Nesten 2000 indikatorer i KOSTRA på å tvers av alle tjenester, lett å gå vill

Transkript

1 Nesten 2000 indikatorer i KOSTRA på å tvers av alle tjenester, lett å gå vill Hensikt her i dag- KOSTRA/ressursbruk; Bruke riktige indikatorer på riktig måte Drivere ulike tjenester Likhet og forskjell mellom dere på skole og PLO Handlingsrom, muligheter innsparinger?

2 Andre temaer vi tar opp på disse 3 timene; Styrer dere på kvalitet og resultat i disse tjenestene og hva er kvalitet og relevante kvalitetsindikatorer? Tidliginnsats, rehabilitering og forebygging Hva bør økonomiforvaltningen ha innsikt i, spørre om, være opptatt av osv på disse tjenestene Hvilken rolle bør økonomiforvaltningen ha overfor tjenestene?, herunder; Kost nytte eksisterende drift og ev. nye tiltak Endringsbehov? Virker pengene?

3 Vi går litt dypere i utgiftsbehov pr. tjeneste først

4 2014. Beregnet utgiftsbehov. Landsgjennomsnittet (=1) som staten benytter. Kommunen blir kompensert/trukket ut fra dette i rammetilskuddet.,0000,5000,0000 FLORA GULEN SOLUND HYLLESTAD Landet Høyt utgiftsbehov flere tjenester, lavt på andre 2,1786 2,7388,5000,0000 1,0113 1,5255 1,1546 1,3830 0,9390 0,7609 1,1110 1,0640 0,6941 1,2891 0,9816 1,0064 1,0348 1,3854,5000 0,5195 0,4404,0000

5 Kroner per innbygger Tjenester innenfor inntektssystemet Kommunens ressursbruk korrigert for forskjeller i utgiftsbehov m.m FLORA GULEN SOLUND HYLLESTAD Noen som er nysgjerrig på egen kommune? Skal vi finne det ut? (kroner per innb) sammenlignet med landsgjennomsnitt (=0)

6 Grunnskole Antall barn veier ca 90%

7 Grunnskole Driverne og grad av påvirkningskraft; gjennomsnittlig skolestørrelse påvirker; antall elever i gruppen, vanskelig å ha høyt antall elever i gruppen hvis det ikke finnes flere elever lavt elevtall i gruppen gir høy lærertetthet pr. gruppe og dermed høy lærertetthet pr. elev= høye utgifter pr år + ressursandel/nivå til spesialundervisning pr. elev/nivå totalt +/- Lønnsansiennitet/nivå pr. årsverk (kan ikke beregne) +/-lokale prioriteringer på årsverkstetthet/elevtimer generelt og nivå på øvrige driftsutgifter som er knyttet til undervisning (ikke drift bygninger)

8 Kroner Andel ,2 20,1 15,4 17,3 23,6 16,2 15,1 20, ,4 16,9 16,2 25,0 21,6 21, ,8 22,322,3 21,9 22,3 21,3 20,2 20,1 20,0 19,2 19,3 18,5 17,9 15, Hvem prioriterer grunnskoleundervisning høyest? Hvilken indikatorer? 10, , Flo Gul Sol Hyl Høy Vik Bal Lei Sog Aur Lær Ård Lus Ask Fja Gau Jøl Før Nau Bre Våg Sel Eid Hor Glo Landet Str eks Oslo p Netto driftsutgifter til grunnskoler (202) pr. innb år Netto driftsutgifter til grunnskole (202) i % av samlede netto driftsutgifter 0,0

9 Antall skoler Elever pr. skole Viktigste driveren for 288 utgiftsnivå Flo Gul Sol Hyl Høy Vik Bal Lei Sog Aur Lær Ård Lus Ask Fja Gau Jøl Før Nau Bre Våg Sel Eid Hor Glo Str p Antall kommunalr skoler Elever pr. kommunal skole

