Et sosial-epidemiologisk blikk på Sosiale ulikheter, alkoholbruk og mulige helsekonsekvenser. Ko-rus samling H-dir Bergen

Transkript

1 1 Et sosial-epidemiologisk blikk på Sosiale ulikheter, alkoholbruk og mulige helsekonsekvenser Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Ko-rus samling H-dir Bergen

2 2 Alkoholkonsum og dødelighet, et naturlig eksperiment

3 3 Fra Sovjet til Russland, fra vondt til verre Befolkningens helse kollapset Forventet levealder falt fra 1990 til1994 6,2 år for menn (63,8 til 57,6) 3,4 år for kvinner (74,4 til 71,0) Denne utviklingen var i skarp kontrast til utviklingen gjennom midten av 1980-årene, under Gorbasjov Hva betydde denne Gorbasjovs anti-alkohol politikk?

4 4 Svær relativ økning i dødelighet 1994/1987, fra Sovjet til Russland Svær relativ reduksjon i dødelighet 1987/1984, effekter av anti-alkoholpolitikk i Russland

5 5 1994/ /84

6 6 Økning i dødelighet pga økning i alkoholbruk rammet svært skjevt sosialt Ingen økning i dødelighet blant folk med høy sosioøkonomisk status (utdanning). All cause mortality among two cohorts according to level of education (group 1 screened in , group 2 screened in ). Plavinski S L et al. BMJ 2003;326: by British Medical Journal Publishing Group

7 7 Nye utfordringer: Alkoholforbruk i Norge per innbygger 15 år og over ( ) Liter ren alkohol 8 Alkohol totalt Brennevin Vin Øl Rusbrus 7 6 Gode tider Gode tider 5 Forbudstiden Sterk vekst etter andre verdenskrig 4 3 Andre verdenskrig 2 1 Laddevinsperioden

8 8 Gamle utfordringer: Sosiale helseforskjeller

9 9

10 10

11 11 Årsaker til helseulikheter varierer i populasjoner

12 12 Relative forskjeller i helserelatert atferd mellom lav og høy yrkesklasse, UK vs Frankrike

13 13

14 14 Unge menn i sosial klasse VII har ganger så stor sjanse for å dø av alkoholrelaterte årsaker. Skadelig bruk av alkohol er relatert til strukturelle forhold som fattigdom, sosial klasse og urettferdige samfunnsforhold.

15 15 Alkoholrelatert død, England Menn, sosial klasse og alder Kvinner, sosial klasse og alder

16 16 Pamuk E, Makuc D, Heck K, Reuben C, Lochner K. Socioeconomic Status and Health Chartbook. Health, United States, Hyattsville, Maryland: National Center for Health Statistics, 1998.

17 17 Stordrikking øker med synkende utdanning, moderat drikking øker med økende utdanning i USA.

18 18

19 19 Røyk, alkohol og SØS Røyking og alkohol forskjeller og likheter Røyking skadelig fra første dose Alkohol ikke sikkert skadelig fra første dose, men sikkert skadelig over en viss dose Røyking svært sosialt lagdelt med økende bruk jo lavere SØS Totalkonsum av alkohol sosialt lagdelt med omvendt gradient, men storforbruk er ofte mer prevalent jo lavere SØS

20 20 Alkoholkonsum og SØS i Whitehall studien (folk i arbeid) Avhold hyppigere ved lav SØS Moderat drikking hyppigere ved høy SØS Stordrikker trolig selektert ut av materiale (ikke i arbeid)

21 21

22 22 Ved bruk av befolkningsdata og med avhengighet som mål der også folk som er ute av arbeid er med, kommer de sosiale gradientene i problemene fram

23 23

24 24 Estimert gjennomsnittlig alkoholforbruk etter kjønn, alder, utdanning, inntekt, og bosted i to perioder , Alkoholbruk, inntekt og utdanning i Norge B H Strand A Steiro Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123:

25 25 Alkohol og sosioøkonomisk status Lineær sammenheng mellom alkoholkonsum og inntektsnivået Saglie J. SIFA Rapport 1/1994. Klar sammenheng mellom priser og forbruk av alkohol, særlig brennevin og vin. ECON. Oslo: ECON, Lineær sammenheng mellom alkoholkonsum og utdanningsnivå. Strand, Steiro. Tidsskr Nor Lægeforen Stor sosioøkonomisk forskjell i vinkonsum (mer vin i høyere lag), mindre for brennevin og øl Saglie J. Livsstil, sosial struktur og alkoholvaner. Sosiologisk Tidsskrift I lavere sosiale lag, mer avhold, mer avhengighet økt høyere dødelighet

26 26 Alkohol, sosioøkonomisk status og dødelighet Men i noen studier har man tidligere funnet høyere alkoholrelatert dødelighet i mer privilegerte grupper, mens i andre studier har man funnet det motsatte I perioder med høy pris og rasjonering høyere dødelighet i høyere sosiale lag Sosiale diffusjonsmønster kan også spille en rolle når tilgjengeligheten øker

27 27 Bruk av alkohol og medikamenter blant eldre (60+) Data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT HUNT1 voksne HUNT2 voksne og Ung-HUNT HUNT3 voksne og Ung-HUNT Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her.

