Landbruksbarometeret 2014 Del 1 Hva mener bonden? s 3 Del 2 Jordbruk s 12

Transkript

1 Landbruksbarometeret 214

2 Landbruksbarometeret 214 Norsk landbruks løpende utvikling dokumenteres i mange forskjellige former og med et sammensatt kildegrunnlag. Landbruksbarometeret ønsker å samle dette og vil bli en årlig presentasjon av situasjonen i næringen. Her skal utviklingen i bondens forventninger, oppfatning av egen situasjon og planer undersøkes. Videre skal omfanget av næringen synliggjøres. Målet er å vise fram næringens omfang og sentrale økonomiske størrelser i forhold til øvrig norsk produksjon, og vise hva landbruket bidrar med i samfunnsøkonomien. Norsk jordbruk og næringsmiddelindustri blir stadig viktigere i norsk produksjonsliv, med nesten 2 % av industriarbeidsplassene. Antall industriarbeidsplasser totalt synker, og produksjonen flytter seg geografisk fra innlandet til kysten. Nå er det like mange sysselsatte i jordbruk og næringsmiddelindustri i Hedmark og Oppland som i all annen industri til sammen i disse fylkene. Tar vi med skogbruk og industri, er primærnæringene viktigere enn annen industri i 8 fylker. Kjøttindustrien er den største sektoren innenfor matindustrien og sysselsetter om lag 12 arbeidstakere, om lag 3 mer enn hele fiskeriindustrien. Disse industrisektorene har også omtrent samme omsetning. Til tross for høy verdiskaping er norsk selvforsyning under 4 % og Norge har Vest-Europas laveste selvforsyning. Vi håper 214 blir et godt år for norsk produksjon fra jord til bord, og satser på at denne publikasjonen skal utvikle seg positivt i tråd med landbruket og norsk produksjon generelt. Oslo, april 214 Arild Bustnes Anders Sigstad Jan Kollsgård Kjell Bruvoll INNHOLD Del 1 Hva mener bonden? s 3 Lønnsomhet s 4 Arbeidstid s 5 Arbeidstimer s 5 Holdninger til å være bonde s 1 Del 2 Jordbruk s 12 Skog s 23 Omsetning og inntekt s 2 Næringsmiddelindustri s 26 Import og eksport s 3 Jordbruket i samfunnet s 33 Investeringer og gjeld s 37 Forbruksmønster og kjøpekraft i Norge s 4 Selvforsyning s 41 2 Landbruksbarometeret 214

3 Hva mener bonden? Del 1 Hva mener bonden? Diagrammene i denne delen av landbruksbarometeret er utarbeidet på bakgrunn av en undersøkelse blant gårdbrukere gjennomført av AgriAnalyse i perioden 29. januar til 21. februar 214. Undersøkelsen ble gjennomført per e-post. Utvalget består av 533 aktive gårdbrukere som er tilfeldig trukket fra Produsentregisteret personer svarte, noe som gir en svarprosent på 34,3. Antallet svar er tilstrekkelig høyt til at vi også med rimelig grad av sikkerhet kan si noe om forskjeller mellom landsdeler og ulike produsentgrupper. Geografi: Landsdel Antall respondenter Andel Andel av hele populasjonen (SSB) Østlandet ,9 38,2 Telemark og Agder 1 5,5 7,6 Rogaland 168 9,2 1,4 Vestlandet ,6 2,9 Trøndelag 37 16,9 14,5 Nord-Norge 18 9,9 8,4 Produksjoner: Produksjonsretning Antall respondenter Andel Korn 57 27,7 Frukt, grønt og potet 115 6,3 Kumelk 71 38,3 Sauehold ,3 Slaktegris/smågris 155 8,5 Egg og eller fjørfe 97 5,3 Storfekjøtt ,3 Skog/tømmer ,7 Landbruksbarometeret 214 3

4 Hva mener bonden? Lønnsomhet Nær seks av ti gårdbrukere, 58 prosent, beskriver lønnsomheten på gårdsbruket i dag som enten ganske dårlig eller veldig dårlig. På den andre siden oppgir 38 prosent at økonomien er ganske bra, og i underkant av to prosent at økonomien er veldig bra. Veldig bra 1,7 Ganske bra 37,7 Ganske dårlig 45,4 Veldig dårlig 12,7 Ikke sikker 2,5 Tabell 1 Hvordan vil du beskrive lønnsomheten (driftsresultatet) på ditt gårdsbruk i dag? Vi har tatt utgangspunkt i svarene og laget en enkel indikator der vi ser på differansen mellom de som har oppgitt «veldig bra» og «ganske bra», og de som har oppgitt «ganske dårlig» og «veldig dårlig». Undersøker vi hvordan synet på lønnsomhet er i de ulike landsdelene finner vi variasjoner. Aller dårligst vurderer gårdbrukerne i Telemark og Agder-fylkene og på Vestlandet lønnsomheten på brukene sine, mens rogalendingene og gårdbrukerne i Trøndelag er de som i minst grad vurderer lønnsomheten som dårlig. Det er likevel ingen av landsdelene som har overvekt på positivsiden av indikatoren. I samtlige landsdeler er det flere som oppgir dårlig lønnsomhet enn god lønnsomhet. Lønnsomhetsindikator - landsdel Østlandet -19 Telemark og Agder Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge -38 Figur 1 Lønnsomhetsindikator og variasjon mellom landsdelene Til en viss grad henger synet på lønnsomhet sammen med hvilke produksjonsretninger som dominerer i de ulike fylkene. Kornprodusentene og de som holder sau er tallmessig store produsentgrupper, og disse trekker ned indikatoren med å ha henholdsvis 27 og 29 på indikatoren over opplevd lønnsomhet. Kumelkprodusentene, som også er en forholdsvis stor gruppe, har en overvekt på seks prosent som er positive til lønnsomheten i driften sin. De øvrige gruppene som har overvekt på den positive siden, er frukt og grønt, slaktegris og egg og fjørfe. Disse siste produsentgruppene er små og veier derfor lite i totaltallene Lønnsomhetsindikator-produksjonsretning og i sine landsdeler Figur 2 Lønnsomhetsindikator og variasjon mellom produksjonsretninger Gårdbrukerne har et pessimistisk syn på hvordan lønnsomheten på deres bruk vil være om ett år. Mens 39 prosent mener at lønnsomheten er god nå, så er andelen som mener den vil være god om ett år, redusert til 32 prosent. Gårdbrukerne er usikre på framtida. Andelen som svarer «ikke sikker», er på hele ti prosent. Andelen som tror økonomien vil være enten ganske eller veldig dårlig om ett år, er omtrent den samme som de som mener den er dårlig i dag. Veldig bra 1,3 Ganske bra 3,8 Ganske dårlig 43, Veldig dårlig 14,7 Ikke sikker 1,2 Tabell 2 Hvordan tror du lønnsomheten på gårdsbruket ditt vil være om ett år? Landbruksbarometeret 214

