R I N G V I R K N I N G E R A V I N N O V A S J O N N O R G E S T I L S K U D D T I L I N V E S T E R I N G E R I T R A D I S J O N E L T J O R D B R

Transkript

1 R I N G V I R K N I N G E R A V I N N O V A S J O N N O R G E S T I L S K U D D T I L I N V E S T E R I N G E R I T R A D I S J O N E L T J O R D B R U K Menon-publikasjon nr. 22/2017. Av Siri Voll Dombu og Simen Pedersen

2 INNHOLD Sammendrag Innledning Innretning av tilskudd Ringvirkninger av investeringene - Sysselsetting - Verdiskaping - Skatt Vedlegg: - Metode - Ringvirkninger av tilskuddene - Ringvirkninger av investeringene uten direkte import

3 SAMMENDRAG Innovasjon Norge delte ut 419 millioner kroner i tilskudd til investeringer i tradisjonelt jord- og hagebruk i De investeringsprosjektene som ble støttet utgjorde totalt 2675 millioner kroner. Tilskuddene gikk i hovedsak til investeringer i nybygg, ombygging og renovering av driftsbygninger. Investeringene bringer med seg arbeidstimer og verdiskapende aktivitet i bygge- og anleggsnæringen og hos underleverandører. Menon anslår at de totale investeringene bringer med seg ca. 1,5 millioner timeverk (1170 sysselsatte på årsbasis) i byggeprosessen, og 1,3 millioner timeverk (900 sysselsatte) i tilvirkningsindustri og hos leverandører av andre varer og tjenester. Byggeaktiviteten anslås å gi grunnlag for en direkte verdiskaping på ca. 920 millioner kroner, og 790 millioner i verdiskaping hos underleverandører. Mest aktivitet i form av verdiskaping og sysselsetting som følge av investeringene finner vi i Rogaland og Trøndelagsfylkene. 3

4 INNLEDNING Innovasjon Norge (IN) skal være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling. IN tildeler midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-midler) (før: fylkesvise bygdeutviklingsmidler). - «Formålet med midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket er å legge til rette for langsiktig og lønnsom verdiskaping, samt bidra til sysselsetting, bosetting og et variert landbruk i alle deler av landet med utgangspunkt i landbrukets ressurser generelt og landbrukseiendommen spesielt.» - På landbruksområdet skal Innovasjon Norge altså bidra til å oppfylle distriktspolitiske mål i tillegg til mål som går direkte på lønnsomhet. I tillegg blir kvinnelige søkere prioritert. Menon Economics har blitt bedt om å analysere ringvirkninger av den delen av IBU-midlene som går til tilskudd til investeringer i tradisjonelt jord- og hagebruk. - IBU-midlene samlet har gått til både investeringstilskudd og lånebeløp for rentestøtte både til tradisjonelt jord- og hagebruk og tilleggsnæringer. Denne utredningen analyserer aktiviteten generert i byggefasen som følge av investeringer i driftsbygninger. Dette er ikke en evaluering av tilskuddsordningen som sådan. Vi har ikke sett på effekter av effektivisering og økt produksjonskapasitet på gårdene som følge av nytt driftsopplegg. 4

5 Innretning av tilskudd

6 ROGALAND HAR FLEST TILSKUDDSMOTTAKERE Figuren til høyre viser antall tilskuddsmottakere per fylke. I 2016 tildelte Innovasjon Norge 419 millioner kroner i tilskudd til investeringer i tradisjonelt jord- og hagebruk gjennom IBU-midlene. Disse bidro til å utløse investeringer på til sammen 2675 millioner kroner, med en gjennomsnittlig tilskuddsandel på 15,7 prosent. - Til sammenlikning var de totale investeringene i driftsbygninger i jordbruket forventet å være på ca millioner kroner (Budsjettnemnda for jordbruket 2016). Rogaland Møre og Romsdal Oppland Nord-Trøndelag Buskerud Hedmark Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Hordaland Vest-Agder Vestfold Nordland Østfold Akershus Troms Telemark Aust-Agder Finnmark Antall tilskuddsmottakere 6

