Sammendrag Oversiktsdokument Nord-Trøndelag fylke. Del 1 Befolkningsforhold

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sammendrag Oversiktsdokument Nord-Trøndelag fylke. Del 1 Befolkningsforhold"

Transkript

1 Sammendrag Oversiktsdokument Nord-Trøndelag fylke Del 1 Befolkningsforhold Folketallet øker i Nord-Trøndelag. Dette skyldes i hovedsak innvandring. Selv om folketallet vokser hos oss, er økningen atskillig større i landet som helhet. Det er store geografiske variasjoner i folketallsutviklingen i fylket. Aldersstrukturen i befolkninga endrer seg. Vi blir flere i aldersgruppen år og i aldersgruppen over 85 år. Det er også en svak vekst i aldersgruppen år. Det er store geografiske forskjeller i aldersstruktur. Befolkninga kommer til å vokse i tida framover. Andelen eldre vil øke. Antallet og andelen innvandrere øker i fylket. Både alders- og kjønnsstruktur blant innvandrerne skiller seg noe fra den øvrige befolkninga. Vi finner relativt sett flere yngre voksne og menn blant innvandrerne enn i befolkninga ellers. Flyttestrømmen i fylket går sørover og stadig flere bor i urbane strøk. Selv om mange fortsatt bor i eneboliger, så øker særlig andelen som bor i blokk i de kommunene som har størst tilflytting. Folketallsvekst, økning i andel innvandrere, endring i aldersstruktur og endring i flytte- og bosettingsmønster i fylket har konsekvenser for folkehelsearbeidet. Det er viktig at kommunene tar høyde for endringene i sin planlegging slik at det legges til rette for samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av kjønn, alder og etnisitet. Dette gjelder alle arenaer; skole, arbeid og fritid. Det er særlig viktig å planlegge slik at sosiale ulikheter i samfunnsdeltakelse og helse utjamnes.

2 Del 2 Oppvekst- og levekårsforhold Lav arbeidsledighet. Innvandrerne utgjør en stor del av veksten i sysselsetting. Nord-Trøndelag har lav arbeidsledighet sammenlignet med hele landet. Antall sysselsatte har økt i fylket de seinere åra. Det er viktig å merke seg at innvandrere utgjør en stor del av veksten. Vi sliter med høgt sjukefravær og relativt høg andel med uførepensjon. Heldigvis har andelen uføretrygdede over 60 år og under 30 år gått ned. Når det gjelder inntektsnivå, kommer vi positivt ut sammenlignet med hele landet. Noen barn synes familien har dårlig råd. Andelen barn i Nord-Trøndelag som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt, er heller ikke høg. Men knapt en tidel av barna synes at deres familie har dårligere råd enn andre. Andelen barn med omsorgstiltak er høgere i fylket sammenlignet med landet som helhet. Lav andel med høg utdanning. Lavt mestringsnivå lesing. Vi har lågere andel personer med høg utdanning i fylket sett i lys av tall for hele landet. Andelen som har gjennomført videregående opplæring er heldigvis høg, og gjennomføringsgraden har økt de seinere åra. Vi har mye å hente når det gjelder mestringsnivå for lesing og trivsel på skolen. Det er også viktig å merke seg de regionale og geografiske forskjeller. Videregående opplæring, utdanning og arbeid viktig i folkehelsesammenheng. Det er nær sammenheng mellom arbeid, utdanning, inntekt og helse. En stor oppgave i folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag vil være å bidra til at barn og unge trives på skolen, mestrer å lese og skrive godt og gjennomfører videregående opplæring. I folkehelsesammenheng er det dessuten viktig at folk tar utdanning og deltar i arbeidslivet. En vesentlig oppgave for fylkeskommunen framover vil være å fortsette det gode arbeidet som gjøres for at flest mulig gjennomfører videregående opplæring. Fylkeskommunen kan også på ulike måter bidra til at flest mulig deltar og står lengst mulig i arbeidslivet.

