LANDBRUKSBAROMETERET 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LANDBRUKSBAROMETERET 2015"

Transkript

1 LANDBRUKSBAROMETERET 215

2 Landbruksbarometeret 215 INNHOLD Norsk landbruks løpende utvikling dokumenteres i mange forskjellige former og med et sammensatt kildegrunnlag. Landbruksbarometeret ønsker å samle dette og være en presentasjon av situasjonen i næringen, som heretter vil komme hvert andre år. Her dokumenteres utviklingen i bondens forventninger, oppfatning av egen situasjon og planer framover. Videre synliggjøres omfanget av næringen. Målet er å vise fram næringens omfang og sentrale øko - nomiske størrelser i forhold til øvrig norsk produksjon og vise hva landbruket bidrar med i samfunnsøkonomien. Norsk jordbruk og næringsmiddelindustri blir stadig viktigere i norsk produksjonsliv med omlag 2 % av industriarbeidsplassene. Antall industriarbeidsplasser totalt synker og produksjonen flytter seg geografisk fra innlandet til kysten. Nå er det like mange sysselsatte i jordbruk og næringsmiddelindustri i Hedmark og Oppland, som i all annen industri til sammen i disse fylkene. Kjøttindustrien er den største sektoren innenfor matindustrien og sysselsetter om lag 12 arbeidstakere, omlag 2 mer enn hele fiskeri industrien. Disse industrisektorene har også omtrent samme omsetning. Til tross for høy verdiskaping er norsk selvforsyning nede i om lag 4 prosent og Norge er blant de industriland i verden med lavest selvforsyning. Vi håper 215 blir et godt år for norsk produksjon fra jord til bord. Oslo, april 215 Arild Bustnes, Norges Bondelag Jan Kollsgård, Felleskjøpet Agri Anders Sigstad, Landkreditt Bank Kjell Bruvoll, Innovasjon Norge DEL 1 - HVA MENER BONDEN? Lønnsomhet 4 Landbruksbarometeret om undersøkelsen 5 Mye arbeid og lite fri 6 Standarden på driftsapparatet og investeringsplaner 9 Holdninger til å være bonde 11 DEL 2 - RÅVAREGRUNNLAGET Arealet 14 Struktur 19 Animalsk produksjon 2 Økologi 24 Skog 25 DEL 3 - NÆRINGSMIDDELIDUSTRI Økonomi og inntjening 28 Del 4 - LANDBRUK I SAMFUNNET Omsetning og inntekt 32 Næringsstøtte 33 Produktivitet i jordbruk, skogbruk og tilhørende industri 34 Innovasjon og FoU 36 Investeringer 38 Import og eksport 4 DEL 5 - NORDMENNS FORBRUK OG HELSE Forbruk i Norge 44 Forbruksmønster og kjøpekraft i Norge 45 Dagligvaremarkedet 46 Selvforsyning 47 Situasjonene på korn 48 Verdikjeden for mat i samfunnet 5

3 DEL 1 HVA MENER BONDEN?

4 Hva mener bonden Bedre lønnsomhet Nær halvparten av gårdbrukerne beskriver lønnsomheten på gårdsbruket som enten ganske bra (46 prosent) eller veldig bra (2 prosent). Dette er en forbedring fra fjorårets undersøkelse, der 38 prosent svarte ganske bra og 2 prosent svarte veldig bra. Den andre halvparten oppgir i år at lønnsomheten er enten ganske dårlig (4 prosent) eller veldig dårlig (8 prosent), mot 58 prosent til sammen i fjor. Vi har tatt utgangspunkt i svarene og laget en enkel indikator der vi ser på differansen mellom de som har oppgitt «veldig bra» og «ganske bra» og de som har oppgitt «ganske dårlig» og «veldig dårlig». Undersøker vi hvordan synet på lønnsomhet er i de ulike landsdelene, finner vi store variasjoner. Best vurderer gårdbrukerne i Trøndelag og Rogaland lønnsomheten. Gårdbrukerne i Nord- Norge, Telemark og Agder-fylkene og på Vestlandet er derimot mer misfornøyd enn fornøyd med lønnsomheten. Det er også i disse fylkene vi finner størst arealavgang i jordbruket. Til en viss grad henger synet på lønnsomhet sammen med hvilke produksjonsretninger som dominerer i de ulike fylkene. De fleste produsentgruppene har overvekt blant de som heller i retning av at lønnsomheten er bra. De som trekker i motsatt retning er kornprodusentene og de som holder sau. Her svarer henholdsvis seks og ti prosent flere dårlig enn bra. Det var disse produsentene som var minst fornøyde i fjor også. Det kan være flere grunner til at gårdbrukerne opplever lønnsomheten som bedre i år enn i fjor. Blant annet var det en atskillig bedre både korn- og fôrhøst i 214 enn i 213. Og det gode jordbruksoppgjøret i 213 fikk virkning først i 214. På spørsmål om hvordan lønnsomheten på bruket vil være om ett år, fordeler bøndene seg omtrent likt med hvordan de vurderer dagens lønnsomhet, men det er ti prosent som svarer at de ikke er sikker. Veldig bra 2 Ganske bra 46 Ganske dårlig 4 Veldig dårlig 8 Ikke sikker 4 Tabell 1. Hvordan vil du beskrive lønnsomheten (driftsresultatet på ditt gårdsbruk i dag? Veldig bra 3 Ganske bra 43 Ganske dårlig 36 Veldig dårlig 8 Ikke sikker 1 Tabell 2. Hvordan tror du lønnsomheten på gårdsbruket ditt vil være om ett år? Østlandet -19 Telemark og Agder Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge Figur 1. Lønnsomhetsindikator og variasjon mellom landsdelene Korn Frukt, grønt, potet -1 Kumelk Sauehold Slaktegris Egg og fjørfe Storfekjøtt Figur 2. Lønnsomhetsindikator og variasjon mellom produksjonsretningene -2 Skog 4 Landbruksbarometeret 215

5 Hva mener bonden LANDBRUKSBAROMETERET om undersøkelsen Diagrammene og tabellene i denne delen av Landbruksbaro meteret er utarbeidet på bakgrunn av en undersøkelse blant gårdbrukere gjennomført av AgriAnalyse i perioden 11. februar til 4. mars 215. Undersøkelsen ble gjennomført per e-post. Tilsvarende undersøkelse ble også gjennomført i 214. Illustrasjonsfoto : Shutterstock Utvalget består av 3482 aktive gårdbrukere som er tilfeldig hentet fra Produsent registeret personer svarte, noe som gir en svarprosent på 33. Antallet svar er tilstrekkelig høyt til at vi med rimelig grad av sikkerhet kan si noe om forskjeller mellom landsdeler og ulike produsentgrupper. Andel av Landsdel Antall respondenter Andel hele populasjonen (SSB) Østlandet Telemark og Agder Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge Produksjonsretning Antall respondenter Andel Korn Frukt, grønt og potet 69 7 Kumelk Sauehold Slaktegris/smågris 75 7 Egg og eller fjørfe 55 5 Storfekjøtt Skog/tømmer Landbruksbarometeret 215 5

6 Hva mener bonden Mye arbeid og lite fri Nær fire av ti gårdbrukere oppgir at de jobber 2 timer eller mer på gårdsbruket i året, noe som er mer enn ett fulltids årsverk (175 timer). Antallet timer henger sammen med hvilken produksjonsretning det er på gården, og om gårdbrukeren har annet arbeid ved siden av gårdsbruket. For eksempel oppgir mer enn sju av ti melkeprodusenter at de jobber mer enn 2 timer på gården. I den andre enden av skalaen oppgir hver tredje at de jobber under tusen timer i året. Dette gjelder halvparten av kornprodusentene, mot bare tre prosent av melkeprodusentene. Mange bruker også både hjelp fra ektefelle, familie og leid hjelp på gården. På fire av ti gårdsbruk anslås det at arbeidsmengden er minst oppe i 3 timer i året, mens bare 23 prosent, eller under en fjerdedel, oppgir at bruket drives med under tusen timer i året < 5 timer > 3 timer Figur 3. Hvor mange timer arbeider du selv på gårdsbruket i løpet av ett år? 2 3 Ikke sikker < 5 timer > 5 Ikke sikker Figur 4. Kan du anslå hvor mange arbeidstimer som brukes på gårdsbruket ditt i løpet av ett år? (Ta med eget arbeid, families og leid hjelp) 6 Landbruksbarometeret 215

7 Hva mener bonden Korn Skog og tømmer Storfekjøtt Egg og fjørfe Slaktegris/smågris Landbruket har alltid vært preget av at mange av yrkesutøverne har hatt arbeid utenom gårdsbruket. I vår undersøkelse oppgir bare 43 prosent av gårdbrukerne at de ikke jobber utenom gårdsbruket, mens om lag hver tredje oppgir at de har heltidsarbeid utenom. 23 prosent oppgir at de jobber deltid. Sauehold Kumelk Frukt, grønt, potet Alle % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Ja, heltid Ja, deltid Nei Også her er det store forskjeller mellom de ulike produksjonsretningene. Fire av ti kornprodusenter oppgir at de har heltidsarbeid utenfor bruket, mens under én av ti av melkeprodusentene oppgir det samme. Blant melkeprodusentene oppgir sju av ti at de ikke jobber ved siden av. Figur 5. Har du arbeid utenfor bruket i dag? Leiekjøring/snøbrøyting Utleie av driftsbygninger eller bolighus, jordbruksareal/bortfeste av tomter Bearbeiding av skogvirke Blomsterproduksjon Hester Gardsturisme, camping, jakt, fiske, hytteutleie Videreforedling og eller salg av gardsprodukter, gårdsmat, lokal mat Inn på tunet, besøksgård, gårdsbarnehage Et alternativ til arbeid ved siden av bruket er å ha tilleggsnæringer med utgangspunkt i ressurser som finnes på bruket. Over halvparten, 52 prosent, oppgir at de driver med tilleggsnæring i en eller annen form. Mest vanlig er leiekjøring for andre eller snøbrøyting, som oppgis av 25 prosent. Utleie av driftsbygninger, bolighus og jordbruksareal eller bortfesting av tomter på gården oppgis av 17 prosent. Nye næringer som gårdsturisme, camping, jakt og fiske oppgis av åtte prosent og gardsmat og servering av seks prosent. Annet 1 Ingen tilleggsnæring Figur 6. Drives det tilleggsnæringer med utgangspunkt i gårdens ressurser, og i så fall hvilke? (flere svar er mulig) Landbruksbarometeret 215 7