5 Hva mener bonden? Arbeidstid Landbruket har alltid vært preget av at mange av yrkesutøverne har hatt arbeid utenom gårdsbruket. I vår undersøkelse oppgir 42 prosent at de ikke jobber utenom gårdsbruket, mens om lag hver tredje gårdbruker Har oppgir du at arbeid de har utenfor heltidsarbeid gården i dag? utenom. 24 prosent oppgir at de jobber deltid. % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Korn Frukt, grønt, potet Kumelk Sauehold Ja, heltid Slaktegris/smågris Egg og fjørfe Ja, deltid Nei Storfekjøtt Skog og tømmer Alle Figur 3 Har du arbeid utenfor gården i dag? Det er ganske store forskjeller mellom de ulike produksjonsretningene. Generelt oppgir de som driver med dyrehold, i langt større grad ikke å ha arbeid ved siden av, enn de som driver med planteproduksjoner. Unntaket er de som driver med sau, som i større grad enn de andre som har dyr, er i arbeid utenfor bruket. Arbeidstimer Til tross for at nær seks av ti av gårdbrukerne oppgir at de enten har heltids- eller deltidsarbeid utenfor bruket, legges det ned mange arbeidstimer på gårds-brukene både av gårdbrukerne selv, familiemed-lemmer og innleid hjelp. Over halvparten, 52 prosent, oppgir at de legger ned mellom 1 og 5 arbeidstimer, og 23 prosent oppgir enda mer. Her er det de samme generelle trekkene som med hensyn til arbeid utenfor bruket. De mest arbeidskrevende brukene er de som har dyrehold. 1 Produksjonsretningene er ikke gjensidig utelukkende, siden mange av produsentene har flere produksjoner. Landbruksbarometeret 214 5

6 Hva mener bonden? % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Korn Frukt, grønt, potet Kumelk Sauehold Under Slaktegris/smågris Egg og fjørfe Storfekjøtt eller mer Ikke sikker Skog og tømmer Alle Figur 4 Kan du anslå hvor mange arbeidstimer som brukes på gårdsbruket ditt i løpet av ett år? (Ta med eget arbeid, families og leid hjelp.) Et alternativ til arbeid ved siden av bruket er å ha tilleggsnæringer med utgangspunkt i ressurser som finnes på bruket. Over halvparten, 57 prosent, oppgir at de driver med tilleggsnæring i en eller annen form. Mest vanlig er leiekjøring for andre eller snøbrøyting. Utleie av driftsbygninger, bolighus og jordbruksareal eller bortfesting av tomter på gården oppgis av 19 prosent. Nye næringer som gårdsturisme, camping, jakt og fiske oppgis av ti prosent og gardsmat og servering av seks prosent. 6 Landbruksbarometeret 214

7 Hva mener bonden? Leiekjøring/snøbrøyting 3 Utleie av driftsbygninger eller bolighus, 19 Bearbeiding av skogvirke 9 Blomsterproduksjon 1 Hester 3 Gardsturisme, camping, jakt, fiske, hytteutleie 1 Videreforedling og eller salg av gardsprodukter, 6 Inn på tunet, besøksgård, gårdsbarnehage 3 Annet 9 Ingen tilleggsnæring 43 Figur 5 Drives det tilleggsnæringer med utgangspunkt i gårdens ressurser, og i så fall hvilke? (flere svar er mulig) Det er likevel landbruksproduksjonen som «ligger i bunnen» når tilleggsnæringene produseres. To av tre oppgir at landbruksproduksjonen er viktigst, mens 18 prosent oppgir at tilleggsnæringen har størst betydning for økonomien. Trøndelag skiller seg ut som den landsdelen der landbruksnæringen har aller størst betydning i forhold til de tilleggsnæringene de driver med. Landbruksbarometeret 214 7

8 Hva mener bonden? % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Østlandet Telemark og Agder Rogaland Landbruksproduksjonen De er omtrent like viktige Vestlandet Tilleggsnæringen Trøndelag Ikke sikker Nord-Norge Alle Figur 6 Er det landbruksproduksjonen eller tilleggsnæringene som betyr mest for økonomien på ditt bruk? (Med tilleggsnæringer menes næringer med utgangspunkt i gårdens ressurser.) Tilleggsnæringene er likevel den mest lønnsomme tidsbruken for de som har den. Hele 6 prosent oppgir at de har bedre betalt per time for denne enn for landbruks-produksjonen. 24 prosent oppgir at timebetalingen er best for landbruksproduksjonen deres, mens 1 prosent svarer at det er omtrent den samme og fem prosent er usikre på hva som gir best timebetaling. Standarden på driftsapparatet og investeringsplaner Mer enn seks av ti oppgir at driftsapparatet på gårdsbrukene deres er enten «ganske bra» eller «svært bra». At det motsatte er tilfellet, altså «ganske dårlig» eller «svært dårlig», oppgis bare av seks prosent. Det er imidlertid en tredjedel som oppgir at det er «både og». Det er ikke veldig store forskjeller mellom de ulike produksjonene, men svineprodusentene ser ut til å ha det beste driftsapparatet (fulgt av egg og fjørfe), mens saueholdet er mer «både og» Landbruksproduksjonen Tilleggsnæringen Omtrent det samme Ikke sikker Figur 7 Er det landbruksproduksjonen eller tilleggsnæringene på gårdsbruket som gir best timebetaling totalt? (Med tilleggsnæringer menes næringer med utgangspunkt i gårdens ressurser.) Landbruksbarometeret 214

9 Hva mener bonden? Svært bra Ganske bra Både og Ganske dårlig Svært dårlig Figur 8 Hvordan vil du beskrive standarden Svært brapå driftsapparatet Ganske bra og driftsbygninger Både og Ganske på gårdsbruket dårlig samlet Svært dårlig sett? Dette reflekteres også til en viss grad i svarene på spørsmål om i hvilken grad det er behov for investeringer i driftsapparatet. 23 prosent av alle oppgir stort behov, mens egg og fjørfe og svin i minst grad oppgir stort behov tett fulgt av kornprodusentene Figur 9 I hvilken grad er det behov for investeringer i driftsapparatet på Stort gårdsbruket behov ditt? Andeler som oppgir «stort behov». Mer enn hver femte produsent, 22 prosent, oppgir at de planlegger å investere minst 5 kroner i driftsapparatet de nærmeste 12 månedene. Det er ikke noe automatisk overlapp mellom de som oppgir stort behov for investeringer og de som planlegger å gjennomføre. Det er høyest andel blant egg og fjørfeprodusentene som har investeringsplaner, og lavest andel blant de som driver med sau. Landbruksbarometeret 214 9