28 28 Nye utfordringer: Alkoholforbruk i Norge per innbygger 15 år og over ( ) Liter ren alkohol 8 Alkohol totalt Brennevin Vin Øl Rusbrus 7 6 Gode tider Gode tider 5 Forbudstiden Sterk vekst etter andre verdenskrig 4 3 Andre verdenskrig 2 1 Laddevinsperioden

29 29 Avhold, nytt millenium ny alkoholkultur

30 30 Avhold, nytt millenium ny alkoholkultur

31 31 Alkoholforbruket økte blant kvinner i Nord-Trøndelag (liter ren alkohol pr. år), HUNT2 ( ), HUNT3 ( ) (Bratberg & Thoen, 2011) Liter pr år 4 HUNT2 HUNT3 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, år år år år år 70+ år

32 32 Alkoholforbruket økte blant menn i Nord-Trøndelag (liter ren alkohol pr. år), HUNT2 ( ), HUNT3 ( ) Liter pr år 4 HUNT2 HUNT3 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, år år år år år 70+ år

33 33 Prosentandel som drakk alkohol ofte, en gang i uka eller oftere, etter alder og kjønn i HUNT3 ( ) Prosent 70 Kvinner Menn år år år år år 70+ år

34 34 Prosentandel som drak 5 glass eller mer ved samme anledning av øl, vin eller brennevin ukentlig fordelt på kjønn og aldersgrupper, HUNT3 ( )

35 35 En større andel av kvinnene har utviklet en problematisk drikkeatferd de siste 10 år i Nord-Trøndelag (2+ CAGE) Prosent 25 HUNT2 HUNT år år år år år 70+ år

36 36 En større andel av menn har utviklet en problematisk drikkeatferd de siste 10 år i Nord-Trøndelag (2+ CAGE) Prosent 25 HUNT2 HUNT år år år år år 70+ år

37 37 Problematisk bruk av alkohol, alder 60+ HUNT3 Menn HUNT2 Kvinner Prosent

38 38 Problematisk bruk av alkohol, alder år år HUNT2 HUNT3 over 80 år

39 39 Problematisk bruk av alkohol, alder 60+ Høyere Utdanningsnivå Medium Lavere HUNT3 HUNT Prosent OBS seleksjon, frafall lav utd. og avhengighet

40 40 Bruk av benzodiazepiner Menn Kvinner Enkeltperiodebruker Periodebruker Kronisk bruker Over 180 døgndoser Bruk (%) av benzodiazepiner hos deltagere over 60 år som deltok i HUNT3 registrert (Reseptregisteret) i perioden (N=17 899). Alle tall i prosent.

41 41 Benzodiazepiner og helse Kroniske brukerne av benzodiazepiner rapporterer lavere livskvalitet og selvvurdert helse. Mer angst og/eller depresjon Flere trengte hjelp til daglige funksjoner og gjøremål. Både blant periodebrukere og kroniske brukere var det vanligere med balanseproblemer og fall. Det samme mønsteret ser vi blant de med høye døgndoser.

42 42 Alkoholforbruk og benzodiazepiner Avhold Høyt forbruk Beruselse 1g i mnd+ Ingen utskrivninger Enkeltperiodebruker Periodebruker Kronisk bruker Over 180 døgndoser Under 180 døgndoser Problemdrikkere Alkoholforbruk blant ulike brukergrupper av benzodiazepiner i HUNT3. Alle tall i prosent ( N=17 899).

43 43 Oppsummering 1 Andelen eldre som regner seg som avholdende er markant redusert fra HUNT1&2 til HUNT3. HUNT2 til HUNT3: 60+ har doblet sitt alkoholinntak, aldersgruppen har den største relative økningen. Økning for begge kjønn og alle utdanningsgrupper. Vinkonsumet har økt betydelig Flere rapporterer å ha en problematisk drikkeatferd fra HUNT2 til HUNT3. Begge kjønn og alle utdanningsgrupper,

44 44 Oppsummering 2 Problematisk drikkeatferd = lavere selvopplevd helse, mer angst og depresjon og i større grad balanseproblemer og fall. Samme hos kroniske brukere av benzodiazepiner. Alkohol og medikamenter: små eller ingen forskjeller mellom ikke-brukere og ulike brukergrupper. Kronisk bruk OG problematisk drikkeatferd: 7.3 % Denne gruppen vil trolig ha større helsemessige utfordringer og behov for mer omfattende helse- og sosialtjenester.

45 45 Hvordan forebygge negative helsekonsekvenser?

46 46 Utfordringer fremover Tall fra HUNT3 anslår at av eldre (60+)har problematisk drikkeatferd i Norge i dag. Med 50% økning i eldre: om 20 år. Med økende alkoholinntak blir tallet sannsynligvis langt større.

