Arealregnskap for utmark, Nordland Utmarksbeite. Finn-Arne Haugen senioringeniør

Transkript

1 Arealregnskap for utmark, Nordland Utmarksbeite Ref: Bjørklund, Rekdal, Strand NIBIO rapport, Vol.3, Nr. 106/2017 Finn-Arne Haugen senioringeniør

2 Nasjonal kartlegging Vegetasjonsdekket (vegetasjonstyper) Andre arealtyper (vann, bart fjell, ur, bre jordbruk m.m) Eksisterende data der dette finnes (vann, bre, jordbruk) Hvorfor? Nasjonale arealdata, hva «består» landet Forskningsprosjekter (utbredelse og endringer) Resultatkontroll arealplanlegging og arealdisponering Synliggjøring av verdier (utmarksbeiter) 2

3 Utvalgsundersøkelse - AR 18x18 3

4 Utvalgsundersøkelse 141 flater i Nordland 1100 i hele landet 10 år feltarbeid 4

5 Metode 5

6 Usikkerhet Vitenskapelig dokumentasjon av statistiske metoder Statistisk holdbart på nasjonalt/regionalt nivå Størst usikkerhet knytta til sjeldne vegetasjonstyper Kartleggingsmålestokk spiller inn (minsteareal 5 da) 6

7 Vegetasjonstype Planter som har noenlunde like krav til vokseforhold vil vokse sammen og danne et plantesamfunn eller en vegetasjonstype. En vegetasjonstype er en karakteristisk samling av arter som finnes på steder med like vokseforhold 7

8 Vegetasjonstyper Rishei Grassnøleie Lavhei Kartlegger den lokale variasjon/fordeling av vegetasjonen Foto: Per K. Bjørklund

9 Utsnitt av scanna feltfoto

10 Utsnitt av vegetasjonskart

11 Vegetasjonstyper/kartleggingsenheter SNØLEIE 1a Mosesnøleie 1b Grassnøleie 1c Frostmark, letype HEISAMFUNN I FJELLET 2a Frostmark, rabbetype 2b Tørrgrashei 2c Lavhei 2d Reinrosehei 2e Rishei 2f Alpin røsslynghei 2g Alpin fukthei ENGSAMFUNN I FJELLET 3a Lågurteng 3b Høgstaudeeng LAUVSKOG 4a Lav- og lyngrik bjørkeskog 4b Blåbærbjørkeskog 4c Engbjørkeskog 4d Kalkbjørkeskog 4e Oreskog 4f Flommarkkratt 4g Hagemarkskog VARMEKJÆR LAUVSKOG 5a Eikeskog 5b Bøkeskog 5c Edellauvskog FURUSKOG 6a Lav- og Lyngrik furuskog 6b Blåbærfuruskog 6c Engfuruskog 6d Kalkfuruskog GRANSKOG 7a Lav- og lyngrik granskog 7b Blåbærgranskog 7c Enggranskog FUKT- OG SUMPSKOG 8a Fuktskog 8b Myrskog 8c Fattig sumpskog 8d Rik sumpskog MYR 9a Rismyr 9b Bjønnskjeggmyr 9c Grasmyr 9d Blautmyr 9e Starrsump ÅPEN MARK I LÅGLANDET 10a Kystlynghei 10b Røsslynghei 10c Fukthei 10d Knauser og kratt 10e Fukt- og strandenger 10f Sanddyner og grusstrender 10g Elveører og grusvifter JORDBRUKSAREAL 11a Dyrka mark 11b Beitevoll UPRODUKTIVE AREAL 12a Jord og grus 12b Ur og blokkmark 12c Bart fjell 12d Bebygd areal, tett 12e Bebygd areal, åpent 12f Anna nytta impediment 12g Varig is og snø

12 Tilleggsregistreringer Grasdominans Bregnedekning Treslag Kronetetthet Grunnlendt Kratt Vier Einer Blokkinnhold Bart fjell Hevdtilstand på jordbruksareal Rikmyr Kalkrik vegetasjon

13 Utgangspunkt for bruk av vegetasjonstyper i beitevurderinger: Artssammensetning, planteproduksjon og plantenes næringsinnhold innen den enkelte vegetasjonstype varierer lite fra lokalitet til lokalitet innenfor et avgrenset område. Vegetasjonstyper kan kartlegges kart og arealberegninger 13

14 Beiteverdi: Utmarkas kvalitet som fôrmiddel Beiteverdien for et avgrensa areal er i første rekke bestemt av: Produksjon av beiteplanter (kg tørrstoff pr. dekar) Plantenes næringsverdi (fôrenheter pr. kg tørrstoff) Utnyttingsgrad (hvor stor del av plantemassen som tas opp av beitedyrene) Kartlegge plantedekket - vegetajonskartlegging Vekt på dyrene 14