8 Hva mener bonden Det er likevel landbruksproduksjonen som «ligger i bunnen» når tilleggsnær - ingene produseres. To av tre oppgir at landbruksproduksjonen er viktigst, mens 19 prosent oppgir at tilleggsnæringen har størst betydning for økonomien. Telemark og Agder skiller seg ut som den landsdelen der tilleggsnæringene har aller størst betydning i forhold til den tradisjonelle landbruksproduksjonen. Østlandet Telemark og Agder Rogaland Vestlandet Trøndelag Tilleggsnæringene er likevel den mest lønnsomme tidsbruken for de som har den. Hele 6 prosent oppgir at de har bedre betalt per time for denne enn for landbruksproduksjonen. 24 prosent oppgir at timebetalingen er best for landbruksproduksjonen deres, mens 1 prosent svarer at det er om - trent den samme, og fem prosent er usikre på hva som gir best timebetaling. Nord-Norge Alle % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Landbruksproduksjonen De er omtrent like viktige Tilleggsnæringen Figur 7. Er det landbruksproduksjonen eller tilleggsnæringene som betyr mest for økonomien på ditt bruk? (Med tilleggsnæringer menes næringer med utgangspunkt i gårdens ressurser) Fotograf: Odd Mehus 8 Landbruksbarometeret 215

9 Hva mener bonden Standarden på driftsapparatet og investeringsplaner Korn Frukt, grønt, potet Kumelk Sauehold Gris Egg og fjørfeproduksjon Svært bra Ganske bra Både og Ganske dårlig Svært dårlig Storfekjøtt Skog, tømmer Alle 5 Figur 8. Hvordan vil du beskrive standarden på driftsapparatet og driftsbygninger på gårdsbruket samlet sett? Mer enn seks av ti oppgir at driftsapparatet på gårdsbrukene deres er enten «ganske» eller «svært bra». At det motsatte er tilfelle, altså «ganske» eller «svært dårlig», oppgis bare av seks prosent. Det er imidlertid en tredjedel som oppgir at det er «både og». Det er ikke veldig store forskjeller mellom de ulike produksjonene, men svineprodusentene ser ut til å ha det beste driftsapparatet, mens saueholdet er mer «både og». Korn Frukt, grønt, potet Kumelk Sauehold Gris Egg og fjørfeproduksjon Dette reflekteres også til en viss grad i svarene på spørsmål om i hvilken grad det er behov for investeringer i driftsapparatet. 21 prosent av alle oppgir stort behov. Behovet er størst i melkeproduksjonen, mens egg og fjørfe og svin i minst grad oppgir stort behov tett fulgt av kornprodusentene. Storfekjøtt Skog, tømmer Alle Figur 9. I hvilken grad er det behov for investeringer i driftsapparatet på gårdsbruket ditt? Andeler som oppgir «stort behov» Landbruksbarometeret 215 9

10 Hva mener bonden Selv om 21 prosent oppgir at det er et stort investeringsbehov på deres bruk, planlegger bare 16 prosent å investere minst 5 kroner i driftsapparatet de nærmeste 12 månedene. Det er ikke noe automatisk overlapp mellom de som oppgir stort behov for investeringer og de som planlegger slike. Det er høyest andel blant melkeprodusentene, og lavest andel blant de som driver med sau. Korn Frukt, grønt, potet Kumelk Sauehold Gris Egg og fjørfeproduksjon Storfekjøtt Skog, tømmer 2 Alle Figur 1. Kan du anslå i kroner hvor mye disse investeringene og vedlikeholdet vil komme på? (Andeler som har oppgitt mer enn kr 5,-.) Fotograf: Bjørn H. Stuedal 1 Landbruksbarometeret 215

11 Hva mener bonden Holdninger til å være bonde Bondeyrket har høy anseelse i samfunnet Jeg trives godt som bonde Jeg ser lyst på framtidsutsiktene på gården Jeg vil anbefale unge i dag å velge bondeyrket % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % 1 Helt uenig 2 3 Verken uenig eller enig 4 5 Helt enig Figur 11. Hvor enig eller uenig er du i påstandene om bondeyrket over? Først ser vi på hvordan bonden selv vurderer sitt yrke. Han og hun mener yrket nyter forholdsvis svak anseelse i samfunnet. Likevel oppgir 45 prosent at de er helt enig i at de trives godt som bonde, og ytterligere 37 prosent er ganske enig. Til påstanden Jeg ser lyst på framtidsutsiktene på gården er det flere som er enig enn uenig, mens nesten hver tredje svarer at de verken er enig eller uenig i påstanden. Det er noe flere som er enig i at de vil anbefale unge i dag å velge bondeyrket enn de som er uenig i påstanden, men hver tredje svarer verken eller. Norsk landbrukspolitikk er forutsigbar Det er ikke samsvar mellom politikernes mål og bondens mulighet til å oppfylle disse Det er nødvendig med en videre strukturutvikling i landbruket mot større og færre bruk Det bør bli enklere å omsette landbrukseiendom Konsesjonsordningen i husdyrproduksjonene bør mykes opp Melkekvotene må avvikles på sikt % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % 1 Helt uenig 2 3 Verken uenig eller enig 4 5 Helt enig Figur 12. Hvor enig eller uenig er du i påstandene om landbrukspolitikk over Det er også stilt spørsmål om hvordan landbruket bør utvikles videre. Aller mest uenig er gårdbrukerne i at melkekvotene må avvikles på sikt. Videre følger påstanden om at norsk landbrukspolitikk er forutsigbar, noe nær sju av ti er uenige i. Man er heller ikke enig i at strukturutviklingen må fortsette eller at konsesjonsordningen i husdyrproduksjonene bør mykes opp. Noe færre er uenige i at det bør bli enklere å omsette landbrukseiendommer. Derimot er man i høy grad enig i påstanden «Det er ikke samsvar mellom politikernes mål og bondens mulighet til å oppfylle disse». Her svarer mer enn tre av fire at de er helt eller ganske enig, mens bare åtte prosent er uenig. Landbruksbarometeret

12 Hva mener bonden Ett av spørsmålene viser en markert endring fra 214 til 215. Dette er påstanden om at bøndene har grunn til å være fornøyd med jordbruksoppgjøret sist vår. Her var nær to av tre enige i 214 (om 213-oppgjøret), mens andelen sank til under fire av ti i 215 (214-oppgjøret). 215-undersøkelsen undersøkelsen % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 7 % 8 % 9 % 1 % 1 Helt uenig 2 3 Verken uenig eller enig 4 5 Helt enig Figur 13. Hvor enig eller uenig er du i at bøndene har grunn til å være fornøyd med jordbruksoppgjøret sist vår. Fotograf: Oddrun Karlstad 12 Landbruksbarometeret 215

13 DEL 2 RÅVAREGRUNNLAGET

14 Råvaregrunnlaget Arealet 1 2,1 3% 1, Dekar 8 6-5% -5% -4% -4% -3% -6% -7% -6% -4% -3% -5% -,1 4-9% -11% -12% -12% -13% -,1 2-16% -,2 -,2 214 Jordbruksareal Endring (Gjennomsnitt hele landet: -5,4%) Figur 14. Jordbruksareal i drift, 214, etter fylke (1 dekar) og prosentvis endring i perioden (høyre akse). Kilde: SSB og AgriAnalyse I 1939 hadde Norge 11 millioner dekar jordbruksareal i drift, mens det i 214 er 9,859 millioner dekar jordbruk sareal i drift. Norsk jordbruksareal har falt med litt over fem prosent i landsmålestokk siden år 2, med særlig stort fall i Sør-Vest og i Nord-Norge. Rogaland representerer et unntak der jordbruksarealet har økt. Noe av arealendringene kan skyldes overgang til GPS-målinger. 14 Landbruksbarometeret 215

15 Råvaregrunnlaget Norsk kornareal har falt med 14 prosent fra 21. Noe av arealet har gått ut av produksjon og noe har gått over til grasareal. 1 dekar Figur 15. Utvikling i kornareal i Norge fra 2 til 214. Kilde: SSB Akershus og Oslo Østfold Hedmark Nord-Trøndelag Vestfold Korndyrking er i hovedsak knyttet til Oslo og Akershus, Østfold, Hedmark og Nord-Trøndelag. Kornareal har falt i alle fylker med unntak av trønderfylkene. Størst nedgang er det i Agder - fylkene og i Rogaland i perioden 21 til 214. Buskerud Oppland Sør-Trøndelag Telemark Rogaland Møre og Romsdal Aust-Agder Vest-Agder Nordland Dekar Figur 16. Areal av korn i 1 dekar fordelt på fylker. Kilde: SSB Landbruksbarometeret

16 Råvaregrunnlaget Potet 1,3 % Korn 29,9 % Norsk jordbruksareal brukes i hovedsak til fôr til husdyr, hvor 68 prosent er grovfôr mens 3 prosent er korn. Om lag 2 prosent av kornet går til matkorn, men det varierer fra år til år avhengig av blant annet værforhold under innhøsting. Grønnsaker,7 % Bær,2 % Frukt,2 % Figur 17. Arealfordeling av vekster i Norge, 214. Kilde: SSB Grovfôr 67,7 % Pelsdyr og andre husdyrprodukter 1,9 % Korn, oljefrø 9,1 % Poteter 2,3 % Kjøtt 39,3 % Hagebruk 13,4 % Andre inntekter 1,2 % Ull,4 % Melk og kjøttproduksjon er kjernen i norsk jordbruksproduksjon, med sine om lag 7 prosent av total jordbruksproduksjon målt i omsetning. Frukt og grønt samt korn utgjør den andre bærebjelken i norsk jordbruk. Egg 3,4 % Melk 29, % Figur 18. Totalinntektene (produksjonsinntekter og tilskudd) fordelt på produksjoner 214. Kilde: Totalkalkylen for landbruket. 16 Landbruksbarometeret 215