47 47 Alkoholproblemer, årsaker og forebygging Politikk Helsetjeneste Bakgrunn Politikk Historie Økonomi Kultur Sosial forhold Alkoholtilgjengelighet Alkoholpris Alkoholkultur Individuell sårbarhet og tilbøyelighet Høyt alkoholforbruk Alkoholrelatert sykelighet Distale årsaker Årsaker til høy insidens Proximale årsaker Årsak til individuelle problemer

48 48 Den korresponderende forebyggingsstrategi Risikofaktor for individuell sykdom Høyrisiko-strategi Risikofaktor for høy insidens Populations-strategi

49 49 Høyrisiko-strategi Antall Intervensjonsgrense Høyrisiko strategi Lav risiko Middels risiko Høy risiko

50 50 Høyrisiko-strategi Fordeler Ulemper Adekvat for individet Individet kan motiveres Leger er motivert Kost-effektiv bruk av ressurser Fordel/ulempe ratio fordelaktig Problemer og kostnader med screening, medikalisering Palliative og utsettende ikke radikal Angiper ikke årsakene de sårbare er eksponert for Begrenset potensial for a) individ og b) populasjon Dårlig effekt på adferd

51 51 Populasjons-strategi: Påvirke alle Antall Intervensjons grense Populasjons strategi Lav risiko Middels risiko Høy risiko

52 52 Populasjons-strategi Fordeler Ulemper Radikal, reduserer årsakene til årsakene Det alle er eksponert for Stort potensial for populasjonen Effektiv på adferd Liten effekt på hvert individ Lav motivasjon blant folk Lav motivasjon blant helsepersonell Individuell frihet versus politiske og sosiale grep Krever modige politikere

53 53 Forebyggingens paradoks 1. En høy-risikostrategi kan være effektiv for individet, men har begrenset effekt i populasjonen 2. En populasjons-strategi har liten effekt på hvert individ, men kan være meget effektiv i populasjonen 3. Et høyt antall mennesker med middels risiko gir ofte opphav til mange flere sykdomstilfeller enn et lite antall med høy risiko (over intervensjonsgrensen)

54 54 Forebyggingens paradoks (2) Antall Antall syke Middels risiko Høy risiko

55 55 Alkoholforbruk i Norge per innbygger 15 år og over ( ) Liter ren alkohol 8 Alkohol totalt Brennevin Vin Øl Rusbrus 7 6 Gode tider Gode tider 5 Forbudstiden Sterk vekst etter andre verdenskrig 4 3 Andre verdenskrig 2 1 Laddevinsperioden

56 56 Effekter av endringer på populasjonsnivå.

57 57 Eksempel: Insidens av uførepensjon i Norge Total Legislation adjusted Women Men År Krokstad S, Westin S. Soc Sci Med 2004.

58 58 Bakgrunn Politikk Historie Økonomi Kultur Sosial forhold Årsaker til insidens Individuell sårbarhet, tilbøyelighet (Livsstil) Sykdom Distale årsaker Proximale årsaker

59 59 Eksempel, årsaker til insidens Bakgrunn Politikk Historie Økonomi Kultur Sosial forhold: Fet mat billig og lett å skaffe seg Sukker er billig og lett å skaffe seg Dagligliv med lite fysisk aktivitet Individuell sårbarhet Høyt energiinntak Fedme Distale årsaker Proximale årsaker

60 60 Eksempel, årsaker til insidens Bakgrunn Politikk Historie Økonomi Kultur Sosiale forhold: Tobakk lett tilgjengelig Reklame Sosialt press Individuell sårbarhet Røyking Lungekreft Distale årsaker Proximale årsaker

61 61 Målet er: Endring av kulturen!! Fysisk inaktivitet i dagliglivet er et kulturelt fenomen Skal vi endre dette må vi altså endre vår kultur Endre normer Endre på hva folk tror på Endre folks verdigrunnlag Endre daglige vaner Hruschka DJ, Hadley C. A glossary of culture in epidemiology. JECH 2008;62:

62 62 Tiltak må iverksettes på alle nivå! Nivå Type Ansvar Tiltak Individuelt Høy-risiko Helsetjenesten Mestringskurs Inter-individuelt Høy-risiko Sosialtjenetsen/ Helsetjenesten Div. tiltak Organisasjons Høy-risiko / Populasjon Organisasjoner Psykososiale intervensjoner Samfunn Politisk Populasjon Populasjon Kommuner Regjering Sosial org. regulering Lover, sosial og øko. politikk

63 63 Hvordan endre helserelatert adferd i befolkningen? Folk gjør det som er mulig (gå - sykler - kjøre) billig (prispolitikk) behagelig (fryse kjøle) moteriktig (røyking, klær, mat) lovlig En intelligent folkehelsepolitikk tar fordel av disse enkle prinsippene for å påvirke helserelatert adferd.

64 64