3 Del 5 Helserelatert atferd voksne Geografiske og sosiale forskjeller i fysisk aktivitet. Den fysiske aktiviteten på fritida har økt i fylket siden HUNT 2. Det er geografiske og sosiale forskjeller i fysisk aktivitet. Det er grunn til å tro at det forekommer forskjeller innad i kommunene og at hverdagsaktiviteten er redusert. Vi har store muligheter for å øke den fysiske aktiviteten i fylket. Vi har god tilgang på friluftsområder og idrettsanlegg. Den økte bevisstheten om behovet for mer fysisk aktivitet i dagliglivet har allerede bidratt til mer tilrettelegging for fysisk aktivitet til, på og fra arbeid samt i fritida. Dette arbeidet må fortsette. Vi har for liten kunnskap om hva folk ønsker, og hvilke grupper som benytter seg av de tilbudene som finnes. Folk deltar gjerne i kulturlivet. Sosiale og geografiske forskjeller. HUNT-materialet viser at folk gjerne deltar i kulturlivet. Kulturdeltakelsen varierer imidlertid med kjønn, alder, geografi og sosioøkonomi. Vi har gode muligheter til å løse disse utfordringene ettersom vi har et rikt og variert kulturliv. Det er viktig å ta høgde for at folk har ulike preferanser og legge til rette for at folk kan drive med noe de liker og har utbytte av. Mindre sukker. For mye salt og mettet fett. Sukkerforbruket har gått ned og vi spiser mer frukt og grønt enn tidligere i Nord- Trøndelag. Vi ligger noe under landssnittet hva gjelder frukt og grønt og fisk. Det er geografiske forskjeller i inntak av frukt og grønt. Vi har trolig de samme sosioøkonomiske utfordringen på feltet som andre deler landet. De største utfordringene er å øke inntaket av grønnsaker, frukt, grove kornprodukter og fisk. Inntaket av mettet fett og salt bør reduseres. Sammen med økt fysisk aktivitet vil slike kostforandringer redusere forekomsten av overvekt, kreft, hjerteinfarkt og type 2-diabetes. Forskjeller i kostholdsvaner må utjevnes slik at det ikke fører til sosiale helseforskjeller. Samarbeidet i fylket om enkeltprosjekt, strukturelle tiltak, kunnskapsutvikling og kompetanseheving må videreutvikles. Færre røykere, mer snus. Sosiale og geografiske forskjeller. I Nord-Trøndelag har andelen dagligrøykere både blant menn og kvinner gått ned fra HUNT 1 til HUNT 3. Nedgangen blant menn er mer markant enn nedgangen blant kvinner. Nedgangen blant menn kan skyldes at de har begynt med snus. Mye tyder på at yngre kvinner snuser i større grad enn eldre kvinner. Andelen røykere blant kvinner i alderen år høg og det er geografiske og sosiale forskjeller i røyking. Det er positivt at andelen som røyker har minsket, men uheldig at andelen snusere har økt. Andelen røykere og snusere bør reduseres ettersom tobakk er avhengighetsskapende, kreftfremkallende og har kun helseskadelige egenskaper. Flere drikker for mye. Alkohol er det rusmiddelet som forårsaker de største skadene her i landet sosialt og helsemessig. Det er aldersmessige forskjeller i alkoholbruk og i andelen som har problematisk drikkeatferd i Nord-Trøndelag. Vi finner geografiske forskjeller blant annet i problematisk drikkeatferd. Det er svært bekymringsfullt at andelen som har utviklet eller står i fare for å utvikle slik atferd, har økt.

4 Kommunene må gjøre seg kjent med de lokale utfordringene og utvikle ruspolitiske planer og tiltak på grunnlag av det kunnskapsgrunnlaget vi allerede har. Det er viderebehov for mer kunnskap om misbruk av andre rusmidler og doping. Del 6 - Helsetilstand voksne Økt levealder. God helse og livskvalitet. Sosiale og geografiske forskjeller. Levealderen har økt betydelig de siste hundre årene. Grupper med lang utdanning og høy inntekt har hatt størst økning. Nord-Trøndelag fylke ligger hovedsakelig på linje med landet som helhet hva gjelder forventet levealder og dødelighet av de mest vanlige dødsårsakene. Vi har trolig de samme sosiale ulikhetene i dødelighet som ellers i landet. Størsteparten av befolkninga i Nord-Trøndelag synes de har god livskvalitet og god fysisk og psykisk helse. Vi finner imidlertid forskjeller etter alder, kjønn, geografi og sosioøkonomi. Det er derfor all grunn til å styrke innsatsen for fremme utjamning av levekår og utdanning slik at hele befolkningen får ta del i den positive utviklingen. Hjerte- og karsykdommer og kreft vanligste dødsårsak. KOLS vil øke. Hjerte- og karsykdommer er fremdeles den vanligste dødsårsaken hos menn og den nest vanligste etter kreft hos kvinner. Dødeligheten og forekomst av KOLS og vil trolig øke de kommende årene. Hjerte- og karsykdommene skaper de største sosiale forskjellene i tidlig død, men de ses også ved KOLS. Den viktigste årsaken til KOLS er røyking. Det eneste tiltaket som reduserer lungetapet og dødelighet ved KOLS, er røykeslutt. Det er derfor svært viktig at kommunene er klar over at det forekommer både underdiagnostisering av KOLS og den nære sammenhengen med røykevaner. Gunstig utvikling av forekomst av hjerte- og karsykdommer. Utviklingen av forekomsten av hjerte- og karsykdommer har vært gunstig i Nord- Trøndelag i perioden fra HUNT 2 til HUNT 3. Forekomsten av hjerteinfarkt og angina er redusert. Blodtrykk og kolesterolnivå har utviklet seg i riktig retning. Forekomsten av gjennomgått hjerneslag har imidlertid økt, særlig hos menn. Det er fremdeles store utfordringer når det gjelder god forebyggende behandling og behandling av oppstått sykdom. Flere eldre i befolkningen vil trolig bidra til at forekomsten øker. Dette er viktige utfordringer både i folkehelsearbeidet og for helsetjenesten i kommunene. Vekt og diabetes øker. Geografiske og sosiale forskjeller. Vektøkningen i Nord-Trøndelag fra HUNT 1 til HUNT 3 er bekymringsfull. Det samme gjelder de geografiske og sosiale forskjellene. Vi ser også at vi kommer dårligere ut enn landet som helhet når det gjelder andelen menn som ble gruppert som overvektig og eller med fedme ved sesjon. Forekomsten av diabetes 2 har også økt fra HUNT 1 til HUNT 3. Fedme øker risikoen for en rekke sykdommer og plager; risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag, kreft, type 2-diabetes, gallestein, muskel- og leddplager. Erfaring viser at det er vanskelig å oppnå varig vektreduksjon hvis en først har blitt overvektig. Å forebygge overvekt er derfor av stor betydning. Tiltak som kan påvirke mat- og aktivitetsvaner, er svært viktig.

