Er dere skodd til morgendagens omsorg?

Transkript

1 Styringsinformasjon for Fosen kommunene v/ Spesialrådgiver Geir Halstensen og seniorrådgiver Turid Haugen KS Er dere skodd til morgendagens omsorg? Bakgrunn; Ørland har vært med på styringskurs

2 Kl. 08:30 Registrering m/kaffe og noe å bite i Kl. 09:00 Velkommen v/tor Langvold, styreleder Fosen Helse IKS Kl. 09:05 Behov for styringsdata i offentlig sektor v/gaute Krogfjord, økonomisjef Fosen Helse IKS Kl. 09:35 Styringsdata for Fosen v/geir Halstensen, spesialrådgiver og seniorrådgiver Turid Haugen, KS-Midt-Norge Kl. 12:00 Lunch Kl. 12:45 Forts. Styringsdata for Fosen v/geir Halstensen og Turid Haugen Kl. 15:00 Kaffe og noe å bite i Kl. 15:15 Forts. Styringsdata for Fosen v/geir Halstensen og Turid Haugen Kl. 17:00 Avslutning Summepauser underveis. Kommunevis refleksjon til slutt

3 Hensikten idag er å få innsikt i egen status for å sette relevant retning/strategi i årene fremover Profil og ressursbruk pleie- og omsorg, skodd for morgendagens omsorg? Befolkningsprognoser med vekst på unge eldre år som øker nå Spesialundervisning, Kommunehelse, barnevern, ressurser til tidliginnsats? Handlingsrom folkehelse for kommuner Folkehelsestatistikk (frafall, uføre, medisinering psykofarmika, antibiotika, smertestillende osv hos dere) Hvilke typer tiltak virker og er mulig for dere/kommunene; Hverdagsrehabilitering Friskere, unge eldre Forebygging, kost/nytte f.eks lårhalsbrudd/hjemmebesøk eldre osv

4 NRK torsdag, det er mangt dere kan gjøre

5 Endringer i bruk av legemidler ved Nordseter sykehjem Legemiddel Endring i antall døgndoser Hypnotica (sovemiddel) - 34% (fra ) Antidepressiva - 37,5% (fra ) Anxiolytika (angstdempende) -33% (fra ) Paracetamol +48,2% (fra ) Hva tror dere dette førte til av velferd og redusert tjenestebehov

6 øø 9000 brudd i året Kostnad; 4,5 mrd Snittalder 80 år/70% kvinner Dødsrate etter 1 år ca 20% 25% av de som var hjemmeboende havnet på sykehjem Kostnad første år; 0,5 mill, 50% kommunal kostnad Øker til om lag 0,8-1,0 mill samlet etter 2 år Kommunal kostnad på 2 år; ca 0,45 mill pr. fall Hvor mange brudd har dere?

7 Hva kan kost/nytte være på å forhindre brudd?

8 Styringsdata; Kjennetegn på status, styringsindikatorer Brukes til; Dimensjonere tjenester Sette mål Evaluere resultat Grunnlag for styre og lede etter Styringsdata finnes; KOSTRA og SSB forøvrig Folkehelseprofiler, Folkehelseinstituttet Forbruk sykehus Egne data Mye finnes ikke, dere skal få se

9 Om morgendagens omsorg; utvikle tjenester som støtter opp under forebygging, tidlig innsats og rehabilitering brukerne i større grad blir en ressurs i eget liv lokalsamfunnets innbyggere mobiliseres på nye måter og blir ressurser for hverandre, velferdsteknologi blir en ressurs for brukere som dermed får bedre muligheter til å mestre hverdagen, ressursene hos ideelle og frivillige organisasjoner videreutvikles og tas i bruk på nye måter. Mer dere legger i morgendagens omsorg?