10 Utgifter følger skolestørrelse?

11 ,1 11, ,3 9,5 9,5 9,1 7,8 8,2 14,6 14,9 14,9 14,7 14,3 13,7 13,7 13,8 13,8 13,3 13,3 12,9 12,7 12, ,3 12,5 11,9 12,1 11,6 11,3 11,4 11,8 11,9 12,2 12,1 12,6 11,3 11,3 11,5 10, ,2 10, ,4 10,5 10,710,6 10,7 10,9 11,1 10,8 10,7 9,9 9,9 10,1 10,1 9,7 9,3 9,4 9,6 9,5 9,2 9,4 8,9 9,1 9,1 8,7 8,6 8,8 8,5 8,5 8,5 8,4 8,6 8 7,1 Gjennomsnittlig gruppestørrelse 6,5 16,4 Her ser vi hovedårsaken til høy utgift for flere av dere 0 Flo Gul Sol Hyl Høy Vik Bal Lei Sog Aur Lær Ård Lus Ask Fja Gau Jøl Før Nau Bre Våg Sel Eid Hor Glo Landet Str eks Oslo Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn

12 Noen samvariasjon?

13 Handlingsrom gruppestørrelse? Fordrer sammenslåing av skoler/flytting av elever endret skolestruktur Effekter av endret skolestruktur; Kan ikke beregnes med KOSTRA-tall Gjort egne beregninger? Hva er mulig/ikke mulig?

14 Andel som får Timer i % 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 16,8 8,3 9,1 39,1 18,9 Virker pengene? 17,5 17,8 21,9 21,3 15,615,6 Hva bør dere spørre tjenesten om for å finne ut det? 18,3 28,1 23,6 28,8 25,7 30,5 13,5 21,020,9 21,622,1 19,0 Høy andel timer hos mange av dere, 16 kommuner over landssnitt 8,6 14,8 8,6 40,0 36,0 32,0 28,0 24,0 20,0 17,4 16,0 12,0 8,0 4,0 0,0 7,9 7,2 7,9 13,5 9,2 9,4 9,6 11,2 12,3 7,9 10,2 9,6 11,7 8,7 9,7 13,8 11,8 9,0 11,8 10,3 10,4 9,7 6,2 4,9 5,7 4,6 8,1 Flo Gul Sol Hyl Høy Vik Bal Lei Sog Aur Lær Ård Lus Ask Fja Gau Jøl Før Nau Bre Våg Sel Eid Hor Glo Landet Str eks Oslo 0,0 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt

15 ,2 18,5 18,3 17,8 18,0 17,4 Noen som har fagelig, tilrådet profil? 16,0 16,1 15,6 14,6 14,8 14,5 13,8 13,8 13,8 13,2 12,4 11,6 11,7 11,4 10,8 10,4 10,0 10,2 10,1 10,3 9,6 9,7 9,8 9,0 8,9 8,9 8,1 8,1 7,7 7,7 6,9 6,9 6,97,0 6,3 5,9 5,9 5,7 5,8 5,1 5,1 13,0 11,6 10,3 15,5 14,6 11,8 10,7 10,3 9,5 9,5 8,8 7,6 7,2 6,8 6,2 6,2 5,9 5,6 7,3 8,0 6,3 10,5 9,5 6,0 5,4 5, ,2 3,4 Kan dere dokumentere resultater, effekter av innsatsen, pengene? - 3,9 3,83,6 3,1 3,0 Flo Gul Sol Hyl Høy Vik Bal Lei Sog Aur Lær Ård Lus Ask Fja Gau Jøl Før Nau Bre Våg Sel Eid Hor Glo Landet Str eks Oslo Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn

16 Samsvar mellom årsverkstetthet og resultat? «Din kommune»; her

17 Drivere læringsresultat/forskning; Foreldres utdanningsnivå, følger opp, bryr seg, «genetikk» Lærerens egnethet (vanskelig å «beregne») Ikke forklart; Sogn og Fjordane og Oslo, bedre resultat enn utdanningsnivået tilsier Annet dere vil peke på?