5 Mange har muskel- og skjelettplager. Geografiske og sosiale forskjeller. Det er urovekkende at en god del av befolkningen har smerter og nedsatt funksjonsevne grunnet muskel- og skjelettplager. Heldigvis rapporterer bare en liten andel om stor grad av bevegelseshemming. Andelen har gått ned mellom HUNT 2 og 3. Det kan bety at den enkelte og samfunnet handterer denne utfordringen, men vi kan ikke utelukke underregistrering. Det er både sosiale og de geografiske forskjeller i funksjonsnedsettelse. Det er derfor igjen viktig å understreke betydningen av at kommunene gjør seg kjent med tallene i sin respektive kommune og legger til rette for forebygging samt inkludering av de som har så store plager at de holdes utenfor samfunnslivet. Det er positivt at andelen med hoftebrudd er redusert fra HUNT 2 og HUNT 3, men også her er det geografiske forskjeller. Prosjekter som er gjennomført, viser at fall kan forebygges både ved strukturelle tiltak og ved tiltak rettet mot risikogrupper. Det er viktig at det legges til rette for begge typer tiltak i kommunene. Godt kunnskapsgrunnlag, men vi trenger mer. HUNT 1-3 og nasjonal forskning/rapporter utgjør et godt kunnskapsgrunnlag for det videre folkehelsearbeidet. I tillegg trengs det kunnskap om hvilke tiltak som virker, hva som skal til for at folk bruker de tilbudene som finnes og kunnskap om hvordan omsette kunnskap til handling lokalt. Del 7 - Barn og unge Helserelatert atferd, helsetilstand og bruk av helsetjenester Flere trener enn før. Barn og unge for lite aktive. Geografiske forskjeller. Fysisk aktivitet fremmer helse, forebygger utvikling av kronisk sykdom og overvekt og gir glede og følelse av mestring. Fysisk aktivitet har også en positiv psykososial effekt. Det er derfor svært viktig at barn og unge er fysisk aktive og utvikler gode vaner. Selv om flere unge trener mer enn tidligere, viser resultater fra nasjonale undersøkelser og HUNT-undersøkelsene at barn og unge generelt er mindre aktive i hverdagen enn for et par tiår tilbake. Mange slutter med fysisk aktivitet i ungdomstiden. Aktivitetsnivået blant barn og unge påvirkes av holdninger, tilgjengelighet og muligheter for fysisk aktivitet. Støtte fra venner og foresatte er viktig. Tiltak rettet mot grupper har større effekt enn tiltak som bare rettes mot ett barn. Effekten blir enda større om dersom det settes inn flere tiltak samtidig. Barn og unges fysiske omgivelser i skolen bør legges til rette for lek og aktivitet. Hverdagsaktiviteten kan også styrkes ved utbygging av gang- og sykkelstier og arealer for lek og treningsmuligheter i nærmiljøet. Både regionale og lokalemyndigheter bør styrke arbeidet med å legge til rette for daglig fysisk aktivitet blant barn og unge. For mye sukker. For lite frukt, grønt og fisk. Både nasjonale undersøkelser og UngHUNT viser at inntaket av mat og drikke som inneholder sukker er for høyt. Resultater fra UngHUNT viser dessuten at forbruket av sukkerholdig drikke og søtsaker har økt fra UngHUNT 1 til UngHUNT 3. Barn og unge spiser fortsatt for lite frukt og grønt og for lite fisk.

