjørk. Enkelte furuer inngår. Heivegetasjonen er dominert av dvergbjørk, einer og smyle, med innslag av og andre lite næringskrevende arter som sauesvingel, krekling, tyttebær, blåbær og blokkebær. Engbakkesøte, Gentianella campestris ssp. campestris (NT) ble funnet i heiområde preget av inngrep (graving). Skogen i planområdet varierer en god del, fra fattig lyngdominert bjørkeskog i de høyereliggende skogområdene til rike høystaudedrag langs bekker og sig, sistnevnte i hovedsak i de brattere nedre deler av planområdet. I det høyereliggende flate partiet Syningsstølen - Olshovdene (fig. 6.) finner vi fattig fjellbjørkeskog med spredt gran og enkelte furuer. Markvegetasjonen er dominert av lyngarter, med tyttebær, røsslyng og et visst innslag av lavarter i de tørrere partiene, i litt fuktigere områder får vi innslag av blokkebær, og i områder med litt bedre næringstilgang kan blåbær dominere, lokalt med litt innslag av småbregner. Smyle, einer og finnskjegg er vanlige arter i disse fattige typene. Asplan Viak AS Side 4

5 Syningen Eiendom AS, Ole Roar Hagen og Botolv Bråtalien. Figur 5. Fattig lågalpin heivegetasjon dominert av dvergbjørk, einer og smyle (Foto R. Solvang ). Figur 6. Fra Steinhøgdine mot Olshovdene. Fattig bjørkeskog med innslag av gran dominerer platået i bakgrunnen. Myrdraget sentralt i bildet er intermediær fastmattemyr/starrmyr. På fastmarka i forgrunnen er det fattig heivegetasjon dominert av einer og dvergbjørk, med spredt gran og bjørk. Myrkanter og fuktige sig har stort innslag av lappvier og sølvvier (Foto O. Wold ). Asplan Viak AS Side 5

6 Sørover i planområdet endrer topografien seg, og terrenget blir mer variert, med koller og lisider. Her tar etter hvert barskogen over, og gran dominerer oftest i tresjiktet, med et varierende innslag furu, og noe løvtrær, blant annet osp. På kollene finner vi relativt fattig barskog, men i hellingene, spesielt sør og vest for Olshovdene og vest for Øyestølen er det større arealer med noe rikere gammelskog (fig.4, se også fig. 11 ). Her er fjellgrankjuke (Skeletocutis chrysella, VU - sårbar på rødlista) registrert. For øvrig er ubestemte svarte knappenålslaver registrert flere steder på grov gran. Her er oftest blåbær dominerende i markvegetasjonen, med innslag av bl.a. småbregner, og typiske blåbærskogsarter som smyle, hårfrytle og gullris. Lokalt er det noe rikere, hvor bl.a. skogstorkenebb er et vanlig innslag. I fuktige områder, hellinger med sig, langs bekker osv. hvor næringstilgangen er bedre, vil beitetolerente arter som sølvbunke og tyrihjelm være vanligere, og kan være lokalt dominerende. På grunn av beitepåvirkningen kan innslaget av andre høgstauder lokalt være mindre, men arter som mjødurt, hvitbladtistel, enghumleblom og skogrørkvein forekommer forholdsvis vanlig i de rikeste dragene. Myr utgjør et betydelig areal i planområdet. Myrene i området er i hovedsak fattige til intermediære jordvannsmyrer (minerogene). Høyereliggende myrkompleks i relativ flatt terreng er i hovedsak fattig minerogen myr dominert av trådstarr og flaskestarr, med enkelte ombrogene partier, dvs. nedbørsmyr. De fleste andre myrene i planområdet kan karakteriseres som intermediære, ofte med fattigere partier. De vanligste artene som skiller intermediær myr fra fattigere typer i planområdet er vanlig myrklegg, strengestarr og sveltull. Mindre partier rikmyr forekommer i tilknytning til myrkompleksene i området, gjerne i kanten av myrene der sig fra fastmark munner ut i myrene, eller langs bekkedrag gjennom myrområdene. En rikmyr med forekomst av flere arter karakteristiske for rik og ekstremrik myr er registrert sørvest for Pålset (fig. 8). Her ble det funnet bl.a. breimyrull, brudespore, trillingsiv og myrtevier. Det renner flere bekker gjennom området. Langs bekkene blir det jevnt over noe rikere forhold pga. naturlig gjødselvirkning fra bekken i flomperioder (mineralkorn, humus fra myrområdene), og bekkedragene bidrar gjerne positivt til det biologiske mangfoldet i området. Setervollene i planområdet gir oftest inntrykk av å være gjødslet (fig. 7), og antas ikke å inneha spesielle kvaliteter mht. biologisk mangfold, som for eksempel beitemarkssopp, selv om det finnes fragmenter av engvegetasjon med relativt høyt artsmangfold. Figur 7. Nyhusvollen. Gjødslet setervoll (Foto: O. Wold ). Asplan Viak AS Side 6