18 Pleie- og omsorg For lav vekt yngre innbyggere, endring på gang?

19 Hva skaper utgiftsnivået pr. innbygger 67 år +, drivere Andel innbyggere med tjeneste (volum) x utgift pr. plass/mottaker= utgift/antall 67 år + Utgiftsdriverne; Høy andel 80 år + med institusjonsplass - institusjonstung kommune Mange kostnadskrevende hjemmetjenestebrukere under 67 år, funksjonshemmede/utviklingshemmede «Snill» hjemmetjeneste; gir til mange Noe annet dere mener?

20 ,5 40, ,5 36,5 41,4 50,8 32,7 33,6 37,9 29,4 Hvem prioriterer Plo høyest, hvilken indikator? 43, ,5 37,5 38,2 38,6 35,8 33,4 33,1 33,1 33,8 31,6 31, ,8 27,2 27,8 26, Dette kan vi se; hvilken kommune har størst avvik søyle/linje sammenlignet med land? Flo Gul Sol Hyl Høy Vik Bal Lei Sog Aur Lær Ård Lus Ask Fja Gau Jøl Før Nau Bre Våg Sel Eid Hor Glo Landet Str eks Oslo 0 Netto driftsutgifter, plo pr. innb Netto dr.utg. plo i av kommunens totale netto dr.utg.

21 Nettoutgifter pr. innbygger 67 år + PLO Hvem er institusjonstung? Flo Gul Sol Hyl Høy Vik Bal Lei Sog Aur Lær Ård Lus Ask Fja Gau Jøl Før Nau Bre Våg Sel Eid Hor Glo Landet Str eks Oslo Institusjoner (253/261) Hjemmeboende (254) Aktivisering og støttetjenester (234)

22 Landet eks Str Glo Hor Eid Sel Våg Bre Nau Før Jøl Gau Fja Ask Lus Ård Lær Aur Sog Lei Bal Vik Høy Hyl Sol Gul Flo 19,5 29,4 36,8 32,7 41,7 28,7 32,0 33,8 36,4 31,0 30,1 33,9 30,7 32,6 33,3 36,2 35,8 42,3 39,6 31,5 18,1 30,9 23,7 37,5 32,7 37,0 33,5 7,2 3,9 13,4 0,0 17,3 9,8 4,5 0,0 21,4 0,4 18,8 0,0 14,8 10,9 8,8 13,0 15,6 5,3 11,3 6,7 13,6 16,3 4,2 0,0 21,5 0,0 17,6 10,0 0,0 3,4 15,5 0,0 0,0 Fordeling av eldre 80 år+ i % 5,7 6,9 4,9 0,0 26,5 0,0 0,0 11,5 0,0 7,6 21,6 17,2 10,4 23,1 17,1 8,5 19,1 17,3 25,0 28,8 14,9 53,3 45,9 53,0 36,9 52,1 53,2 46,5 51,9 47,0 48,7 49,4 44,6 51,7 51,7 42,6 48,5 41,1 40,6 44,3 46,9 48,2 46,6 43,5 37,5 38,5 48,1 55,0 Totalprofil, hvem har «best» tjeneste? Hva må vi vite mer om? 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Mottar hjemmetjenester i opprinnelig hjem Bor i institusjon Bor i omsorgbolig med heldøgns omsorg Har ikke tjeneste

23 Hva er «best god» tjeneste; Lar eldre bo hjemme ikke for høy dekningsgrad institusjon ingen av dere Omsorgstrapp, ok for dere Er tilstrekkelig med vedtakstimer i slike boliger, bør være 60% av kostnader plass institusjon, mange vedtakstimer, har ikke data, dere? «Riktig» dekningsgrad hjemmetjeneste, ha nok midler til å tilstrekkelig med vedtakstimer Samsvar mellom kartlagt behov og tildelte vedtakstimer Obs; terskel for å få tjeneste tilpasser seg hva dere har av kroner/plasser

24 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass fordelt på funksjoner Hva er driveren på utgiftsnivå? Flo Gul Sol Hyl Høy Vik Bal Lei Sog Aur Lær Ård Lus Ask Fja Gau Jøl Før Nau Bre Våg Sel Eid Hor Glo Landet Str eks Oslo Korr. bto driftsutg til drift (f. 261) institusjon pr. kommunal plass Korr.bto.driftsutg, pleie (f. 253), institusjon pr. kommunal plass