17 Råvaregrunnlaget Arealet med potet faller fortsatt, mens nedgangen i antall foretak har flatet ut. Antall dekar med grønnsaker på friland har stabilisert seg, mens antall foretak fortsetter å falle Foretak Dekar Foretak potet Foretak grønnsaker på friland Areal potet (høyre akse) Areal grønnsaker på friland (høyre akse) Figur 19. Antall jordbruksbedrifter med grønnsaker og antall dekar med grønnsaker og poteter. Kilde: Resultatkontrollen Foretak Dekar Arealet for frukt har stabilisert seg på om lag 2 dekar. Det har også antall foretak med frukt. Arealet for bær har økt med ni prosent fra 213 til 214, samtidig som antall foretak med bær har gått ned med tre prosent. Foretak frukt Foretak bær Areal frukt (høyre akse) Areal bær (høyre akse) Figur 2. Antall jordbruksbedrifter med frukt og bær samt antall dekar. Kilde: Landbruksdirektoratet Landbruksbarometeret

18 Råvaregrunnlaget Omdisponering av dyrka og dyrkbar mark har variert mellom 23 dekar og rundt 1 dekar de siste 2 årene, og trenden viser en stabil utvikling de siste tre årene på i underkant av 1 dekar omdisponert areal Dyrka jord Dyrkbar jord Figur 21. Omdisponering av dyrka og dyrkbar mark fra 1993 til 213. Kilde: Landbruksdirektoratet og KOSTRA På fylkesnivå ser vi betydelig utflating fra perioden 2-26 til perioden når det gjelder endring i jordbruksareal per jordbruksbedrift. Særlig i Agderfylkene, Hordaland og Oppland tyder det på at stordriftsfordelen er i ferd med å være tatt ut for enkeltbruk. Endring Endring Endring Østfold 25 % 12 % 4 % Akershus 21 % 13 % 39 % Oslo 28 % -21 % 22 % Hedmark 31 % 15 % 53 % Oppland 27 % 8 % 35 % Buskerud 35 % 8 % 5 % Vestfold 27 % 12 % 45 % Telemark 38 % 6 % 5 % Aust-Agder 46 % 3 % 52 % Vest-Agder 47 % 2 % 5 % Rogaland 29 % 11 % 38 % Hordaland 39 % 3 % 41 % Sogn og Fjordane 35 % 8 % 48 % Møre og Romsdal 36 % 8 % 49 % Sør-Trøndelag 31 % 13 % 5 % Nord-Trøndelag 29 % 13 % 45 % Nordland 38 % 8 % 51 % Troms 43 % 17 % 71 % Finnmark 44 % 14 % 66 % Hele landet 33 % 1 % 47 % Tabell 3. Endring i jordbruksareal per jordbruksbedrift fordelt på fylke. Kilde: Jordbruksdirektoratet 18 Landbruksbarometeret 215

19 Råvaregrunnlaget Struktur Utviklingen i gjennomsnittlig antall dekar per bruk har vært jevnt stigende på hele 2-tallet Antall jordbruksbedrifter (SSB) Gj.snitt dyrka jord per foretak i drift (SSB) Figur 22. Antall bruk og gjennomsnittlig areal per bruk. Kilde: SSB ,3 321,1 37,7 289,2 273, ,4 245,2 242 Ikke overraskende ligger de største brukene målt i dekar per jordbruksbedrift på Østlandet, mens de minste brukene ligger på Sørlandet og Vestlandet ,6 223, , ,3 165,9 159,9 141,4 127,6 1 5 Figur 23. Gjennomsnittlig jordbruksareal per jordbruksbedrift i 214 fordelt på fylker. Kilde: SSB Landbruksbarometeret

20 Råvaregrunnlaget Animalsk produksjon Fotograf: Odd Mehus Antall bruk med husdyr har falt særlig mye blant storfeprodusenter, til tross for at det har vært noen nyetableringer med ammekuproduksjon. Gardsbruk med høner har stabilisert seg på om lag 2 jordbruksbedrifter, noe som er en nedgang på 2 prosent fra 26 til 214. Øvrige produksjoner har hatt en nedgang på 1 posent(sau), 2 prosent (storfe, svin) og 3 prosent (geit) Storfe Sauer over 1 år Mjølkegeiter Svin Høner Figur 24. Jordbruksforetak med husdyr. Kilde: SSB Strukturendringen i husdyrproduksjonen fortsetter. Gjennomsnittlig antall melkekyr per bruk har økt fra 14 i år 2 til 25 i år 214. Det er kun svineproduksjonen som har vist en nedgang i gjennomsnittlig antall slaktesvin per bedrift fra toppnivået i 26 med 668 svin i gjennomsnitt per bruk Storfe i alt Kyr i alt Mjølkekyr Ammekyr Sauer over 1 år Mjølkegeiter Avlssvin Slaktesvin Høner Tabell 4. Gjennomsnittlig antall husdyr per bedrift. Kilde: SSB 2 Landbruksbarometeret 215

21 Råvaregrunnlaget Antall melkebruk er mer enn halvert siden år 2. Alle bruksstørrelser unntatt de med over 3 melkekyr, har avtatt I alt Figur 25. Andel jordbruksbedrifter med melkekyr etter antall melkekyr i utvalgte pr, antall jordbruksbedrifter med melkekyr totalt (høyre akse). Kilde: Resultatkontrollen Kg Avdråtten per ku øker og antallet melkekyr fortsetter å falle. Produsert volum opprettholdes som følge av at gjennomsnittlig avdrått per ku øker i takt med at antallet melkekyr faller Kg mjølk pr. årsku Antall kuer (høyre akse) Figur 26. Antall kg melk per ku i gjennomsnitt (kilde: Kukontrollen 214) og antall melkekyr. Kilde: SSB Landbruksbarometeret

22 Råvaregrunnlaget Antall bruk med sau har gått ned med om lag 35 prosent siden år 2. Det er spesielt bruk med færre enn 5 sau som har gått ut av produksjon. Bruk med flere enn 15 vinterfôra sau har økt. Flere større bruk har ikke ført til flere vinterfôra sau. Det har vært en nedgang på 9 prosent i antallet vinterfôra sau fra 2 til < > 3 I alt Figur 27. Andel jordbruksbedrifter med sau etter antall dyr og antall jordbruksbedrifter med sau totalt. Kilde: Resultatkontrollen Fjørfeproduksjon er den raskest voksende kjøttproduksjonen i landet, mens svineproduksjonen viser nå en svak nedgang. Storfeproduksjonen viser en svak oppgang mens saue- og lammekjøtt viser tendens til utflating i produksjonen Storfe Sau Svin Fjørfe Figur 28. Norsk kjøttproduksjon per captia. Kilde: Totalkalkylen 22 Landbruksbarometeret 215

23 Råvaregrunnlaget Kraftfôrbasert husdyrhold er særlig knyttet til Østfold og Vestfold, Hedmark, Rogaland og Trøndelag. Det er fortsatt vekst i antall slaktekylling, mens antall slaktesvin har gått ned. Antallet vinterfôra sau og geit er relativt stabilt, mens antall melkekyr faller og antall ammekyr øker. Melkeku Ammeku Vinterfôra sau Melkegeit Slaktesvin Slaktekylling (1 sau) (1 svin) (1 kylling) Hele landet Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tabell 5. Antall husdyr per fylke. Telledato Kilde: SSB Antall sauer (voksne og lam) på beite fortsetter å avta. Det gjør også antall tap, omsøkt tap og erstattet tap på grunn av rovdyrangrep. I 214 ble det betalt ut 64,2 millioner kroner i erstatning for tap av sau på beite. Sauer: Totalt Omsøkt Erstattet Erstatningsvoksne og lam på utmarksbeite tap tap tap beløp (mill. kr) , , , , , , , , , , , , , , ,2 Tabell 6. Sauer og lam på utmarksbeite. Antall dyr det er søkt erstatning for, antall dyr det er gitt erstatning for beløp. Kilde: Landbruksdirektoratet og Rovbase. Landbruksbarometeret

24 Råvaregrunnlaget Økologi De siste 12 årene har den økologiske produksjonen blitt mer enn doblet, men det kan se ut som om trenden er i ferd med å flate ut. Det er ingen økning i andelen økologisk produksjon hverken med hensyn på areal, melkekyr eller ammekyr. 6, % 5, % 4, % 3, % 4,4 % 2,4 % 4,8 % 3,8 % 2,7 % 5,3 % 2, % 1,8 % 1, % 1,1 %, % Økologisk areal Økologisk areal + karensareal Økologiske mjølkekyr Økologiske ammekyr Figur 29. Andel økologisk produksjon i Norge i 214. Kilde: Landbruksdirektoratet Omsetningen av økologiske matvarer fortsetter å øke målt i løpende kroner. Omsetningen økte med 3 prosent fra første halvår 213 til første halvår 214. Noe av omsetningsøkningen skyldes økte priser, men det er også økning i mengde. Spesielt for melk, frukt og grønnsaker Kjøtt 4 % Andre varer 16 % Meieriprodukter 21 % Frukt, bær og nøtter 7 % Egg 8 % Grønnsaker 2 % Figur 3. Omsetning av økologiske produsert matvarer, målt i verdi (213). Kilde: Landbruksdirektoratet Kornprodukter og bakervarer 9 % Barnemat 15 % Figur 31. Omsetning av økologisk mat fordelt på produkter (214). Kilde: Landbruksdirektoratet 24 Landbruksbarometeret 215