10 Hva mener bonden? Ja Figur 1 Planlegger du å gjennomføre større investeringer eller vedlikeholdsarbeid i driftsapparatet i løpet av de neste 12 månedene? (Med større investeringer eller vedlikeholdsarbeid mener vi her 5 kroner eller mer.) Andeler som har svart ja på spørsmålet. Holdninger til å være bonde Landbruksbarometeret viser temperaturen blant gårdbrukerne: Bonden trives i jobben sin, men føler i liten grad at yrket har noe særlig anseelse. Bonden er bekymra for framtida og ønsker i liten grad liberalisering verken av eiendomsreglene eller produksjonsbegrensningene i landbruket. Først ser vi på hvordan bonden selv vurderer yrket sitt. Bonden mener yrket nyter forholdsvis svak anseelse i samfunnet. Likevel oppgir over halvparten at de er helt enig i at de trives godt som bonde, og ytterligere 3 prosent oppgir at de er ganske enig. Til påstanden Jeg ser lyst på framtidsutsiktene på gården er det flere som er uenig enn som er enig, mens nesten hver tredje svarer at de verken er enig eller uenig i påstanden. Det er noe flere som er enig i at de vil anbefale unge i dag å velge bondeyrket, enn de som er uenig i påstanden, men hver tredje svarer verken eller. 1 Landbruksbarometeret 214

11 Hva mener bonden? Bondeyrket har høy anseelse i samfunnet Jeg trives godt som bonde Jeg ser lyst på framtidsutsiktene på gården Jeg vil anbefale unge i dag å velge bondeyrket % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % 1 Helt uenig 2 3 Verken uenig eller enig 4 5 Helt enig Figur 11 Hvor enig eller uenig vil du si at du er i påstandene om bondeyrket? Det er også stilt spørsmål om hvordan landbruket bør utvikles videre. Aller mest uenig er gårdbrukerne i påstanden «Norsk landbrukspolitikk er forutsigbar». Her oppgir bare 12 prosent at de er enten ganske enig eller helt enig, mens 64 prosent er enten helt uenig eller ganske uenig. Derimot er man i høy grad enig i påstanden «Det er ikke samsvar mellom politikernes mål og bondens mulighet til å oppfylle disse». Her svarer 77 prosent at de er helt enig eller ganske enig, mens bare sju prosent er uenig. Hele 64 prosent er uenig i påstanden «Det er nødvendig med en videre strukturutvikling i landbruket mot større og færre bruk», mens 16 prosent er enig. Til påstanden «Det bør bli enklere å omsette landbrukseiendom» er 3 prosent enige mot 54 prosent uenige. Enda klarere er motstanden mot oppmyking av konsesjonsordningene og avvikling av melkekvotene. Og det er enda mindre støtte å hente til å liberalisere eien-domsregelverket. Norsk landbrukspolitikk er forutsigbar Det er ikke samsvar mellom politikernes mål og bondens mulighet til å oppfylle disse Det er nødvendig med en videre strukturutvikling i landbruket mot større og Det bør bli enklere å omsette landbrukseiendom Konsesjonsordningene i landbruket bør mykes Melkekvotene må avvikles på sikt Et liberalisert eiendomsregelverk svekker jordbruksproduksjonen % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % 1 Helt uenig 2 3 Verken uenig eller enig 4 5 Helt enig Figur 12 Hvor enig eller uenig vil du si at du er i påstandene om landbrukspolitikk? Landbruksbarometeret

12 Jordbruk Del 2 Jordbruk Norsk jordbruksareal har falt med knappe 6 prosent i landsmålestokk siden år 2, med særlig store fall i Sør-Vest og Nord-Norge. Rogaland representrer et unntak der jordbruksarelet har steget. Noe av arealendringen kan skyldes overgang til GPS-måling ,5 4 2 Tusen dekar 8 6-5,2-4,7-4,3-4,2-3,5-5,9-8,2-6,9-4,6-3,2-6, , -1,7-13,1-11,6-13, , Endring gjennomsnitt for hele landet er: -5,7 Figur 1 Jordbruksareal i drift, 213, etter fylke (1 dekar) og prosentvis endring i perioden 2 til 213(høyre akse). Kilde: SSB og AgriAnalyse 12 Landbruksbarometeret 214

13 Jordbruk Norsk kornareal har falt med knappe 14 prosent i landsmålestokk siden tusenårsskiftet. En del av arealet har gått over til grasproduksjon. Korndyrkingen er i hovedsak knyttet til Akershus, Østog Vestfold, Hedmark og Trøndelag. I Trøndelag har kornarealet vært stabilt, mens det har falt på Østlandet. 1 dekar Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Akershus og Oslo Østfold dekar Kornareal i dekar Figur 2 Utvikling i kornareal, Norge 2 til 213. Kilde: SSB Figur 3 Areal av korn (1 dekar), 213. Kilde: SSB Norsk arealbruk brukes i hovedsak til fôr til dyr; med grovfôr som den største gruppen samt brorparten av kornarealet. Ellers utgjør poteter, grønnsaker, frukt og bær små, men viktige arealer som har stor verdiskaping per enhet. Mjølk og tilhørende storfekjøttproduksjon er den klart største produksjonen i norsk jordbruk, mens grønnsaker, frukt og bær (hagebruk) samlet er nest størst. Ellers fordeles inntektene på en rekke større og mindre produksjoner. Bær:,2 % Andre inntekter: 4,6 Egg: 3,5 Melk : 3,9 Ull:,5 Frukt :,2 % Grønnsaker:,7 % Potet: 1,3 % Grovfôr: 67,5 % Hagebruk: 13,7 Korn: 3,1 % Kjøtt: 36,2 Korn, oljefrø : 8,7 Poteter: 2,3 Figur 4 Arealfordeling av vekster i Norge, 213. Kilde: SLF Pelsdyr og andre husdyrprodukter: 1,7 Figur 5 Inntektene (ekskl. direkte tilskudd) prosentvis fordelt på forskjellige produkter, 212. Kilde: Totalkalkylen for jordbruket, 213. Landbruksbarometeret

