Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra 1999 2012"

Transkript

1 Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra Per april 2014

2 Innhold Del 1 Utvikling i produksjonene... 3 Økologisk... 9 Hamar... 9 Løten... 9 Stange Del 2 Verdiskaping Del 3 Skogen i Hamar, Løten og Stange Del 4 Bioenergi Del 5 Bygdenæringer Del 6 Omdisponering Del 7 Jordleie Del 8 Kilder

3 Historisk utvikling i Landbruket i Hamar, Løten og Stange Dette dokumentet tar for seg data for Hedmark fylke og kommunene Hamar, Løten og Stange. Del 1 Utvikling i produksjonene I del 1 vises en oversikt over utviklingen i de ulike produksjonene fra 1999 til 2012, samt utviklingen i antall søkere. Disse tallene er hentet fra Statens Landsbruksforvaltning (SLF), så sant ikke annet er nevnt. Tallene er basert på søknader om produksjonstilskudd. Tabell 1 3 tar for seg antall enheter og oversikt over ulike arealer. Tabell 4 10 viser utvikling av antall søkere og areal for søknad om tilskudd til ulike planteproduksjoner, mens tabell viser utvikling av antall søkere og antall dyr det søkes om tilskudd for i de ulike husdyrproduksjonene. Tabell 1: Antall enheter som søker produksjonstilskudd fra Hamar ,5 Løten ,6 Stange ,7 Hedmark ,9 I alle kommunene og i fylket har antall enheter som søker produksjonstilskudd gått kraftig ned siden 1999 (Tabell 1). Det er sterkest reduksjon i Løten og det er nesten en halvering i løpet av perioden. I Stange og Hamar har det vært relativ lik reduksjon. Fra 2011 til 2012 har det allikevel vært en svak økning for Stange. I forhold til videre utvikling er det håp om at antallet forblir på dette nivået, og at de enhetene som søker i år ikke blir borte de kommende årene. Tabell 2: Antall dekar jordbruksarealer det søkes tilskudd for fra Hamar ,4 Løten ,8 Stange ,2 Hedmark ,3 Når det gjelder jordbruksarealer viser Tabell 2 at det har vært en reduksjon i antall dekar det søkes tilskudd for. Dette gjelder for alle tre kommuner og for fylket som helhet. Reduksjonen har vært størst i Løten, og minst for Hamar. Reduksjonen i Hamar er mindre enn for fylket i snitt. Utviklingen skyldes at noen arealer har gått ut av produksjon, og noe areal er omdisponert til annet formål. Noen eiendommer har også fått mindre areal dyrka mark etter nye oppmålinger av eiendommen. 3

4 Tabell 3: Totalt eng og beiteareal fra Hamar ,9 Løten ,8 Stange ,0 Hedmark ,4 Siden 1999 har det vært en økning i antall dekar eng og beiteareal som det søkes tilskudd for i Hedmark (Tabell 3). Av de tre kommunene er det Stange som har den største prosentvise økningen i antall dekar, denne økningen er også større en den prosentvise økningen i Hedmark. Løten har også en høyere økning en for fylket i snitt, mens Hamar har hatt en svak reduksjon i perioden. Tabell 4: Areal som brukes til korn fra Hamar ,3 Løten ,0 Stange ,3 Hedmark ,7 For de tre kommunene og samlet i fylket viser Tabell 4 at det har det vært en reduksjon i antall dekar som brukes til korn, generelt har også antall søkere hatt en reduksjon. Den største reduksjonen i antall dekar har vært i Løten, men også for Stange har den prosentvise reduksjonen vært større enn den for fylket som helhet. Hamar har hatt en svak økning i forhold. Jorda som ikke brukes til korn lengre, går ofte over til eng i stede. Antall søkere har hatt en nedgang for samtlige kommuner. Tabell 5: Antall dekar som brukes til matkorn* fra Hamar ,0 Løten ,6 Stange ,5 Hedmark ,5 *matkorn = Vårhvete, høsthvete, rug og rughvete Selv om det totale kornarealet går ned, viser Tabell 5 at antall dekar til matkorn går opp. Hamar har den største prosentvise økningen, mens Stange har den minste. Det er en svak nedgang i antall søkere, men for Løten er det like mange søkere i 2012 som i

5 Tabell 6: Antall dekar til oljevekster fra Hamar ,2 Løten ,3 Stange ,1 Hedmark ,4 Tabell 6 viser at det er litt varierende utvikling i antall dekar og antall brukere med oljevekster. Prosentvis har det siden 1999 vært en reduksjon i antall dekar for Stange og Løten, mens det har vært en økning i Hamar. For fylket totalt har det vært en prosentvis reduksjon i antall dekar siden 1999, men fra 2011 til 2012 har både antall søkere og antall dekar gått opp. Tabell 7: Antall dekar til potet fra Hamar ,6 Løten ,3 Stange ,0 Hedmark ,4 For fylket har det vært en svak prosentvis reduksjon i antall dekar til potet, det samme i antall søkere (Tabell 7). For Stange er antall dekar til potet ganske stabilt selv om det har vært en svak reduksjon de siste årene. Løten har hatt den prosentvis største økningen, og Hamar den største reduksjonen. Tabellen viser at det er en nedgang i antall produsenter, som gir en økning i areal per produsent. Tabell 8: Antall dekar til grønnsaker fra Hamar ,6 Løten ,8 Stange ,1 Hedmark ,2 For grønnsaker har det vært en økning i antall dekar siden 1999 (Tabell 8). Hamar har hatt den største økningen, men også Stange har over doblet sitt areal til grønnsaker. Tallene for de ulike årene viser at Stange utgjør en stor del av Hedmark, kanskje spesielt i forhold til areal. Mjøsgrønt har nok en påvirkning på utviklingen her, og produsentmiljøet i området er godt utviklet. Arealet økes, men antall søkere går ned. Det vil si at det blir større areal på de som dyrker. 5

6 Tabell 9: Antall dekar til jordbær fra Hamar ,4 Løten ,0 Stange ,1 Hedmark ,1 Tabell 9 viser at det for Hedmark har vært en nesten halvering i antall dekar til jordbær. Og bortsett fra i Løten, som ikke lenger har noen søknader på areal til jordbær, er det Hamar som har hatt den største reduksjonen. Også Stange har hatt en reduksjon totalt, men antall dekar har variert litt i gjennom perioden. Tabell 10: Antall kg bringebær fra 2009 Ant.søk 2010 Ant.søk 2011 Ant.søk 2012 Ant.søk Hamar ,0 Løten ,0 Stange ,9 Hedmark ,0 Tabell 10 viser utvikling i antall bringebær (kg) fra 2009 til Disse tallene er basert på distriktsog kvalitetstilskudd. Løten har ikke hatt noen produksjon i det hele tatt. Prosentendringen for Hamar er regnet ut for utviklingen fra 2010 til Tabellen viser at antall søkere er det samme, men antall kg har gått ned. For Stange er det en prosentvis nedgang, men også her er antall søkere jevnt, mens antall kg endrer seg. For Hedmark fylke som helhet er det en jevn økning i både antall kg bær og antall søkere. Tabell 11: Antall mjølkekyr fra Hamar ,3 Løten ,4 Stange ,7 Hedmark ,2 Når det gjelder mjølkekyr viser Tabell 11 en jevn reduksjon i antall dyr, men nedgangen i antall søkere er forholdsvis større. Det innebærer færre brukere, men større besetninger. Det er ofte de små brukene som gir seg. Samdrifter som starter opp og avsluttes vil påvirke antall søkere, men ikke nødvendigvis antall dyr. Løten har hatt minst reduksjon, og har også flest dyr og søkere. Reduksjonen i kommunen er lavere enn snittet i fylket. Hamar og Stange ligger på snittet. 6