7 4.2 Fremmede arter Det er ikke registrert fremmede arter i planområdet. 4.3 Spesielt viktige områder for biologisk mangfold Innenfor planområdet har vi registrert 3 spesielt viktige områder for biologisk mangfold (naturtypelokaliteter etter DN-håndbok k 13; jfr tilsvarende lokaliteter i DNs Naturbase). Naturtypelokalitetene er avgrenset på kart, vedlegg 1. Lokalitet 1, Pålset, er en rikmyr med ekstremrike partier sørøstt for Pålset. Det ble registrert 63 arer høyeree planter på et lite område, deriblant rikmyrartene gulstarr, svarttopp, sumphaukeskjegg, breimyrull, fjellfrøstjerne, hårstarr, trillingsiv, myrtevier og brudespore (NT,, nær truet). De fire siste er karakteristiske for ekstremrik myr. Lokalitet 2, Øyestølen, er et sammensatt område dominert av gammel barskog og to myrområder med tjern. Både grønnstilk og skogsnipe ble registrert hekkende her, og lokaliteten tillegges derfor også verdi som viltområde (våtmarksfugl). Granskogen har god kontinuitet, og bl.a. en rødlistet soppart, fjellgrankjuke, ble registrert. Lokalitet 3, Haldisløken, er ett viktig bekkedrag med rik kantvegetasjon i, inkludert flere kilder i den tilgrensende skogen. Blandingsskogen i nordvestre del av lokaliteten er relativt artsrik med partier med lågurt- og høgstaudeskog. Figur 8. Lokalitet 1, Pålset. Rikmyr.. (Foto: O. Wold ) Asplan Viak AS Side 7

8 Figur 9. Lokalitet 2, ). Øyestølen. Gammelskog,, myr og tjern. Naturtypelokalitet og viltområde. (Foto R. Solvang Figur 10. Lokalitet 3. Halldisløken. (Foto R. Solvang ). Asplan Viak AS Side 8

9 Et stort og viktig viltområde, Flæin, ligger rett nordvest for planområdet (Se fig 4, 11 og vedlegg 1, område 4). Området overlapper så vidt med planområdet vest for Steinhøgdine, og store deler av dette området ligger innenfor influensområdet for planområdet. Det vil si at det kan bli påvirket av økt aktivitet, i første rekke mer ferdsel samt støy fra byggevirksomhet osv. Dette er et stort myrkompleks med fattig intermediær myr med mange dammer og tjern, og er et viktig område for våtmarksfugl. I tillegg til områder som er kartlagt som prioriterte naturtypelokaliteter etter DN-håndbok 13, vil følgende naturtyper generelt bidra positivt til det biologiske mangfoldet, selv om arealene ikke har slike kvaliteter at de kan kartlegges som prioriterte naturtypelokaliteter: Gammelskog Myrdrag Bekkedrag Granskog og blandingsskog furu/gran/løv eldre enn 80 år er grovt gjengitt i fig. 11. Spesielt arealene vest for Øyestølen har mye eldre skog og dermed naturfaglige verdier for arealkrevende gammelskogsarter. (Skogbrukskart med oversikt over hogstklasser kan gi mer detaljert informasjon om arealer med gammelskog, dvs. hogstklasse V). Det er flere bekkedrag i planområdet. To større bekkedrag som er viktige for biologisk mangfold i planområdet, er Pålsetbekken/Øyestølbekken fra Kråkehovda til Øyestølen, og bekken gjennom Haldisløken, spesielt nordre gren i retning mot Syningsstølen og mot sørøst til grensa for planområdet, se fig. 11. Forekomst av myr i området framgår av fig 2. Figur 11. Grov oversikt over områder med drivverdig skog. Arealer med gammelskog er angitt med mørk grønn farge. Gammelskogen er i hovedsak grandominert, med mindre arealer blandingsskog. Bekkedrag er markert med blå linje, strekning med spesielt rik kantvegetasjon ved Halldisløken er markert med mørk blå linje. Omarbeidet etter Skog og landskaps database «Kilden» ( Asplan Viak AS Side 9