14 Jordbruk Arealet med potetproduksjonen viser en svak nedgang fra tusenårsskiftet, mens grønnsakarealet er svakt økende Produksjonen av frukt viser svak nedgang. Siden tusenårsskiftet har bærarealet blitt større enn fruktarealet grunnet en nedgang i fruktarealet, mens bærarealet har vært mer stabilt D E K A R D E K A R Foretak potet Areal potet (høyre akse) Foretak grønnsaker på friland Areal grønnsaker på friland (høyre akse) Figur 6 Antall jordbruksbedrifter med potet og grønnsaker på friland, og antall dekar med potet og grønnsaker på friland (høyre akse), 2 til 212. Kilde: Resultatkontrollen og AgriAnalyse Foretak frukt Foretak bær Areal frukt (høyre akse) Areal bær (høyre akse) Figur 7 Antall jordbruksbedrifter med frukt og bær, og antall dekar med frukt og bær (høyre akse), 2 til 213. Kilde: SLF. Omdisponering av dyrka og dyrkbar mark har variert mellom 23 dekar og rundt 1 dekar i de siste 2 år, med et klart fall i den siste delen av perioden. 25 Dekar Dyrka mark Dyrkbar mark Figur 8 Omdisponering av dyrka og dyrkbar mark, 1993 til 212 i antall dekar. Kilde: SLF og SSB KOSTRA. 14 Landbruksbarometeret 214

15 Jordbruk På fylkesnivå ser vi betydelig utflating fra perioden 2 26 til perioden når det gjelder endring i jordbruksareal per jordbruksbedrift. Særlig i Agderfylkene, Hordaland og Oppland tyder det på at stordriftsfordelene er i ferd med å bli mindre på bruksnivå. Endring 2-26 Endring Østfold 25 % 11 % Akershus 21 % 12 % Oslo 28 % -11 % Hedmark 31 % 14 % Oppland 27 % 4 % Buskerud 35 % 8 % Vestfold 27 % 12 % Telemark 38 % 7 % Aust-Agder 46 % 6 % Vest-Agder 47 % 1 % Rogaland 29 % 1 % Hordaland 39 % 1 % Sogn og Fjordane 35 % 6 % Møre og Romsdal 36 % 7 % Sør-Trøndelag 31 % 1 % Nord-Trøndelag 29 % 1 % Nordland 38 % 5 % Troms 43 % 14 % Finnmark 44 % 11 % Hele landet 33 % 8 % Tabell 1 Endring i jordbruksareal per jordbruksbedrift. Kilde: SLF Landbruksbarometeret

16 Jordbruk Færre bruk medfører at hvert av de gjenværende bruk driver større areal men statistikken viser en utflating av driftsenheter og større avgang av areal når bruk legges ned. Antall bruk med husdyr har falt særlig mye blant storfeprodusenter, til tross for en viss nyetablering av ammekuproduksjon. Avgangen blant saueprodusentene er stabilisert, mens fallet blant mjølkegeitog svineprodusenter er fortsatt høyt Dekar Antall foretak dyrka jord i drift Gjennomsnittlig dyrka jord i drift per foretak (høyre akse) Storfe Sauer over 1 år Mjølkegeiter Svin Høner Figur 9 Utvikling i antall foretak og størrelsen av jordbruksforetakene i Norge, Kilde: SLF. Figur 11 Jordbruksforetak med husdyr. Kilde: SSB Fra tusenårsskiftet har strukturendring gått særlig raskt innenfor mjølkeproduksjon på ku og svineproduksjon. Konsesjonsgrensen på slaktegris er 21 per år, mens maksgrensen på avlspurker er 15 på ethvert tidspunkt Mjølkekyr Ammekyr Mjølkegeiter Søyer Slaktet lam Slaktegris Figur 1 Gjennomsnittlig jordbruksareal per jordbruksbedrift, 213. Kilde: SSB. Tabell 2 Husdyr per jordbruksbedrift, etter husdyrslag, 2, 26, 212. Kilde: Statens landbruksforvaltning, LIB - søknad produksjonstilskudd 31. juli 16 Landbruksbarometeret 214

17 Jordbruk Antall mjølkebruk er har sunket til under halvparten siden tusenårsskiftet, og størrelseskategorien 2 39 kyr per gårdsdrift er i ferd med å overta for gruppen med 1 19 kyr. Med økende avdrått kan samme mengde mjølk produseres med færre antall kyr, så antall kyr har gått ned med nærmere 7 siden årtusenskiftet Kg Kg mjølk pr. årsku Antall kuer (høyre akse) < >7 Totalt Figur 12 Andel jordbruksbedrifter med mjølkekyr etter antall mjølkekyr, utvalgte år, antall jordbruksbedrifter med mjølkekyr totalt (høyre akse). Kilde: Resultatkontrollen Antall bruk med sauer har gått ned med 35 prosent siden tusenårsskiftet, spesielt størrelseskategorien med 5 sauer eller mindre per gårdsdrift. I kategoriene med 1 sauer eller mer har det blitt flere bruk i perioden. Figur 14 Kg mjølk per årsku. Kilde: Tine Rådgivning og SLF. Kyllingproduksjonen er den raskest voksende kjøttproduksjonen i landet, mens svin har hatt en svak vekst. På den andre siden er storfeproduksjonen raskt fallende, mens lammeproduksjonen viser svak nedgang. 3, , Kg per capita 2, 15, 1, 5, Storfe Sau Svin Kylling , < >3 Totalt Figur 13 Andel jordbruksbedrifter med sau etter antall dyr, utvalgte år, antall jordbruksbedrifter med sau totalt (høyre akse). Kilde: Resultatkontrollen Figur 15 Norsk kjøttproduksjon per capita. Kilde: Totalkalkylen Landbruksbarometeret

18 Jordbruk Kraftfôrbasert husdyrhold er særlig knyttet til Øst- og Vestfold, Hedmark, Rogaland og Nord-Trøndelag. Grasbasert hus-dyrhold er å finne spesielt i fjellregionene, Vestlandet, Trøndelag og Nordland. Mjølkeku Ammeku Vinterfôra sau (1 sau) Mjølkegeit Slaktesvin (1 svin) Slaktekylling (1 kylling) Hele landet Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tabell 3 Antall husdyr etter fylke, 213. Kilde: SSB. 18 Landbruksbarometeret 214