10 Mange meninger om morgendagens omsorg

11 Vi starter med KOSTRA 2013 PLO

12 150,0 120,0 Pleie- og omsorg, mill kroner. Korrigerte bruttoutgifter Store kroner, 500 mill. i salen 138,7 99,5 90,0 76,1 80,9 87,3 60,0 30,0 24,5 Suverent den tjenesten som er mest kompleks og størst handlingsrom!! 0,0 Roan Åfjord Ørland Leksvik Bjugn Rissa

13 Hva skaper utgiftsnivået pr. innbygger 67 år +, drivere Andel innbyggere med tjeneste (volum) x utgift pr. plass/mottaker= utgift/antall 67 år + Utgiftsdrivere; Høy andel 80 år + med institusjonsplass - institusjonstung kommune Mange kostnadskrevende hjemmetjenestebrukere under 67 år, funksjonshemmede/utviklingshemmede «Snill» hjemmetjeneste; gir til mange

14 ,4 30,1 30,6 28,7 30,9 29, , Hvem prioriterer plo høyest, hvilken indikator? Ørland Rissa Bjugn Åfjord Roan Leksvik Landet Netto driftsutgifter, plo pr. innb Netto dr.utg. plo i av kommunens totale netto dr.utg. 0

15 Nettoutgifter pr. innbygger 67 år + PLO Hvem er institusjonstung? Ørland Rissa Bjugn Åfjord Roan Leksvik Landet Hjemmeboende (254) Institusjoner (253/261) Aktivisering og støttetjenester (234)

16 Fordeling av eldre 80 år+ i % Landet 30,1 3,5 13,8 52,6 Leksvik 39,9 0,5 16,3 Totalprofil, 43,3 hvem har «best» tjeneste? Roan 5,4 24,3 24,3 46,0 Åfjord 26,3 10,3 11,9 51,5 Bjugn 24,2 11,3 7,4 57,1 Rissa 35,8 0,0 22,2 42,0 Ørland 32,9 0,0 14,3 52,8 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Mottar hjemmetjenester i opprinnelig hjem Bor i omsorgbolig med heldøgns omsorg Bor i institusjon Har ikke tjeneste

17 70,0 Mange og/eller mye til hver? «Budsjettpendelen» 0,8 60,0 0,7 0,7 50,0 40,0 30,0 20,0 0,27 0,41 Mange, lite til hver 0,42 0,52 0,38 Få, mer til hver 0,48 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 10,0 0,1 0,0 47,2 58,0 42,9 48,5 54,0 56,7 47,4 Ørland Rissa Bjugn Åfjord Roan Leksvik Landet Andel 80 år + i institusjon eller har hjemmetjeneste Årsverk korrigert i brukerrettede tjenester pr. mottaker 0

18 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass fordelt på funksjoner Feil, når blir det feil i KOSTRA på utgift pr. plass? Ørland Rissa Bjugn Åfjord Roan Leksvik Landet Korr. bto driftsutg til drift (f. 261) institusjon pr. kommunal plass Korr.bto.driftsutg, pleie (f. 253), institusjon pr. kommunal plass

19 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 0,360,32 0,430,17 0,780,55 0,670,43 0,1 0,24 0,1 0,16 0,460,38 Ørland Rissa Bjugn Åfjord Roan Leksvik Landet Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem

20 45,0 40,0 35, ,0 25,0 20, ,0 10,0 5,0 0, Hvorfor kan ikke korrigerte pr. mottaker brukes? 32,9 35,8 35,5 36,6 29,7 40,4 33,6 Ørland Rissa Bjugn Åfjord Roan Leksvik Landet Andel innb. 80 år + som mottar hjemmetj. Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner)

21 Vi bruker IPLOS rapport i KOSTRA, nivå 3, dypere analyser, mal/beregninger KS Forutsetter at alle brukere i hjemmetjenesten er rapportert med timetildeling

22 100 Fordeling av tildelte timer hjemmetjenste på aldersgrupper Overraskende?, alt rapportert? Ørland Rissa Bjugn Åfjord Roan Leksvik Landet Andel timer hjemmetjeneste 0-66 år Andel timer hjemmetjeneste 67 år +

23 Nettoutgift pr. mottaker hjemmetjeneste fordelt på aldersgrupper Mottakere 0 66 år: Ressurskrevende Utviklingshemmede Psykisk helse m.v Hva ser dere? Ørland Rissa Bjugn Åfjord Roan Leksvik Landet Nettoutgift pr. mottaker 0-66 år Nettoutgift pr. mottaker 67 år og over

24 Nettoutgift pr. mottaker hjemmetjeneste fordelt på aldersgrupper Noen som har for lite ressurser til eldredelen? Ørland Rissa Bjugn Åfjord Roan Leksvik Landet Netto driftsutgifter, plo pr. innb. 80 år + Netto driftsutgifter hele plo pr. innbygger 80 år + korrigert for brukere hjemmetj år

25 Nettoutgift pr. vedtakstime hjemmetjeneste. Kroner Ørland Rissa Bjugn Åfjord Roan Leksvik Landet 423 Hvem har feilrapportert vedtakstimer? Når blir det feil?