25 Råvaregrunnlaget Skog Stående kubikkmasse og årlig tilvekst av skog er basert på landskogtakseringen som offentliggjøres i andre halvdel av 215. Kvantum avvirket for salg falt fra 213 til 214. Det kan skyldes at det er færre nasjonale treforedlingsbedrifter, men det kan også være innenfor normal variasjon for hogstkvantum. År Stående Årlig tilvekst Kvantum avvirket Avvirket kvantum som kubikkmasse for salg andel av årlig tilvekst % % % % % % % % % % % % % % % Tabell 7. Utvikling i stående kubikkmasse i norske skoger, årlig tilvekst og kvantum avvirket for salg. Kilde: SSB Eksport av papir, papp med mer, fortsetter å falle, mens eksport av rundtømmer er fordoblet siden Papir, papp etc Rundtømmer eller grovt tilhogd tømmer (høyre akse) - Figur 32. Eksport av rundtømmer, osv samt papir med mer. Kilde: SSB Landbruksbarometeret

26 Råvaregrunnlaget Antall sysselsatte i trelast- og trevareindustri fortsetter å falle. Det samme gjelder for produksjon av papir og papirvarer. Antall ansatte er redusert med 35 prosent fra år 2 med største fallet i antallet ansatte i papir og papirvareindustri Trelast- og trevareindustri, unntatt møbler Produksjon av papir og papirvarer Figur 33. Antall sysselsatte i skogindustri. Kilde: SSB Prisen på trevirke viser en svak oppadgående trend for skurtømmer og massevirke, og en klar nedadgående trend for gran massevirke Gran sams skurtømmer og massevirke Gran massevirke Figur 34. Prisutvikling for tømmer fra 2 til 214. Kroner per kubikkmeter i løpende priser Kilde: SSB 26 Landbruksbarometeret 215

27 DEL 3 Fotograf: Jon Terje Hellgren Hansen NÆRINGS- MIDDELINDUSTRI

28 Næringsmiddelindustri Økonomi og inntjening Innenfor de enkelte sektorer av næringsmiddelindustrien utgjør fiskerisektoren den største når det gjelder omsetning, mens kjøtt følger like etter. I 212 hadde norsk matindustri en samlet omsetning på 176,4 milliarder kroner. Figur 35. Omsetning i industrien i 212. Kilde: SSB Maskinreparasjon og -installasjon Møbelindustri og annen industri Bygging av skip og oljeplattformer Annen verkstedindustri Maskinindustri Data- og elektrisk utstyrsindustri Metallvareindustri Metallindustri Gummi-, plast- og mineralsk industri Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri Trykking, grafisk industri Papir- og papirvareindustri Trelast- og trevareindustri Tekstil-, bekledning- og lærvareindustri Nærings-, drikkevare- og tobakkindustri Drikkevarer Fôrvarer Andre næringsmidler Bakeri- og pastavarer Kornvarer, stivelse med mer Meierivarer og iskrem Næringsmiddelindustrien er den største industrigren etter oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri målt i omsetning. Næringsmiddelindustrien utgjorde om lag en fjerdedel av all industriproduksjon i Norge i 212. Vegetabilske og animalske oljer med mer Frukt og grønnsaker Fisk, skalldyr og bløtdyr Kjøtt og kjøttvarer Figur 36. Omsetning i næringsmiddelindustrien i 212 i millioner kr. Gjelder produksjon, bearbeiding og konservering av ulike næringsmiddelråvarer Kilde: SSB Primærnæring og tilhørende industri sysselsetter 3 færre enn all øvrig industri Figur 37. Sysselsatte basert på bosted og alder år fordelt på næring 212. Kilde: SSB 2 - Landbruk og fisk med tilhørende industri Øvrig industri 28 Landbruksbarometeret 215

29 Næringsmiddelindustri 212 Endring fra 1999 (i prosent) Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer ,1 % Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer ,3 % Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker ,9 % Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer 521-2,8 % Produksjon av meierivarer og iskrev ,4 % Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter 694-2,7 % Produksjon av fôr ,1 % Produksjon av andre næringsmidler ,2 % Totalt ,1 % Tabell 8. Utvikling i antall sysselsatte i næringsmiddelindustri etter sektor fra 1999 til 212. Kilde: SSB Det er produksjon, bearbeidning og konservering av kjøtt og kjøttvarer som sysselsetter flest mennesker i næringsmiddelindustrien, og sysselsettingen i denne industrien har vært relativt stabilt over de siste tretten årene. Jordbruk og landbasert Fiske, fangst, akvakultur Skogbruk, tre og Annen industri næringsmiddelindustri og havbasert nærings- papirindustri middelindustri Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tabell 9. Industrisysselsetting fordelt på fylke og industri i 212. Kilde: SSB Tabell 9 viser andelen sysselsatte i primærnæringssektoren i forhold til annen industri fordelt på fylker. I Finnmark utgjør industrisysselsetting basert på fiske, fangst og akvakultur 5 prosent av all industrisysselsetting i fylket. Om lag 3 prosent av industrisysselsettingen i Oslo er i jordbruk og jordbruksbasert næringsmiddelindustri. Landbruksbarometeret

30 Næringsmiddelindustri,9,8,7,6,5,4,3,2, Bearbeidingsverdi per sysselsatt i nærings- og nytelsesmiddelindustrien følger øvrig industri. Industri i alt Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri Figur 38. Bearbeidingsverdi per sysselsatt for industri og næringsmiddelindustri. Kilde; SSB Åtte av de 4 største bedriftene i Norge er knyttet til verdikjeden for matvarer. Fire av disse er dagligvarehandel, og fire er næringsmiddelindustri, de klart største innen mat og drikke. Navn Rangering Omsetning (mill kroner) Ansatte Driftsresultat (mill kroner) Statoil Telenor Yara International DNB ExxonMobil Norge NorgesGruppen Norsk Hydro Reitangruppen Storebrand KLP Orkla Coop Norge Nortura TINE Marine Harvest Norway ICA Norge Norske Skog Bama-Gruppen Felleskjøpet Agri Fatland Kavli Holding Felleskjøpet Rogaland Agra Gartnerhallen Tabell av Norges 5 største bedrifter i 214. Kilde: Hegnar.no 3 Landbruksbarometeret 215

31 Fotograf: Tore Berntsen DEL 4 LANDBRUK I SAMFUNNET

32 Landbruk i samfunnet Omsetning og inntekt Inntekten for et årsverk i landbruket ligger om lag 26 under gjennomsnittet for industriarbeiderne for Vederlag arbeid og kapital Årslønn alle industriarbeidere Figur 39. Vederlag til arbeid og kapital samt årslønn industriarbeider. Kilde: Budsjettnemda og tekniske beregningsutvalg Basert på de siste årene er det kombinasjonen melk/slakt som gir høyeste vederlag til arbeid og kapital. I 213 var det korn og kombinasjonen korn/ svin som tapte inntekt fra året før. Inntekt fra korn varierer mye fra år til år, men viser en klar nedadgående trend Melk/slakt Sau Korn Korn/svin Figur 4. Vederlag til arbeid og kapital per årsverk for utvalgte produksjoner (i nominelle 1 kr). Kilde: NILF og driftsgranskningene. 32 Landbruksbarometeret 215

33 Landbruk i samfunnet Næringsstøtte 3, % 2,5 % 2, % 1,5 % 1, % Siden tusenårsskiftet har landbrukets andel av statsbudsjettet blitt mer enn halvert. Landbruks- og matdepartementets budsjett kapittel 115 utgjorde om lag 14,3 milliarder kroner i 215. Det tilsvarer en prosent av statsbudsjettet uten Statens petroleumsfond utland. Statsbudsjettet var på 1435 milliarder kroner i 215.,5 %, % Kap 115 andel av Statsbudsjettet (Gul bok) Figur 41. Statsstøtte til norsk landbruk over kapittel 115 (årlige jordbruksoppgjør) som andel av totale utgifter over statsbudsjettet. Kilde: Gul bok,7%,6%,5% Med et raskt voksende BNP i Norge og relativt stabil støtte har jordbruksstøtten i forhold til økonomiens størrelse blitt lavere i Norge enn i EU.,4%,3%,2%,1%,% Figur 42. Støtte til landbruket i Norge sammenlignet Norge EU med EU (uten skjermingsstøtte). Kilde: OECD Landbruksbarometeret

34 Landbruk i samfunnet Produktivitet i jordbruk, skogbruk og tilhørende industri Jordbruk, skogbruk, næringsmiddelindustri og skogindustrien har økt sitt bidrag til BNP årlig fra år 2 og fram til 213, men på grunn av overproduksjon av blant annet avispapir på det internasjonale markedet har papirindustrien avviklet flere anlegg i Norge. Det gir seg utslag i denne industriens bidrag til brutto nasjonalprodukt Jordbruk og skogbruk Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri Industri Figur 43. Bruttoprodukt i basisverdi. Kilde; SSB tabell 917 produksjon og inntekt etter næring. Fotograf: Jørgen Skaug 34 Landbruksbarometeret 215

35 Landbruk i samfunnet Industri Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri Jordbruk og skogbruk Figur 44. Produktivitetsutviklingen i jordbruk, skogbruk, næringsmiddelindustri og skogindustri Kilde: SSB Figuren som viser produktivitetsut viklingen i landbruk og tilhørende industri, viser at jordbruk og skogbruk har høy produktivitet selv om den avtok noe i 213. Produktivitetsveksten i landbruket skyldes flere forhold. Både at antall bruk har blitt færre samtidig som bruttoproduktet har økt, men også økt bruk av moderne teknologi. For eksempel er det svært mange melkebruk som har innstallert melkerobot. I skogbruket har antall sysselsatte gått ned blant annet fordi moderne teknologi har redusert behovet for arbeidskraft. Produktivitetsveksten i skogindustrien skyldes at industribedrifter er lagt ned samtidig som bruttoproduktet i den industrien som er igjen, ikke har falt like mye som sysselsettingen. Når det gjelder næringsmiddelindustrien har denne industrien økt antall sysselsatte og bruttoproduktet har økt, men forholdet mellom arbeidskraft og bruttoprodukt varierer fra år til år, noe som bidrar til at produktiviteten faller i noen år og øker i andre. Næringsmiddelindustri er en næring med store omstillingskostnader og få fusjoner, noe som bidrar til at disse prosesser foregår med ujevne mellomrom. Det gjør det vanskelig å få til en jevn produktivitetsutvikling over tid. Derfor vil valg av år som sammenlignes ha betydning for produktivitetsutviklingen i næringen. Figur 33 viser at produktivitetsutviklingen fra 1999 til 2 var svært god, mens fra 25 til 26 var den svært dårlig. Dette faller blant annet sammen med fusjonsprosessen mellom Prior og Gilde. Landbruksbarometeret