7 Gjennomsnittlig tilskuddsandel av investering MØRE OG ROMSDAL FÅR MEST. FINNMARK HAR HØYEST TILSKUDDSANDEL Figuren til høyre viser tildelte investeringstilskudd og gjennomsnittlige tilskuddsandeler av investeringene per fylke. Møre og Romsdal var fylket med høyest samlet tilskuddsbeløp, fulgt av Rogaland og Nord-Trøndelag. Finnmark, Telemark, Sogn og Fjordane og Nordland var fylkene med høyest gjennomsnittlig tilskuddsandel av investeringene. Tildelingen av tilskudd har en klar distriktsprofil, og er dermed et virkemiddel for å ivareta det politiske målet om å ha landbruk over hele landet. 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Finnmark Telemark Troms Vestfold Akershus Aust-Agder Vest-Agder Østfold Buskerud Hedmark Hordaland Nordland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Oppland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Rogaland Sum innvilget tilskudd i millioner kroner 7

8 MEST TILSKUDD GÅR TIL MJØLKEPRODUKSJON OG KJØTTPRODUKSJON Møre og Romsdal Rogaland Nord-Trøndelag Oppland Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Nordland Hordaland Troms Hedmark Buskerud Telemark Vest-Agder Østfold Akershus Aust-Agder Vestfold Finnmark Sum tilskudd i millioner kroner Mjølkeproduksjon (antall årskyr) Sauehold (antall vinterfora) Storfekjøtt (antall slakt/år) Sum annet 8

9 Gjennomsnittlig prosjektkostnad i kroner DE STØRSTE INVESTERINGENE PER PROSJEKT ER I MJØLKEPRODUKSJON Det gis tilskudd til mange produksjoner innen tradisjonelt jordbruk og hagebruk De største prosjektene er investeringer i driftsbygninger til mjølkeproduksjon, med 5,7 millioner kroner i gjennomsnittlig investeringskostnad Under kategorien «annet» ligger 12 ulike kategorier, inkludert driftsbygninger til flere andre husdyrslag og lagerbygninger til korn, grønnsaker, bær, frukt og poteter

10 Ringvirkninger av investeringene som Innovasjon Norge har gitt tilskudd til

11 RINGVIRKNINGER FOR VERDISKAPING, SYSSELSETTING OG SKATT Regner brutto ringvirkninger av 2676 millioner kroner i totale investeringer. Resultatene i form av verdiskaping, sysselsetting og skatt er gitt i figuren til venstre. Antar importandel lik byggeog anleggsnæringen sin på 17 prosent av produktinnsatsen. Justerer for import også for alle leverandørnæringer. Verdiskaping 1712 mill. kr Direkte Indirekte 921 mill. kr 791 mill. kr Direkte 1170 sysselsatte Total investering 2676 mill. kr Innenlands 2222 mill. kr Sysselsetting 2069 sysselsatte Direkte import 454 mill. kr Indirekte 899 sysselsatte Skatt 360 mill. kr Direkte Indirekte 208 mill. kr 152 mill. kr

12 STØRST MULTIPLIKATOR FOR VERDISKAPING Vi har beregnet multiplikatorer, som uttrykker sammenhengen mellom økonomisk aktivitet og ringvirkninger i form av aktivitet hos underleverandører. En krone i verdiskaping som direkte følge av investeringen gir 86 øre i verdiskaping hos underleverandører. Størrelse Multiplikator Sysselsetting 1,77 Verdiskaping 1,86 Skatt 1,73 12