7 Tabell 12: Antall ammekyr fra 1999 Ant.søk 2000 Ant.søk 2010 Ant.søk 2011 Ant.søk 2012 Ant.søk Hamar ,7 Løten ,4 Stange ,5 Hedmark ,2 Mens mjølkekyr har en svakt negativ utvikling, har antall ammekyr økt i fylket som helhet og i både Løten og Stange (Tabell 12). I Hamar har det vært en halvering i antall ammekyr. Antall søkere går nedover her også, og vi ser samme trend som for mjølkeku; færre, men større bruk. I Hedmark har det nesten vært en dobling i antall ammekyr siden Tabell 13: Antall avlspurker fra 1999 Ant.søk 2000 Ant.søk 2010 Ant.søk 2011 Ant.søk 2012 Ant.søk Hamar ,2 Løten ,6 Stange ,0 Hedmark ,6 Tabell 13 viser at det generelt har vært en reduksjon i antall avlspurker, bortsett fra i Løten hvor det har vært en svak økning. Fra 2011 til 2012 har også Hamar og Hedmark hatt en økning. Antall søkere går nedover, men har i kommunene stabilisert seg de siste årene. Tabell 14: Antall slaktegriser fra Hamar ,0 Løten ,9 Stange ,0 Hedmark ,5 Mens det for Løten har vært en reduksjon i antall slaktegris (Tabell 14), har de andre kommunene og fylket hatt en økning i antall dyr. Antall søkere har vært ganske stabilt de siste årene, men generelt over hele perioden har det vært en nedgang. Tabell 15: Antall verpehøner fra Hamar ,1 Løten ,1 Stange ,2 Hedmark ,6 7

8 Tabell 15 viser at verpehøner følger samme trend som storfe, det blir færre, men større bruk. Det er en økning i antall dyr for både kommuner og fylket. Stange har hatt den svakeste økningen. Kommunen er den av de tre med færrest dyr, men flest søkere. Løten har flest dyr. Antall søkere har hatt en nedgang i fylke som helhet. Tabell 16: Antall slaktekyllinger fra (tall i 1000) Hamar ,3 Løten ,0 Stange ,2 Hedmark ,1 For slaktekylling ser vi at på tross av litt variasjon gjennom perioden, har det vært en kraftig prosentvis økning i antall dyr, bortsett fra for Løten hvor antallet går ned (Tabell 16). Hamar har hatt en økning på over 200 %, men har allikevel færrest dyr av kommunene som er vist. Stange har flest og har nesten hatt en dobling i antall siden Det er allikevel Hamar som har hatt den største prosentvise økningen, på over 200 %. På fylkesnivå har vi også hatt over fordobling i antall kyllinger siden Tabell 17: Antall vinterfôra sauer fra Hamar ,4 Løten ,7 Stange ,1 Hedmark ,4 Antall vinterfôra sau går jevnt nedover (Tabell 17). For Hamar og Løten har det allikevel vært en svak økning fra 2011 til Antall brukere for samme år er stabilt. På fylkesnivå går både antall sau og antall søkere nedover. Blant annet på grunn av rovdyrproblematikken i forhold til utmarksbeite er det forventet at både antall dyr og antall søkere vil fortsette å avta i årene framover. Tabell 18: Antall hester fra 1999* Ant.søk 2000* Ant.søk 2010 Ant.søk 2011 Ant.søk 2012 Ant.søk Hamar ,4 Løten ,7 Stange ,6 Hedmark ,9 *Hester 1999/2000 = Avlshester + andre hester På fylkesnivå ser vi en jevn økning i antall hester, antall søkere økes også noe (Tabell 18). For Stange og Hamar ser vi samme utvikling, mens Løten har hatt en reduksjon i både antall dyr og antall søkere. 8

9 Økologisk For økologisk er det delt opp i én tabell for planteproduksjon og én tabell for husdyr for hver av kommunene. Hamar Tabell 19: Arealer til økologisk planteproduksjon i Hamar fra 2008 til Ant.søk 2009 Ant.søk 2010 Ant.søk 2011 Ant.søk 2012 Ant.søk Karensareal 1.år Karensareal 2. og 3. år Karensareal 2. år grønngj Korn til modning Potet Grønnsaker og bær Annet økologisk Innmarksbeite Grønngjødsling Tabell 20: Økologisk husdyrproduksjon i Hamar fra 2008 til Ant.søk 2009 Ant.søk 2010 Ant.søk 2011 Ant.søk 2012 Ant.søk Mjølkekyr Ammekyr Hamar har liten økologisk produksjon i kommune (Tabell 19 og 20). Størst areal brukes til Annet økologisk. Det er noe areal til innmarksbeite og korn til modning, også er det en bruker som driver med mjølkekyr. Det var tidligere noe grønnsaker og bær, men det ble det ikke søkt om i Løten Tabell 21: Arealer til økologisk planteproduksjon i Løten fra 2008 til Ant.søk 2009 Ant.søk 2010 Ant.søk 2011 Ant.søk 2012 Ant.søk Karensareal 1.år Karensareal 2. og 3. år Karensareal 2. år grønngj Korn til modning Potet Grønnsaker og bær Annet økologisk Innmarksbeite Grønngjødsling Løten har hovedsakelig arealer til korn og innmarksbeite, men det søkes også om arealer til potet, grønnsaker og bær (Tabell 21). Også Annet økologisk areal utgjør en stor del. 9

10 Tabell 22: Økologisk husdyrproduksjon i Løten fra 2008 til Ant.søk 2009 Ant.søk 2010 Ant.søk 2011 Ant.søk 2012 Ant.søk Mjølkekyr Ammekyr Mjølkegeiter Verpehøner I Løten søkes det om økologiske mjølkekyr og ammekyr, samt mjølkegeiter og verpehøner (Tabell 22). Det er tre stykker som søker på økologisk mjølkeku. Stange Stange er den av de tre kommunene som har mest økologisk produksjon. Det søkes om totalt daa økologisk areal. Tabell 23: Arealer til økologisk planteproduksjon i Stange fra 2008 til Ant.søk 2009 Ant.søk 2010 Ant.søk 2011 Ant.søk 2012 Ant.søk Karensareal 1.år Karensareal 2. og 3. år Karensareal 2. år grønngj Korn til modning Potet Grønnsaker og bær Annet økologisk Innmarksbeite Grønngjødsling For de fleste planteproduksjonene går arealet nedover mot 2012 (Tabell 23). Også antall søkere går nedover. Det er størst areal til Annet økologisk. Dette omfatter blant annet økologisk grovfôr og brakk, når brakking skjer for å bekjempe ugras. Videre brukes det mest økologisk areal på korn. Det brukes også en del til potet, grønnsaker og bær, samt innmarksbeite. Tabell 24: Økologisk husdyrproduksjon i Stange fra 2008 til Ant.søk 2009 Ant.søk 2010 Ant.søk 2011 Ant.søk 2012 Ant.søk Mjølkekyr Ammekyr Slaktegris Sau Når det gjelder økologiske husdyrproduksjon er det flest som driver med sau, mens det er flest antall kyr (Tabell 24). Kommunen har også økologisk produksjon på ammeku og slaktegris. For mjølkekyr har både antall dyr og søkere holdt seg stabilt. For ammekyr går antall dyr nedover, mens antall søkere er stabilt. Antall slaktegris hadde en økning mot 2011, men gikk voldsomt ned fra 2011 til