25 70,0 Er en budsjettpendel? 0,9 60,0 0,76 0,8 50,0 40,0 30,0 0,61 0,77 0,57 0,6 0,41 0,53 0,49 0,43 0,6 0,68 0,51 0,51 0,45 0,44 0,38 0,36 0,46 0,44 0,49 0,4 0,48 0,55 0,7 0,6 0,53 0,5 0,49 0,49 0,4 20,0 10,0 0,0 Få, mer til hver Mange, lite til hver 45,0 51,9 61,5 62,5 56,5 53,4 51,8 53,1 55,7 59,4 58,9 51,5 57,4 48,3 48,3 55,4 50,6 51,3 53,0 48,1 53,5 46,8 47,9 63,1 47,0 54,1 46,7 0 Flo Gul Sol Hyl Høy Vik Bal Lei Sog Aur Lær Ård Lus Ask Fja Gau Jøl Før Nau Bre Våg Sel Eid Hor Glo Landet Str eks Oslo 0,07 0,3 0,2 0,1 Andel 80 år + i institusjon eller har hjemmetjeneste Årsverk korrigert i brukerrettede tjenester pr. mottaker

26 50, ,0 40, , ,0 25,0 20,0 15, ,0 5,0 Hvorfor kan ikke korrigerte pr. mottaker brukes som indikator? Hva er driverne? ,0 33,5 37,0 32,7 37,5 39,2 34,3 25,3 31,5 47,2 42,3 35,8 41,1 40,2 38,3 30,7 33,9 46,4 37,7 41,7 32,5 44,7 32,0 29,1 41,7 42,5 36,8 33,3 0 Flo Gul Sol Hyl Høy Vik Bal Lei Sog Aur Lær Ård Lus Ask Fja Gau Jøl Før Nau Bre Våg Sel Eid Hor Glo Landet Str eks Oslo Andel innb. 80 år + som mottar hjemmetj. Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner)

27 Vi bruker IPLOS-data i KOSTRA, nivå 3, dypere analyser, mal/beregninger KS Forutsetter at alle brukere i hjemmetjenesten er rapportert med riktig timetildeling

28 100 Fordeling av tildelte timer hjemmetjenste på aldersgrupper Overraskende?, alle vedtakstimer rapportert? Konsekvens av lav andel vedtakstimer til eldre? Flo Gul Sol Hyl Høy Vik Bal Lei Sog Aur Lær Ård Lus Ask Fja Gau Jøl Før Nau Bre Våg Sel Eid Hor Glo Landet Str eks Oslo Andel timer hjemmetjeneste 0-66 år Andel timer hjemmetjeneste 67 år +

29 Nettoutgift pr. mottaker hjemmetjeneste fordelt på aldersgrupper Mottakere 0 66 år: Ressurskrevende Utviklingshemmede Psykisk helse m.v Hva ser dere? Flo Gul Sol Hyl Høy Vik Bal Lei Sog Aur Lær Ård Lus Ask Fja Gau Jøl Før Nau Bre Våg Sel Eid Hor Glo Landet Str eks Oslo Nettoutgift pr. mottaker 0-66 år Nettoutgift pr. mottaker 67 år og over

30 Kartlagt behov Tildelte timer Kartlagt behov Tildelte timer 3,0 2,8 2,6 2,4 2,2 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1, Hjemmetjeneste. IPLOS og KOSTRA 44 Personvern, «prikket» i KOSTRA ,7 1,8 1,9 1,8 1,7 1,9 1,7 1,8 1,9 1,9 1,8 1,8 0 Flo Gul Sol Hyl Høy Vik Bal Lei Sog Aur Lær Ård Lus Ask Fja Gau Jøl Før Nau Bre Våg Sel Eid Hor Glo Landet Str eks Oslo Bistandsbehov 0-66 år (1=lavt, 3=høyt) Tildelte timer pr. uke pr mottaker 0-66 år ,0 2,8 2,6 2,4 2,2 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 Hjemmetjeneste. IPLOS og KOSTRA 10 Hva ser dere 9 likevel? ,6 1,7 1,8 2,0 1,9 1,7 1,9 1,9 1,7 2,0 1,7 1,7 0 Flo Gul Sol Hyl Høy Vik Bal Lei Sog Aur Lær Ård Lus Ask Fja Gau Jøl Før Nau Bre Våg Sel Eid Hor Glo Landet Str eks Oslo Bistandsbehov 67 år + (1=lavt, 3=høyt) Tildelte timer pr. uke pr mottaker 67 år +