36 Landbruk i samfunnet Innovasjon og FoU Norge har som mål å bruke tre prosent av BNP på forskning og utvikling. Tabellen viser at det er et stykke igjen til målet er nådd. År Land Danmark 2,39 2,51 2,58 2,48 2,46 2,48 2,58 2,85 3,16 3,7 3,9 Finland 3,32 3,36 3,44 3,45 3,48 3,48 3,47 3,7 3,94 3,9 3,78 Island 2,95 2,95 2,82-2,77 2,99 2,68 2,65 3, Norge 1,59 1,66 1,71 1,57 1,51 1,48 1,59 1,58 1,76 1,68 1,66 Sverige 4,13-3,8 3,58 3,56 3,68 3,4 3,7 3,6 3,39 3,37 Totalt OECD 2,24 2,21 2,21 2,18 2,22 2,26 2,29 2,36 2,41 2,37 2,37 EU 27 1,76 1,77 1,75 1,73 1,73 1,76 1,76 1,83 1,91 1,91 1,94 Tabell 11. FoU-utgifter som andel av BNP. Kilde: NIFU-STEP statistikkbank Fotograf: Odd Mehus 36 Landbruksbarometeret 215

37 Landbruk i samfunnet Figuren viser at OED bruker vesentlig mer penger til FoU enn Landbruksog matdepartementet gjør.,4,35,3,25 Illustrasjonsfoto : Shutterstock,2,15,1, LMD OED Figur 45. Anslåtte FoU-bevilgninger, LMD og OED andel av totale FoU-bevilgninger. Kilde: NIFU-STEP Landbruksbarometeret

38 Landbruk i samfunnet Investeringer Innovasjon Norge står for tildeling av BU-tilskudd og rentestøtte. Fra 213 til 214 har BU-tilskuddene økt med 3,2 millioner kroner, mens lånebeløpet som danner grunnlag for rentestøtte har falt med 122,7 millioner kroner. Rogaland og Sør-Trøndelag har størst økning i tildeling av BU-tilskudd. Tabell 12. Tilsagn BU-tilskudd og låneforløp for rentestøtte i kroner for tradisjonell jordbruksdrift i 214 fordelt på fylke: Kilde: Innovasjon Norge BU-tilskudd (mill. kr) Lånebeløp for rentestøtte (mill. kr) Fylke Østfold 9,5 39,9 Akershus 12,5 22,7 Oslo Hedmark 29,4 97,8 Oppland 18,1 37, Buskerud 16,3 34,2 Vestfold 9,2 21,3 Telemark 9,9 26,7 Aust-Agder 8,4 2,1 Vest-Agder 12, 3,2 Rogaland 37,2 1,8 Hordaland 25,8 36,8 Sogn og Fjordane 34,9 94,9 Møre og Romsdal 26,4 66,6 Sør-Trøndelag 34,1 67,9 Nord-Trøndelag 36,6 114,5 Nordland 21, 52,8 Troms 17,7 47,5 Finnmark 18,7 25,7 Sum 378,1 937, Byggekostnadsindeks (2=1) Konsumprisindeks 2=1 Figur 46. Byggekostnadsindeks for eneboliger og konsumprisindeksen. Kilde: SSB 38 Landbruksbarometeret 215

39 Landbruk i samfunnet Gjeld Produksjonskostnader Markedsinntekter Tilskudd Vederlag arbeid/egenkap Figur 47. Utvikling av gjennomsnittlig gjeld, markedsinntekter og tilskudd per årsverk i landbruket Kilde: Svenn Arne Lie og Totalkalkylen, NILF. Fotograf: Sindre Flø Landbruksbarometeret

40 Landbruk i samfunnet Import og eksport Hovedfokus i norsk landbrukspolitikk har vært matsikkerhet og selvforsyning kombinert med import av produkter vi selv ikke naturgitte forutsetninger for å produsere. I tillegg har vi brukt kjøp og salg av landbruksvarer over lande - grensen som et korrektiv til innenlandsk prissetting på matvarer. EU er største handelspartner og om lag to tredjedeler av importen kommer fra EU. Importen fra EU har økt og er nå tredoblet fra år 2. Figur 48. Import av landbruksvarer fordelt på landgrupper. Kilde: SSB Norsk landbruksvarehandel Norge er en stor nettoimportør av landbruksvarer. EU er største handelspartner, og om lag to tredjedeler av importen kommer fra EU. Importen fra EU er tre ganger så stor i 214 som i 2. 3, 2, 1,, Eksport 3,4 3,7 3,9 3,8 4 3,8 4,1 4,3 4,3 4 5,5 5,8 6,3 7,1 8,3 Milliardar kr 1, 2, -16,6-17,4-17,8-19,5-21,3-22,4 3, -25,3-29,4 4, 5, 6, Import -33,7-33,8-36,8-41,6-45,4-49,6-53, AgriAnalyse/SLF/SSB Eksport total Eksport til EU Import total Import frå EU Handelsbalanse total Figur 49. Norsk landbruksvarehandel. Kilde: SLF, SSB og AgriAnalyse 1 1) Landbruksvarer er frå 2-29 definert som alle varer i tolltariffens kapittel 1-24 med unntak av kapittel 3, fisk og fiskeprodukt, og posisjonane 16.4 og 16.5 (som gjeld tilverka fisk, krepsdyr og blautdyr). I tillegg er kapittel 35 i hovudsak inne fordi store deler av kap. 35 er definert som landbruksvarer. Frå 21 er enkeltvarelinjer frå kapittel 38 til 53 òg tekne med, samt varelinje Dermed samsvarar vareomfanget med definisjonen av landbruksvarer i WTO. 4 Landbruksbarometeret 215

41 Landbruk i samfunnet T o n n Osteimport Kvoteimport Import ordinær toll Utenlandsk tilverking AgriAnalyse/SLF/SSB Figur 5. Import av ost til Norge. Kilde: SSB. SLF og AgriAnalyse Til tross for endringer i tollregimet på ost fra 1. januar 213, der to av 14 varegrupper innenfor ost fikk prosenttoll i stedet for kronetoll, har likevel osteimporten økt. 14 faste oster fikk også unntak fra endringen, og beholdt kronetoll, for eksempel Comté, Manchego, Grana Padano med flere. I tillegg har EU og Norge en gjensidig tollfri ostekvote på 7 2 tonn. 7 2 tonn utgjør i underkant av 1 prosent av det norske osteforbruket. I de senere år har underskuddet på norskprodusert storfekjøtt og lammekjøtt økt. Det har ført til økt import av råvarene for å dekke etterspørselen. Norsk produksjon, import og andel import av forbruket for storfekjøtt og lammekjøtt, i tonn Norsk Importert Importandel Norsk Importert Importandel storfeproduksjon storfekjøtt av forbruket saueproduksjon lammekjøtt forbruket % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % Tabell 13. Norsk produksjon, import og importandel av engrosforbruket på storfekjøtt og lammekjøtt (HS 2.1 og 2, samt 2.4). Kilde: AgriAnalyse, Landbruksdirektoratet og SSB Landbruksbarometeret

42 Landbruk i samfunnet Land Importverdi i millioner Land Eksportverdi i millioner Sverige Sverige Danmark 4 82 Danmark Brasil 4 66 USA 971 Nederland Finland 57 Tyskland Storbritannia 538 Spania Tyskland 462 Frankrike Japan 459 Italia Nederland 317 Storbritannia Færøyene 271 Peru Russland 268 Sum Sum Andel av total importverdi 65 % Andel av total eksportverdi 79 % Tabell 14. Norges 1 største handelspartnere etter import- og eksportverdi av landbruksvarer i 213. Ni av de ti største importlandene er EU-medlemmer. Kilde: Landbruksdirektoratet RÅK-varene omhandler industrielt bearbeidede landbruksprodukter, definert gjennom Protokoll 3 i EØS-avtalen. Her er det identifisert varer der det kan benyttes råvarepriskompensasjon til industrien for ulik råvarepris. For å utjevne forskjellene i råvarekostnadene kan det benyttes toll, prisnedskrivning og eksportsubsidier. Bakgrunnen for råvarepriskompensasjonen er å sikre råvareproduksjonen innenlands i EU og Norge, samtidig som det er et mål å få konkurranse på industrileddet. Dette skal skje gjennom utjevning av forskjeller i råvarepriser på innsatsfaktorene, slik at det ikke skal konkurreres på råvarepriser, men på alle andre innsatsfaktorer i industrileddet. RÅK-varer er en del av den frie vareflyten i EØS-området. Millioner Kroner Samhandelen RÅK-varer tabell 1 i Protokoll Import frå EU Eksport til EU Figur 51. Samhandelen RÅK-varer tabell 1 i protokoll 3. Kilde: Landbruksdirektoratet, SSB og AgriAnalyse SSBs estimater for grensehandelen viser en jevn økning fra 25 til 214, både i handlebeløp og i antall dagsturer per år Handlebeløp (mill kr) Antall dagsturer (1 ) Tabell 15. Grensehandel. Antall dagsturer og handlebeløp, etter destinasjon. Kilde: SSB 42 Landbruksbarometeret 215