11 Del 2 Verdiskaping I del 2 er det en oversikt over verdiskaping i Stange kommune fordelt på ulike produksjoner. Disse tallene er hentet fra NILF-rapport : Verdiskaping i landbruksbaserte virksomheter i Hedmark. Generelt brukes følgende utregning for å beskrive verdiskaping: Produksjon (verdi inkl.tilskudd) - Produktinnsats = Bruttoprodukt - Kapitalslit = Nettoprodukt Tabell 25: Antall jordbruksforetak i Hamar, Løten og Stange i 1999 og % endring Hamar % Løten % Stange % Tabell 25 viser at Stange har flest jordbruksforetak blant de tre kommunene. Som tabellen også viser har det vært en betydelig reduksjon i antall foretak fra 1999 til Hamar har færrest foretak. Tabell 26: Antall dekar jordbruksareal i Hamar, Løten og Stange i Hamar Løten Stange Tabell 26 viser at Stange har det desidert største jordbruksarealet av de tre kommunen, mens Løten har minst. Arealet i Stange er nesten like stort som arealene i Hamar og Løten kombinert. 11

12 350 Hedmark Figur 1: Verdiskaping i Hedmark fylke (mill. kr.), fordelt i fallende rekkefølge etter produksjonsform I Hedmark er det kombinasjonen korn og potet som gir den største verdiskapingen, deretter grønnsaker (Figur 1). Veksthus gir ingen verdiskapning i Hedmark Stange Figur 2: Verdiskaping i Stange kommune (mill. kr.), fordelt i fallende rekkefølge etter produksjonsform I Stange er det kombinasjonen av korn og gris som gir den største verdiskapingen i landbruket (Figur 2). Grønnsaker har en lav verdiskaping i Stange, men NILF skriver dette om verdiskapingstallene for grønnsaker: For beregnede verdiskapingstall for grønnsaker bemerker vi at det her er muligens for lave tall. Denne bemerkningen bygger på en ikke publisert spørreundersøkelse gjennomført av 12

13 fylkesmennene i Hedmark og Oppland i 2009, hvor de fant høyere verdiskapingstall (eller mer presist førstehåndsverdi) for grønnsaker. Denne skjevhet i våre beregninger skyldes antageligvis beregningsmetode benyttet, som er nærmere beskrevet i delkapittel Innen kategorien grønnsaker på friland, veksthus, frukt og bær foregår det en sammensatt produksjon som består av mange typer vekster. Vi har ikke mulighet til å regne på hver enkelt vekst, og har derfor valgt en referansevekst innen hver gruppe. I gruppen frukt og bær er det bringebærproduksjon som gir den største verdiskapningen. 12 Hamar Figur 3: Verdiskaping i Hamar kommune (mill. kr.), fordelt i fallende rekkefølge etter produksjonsform Figur 3 viser at det er kombinasjonen av korn/potet som gir den største verdiskapingen i Hamar. 14 Løten Figur 4: Verdiskaping i Løten kommune (mill. kr.), fordelt i fallende rekkefølge etter produksjonsform 13

14 I Løten er det kombinasjonen av korn/gris som gir høyest verdiskaping (Figur 4), på samme måte som i Stange kommune. Mjølk storfe har nesten like høy verdiskaping som korn/gris. Grønnsaker har lavest verdiskaping i Løten. Del 3 Skogen i Hamar, Løten og Stange I Hamar, Løten og Stange har faktisk alle de tre kommunene allmenninger. Tabell viser totalt areal skog og arealet fordelt på de ulike eierne. Tallene i denne delen er hentet fra tidligere samlet data om skogbruket fra Hedmarken landbrukskontor i Tabell 27: Totalt skogareal og produktivt skogareal i Hamar kommune, fordelt på privat- og gårdsskog, allmenningen og Statsskog, Oppl.v.f.* Hamar Privat- og gårdsskog Vang Almenning Statsskog, Oppl.v.f.* Total Totalt skogareal Prod.skogareal *Opplysningsvesenets fond Hamar er den kommunen av de tre med det minst skogarealet, men arealet som er privat-/gårdsskog større enn i Løten (Tabell 27). Det produktive skogarealet utgjør bare i overkant av 50 % av det totale skogarealet. Tabell 28: Totalt skogareal og produktivt skogareal i Løten kommune. Totalt areal og fordelt på privat- og gårdsskog, almenningene og Statsskog, Oppl.v.f.* Løten Privat- og gårdsskog Løiten Almenning Statsskog, Oppl.v.f.* Total Totalt skogareal Prod.skogareal *Opplysningsvesenets fond I Løten utgjør allmenningen i underkant av 70 % (Tabell 28). Produktiv skog utgjør over 70 % av det totale skogarealet. Tabell 29: Totalt skogareal og produktivt skogareal i Stange kommune. Total areal og fordelt på privat- og gårdsskog, allmenningene og Statsskog, Oppl.v.f.* Stange Privat- og gårdsskog Stange Almenning og Romedal Almenning Statsskog, Oppl.v.f.* Total Totalt skogareal Prod.skogareal *Opplysningsvesenets fond Stange almenning og Romedal allmenning utgjør over 70 % av det totalt skogareal i kommunen (Tabell 29), og nesten 90 % av skogen er produktiv skog. 14