15 Fra vegetasjonskart til beitekvaliteter Produksjon av beiteplanter Vegetasjonstype Tørrvekt kg/da F.e./dekar Grassnøleie Rishei Grasmyr Blåbærbjørkeskog Høgstaudeeng Engbjørkeskog

16 Beitekvaliteter i 3 klasser Mindre godt beite Svært godt beite Godt beite Godt beite Mindre godt beite

17 LAV OG LYNG Lav Tyttebær, krekling, røsslyng Mindre godt beite Blåbær GRAS OG URTER Godt beite Smalblada gras Breiblada gras Urter som blir beita Nyttbart Svært godt beite Urter som ikke blir beita

18 Vegetasjonskart Beitekart for sau

19 Stor variasjon i vegetasjonen hva påvirker? Høyde over havet Geologi og løsmasser Temperatur Nedbør og luftfuktighet Snødekke Arealbruk (i utmark fortrinnsvis beitetrykk, bjørkemåler, hogst) 19

20 Høydesoner % areal i ulike høydesoner 20

21 Klima Vegetasjonssoner gir et godt bilde på variasjon i temperatur og nedbør 21

22 Geologi 22

23 Beitedyr påvirker vegetasjonen beitepreferanser VS plantenes mottiltak Beitepreferanser: Smak (karbohydrater) Proteininnhold Næringsstoffer Fordøyelighet Vaner Tilgjengelighet Plantenes mottiltak: Giftig Smak (bitter, garvestoffer) Lav fordøyelighet (fiber, kisel) Nåler/torner Lavt voksepunkt

24 Potensiell vs aktuell beiteverdi - Ikke påvirka vegetasjon

25 Potensiell vs aktuell beiteverdi - Middels+ påvirka vegetasjon

26 Potensiell vs aktuell beiteverdi - Sterkt påvirka vegetasjon Beite fremmer beitekvaliteten

27 Ulike dyreslag ulike preferanser Seriøst?!?

28 Ulike dyreslag ulike preferanser Foto: O. Puschmann 28

29 Tysnes 2006 Foto: O. Puschmann, NIBIO Tysnes 2007 Foto: O. Puschmann, NIBIO

30 Vegetasjons- og arealtyper som dekker mer enn 1 % av arealet i Nordland G G MG SG Beiteverdi: MG: Mindre godt G: Godt SG: Svært godt V1: Varierer (MG/G) V2: Varierer (G/SG) G SG V1 MGMG MG MG MG MG V1 MG SG MG V2 V1 30

31 Vegetasjons- og arealtyper som dekker mer enn 1 % av arealet under skoggrensa i Nordland G SG MG 31

32 Vegetasjons- og arealtyper som dekker mer enn 1 % av arealet over skoggrensa i Finnmark G MG G MG MG SG 32

33 Rishei (blåbærutforming) 11 % - Godt beite Arter: blåbær krekling blokkebær blålyng skrubbær dvergbjørk smyle gulaks gulris skogstjerne

34 Rishei (dvergbjørkutforming) 11 % - Godt beite Arter: blåbær krekling blokkebær blålyng skrubbær dvergbjørk smyle gulaks gulris skogstjerne

35 Blåbærbjørkeskog (blåbærutforming) 9 % - Godt beite Arter: blåbær skrubbær fugletelg smyle gulaks engkvein gullris hårfrytle skogstjerne stri kråkefot krekling

36 Blåbærbjørkeskog (småbregneutforming) 9 % - Godt beite Arter: blåbær skrubbær fugletelg smyle gulaks engkvein gullris hårfrytle skogstjerne hengeving gauksyre

37 Lavhei 7 % - Mindre godt beite Arter: krekling tyttebær rypebær dvergbjørk greplyng blokkebær reinlavarter gulskinn kvitkrull rabbesiv heigråmose (kysten)

38 Engbjørkeskog (høgstaudeutforming) 6 % - Svært godt beite Arter: skogstorkenebb ballblom enghumleblom mjødurt tyrihjelm turt vendelrot kvitbladtistel sølvbunke myskegras skogburkne

39 Engbjørkeskog (lågurtutforming) 6 % - Svært godt beite Arter: skogstorkenebb engsoleie teiebær skogfiol fjellfiol hengeaks legeveronika markjordbær engkvein rapparter rødsvingel gulaks 39