43 Fotograf: Jon Terje Hellgren Hansen DEL 5 NORDMENNS FORBRUK OG HELSE

44 Nordmenns forbruk og helse Forbruk i Norge Matvareindeksen Matvareindeksen viser at matvareprisene har fulgt totalindeksen, med unntak av kjøtt hvor prisutviklingen har vært lav. Prisen på kjøtt har vokst med 1,9 prosent mens prisen på fisk har økt med 5,2 prosent fra 213 til 214. Varegruppe Prosentvis endring Brød og kornprodukter 133,5 136,6 2,3 % Kjøtt 14,3 16,2 1,9 % Fisk 136,8 143,9 5,2 % Melk, ost og egg 139,3 143,7 3,2 % Oljer og fett 168,2 176,9 5,2 % Frukt 115,8 121,3 4,8 % Grønnsaker, inkludert poteter og andre rotvekster 126,5 131,1 3,7 % Sukker, syltetøy, sjokolade og andre sukkervarer 113,2 115,6 2,1 % Andre matvarer 12,8 123,7 2,4 % Tabell 16. Konsumprisindeks etter konsumgruppe. Kilde: SSB Som følge av at kjøtt har hatt en svak prisutvikling, viser konsumprisindeksen lavere prisutvikling på mer bearbeidede enn mindre bearbeidede jordbruksvarer Jordbruksvarer Jordbruksvarer, mindre bearbeidde Jordbruksvarer, mer bearbeidde Figur 52. Prisutvikling jordbruksvarer etter bearbeidingsgrad. Kilde: SSB 44 Landbruksbarometeret 215

45 Nordmenns forbruk og helse Forbruksmønster og kjøpekraft i Norge Forbruksundersøkelsen som gjennomføres med ujevne mellomrom viser at matvarenes andel av totale forbruksutgifter har holdt seg relativt stabilt, mens utgifter til bolig, lys og brensel samt transport har økt Matvarer og alkoholfrie drikkevarer Alkoholdrikker og tobakk Bolig, lys og brensel Transport Kultur og fritid Figur 53. Utgifter per husholdning til vare- og tjenestegruppe. Andel av totale forbruksutgifter. Kilde: SSB Landbruksbarometeret

46 Nordmenns forbruk og helse Dagligvaremarkedet Norgesgruppen fortsetter å ta markedsandeler og er fortsatt den største markedsaktør i dagligvarehandelen. ICA har falt fra å ha en markedsandel på 25 prosent i 22 til å ha en markedsandel på 1 prosent i 214. I 215 overtok COOP ICA-kjedens om lag 55 butikker Coop ICA NorgesGruppen Rema 1 Bunnpris Øvrige Figur 54. Utvikling i dagligvarekjedenes markedsandel. Kilde: Pressemelding Nielsen 215 Bunnpris 4 % Øvrige % ICA 11 % COOP 23 % NorgesGruppen 39 % Figur 55. Paraplykjedenes markedsandel 214. Kilde: Pressemelding Nielsen 215 Rema 1 23 % 46 Landbruksbarometeret 215

47 Nordmenns forbruk og helse Selvforsyning Fisk Kjøttbiprodukter Ost Egg Melk og fløte Smør Kjøtt Poteter Grønnsaker Korn, ris (som mel) Margarin Annet fett Frukt og bær Sukker, honning Selvforsyning Eksport Figur 56. Selvforsyningsgrad for et utvalg av matvarer i 213. Kilde: Helsedirektoratet, NILF Selvforsyningsgraden for matvarer varierer fra produkter hvor andelen norskproduksjon er tilnærmet 1 prosent, til produkter hvor egenproduksjonen er tilnærmet null. NILF har ikke fullstendig oppdaterte tall for 214. For mange produktgrupper vil det si at tallene for 214 kun er basert på anslag, der det er knyttet mye usikkerhet til tallene (for en del grupper er anslaget kun basert på gjennomsnitt av de tre siste årene). I tillegg er tallene ikke egnet for å se på selvforsyningsgrad innen enkeltgrupper. Tallene er oppgitt i energi (ikke kilo). I tallene i figuren er det ikke tatt hensyn til andelen importert råvare i produksjonen som for eksempel importandel i kraftfôret. 6 % 5 % Selvforsyningsgraden i Norge basert på norske ressurser, det vil si uten importert kraftfôr, har falt til 39 prosent. 4 % 3 % 2 % 1 % % Selvforsyningsgrad ekskl. fisk (i prosent) Andel produsert i Norsk jordbruk på norskt fôr Figur 57. Utvikling i selvforsyningsgrad over tid. Kilde: NILF Landbruksbarometeret

LANDBRUKSBAROMETERET 2017

LANDBRUKSBAROMETERET 2017 LANDBRUKSBAROMETERET 217 Litt om AgriAnalyse INNHOLD AgriAnalyse er en faglig premissleverandør og et kompetent utredningsmiljø i spørsmål knyttet til landbruk og politikk. AgriAnalyse arbeider med nasjonale,

Detaljer

Landbruksbarometeret 2014 Del 1 Hva mener bonden? s 3 Del 2 Jordbruk s 12

Landbruksbarometeret 2014 Del 1 Hva mener bonden? s 3 Del 2 Jordbruk s 12 Landbruksbarometeret 214 Landbruksbarometeret 214 Norsk landbruks løpende utvikling dokumenteres i mange forskjellige former og med et sammensatt kildegrunnlag. Landbruksbarometeret ønsker å samle dette

Detaljer

LANDBRUKSBAROMETERET 2019

LANDBRUKSBAROMETERET 2019 LANDBRUKSBAROMETERET 219 Litt om AgriAnalyse INNHOLD AgriAnalyse er en faglig premissleverandør og et kompetent utredningsmiljø i spørsmål knyttet til landbruk og politikk. AgriAnalyse arbeider med nasjonale,

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Vestfolds grønne næringsliv verdiskaping i landbruket og matindustrien

Vestfolds grønne næringsliv verdiskaping i landbruket og matindustrien Vestfolds grønne næringsliv verdiskaping i landbruket og matindustrien Orientering i Hovedutvalg for klima energi og næring 25. oktober 2017 Thorleif Müller Elin Røed Lansering på valgkamparrangement 23.

Detaljer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 1 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING... 2 2 PRODUKSJON... 49 3 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING... 54 4 INNTEKTER... 66 5 PRISER... 68 6 LIKESTILLING...

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 12 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...201 13 PRODUKSJON...243 14 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING...248 15 INNTEKTER...260 16 PRISER...262 17 LIKESTILLING...264

Detaljer

Mat og industri 2014

Mat og industri 2014 Mat og industri 2014 Næring med muligheter 5. november 2014 Stine Evensen Sørbye Ivar Pettersen Næring med muligheter Viktigere næring, noen trusler Tegn til redusert robusthet Flere mulige utviklingsveier

Detaljer

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Matvareimporten 2013 Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Millioner kroner Matvareimport for 35,3 milliarder kroner Status import 2013: I følge SSB importerte vi matvarer og levende dyr for 35,3

Detaljer

Dagligvarehandelen. Struktur, resultater og tilpasninger. Dagligvarehandelen og mat 10.01.2013 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF

Dagligvarehandelen. Struktur, resultater og tilpasninger. Dagligvarehandelen og mat 10.01.2013 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF Dagligvarehandelen. Struktur, resultater og tilpasninger Dagligvarehandelen og mat 10.01.2013 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF www.nilf.no Disposisjon Struktur Hvordan ser markedet ut? Forbruket

Detaljer

Verdiskaping fra jord til bord. om landbruk og matindustri i Vestfold

Verdiskaping fra jord til bord. om landbruk og matindustri i Vestfold Verdiskaping fra jord til bord om landbruk og matindustri i Vestfold Selvforsyningsgrad Norge Bestillere: Vestfold Bondelag Vestfold Bonde- og Småbrukarlag LO NHO Fylkeskommunen Fylkesmannen Lansering

Detaljer

Handel med landbruksvarer 12

Handel med landbruksvarer 12 Handel med landbruksvarer 12 Forbruk, produksjon og import Tabell 24 Utviklingstrend forbruk, norsk produksjon og import, etter mengde på ulike varegrupper til det norske markedet 2001-2011 13 Vare Forbruksutvikling

Detaljer

EKSPORTEN I JANUAR 2016

EKSPORTEN I JANUAR 2016 1 EKSPORTEN I JANUAR 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Januar 2016 Verdiendring fra jan. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 60 354-18,7

Detaljer

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING?

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Landbruk Nord-Trøndelags viktigste næring Visste du at hvert fjerde årsverk i Nord-Trøndelag utføres i landbruket eller i tilknytning til landbruket? I tillegg

Detaljer

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Februar 2016 Verdiendring fra feb. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 156-2,0 -

Detaljer

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Statsråden Næringskomiteen Stortinget 0026 OSLO Deres ref MH/fg Vår ref Dato 14/787 06.06.2014 Spørsmål fra medlemmer i Arbeiderpartiet i Næringskomiteen- Vedr.

Detaljer

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud Vedlegg til ØF-rapport 15/2012 Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud Innhold 1 Strukturendringer i landbruket - Buskerud... 2 1.1 Utviklingstrekk i jordbruket...

Detaljer

Nye bønder. En undersøkelse blant gårdbrukere som har startet opp i løpet av de fem siste årene.

Nye bønder. En undersøkelse blant gårdbrukere som har startet opp i løpet av de fem siste årene. Nye bønder En undersøkelse blant gårdbrukere som har startet opp i løpet av de fem siste årene. Om undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført med forskningsmidler over jordbruksavtalen. Utvalget på 2352

Detaljer

Landbruksmarkedene ute og hjemme i februar 2013

Landbruksmarkedene ute og hjemme i februar 2013 Landbruksmarkedene ute og hjemme i 2012 25. februar 2013 Program 13:00 Første del Velkommen, Marit Jerven Utviklingen i verdens matproduksjon, Elin Røsnes Korn avlingssvikt og høye priser, Mona N. Østby

Detaljer

Hvem skal eie norsk matindustri i fremtiden?