15 Tabell 30: Bruttoprodukt/ verdiskaping i skogbruket i Hamar, Løten og Stange, samt Hedmark i 2010 (mill.kr.) 2010 Hamar 12 Løten 23 Stange 46 Hedmark 891 Stange har den største verdiskapingen av de tre kommunene (Tabell 30), og Hamar den laveste. Tabell 31: Total avvirkning i 2013, i Hamar, Løten og Stange, samt Hedmark (i kubikkmeter) Kommune Total avvirkning Hamar Løten Stange Hedmark Det er størst avvirkning i Stange, den er større enn avvirkningen i Hamar og Løten til sammen (Tabell 31). Hamar har minst avvirkning av de tre kommunene. Del 4 Bioenergi Del 4 viser antall bioenergianlegg i Hedmark. Et av satsningsområdene i Regionalt næringsprogram for landbruket i Hedmark er bioenergi. Målet er at Hedmark skal være ledende på utvikling og bruk av biomasse til energiformål. Strategiene går ut på å styrke landbruket som leverandør og bruker, og jobbe med kompetanseheving og formidling av kunnskap samt å jobbe for lønnsomhet i produksjon og bruk av bioenergi. På hjemmesidene til Fylkesmannen i Hedmark står det at bruken av bioenergi i Hedmark er størst i landet hvis det sees i forhold til folketallet. Bruken i fylket utgjør ca 22 % av all stasjonær energibruk i Hedmark, på landsbasis er det samme tallet 9 %. I Hamar, Løten og Stange er det henholdsvis 12, 6 og 20 gårdsvarmeanlegg. Tallene er hentet fra rapporten Hedmarksskogbruket i tall (rapport 1/13 fra Fylkesmannen i Hedmark). Der står det at oversikten er basert på kvalifisert sammenstilling av data fra de enkelte kommuner og oversikter fra Innovasjon Norge. Med gardsvarmeanlegg menes fyringsanlegg som bruker flis, ved eller halm til oppvarming av bygninger. 15

16 Leiekjøring med traktor/ skurtresker Utleie av jakt- og fiskerett Bearbeiding av skogsvirke Camping, hytteutleie, gardsturisme Utleie av driftsbygninger eller våningshus Utleie av jordbruksarealer Bortfeste av tomter Videreforedling av råvarer til mat salg Prod. og salg av juletrær og pyntegrønt Inn på tunet Husflid eller småindustri Pelsdyrhold Prod. og salg av fornybarenergi Del 5 Bygdenæringer I regionalt miljøprogram er det noen bygdenæringer som er prioritert; Reiseliv, lokal mat, Inn på tunet, bioenergi og bruk av tre. Tabell 32: Oversikt over prosent jordbruksforetak (av jordbruket i alt) med tilleggsnæring (TN) Jordbruksforetak I alt med TN Hamar Løten Stange Hedmark Tabell 32 viser at det er 2144 jordbruksforetak med tilleggsnæring i Hedmark. I Stange er det 177 foretak, hvor hovedtilleggsnæring er leiekjøring med traktor/skurtresker og utleie av driftsbygninger eller våningshus, hhv. 25 og 21 %. Netto verdiskapning i tilleggsnæringer (mill.kr) Hedmark 258 Stange 26 Hamar 15 Løten 10 Figur 5: Verdiskaping (netto) i tilleggsnæringer i Hamar, Løten og Stange, samt Hedmark samlet. Tall i millioner kroner fra

17 Verdiskapingen for tilleggsnæringer er 26 millioner kroner i Stange, for Løten og Hamar er det hhv. 10 og 15 millioner kroner (Figur 5). Inn på Tunet Inn på Tunet er tilrettelagte og kvalitetssikrede tjenestetilbud på gårdsbruk som skal gi mestring, utvikling og trivsel for deltakerne. Aktivitetene skal bygge på gårdens og bondens ressurser. Det kan være ulike tilbud som er tilrettelagt til ulike brukergrupper. Tilbudet kan være knyttet til skolen eller aktivitets- og arbeidstreningstilbud gjennom helse og omsorgstjenesten. Det er Matmerk som har ansvaret for kvalitetssikringen av tilbudet og på hjemmesiden til Inn på Tunet-Hedmark er det oversikt over godkjente tilbud. I Stange er det 7 stk., i Løten 3 stk. og i Hamar er det 1 stk. Totalt i Hedmark er det 33 godkjente Inn på Tunet tilbydere. For Hedmark er det et eget nettverk for Inn på Tunet som skal ivareta interessen til tilbyderne innen merkevaren. Nettverket er opprettet med det formål å bidra til et kvalitetsmessig godt og innholdsrikt Inn på Tunet-tilbud i Hedmark. Det skal også være en møtearena for tilbyderne. Del 6 Omdisponering I kommunene blir hvert år noe areal omdisponert til annet formål enn landbruk. Del 6 tar for seg utviklingen i omdisponering i de tre kommunene og i hele fylket. Det vises også hva områdene omdisponeres til. Tabell 33: Omdisponering av dyrka mark og dyrkbar mark til andre formål enn landbruk (daa) fra Hamar Løten Stange Hedmark (SSB) For samtlige kommuner ble mye areal omdisponerte i 2012 (Tabell 33). Dette skyldes godkjenning av reguleringsplaner for ny RV3 gjennom Løten og E6 gjennom Stange (Tabell 35). Tallene for omdisponering er tall som oppgis i forbindelse med rapportering av KOSTRA-tall. Omdisponeringen registreres når reguleringsplaner blir stadfestet. Tabell 34: Antall dekar dyrka mark omdisponert for boligformål fra Hamar Løten Stange Tabell 34 viser at en andel av omdisponert areal brukes til boligformål. Spesielt i Hamar ble mye av omdisponert areal i 2012 brukt til dette. I Løten er denne andelen lik 0, og for Stange er det heller ikke så stor andel brukt til boligformål. 17

18 Tabell 35: Antall dekar dyrka mark omdisponert til samferdselstiltak fra Hamar x Løten x Stange x Tabell 35 viser at mye av omdisponert areal i Stange og Løten fra har blitt brukt til samferdselstiltak. Det mangler tall for Differansen mellom tallene i tabell 33 og 35 for 2012 kommer av at det i Hamar er disponert 60 daa til industri, mens for Løten os Stange er det resterende dyrkbar mark, tabell 35 viser kun dyrka mark. Del 7 Jordleie Andelen leid jord har hatt en betydelig økning, mens andel eid jord går ned. Tabell 36: Andel forpakta og leid areal fra (*SSB) Hamar 16,9 23,8 39,7 43, Løten 28,1 39,6 49, ,9 Stange 18 27,1 36,5 36,5 18,5 Hedmark 25, , ,9 I Stange har andelen leid areal doblet seg siden 1989 (Tabell 36). I Hamar har økningen vært enda større. Også i Løten, og Hedmark som fylke har andelen leid areal økt voldsomt siden Både i Hedmark og landet for øvrig er det en betraktelig økning i andelen av leid jord. I 1979 var 20 % av jorda leid ut, i dag er utleieprosenten på landsbasis på mellom %. Det samme har skjedd på Hedmarken. Ved at jordbruksarealet holder seg, innebærer det at hver aktiv bonde øker sitt areal. I 1999 var gjennomsnittsarealet per driftsenhet om lag 258 daa i Stange. I 2012 er dette økt til 333 daa. 18

19 Del 8 Kilder - Hedmarksskogbruket i tall Rapport 1/13 fra Fylkesmannen i Hedmark - Inn på Tunet - Inn på Tunet Hedmark: inpaatunethedmark.wordpress.com - Organisert Beitebruk-statistikk Skog og Landskap: - Data frå organisert beitebruk heile landet Regionalt bygdeutviklingsprogram for Hedmark , Fylkesmannen i Hedmark - Statens landbruksforvaltning https://www.slf.dep.no/no/ - Statistisk sentralbyrå https://www.ssb.no/ - Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Hedmark, NILF-rapport rovviltnemnda 19

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd Landbruket Landbrukskontoret har laget en egen analyse av situasjonen i næringen. Landbruket i Norge har gjennomgått en endring de siste ti årene fra færre til mer effektive jordbruksbedrifter. Over tid

Detaljer

Landbruket i Oslo og Akershus

Landbruket i Oslo og Akershus LANDBRUKSAVDELINGEN Landbruket i Oslo og Akershus noen utviklingstrekk Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Statistikken i denne presentasjonen viser noen utviklingstrekk for landbruket i Oslo

Detaljer

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud Vedlegg til ØF-rapport 15/2012 Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud Innhold 1 Strukturendringer i landbruket - Buskerud... 2 1.1 Utviklingstrekk i jordbruket...

