FYSISK AKTIVITET OG SELVOPPLEVD

Transkript

1 FYSISK AKTIVITET OG SELVOPPLEVD HELSE BLANT UNGDOMMER I TROMS - EN MASTEROPPGAVE BASERT PÅ FIT FUTURES Kjetil Tennebø Idrettspedagog, Valnesfjord Helsesportssenter Veileder: Bente Morseth Førsteamanuensis, UiT Masterprogram i Folkehelsevitenskap 2013 Avdeling for samfunnsmedisin Norges Arktiske Universitet, UiT

2 DISPOSISJON 1. Introduksjon 2. Bakgrunn 1. Hva påvirker folks helse? 2. Selvopplevd helse 3. Fysisk aktivitet 3. Formål 4. Materiale og metode 5. Resultat 6. Diskusjon 7. Konklusjon

3 Dødelighet og sykelighet Arv Livssti l Miljø Helsetilstand Selvopplev d helse Fysisk aktivit et Sammenheng?

4 DISPOSISJON 1. Introduksjon 2. Bakgrunn 1. Hva påvirker folks helse? 2. Selvopplevd helse 3. Fysisk aktivitet 3. Formål 4. Materiale og metode 5. Resultat 6. Diskusjon 7. Konklusjon

5 HVA PÅVIRKER FOLKS HELSE? Utenfor egen kontroll Arv Vår «genetiske utrustning» Eks. kjønn, rase, evt. handikap, disposisjon for utvikling av sykdommer Miljø Fysisk (støy, luftforurensing, bosted) Sosialt (skolemiljø, kulturelle normer) Hvorfor blir noen syke, mens andre holder seg friske? Livsstil Helserelatert atferd Tobakk, trening/fysisk aktivitet, alkohol, kosthold Olsen J.A, Principles in Health Economics and Policy, 2010 Egne valg

6 SELVOPPLEVD HELSE En uavhengig prediktor for sykdom og dødelighet blant voksne Fanger opp flere sentrale dimensjoner av folks generelle helsestatus Mye brukt subjektiv indikator for helsestatus i befolkningsstudier Stabil indikator for helsestatus gjennom ungdomstiden Kaplan G et al., Int J Epidem, 1996, Idler E/Benyamini Y, J Health Soc Behav, 1997 Sundquist J/Johansson S, J Epidem Com Health, 1997 Breidablik HJ, Eur J Public Health, 2009

7 Simon JG et al., Eur J Public Health, Idler E & Benyamini Y, J Health Soc Behav, Ware JE, J Chron Dis, 1987 HVA LEGGER FOLK VEKT PÅ I VURDERING AV SELVOPPLEVD HELSE? Fysisk helse/fysiske plager Trivsel Alvorlighetsgrad av sykdom/plager Selvopplevd helse Helserelatert atferd Mestring Funksjonsnivå

8 HVORDAN MÅLER MAN SELVOPPLEVD HELSE? Spørsmål: «Alt i alt, hvordan vil du vurdere din egen helse å være?» Fra dårlig/meget dårlig til utmerket eller god/meget god 2 til 5 svaralternativer Intervjuer- eller selvadministrert

9 FYSISK AKTIVITET Definisjon: «Enhver kroppslig bevegelse initiert av skjelettmuskulatur som resulterer i en økning i energiforbruket utover hvilenivå» Helsegevinster av fysisk aktivitet følger et dose - respons forhold Innvirkning på selvopplevd helse? Evt. hvor mye skal til? Shephard et al. Circulation, 1999 Balady et al. ACMS`s Guidelines for testing and prescription, 2000

10 FYSISK AKTIVITET BLANT UNGDOMMER Helsegevinster Anbefalinger barn/ungdom Risiko prematur død Risiko div. livsstilsykdommer Risiko for depresjon Risiko for psykologiske plager i voksen alder Selvoppfatning Tro på egen mestring Sacker & Cable Eur J Public Health 2006 Janssen & Leblanc Int J Behav Nutr Phys Act 2010 Balady et al. ACMS`s Guidelines for testing and prescription 2000 Sund et al. Soc Psychiatry Psyciatr Epidemiol min. daglig moderat til hard FA 50% av norske 15- åringer oppfyller anbefalingene Nytt: Redusere stillesitting

11 DISPOSISJON 1. Introduksjon 2. Bakgrunn 1. Hva påvirker folks helse? 2. Selvopplevd helse 3. Fysisk aktivitet 3. Formål 4. Materiale og metode 5. Resultat 6. Diskusjon 7. Konklusjon

12 FORMÅL MED OPPGAVEN Hovedformål: Undersøke sammenhengen mellom selvrapportert fysisk aktivitet i fritiden og selvopplevd helse blant åringer i Troms Sekundære formål: Undersøke ungdommenes selvopplevde helse Undersøke vaner av fysisk aktivitet i fritiden

13 DISPOSISJON 1. Introduksjon 2. Bakgrunn 1. Hva påvirker folks helse? 2. Selvopplevd helse 3. Fysisk aktivitet 3. Formål 4. Materiale og metode 5. Resultat 6. Diskusjon 7. Konklusjon