26 Drivere på kostnad pr. vedtakstime Andel direkterettet brukertid, påvirkes av; Antall oppmøter på basen, rapportering, hjemmesykepleien Kjøreavstand, kjørelogistikk Kostnad pr. årsverk, lønnsansiennitet Styring; Dere må vite andel brukerrettet tid %, hvorfor?

27 2013-data. Noen som har bladd i denne? Fylkesvise rapporter med navngitte kommuner, sett på de?

28

29 Her er flertallet av dere

30 SSB. MMMM. Leksvik 130,4 132,8 136,3 138,2 142,0 142,0 140,3 134,7 130,4 124,8 125,9 119,8 121,0 119,8 119,3 120,0 119,3 117,9 119,3 119,1 119,1 122,2 125,5 118,2 111,3 107,1 100, Vekst =32%, 5-6% årlig år 2014= år SSB. MMMM. Leksvik Nedgang =-4%, vekst fra år = år+ 140,0 115,0 90,0 65,0 40,0 15,0-10,

31 1718 Leksvik år i % Roan 1627 Bjugn Høy vekst 1624 Rissa Åfjord Ørland Ørland 1627 Bjugn 1718 Leksvik 1624 Rissa 1630 Åfjord 1632 Roan år i % Nedgang først

32 Hva betyr disse prognosene for tjenesteutfordringer? Sum litt sammen om dette nå

33 Når er dere skodd til morgendagens omsorg? Ikke for høy dekningsgrad institusjon, lar innbyggere bo hjemme Tilstrekkelig ressurser til eldredelen av pleie- og omsorg Tilpasser volum tjeneste til rask vekst eldre Omdisponerer ressurser til forebygging tidliginnsats og rehabilitering Hvem av dere er dette Sum litt sammen om dette

34 Alle bruker mer enn snitt land, fint 5,2 5,2 5,3 5 5,7 5, , Helsestasjon og skolehelsetjeneste Legetjeneste Forebygging Ørland Rissa Bjugn Åfjord Roan Leksvik Landet Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern

35 Ørland; 1,3 mill. laver enn landet, hvorfor? Ble Helsestasjon/skolehelsetjenesten styrket med andel økning 180 mill i år? Ørland Rissa Bjugn Åfjord Roan Leksvik Landet Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år, konsern Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år, konsern

36 Hvilke av kommunene har lave andeler sammenlignet med ressursinnsatsen? Hvordan kan vi vite om disse pengene virker? Hvilke indikatorer kjennetegn kunne vi brukt?

37 Vi begynner med barna

38 For 8-åringer har vi målinger i 2008, 2010 og Disse viser at andelen med overvekt er lavest i Helseregion Sør-Øst. Hva er andelene hos dere?

39 Landet 15- åringer Hva blir resultatet på sikt?

40 Overvekt barn og unge - målinger 2012 og 2013, Ørland kommune Førskole Gutter >30 3 Mangler data 52 førskolelever totalt - 5,7 % med behov for oppføging i trinn % % Gutter> % 5 10,4 Jenter > ,50 % 4 8,3 Gutter>30 2 3,30 % 0 Jenter> % 0 Jente<25 * 1 1,60 % 0 Totalt 17 28,80 % 9 18,75 Undervektig J 1 2,00 % Undervektig G 0 Tot.und.vektig 1 2,00 % Tot ant.elever * I jente <25, men stigende kurve, krysset 2 percentiler i trinn % % Gutter>25 7 (9) 11,8 (15,2)% 3 4,30 % Jenter >25 5(7) 8,1 (11,8) % 3 (7) 4,3(10,1)% Gutter>30 4 5,70 % Jenter> % Totalt overv. 15 (19) 24,5 (31,1) % 10 (14) 14,4(20,2) % Undervektig J 1 1,60 % 1 1,40 % Undervektig G 3 4,90 % 2 2,80 % Tot undervekt 4 6,50 % 3 4,30 % Ikke målt J 2 4 Noen av dere har egne tall, fint, andre? Ikke målt G 2 Tot ant.elever Fig. 59 Kilde: Helsestasjonen i Ørland kommune