Hvem skal eie norsk matindustri i fremtiden? 1164516 Hvem skal eie norsk matindustri i fremtiden? Oppsummering av «Mat og industri 2012» 17. Oktober 2012 Ivar Pettersen, NILF Norges største industri Nødvendig ledd i leveringskjeden Mat og industri

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

Mat og industri Status og utvikling i norsk matindustri

Mat og industri Status og utvikling i norsk matindustri Status og utvikling i norsk matindustri Utgitt av: Norsk institutt for bioøkonomi NIBIO Ansvarlig redaktør: Sjur Spildo Prestegard Fagredaktør: Stine Evensen Sørbye Samarbeidspartnere: Norsk Nærings- og

Detaljer

Utviklingen i jordbruket i Finnmark. Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 2019 Hanne Eldby, AgriAnalyse

Utviklingen i jordbruket i Finnmark. Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 2019 Hanne Eldby, AgriAnalyse Utviklingen i jordbruket i Finnmark Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 219 Hanne Eldby, AgriAnalyse Antall bruk og endring: 28 217 6 5 4-2% -14% -5% -8% -12% -7% -15% -17% -17% -17% -2%

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Norsk jordbruk. Redusert arealbruk og fallende produksjon. Hanne Eldby Eivinn Fjellhammer

Norsk jordbruk. Redusert arealbruk og fallende produksjon. Hanne Eldby Eivinn Fjellhammer Norsk jordbruk Redusert arealbruk og fallende produksjon Hanne Eldby Eivinn Fjellhammer Rapport 8 2014 Forfatter Hanne Eldby og Eivinn Fjellhammer Tittel Norsk jordbruk Redusert arealbruk og fallende produksjon

Detaljer

EKSPORTEN I MARS 2016

EKSPORTEN I MARS 2016 EKSPORTEN I MARS 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mars 2016 Verdiendring fra mars 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 001-27,0 - Råolje

Detaljer

ECN260 Landbrukspolitikk. Sigurd Rysstad

ECN260 Landbrukspolitikk. Sigurd Rysstad ECN260 Landbrukspolitikk - Hvorfor eget emne? Hvorfor fortjener dette politikkområdet et eget kurs? - Hva er «politikk»? Definisjoner - Hvordan? - Opplegget 2018 Sigurd Rysstad Tittel på presentasjon Norges

Detaljer

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse Hva skal jeg snakke om? - Utviklingen i jordbruket i Troms Muligheter i Troms Eiendomssituasjonen

Detaljer

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd Landbruket Landbrukskontoret har laget en egen analyse av situasjonen i næringen. Landbruket i Norge har gjennomgått en endring de siste ti årene fra færre til mer effektive jordbruksbedrifter. Over tid

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010. Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye

Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010. Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010 Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye Definisjoner og avgrensing Verdiskaping Sum inntekter, jordbruket + Familiens arbeid

Detaljer

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 1 EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2015 Verdiendring fra sept. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 66 914-6,3

Detaljer

Landbruket i Oslo og Akershus

Landbruket i Oslo og Akershus LANDBRUKSAVDELINGEN Landbruket i Oslo og Akershus noen utviklingstrekk Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Statistikken i denne presentasjonen viser noen utviklingstrekk for landbruket i Oslo

Detaljer

EKSPORTEN I JULI 2016

EKSPORTEN I JULI 2016 EKSPORTEN I JULI 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Juli 2016 Verdiendring fra juli 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 118-15,2 - Råolje

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel

Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel Status per 1. halvår 2010 https://www.slf.dep.no/no/miljo-og-okologisk/okologisk-landbruk/om-okologisk-landbruk#markedsovervaaking Rådgiver Elin Røsnes Økologisk

Detaljer

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2016

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2016 EKSPORTEN I SEPTEMBER 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2016 Verdiendring fra sept. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 57 781-15,9

Detaljer

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge Status for 2009 Økologisk produksjon og omsetning i Norge Program Introduksjon ved adm. direktør Ola Chr. Rygh Offentlige tiltak for å stimulere økologisk produksjon og omsetning. Seniorrådgiver Emil Mohr

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå august 2016

Arbeidsmarkedet nå august 2016 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN Arbeidsmarkedet nå august 216 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet

Detaljer

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Matvareimporten 2012 1 2 Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Importen av matvarer og levende dyr steg med 5,6 prosent (til 32,8 milliarder kroner) fra 2011

Detaljer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen

Detaljer

EKSPORTEN I MAI 2016

EKSPORTEN I MAI 2016 EKSPORTEN I MAI 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mai 2016 Verdiendring fra mai 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 56 204-16,9 - Råolje

Detaljer

EKSPORTEN I AUGUST 2016

EKSPORTEN I AUGUST 2016 EKSPORTEN I AUGUST 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall August 2016 Verdiendring fra aug. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 006-13,1 -

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2016

EKSPORTEN I NOVEMBER 2016 EKSPORTEN I NOVEMBER 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2016 Verdiendring fra nov. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 032 0,8

Detaljer

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Politisk rådgiver Sigrid Hjørnegård, Innlegg på Kornkonferansen 25 januar 2007 1 15 prosent av

Detaljer

Fra 4 til 1 %, og opp igjen?

Fra 4 til 1 %, og opp igjen? Fra 4 til 1 %, og opp igjen? Skog og tre skognæringens framtid 5. juni 213 av Rolf Røtnes 1.6.213 Skognæringenes andel av BNP for Fastlands-Norge, unntatt offentlig forvaltning. Prosent. 197-212 5 4,5

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

Jordbruks- og matindustrifylket Østfold - variert produksjon og høy foredling

Jordbruks- og matindustrifylket Østfold - variert produksjon og høy foredling Jordbruks- og matindustrifylket Østfold - variert produksjon og høy foredling Anne Austrem Bunger Chr. Anton Smedshaug Rapport 8 2013 Forfatter Tittel Utgiver Utgiversted Anne Austrem Bunger og Christian

Detaljer

Audnedal Melkeproduksjon som investeringsobjekt

Audnedal Melkeproduksjon som investeringsobjekt Audnedal Melkeproduksjon som investeringsobjekt Anne Bunger AgriAnaylse Notat - 2016 Audnedal Melkeproduksjon som investeringsobjekt Stortinget har vedtatt at innen 2034 må all melkeproduksjon i landet

Detaljer

Import av matvarer til Norge Knut Erik Rekdal /

Import av matvarer til Norge Knut Erik Rekdal / Import av matvarer til Norge 21-16 Knut Erik Rekdal / ker@virke.no Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 2 Oppsummering Importen

Detaljer

Økonomien i robotmelking

Økonomien i robotmelking Økonomien i robotmelking v/ Seniorrådgiver Jostein Vasseljen, avdeling driftsøkonomisk analyse, Kart- og statistikkdivisjonen I 2015 ble det solgt godt over 200 nye melkeroboter til norske fjøs. Kapasiteten

Detaljer

Presentasjon TYR (TYR/ odf/2017) Dyregodagane Oddbjørn Flataker

Presentasjon TYR (TYR/ odf/2017) Dyregodagane Oddbjørn Flataker Presentasjon TYR (TYR/1506201odf/2017) Dyregodagane 03.09.2017 Oddbjørn Flataker Utvikling storfehold areal og antall kyr Utviklingstrekk som påvirker storfeholdet i Norge Utvikling av areal korn og grovfôr

Detaljer

Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra 1999 2012

Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra 1999 2012 Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra 1999 2012 Per april 2014 Innhold Del 1 Utvikling i produksjonene... 3 Økologisk... 9 Hamar... 9 Løten... 9 Stange... 10 Del 2 Verdiskaping... 11 Del

Detaljer

EKSPORTEN I JANUAR 2017

EKSPORTEN I JANUAR 2017 1 EKSPORTEN I JANUAR 2017 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Januar 2017 Verdiendring fra jan. 2016 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 73 816 21,9

Detaljer

EKSPORTEN I APRIL 2016

EKSPORTEN I APRIL 2016 EKSPORTEN I APRIL 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall April 2016 Verdiendring fra april 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 60 622-7,9 - Råolje

Detaljer

Ujevn utvikling for bøndene på Østlandet

Ujevn utvikling for bøndene på Østlandet Ujevn utvikling for bøndene på Østlandet Gårdbrukerne på Østlandet hadde i gjennomsnitt kr 338 200 i jordbruksinntekt i 2017, en nedgang på knapt en prosent fra 2016. Dette skriver seg fra utviklingen

Detaljer

Jordbruk i Hordaland status og utsikter

Jordbruk i Hordaland status og utsikter Jordbruk i Hordaland status og utsikter Anne Bunger og Chr. A. Smedshaug, oktober 2013 Blant Hordalands 3 191 jordbruksforetak er de største produksjonene melk, lammekjøtt og frukt. Disse produksjonene

Detaljer

Indekser 2000=100 (Tall for jordbruket inkluderer verdien av jordbruksfradraget ved ligningen)

Indekser 2000=100 (Tall for jordbruket inkluderer verdien av jordbruksfradraget ved ligningen) 4. Inntektsutviklingen i jordbruket Indekser 2000=100 (Tall for jordbruket inkluderer verdien av jordbruksfradraget ved ligningen) Kilde: Totalkalkylen i jordbruket Normalisert regnskap og Det tekniske

Detaljer

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010 1 Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 21 Fagmøte i hydroteknikk, 16. november 211 Geir Inge Gundersen Seniorrådgiver Statistisk sentralbyrå 1 Hvorfor en ny Landbrukstelling?