10 4.4 Fugl og pattedyr Planområdet ligger i et område som er lite påvirket av tekniske inngrep bortsett fra ved stølsområder og veger. De nedre delene består av mye fjellgranskog som er brutt opp av myrer og noen få tjern. Fugle- og dyrelivet må sies å være typisk for denne høyereliggende regionen, men siden det forekommer en del eldre skog, opptrer også arealkrevende gammelskogsarter som storfugl og lavskrike, muligens også tretåspett. Samtlige arter foretrekker eldre skog. Både grønnstilk og skogsnipe hekker i planområdet. Trolig hekker også arter som enkeltbekkasin, og ender som krikkand og stokkand, men hele planområdet er ikke registrert på et tidspunkt som fanger opp hekkende våtmarksfugl. Det er ikke rike våtmarkssystemer med myr med mange små vannforekomster i området, og dermed opptrer ikke krevende artsinteriør av ande- og vadefugl. Av ugler hekker sannsynligvis både perleugle og spurveugle, og muligens haukugle i smågnagerår. Duetrost hekker med en del par. Av småfugler er hovedsakelig vanlige arter for regionen registrert. I Flæin-området hekker trane, og her kan flere arter av våtmarksfugl hekke, men det er ikke undersøkt som en del av planen. Elg ble observert flere ganger, og spor ble registrert i størstedelen av området. 5. VERDIVURDERING, BIOLOGISK MANGFOLD Det er registrert tre lokaliteter (jf. kap. 4.3) som kan karakteriseres som prioriterte naturtypelokaliteter (Direktoratet for naturforvaltning 2007) og et område som viltområde. Nr Naturbase ID Lokalitet Naturtypekategori Verdi 1 Verdi KU 2 1 Ny lokalitet Pålset Rikmyr B Stor 2 Ny lokalitet Øyestølen Gammel barskog (+ viltområde) 3 Ny lokalitet Halldisløken Høgstaudebjørkeskog (med kildeskogsmark) 4 Ny lokalitet Flæin Viltområde. Hekkeområde våtmarksfugl B C B Stor Middels Stor 1 Verdisetting i h.h.t. DNs håndbøker. 2 Verdisetting i h.h.t. metode for konsekvensanalyser, Statens vegvesen H140 som tilsier at A-områder skal ha stor verdi og B og C områder middels verdi. Liten verdi gis til områder med biologisk mangfold som er representativt for distriktet. Asplan Viak AS Side 10