41 15 Dere bruker myyye til spesialundervisning, virker pengene? ,7 24, Andel som får ,6 20,2 16,9 20,1 17, Timer i % ,3 9,8 10,6 11,4 14,1 11,9 8,3 Ørland Rissa Bjugn Åfjord Roan Leksvik Landet Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 0

42 ,1 11,4 9,9 6,8 10,1 12,7 13,4 1313,2 11,6 7,9 7,9 Spesialundervisning Noen som, har faglig tilrådet profil? 9,4 19,2 14,6 2,9 17,9 17 5,3 10,7 9,7 Ørland Rissa Bjugn Åfjord Roan Leksvik Landet Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn

43 Flere tjenester som kan ha tidliginnsats barnevern?

44 Nettoutgifter pr. innbygger 0-17 år fordelt på funksjoner Kronene går til omsorgsovertakelser, unntak Åfjord Ørland Rissa Bjugn Åfjord Roan Leksvik Landet Barneverntjenesten, (f. 244) Barn som er plassert av b.v. (f. 252) Barn som ikke er plassert av b.v. (f. 251)

45 ,2 5,9 6, ,3 7,0 6, , , ,4 4, , Norges største vekstbransje? ,0 2,0 1,0 0 Ørland Rissa Bjugn Åfjord Roan Leksvik Landet Nettoutgifter til barnevern pr. innbygger 0-17 år: Andel barn med bv-tiltak ift antall innb år, prosent 0,0

46 14,0 12,0 12,5 11,4 Barnevern. Nettoutgift 0-17 år pr. innbygger Vi bør ikke bare se på pengene, men. 10,0 8,0 8,1 6,0 4,0 2,0 0,0 4,4 3,3 3,1 1,9 1,9 2,0 0,5 Ørland Rissa Bjugn Åfjord Roan Nettoutgift nå, mill. kroner Som billigste pr. kommune

47 0,1 Sammenheng mellom årsverk og andel med plan? 100,0 0,1 88 0,069 90,0 0,1 0,1 0,046 0, , , ,0 70,0 60,0 0,0 0,038 50,0 0,0 0,0 0,0 0,0 26 Hvordan kan tjenesten vite at de lykkes? Hva er kjennetegnet på tidliginnsats? - Ørland Rissa Bjugn Åfjord Roan Leksvik Landet Årsverk pr. registrert barn tiltak/undersøkelse Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan, prosent 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0

48 Hva kunne dere fått til ved å omprioritere til tidliginnsats? Helsestasjon, skolehelsetjeneste Spesialundervisning Barnevern Sum litt sammen om dette?

49

50 Hvilken vei går dette?

51 Hva tror dere kost/nytte er her?? Hvilken vei går vekta?

52 Hvilken vei går kosten?

53 Norge i dag; 10 pr. pr. person/dag Hva er hinderet?

54

55 Ble noe av dette fulgt opp i meldingen? Hva er hinderet for bedring av folkehelsen??

56 Nasjonale mål Handlingsrom?

57 Tema Statlig Nasjonalt, årsaken - virkemidler Kommunalt, begrenset, følge opp/reparere Alkohol Priser, Tilgjengelighet, salg av vin/br. Vin. Nasjonale kampanjer Ølsalg, servering, tider og om. Plassering vinmonopol, Lokale kampanjer, mer? Tobakk Tilgjengelighet, priser, lover/forbud, Nasjonale kampanjer Kurs, avvenning, lokale kampanjer, noen lokale påbud (skoler) mer? Kosthold Matvarer Restriksjoner, avgifter, forbud, avtale matleverandører, Nasjonale kampanjer, merking matvarer, veiledere Lovlige handelsvarer, begrenset påvirkning, kurs, mat i skolen, lokale kampanjer, mer? Fedme/ overvekt Se over Kurs, coaching enkeltpersoner, følge opp barn, tidliginnsats, mer? Diabetes Se over Lavterskeltilbud, følge opp enkeltpersoner Fysisk aktivitet Nasjonale kampanjer, midler gang og sykkelveier, mer aktivitet i skolen Mobiliseringen, alle på tur, lokale midler gang og sykkelveier, mer aktivitet i skolen, frisklivssentraler Hvem har handlingsrom?