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum

Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum azk31 azk31_husdyr_buskerud.pdf Landbrukskontoret i Ullensaker og Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Utviklingen av Dyretallet Husdyrproduksjoner 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 Mjølkekyr 32

Detaljer

Utviklingsmuligheter I scenariomøte i november 2013 ble deltagerne utfordret til å vise hva de har tro på i Stange i forhold til utviklingspotensial.

Utviklingsmuligheter I scenariomøte i november 2013 ble deltagerne utfordret til å vise hva de har tro på i Stange i forhold til utviklingspotensial. Stanges fortrinn og utviklingsmuligheter Hamarregionen har mange fortrinn som det er viktig å synliggjøre. Her finner vi trygge oppvekstmiljø, ofte i nærhet til flotte naturområder. Dette gir oss et godt

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 1 Fordeling 2007-2008 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Rammeberegning: Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 400,0 + Avtalepriser 545,0 = Sum avtalepriser og tilskudd

Detaljer

Verdiskaping fra jord til bord. om landbruk og matindustri i Vestfold

Verdiskaping fra jord til bord. om landbruk og matindustri i Vestfold Verdiskaping fra jord til bord om landbruk og matindustri i Vestfold Selvforsyningsgrad Norge Bestillere: Vestfold Bondelag Vestfold Bonde- og Småbrukarlag LO NHO Fylkeskommunen Fylkesmannen Lansering

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd VEDLEGG 1 Fordelingsskjema Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 570 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 10 = Nettoeffekt av tilskudd 560

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende

Detaljer

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3 Vedlegg 2 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Buskerud fylkeskommune, Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, samt Næringsanalyse for Buskerud 2011, utarbeidet

Detaljer

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter Vedlegg 27.04.2010 kl. 12.00 Jordbrukts krav, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 139 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 1

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket

Produksjonstilskudd i jordbruket SLF 051 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket Send søknaden elektronisk på www.slf.dep.no Søknadsfrist 20.8.2013 1. Grunnopplysninger Har du søkt om tilskudd tidligere,

Detaljer

Landbruket i Akershus

Landbruket i Akershus Landbruksavdelingen Landbruket i Akershus Jord- og skogbrukslandskap, Romerike. Fotograf Erik Røseid Rapport nr. 3/217 Innhold Forord...3 Landbruket i Akershus... 4 Status... 4 Arealgrunnlaget... 4 Bruken

Detaljer

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING?

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Landbruk Nord-Trøndelags viktigste næring Visste du at hvert fjerde årsverk i Nord-Trøndelag utføres i landbruket eller i tilknytning til landbruket? I tillegg

Detaljer

Nøkkeltall for landbruket i Vestfold:

Nøkkeltall for landbruket i Vestfold: 1. Del 2 inneholder faktaopplysninger og utviklingstrekk, og danner grunnlagsmaterialet som Regionalt næringsprogram (del 1) bygger på. Kilder som er benyttet er først og fremst Statens Landbruksforvaltning

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 145,5 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd 1 145,5 + Avtalepriser fra

Detaljer

Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum

Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum azk31 azk31_husdyr_buskerud.pdf Landbrukskontoret i Ullensaker og Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Husdyrproduksjoner Mjølkekyr 291 258 279 25 234 263 255 26 241 254 Ammekyr 54 11 91 12 123

Detaljer

Hedmarks grønne gull. Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag

Hedmarks grønne gull. Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag Hedmarks grønne gull Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag NILF rapport: Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet Rapport utarbeidet på oppdrag for FM og FK. Problemstillinger: 1. Beregne verdiskaping

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Vedlegg Fordeling 2011-2012 Avtale Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 383 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 18 = Nettoeffekt av tilskudd

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket

Produksjonstilskudd i jordbruket SLF 051 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket Søknadsfrist 20.8.2010 Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato 31.7.2010 Send søknaden på www.slf.dep.no eller via

Detaljer

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud

Detaljer

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2 Side 1 av 15 Vedlegg 2 Jordbruksavtalen 2002-2003; fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 2 Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter -135,0 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd

Detaljer

Verdiskaping i landbruket i Sør-Østerdal og revisjon av Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU)

Verdiskaping i landbruket i Sør-Østerdal og revisjon av Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) Verdiskaping i landbruket i Sør-Østerdal og revisjon av Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) Grønne ressurser - Det grønne skifte i Sør-Østerdal Terningen Arena, 1. februar 2018 1 Landbrukspolitiske

Detaljer

Skaslien Erik Ilseng Turid Windjusveen Olsen

Skaslien Erik Ilseng Turid Windjusveen Olsen Skaslien 2.10.2013 Erik Ilseng Turid Windjusveen Olsen Hva er Regionalt næringsprogram? Strategi for næringsutvikling og bruk av Bygdeutviklingsmidlene (BU midlene) Erstatter «Ta Hedmark i bruk!» Skal

Detaljer

Kommunenr. Gårdsnr. Bruksnr. Festenr.

Kommunenr. Gårdsnr. Bruksnr. Festenr. 1. Grunnopplysninger (husk å melde endringer til Enhetsregisteret) Søknad om Produksjonstilskudd i jordbruket Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato 31.7.2015. Papirskjema sendes kommunen der

Detaljer

Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010. Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye

Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010. Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010 Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye Definisjoner og avgrensing Verdiskaping Sum inntekter, jordbruket + Familiens arbeid

Detaljer

Landbrukets verdiskaping i Buskerud

Landbrukets verdiskaping i Buskerud Landbrukets verdiskaping i Buskerud Ledermøte i Buskerud Bondelag Sundvollen - 22.1.2013 Landbruksdirektør Astrid Aass Buskerud: Landets mest varierte landbruksfylke Jordbruksbedrifter i Buskerud Antall

Detaljer

Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark

Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark 2011 2013 Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark 2011-2013 1 Økologisk landbruk er en samlebetegnelse

Detaljer

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge Status for 2009 Økologisk produksjon og omsetning i Norge Program Introduksjon ved adm. direktør Ola Chr. Rygh Offentlige tiltak for å stimulere økologisk produksjon og omsetning. Seniorrådgiver Emil Mohr

Detaljer

Kommunesider for Telemark

Kommunesider for Telemark Kommunesider for Telemark Dette notatet inneholder en side med informasjon for hver kommune i Telemark. Denne informasjonen er dels offentlig tilgjengelig statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB), dels

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket

Produksjonstilskudd i jordbruket SLF 051 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket Søknadsfrist 20.8.2012 Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato 31.7.2012 Send søknaden på www.slf.dep.no eller via

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Fra og med september 2016 vil du finne informasjon om det nye søknadssystemet og de nye fristene på Landbruksdirektoratets nettside

Fra og med september 2016 vil du finne informasjon om det nye søknadssystemet og de nye fristene på Landbruksdirektoratets nettside Søknad om Produksjonstilskudd i jordbruket Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato 31.7.2016. Papirskjema sendes kommunen der foretaket har driftssenter. Definisjoner og vilkår finner du i veiledningsheftet.

