Fysisk aktivitet. Utfordringer, tilrettelegging og velferdsgevinst. Henriette Øien, Avdelingsdirektør I Helsedirektoratet

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Fysisk aktivitet. Utfordringer, tilrettelegging og velferdsgevinst. Henriette Øien, Avdelingsdirektør I Helsedirektoratet"

Anne-Lise Edvardsen
1 år siden
Visninger:

Transkript

1 Fysisk aktivitet Utfordringer, tilrettelegging og velferdsgevinst Henriette Øien, Avdelingsdirektør I Helsedirektoratet

2 Helsegevinst ved fysisk aktivitet Fysisk aktivitet fremmer helse, gir økt livskvalitet og overskudd og er et veldokumentert virkemiddel i forebygging og behandling av 30 ulike diagnoser «Men fremfor alt, tap ikke lysten til at gå. Hver dag går jeg meg til mitt daglige velbefinnende, og fra enhver sykdom. Jeg har gått meg til mine beste tanker, og kjenner ingen tanke så tung at man ikke kan gå den av seg.» Søren Kirkegaard

lysten til at gå. Hver dag går jeg meg til mitt daglige velbefinnende, og fra enhver sykdom.

3 NNR 2012 Hovedpoeng Fysisk aktivitet minst 150 min/uke Redusere stillesitting Muskelstyrkende aktivitet Helheten i kostholdet Gunstig fettsyresammensetning Grove karbohydrater

4 Utfordring: Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykiske lidelser Rus Diabetes Kols Demens Overvekt Kreft Figuren illustrerer tendenser 4

5 Utfordring: Sosial ulikhet i helse øker Høy utdanning lengre levetid Lav utdanning Større andel som røyker Større andel fysisk inaktive Større andel usunt kosthold

6 Final 9 voluntary global targets agreed upon for the prevention and control of NCDs Premature mortality from NCDs 25% reduction Harmful use of alcohol 10 % Tobacco use 30 % Physical inactivity 10 % Salt/ sodium intake 30 % Raised blood pressure 25 % Diabetes/ obesity 0 % Drug therapy and counseling 50 % Medicines and technologies 80 %

30 % Physical inactivity 10 % Salt/ sodium intake 30 % Raised blood pressure 25 %

7 Fra reparasjon til forebygging I dag Kostnader Diabetes, rus, kols, overvekt, psykiske lidelser Framtid Fødsel Død Forebygging Tidlig fase Diagnose Kronisk syk Komplikasjoner

8 Dersom hele Norge blir aktivt Dersom hele befolkningen øker sitt fysiske aktivitetsnivå fra inaktiv eller delvis aktiv til aktiv vil den potensielle årlige velferdsgevinsten bli cirka QALYs per år En inaktiv vil i snitt vinne 8 Qualy altså leve lenger og får flere år med god livskvalitet

årlige velferdsgevinsten bli cirka 406 000 QALYs per år En inaktiv vil i

9 Aktivitet i løpet av en uke Morgen Kveld (Owen et al Exerc. Sport Sci. Rev. 2010)

10 Aktivitet en måned

11 Aktivitet et år

12 Å GÅ Ved å gå tar vi nærmiljøet i bruk, stedet der vi bor. Vi får venner, vi leker. Vi mestrer, vi blir trygge. Vi møter naboen, slår av en prat. Vi går en tur. Vi går til skolen, til jobben. Vi får tilhørighet. Dette er sentrale begreper i et godt liv. Hvordan planlegger vi for disse aktivitetene?

Vi møter naboen, slår av en prat. Vi går en tur. Vi går til skolen, til jobben.

13 Type aktivitet voksne Prosent Aktivitets kategori Figur. Hvilke av de forskjellige fysiske aktivitetene driver du med i fritiden minst en gang i måneden i sesongen? gruppert i kategorier, (Breivik G & Rafoss K, 2012)

14 Bare gå! Å gå er den vanligste aktivitetsform i alle aldersgrupper. Folk flest trener uorganisert. Friluftsliv i ulike former er den mest alminnelige aktivitetsarenaen for fysisk aktivitet i Norge. Bruken av parker og grøntområder henger sammen med avstand og tilgang - Bedre tilrettelegging for friluftsliv i nærmiljøet for «nærtur» kan få flere i bevegelse

Friluftsliv i ulike former er den mest alminnelige aktivitetsarenaen for fysisk aktivitet i

15 Anbefalinger fra NICE National Institute of Clinical Excellence (NICE) om intervensjoner i det fysiske miljøet: Å innføre fartsdempende tiltak for biltrafikken leder til økt fotgjengertrafikk, mer sykling og mer lek ute blant barn. Samtidig minsker trafikkulykkene og andelen skadde kraftig, å anlegge multi-use trails og sykkelstier i og i nærheten av boligområdene sikre og trygge skoleveger for barn leder til mer gange og sykling til og fra skolen, å forandre struktur og miljø i tilknytning til gatenettet (f.eks. innføre gågater, den trygge gaten, gi mer plass til fotgjengere, å etablere mer grøntareal på bekostning av vegareal) leder til at flere går å fornye og utvikle parker og grøntområder leder til at flere går og økt bevissthet blant innbyggerne om parken som et velegnet sted for mosjon og rekreasjon

Samtidig minsker trafikkulykkene og andelen skadde kraftig, å anlegge multi-use trails og sykkelstier i og i nærheten av boligområdene sikre og trygge skoleveger for barn leder til mer gange og

16 Vi må «bygge om» samfunnet Dagens samfunn er organisert på en måte som i stor grad motvirker en fysisk aktiv livsstil. Vi sitter oss syke. Verdens helseorganisasjon fremhever at det er behov for et paradigmeskifte i tenkningen om fysisk aktivitet «Paradigmeskiftet» innebærer at hensynet til kroppens behov for å være i bevegelse må bli et premiss for samfunnsutviklingen. Arbeidet for økt fysisk aktivitet i befolkningen krever innsats på tvers av alle sektorer, og både private, frivillige og offentlige aktører må delta. Kommunene sitter på nøkkelen til gode og aktivitetsfremmende nærmiljøer kort vei til grønne lunger og gode gang- og sykkelveier er den raskeste veien til en friskere befolkning

i bevegelse må bli et premiss for samfunnsutviklingen.

18 18

19 19

Like dokumenter

Henriette Øien Avdelingsdirektør, avd.forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet

Forebyggende folkehelseperspektiv hvorfor bør livsstil brukes i rehabilitering og hvorfor bør spesialisthelsetjenesten jobbe forebyggende? Henriette Øien Avdelingsdirektør, avd.forebygging i helsetjenesten