31 Nettoutgift pr. inn.bygger 80 år Noen som har for lite/for mye ressurser til eldredelen? Obs; Noen som har feil i rapportering i vedtakstime Flo Gul Sol Hyl Høy Vik Bal Lei Sog Aur Lær Ård Lus Ask Fja Gau Jøl Før Nau Bre Våg Sel Eid Hor Glo Landet Str eks Os Netto driftsutgifter, plo pr. innb. 80 år + Netto driftsutgifter hele plo pr. innbygger 80 år + korrigert for brukere hjemmetj år

32 Utgift pr. vedtakstime hjemmetjeneste. Kroner Hvem har feil i rapporteringen? Flo Gul Sol Hyl Høy Vik Bal Lei Sog Aur Lær Ård Lus Ask Fja Gau Jøl Før Nau Bre Våg Sel Eid Hor Glo Landet Str eks Oslo Nettoutgift pr. vedtakstime Bruttoutgift pr. vedtakstime

33 Drivere på kostnad pr. vedtakstime Andel direkterettet brukertid, påvirkes av; Antall oppmøter på basen, rapportering, hjemmesykepleien Kjøreavstand, kjørelogistikk Kostnad pr. årsverk, lønnsansiennitet Styring; Dere må vite andel brukerrettet tid %, hvorfor?

34 Hva bør dere/økonomiforvaltningen ha dialog med tjenestene på i lys av det som dere har sett nå Sum litt sammen om det

35 Styre på kvalitet og resultat i tjenestene Virker pengene? Gi grunnlag å avklare ønsket kvalitet vs. ressursrammene Gi kommunene/tjenestene grunnlag for å styre etter ønsket kvalitet og resultat Gi ledere resultatansvar Grunnlag for dialog med medarbeider; hva kan du bidra med?

36 Lite kvalitet i KOSTRA - Mest strukturkvalitet Effektivitet Kvalitet Behovsdekning Ressurser Produktivitet Brukere Prioritering Målgrupper Dekningsgrader/ Bruksrater Produktivitet i KOSTRA-modellen; enhetskostnad

37 Kvalitetsbegrepene: Strukturkvalitet omfatter forhold som kan knyttes til strukturen som produserer tjenesten, og defineres ved den standard som finnes på innsatsfaktorene for eksempel, personalets kompetanse og utdanning. Prosesskvalitet er knyttet til produksjonsprosessene. Det kan dreie seg om organiseringen av arbeidet, oversiktlige rutiner, metodebruk og klare ansvarsforhold. Produktkvalitet er egenskaper ved tjenesten som er viktig for brukeren, og defineres ved tjenestens innhold og service. Resultatkvalitet er den virkning eller det sluttresultat leveransen av tjenesten har for brukeren. Resultatkvalitet defineres gjerne ved den behovsdekningen som er oppnådd ved hjelp av tjenesten.