Detaljer

Saknr. 10/ Ark.nr. 243 V Saksbehandler: Per Ove Væråmoen INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 10/ Ark.nr. 243 V Saksbehandler: Per Ove Væråmoen INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 10/493-8 Ark.nr. 243 V Saksbehandler: Per Ove Væråmoen INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag

Detaljer

Nettverkssamling Elverum 28. november Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen

Nettverkssamling Elverum 28. november Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen Nettverkssamling Elverum 28. november 2013 Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen Hvorfor et Regionalt Bygdeutviklingsprogram (RBU)? Skal bidra til å styrke og samordne den regionale virkemiddelbruken

Detaljer

Kornproduksjon i Vestfold

Kornproduksjon i Vestfold Kornproduksjon i Vestfold Kilde: SSB Når både kornareal og avling per dekar synker, så blir kornproduksjonen i fylket betydelig mindre (se dokumentasjon videre i presentasjonen). Det samme skjer i de andre

Detaljer

Jordbruksarealet og vekster i Vest-Agder- Statistikk ( )

Jordbruksarealet og vekster i Vest-Agder- Statistikk ( ) Jordbruksarealet og vekster i Vest-Agder- Statistikk (2-214) Oppdatert 2.11.215 Data er hentet fra Statens landbruksforvaltning og inneholder data fra jordbruksbedrifter (søkere) som søker produksjonstilskudd.

Detaljer

Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar

Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar Endringer som følge av jordbruksoppgjøret 2015 Sole, 2.9.2015 Ragnhild Skar Produksjonstilskudd - regelendringer Innmarksbeite Det har vært et krav om at for innmarksbeitearealer gis det bare tilskudd

Detaljer

SPESIELT FOR JORDBRUKET

SPESIELT FOR JORDBRUKET HAMAR KOMMUNE ÅRSMELDING FRA FAGGRUPPE LANDBRUK 25 Arbeidssituasjonen Ingen endringer i arbeidssituasjonen siste året. Rådgivningsoppgaver. Driftsplanlegging og søknader om BU-midler til bruksutbygging

Detaljer

VERDISKAPING I LANDBRUK OG LANDBRUKSBASERT VERKSEMD I SOGN OG FJORDANE. Loen 4. november 2015 Heidi Knutsen

VERDISKAPING I LANDBRUK OG LANDBRUKSBASERT VERKSEMD I SOGN OG FJORDANE. Loen 4. november 2015 Heidi Knutsen VERDISKAPING I LANDBRUK OG LANDBRUKSBASERT VERKSEMD I SOGN OG FJORDANE Loen 4. november 2015 Heidi Knutsen NIBIO fra 1.7. 2015 Fusjon mellom Bioforsk Skog og landskap NILF Kommunesamling i Loen 4.11.2015

Detaljer

Tall fra Hedmarksjordbruket i år 2003

Tall fra Hedmarksjordbruket i år 2003 Fylkesmannen i Hedmark Landbruksavdelingen Tall fra Hedmarksjordbruket i år 2003 Areal økologisk drift i Hedmark Antall dekar Kilde: Søknad PT Potetareal i i Hedmark Antall dekar Hedemarken Nord-Østerdal

Detaljer

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT VEILEDNING FOR SØKER Søknadsfrist: 31. oktober. Ordningen har som FORMÅL å yte erstatning for å redusere økonomisk tap som oppstår ved produksjonssvikt forårsaket av klimatiske

Detaljer

Statistikk 2016 frå landbruksavdelinga

Statistikk 2016 frå landbruksavdelinga Statistikk 2016 frå landbruksavdelinga INNHALDSLISTE Utbetaling produksjonstilskot 2016 3 Utgreings- og tilretteleggingsmidlane 2016 4-6 Drenering - utvikling frå 2013-2016 7 Spesielle miljøtiltak i jordbruket

Detaljer

Vestfolds grønne næringsliv verdiskaping i landbruket og matindustrien

Vestfolds grønne næringsliv verdiskaping i landbruket og matindustrien Vestfolds grønne næringsliv verdiskaping i landbruket og matindustrien Orientering i Hovedutvalg for klima energi og næring 25. oktober 2017 Thorleif Müller Elin Røed Lansering på valgkamparrangement 23.

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk

Detaljer

Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Oppland

Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Oppland Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Oppland Presentasjon av resultater fra kartlegging med vekt på Lom /Nord Gudbrandsdal Merethe Lerfald 29.april 2013 Litt om Østlandsforskning Regionalt

Detaljer

Tall fra Hedmarksjordbruket i år 2004

Tall fra Hedmarksjordbruket i år 2004 Fylkesmannen i Hedmark Landbruksavdelingen Tall fra Hedmarksjordbruket i år 2004 108 438 39 Antall ammekyr i Hedmark Kilde: Søknad PT 123 203 35 Potetareal i i Hedmark Antall dekar 220 237 Hedemarken Nord-Østerdal

Detaljer

Landbruksbasert næringsutvikling i Hedmark

Landbruksbasert næringsutvikling i Hedmark Landbruksbasert næringsutvikling i Hedmark Landbruksmelding, Verdiskapingsanalyse og Mulighetenes Hedmark v/ Haavard Elstrand FMLA Hedmark Kommunesamling næringsutvikling Skaslien, 2. oktober 2013 1 Ny

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/politikkokonomi/bm/referansebruk.shtml

Detaljer

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010 1 Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 21 Fagmøte i hydroteknikk, 16. november 211 Geir Inge Gundersen Seniorrådgiver Statistisk sentralbyrå 1 Hvorfor en ny Landbrukstelling?

Detaljer

Norsk jordbruk. Redusert arealbruk og fallende produksjon. Hanne Eldby Eivinn Fjellhammer

Norsk jordbruk. Redusert arealbruk og fallende produksjon. Hanne Eldby Eivinn Fjellhammer Norsk jordbruk Redusert arealbruk og fallende produksjon Hanne Eldby Eivinn Fjellhammer Rapport 8 2014 Forfatter Hanne Eldby og Eivinn Fjellhammer Tittel Norsk jordbruk Redusert arealbruk og fallende produksjon

Detaljer

Hva er verdien av beitegraset?