6 Barnehage og skole er en viktig arena for helsefremmende arbeid og det er viktig at barn og unge har muligheter til sunne måltider i løpet av dagen. Fylkeskommunen har her et særlig ansvar som skoleeier. Høyt alkoholforbruk. For tidlig debut. Geografiske forskjeller. Alkoholbruken blant ungdom i landet som helhet og i Nord-Trøndelag er fremdeles høy. Bruken øker med alderen og raskest mellom årsalder. Tidlig debut fører til økt bruk av alkohol senere. Ungdom med tidlig debut, har mer psykiske og subjektive helseplager enn de som ikke drikker. I alle land er det klar sammenheng mellom alkohol og voldsbruk. Uønskede seksuelle handlinger henger også ofte sammen med alkoholbruk. Det er derfor svært viktig å forebygge tidlig og overdrevet alkoholbruk blant ungdom. Forskning har vist at både tilgjengelighet og pris er viktig for hvor mye ungdom drikker og for skadeomfanget av alkoholbruk. Alkoholloven gir norske kommuner mange muligheter og stort handlingsrom for rusmiddelforebygging. Dessverre ser det ut til at kommunene i liten grad har utnyttet disse mulighetene. Foreldre er viktige som rollemodeller og normsettere og utgjør en viktig målgruppe for forebyggende innsats. Andre viktige arenaer for rusforebygging er skole og fritidsvirksomhet. Lite narkotikamisbruk. Økt bekymring. Andelen som bruker narkotiske stoffer i fylket, er ikke stor. Derimot er det mange ungdommer som kjenner noen som har brukt stoff. Ungdom som regelmessig bruker narkotiske stoffer er trolig underrepresentert i undersøkelsene. Det er en klar sammenheng mellom avbrutt skolegang og bruk av narkotiske stoffer. Selv om nedgangen i rapportert utprøving av narkotiske stoffer er gledelig, er det derfor fortsatt viktig å opprettholde et godt tverrfaglig forebyggende arbeid i kommunene. Ungdom røyker mindre. Fortsatt behov for tobakksforebyggende arbeid. Geografiske forskjeller. Tobakksbruk er en av de viktigste bakenforliggende årsakene til sykdom, tidlig død og til sosiale ulikheter i helse. Det er svært positivt at andelen ungdom som røyker i Nord-Trøndelag, har gått ned. Den samlede tobakksbruken (både sigaretter og snus) blant ungdom i fylket har imidlertid ikke endret seg vesentlig. Økningen i bruk av snus er særlig bekymringsfullt fordi det skaper avhengighet. Helt ferske tall kan tyde på at røyking igjen er blitt mer vanlig i aldersgruppen år. Det er derfor fortsatt behov for forebyggende arbeid blant unge. Friske og fornøyde barn og unge. Noen sliter med psykiske plager og ensomhet. Geografiske forskjeller. De fleste barn og unge er friske. Unge i både i fylket og i landet er fornøyd med egen helse og med livet sitt. Allikevel rapporter relativt mange av ungdommene her i fylket at de har ulike helseplager, at de føler seg ensomme og presset i daglige gjøremål. Dette sammen med økende forekomst av hodepine, nakke- og leddsmerter kan tyde på at stressnivået blant ungdom øker. Dette kan ha konsekvenser for utvikling av somatisk og psykisk sykdom. For å unngå en slik utvikling bør vi sette denne problemstillingen på dagsorden og diskutere hva slags samfunn vi ønsker oss. Det er viktig at kommunene legger til rette for et godt og inkluderende skolemiljø og fritidstilbud. Også foreldre bør være oppmerksomme på barnas stressnivå, og at barn og ungdom har ulike tålegrenser for stress.