58 Levealder Rissa Leksvik Åfjord Sør-Trøndelag Hele landet Små forskjeller 84 78,2 83,3 78,1 82,4 77,6 82, ,3 77,5 Bjugn 76,1 82,2 Ørland Roan 82 77, , kvinner menn

59 Sør- Trøndelag Utdanning. Andel videregåendre eller høyere Rissa 85 Leksvik Åfjord Store forskjeller?, viktig driver for læringsnivå og frafall Hele landet 83 Ørland 81 Bjugn 79 Roan

60 Frafall videregående over tid Roan Leksvik Ørland Hele landet Nord- Trøndelag Bjugn Sør-Trøndelag Rissa Åfjord 13,3 Åfjord, redusert betydelig, Leksvik. Viktig driver for tidlig uføretrygding 17,1 18,5 17,9 21,4 21,5 20,8 22, ,8 24, ,6 26, ,7 29,

61 Andel uføre år Bjugn 3,8 Åfjord Roan Forskjell, høyt? 3,4 3,7 Ørland 3,1 Rissa Sør-Trøndelag Ørland og Roan opp, Bjugn ned 2,6 2,6 Leksvik 2,5 Hele landet 2,5 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3, Andel uføre 2,9 3 2,5 2,2 2,7 4,1 4,1 4,1 4,1 3,9 3,8 2,6 2,6 2,7 2,7 2,8 3, ,4 Ørland Bjugn Roan

62 Roan Leksvik Andel med høy fødtselsvekt Viktig driver for overvekt/fedme barn 6,1 Åfjord 5,5 Nord- Trøndelag Bjugn 4,4 4,3 Rissa Sør-Trøndelag Hele landet 3,6 3,5 3,5 Ørland

63 Overvekt og Fedme i %. Menn ved sesjon Åfjord Roan Hvem hadde «tjukkaser»? 35,9 37,3 Leksvik Nord- Trøndelag Rissa Ørland Hele landet Sør-Trøndelag Bjugn 29,3 28,5 26,9 26,8 25,5 24,7 23,

64 Legemidler Kols og Astma år Hele landet 98,6 Roan Rissa Fosen; lavt nivå 87,4 91,8 Bjugn 86,8 Ørland 85,3 Sør-Trøndelag 84,5 Åfjord 79,5 Leksvik 75,

65 Legemidler diabetes år over tid Roan Rissa Hvilken vei går dette? 29, ,9 49,8 Ørland Leksvik 29,1 27,2 33,5 35,6 Hele landet Sør- Trøndelag Åfjord 25,5 24,6 26,5 22,9 32,9 31,6 Bjugn 18 24,

66 Bruk av antibiotika over år Rissa Leksvik Nord- Trøndelag Hele landet Sør-Trøndelag Bjugn Ørland Roan Flertallet har økt noe Behov eller praksis? Årsak til økning? 259,3 272,3 258,1 222,1 248,7 233,1 239,3 235,9 222,5 219,6 219, ,9 203,8 203,2 195,3 Åfjord ,

67 Bruk av antibiotika over år Rissa Leksvik Nord- Trøndelag Hele landet Sør-Trøndelag Bjugn Ørland Roan Åfjord ,3 272,3 258,1 222,1 248,7 233,1 239,3 235,9 222,5 219,6 219, ,9 203,8 203,2 195,3 225,

68 Bruk av smertestillende over år (M01A,N02A,N02B) Ørland 235,1 250 Roan Nord- Trøndelag Stor økning, unntak Rissa og Åfjord 230,3 227,8 246,4 242,9 Bjugn 224,1 239,6 Leksvik 215,7 226,2 Rissa 225,7 231 Hele landet 218,7 216,2 Sør-Trøndelag 216,1 210,6 Velferd? Åfjord 214,2 223,

69 Psykiske symptomer og lidelser (P01-29 og P70-99) 0-74 år Bjugn Hele landet Diagnoser m.v. primærhelsetjeneste 135,8 144,4 Sør-Trøndelag 128,8 Roan De fleste lavt 119 Leksvik Ørland Lavt behov? 118,8 116,8 Rissa Åfjord 95,