Hva er verdien av beitegraset? Hva er verdien av beitegraset? Landbrukskonferanse i Valdres Valdres vidaregåande skule 18. februar 2017 Beiteverdi Tradisjonell forverdi Landbruksfakta Norge Oppland - Valdres Beitenæringa i Valdres Statistikk

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Vår saksbehandler Sissel Kleven, tlf 32 80 86 88 Saksframlegg Referanse 2010/5396-23 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Fylkesutvalget 25.01.2012 Innspill til jordbruksforhandlingene

Detaljer

Produksjonstilskot i jordbruket

Produksjonstilskot i jordbruket SLF 051 N Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskot i jordbruket Søknadsfrist 20.8.2010 Søknaden kan sendast frå og med registreringsdato 31.7.2010 Søknaden kan sendast elektronisk på www.slf.dep.no

Detaljer

Jordbruksforhandlingene En barriere er brutt!

Jordbruksforhandlingene En barriere er brutt! Jordbruksforhandlingene 2013 En barriere er brutt! Prioriterte områder: De beste mulighetene for produksjonsøkning er for: Storfekjøtt Korn Grøntsektoren Ramme og inntekt Totalt er ramma på 1270 mill kr.

Detaljer

Kommunesider for Buskerud

Kommunesider for Buskerud Kommunesider for Buskerud Dette notatet inneholder en side med informasjon for hver kommune i Buskerud. Denne informasjonen er dels offentlig tilgjengelig statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB), dels

Detaljer

Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark

Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark Vedtatt i styremøte 16.03 2016 Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-midler)

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Statistikk 2015 frå landbruksavdelinga

Statistikk 2015 frå landbruksavdelinga Statistikk 2015 frå landbruksavdelinga INNHALDSLISTE Utbetaling produksjonstilskot 2015 3 Utgreings- og tilretteleggingsmidlane 2015 4-6 Drenering - utvikling frå 2013-2015 7 Spesielle miljøtiltak i jordbruket

Detaljer

Nytt søknadssystem Produksjonstilskudd. Blæstad 28.mars 2017

Nytt søknadssystem Produksjonstilskudd. Blæstad 28.mars 2017 Nytt søknadssystem Produksjonstilskudd Blæstad 28.mars 2017 Endringer i bemanningen Anton I. Tøsti sluttet 28.2.17 (50 %) Anne Hval slutter 31.3.17 (50 %) Ny rådgiver i 100 % fra 1.4.2017: Ane Wormdal

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet 2010-2015 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Status... 3 4 Mål, strategier og satsingsområder... 7 5 Organisering

Detaljer

Produksjonstilskot i jordbruket

Produksjonstilskot i jordbruket SLF 051 N Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskot i jordbruket Send søknaden elektronisk på www.slf.dep.no Søknadsfrist 20.8.2013 1. Grunnopplysningar Har du søkt om tilskot før, er grunnopplysningane

Detaljer

LANDBRUKET PÅ SØR-HELGELAND

LANDBRUKET PÅ SØR-HELGELAND LANDBRUKET PÅ SØR-HELGELAND Fra grenda Stein på Sømna En aktiv landbruksregion med fjell, skog, dyrkajord, dype fjorder og et mildt klima pga nærheten til Golfstrømmen. Landbruket på Sør-Helgeland Side

Detaljer

Jordbruks- og matindustrifylket Østfold - variert produksjon og høy foredling

Jordbruks- og matindustrifylket Østfold - variert produksjon og høy foredling Jordbruks- og matindustrifylket Østfold - variert produksjon og høy foredling Anne Austrem Bunger Chr. Anton Smedshaug Rapport 8 2013 Forfatter Tittel Utgiver Utgiversted Anne Austrem Bunger og Christian

Detaljer

RETNINGSLINJER for prioritering av. midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus

RETNINGSLINJER for prioritering av. midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus Landbruksavdelingen Mars 2017 RETNINGSLINJER for prioritering av midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus - 2017 Foto: Lars Martin Julseth Foto: Ellen Marie Forsberg Langsiktig,

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet 2010-2015 FYLKESMANNEN I HEDMARK Landbruksavdelingen Parkgt. 36-2317 Hamar Telefon 62 55 10 00 Telefaks 62

Detaljer

FAGSAMLING produksjonstilskudd i jordbruket

FAGSAMLING produksjonstilskudd i jordbruket FAGSAMLING produksjonstilskudd i jordbruket Tema Jordbruksoppgjøret og nytt i PT Tips Vanlig jordbruksproduksjon Utmarksbeite Jordbruksoppgjøret Du kan lese avtalen her Økonomisk ramme DISTRIKTSTILSKUDD

Detaljer

UTVIKLING OG STATUS FOR LANDBRUKET I LILLEHAMMER- REGIONEN

UTVIKLING OG STATUS FOR LANDBRUKET I LILLEHAMMER- REGIONEN Andel(%) Andel (%) Antall UTVIKLING OG STATUS FOR LANDBRUKET I LILLEHAMMER- REGIONEN Bakgrunn Det ble i 21 gjennomført en ny landsomfattende landbrukstelling, den første siden 1999. Tellingen er gjennomført

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk

Handlingsplan for økologisk landbruk Handlingsplan for økologisk landbruk i Finnmark 2010-2015 1 Innledning Regjeringa har i Soria Moriaerklæringen satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i Norge innen 2015 skal være økologisk.

Detaljer

Audnedal Melkeproduksjon som investeringsobjekt

Audnedal Melkeproduksjon som investeringsobjekt Audnedal Melkeproduksjon som investeringsobjekt Anne Bunger AgriAnaylse Notat - 2016 Audnedal Melkeproduksjon som investeringsobjekt Stortinget har vedtatt at innen 2034 må all melkeproduksjon i landet

Detaljer

Statistikk 2010 frå landbruksavdelinga

Statistikk 2010 frå landbruksavdelinga Statistikk 2010 frå landbruksavdelinga INNHALDSLISTE Utbetaling produksjonstilskot 3 Bygdeutviklingsmidlane 4 Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-midlar) 6 Regionalt miljøprogram ( RMP-midlane) 7

Detaljer

Driftsøkonomien i landbruket

Driftsøkonomien i landbruket Driftsøkonomien i landbruket - status og utviklingstrekk Innlegg på økonomiseminar for landbruket 14.4-211 Siv Karin P. Rye og Inger Murvold Knutsen Tema Kort om driftsgranskingene Status og utviklingstrekk

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

Husdyrholdet i Vest-Agder- Statistikk fra

Husdyrholdet i Vest-Agder- Statistikk fra Husdyrholdet i Vest-Agder- Statistikk fra 2-214 Oppdatert 2.11.215 Fylkesmannen i Vest-Agder, landbruksavdelingen Data er hentet fra Statens landbruksforvaltning og inneholder data fra jordbruksbedrifter

Detaljer

Korleis ta vare på landbruket og utviklinga av næringa gjennom fylkesplanarbeidet?