7 Bekymringsfull vektøkning. Det er bekymringsfullt at hver femte jente og hver fjerde gutt i Nord-Trøndelag regnes som enten overvektig eller med fedme. Dette rammer gutter mer enn jenter. Å forebygge overvekt og fedme noe av det viktigste vi kan gjøre for å hindre sykdom og tidlig død. Både i skole og heim bør det legges til rette for økt fysisk aktivitet, mindre stillesittende aktivitet og sunt kosthold. God tannhelse. Geografiske forskjeller. Tannhelsa blant barn og unge i Nord-Trøndelag er god. Fem-åringene har bedre tannhelse enn landet som helhet. For tolv- og 18-åringene er resultatene noe dårligere enn landsgjennomsnittet. Målet er å opprettholde den gode tannhelsa blant fem-åringer og forbedre tannhelsa til ungdom. Det er viktig å merke seg de geografiske forskjellene. En sentral oppgave fremover vil være å styrke og fremme god utvikling i de distriktene hvor noen grupper kommer dårligere ut, men også arbeide for å opprettholde resultatene for de gruppene som kommer best ut. Mye kontakt med primærlege. Geografiske forskjeller. Til tross for at tenårene er en periode hvor de fleste er friske, viser resultatene fra Ung-HUNT at kontakten med primærlege høy. Dette gjelder særlig jenter på videregående skole. Ungdom med risikoadferd (tobakk, alkohol, rus) og adferdsproblemer har oftere subjektive helseproblemer og ønsker mer kontakt med helsetjenesten. Helsetjenesten har her en viktig forebyggende oppgave. Ungdoms adgang til helsetjenester bør være enklest mulig og tilrettelagt for ungdom. Skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er derfor viktige satsingsområder. Det samme gjelder samarbeidet mellom BUP og de videregående skolene som er utviklet i løpet av de siste åra.

Sammendrag Oversiktsdokument Nord-Trøndelag fylke. Del 1 Befolkningsforhold

Sammendrag Oversiktsdokument Nord-Trøndelag fylke. Del 1 Befolkningsforhold Sammendrag Oversiktsdokument Nord-Trøndelag fylke Del 1 Befolkningsforhold Folketallet øker i Nord-Trøndelag. Dette skyldes i hovedsak innvandring. Selv om folketallet vokser hos oss, er økningen atskillig

Detaljer

Del 7 - Barn og unge Helserelatert atferd, helsetilstand og bruk av helsetjenester

Del 7 - Barn og unge Helserelatert atferd, helsetilstand og bruk av helsetjenester Del 7 - Barn og unge Helserelatert atferd, helsetilstand og bruk av helsetjenester Innhold 1 Helseatferd... 3 1.1 Fysisk aktivitet... 3 1.1.1 Fysisk aktivitet i fritida blant ungdom i Nord-Trøndelag...

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner

6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner 6. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Mosjon. De siste tolv månedene: Hvor ofte trener eller mosjonerer du vanligvis på fritiden? Regn også med arbeidsreiser. Aldri, sjeldnere

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Del 5 Helserelatert atferd voksne

Del 5 Helserelatert atferd voksne Del 5 Helserelatert atferd voksne Innhold 1 Fysisk aktivitet... 2 2 3 4 5 Kulturdeltakelse... 5 Kosthold... 7 Røyking og snus... 11 Rus... 15 5.1 Alkoholvaner... 15 5.2 Andre rusmidler... 2 5.3 Oppsummering

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Figurregister. På like vilkår? Figurregister

Figurregister. På like vilkår? Figurregister På like vilkår? 1. Datagrunnlag og metode 1.1. Andel personer 16 år og eldre med nedsatt funksjonsevne. Aldersgrupper. Menn og kvinner. 16 år og eldre. 2008. Prosent...12 1.2. Bakgrunnskjennetegn i befolkningen

Detaljer

Folkehelseutfordringer. Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot

Folkehelseutfordringer. Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot Folkehelseutfordringer Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot Oversikt Folkehelsemålene Folkehelserapporten i korte trekk Sosial ulikhet Befolkningsendringer Ytterligere

Detaljer

Handlingsplan for folkehelseprosjektet Liv og lyst i lys og mørke i Vadsø kommune

Handlingsplan for folkehelseprosjektet Liv og lyst i lys og mørke i Vadsø kommune Handlingsplan for folkehelseprosjektet Liv og lyst i lys og mørke i Folkehelsekoordinator Outi Autero April 2008 1.1 Bakgrunn Folkehelse er summen av helse til enkeltindividene i en befolkning. Folkehelsearbeid

Detaljer

Velstand på godt og vondt Resultater fra UNG HUNT3

Velstand på godt og vondt Resultater fra UNG HUNT3 1 Velstand på godt og vondt Resultater fra UNG HUNT3 Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Overlege, HNT 2 3 Ung-HUNT Ung-HUNT aldersgruppen 13-19 år tilsvarende

Detaljer

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Folkehelsearbeid Disposisjon Hvordan er ståa? Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Samhandling Tanntastisk i Kvam Fra fysisk aktiv til fysisk inaktiv?? Fysisk aktivitet blant 9- og 15 åringer Alder Kjønn

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet:

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Den vestlige verden opplever en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Hva gjør vi for å forebygge og behandle overvekt hos barn og unge? 1. juni 2011 Henriette Øien,

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 MIDT-BUSKERUD DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid.

Detaljer

MI og Frisklivssentralen - en god match!