14 FIT FUTURES Data er hentet fra Fit Futures En stor helseundersøkelse blant elever i 1. trinn ved videregående skoler i Tromsø og Balsfjord Gjennomført skoleåret Samarbeid mellom UiT Norges Arktiske Universitet, Folkehelseinstituttet og UNN Alle elever i 1. trinn i de to kommunene invitert 92% deltagelse (1038 elever)

15 UTVALG OG METODE Utvalget i oppgaven begrenset til elever mellom år (n = 986) Noen utelatt pga. manglende svar (n = 72) Endelig utvalg 914 elever Snittalder 16 år Jevn kjønnsfordeling (48.2% jenter) Analyser gjennomført med SPSS Signifikansnivå satt til p < 0.05 Oddsratio som mål for assosiasjon

16 SPØRSMÅL OM SELVOPPLEVD HELSE

17 SPØRSMÅL OM FYSISK AKTIVITET

18 KONTROLLVARIABLER Kronisk sykdom Kroniske smerteplager Tilstrekkelig søvn Total tid foran skjerm utenom skoletid i ukedagene Røyking Frekvens av alkoholbruk BMI Sosialt nettverk Sosioøkonomisk status (foreldres utdanningsnivå)

19 DISPOSISJON 1. Introduksjon 2. Bakgrunn 1. Hva påvirker folks helse? 2. Selvopplevd helse 3. Fysisk aktivitet 3. Formål 4. Materiale og metode 5. Resultat 6. Diskusjon 7. Konklusjon

20 SELVOPPLEVD HELSE

21 FYSISK AKTIVITET I FRITIDEN Ca. 70% Ca. 50%

22 SAMMENHENG MELLOM FYSISK AKTIVITET OG GOD SELVOPPLEVD HELSE Resultatene viser en klar sammenheng mellom fysisk aktivitet i fritiden og selvopplevd helse Odds for god selvopplevd helse langt høyere blant de som er aktive og meget aktive, sammenlignet med de som er inaktive Oddsratio (OR) for god selvopplevd helse øker med økende grad av fysisk aktivitet hos begge kjønn Resultatene holdt seg signifikante etter justering for kontrollvariabler

23 LOGISTISK REGRESJONSANALYSE FOR GOD SELVOPPLEVD HELSE

24 GOD SELVOPPLEVD HELSE HENGER SAMMEN MED ØKT NIVÅ AV FYSISK AKTIVITET Adjusted odds ratio of good health in levels of leisure time physical activity versus good health in sedentary activity Girls Boys 7 6 p < ,86 5, ,17 3 2, ,04 1,38 0 Reading, watching TV or other sedentary activity (reference) Walking, cycling or other forms of activity at least 4 hours a week Referanse p > 0.05 Participation in recreational sports, heavy outdoor activities, snow clearing etc. at least 4 hours a week Participation in hard training or sports competition regularly several times a week

25 DISPOSISJON 1. Introduksjon 2. Bakgrunn 1. Hva påvirker folks helse? 2. Selvopplevd helse 3. Fysisk aktivitet 3. Formål 4. Materiale og metode 5. Resultat 6. Diskusjon 7. Konklusjon

26 DISKUSJON Selvopplevd helse Som forventet opplevde de fleste ungdommene sin helse som god Kjønn lite betydning Fysisk aktivitet i fritiden Nærmere 80% av det totale utvalget var i en eller annen form for fysisk aktivitet i fritiden I samsvar med funn fra tidligere studier Vaner henger sammen med kjønn Overraskende mange gutter inaktive Nesheim T, Tidsskr Nor Legefor, Breidablik HJ et al., Scand J Public Health, 2008 Galàn I et al., BMJ Open, Vingilis ER et al., Can J Public Health, 2002 Samdal O et al., Trender i helse og livsstil blant barn og unge , 2009 Klasson-Heggebø L, European Youth Heart Study, 2003

27 DISKUSJON Sammenhengen mellom fysisk aktivitet i fritiden og selvopplevd helse Samsvarer med funn i tidligere norsk undersøkelse Aktivitetsnivå synes viktig Kjønn betydning? Tverrsnittsundersøkelse Kan ikke si noe om retning på sammenhengene Nesheim T, Tidsskr Nor Legefor, 2003

28 DISPOSISJON 1. Introduksjon 2. Bakgrunn 1. Hva påvirker folks helse? 2. Selvopplevd helse 3. Fysisk aktivitet 3. Formål 4. Materiale og metode 5. Resultat 6. Diskusjon 7. Konklusjon

29 KONKLUSJON De fleste ungdommer i Troms opplever sin egen helse som god, uavhengig av kjønn Det er betydelige kjønnsforskjeller blant ungdommene når det gjelder deltagelse i fysisk aktivitet i fritiden Fysisk aktivitet i fritiden ser ut til å ha positiv betydning for ungdommers selvopplevde helse De mest fysisk aktive opplever helsen sin som best, sammenlignet med de inaktive

30 Takk for oppmerksomheten!