13 DE DIREKTE VERDISKAPINGSVIRKNINGENE AV INVESTERINGENE ANSLÅS TIL Å VÆRE 920 MILLIONER KRONER Antall sysselsatte Verdiskaping i mill. kroner Investeringene på 2675 millioner kroner i driftsbygninger utløser ca. 1,5 millioner timeverk (1170 sysselsatte på årsbasis) i byggeprosessen. Det tilsvarer også en direkte verdiskaping på ca. 920 millioner kroner. I tillegg kommer sysselsetting og verdiskaping hos underleverandørene av bygningsmateriale og tilhørende tjenester. Vi finner at ringvirkningene er omtrent like store som de direkte effektene, med ca. 900 sysselsatte (1,3 millioner timeverk) og 790 millioner i verdiskaping. Investeringene medfører skatteinntekter til det offentlige på ca. 360 millioner kroner, når man inkluderer leverandørindustrien Sysselsetting Direkte Verdiskaping 921 Direkte 899 Leverandører 791 Leverandører 13

14 SYSSELSETTINGSEFFEKTER OVER HELE LANDET, STØRST I ROGALAND Figuren til høyre viser fylkesvis effekt på antall sysselsatte av de totale investeringene som tilskuddene er med på å utløse. - Tilsvarer ca sysselsatte eller ca. 2,8 millioner timeverk totalt. - I underkant av halvparten av dette kommer hos leverandører. Investeringene legger grunnlag for mer enn 100 arbeidsplasser i ni av landets fylker. Bruker gjennomsnittlig omsetning per sysselsatte, årsverk og timeverk for næringer for å beregne sysselsettingseffekter. Antar at antall sysselsatte per investeringskrone er lik i alle fylker. 14

15 HØY VERDISKAPING I TRADISJONELT STORE JORDBRUKSFYLKER Investeringene gir verdiskaping i bygg og anlegg og hos underleverandører på mer enn 100 millioner kroner i sju fylker. Verdiskaping er omsetning fratrukket vare- og tjenestekjøp, og kan defineres som bidraget til nasjonaløkonomien av næringsaktivitet. Bruker gjennomsnittlig forhold mellom verdiskaping og omsetning for de ulike næringene til å beregne verdiskapingseffekter. Antar at verdiskaping per investeringskrone er lik i alle fylker. Rogaland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Oppland Møre og Romsdal Hedmark Hordaland Sogn og Fjordane Buskerud Nordland Troms Vest-Agder Østfold Akershus Telemark Aust-Agder Vestfold Finnmark Verdiskaping i millioner kroner Direkte Leverandører 15

16 Skatt i millioner kroner SKATTEVIRKNINGER ANSLÅTT TIL 360 MILLIONER KRONER 250 Selskapsskatt og personskatt, er per definisjon en del av verdiskapingen. Beregnet til 360 millioner kroner, inkludert ringvirkninger. Betales til kommune, fylke og stat Direkte Leverandører 16

17 Vedlegg: Metode

18 METODE Har antatt at fjøsbygging har samme arbeidsintensitet og innkjøpsmønster som bygge- og anleggsnæringen. Vi har brukt Menons egenutviklede ringvirkningsmodell ITEM, som tar utgangspunkt i SSBs kryssløp for handel mellom næringer. SSBs kryssløp sammenfaller med årlig nasjonalregnskap. Kryssløpsanalysen er basert på 2014-tall. Det er fordi 2014 er det seneste året med endelige tall i nasjonalregnskapet. Vi antar at ringvirkningene fordeler seg fylkesvis proporsjonalt med de fylkesvise investeringene. Skatteeffektene er beregnet ved hjelp av årlig nasjonalregnskap, Menons regnskapsdatabase og egne antakelser. Personskatten er beregnet som 28 prosent av totale lønnskostnader, mens vi har data for betalt selskapsskatt som andel av omsetning fra Menons regnskapsdatabase. Vi ser bort fra subsidier og vareavgifter i beregningen av skatteeffektene. Dette er en brutto ringvirkningsanalyse, som ikke tar hensyn til fortrengningseffekter. 18