11 6. KONSEKVENSVURDERING En utbygging av hyttefelt i området vil ha en negativ effekt på det biologiske mangfoldet. De viktigste negative konsekvensene for naturmiljø er: Arealbeslag og fragmentering av leveområder som fører til at artsforekomster bygges ned og arter fortrenges. Direkte arealbeslag er den viktigste av disse. Forstyrrelse på grunn av menneskelig ferdsel, som fører til unnvikelsesadferd, samt indirekte effekter som økt predasjon. Nellemann (2001) skriver bl.a. at de viktigste negative konsekvensene av planlagt utbygging er arealbeslag av natur ved hytteutbygging, veger, skiløyper og annen infrastruktur (jf. fig. 12) og forstyrrelse som et resultat av økt menneskelig ferdsel. Inngrep i forhold til hytteutbygging er et irreversibelt inngrep, og dyr og fugl påvirkes i et område som strekker seg utover de områdene som utbygges, og avhengig av aktivitet som genereres, i et område langt utenfor områdene som utbygges. Slik utbygging er spesielt sårbart der det skjer i urørte naturområder. På grunn av at det foreligger få grundige for- og etterundersøkelser av hytteutbyggingsområder i Norge er det vanskelig å forutsi konsekvenser. Det er dog sannsynlig at arter som er vare for forstyrrelser og arter som er avhengig av relativt store sammenhengende naturområder vil påvirkes negativt. Typiske grupper som vil påvirkes negativt er enkelte arter av lom, andefugl, vadefugl, og enkelte arter rovfugl samt en del arter av standfugl. Tilpasningsdyktige arter som kråkefugler og rev etc. vil bli vanligere. Omfanget av utbyggingen vil være avhengig av plassering av hyttetomter og veier i området. Hvis foreslåtte utbyggingsområder (fig. 2) bygges fullt ut, antas det at tiltaket vil ha middels negativ konsekvens for biologisk mangfold i området. Her vil full utbygging i område F6-15 ha størst negativ konsekvens for biologisk mangfold. Hvis hensyn og avbøtende tiltak som skissert i kap. 7 følges, samt at utbygging i område F6-15 reguleres slik at naturtypelokalitetene ikke berøres eller påvirkes, antas det at tiltaket vil ha liten til middels negativ konsekvens med hensyn til biologisk mangfold. Figur 12. Hytteutbygging i Kvitfjell. Asplan Viak AS Side 11

12 7. HENSYN/AVBØTENDE TILTAK Optimalt sett bør naturtypelokalitetene (kap. 4.3 og 5) reguleres som hensynsområde natur der planbeskrivelser unntar inngrep, blant annet ikke hogst eller skogbruk og ikke drenering av myr i lokalitet 2, og unngå drenering av bekk/kildeskog og rikmyra i hhv. lokalitet 1 og 3. Generelt bør det tas hensyn til gammelskog (fig11), myrdrag (fig. 2) og bekkedrag (fig 11) utenom de kartlagte naturtypelokalitetene. Dersom det er mulig bør hyttefeltene legges til områder som allerede er påvirket av hogst og består av yngre skog. Planområdet har betydelige arealer med fattig fjellbjørkeskog i høyereliggende områder med lave verdier mht. biologisk mangfold, og som derfor vil være bedre egnet for fritidsbebyggelse enn liene med gammel barskog. Ut fra plankartet (fig. 2) og vedlegg 1 ser det ut til at de planlagte bygge-områdene F6-1, F6-3a og F6-14 ikke direkte vil berøre spesielt viktige områder for biologisk mangfold. Byggeområde F6-3b vil så vidt berøre naturtypelokalitet 3, Haldisløken. Det bør derfor foretas en mindre justering av grensene for byggeområde F6-3b for å unngå inngrep i de relativt artsrike skogområdene i denne naturtypelokaliteten. Byggeområde F6-15 vil kunne gi inngrep i naturtypelokalitet 2 og 3 (se vedlegg 1). Her bør grensene for dette byggeområdet justeres slik at naturtypelokalitet 2, Øyestølen, ikke berøres. Videre må det tas hensyn til at hydrologiske forhold som påvirker naturtypelokalitet 3, Pålset (rikmyr), ikke endres. Arealer i tilknytning til bekker, sig og myrdrag har vanligvis relativt høyt biologisk mangfold, og bør skjermes for inngrep. Her bør det generelt tas hensyn, slik at hydrologiske forhold i området endres i minst mulig grad, og hvis det er nødvendig å krysse slike områder må stikkrenner/kulverter ha tilstrekkelig kapasitet til at vannet tilnærmet har naturlig passasje (se Direktoratet for naturforvaltning 2002). Grøfting, drenering og inngrep som senker grunnvannstanden i slike områder kan gi uønsket tilgroing av løvskog, og dermed endre myrene og landskapets åpne karakter. Viltområdet Flæin (vedlegg 1, område 4) er et viktig hekkeområde for våtmarksfugl (B-verdi, regional verdi). Flæin er et hekkeområde for trane (voksne og 2 ikke flygedyktige unger sett i juni). Det bør unngås å bygge hytter på høgdene ut mot Flæin, og det bør etableres en god buffersone i forhold til hyttefeltene. Asplan Viak AS Side 12