40 Engbjørkeskog (storbregneutforming) 6 % - Svært godt beite Arter: skogstorkenebb ballblom skogburkne strutseving

41 Engbjørkeskog (grasrik utforming) 6 % - Svært godt beite Arter: sølvbunke engkvein rapparter rødsvingel

42 Grassnøleie 5 % - Godt beite Arter: Trefingerurt musøre starrarter rabbesiv fjelljamne engsyre fjellmarikåpe smyle gulaks finnskjegg

43 Lågurteng 3 % - Svært godt beite Arter: fjellfiol soleiearter fjelløvetann rosenrot ballblom setermjelt fjelltistel fjellrapp gulaks engkvein smyle snøsøte (k) rynkevier (k) rødsildre (k)

44 Grasmyr 3 % - Mindre godt/godt beite Arter: flaskestarr duskull Bjønnskjegg blåtopp trådstarr Myrhatt Tettegras tepperot Myrfiol bukkeblad gulstarr (r) fjelltistel (r) hårstarr (k) myrtevier (k)

45 Kystlynghei 3 % - Mindre godt beite Arter: krekling røsslyng blokkebær finnskjegg smyle geitsvingel skrubbær torvull (f) bjønnskjegg (f) molte (f)

46 Lav- og lyngrik bjørkeskog 2 % - Mindre godt beite Arter: krekling blokkebær tyttebær røsslyng (f) greplyng skrubbær stormarimjelle rypebær smyle finnskjegg

47 Høgstaudeeng 2 % - Svært godt beite Arter: skogstorkenebb ballblom enghumleblom mjødurt kvitbladtistel tyrihjelm turt skogburkne fjellburkne ormetelg vierarter sølvbunke engkvein skogrørkvein rødsvingel rapparter

48 Beitekvalitet fylker - % av tilgjengelig utmarksareal

49 Beitekapasitet Hvor mange dyr kan beite i utmarka ut fra beiteressursen 1. Optimalisere tilvekst og kvalitet, samtidig som beitegrunnlaget tas vare på også på lang sikt 2. Optimalt biologisk mangfold 3. Hindre gjengroing

50 Beitekapasitet 50

51 Beitekapasitet, gjennomsnitt for hele fylket Beregnes fra nyttbart beiteareal (svært godt + godt beite) Beitekapasitet utmark (eks sau): Potensial pr beitesesong (100 dager): 70 sau/km f.e/d 115 mill f.e Utnyttelse 2016, alle husdyr: 19 % + rein, vilt 27 % Alt areal er ikke praktisk nyttbart, utnyttelsen 1/3 av kapasitet

52 Gjengroing Balsfjord av kulturlandskapet.. «Beitelandskapet» «Traktorlandskapet» Foto: Y. Rekdal

53 Gjengroing av kulturlandskapet Færre dyr på utmarksbeite Økende bruk av innmarksbeite og kraftfôr Strukturendringer Foto: Y. Rekdal 53

54 Gjengroingsmodell for utmark Klimatisk potensiell skogareal vs aktuell skogareal 47 % av Nordland er under skoggrensa 29 % av landarealet i Nordland er skog Ytterligere 17 % av Nordland har klimatisk potensiale for skog uavhengig av klimaendring = «landbrukseffekten» på gjengroing (bebygd areal og dyrka mark ikke medregna) Ref: A.Bryn m.fl,

55 Når åpent areal under den klimatiske skoggrensa gror igjen med skog skyldes det i stor grad færre/fravær av beitedyr. Klimaendringer påvirker hvor raskt arealer gror igjen og hvor mye skog det blir (høyere temperatur, lengre vekstsesong, mer CO2 i lufta),

56 Skoggrense Klimatisk skoggrense i Nordland: moh Aktuell skoggrense påvirkes av andre forhold enn klima: Vindvirkning Skred Jorddekke Kulturpåvirkning 56

57 Skoggrense: Beite- og klimaeffekt Klima Skoggrense ved klimaendringer Dagens klimatiske skoggrense Landbruk Aktuell skoggrense 24 sau på utmarksbeite pr. km2 er nok til å holde skoggrensa stabil A. Mysterud, Long-term ecological effects of sheep grazing in alpine ecosystems and its integration with management Klimaeffekten på skoggrenseheving vil komme i framtida

58 Biologisk mangfold Vegetasjonstyper med potensielt høgt artsmangfold utgjør 14,7 % av fylkesarealet 58

59 Oppsummering Godt over landsgjennomsnittet på frodige vegetasjonstyper og beitekvalitet, men variasjon innen fylket Låg utnyttelse av utmarksbeitet fylket sett under ett, unntak finnes Store områder gror igjen eller står i fare for å gro igjen Reinoksvatnet, Hamarøy Lappfjellet, Rana

60 Takk for oppmerksomheten!