19 MER OM FORTRENGNINGSEFFEKTER OG DISTRIKTSPOLITIKK Våre beregninger av totalt 1,5 millioner timeverk/1170 sysselsatte på årsbasis i byggeprosessen og 1,9 millioner timeverk (900 sysselsatte) hos underleverandører på er brutto beregninger. Alle disse arbeidstakerne vil ikke gå ledige hvis investeringene i jordbruket stopper opp. - I en økonomi med full sysselsetting og en bygge- og anleggsnæring med mye aktivitet er det ofte enkelt å finne annet arbeid. - Utenlandske arbeidere vil i vesentlig grad dra hjem igjen framfor å gå ledige i Norge. I distrikter der arbeidsmarkedene er mer begrenset, vil det til en hver tid være færre muligheter for å skifte arbeid. Hver arbeidsplass er dermed viktigere for den lokale verdiskapingen. Hvis vi skulle beregnet netto ringvirkninger, dvs. netto bidrag til nasjonaløkonomien, måtte vi beregnet hvor mye aktiviteten skapt av fjøsbygging ville kastet av seg i form av verdiskaping i andre næringer. 19

20 SSBS KRYSSLØP MED NASJONALREGNSKAPSTALL Matrise som viser handel mellom 64 ulike næringer. Ser at bygg og anlegg kjøper varer og tjenester av jordbruket for 610 millioner kroner, av skogbruket for 58 millioner kroner osv. Bruker forholdstall ved analyser av deler av økonomien. Kjøp Salg Jordbruk Skogbruk Fiskeri og havbruk Industri Bygg og anlegg Jordbruk Skogbruk Fiskeri og havbruk Industri Bygg og anlegg Handel Transport Handel Transport Tjenestenæringer Tjenestenæringer 20

21 BRUKER GJENNOMSNITTSTALL FOR NÆRINGER OG KORRIGERER FOR IMPORT Finner omsetning og varekjøp i kryssløpet, og korrigerer også for import. For å finne tall på verdiskaping og sysselsetting i hvert ledd, bruker vi forholdstall fra nasjonalregnskapet for hver næring: - Omsetning per sysselsatte - Verdiskaping som andel av omsetning - Forholdet mellom antall sysselsatte, årsverk og timeverk 21

22 BYGG OG ANLEGG, ARKITEKT- OG TEKNISKE TJENESTER, TREVARE OG HANDEL ER VIKTIGSTE LEVERANDØRNÆRINGER Vi bruker bygge- og anleggsnæringens innkjøpsmønster som grunnlag for analysen. Hele bygge- og anleggsnæringen kjøpte varer og tjenester av norske leverandører for 245 milliarder kroner i 2014, og 42 prosent av leveransene kom fra andre bedrifter i bygge- og anleggsnæringen. Andre viktige leverandørnæringer er arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet, trevareindustri, agentur og engroshandel, produksjon av mineralprodukter (f.eks. betong) og detaljhandel. - Bruker også leverandørenes innkjøpsmønster til å beregne effekter bakover i verdikjeden. Importandelen i bygg og anlegg er på 17 prosent. Det innebærer at 17 prosent av de direkte leveransene kjøpes fra utenlandske bedrifter, og vil ikke gi ringvirkninger i Norge. 2 % 2 % 2 % 2 % 2 % 5 % 5 % 19 % 6 % 6 % 7 % 42 % Bygge- og anleggsvirksomhet Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet Trelast og trevareindustri, unntatt møbler Agentur og engroshandel, unntatt med motorvogner Produksjon av andre ikkemetallholdige mineralprodukter Detaljhandel, unntatt med motorvogner Lagring og andre tjenester tilknyttet transport Omsetning og drift av fast eiendom Arbeidskrafttjenester Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri Produksjon av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr Annet 22

23 DET ER USIKKERHET I ANSLAGENE Mulige feilkilder i arbeidskraftsforbruk: - Sammenheng mellom ansatte og årsverk - Sammenheng mellom årsverk og timeverk Hvor godt «treffer» bygg og anlegg? Kan vi bruke de samme forutsetningene for alle produksjoner? Hvor stor er importen, dvs. bruk av utenlandske entreprenører og utenlandsk arbeidskraft? Kan man anta at byggetjenester stort sett kjøpes lokalt? Eller tilfaller inntektene sentrale strøk gjennom nasjonale entreprenører? 23