MI og Frisklivssentralen - en god match! MI og Frisklivssentralen - en god match! Nasjonal konferanse i Motiverende Intervju - HiNT 12.02.2014 Gro Toldnes, Frisklivspedagog, Frisklivssentralen i Levanger Oppstart 01. januar 2012 «MI og Frisklivssentralen-

Detaljer

Regionalplanfor folkehelsenord-trøndelag 2015-2020

Regionalplanfor folkehelsenord-trøndelag 2015-2020 24.02.2015 Utkast til Regionalplanfor folkehelsenord-trøndelag 2015-2020 Avdelingtannhelseog folkehelse NTFK Innhold 1 Innledning............2 2 Vegvalgogmål............ 8 3 Kunnskapsgrunnlaget.........11

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Ungdata i Vestfold 2013 Antall kommuner: 14 Antall ungdommer: 8706 Samlet svarprosent: 78 prosent Ungdomsskole: 84 prosent Videregående: 65 prosent

Detaljer

2.4.1 Kjønn og alder... 8 2.4.2 Sosioøkonomiske forskjeller... 8 2.4.3 Kreftdødelighet i Nord-Trøndelag... 9

2.4.1 Kjønn og alder... 8 2.4.2 Sosioøkonomiske forskjeller... 8 2.4.3 Kreftdødelighet i Nord-Trøndelag... 9 Del 6 - Helsetilstand voksne Innhold 1 Forventet levealder... 3 2 Dødelighet og dødsårsaker... 3 2.1 Total dødelighet... 3 2.2 Sosial ulikhet og dødelighet... 3 2.3 Hjerte- og kardødelighet... 5 2.3.1

Detaljer

Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009. Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg,

Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009. Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg, Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009 Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg, Medvirkende: Jørgen Meisfjord og Liv Grøtvedt (alle Nasjonalt folkehelseinstitutt) Om presentasjonen Kommer ikke til å

Detaljer

Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist

Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist Ung i Bærum veien videre! Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist 10.3.16 Ungdata-undersøkelsene i Asker og Bærum 2014 Mange kommuner

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

HUNT. Helsekart og helsetrender Resultater fra HUNT 3 3.9.2010 HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)

HUNT. Helsekart og helsetrender Resultater fra HUNT 3 3.9.2010 HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08) Helsekart og helsetrender Resultater fra HUNT 3 3.9.21 HUNT HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (26-8) Steinar Krokstad HUNT forskningssenter Det medisinske fakultet Levealder og livskvalitet Øker Generell

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Rune Slettebak Rogaland fylkeskommune Materialet i dette dokumentet er i stor grad basert på Oversikt over folkehelsen i Rogaland. Se siste lysark

Detaljer

Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009

Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009 Fylkesmannen i Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009 1 Visjon og hovedfokus God helse og omsorg for alle Bedre kvalitet i helsetjenesten Redusere forskjeller i levekår Fremme faktorer som gir god helse

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand

Detaljer

Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen

Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen 2014-2016 1. INNLEDNING Folkehelseplan for Bydel St. Hanshaugen er en plan for å tydeliggjøre, samordne og styrke folkehelsearbeidet i bydelen. Planen har utgangspunkt

Detaljer

En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge?

En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge? En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge? 1 Dialogseminar 8. 9. april 2013 En liten øvelse. I løpet av de to siste ukene har du sagt eller gjort noe som

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Roan 8.9.214 17 Frafall i videregående skole 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst.91 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 18 22 22

Detaljer

Hvordan lager vi et sunnere samfunn? Status i Norge. Bjørn Guldvog

Hvordan lager vi et sunnere samfunn? Status i Norge. Bjørn Guldvog Hvordan lager vi et sunnere samfunn? Status i Norge Bjørn Guldvog Diabetesforum 10.juni 2011 Utviklingen i norsk kosthold Forbruk og mål Forbruksundersøkelser 1977/79, 1989/91, 2007/09 1978 1990 2008 Mål

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland FOLKEHELSEPROFIL 214 Ørland 17 Frafall i videregående skole 29 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst,7 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 21 22 22 prosent

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Barn og unges helse i Norge

Barn og unges helse i Norge Barn og unges helse i Norge Else-Karin Grøholt Avdeling for helsestatistikk Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk sykehus og helsetjenesteforening Konferanse om barn og unges helse 8. februar 2010 Generell

Detaljer

Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. v/avd.direktør Henriette Øien

Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. v/avd.direktør Henriette Øien Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet v/avd.direktør Henriette Øien Helsedirektoratets plass i forvaltningen Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet utfører sitt oppdrag

Detaljer

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Befolkningssammensetning Nettobefolkningsvekst positiv siste

Detaljer

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og

Detaljer

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen Robust oppvekst i helsefremmende kommuner Ole Trygve Stigen Hva er robust oppvekst? Hva gjør en helsefremmende kommune? 2 Faktorer som har betydning for oppvekst - eksempler Familiesituasjon (stabilitet,