70 Midler mot psykiske lidelser (N05A,N06A,N05C,N05B) 0-74 år. Hele landet Nord- Trøndelag Leksvik Rissa Bjugn Ørland Sør-Trøndelag Roan Åfjord Behov, praksis, hva er velferd, Åfjord.. 130,6 128,9 123,1 119,5 127,2 117, ,2 123,9 114,7 111,7 113,9 116,1 112,8 112,8 109,9 83,7 104,

71 Angst og depresjon, symptomer (P01-04, P25 og P28-29) 0-74 år Bjugn 69,4 Leksvik Sør- Trøndelag Hele landet Diagnoser m.v. primærhelsetjeneste 48,7 53,9 63,6 Ørland 46,8 Roan De fleste lavt, lavt behov? 46,7 Rissa 44,9 Åfjord 34,

72 Sør- Trøndelag Angst og depresjon, symptomer vs. midler mot psykiske lidelser. Andel av snitt land Bjugn Leksvik Ørland Roan Rissa Åfjord Hva skyldes dette? Midler mot psykiske ledielser Angst og depresjon, symptomer

73 Ørland Roan Bjugn Nord-Trøndelag Rissa Åfjord Hele landet Leksvik Sør-Trøndelag Røyking gravide kvinnerår Hva må vi vite mer om? År Hele landet Sør-Trøndelag Ørland Rissa Bjugn Åfjord Roan Nord- Trøndelag Leksvik

74 Mørk farge=høy andel Kan ikke brytes ned på kommuner

75 Finne egen andel; Ta fylkessnitt og korrigere for utdanning Look to Sweden

76 Røyking på kommunenivå, ikke bare gravide Fedme, vi har ikke dette på kommunenivå

77 Svenskene sammenligner, så flott

78 En verdig alderdom, hvilken styringsindikatorene bør vi bruke?

79 Hva har/bruker svenskene?

80 Fravær av trykksår/skade, underernæring Finnes ikke data i Norge

81 Fravær av fall Finnes ikke i Norge

82 Døde ikke alene Finnes ikke i Norge

83 Lavt forbruk psykofarmika Finnes ikke i Norge

84 Greie seg selv etter slag Finnes ikke i Norge

85 Møte få tjenesteytere Finnes ikke i Norge

86 Komme seg ut når de ville Finnes dette i Norge?

87 Mange av dere/kommunene har/får; Rask økning år nå, 1946-generasjonen er blitt 68 år Nye krav og behov Hva kan dere gjøre for forhindre/redusere tjenestebehov for denne aldersgruppen? både eksisterende og fremtidige innbyggere? Vi tar 2 avgrenset tiltak Tidlig innsats/forebygging Rehabilitering

88 Kom i vinter

89

90 Utover velferd/leveår, hva kan eldre og kommunale tjenester få igjen?

91 Hva ser dere? Samme nivå hos dere? Handlingsrom kommune?

92 67 år + Rissa Bjugn Hvor mange med tjeneste når/kan nå anbefalt nivå? Ørland Hvor mange uten tjeneste når anbefalt nivå? Åfjord Leksvik Roan rask vekst, Leksvik øker år med 130 personer, 33% Hvordan kan dere nå/påvirke/ lykkes med så mange? Har kommunal tjeneste Har ikke tjeneste

93 Friskere eldre 67 år uten tjeneste; Er mellom 73% (Leksvik) og 82% (Bjugn) av alle i aldersgruppen hos dere- maaange Innbyggere dere normalt ikke «ser»,får tjeneste om x år Gevinst tjenester utover velferd den enkelte/familien; utsatt behov hjemmetjenester/vedtakstimer utsatt behov institusjon (utsatt behov sykehusinnleggelser) Kan alt dere gjør overfor denne gruppen også være selvfinansiert både kort og lengre sikt for kommuneøkonomien? Kost/ nytte?

94 Økende antall Rehabiliteringspyramiden Her har Norge fokus nå Her har Norge knapt begynt Hva skal til/må endres??