13 8. KILDER Skriftlige kilder Asplan Viak, Landskapsanalyse Syningen. Asplan Viak. Internt notat 16s. Direktoratet for Naturforvaltning, Viltkartlegging. - DN-håndbok 11, 112 s. Direktoratet for naturforvaltning Slipp fisken fram! Fiskens vandringsmulighet gjennom kulverter og stikkrenner. DN Håndbok s. Direktoratet for naturforvaltning, Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13 2.utgave Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. 480s. Nellemann, C Hyttebygging og økologiske effekter. S i: Taugbøl, T., Vistad, O.I., Nellemann, C., Kaltenborn, B.P., Flyen, A.C., Swensen, G., Nybakken, A., Horgen, B.C., Grefsrud, R., Lein, K., Sivertsen, J.B. & Gurigard, K Hyttebygging i Norge. En oppsummering og vurdering av ulike miljø- og samfunnsmessige effekter av hyttebygging i fjell- og skogtraktene i Sør-Norge. NINA Oppdragsmelding 709: Statens vegvesen, Håndbok 140. Veiledning konsekvensanalyser. Statens Vegvesen, 267 s. Digitale kilder Artsdatabankens database DNs naturbase: Skog og landskap, «Kilden» Vedlegg 1. Syningen, Ål kommune, biologisk mangfold, naturtypelokaliteter. Vedlegg 2. Temakart Syningen. Naturtypelokaliteter. Asplan Viak AS Side 13

14 Vedlegg 1. Syningen, Ål kommune, biologisk mangfold, naturtypelokaliteter. Det må bemerkes at lokalitetene er relativt overfladisk undersøkt (bortsett fra rikmyra ved Pålset som det ble brukt et par timer på å undersøke). Derfor er det trolig at flere interessant artsfunn ville blitt gjort innenfor de registrerte lokalitetene. Lok. nr 1 Pålset Viktig B Naturtyperegistreringer Naturtype: Rikmyr Utforming: Ekstremrik myr (i mellomboreal) Mosaikk: Feltsjekk: Beskrivelse Innledning: Lokaliteten er befart av Rune Solvang og Oddmund Wold i forbindelse med konsekvensvurdering ved utbygging av hyttefelt i Syningen-området. Asplan Viak AS Side 14

15 Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ca 200m sørøst for Pålset stølsgrend, sør for Syningen-området, Ål kommune, Buskerud. I sørvest er lokaliteten avgrenset av vei. Mot nord og øst grenser lokaliteten mot skog, men mot vest går myrarealet gradvis over i fukteng, delvis tresatt, eller fastmark, antagelig gammel beitemark. Berggrunnen i Syningen-området er jamt over næringsfattig, men her er det sannsynligvis lokalt rikere skiferbergarter. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er en liten rikmyr med ekstremrike partier sentralt i lokaliteten. Sentralt i lokaliteten er torvlaget tynt og berggrunnen er delvis blottlagt. Myrplantene får her direkte kontakt med den rikere berggrunnen, noe som fører til at vi får ekstremrik myrvegetasjon lokalt nedenfor dette partiet. I de nederste partiene nærmest veien har myra mer preg av fukteng. Artsmangfold: Det ble registrert 63 arter høyere planter på et relativt lite område, deriblant rikmyrartene gulstarr, svarttopp, sumphaukeskjegg, breimyrull, fjellfrøstjerne, brudespore (NT), hårstarr, trillingsiv og myrtevier. De fire siste er karakteristiske for ekstremrik myr. Gulstarr og breimyrull dominerer lokalt. Lavestliggende del av myra har større innslag av høgstauder og skogrørkvein. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten ligger nær ei stølsgrend, og er sannsynligvis beitet og slått i tidligere tider. Verdivurdering Lokaliteten er vurdert som viktig (B), da lokaliteten er artsrik mht. høyere planter, og sannsynligvis også mht. moser. Rik/ekstremrik myr er uvanlig i dette området, og dette er en av de mest artsrike myrene som er kjent i Hallingdal (dog forbehold om at mye ikke er kartlagt). Lite areal, ca 6 daa, gjør at verdien ikke er vurdert høyere. Asplan Viak AS Side 15

