Effektiviseringsnettverkene

Transkript

1 Effektiviseringsnettverkene Helge Eide Områdedirektør

2 Kommunenettverk for fornyelse og effektivisering

3 Endring og utvikling basert på fakta, ikke synsing Bidra til helhetlig styringssystem, tilpasset kommunens utfordringer og behov Utvikle og bevare kompetanse i kommunen. Kommunen bestemmer selv hvilke endringer de vil ta. KS bidrar med fakta Tjenesteanalyse, basert på tall og refleksjon Kommunene aktiverer kunnskap i eget styringssystem

4 Fagområder for Effektiviseringsnettverk Pleie og omsorg Barnevern Grunnskole Kommunehelse Barnehager Eiendom ROBEK Samhandling Barn og unge Ressurskrevende tjenester Internkontroll

5 En arena for Benchlearning av 10 kommuner har deltatt ( 269 ) 54 % i ett nettverk, 30 % i to nettverk 16 % i tre eller flere Deltagelse i nettverk : Pleie og omsorg - 92 kommuner Barnevern - 82 Grunnskole - 95 Andre - 123

6 Nettverk som arbeidsform Kommunens utviklingsarbeid Nettverk samling Kommunens mål Ønsket utbytte? Arbeid mellom samlingene

7 KS EffektiviseringsNettverkene Ressursinnsats Kostnader pr. tjeneste som produseres Målt kvalitet Saksbehandlingstider, resultater nasjonale prøver Effektiviseringsnettverk Hva er våre resultater? Hva kan vi lære av de andre? Hvilke mål bør vi sette oss? Dekningsgrader Tilgjengelighet til tjenester Opplevd kvalitet Brukernes vurderinger av tjenesten Nå mål, iverksette tiltak Bli bedre Mål og forbedringer i tjenester

8 Eks: Befolkningsframskrivning 6-15 år

9 Antall skoler og elever per skole

10 KS EffektiviseringsNettverkene Tilstanden i din kommune? ASSS - Status tjeneste Pleie- og omsorg over 67 år Snitt nettverk = 100. DRAMMEN Snitt ASSS Høyest kommune Prioritering Dekningsgrad og ressurser Kvalitet Nettoutg. Andel Nettoutg. Andel innb. Korr.bto dr.utg. Bto dr.utg. hjemmetj. 80 år+ som mottarhjemmetj. 80 år+ som bor pr. komm. pr komm pr innb.67 år+ hjemmetj. pr.bruker 67 år+ i institusjon inst plass inst.plass Andel beboere tidsbegr. opph. Legetimer pr. uke pr. beboer i inst. Årsverk fagutd. Sykefravær Brukertilfredshet Medarbeidertilfredshet

11 Effektivitetsbegrepet : Resultateffektivitet Ressurser Produksjon Tjenester, Produkter Resultater, Effekt Kostnadseffektivitet (produktivitet eller «indre effektivitet») Resultateffektivitet («Ytre effektivitet») Effektivisering betyr at en kommune enten: yter tjenester til flere brukere med uendret kvalitet, uten ressursøkning og/eller tilbyr tjenester med bedre kvalitet til samme antall brukere, uten ressursøkning og/eller produserer uendret antall tjenester med uendret kvalitet rimeligere per tjenesteenhet.

12 Kvaliteten vurderes gjennom opplevd og målt kvalitet Foreløpig er det få indikatorer som gir et objektivt mål på tjenestekvalitet Viktig i den sammenhengen er uansett at kommunen henter inn brukernes opplevde kvalitet

13 Kommunene spør brukere - fakta fra bedrekommune 18 ulike brukerundersøkelser Barnehage, Pleie og omsorg (PLO),institusjon og hjemmetjenester, helsestasjon og barnevern benyttes mest : Hvert år : Barnehage kommuner Pleie omsorg kommuner, Helsestasjon ca. 40 kommuner

14 Opplevd kvalitet: KS har sammen med Kommuneforlaget utviklet brukerundersøkelser på 23 forskjellige tjenesteområder De 7 mest brukte undersøkelsene i 2012: Tjeneste pr Antall svar Svarprosent Ant. kommuner Barnehage % 99 Barnevern foreldre % 25 Barnevern barn/unge % 16 Helsestasjon % 37 PLO hjemmetjeneste % 56 PLO institusjon beboer % 47 PLO institusjon pårørende % 56