Detaljer

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 13.5.214 13/1325-8 Utarbeidet av Anders Huus/ Elin Marie Stabbetorp Til Kopi til Inntektsvirkninger for ulike produksjoner, bruksstørrelser og geografisk

Detaljer

Mat- og drikkevareimporten 2014. Rapport februar 2015, Analyse og bransjeutvikling

Mat- og drikkevareimporten 2014. Rapport februar 2015, Analyse og bransjeutvikling Mat- og drikkevareimporten 2014 Rapport februar 2015, Analyse og bransjeutvikling Mat- og drikkevareimporten 2014 Om rapporten I dag importerer vi rundt halvparten av den maten vi spiser, og stadig mer

Detaljer

Betydningen av norsk matindustri

Betydningen av norsk matindustri Betydningen av norsk matindustri Oppsummering av «Mat og industri 2013» 31. Oktober 2013 Per Christian Rålm, Nilf Bred dokumentasjon av matindustrien: Mat og industri 2013 Viser trender og utviklingstrekk

Detaljer

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016 Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning til Hurtigruteseminaret 23. 24. november 2016 Hva skal jeg snakke om? Hvordan er hovedtrekkene i utviklingen i Norge og fylkesvis? Økonomien i melkeproduksjonen

Detaljer

Landbruksmeldingens ambisjoner og verdiskapingen - konsekvenser for verdikjedene

Landbruksmeldingens ambisjoner og verdiskapingen - konsekvenser for verdikjedene Landbruksmeldingens ambisjoner og verdiskapingen - konsekvenser for verdikjedene Rørossamlingen 16. og 17. oktober 2013 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Ivar Pettersen Ambisjoner, verdiskaping og verdikjeder

Detaljer

EKSPORTEN I FEBRUAR 2017

EKSPORTEN I FEBRUAR 2017 1 EKSPORTEN I FEBRUAR 2017 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Februar 2017 Verdiendring fra feb. 2016 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 71 244 18,0

Detaljer

Budsjettnemnda for jordbruket 14.04.2008 opprettet 18.04.2008. Utredning nr. 3

Budsjettnemnda for jordbruket 14.04.2008 opprettet 18.04.2008. Utredning nr. 3 Budsjettnemnda for jordbruket 14.04.2008 opprettet 18.04.2008 Utredning nr. 3 Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken Budsjettnemnda

Detaljer

Aksjestatistikk Andre kvartal Året 2015 Statistikk private aksjonærer. Året 2015 Statistikk private aksjonærer

Aksjestatistikk Andre kvartal Året 2015 Statistikk private aksjonærer. Året 2015 Statistikk private aksjonærer Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 Året 2015 Statistikk private aksjonærer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS).

Detaljer

Hvordan ser rogalandsbonden på framtida? Trender i norsk landbruk 2016

Hvordan ser rogalandsbonden på framtida? Trender i norsk landbruk 2016 Hvordan ser rogalandsbonden på framtida? Trender i norsk landbruk 2016 Stavanger 17.01.2017 Jostein Vik og Alexander Thanem Norsk senter for bygdeforskning 1 Norsk senter for bygdeforskning Privat stiftelse,

Detaljer

R I N G V I R K N I N G E R A V I N N O V A S J O N N O R G E S T I L S K U D D T I L I N V E S T E R I N G E R I T R A D I S J O N E L T J O R D B R

R I N G V I R K N I N G E R A V I N N O V A S J O N N O R G E S T I L S K U D D T I L I N V E S T E R I N G E R I T R A D I S J O N E L T J O R D B R R I N G V I R K N I N G E R A V I N N O V A S J O N N O R G E S T I L S K U D D T I L I N V E S T E R I N G E R I T R A D I S J O N E L T J O R D B R U K Menon-publikasjon nr. 22/2017. Av Siri Voll Dombu

Detaljer

Kolumnetittel

Kolumnetittel 14.05.2019 Kolumnetittel FORSKNING FOR INNOVASJON OG BÆREKRAFT Slik gjør Norge det i Horisont 2020 Aggregerte tall januar 2014 mars 2019 EU-rådgiver og NCP samling 8. mai 2019 3 Norges deltakelse i tall

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Nedgang i jordbruksinntekt for bøndene på Østlandet

Nedgang i jordbruksinntekt for bøndene på Østlandet Nedgang i jordbruksinntekt for bøndene på Østlandet Gårdbrukerne på Østlandet hadde i gjennomsnitt kr 340 200 i jordbruksinntekt i 2016, en nedgang på 6 prosent fra et bra resultat i 2015. Det var stor

Detaljer

Status i jordbruket. Utvikling og politikken bak

Status i jordbruket. Utvikling og politikken bak Status i jordbruket Utvikling og politikken bak Areal Vårt eget areal, eller noen andre sitt? Kjøttproduksjon 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 Svin Fjørfe Storfe Sau/lam 20 000 TONN 0 Kilde:

Detaljer

Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken

Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken Budsjettnemnda for jordbruket 17.04.2007 Utredning nr. 3 Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken i ii Innhold I OVERSIKTSDEL 1 INNLEDNING...1 2 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...3

Detaljer

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri. Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri. Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012 Program Introduksjon ved Sigurd-Lars Aspesletten Presentasjon av rapport: Omverdenen til norsk landbruk

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

4,1. Matvarer en stor og viktig norsk industri. Millioner kroner. arbeider med næringsmidler i Europa, 44 300 i Norge.

4,1. Matvarer en stor og viktig norsk industri. Millioner kroner. arbeider med næringsmidler i Europa, 44 300 i Norge. 4,1 millioner personer arbeider med næringsmidler i Europa, 44 3 i Norge. Norsk næringsmiddelindustri 23-212 Matvarer en stor og viktig norsk industri Produksjon og bearbeiding av matvarer er Norges største

Detaljer

RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING (RIF) KONJUNKTURUNDERSØKELSEN 2015 MAI/JUNI 2015

RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING (RIF) KONJUNKTURUNDERSØKELSEN 2015 MAI/JUNI 2015 RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING (RIF) KONJUNKTURUNDERSØKELSEN 2015 MAI/JUNI 2015 OM UNDERSØKELSEN Formålet med konjunkturundersøkelsen er å kartlegge markedsutsiktene for medlemsbedriftene i RIF. Undersøkelsen

Detaljer

Rapport for 2007. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Rapport for 2007. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2007 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport-nr.: 8/2008 14. mars 2008 Rapport: Avdeling: Dato: Ansvarlig: Bidragsytere: Rapport-nr.: Produksjon og omsetning av økologiske

Detaljer

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Eksporten av tjenester var 50 mrd. kroner i 3. kvartal i år, 3,3 prosent lavere enn samme kvartal i fjor. Tjenesteeksporten har utviklet seg svakt det siste året. Tjenester

Detaljer

EKSPORTEN I OKTOBER 2015

EKSPORTEN I OKTOBER 2015 1 EKSPORTEN I OKTOBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Oktober 2015 Verdiendring fra okt. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 74 001-13,6

Detaljer

Jord- og skogbruket i Østfold - sterke og mangfoldige verdikjeder

Jord- og skogbruket i Østfold - sterke og mangfoldige verdikjeder Jord- og skogbruket i Østfold - sterke og mangfoldige verdikjeder Situasjon 2014: Norge går bra - lite råvare globalt 2017: Norge mot nedtur - nok råvare globalt Norsk omstilling Forsterket automatisering

Detaljer

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter Vedlegg 27.04.2010 kl. 12.00 Jordbrukts krav, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 139 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 1

Detaljer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS). I andre kvartal 2015 er

Detaljer

PRODUKTIVITETSMÅLING, HVA VET VI OG HVA VET VI IKKE. FOOD 2019 Produktivitet og bærekraft Samme sak? Ivar Pettersen

PRODUKTIVITETSMÅLING, HVA VET VI OG HVA VET VI IKKE. FOOD 2019 Produktivitet og bærekraft Samme sak? Ivar Pettersen PRODUKTIVITETSMÅLING, HVA VET VI OG HVA VET VI IKKE FOOD 2019 Produktivitet og bærekraft Samme sak? Ivar Pettersen VIKTIG MÅL, MEN TRENGER OPPGRADERING Restrukturering har dempet prisveksten Produktivitetsveksten

Detaljer

Kommunesider for Telemark

Kommunesider for Telemark Kommunesider for Telemark Dette notatet inneholder en side med informasjon for hver kommune i Telemark. Denne informasjonen er dels offentlig tilgjengelig statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB), dels

Detaljer

Vindunderlig 3. kvartal

Vindunderlig 3. kvartal Vindunderlig 3. kvartal 3. kvartal har vært et svært bra kvartal for trevareprodusentene. Etter et trått 1. halvår, har trendene snudd, og vi regner med at 2013 totalt sett vil ligge noe over fjoråret

Detaljer

Mat og industri Status og utvikling i norsk matindustri

Mat og industri Status og utvikling i norsk matindustri Mat og industri 2017 Status og utvikling i norsk matindustri Mat og industri 2017 Utgitt av Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO, i samarbeid med: Norsk landbrukssamvirke, Forskningsrådet, NHO Mat og

Detaljer

Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark

Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark 2011 2013 Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark 2011-2013 1 Økologisk landbruk er en samlebetegnelse

Detaljer

NMBU 2013. Johnny Ødegård

NMBU 2013. Johnny Ødegård NMBU 2013 Johnny Ødegård TINE - Nøkkeltall Meierianlegg/sentrallagre Terminaler Økonomi Omsetning 19.400 MNOK Driftsresultat 1.176 MNOK Egenkapital 41% Industri 40 meierier -> 35 i løpet av 2013 2 sentrallagre

Detaljer

Presentasjon ved. Jørn Rolfsen

Presentasjon ved. Jørn Rolfsen Presentasjon ved Jørn Rolfsen jorn.rolfsen@landbruksdirektoratet.no 13.10.2017 Tema for presentasjonen Om statsforvatningen Om Samfunnsoppdrag, roller og rammebetingelser Tre verdikjeder og tilhørende

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Distriktskontoret i Bodø Utfyllende pressemelding fra NILF, 24.11.2005 Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Driftsgranskingene i jordbruket

Detaljer

FORORD. Redaksjonen er sluttført juni 2011.

FORORD. Redaksjonen er sluttført juni 2011. Aktuelle tall 2011 FORORD 3 Norsk Landbrukssamvirke er en interesseorganisasjon og en møteplass for de bondeeide samvirkeforetakene i landbruket. Styret i Norsk Landbrukssamvirke består av toppledere i

Detaljer

Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015

Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 01.12.2016 Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå - august 2014

Arbeidsmarkedet nå - august 2014 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - august 214 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Norsk jordbruk = suksess

Norsk jordbruk = suksess Norsk jordbruk = suksess Norsk jordbruk = særinteresser - Hvor står vi? - Hva vil vi? - Hva gjør vi? Hva skjer med matvaresikkerheten i Norge? Eks.dep.råd Per Harald Grue - Vi har nå den største selvforsyningsgraden

Detaljer

Økt matproduksjon på norske ressurser

Økt matproduksjon på norske ressurser Økt matproduksjon på norske ressurser Kan landbruket samles om en felles grønn visjon for næringa hvor hovedmålet er å holde hele jordbruksarealet i drift? Per Skorge Hvordan ser verden ut om 20 år? Klimautfordringer

Detaljer