16 Lok. nr 2 Øyestølen Viktig B Naturtyperegistreringer Naturtype: Gammel barskog Utforming: Gammel granskog Mosaikk: Feltsjekk: Beskrivelse Innledning: Lokaliteten er befart av Rune Solvang i forbindelse med konsekvensvurdering ved utbygging av hyttefelt i Syningen-området. Asplan Viak AS Side 16

17 Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger rett vest for Øyestølen, og strekker seg ca 1 km vestover, sør for veien mot Pålset. Lokaliteten er avgrenset mot mer hogstpåvirket skog og hogstflater, og er avgrenset slik at arealet består av i hovedsak gammelskog (ca 85%) og relativt fattig myr og myrtjern (ca 15%). Berggrunn og løsmasser er relativt næringsfattige, men litt rikere drag finnes i hellingene. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er dominert av gammel, fleraldret blåbærgranskog med betydelig innslag av furu og løv, stort sett bjørk, men også osp forekommer. På kollene er det større innslag av fattige typer, bærlyng- og lavskog, mens i hellingene kan det lokalt bli friskere forhold, mest blåbærtype, men med partier med småbregneskog. Mindre partier er dominert av bjørkeskog. Fattig/intermediær myr med myrtjern. Artsmangfold: Lokaliteten er dominert av bærlyngarter, spesielt blåbær, med innslag av vanlige blåbærskogsarter som maiblom, gullris, skogstjerne og stri kråkefot m.fl.. Tørrere og fattigere partier med mer reinlaver, tyttebær, og røsslyng. Helt lokalt finnes enkelte rikere drag, med bl.a. myskegras. Lokaliteten har en del skjegglav, spesielt strylaver. Svarte knappenålslav (ubestemt) på brannlyre. Fjellgrankjuke (Skeletocutis chrysella, VU), som er en snyltekjuke på granstokk-kjuke, Phellinus chrysoloma ble registrert. I barskogen ble det registrert arter som storfugl, lavskrike og rødstjert, mens skogsnipe og grønnstilk ble registrert hekkende i tilknytning til de to myrtjernene i området. Bruk, tilstand og påvirkning: Spor etter tidligere hogster ble registrert, men lokaliteten gir jevnt over inntrykk av å være lite påvirket, og med relativt god kontinuitet i tresjikt og død ved. Området inneholder en god del læger av gran og furu, samt noen furugadder. Enkelte store bartrær; furu med omkrets 265cm og gran med omkrets 205cm er registrert. Verdivurdering Lokaliteten er vurdert som viktig (B), da lokaliteten er lite påvirket av hogst, og har relativt god kontinuitet i tresjikt og død ved. Det er registrert en rødlistet art i lokaliteten, fjellgrankjuke (VU), med ca 50 registrerte forekomster i Norge. Lokaliteten har et potensiale for flere rødlistede vedboende sopp og knappenålslaver ved nærmere undersøkelser. I tillegg inneholder lokaliteten våtmarker med flere arter hekkende vadefugl, disse våtmarkene vurderes alene til å ha lokalt stor verdi. Asplan Viak AS Side 17