19 Jordbruk De siste 1 år har den økologiske produksjonen vært mellom doblet og tredoblet, og ser ut til å følge etterspørselen i markedet innenfor det norsk produksjon kan levere. 6, % 5, % 4,5 % 5, % 5,4 % 4, % 3,9 % 3, % 2,4 % 2,7 % 2, % 1,8 % 1, % 1,1 %, % Økologisk areal Økologisk areal + karensareal Økologiske mjølkekyr Økologiske ammekyr Figur 16 Andel økologisk produksjon i Norge i 213. Kilde: SLF. Sauer, voksne og lam på utmarksbeite Omsøkt tap Erstattet tap Erstatningsbeløp (mill. kr) , , , , , , , , , , , , , ,7 Tabell 4 Sauer og lam på utmarksbeite, antall dyr omsøkt tapt og erstattet, og totalt erstatningsbeløp, 2 til 213. Kilde: SLF og Rovbase. Landbruksbarometeret

20 Omsetning, inntekt Omsetning og inntekt Inntekten for et årsverk i landbruket ligger om lag 15 kroner under gjennomsnittslønna for industriarbeidere Vederlag arbeid og kapital Årslønn alle industriarbeidere Figur 17 Sammenligning mellom årslønn i industrien og vederlag til arbeid og kapital i landbruket 2 til 213. Kilde: Resultatkontrollen og Det tekniske beregningsutvalg lønnsoppgjør. Basert på de siste årene er det kombinasjonen korn/svin som gir høyest inntekt. Mens sau og mjølk/slakt har løftet inntekten, er kornprodusentene svært avhengig av værforholdene fra år til år Melk/slakt Sau Korn Korn/svin Figur 18 Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk for utvalgte produksjoner. Nominelle 1-kroner. Kilde: NILF, Driftsgranskingene. 2 Landbruksbarometeret 214

21 Omsetning, inntekt Jordbruket har størst omsetning i Øst- og Vestfold, Hedmark, Oppland, Rogaland, sør i Hordaland, Trøndelag og deler av Møre og Romsdal. Kun sju kommuner har ingen jordbruksbedrifter med omsetning, de ligger alle på kysten i de tre nordligste fylkene. Figur 19 Omsetning i alt på jordbruksbedrifter per kommune i 21. Kilde: SSB Landbruksbarometeret

22 Omsetning, inntekt Siden tusenårsskiftet er landbrukets andel av statsbudsjettet halvert. Kapittel 115 utgjorde omlag 14,2 milliarder kroner av 137 milliarder i 213, tilsvarende 1,2 prosent. 3, % 2,5 % 2, % 1,5 % 1, %,5 %, % Kap 115 andel av Statsbudsjettet (Gul bok) Figur 2 Statsbudsjettet landbrukets andel. Kilde: LMD, Kapittel 115, Jordbruksforhandlingene. Med et raskt voksende BNP i Norge og en relativt stabil støtte har jordbruksstøtten i forhold til økonomiens størrelse etter hvert blitt lavere i Norge enn i EU. 1,2 % 1, %,8 %,6 %,4 %,2 % Figur 21 Landbrukssubsidier som andel av BNP i Norge og EU. Kilde: Eurostat, % Norge støtte/bnp EU støtte/bnp 22 Landbruksbarometeret 214

23 Skog Skog Avvirket kvantum har vært forholdsvis stabilt siden tusenårsskiftet til tross for nedadgående nasjonal treforedling. År Stående kubikkmasse Årlig tilvekst Kvantum avvirket for salg Avvirket kvantum som andel av årlig tilvekst % % % % % % % % % % % % % % Tabell 5 Utvikling i stående kubikkmasse i norske skoger, årlig tilvekst og kvantum avvirket for salg. Kilde: SSB Landbruksbarometeret

24 Skog Eksport av papir og papirmasse har sunket kraftig siden tusenårsskiftet, mens eksporten av tømmer som råvarer har økt sterkt i perioden Papir, papp etc Rundtømmer eller grovt tilhogd tømmer (høyre akse) Figur 22 Eksport av varer (1 kroner), 2 til 212. Kilde: SSB. 24 Landbruksbarometeret 214

25 Skog Antall sysselsatte i trelast- og trevareindustrien er svakt fallende, mens i prosessindustrien er antall sysselsatte redusert med nesten to tredjedeler siden tusenårsskiftet. Figur 23 Antall sysselsatte i treforedling, 2 til 213 (1 personer). Kilde: SSB Trelast- og trevareindustri, unntatt møbler Produksjon av papir og papirvarer Prisene på trevirke har falt siden 28, men lauvvirke har holdt seg en del bedre enn bartrær. 1 kubikkmeter Kroner per kubikkmeter Tabell 6 Skogavvirkning for salg. Prisutvikling Kilde: SSB 213 Prisendring, prosent I alt Gran Skurtømmer Massevirke Sams virke Furu Skurtømmer massevirke Sams virke Lauv Skurtømmer massevirke Sams virke Landbruksbarometeret

26 Næringsmiddelindustri Næringsmiddelindustri Næringsmiddelindustrien er fortsatt den største industrigruppen i SSBs grupperinger når det gjelder omsetning, tett fulgt av oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri. Figur 24 Omsetning i industrien (mill. kr) Kilde: SSB. Maskinreparasjon og -installasjon Møbelindustri og annen industri Bygging av skip og oljeplattformer Annen verkstedindustri (unntatt 3.1) Maskinindustri Data- og elektrisk utstyrsindustri Metallvareindustri Metallindustri Gummi-, plast- og mineralsk industri Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri Trykking, grafisk industri Papir- og papirvareindustri Trelast- og trevareindustri Tekstil-, bekledning- og lærvareindustri Nærings-, drikkevare- og tobakkindustri Innenfor de enkelte sektorer av næringsmiddelindustrien utgjør fiskerisektoren den største når det gjelder omsetning, mens kjøtt følger like etter. I 211 hadde norsk matindustri en samlet produksjonsverdi på 163,3 milliarder kroner. Fiske- og kjøttindustrien utgjorde henholdsvis 24 og 23 prosent. Produksjon av drikkevarer Produksjon av fôrvarer Produksjon av andre næringsmidler Produksjon av bakeri- og pastavarer Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter Produksjon av meierivarer og iskrem Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker Bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr og bløtdyr Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer Figur 25 Omsetning (mill. kr), 211. Kilde: Tabell: SSB. 26 Landbruksbarometeret 214