15 Stor tilfredshet med tjenestene ( skala fra 1-6) Brukerne er mest fornøyd med: Barnehage : Tilgjengelighet 5.4 Helsestasjon : Respektfull behandling 5,3 Barnevern : Pålitelighet 4,9 PLO Hjemmetjeneste ; resultatet ( jeg får den hjelpen slik at jeg kan bo hjemme) 5,3 PLO institusjon : respektfull behandling 5,6 ( beboere) 5,1 (pårørende) Snitt Barnehage Helsestasjon Barnevern 4.6 4,7 PLO hjemmetj. 4.9 PLO institusjon 5.1

16 Suksess faktorer Klar målsetting med nettverkene Problemstillinger knyttet til egen virksomhet Sammenlignbare fakta som grunnlag for vurdering Økonomer og fagfolk samlet Tjenesteanalysene arbeid mellom samlinger Ideer fra andre kommuner Gode prosessmetoder

17 Internkontroll nettverk Et nytt nettverk for å bidra til god styring med fokus på gode rutiner

18 Nettverk for styrket internkontroll 25 kommuner i kommuner i fylkeskommuner i 2013

19 Tre råd for styrket internkontroll Basert på ulike rapporter og utredninger er dette de viktigste rådene fra KS til kommuner som vil forbedre sin internkontroll Internkontroll og kontrollaktiviteter må være basert på risikoanalyser Internkontrollen må i større grad være en del av ordinær ledelse og virksomhetsstyring Det er nødvendig med mer formalisering av den internkontrollen som gjøres Disse tre rådene dannet grunnlag for arbeidsheftet og for arbeidet i nettverket samt for KS-modellen for internkontroll

20 Fire hensikter med internkontroll Tre forutsetninger som må være på plass Tre virkeområder KS-modellen for internkontroll i kommuner og fylkeskommuner Internkontroll er altomfattende og kompleks - behov for å strukturere for å gi oversikt og gjøre håndterbart

21 Noen erfaringer med overføringsverdi fra nettverkene Internkontroll er mer enn økonomisk kontroll, og noe annet enn HMS-arbeid; mange lever i villfarelse Rådmannsnivåets involvering og bevissthet er avgjørende for resultatet og oppfølgingen Bruk egne krefter, det er egne ansatte som skal følge opp og vedlikeholde ergo viktig at de er med på utforming og oppbygging IKT-verktøy løser ikke utfordringene! Bruk heller energien på å avklare hva som er betryggende kontroll, og arbeid på alle nivåer og i alle virksomheter Gjør det enkelt

22 KS sitt arbeid med kvalitetsindikatorer Chriss Madsen Spesialrådgiver

23 Disposisjon: 1. Hvorfor er kvalitetsaspektet viktig? 2. Kort om kvalitetsbegrepene 3. Opplevd og målt kvalitet 4. Utvikling av nye indikatorer for målt kvalitet

24 1. Hvorfor er kvalitetsaspektet viktig? Forvaltning av fellesskapets midler; KOSTRA viser dette gir i mindre grad innsikt om sluttresultatet for brukerne av kommunale tjenester Virker pengene? Uten kjennetegn og informasjon på om ressursinnsatsen «virker», hvordan vet man om man når ønskede mål?

25 Innsikt i kvalitet er viktig fordi. Gir grunnlag for rasjonell vurdering av forholdet mellom kvalitet og disponible ressurser Gir kommunene grunnlag for å styre etter ønsket kvalitet og resultat

26 2. Kort om kvalitetsbegrepene: Strukturkvalitet omfatter forhold som kan knyttes til strukturen som produserer tjenesten, og defineres ved den standard som finnes på innsatsfaktorene for eksempel, personalets kompetanse og utdanning. Prosesskvalitet er knyttet til produksjonsprosessene. Det kan dreie seg om organiseringen av arbeidet, oversiktlige rutiner, metodebruk og klare ansvarsforhold. Vi har fokuset her: Produktkvalitet er egenskaper ved tjenesten som er viktig for brukeren, og defineres ved tjenestens innhold og service. Resultatkvalitet er den virkning eller det sluttresultat leveransen av tjenesten har for brukeren. Resultatkvalitet defineres gjerne ved den behovsdekningen som er oppnådd ved hjelp av tjenesten.