18 Syningen Eiendom AS, Ole Roar Hagen og Botolv Bråtalien. Lok. nr 3 Halldisløken Lokalt viktig C Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Høgstaudebjørke-skog (med kilde-skogsmark) Beskrivelse Innledning: Lokaliteten er befart av Rune Solvang i forbindelse med konsekvensvurdering ved utbygging av hyttefelt i Syningen-området. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger langs et bekkedrag, Halldisløken, som går sørøstover fra Syningsstølen, Ål kommune, rett nedenfor veien mot Syningen. Lokaliteten strekker seg ca 700m sørøstover fra veien. Halldisløken danner her urterike bekkesletter og bekkekanter med flere kildeutspring i nordsiden. Blandingsskogen i nordvestre del av lokaliteten er relativt artsrik med partier med høgstaudeskog og noe lågurtskog. Asplan Viak AS Side 18

19 Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten omfatter deler av et bekkedrag med spesielt rik kantvegetasjon. Det er flere kildeutspring som gir rike sig og småbekker i blandingsskogen i tilknytning til bekkedraget. I nordøst er lokaliteten dominert av fjellbjørkeskog med innslag av gran. Sørøstover går bekken gjennom intermediære rike myrområder hvor sonen nærmest bekken er preget av gjødselvirkning fra bekken, noe som i partier gir et engpreg med stort innslag av høgstauder og grasarter, samt vierarter. Artsmangfold: Fjellbjørk og gran preger skogarealene, mens vierarter som lappvier, grønnvier og sølvvier utgjør et busksjikt langs bekken. Høgstauder som tyrihjelm, vendelrot, sløke, mjødurt, enghumleblom og hvitbladtistel preger de rikeste områdene. Skogstorkenebb er vanlig i slike områder. I fuktigere partier opptrer stolpestarr sammen med andre starrarter dominere. Myrhatt og sølvbunke er vanlige. Rikmyrarter som gulstarr, svarttopp og fjellfrøstjerne inngår i kantsona langs bekken. En del skavgras er registrert i tilknytning til en kildebekk i området. Det er ikke registrert rødlistede arter, men lokaliteten gir et visst kontinuitetspreg, og vurderes til å kunne ha et potensiale mht. rødlistede sopp, lav og moser. Bruk, tilstand og påvirkning: Arealet gir inntrykk av å være relativt lite påvirket av beite og hogst og forekomst av bl.a. olavsstake gir en indikasjon på kontinuitet. De tilgrensende myrområdene er sannsynligvis slått i tidligere tider. Verdivurdering Lokaliteten er vurdert som viktig (B), da lokaliteten er artsrik mht. høyere planter, og har relativt høyt biologisk mangfold i et område hvor ellers fattigere vegetasjonstyper dominerer. Lokaliteten har en betydelig andel kildeskogsmark, hvor flere typer nå er rødlistet. Asplan Viak AS Side 19

20 Lok. nr 4 Flæin Viktig B Viltområde Beskrivelse Innledning: Lokaliteten er befart av Rune Solvang i forbindelse med konsekvensvurdering ved utbygging av hyttefelt i Syningen-området. Beliggenhet og naturgrunnlag: Stort myrområde mellom Syningen og Hovdestølen/Gåsterudhovda på Torpoåsen, Ål kommune. Myrområdet har viktig funksjon som hekkeområde for myr og våtmarksfugl. Trane hekker i dette området, og det ble registrert vellykket hekking av trane i Området rundt Solhovdstølen i nord og ned til det store vannet ble befart i Krikkand, gulerle og lirype ble registrert av nevneverdige arter. Det store myrområdet er så godt som ikke undersøkt, og bør undersøkes nærmere. Verdivurdering Lokaliteten er vurdert som viktig (B) da dette er et stort sammenhengende myr og våtmarksområde med mye småvann og pytter som trolig har en viktig funksjon for hekkende våtmarksfugl. Myr og våtmarksområdet er stort også i en Hallingdalsmålestokk. Asplan Viak AS Side 20

21