27 Næringsmiddelindustri Til tross for dobling av eksport siden tusenårsskiftet har sysselsettingen gått ned med en knapp tredjedel i fiskeindustrien, mens det kun har vært et svakt fall i kjøttindustrien, som er den største sysselsetteren i næringsmiddelindustrien. Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer 211 Endring fra , , , ,9 Produksjon av meierivarer og iskrem ,1 Produksjon av kornvarer, stivelse og 777 9, stivelsesprodukter Produksjon av fôr 2 5 9,9 Produksjon av andre næringsmidler ,1 Totalt ,8 Tabell 7 Utviklingen i antall sysselsatte i næringsmiddelindustrien etter sektor i perioden 1999 til 211, og endring i antall sysselsatte i dette tidsrommet. Kilde: SSB, AgriAnalyse. Sysselsatte innenfor petroleumsnæringen er avgrenset til utvinning, tjenester ved utvinning, rørtransport og drift av rørledninger. Antall sysselsatte i jordbruket og relatert industri har like mange sysselsatte som halvparten all industri (eksklusive industri basert på primærnæringene). Petroleumsnæringen Annen industri Samlet primærnæringer og tilhørende industri Jordbruk og landbasert næringsmiddelindustri Skogbruk, tre og papirindustri Fiske, fangst, akvakultur og havbasert næringsmiddelindustri Figur 26 Sysselsatte i primærnæringer versus annen industri, 211. Kilde: SSB, AgriAnalyse I åtte av fylkene sysselsetter primærnæring og tilknyttet industri flere enn øvrig industri. Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold % 25 % 5 % 75 % 1 % Figur 27 Fordeling av andel sysselsatte i primærnæringer og industri, fylkesvis. Kilde: SSB. Jordbruk og landbasert næringsmiddelindustri Fiske, fangst, akvakultur og havbasert næringsmiddelindustri Skogbruk, tre og papirindustri Annen industri Landbruksbarometeret

28 Næringsmiddelindustri Bearbeidingsverdien for nærings- og nytelsesmiddelindustrien følger industrien ellers, men er i snitt litt mer arbeidskrevende enn annen industri.,9,8,7,6,5,4,3,2, Industri i alt Produksjon av nærings- og nytelsesmidler Figur 28 Utviklingen i bearbeidingsverdi pr. sysselsatt i perioden 1999 til 211 (i millioner 21 kroner). Kilde: SSB. Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold Jordbruk og landbasert næringsmiddelindustri Fiske, fangst, akvakultur og havbasert næringsmiddelindustri Skogbruk, tre og papirindustri Annen industri Sysselsatte i petroleumsnæringen bosatt i Norge % 5 % 1 % 15 % 2 % 25 % Figur 29 Andel sysselsatte i primærnæringer og industri av totalt antall sysselsatte i fylket. Kilde: SSB. 28 Landbruksbarometeret 214

29 Næringsmiddelindustri Langs Akershus, Øst- og Vestfold, Hedmark, Trøndelag og videre nordover utgjør næringsmiddelindustrien den viktigste industrigrenen i de enkelte fylker. Figur 3 Nærings- og nytelsesmiddelindustriens andel sysselsatte i industrien, i hvert fylke (211). Kilde: SSB. Landbruksbarometeret

30 Import og eksport Import og eksport 3, Norsk landbruksvarehandel Noreg er ein stor nettoimportør av landbruksvarer. EU er største handelspartner, og om lag to tredjedelar av importen kjem frå EU. Importen frå EU er nær tre gonger så stor i 213 som i 2. I følgje WTO har Noreg og EU følgjande tollprofilar for varelinjer dei praktiserer nulltoll på innafor landbruksvarer (HS: 6 siffer) (212 berekning): Landbruk: I EU er 31 prosent av varelinjene tollfrie. I Noreg er 45 prosent av varelinjene tollfrie. Milliardar kr 2, 1,, 1, 2, 3, 4, 5, 6, Eksport 3,4 3,7 3,9 3,8 4 3,8 4,1 4,3 4,3 4 4,3 4,4 4,9 5,5-16,6-17,4-17,8-19,5-21,3-22,4-25,3-29,4 Import -33,7-33,8-35,2-39,9-43,4-47, Eksport total Eksport til EU Import total Import frå EU Handelsbalanse total Figur 31 Norsk landbruksvarehandel 1. Kjelde: SLF, SSB, AgriAnalyse. Land Importverdi i millioner Land Eksportverdi i millioner Sverige Sverige 1 3 Brasil USA 636 Danmark Danmark 77 Nederland Tyskland 325 Tyskland Russland 34 Frankrike Storbritannia 187 Spania Finland 247 Italia Nederland 281 Storbritannia 2 87 Australia 112 Belgia Japan 123 Sum Sum Andel av total importverdi 68 % Andel av total eksportverdi 87 % Tabell 8 Noregs 1 største handelspartnarar etter import- og eksportverdi av landbruksvarer i 213. Ni av dei ti største importlanda er EU-medlemmer. Kjelde: SLF 1 Landbruksvarer er her definert som alle varer i tolltariffens kapittel 1 24 med unntak av kapittel 3, fisk og fiskeprodukt, og posisjonane 16.4 og 16.5 (som gjeld tilbereidd fisk, krepsdyr og blautdyr). I tillegg er kapittel 35 i hovudsak inne fordi store delar av kap. 35 er definert som landbruksvarer. 3 Landbruksbarometeret 214

31 Import og eksport RÅK-varene omhandlar industrielt tilverka land bruksprodukt definert gjennom protokoll 3 i EØS-avtalen. Her er det identifisert varer der det kan nyttast råvarepriskompensasjon til industrien for ulik råvarepris. For å utlikne forskjellen i råvare-kostnadene kan det nyttast toll, prisnedskriving og eksportsubsidiar. Dette er det som ofte vert omtala som RÅK-varer. Bakgrunnen for råvare-kompensasjonen er å sikre råvareproduksjonen innanlands i EU og Noreg, samstundes som det er eit mål å få konkurranse i industrileddet. Dette skal skje gjennom utlikning av forskjellar i råvare-prisar på innsatsfaktorane, slik at det ikkje skal konkurrerast på råvareprisar, men på alle andre innsatsfaktorar i industrileddet. Millioner Kroner Samhandelen RÅK-varer tabell 1 i Protokoll Import frå EU Eksport til EU Figur 32 Samhandelen RÅK-varer med EU (tabell 1 i Protokoll 3). Kjelde: SLF, SSB og AgriAnalyse. Trass i at endringar i tollregimet på ost frå 1 januar 213, der 2 av 14 varegrupper innanfor ost fekk prosenttoll i staden for kronetoll, har likevel osteimporten auka. 14 kvitostar fekk også unntak frå endringa og beheldt kronetoll, til dømes Comté, Manchego, Grana Padano med fleire. I tillegg har EU ein ostekvote på 72 tonn inn til Noreg som er tollfri. 72 tonn utgjer i underkant av 1 prosent av det norske forbruket. Osteimport Tonn Kvoteimport Import ordinær toll Utenlandsk tilverking Figur 33 Import av ost til Noreg prosent av all ost importert til Noreg kjem frå EU. Kjelde: SSB, SLF og AgriAnalyse. Landbruksbarometeret