38 Strukturkvalitet Kvalitetsbegrepene: Årsverk med fagutdanning, utgift pr. mottaker Prosesskvalitet Antall samarbeidsmøter med fastlegene, rutiner er avklart Produktkvalitet Saks- og iverksettingstid, hjemmetjenesten gir beskjed hvis er forsinket Resultatkvalitet Brukeren nådde avklarte mestringsmål og bodde hjemme 5 år til

39 Noen indikatorer for målt kvalitet - PLO Kvalitetsindikatorer for hjemmetjenesten (hjemmesykepleie og praktisk bistand) 1 - Saksbehandlingstid 2 - Iverksettingstid 3 - Påklaginger til fylkesmannen som omgjøres (justert for lokale klagenemder) 4 - Brukere i fagsystemet med komplett IPLOS-registrering 5 a - Avlyste besøk hjemmesykepleie som skyldes brukeren selv 5 b - Avlyste besøk hjemmesykepleie som skyldes tjenesten selv 6 a - Forskjøvede besøk hjemmesykepleie som skyldes brukeren selv 6 b - Forskjøvede besøk hjemmesykepleie som skyldes tjenesten selv

40 7 a - Avlyste besøk til praktisk bistand i hjemmet som skyldtes brukeren selv 7 b - Avlyste besøk til praktisk bistand i hjemmet som skyldes tjenesten selv 8 a - Forskjøvede besøk til praktisk bistand i hjemmet som skyldes brukeren selv 8 b - Forskjøvede besøk til praktisk bistand i hjemmet som skyldes tjenesten selv 9 - Direkte brukerrettet tid (ATA-tid) i hjemmetjenesten 10 - Andel mottakere av praktisk bistand som har besøk av maksimum Y forskjellige tjenesteytere siste år 11 - Avvik medisinering/medikamenthåndtering 12 - Ernæring, spising, vekttap 13 - Utagering, vold eller overgrep fra beboer overfor beboer i omsorgsbolig eller gruppebolig

41 Kvalitetsindikatorer Sykehjem 1 - Saksbehandlingstid 2 - Iverksettingstid 3 - Påklaginger til fylkesmannen som omgjøres 4 - Brukere i fagsystemet med komplett IPLOS registrering 5 - Avvik medisinering/medikamenthåndtering 6 - Fall fordelt etter alvorlighetsgrad 7 - Utagering, vold eller overgrep fra beboer overfor beboer 8 Ernæring, spising, vekttap 9 - Trykksår 10 - Årlig samtale med pårørende

42 KS anbefaler at 8 indikatorer for hver av deltjenestene: Hjemmetjenesten: 1. Saksbehandlingstid 2. Iverksettelsestid 3. Avlyste besøk hjemmesykepleie som skyldes tjenesten selv 4. Avlyste besøk praktisk bistand som skyldes tjenesten selv 5. Andel mottakere av praktisk bistand som har besøk av maksimum Y forskjellige tjenesteytere siste år 6. Avvik medisinering/medikamenthåndtering (med gradering) 7. Ernæring, spising, vekttap (med gradering) 8. Utagering, vold eller overgrep fra beboer overfor beboer i omsorgsbolig eller gruppebolig

43 Avviksindikatorer Avviksindikatorene sier noe om avvik fra en gitt standard på tjenestene. Det er derfor rimelig å betrakte dette som produktkvalitet. Avviksindikatorer for hjemmetjenesten: - Avvik medisinering/medikamenthåndtering - Ernæring, spising, vekttap, fall - Utagering, vold eller overgrep fra beboer overfor beboer i omsorgsbolig eller gruppebolig

44 Gradering av avvik i pleie og omsorgssektoren

45 Trekk ved avviksindikatorene: Positivt: Peker på viktige sider ved tjenesten Vil si noe om brukernes trygghet og resultat for brukeren Kan brukes til konkret forbedringsarbeid Egnet til å sette mål og evaluere resultat Negativt: Måler enkelthendelser/toppen av isfjellet? Utfordringer med å registrere data? Positive sider ved tjenesten måles ikke gjennom avviksindikatorene

46 Om å måle på individnivå, virker pengene/innsatsen? Nå avklarte brukermål Tiltaksplan barnevern, jfr. KS-prosjektet Elever med spesialundervisning, nå avklarte elevmål IOP Hverdagsrehabilitering, nådde vi målene? rehabilitering generelt Helsestasjon, nå avklarte vektmål? Beboere gruppebolig, andel som når avklarte mestringsmål Brukere med psykiske problemer, nå avklarte funksjons/hverdagsmål Andre deltjenester?