Detaljer

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar med ernæringsblikk Folkehelsekonferansen Stiklestad Seniorrådgiver Eli Strande Folkehelsekonferanse Stiklestad 1 Bakgrunn for folkehelsemeldingen Samhandlingsreformen

Detaljer

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid 12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær

Detaljer

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Uten mat og drikke duger helten ikke Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Arbeid for å fremme folkehelse er et prioritert område Soria Moriaerklæringen Styrke arbeidet

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Presentasjon av noen av funnene

Presentasjon av noen av funnene Presentasjon av noen av funnene v/wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskommune www.oppland.no/folkehelse Hvorfor? Folkehelseloven stiller krav til fylkeskommuner og kommuner om å ha

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS

ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS Antall tilmeldte: 130 Antall registrerte og grunnlag for statistikk: 104 Svarprosent ERY: 80% Arendal, 3. oktober 2012 Jan Thorsen Lege og HMS-rådgiver Yrkeshelse As Risikovurderinger

Detaljer

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:

Detaljer

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013

Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013 Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013 Presentasjon på rektormøte Hanne Mari Myrvik 1.10.2013 1 Disposisjon Fysisk aktivitet Matvaner Fysiske helseplager Skolehelsetjeneste Rådgivertjeneste 2 Prosent Hvor

Detaljer

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag En time fysisk aktivitet i skolen hver dag Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kreftforeningen, Norsk Fysioterapeutforbund, Legeforeningen og Norges idrettsforbund representerer til sammen 2 220 000 medlemskap.

Detaljer

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning

Detaljer

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og

Detaljer

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene

Detaljer

ØSTFOLDHELSA 2008 HELSEPROFIL FOR UNGDOM

ØSTFOLDHELSA 2008 HELSEPROFIL FOR UNGDOM ØSTFOLDHELSA 8 HELSEPROFIL FOR UNGDOM ved Nasjonalt folkehelseinstitutt Liv Grøtvedt Medvirkende: Øyvind Hesselberg, Jørgen Meisfjord og Steinar Bjørnes Tallene er foreløpige inntil rapporten er publisert.

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Bedre helse for alle. Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024

Bedre helse for alle. Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024 Bedre helse for alle Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Fakta... 3 2.1. Lovgrunnlag... 3 2.2. Begreper... 4 3. Status... 5 4. Prosess... 6 5. Fokusområder...

Detaljer

Beskrivelse Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. 15 års gjennomsnitt. Sist oppdatert januar 2013.

Beskrivelse Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. 15 års gjennomsnitt. Sist oppdatert januar 2013. 2013 Dataene er hentet fra folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank inneholder statistikk om helse, sykdom og risikofaktorer. De tallene som vises i nyhetsbrevet er basert på siste tilgjengelige

Detaljer

Det gode liv i Stavanger. Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029

Det gode liv i Stavanger. Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029 Det gode liv i Stavanger Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029 1 Innhold Forord... 5 Folkehelse... 7 Folkehelsen vår... 7 Folkehelsearbeidet i Stavanger kommune...8 Satsingsområder... 11 Gode bo-

Detaljer

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Se introduksjonsfilmen om utenforskap Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av

Detaljer

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Nina Glærum, rådgiver tannhelse og folkehelse Nord-Trøndelag fylkeskommune Bakgrunn Folkehelseloven

Detaljer

Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever

Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever Folkehelsekonferansen 2014 Oslo, 14. oktober 2014 Ingrid Leversen Seniorrådgiver Nasjonalt senter for mat,

Detaljer

Kvinner lever lenger, men er sykere

Kvinner lever lenger, men er sykere Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Vestfold var første fylke med egen Ungdata- rapport på fylkesnivå Vestfold fylkeskommune var pådriver for å gjennomføre undersøkelsen, og ansvarlig

Detaljer

Tema i undersøkelsen:

Tema i undersøkelsen: Om undersøkelsen: - Norges største undersøkelse om studenters helse og trivsel - Formål: kartlegging av helse og trivsel blant norske studenter. Oppfølging av SHoT 2010 som er mye brukt og referert til.

Detaljer

Fokus p å overvekt og fedme:

Fokus p å overvekt og fedme: Fokus p å overvekt og fedme: Hva er god tiln ærming til enkeltpersoner og familier med overvekt og fedme? Hva kan vi som fagfolk gj øre som monner? Praktiske erfaringer med kostholdsregulering i boliger

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

Kommunedelplanen for helse og omsorg - Øystre Slidre - høring. Uttalelse fra Oppland fylkeskommune.