32 Import og eksport Underskottet på storfe og lam er veksande og blir dekt opp gjennom stigande import. Norsk produksjon, import og andel import av forbruket for storfekjøtt og lammekjøtt, i tonn Norsk storfeproduksjon Importert storfekjøtt Importandel av forbruket Norsk saueproduksjon Importert lammekjøtt Importandel forbruket % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % Tabell 9 Norsk produksjon, import og importdel av engrosforbruket på storfekjøtt og lammekjøtt (HS 2.1og 2, samt 2.4). Kjelde: AgriAnalyse/SLF/SSB 32 Landbruksbarometeret 214

33 Jordbruket i samfunnet Jordbruket i samfunnet Jordbruket Årsverk: 48 1 (213) Omsetning (mill. kr) (213) Foredling Sysselsatte: (211) Omsetning (mill. kr) (211) Engros Årsverk: (211) Omsetning (mill. kr): Detaljhandel Sysselsatte (211) Omsetning (mill.kr): (211) Figur 34 Verdikjeden Landbruksbarometeret

34 Jordbruket i samfunnet SSBs estimater for grensehandel viser liten økning de siste fire år. Handlebeløp (mill kr) Antall dagsturer (1 ) Tabell 1 Grensehandel. Antall dagsturer og handlebeløp, etter destinasjon Kilde: SSB Ni av de 4 største bedriftene i Norge er knyttet til matvarekjeden med tre dagligvarekjeder som de klart største innen mat og drikkebransjen. Firmanavn Rangering Omsetn (mill) Driftsres (mill) Statoil 1 723,4 26,6 Telenor 2 11,718 9,662 Yara International 3 84,59 11,166 DNB 4 77,569 2,768 ExxonMobil Norge 5 7,615 39,548 Norsk Hydro 6 64, NorgesGruppen 7 62,83 2,572 Storebrand 8 52,479 1,96 Reitangruppen 9 52,417 2,578 Total E&P Norge 1 51,19 33,196 Coop Norge 17 3, Orkla 18 3,1 2,846 Tine 31 19, Nortura 33 19, Ica Norge 35 17, Norske Skog 36 16,592 2,684 Marine Harvest 38 15, Norway Felleskjøpet Agri 57 11,16 1,471 Bama-Gruppen 59 1,773 2,141 Fatland 219 2, Agra 234 2, Kavli Holding 258 2, Felleskjøpet 259 2, Rogaland Agder Gartnerhallen 374 1,77 2 Tabell 11 Norges 1 største bedrifter totalt, Norges største bedrifter innen bransjen Mat og drikke, 214. Kilde: 34 Landbruksbarometeret 214

35 Jordbruket i samfunnet Coop ICA NorgesGruppen Rema 1 Bunnpris Øvrige Figur 35 Utvikling markedsandel matvarekjeder. Kilde: The Nielsen Company. I de siste årene har Rema økt sine markedsandeler spesielt på bekostning av ICA og COOP. I tillegg har Bunnpris økt noe. Rema 1 har vokst til å bli Norges nest største matvarekjede. Bunnpris 3,6 % Øvrige,2 % ICA 11,1 % NorgesGruppen 39,3 % COOP 22,7 % REMA 1 23,1 % Figur 36 Paraplykjedenes markedsandeler i 213. Kilde: The Nielsen Company. Landbruksbarometeret

36 Jordbruket i samfunnet Matvarer generelt har omtrent fulgt konsumprisindeksen, men kjøtt er et særlig unntak, hvor prisutvikling i butikk har vært særlig lav. Varegruppe Brød og kornprodukter 133,5 Kjøtt 14,3 Fisk 136,8 Mjølk, ost og egg 139,3 Oljer og fett 168,2 Frukt 115,8 Grønnsaker, inkludert poteter og andre rotvekster 126,5 Sukker, syltetøy, sjokolade og andre sukkervarer 113,2 Andre matvarer 12,8 Totalindeks 134,2 Tabell 12 Konsumprisindeks, etter konsumgruppe for 213, konsumprisindeks (1998 = 1). Kilde: SSB Som følge av at kjøtt har hatt en svak prisutvikling, viser konsumprisindeksen lavere prisutvikling på mer bearbeidede enn mindre bearbeidede jordbruksvarer Jordbruksvarer Jordbruksvarer, mindre bearbeidde Jordbruksvarer, mer bearbeidde Figur 37 Prisutvikling på jordbruksvarer, etter bearbeidingsgrad. (2 til 213, 1998 = 1). Kilde: SSB. 36 Landbruksbarometeret 214

37 Innvesteringer og gjeld Investeringer og gjeld Fylke BU-tilskudd (mill. kr) Lånebeløp for rentestøtte (mill. kr) Østfold 15,5 58,9 Akershus 9,8 28,3 Oslo Hedmark 23,9 86,5 Oppland 2,9 57,4 Buskerud 2,2 54,8 Vestfold 1,5 35,7 Telemark 11,1 29,1 Aust-Agder 9,1 13,6 Vest-Agder 12,4 28,5 Rogaland 25,5 66,6 Hordaland 21,3 7,4 Sogn og Fjordane 3, 89,5 Møre og Romsdal 27,1 98,9 Sør-Trøndelag 22,3 69,3 Nord-Trøndelag 31,1 139,7 Nordland 25,1 72,2 Troms 14,1 37,6 Finnmark 16,8 23, Sum 347,9 1 59,9 Tabell 13 Tilsagn BU-tilskudd og lånebeløp for rentestøtte i kroner for tradisjonell jordbruksdrift i 213 fordelt på fylke: Kilde: Innovasjon Norge Landbruksbarometeret

38 Innvesteringer og gjeld I et historisk perspektiv er landbruksinvesteringene i dag ikke spesielt høye. Vi ser en særlig økning i investering i bygninger, noe som ikke minst skyldes sterk økning i bygge indeksen siden år 2 som har steget fra 1 til 17, mer enn dobbelt så mye som prisutviklingen generelt i landet Bygninger Maskiner Annet Arealrelatert Totalt Figur 38 Landbrukets investeringer i bygninger, maskiner, areal, annet og totalt, 1959 til 213, (212-kroner), millioner kroner. Kilde: SSB og AgriAnalyse Mrd kr Gjeld Markedsinntekter og statlige overføringer Vederlag til arbeid og egenkapital Figur 39 Utvikling av gjennomsnittelig gjeld, markedsinntekter og tilskudd per årsverk i landbruket, 2 til 212. Kilde: NILF og Svenn Arne Lie. 38 Landbruksbarometeret 214