47 Hva har svenskene? Noen sjefer og jeg var på studietur Sverige i 011

48 Fravær av fall, trykksår og underernæring sykehjem

49 Andel beboere som er risikovurdert for fall, ikke kvalitetsindikator, men.?

50 Slagpasienter, andel som oppgir at de ikke trengte hjelp hverdagsaktiviteter

51 Fravær av fall, trykksår og underernæring sykehjem

52 Slagpasienter, andel som oppgir at de ikke trengte hjelp hverdagsaktiviteter

53 Andel som hadde noen hos når de døde, kjennetegn verdig død

54 Andel pårørende som hadde samtale med sykehjemmet

55 Andel beboere som hadde 3 eller flere psykofarmika

56 Hjemmetjeneste hvor mange ulike ansatte møtte brukeren? Svenskene har egen database; Kolada

57 Indikatorbibliotek Sverige, grønn av misunnelse katorbiblioteket

58 Status hos dere? Styrer dere/tjenestene på resultat og kvalitet i pleie- og omsorg? Har noen graderte avviksindikatorer? Brukes de i styringssystemet? Hva bør dere ha dialog på med tjenestene?

59 Tidliginnsats, forebygging og rehabilitering Hva har dere/gjort? hvordan kommer dere i gang? hva er lurt? hva bør dere snakke med tjenestene om? hva virker kost/nytte?

60 Forebygging; Frivillige hjemmebesøk til eldre Forhindre lårhalsbrudd, spare maaange penger og bedre velferd Økt fysisk aktivitet Kosthold, ernæring, fedme osv Tidliginnsats Slagpasienter osv Rehabilitering Hverdagsrehabilitering, dere er mede i nettverk

61 Massevis av rapporter og erfaringer, begynt?

62

63 Forskning

64 Ha kan dere oppnå?- Sum litt sammen

65

66 1 av 5 får hjerneslag Viktigste årsaken til uførhet Nest viktigste årsak til innleggelse i sykehjem 3 viktigste dødsårsak etter hjerte/kar og kreft i året, hos dere? 30% dør 85 prosent av slagene er et infarkt etter at en pulsåre er gått tett antall slag i Norge trolig øke med 50 % i de neste 20 år -Hvor mange tilfeller hos oss? -Hvor mange kunne fått bedre oppfølging -Hva er status hos oss? Kunne vi redusert antall tilfeller - behov tjeneste plo senere? Eller viktigere; bedre velferd

67 Hva kan dere gjøre? Kartlegging av risikofaktorer hos aktuelle eldre mulig å endre livsstil? Lære eldre å kjenne igjen tidligsymptomer raskt til sykehus Acetylsalisylsyre, 1/3 håndkjøpt pille pr. dag holder eller via fastlege/resept Bedre opptrening av slagpasienter Hva kan dere få igjen?

68 Hverdagsrehabilitering

69 Over 3 år siden, verden har endret seg Vet dere hva som skjedde etter utspillet?

70 Økende antall Rehabiliteringspyramiden Her har Norge fokus nå Her har Norge knapt begynt Hva skal til/må endres??

71 Fra Østersund, Først i Norden, inspirator til Danmark

72 Kr. pr. år Fredericia kommune. Forløb for en borger fra rengøringshjælp til plejehjemsplads Livsforløp over 8 år, eldring Alt er en utsettelse, lite å hente er, blir sykehjem «Innsparing» Typisk forløb Rehabiliteringsforløb

73 Bodø, fantastiske historier

74 Flotte historier også i Arendal

75

76 Tror dere på dette? +reduserte vedtakstimer +Mer velferd

77 + utsatt behov sykehjemsplass, stooore beløp Arendal, 5,2 mill spart, 24 brukere