Korleis ta vare på landbruket og utviklinga av næringa gjennom fylkesplanarbeidet? Korleis ta vare på landbruket og utviklinga av næringa gjennom fylkesplanarbeidet? Fylkesplanseminar juni 2012 Synnøve Valle Disposisjon Landbruket i Møre og Romsdal Landbruksmeldinga for MR Landbruket

Detaljer

Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Nannestad Almenning

Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Nannestad Almenning Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Nannestad Almenning Alle ytelser gis på bakgrunn i det enkelte bruks jordbruksmessige behov jmf. Lov om bygdeallmenninger 2-2. Ved forvaltning av bruksretten

Detaljer

Verdiskapingen og sysselsettingen av landbruket i Troms

Verdiskapingen og sysselsettingen av landbruket i Troms NOTAT 2014 4 Verdiskapingen og sysselsettingen av landbruket i Troms OLE KRISTIAN STORNES NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging»

Detaljer

Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene. Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø,

Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene. Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø, Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø, 21.09.2016 Jordbruksoppgjøret 15.mai 2016 Lønnsvekst på 3,1 % eller kr. 10 700 pr. årsverk

Detaljer

Landbruksavdelingen. Handlingsplan 2014. for landbruksrelatert næringsutvikling i Oslo og Akershus

Landbruksavdelingen. Handlingsplan 2014. for landbruksrelatert næringsutvikling i Oslo og Akershus Landbruksavdelingen Handlingsplan 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Oslo og Akershus Utkast nr. 1/2014 Fylkesmannen er statlig sektormyndighet på landbruks- og matområdet og har ansvar for

Detaljer

Ny landbruksmelding og Verdiskaping i landbruket i Hedmark og Nord-Østerdalen

Ny landbruksmelding og Verdiskaping i landbruket i Hedmark og Nord-Østerdalen Ny landbruksmelding og Verdiskaping i landbruket i Hedmark og Nord-Østerdalen v/ Haavard Elstrand FMLA Hedmark Grovfôrseminar Tynset kulturhus, 24. januar 2013 1 Disposisjon 1. Ny landbruks- og matmelding

Detaljer

Budsjettnemnda for jordbruket 14.04.2008 opprettet 18.04.2008. Utredning nr. 3

Budsjettnemnda for jordbruket 14.04.2008 opprettet 18.04.2008. Utredning nr. 3 Budsjettnemnda for jordbruket 14.04.2008 opprettet 18.04.2008 Utredning nr. 3 Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken Budsjettnemnda

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd VEDLEGG 1 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 375 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 375 + Avtalepriser fra

Detaljer

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE 2014 2015 30. juni 2014 INNHOLD: 9. VELFERDSORDNINGER... 3 9.1 Definisjoner... 3 9.2 Tilskudd til avløsing ved ferie og fritid... 3 9.3 Tilskudd til avløsing ved sykdom og

Detaljer

Kontroll av driftsfellesskap - erfaringer fra kommunene i Hedmark

Kontroll av driftsfellesskap - erfaringer fra kommunene i Hedmark Kontroll av driftsfellesskap - erfaringer fra kommunene i Hedmark PT-samling Rogaland 28. august 2013 Tordis Fremgården, Fylkesmannen i Hedmark Kontroll av driftsfellesskap i Hedmark Få klagesaker der

Detaljer

Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Bjerke Almenning

Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Bjerke Almenning Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Bjerke Almenning Alle ytelser gis på bakgrunn i det enkelte bruks jordbruksmessige behov. Ved forvaltning av bruksretten og beregning av en eiendoms

Detaljer

Verdiskaping fra jord til bord

Verdiskaping fra jord til bord Verdiskaping fra jord til bord om landbruk og matindustri i Vestfold Anne Austrem Bunger Martin Lundeby Grimstad Chr. Anton Smedshaug Rapport 7 2014 Forfatter Anne Bunger, Martin Lundeby Grimstad og Chr.

Detaljer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 12 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...201 13 PRODUKSJON...243 14 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING...248 15 INNTEKTER...260 16 PRISER...262 17 LIKESTILLING...264

Detaljer

Rapport for 2007. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Rapport for 2007. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2007 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport-nr.: 8/2008 14. mars 2008 Rapport: Avdeling: Dato: Ansvarlig: Bidragsytere: Rapport-nr.: Produksjon og omsetning av økologiske

Detaljer

Landbruksundersøkelsen 2013

Landbruksundersøkelsen 2013 2225 Kongsvinger Opplysningsplikt Underlagt taushetsplikt Landbruksundersøkelsen 2013 Du kan også svare på Internett: https://www.altinn.no? Trenger du hjelp med utfylling av skjemaet, ring tlf. 62 88

Detaljer

tyr E Søknad om Produksjonstilskudd i jordbruket Søknadsfrist (:)Z 5 Navn på landbrukseiendommens eier 7 Navn på landbrukseiendommens eier

tyr E Søknad om Produksjonstilskudd i jordbruket Søknadsfrist (:)Z 5 Navn på landbrukseiendommens eier 7 Navn på landbrukseiendommens eier Landbruksdlrektoratet Eanandoallodirektoråhtta Søknad om Produksjonstilskudd i jordbruket Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato 31.7.2016. Papirskjema sendes kommunen der foretaket har driftssenter.

Detaljer

Jord- og skogbruket i Østfold - sterke og mangfoldige verdikjeder

Jord- og skogbruket i Østfold - sterke og mangfoldige verdikjeder Jord- og skogbruket i Østfold - sterke og mangfoldige verdikjeder Situasjon 2014: Norge går bra - lite råvare globalt 2017: Norge mot nedtur - nok råvare globalt Norsk omstilling Forsterket automatisering

Detaljer

tradisjon og nasjonalt spisskammer Midtnorsk Havbrukslag 15.02.2012 Kirsten Indgjerd Værdal Landbruksdirektør i Nord-Trøndelag Landbrukseiendom?

tradisjon og nasjonalt spisskammer Midtnorsk Havbrukslag 15.02.2012 Kirsten Indgjerd Værdal Landbruksdirektør i Nord-Trøndelag Landbrukseiendom? Landbrukstolthet, tradisjon og nasjonalt spisskammer Midtnorsk Havbrukslag 15.02.2012 Kirsten Indgjerd Værdal Landbruksdirektør i Nord-Trøndelag Landbrukseiendom? Ca 191 000 landbrukseiendommer i alt Ca

Detaljer

Landbruksrapport generert for

Landbruksrapport generert for Landbruksrapport generert for 1 VEST-AGDER Orgnr Dato generert 28.8.217 Data kan inneholde feil eller være mangelfulle. Dette kan skyldes bearbeidelse av data, feilregistreringer m.m. Data for jordbruksstatistikk

Detaljer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 1 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING... 2 2 PRODUKSJON... 49 3 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING... 54 4 INNTEKTER... 66 5 PRISER... 68 6 LIKESTILLING...

Detaljer

Innherred samkommune

Innherred samkommune Innherred samkommune 30. oktober 2008 Fylkesmannens landbruksavdeling Monika S. Luktvasslimo Landbruk og bygdeutvikling Utvikling/status landbruk Lokale muligheter innenfor rammen av nasjonal politikk

Detaljer

Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken

Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken Budsjettnemnda for jordbruket 17.04.2007 Utredning nr. 3 Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken i ii Innhold I OVERSIKTSDEL 1 INNLEDNING...1 2 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...3

Detaljer

Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken

Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken Budsjettnemnda for jordbruket 11.04.2002 Utredning nr. 3 Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken ii Innhold I OVERSIKTSDEL 1 INNLEDNING... 1 2 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...

Detaljer