95 Vinn, vinn, vinn? Eller low cost? Fredericia-modellen Prosjekt startet i 2008 i den danske kommunen Fredericia. Gjennomføres nå i nær alle danske kommuner. Bakgrunnen var utgiftsvekst pga. aldrende befolkning og mangel på arbeidskraft i omsorgssektoren. Skal sette eldre og andre med pleiebehov i stand til å bo hjemme og bli selvhjulpne så lenge som mulig. Innebærer intensive "treningsopphold" på institusjon eller trening i hjemmet på å mestre hverdagslige oppgaver. Kombineres med økt satsing på velferdsteknologi og tidlig forebygging av sykdom og psykiske lidelser etter fylte 65 år. Dreining mot aktivitet og trening i å mestre eget liv overføres nå til arbeidet med sykmeldte, funksjonshemmede og psykisk syke.

96 Fra Østersund, Først i Norden, inspirator til Danmark

97 Fredericia kommune. Forløb for en borger fra rengøringshjælp til plejehjemsplads Livsforløp over 8 år, eldring Alt er en utsettelse, lite å hente på slutten Kr. pr. år «Innsparing» Typisk forløb Rehabiliteringsforløb

98 Bodø, fantastiske historier

99 Vet du hva jeg bruker den til nå? Nå setter jeg skittenklærdunken i heisen, og så går jeg selv. Eget liv tilbake Det er bare noen uker siden hun fikk hjelp til mange av de hverdagslige gjøremålene. Når hverdagen nå er snudd om, og Magny Busch har fått livet sitt tilbake, som hun sier det, skyldes det trening. 82-åringen er en av dem som er med i kommunens prosjekt «Hverdagsrehabilitering. Lengst mulig i eget liv i eget hjem». Helse- og sosialavdelingen satte i gang prosjektet i vår. Magny Busch var den første som ble med. Målet er å ta i bruk de mulighetene man har til å bli selvstendig og trygg hjemme. Trener Hun begynte i mai. Da kom ergoterapeut, fysioterapeut og sykepleier hjem til henne og fant ut hva hun kunne trene på for å bli mer selvstendig hjemme. Etter det kom «hjemmetrenere» til henne, først daglig, så litt sjeldnere, i seks uker. Magny henter fram rullatoren, stiller seg opp og strekker ene benet. For hun trener fortsatt, men nå på egen hånd. Det vil si, hun går på balansetrening på rehabiliteringssenteret i byen også. Men mest trening får hun ved å gå trappa, stelle seg selv, vaske klær og hente posten Nå er hjemmesykepleier innom bare noen minutter en gang i måneden med medisiner. Savner du dem? Ja, det hender. Det var koselig å snakke med dem. Men det går greit. Magny Busch har trygghetsalarm. Hun føler seg ikke utrygg, sier hun. Avdelingsleder Stine Daae Rognli i hjemmetjenesten på Mørkved/Alstad er en av dem som før var mye hos Magny Busch.

100 Flotte historier også i Arendal

101

102 Hvem har dere har; -kommet skikkelig i gang? -har slike historier? -planlegger å komme i gang?

103 + utsatt behov sykehjemsplass, stooore beløp Arendal, 5,2 mill spart, 24 brukere

104 Mange erfaringer.

105 Tror dere på dette? +reduserte vedtakstimer +Mer velferd Noen som streamet? KS har hatt FoU, Rapport foreligger "KS-frokost 4. sept Hverdagsrehabilitering Velkommen til KS-frokost med tema hverdagsrehabilitering hvor FoU-rapport "Fra passiv mottaker til aktiv deltaker. Hverdagsrehabilitering i norske kommuner" blir presentert.

106 Noen som har lest den/bladd i den?

107 En av kommunene som evaluert/kartlagt i prosjektet Hver linje 1 bruker Hva ser dere?

108 Fristen var 19.9 Mange fra Trøndelag? 60 påmeldte totalt Ingen av dere Kommet i gang?

109 Kommunevis refleksjon her/nå; I lys av konkrete styringsdata for hver kommune og materiale for øvrig; Hva bør retningen/strategien være for; Forebygging Tidliginnsasts Rehabilitering Hvilke konkrete tiltak bør kommunen satse på? Hvordan skal dette finansieres? Binder ikke opp/slik dere ser det her nå

110 Vi tar noen tilbakemeldinger