78 Bedring i opplevd funksjonsnivå ,4 9,3 8,4 5,3 9,4 COPM før og etter 10,0 9,0 6,8 6,0 5,0 5,0 4,2 8,4 6,0 5,0 8,0 7, Bruker 2 Bruker 4 Bruker 3 Bruker 1 Bruker 2 Bruker 1 Bruker 3 Bruker 41 Bruker 1 Bruker 2 Bruker 3 Bruker 44 Bruker 42 Bruker 1 Bruker 1 Bruker 1 Bruker 1 Bruker 2 Bruker 2 Bruker 5 Bruker 1 Bruker Bruker 2 3 TysværTysvær Ræli Rings Stange Overh Overh Sørum Ræli Ræli TysværSørum Sørum Stange Surna HemneTysværHemneBrønn TysværBrønn Surna Stange Utførelse ved start Utførelse etter

79 Bodø. Resultat pilotprosjekt: 20 brukere, reduksjon 67,2 vedtakstimer pr uke

80 Fra innsikt til handling og styring Redusere behov for tjenester, økt velferd

81 FALL HOS ELDRE/GAMLE 30% av hjemmeboende > 65 år har et fall i løpet av 1 år Halvparten av disse faller flere ganger Ett av ti fall fører til brudd/annen skade 25-30% av fallhendelser trenger medisinsk tilsyn Det er 9000 hoftebrudd i året. 70% kvinner De aller fleste skyldes fall innendørs. Hoftebrudd alene koster Norge 3 milliarder pr år. Høy morbiditet og mortalitet Lassevis av forskning, har dere status/tall i egen kommune?

82 Hvordan er det hos dere? 9000 brudd i året Kostnad; 4,5 mrd Snittalder 80 år/70% kvinner Dødsrate etter 1 år ca 20% 25% av de som var hjemmeboende havnet på sykehjem Kostnad første år; 0,5 mill, 50% kommunal kostnad Øker til om lag 0,8-1,0 mill samlet etter 2 år Kommunal kostnad på 2 år; ca 0,45 mill pr. fall Hvor mange brudd har dere?

83 ,0 15,0 10,0 5,0 Antall lårhalsbrudd i snitt /år 5 5,5 6,2 15,1 Leirfjord Sørreisa Verran Bø (Telemark) 19,8 Faktiske tall, Statbank Folkehelseinstituttet 6,8 8,4 18,7 Sula Kostnader over 2 år, brudd pr år. Mill kroner Spare pæng + velferd, velferd 44 Nøtterøy 2,8 2,3 2,5 0,0 Nøtterøy Bø (Telemark) Sula Verran Leirfjord Sørreisa

84 Forebygge lårhalsbrudd hva kan Hva virker; dere gjøre? Medisinsanering, psykofarmika, sovepiller m.v. D- vitamin, redusere benskjørhet Fysisk trening Kosthold, ernæring Kartlegge fallrisiko hjemmebesøk Tilrettelegging av hjemmet Osv Hva gjør dere?

85 Mange av dere har/får; Rask økning år nå, 1946-generasjonen er blitt 68 år Nye krav og behov Hva kan dere gjøre for forhindre/redusere tjenestebehov for denne aldersgruppen? både eksisterende og fremtidige innbyggere? Vi tar en ett avgrenset tiltak

86 Kom i fjor vinter

87

88 Utover velferd/leveår, hva kan eldre og kommunale tjenester får igjen?

89 Hva ser dere? Samme nivå hos dere? Handlingsrom kommune?

90

91 Fra intervju Ålesund Hvordan få de ut?

92 Friskere eldre 67 år uten tjeneste; Er mellom 73 og 80% av alle i aldersgruppen hos dere- maaange Innbyggere dere normalt ikke «ser», får tjeneste om x år Gevinst tjenester utover velferd den enkelte/familien; utsatt behov hjemmetjenester/vedtakstimer utsatt behov institusjon (utsatt behov sykehusinnleggelser) Hva har dere gjort/bør gjøre? Kost/ nytte?

93 Hva bør økonomiforvaltningen ha innsikt i, spørre om, være opptatt av osv på disse tjenestene Hvilken rolle bør økonomiforvaltningen ha overfor tjenestene?, herunder vurdere; Kost nytte eksisterende drift og ev. nye tiltak Endringsbehov? Virker pengene? Sum litt sammen om dette