39 Innvesteringer og gjeld Drenering er en hovedutfordring i jordbruket, og nær halvparten av brukene oppgir å ha behov for drenering enten på eget eller leid areal. Jordbruksbedrifter med dårlig drenert jordbruksareal Dårlig drenert areal i alt (dekar) Dårlig drenert areal, eige (dekar) Tabell 14 Jordbruksbedrifter og jordbruksareal med dårlig drenering, 21. Kilde: SSB Dårlig drenert areal, leigd (dekar) Hele landet Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Landbruksbarometeret

40 Forbruksmønster og kjøpekraft i Norge Forbruksmønster og kjøpekraft i Norge Som forbruksutgift i husholdningen har bolig og relaterte utgifter tatt over mer og mer for maten som viktigste forbruksområde. Matvarer har siden tusenårsskiftet ligget relativt stabilt rundt prosent av norske husholdningers forbruksutgifter Matvarer og alkoholfrie drikkevarer Alkoholdrikker og tobakk Bolig, lys og brensel Transport Kultur og fritid Figur 4 Utgifter per husholdning per år, etter vare- og tjenestegruppe, andel av forbruksutgift i alt (prosent). Priser gjeldende for siste året i hver treårsperiode. Kilde: SSB. I forhold til øvrige europeiske land ligger Norge i ett lavere sjikt når det gjelder forbruksutgifter på matvarer Montenegro Makedonia Serbia Romania Litauen Tyrkia Bulgaria Latvia Estland Polen Portugal Ungarn Slovakia Hellas Tsjekkia Slovenia Island Malta Italia Spania Frankrike Belgia Kypros Norge EU samlet Finland Sverige Nederland Tyskland Danmark Sveits Irland Østerrike Storbritannia Luxemburg USA Figur 41 Forbruksutgifter til mat og ikkealkoholholdige drikker, 212. Kilde: Eurostat. 4 Landbruksbarometeret 214

41 Selvforsyning Selvforsyning For en rekke produkter som det er naturlig for Norge å produsere, ligger vi på mellom 9 og 1 prosent selvforsyning. Men det er en viss svekkelse innenfor kjøtt, korn og poteter, samt grønnsaker. Fløte, rømme (38% fett) Skummetmelk Lettmelk, ekstra lettmelk Helmelk Konserverte melkeprod Egg Kjøttbiprodukter Kjøtt Smør Yoghurt Potetmel Ost Potetprodukter Fisk Poteter friske Grønnsaker Korn, som mel (inkl. ris) Annet fett Margarin Frukt og bær Sukker, honning, sukkervarer Erter, nøtter, kakao % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 7 % 8 % 9 % 1 % Figur 42 Selvforsyning av ulike produkter (213, prognose). Kilde: Helsedirektoratet, NILF. Selvforsyningsgraden i Norge basert på norske ressurser har falt til under 4 prosent, mens om vi inkluderer importerte fôrressurser, ligger den omtrent 5 prosent høyere. Tallene inkluderer norsk fiskeforbruk, som utgjør ca. 2 prosent av energimengden. 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Selvforsyningsgrad Produsert i norsk jordbruk på norsk fôr Figur 43 Selvforsyningsgrad, dekningsgrad og produsert i norsk jordbruk (på norsk fôr), 2 til 213. Kilde:NILF Landbruksbarometeret

42 Selvforsyning Med fallende norsk kornproduksjon har norsk kornandel i matkorn og kraftfôr falt til om lag 4 prosent i inneværende år. Norskandel i % Importandel i % Matkorn % 62 % - derav estimert korninnhold i importerte RÅK-produkter (213) 124 % 1 % Kraftfôr % 58 % - karbohydratråvare % 48 % - protein, fett, mineraler og vitaminer % 9 % Totalt % 59 % Tabell 15 Prognose for behov, norskandel og importandel i matkorn og kraftfôrråvarer i kornåret 213/14. Kilde: Norske Felleskjøp og AgriAnalyse De siste årene har import av matkorn, bakervarer og kraftfôrråvarer oversteget egen produksjon tonn Norske korn- og kraftfôrressurser Importerte korn- og kraftfôrressurser Importerte bakevarer Figur 44 Norsk korn- og kraftfôr versus importert korn- og kraftfôr og bakervarer (1 tonn) til 213. Kilde: SLF, SSB og AgriAnalyse. 42 Landbruksbarometeret 214

43 Selvforsyning 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Norskandel i korn til norske møller Norskandel i det totale matkornforbruket (inkl. RÅK) Figur 45 Norskandel i korn til norske møller, norskandel i det totale matkornforbruket (inkl. RÅK.) Kilde: SLF og SSB. Landbruksbarometeret

44 Grunnlaget for verdikjeden er bøndene. Vår spørreundersøkelse i Landbruksbarometeret med respondenter viser stemningen blant gårdbrukerne. Kort sagt viser barometeret at bonden trives i jobben sin, men føler i liten grad at yrket har noen særlig anseelse. Han og hun er bekymret for framtida, men ønsker å fortsette om finansiering og politikk ligger til rette. Lønnsomheten vurderes som dårligst blant korn- og saueprodusenter, og best blant produsenter av kumelk, frukt, grønt og potet. Landbruksproduksjonen er viktigst for økonomien til de fleste i utvalget, men tilleggsnæringen gir best timebetalt. De fleste ønsker i liten grad liberalisering verken av eiendomsreglene eller produksjonsbegrensningene i landbruket. Jordbruket utgjør en stadig viktigere del av norsk fastlandsindustri og verdiskaping. I fylker som Hedmark og Oppland sysselsetter jordbruk og tilknyttet næringsmiddelindustri om lag like mange som all annen industri til sammen. På nasjonalt nivå sysselsetter for eksempel kjøttindustrien alene mer enn hele fiskeindustrien, og omsetningen er på sammenliknbart nivå. Næringsmiddelindustrien er Norges største industrisektor. Jord- og skogbruk og tilknyttet industri er bærebjelken i produksjonsøkonomien i en rekke fylker. Med fall i annen industri blir denne sektoren stadig viktigere. Men det er avgjørende at man nå greier å snu arealnedgang og fallende selvforsyning for å sikre at industrien kan styrkes slik at vi får en best mulig utnytting av norske ressurser. Vi bruker kunnskap og skaper resultater!