27 3. Opplevd og målt kvalitet: KS har over mange år jobbet med kvalitetsutvikling av kommunale tjenester bl.a. gjennom Effektiviseringsnettverkene og ASSS (de 10 største kommunene i landet) KS bruker systematisk indikatorer for opplevd og målt kvalitet i sitt utviklingsarbeid Gir rikelig innsikt i hvordan brukerne av kommunale tjenester opplever kvaliteten i tjenestene som tilbys

28 4. Utvikling av indikatorer for målt kvalitet: Hensikt: Ledere og folkevalgte kan få bedre styringsverktøy og innsikt i resultater i ulike tjenester. Innbyggerne, staten og andre får oversikt over kvalitet og kvalitetsutviklingen i kommunene.

29 På oppdrag fra KS har Senter for økonomisk forskning og Telemarksforskning laget en FoU: «Bedre måling av kvalitet i kommunene» Formål med rapporten: Gi bedre indikatorer for kvalitet i kommunal tjenesteyting Vise objektiv resultat- og produktkvalitet Nyttig for kommunal tjenesteutvikling og styring På lengre sikt del av et nasjonalt rapporteringssystem (KOSTRA)

30 I rapporten «Bedre måling av kvalitet i kommunene» omhandler følgende tjenesteområder : Pleie og omsorgstjenesten Helsestasjon og skolehelsetjenesten Sosialtjenesten Barneverntjenesten Barnehagetjenesten Skolefritidsordning

31 Noen eksempler på indikatorer pleie og omsorg: Saksbehandlingstid på vedtak Iverksettingstid (fra vedtak til tjeneste mottatt) Andel omgjorte klager på vedtak av fylkesmannen Avvik legemiddelhåndtering Ernæring Fall med alvorlig skade Antall tilfeller av utagering/vold fra beboere Liggesår/trykksår Bruk av beroligende medisiner og anti-depressiva Om beboere har mulighet for å spise sammen Om beboer selv kan velge sengetid Avviksindikatorer med gradering

32 Pleie og omsorg kvalitetsindikatorer i KOSTRA Lite om resultatkvalitet Pleie og omsorg: Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc System for brukerundersøkelser i institusjon * System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten * Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra videregående skole Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra høyskole/universitet Andel legemeldt sykefrav. av totalt antall kommunale årsverk i brukerrettet tjeneste Type kvalitet Struktur Struktur Produkt Produkt Produkt/struk. Produkt/struk. Struktur Struktur Struktur Struktur

33 Barnehage: Måloppnåelse barn med kartlagte behov for å bedre ferdigheter (språk, tallforståelse, sosiale ferdigheter og motorikk) Pedagogisk læringsutbytte i barnehagen (språk, tallforståelse, sosiale ferdigheter og motorikk) Sykefravær Turnover Antall individuelle samtaler med foreldre/foresatte pr. barn Antall systematiske individuelle samtaler pr. barn

34 Helsestasjon- skolehelsetjenesten: Gjennomsnittlig ventetid for timeavtale Andel henvendelser som følges opp i løpet av et gitt antall dager Andel avlyste besøk som skyldes tjenesten selv Andel barn som når avtalte vektmål Fravær av klamydia Røykekutt blant gravide KOSTRA Helse: Åpningstid ved helsestasjon for ungdom. Sum timer per uke. Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Type kvalitet Produkt Resultat Struktur Struktur

35 Vurdering: For de fleste indikatorene foreligger det ikke en «klar» datastrøm, dvs mangler registreringsfelt for input og/eller output Det må foretas ytterligere utredninger rundt kostnader ift nytteverdi ved utvikling og bruk av indikatorene Indikatorene vil gi et mer komplett bilde av utviklingen på de enkelte tjenesteområder, og sluttresultatet for brukerne.

36 Hva har skjedd og skjer videre. Utvikling av kvalitetsindikatorer ble tatt opp gjennom konsultasjonsordningen i april 2012 Presentasjon av FoU: «Bedre måling av kvalitet i kommunene» Samordningsrådet for KOSTRA har september 2012 besluttet å gi eksisterende KOSTRA-arbeidsgrupper oppdraget med utvikling av nye kvalitetsindikatorer KOSTRA-arbeidsgruppene vil starte dette arbeidet våren-13 På sikt en del av det KOSTRA-rapporteringen KS vil arbeide for at nye kvalitetsindikatorer vil komme istedenfor OG ikke i tillegg til gamle KS vil innhente erfaringer på aktuelle indikatorer gjennom Effektiviseringsnettverkene Initiativ fra KS, og vi er pådrivere i denne prosessen sammen med KRD og SSB