24 Vedlegg: Ringvirkninger av tilskuddene

25 ANNEN GEOGRAFISK FORDELING VED Å BEREGNE RINGVIRKNINGER AV TILSKUDDSBELØPENE ALENE Som vi så i oppsummeringen, er den gjennomsnittlige tilskuddsandelen i investeringene på 15,7 prosent for landet som helhet. Det er vanskelig å vite i hvilken stor grad tilskuddene er utløsende for investeringene, eller i hvilken grad de ville blitt gjennomført uansett. Andelen varierer mellom fylker, og det gjør at vi får forskjellig geografisk fordeling av sysselsettings- og verdiskapingseffektene alt etter om vi beregner ringvirkninger av tilskuddsbeløpene eller av hele investeringsbeløpet. Møre og Romsdal hadde høyest samlet utbetaling av tilskudd, mens det var Rogaland som hadde de samlede investeringene med tilskuddsstøtte. På neste side viser vi den geografiske fordelingen av ringvirkninger som utløses direkte av tilskuddene. Her finner vi effekter i form av 324 sysselsatte og 268 millioner kroner i verdiskaping for landet som helhet, inkludert ringvirkninger i leverandørnæringene. 25

26 VERDISKAPING OG SYSSELSETTING AV TILSKUDDSBELØPENE Møre og Romsdal Rogaland Nord-Trøndelag Oppland Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Nordland Hordaland Troms Hedmark Buskerud Telemark Vest-Agder Østfold Akershus Aust-Agder Vestfold Finnmark Verdiskaping i millioner kroner Direkte Leverandører 26

27 Vedlegg: Ringvirkninger av investeringer uten direkte import

28 IMPORT AV ARBEIDSKRAFT OG VARER OG TJENESTER DEMPER DE NASJONALE EFFEKTENE Vi antar i analysen innkjøpsmønster likt bygge- og anleggsnæringens. Bygge- og anleggsnæringen har en importandel på 17 prosent av anvendte innsatsvarer og -tjenester. Vi har ikke gode tall på kostnadsandelen av investeringene i driftsbygninger som går til utlandet, men vet at noen bruker utenlandske byggleverandører og/eller utenlandsk arbeidskraft. Siden importandelen har vesentlig innvirkning på de beregnede effektene, velger vi å illustrere effektene ved både 0 og 17 prosent importandel. Bruker ringvirkninger av samlet investeringsbeløp, som i hoveddelen av analysen. Effektene ved 17 prosent importandel er 17 prosent lavere enn ved importandel lik null. Differansen utgjør 422 sysselsatte (eller timeverk) og 350 millioner kroner i årlig verdiskaping. 28

29 VERDISKAPING OG SYSSELSETTING HØYERE UTEN DIREKTE IMPORT Rogaland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Oppland Møre og Romsdal Hedmark Hordaland Sogn og Fjordane Buskerud Nordland Troms Vest-Agder Østfold Akershus Telemark Aust-Agder Vestfold Finnmark Verdiskaping i millioner kroner Direkte Leverandører 29

30 OPPSUMMERING Investeringene i driftsbygninger som Innovasjon Norge gir tilskudd til, gir per million kroner investert følgende direkte og indirekte ringvirkninger: kr i verdiskaping timeverk kr i skatt Menon anslår at de totale investeringene bringer med seg ca. 1,5 millioner timeverk (1170 sysselsatte på årsbasis) i byggeprosessen, og 1,3 millioner timeverk (900 sysselsatte) i tilvirkningsindustri og hos leverandører av andre varer og tjenester. Byggeaktiviteten anslås å gi grunnlag for en direkte verdiskaping på ca. 920 millioner kroner, og 790 millioner i verdiskaping hos underleverandører. 30

31