Kommunedelplanen for helse og omsorg - Øystre Slidre - høring. Uttalelse fra Oppland fylkeskommune. Regionalenheten Øystre Slidre kommune Bygdinvegen 1989 2940 HEGGENES Vår ref.: 201404134-4 Lillehammer, 9. februar 2015 Deres ref.: SYVHAN - 14/6486 Kommunedelplanen for helse og omsorg - Øystre Slidre

Detaljer

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør Heidi Fadum Disposisjon Folkehelseutfordringer generelt Samhandlingsreformen og ny folkehelselov Aktivitetsnivået i befolkningen Handlingsplan for fysisk aktivitet

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET LIV OG LYST I LYS OG MØRKE PARTNERSKAP I FINNMARK Saksfremlegg Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial

Detaljer

Tabellregister. Seniorer i Norge 2010. Tabellregister

Tabellregister. Seniorer i Norge 2010. Tabellregister 1. Befolkningens størrelse og aldersfordeling 1.1. Befolkningssammensetning, etter alder. 2010. Antall og andel av befolkningen...10 1.2. Personer 67 år og eldre. De ti største kommunene. 2010. Absolutte

Detaljer

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 Kortversjon Mai 2014 Innhold Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 1. Innledning... 2 2. Formål med planen... 2 3. Viktigste utfordringer... 2 4. Overordna

Detaljer

Høring av forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (folkehelseforskriften)

Høring av forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (folkehelseforskriften) Helse- og omsorgsdepartementet Oslo, 16.03.2012 Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo Ref.: 201104748/RagS Høring av forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (folkehelseforskriften) Pensjonistforbundet

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Bjugn 2.9.214 Økonomiplan 214-17 Visjon Realiser drømmen i Bjugn Overordnet målsetting Livskvalitet Satsingsområder Bo og leve Kultur gir helse Kompetanse og arbeid Tema Indikator

Detaljer

Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011

Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011 Nøkkeldata til kommunene Byglandsfjord 16. september 2011 Implementering av ny folkehelselov : plikt til å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer og til å gjøre noe med dem Statlige helsemyndigheter:

Detaljer

Forord... 2 1. Innledning... 3 2. Vegvalg og mål... 12 3. Kunnskapsgrunnlaget... 16 4. Strategiske temaområder... 25

Forord... 2 1. Innledning... 3 2. Vegvalg og mål... 12 3. Kunnskapsgrunnlaget... 16 4. Strategiske temaområder... 25 Vedtatt av Fylkestinget 11. juni 2015 Innhold Forord... 2 1. Innledning... 3 2. Vegvalg og mål... 12 3. Kunnskapsgrunnlaget... 16 4. Strategiske temaområder... 25 4.1. Temaområde 1: Kunnskapsbasert folkehelsearbeid...

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet

3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet 3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helse og reduserer faktorer som medfører helserisiko. Det skal

Detaljer

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Samhandlingsreformen Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Molde, 10. november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (videregående)

Detaljer

Hva forteller HUNTundersøkelsene?

Hva forteller HUNTundersøkelsene? 1 Hva forteller HUNTundersøkelsene? Alkoholpolitisk seminar Hva vet vi om russituasjonen i Stjørdal kommune? Hvilke virkemidler har vi lokalt? 18. januar 2012. Sted: Stjørdal kino. Førsteamanuensis dr.

Detaljer

Førde, 9.november 2011

Førde, 9.november 2011 Samhandlingsreformen Folkehelseloven 5 Førde, 9.november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no .. den vet best hvor skoen trykker Folkehelseloven

Detaljer

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn HiT skrift nr 6/2004 Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn Inger M. Oellingrath Avdeling for helse- og sosialfag (Porsgrunn) Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2004 HiT skrift

Detaljer

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse Demografi påvirkningsfaktorer helse 5.211 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

Tidligere ble definisjonen: Total fravær av sykdommer, psykisk, fysisk eller sosialt brukt, men den definisjonen blir nok for snever. (Kilde: FN).

Tidligere ble definisjonen: Total fravær av sykdommer, psykisk, fysisk eller sosialt brukt, men den definisjonen blir nok for snever. (Kilde: FN). Naturfag: Særoppgave om Helse Webmaster ( 10.09.04 17:10 ) Ungdomsskole -> Naturfag -> Særoppgave -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 5+ Særoppgaven besvarer hva som er god helse og hva som bør unngås

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole PLAN FOR FYSISK AKTIVITET i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole 2012 Innhold Forord...3 Innledning.....4 Fysisk aktivitet i barnehage......6 Fysisk aktivitet på barnetrinnet og i SFO... 8 Fysisk

Detaljer

Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag 2011-2014

Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag 2011-2014 versjon: 2011.02.03_KK Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag 2011-2014 Folkehelsekomiteen i Nord-Trøndelag Forord Folkehelse framholdes i mange sammenhenger som politikernes viktigste oppgave.

Detaljer