Kunnskapsbasert folkehelsepolitikk på kommunenivå

Transkript

1 1 Kunnskapsbasert folkehelsepolitikk på kommunenivå Stiklestad Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin

2 2 Mange faktorer påvirker helse - fordrer et bredt perspektiv og samarbeid med andre Dahlgren & Whitehead, 1991

3 3 Bredden i folkehelsearbeidet Sosial ulikhet i helse Profesjonell fagutøvels Lokalt Involvering Forgiftninger Ernæring Overvekt & fedme Fysisk aktivitet Tobakk Psykisk helse Globalt Rusmidler Seksualitet Miljørettet helsevern Tannhelse Smitte Ulykker og skader Befolkningsrettede tiltak Målrettede tiltak (utsatte grupper)

4 4 Hvor setter vi inn støtet? Individuell sårbarhet og livsstil Sykdom Rose G. Sick individuals and sick populations. Int J Epidemiol 1985; 14: 32 8.

5 5 Sosial forhold Årsaker til insidens av sykdom Individuell sårbarhet og livsstil Sykdom Rose G. Sick individuals and sick populations. Int J Epidemiol 1985; 14: 32 8.

6 6 Forebygging Årsakskjeden Reparasjon Forebygging hos enkeltindivider Bakgrunn Politikk Historie Økonomi Kultur Sosial fakta Årsaker til insidens av sykdom Individuell sårbarhet og livsstil Sykdom Jo lenger bak i årsakskjeden tiltak settes inn, jo bedre blir folkehelseeffekten Rose G. Sick individuals and sick populations. Int J Epidemiol 1985; 14: 32 8.

7 7 90% Bakgrunn Politikk Historie Økonomi Kultur Sosial forhold Årsaker til god helse Salutogene 10% Helsehjelp God helse Wildavsky A. Doing better and feeling worse: the political pathology of health policy. Daedalus 1977:

8 8 Effekter av endringer på populasjonsnivå.

9 9 Effektive samfunnsmessige og strukturelle tiltak gir resultater grunnskoleutdanning % universitets-/ høgskoleutdanning videregående utdanning Andel som røyker daglig, fordelt på utdanningsnivå, år,

10 Hjerte- og karsykdommer Dødelighet per menn Antall døde per Kreft Lungesykdommer Hjerte - karsykdommer, Nord - Trøndelag Hjerte - karsykdommer, Norge Kreft, Nord - Trøndelag Kreft, Hele Norge Lungesykdommer, Nord - Trøndelag Lungesykdommer, Hele Norge Kilde: Statistisk Sentralbyrå

11 11 Alkoholforbruk i Norge per innbygger 15 år og over ( ) Liter ren alkohol 8 Alkohol totalt Brennevin Vin Øl Rusbrus 7 6 Gode tider Gode tider 5 Forbudstiden Sterk vekst etter andre verdenskrig 4 3 Andre verdenskrig 2 1 Laddevinsperioden

12 12 Insidens av uførepensjon i Norge, store variasjoner pga endringer i arbeidslivet Total Legislation adjusted Women Men År Krokstad S, Westin S. Soc Sci Med 2004.

13 13 Eksempel, insidens av drap i to populasjoner

14 14 Eksempel, insidens av drap i to populasjoner

15 15 Ny folkehelselov Nye muligheter for fylkeskommunen

16 16 Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet [folkehelseloven]. 1. Fylkeskommunens ansvar i folkehelsearbeidet Fylkeskommunen skal fremme folkehelse herunder trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge sykdom, skade eller lidelse, samt bidra til en jevnere sosial fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. 3. Fylkeskommunens oppgaver med å fremme folkehelse Fylkeskommunen skal fremme folkehelse jf. 1 innen de oppgaver som fylkeskommunen er tillagt, herunder regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Fylkeskommunen skal være pådriver for, og samordne folkehelsearbeidet i fylket, bl.a. gjennom alliansebygging og partnerskap og ved å understøtte kommunenes folkehelsearbeid. 4. Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i fylket Som grunnlag for folkehelsearbeidet i fylket, jf. 3, skal fylkeskommunen ha den nødvendige oversikt over helsetilstanden i fylket og de faktorer som kan virke inn på denne, herunder trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale helseforskjeller. Departementet kan gi nærmere forskrifter om krav til fylkeskommunens oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i fylket, herunder om plikt til å gjennomføre befolkningsundersøkelser, og om innholdet i og gjennomføringen av slike undersøkelser i fylket.

17 17

18 18

19 19 fremme folkehelse herunder trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge sykdom

20 20 Folkehelsearbeid Folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse gjennom å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidrar til bedre helse Sentrale poeng i denne definisjonen er at folkehelsearbeid er en samfunnsoppgave er befolkningsrettet utøves gjennom påvirkning av faktorer som har (positive eller negative) effekter på helsen

21 21 alliansebygging og partnerskap

22 22 Loves store begrensning? Partnerskap Tilfeldig Noen Forskjellig praksis Uoversiktlig I alle retninger vs vs vs vs vs vs Lovpålagt oppgave Systematisk Alle Lik praksis Oversiktlig Synergi i alle ledd Prosjekt vs Program

23 23 bidra til en jevnere sosial fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen

24 24 Commission on Social Determinants of Health Helseforskjeller mellom og innen land gradient Ingen biologiske grunner til forskjellene Sosiale årsaker Det er mulig å gjøre noe med det 24

25 25 Ungdomsskoleelever: Prøvd å røyke 40 % 30 % 24 % Store geografiske forskjeller i røykeatferd blant ungdom i N-T og Norge 22 % %

26 26 Sosiale forskjeller i kosthold blant ungdom Jenter med mødre som hadde lav utdanning hadde 2.5 ( ) ganger så stor sjanse for å drikke bus daglig, og 0.6 ( ) ganger så stor sjanse for å spise frukt og grønt daglig sammenlignet med jenter med mødre med høy utdanning Gutter 1.9 ( ) og 0.6 ( ). Adolescents health-related dietary patterns by parental socio-economic position, The Nord-Trøndelag Health Study (HUNT) Sara Marie Nilsen,, Turid Lingaas Holmen and Steinar Westin. Eur J Public Health (2010) 20 (3):

27 27 Skolefrukt til alle i alle skolene program

28 28 Arbeidsliv Dårlig mental helse etter type arbeidskontrakt (Spania). Artazcoz L, Benach J, Borrell C, Cortes I. Social inequalities in the impact of flexible employment on different domains of psychosocial health. J Epidemiol Community Health 2005; 59:

29 29 Nasjonale helseforskjeller Kunnskap om hva sosiale forhold og levekår betyr for folkehelsa.

30 30 Fortsatt store folkehelseutfordringer i Norge Lektorer og adjunkter Off. adm. og forvaltningsarbeid Lærere Bedriftsledere Regnskapssjefer, bokholdere Forventet levealder etter yrke, menn Sosialtjenestemenn Grossister og detaljister Laboranter Poståpnere, postasistenter Butikkekspeditører Konserveringsarbeidere Hovmestere, servitører Renholdere Kokker Gårdsarbeidere Yrkesinaktive Kilde: SSB 2004

31 31 Fylkeskommunen skal fremme folkehelse herunder regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting

32 32 Hva er hovedutfordringene? Hva viser HUNT?

33 33 Norge - verdens beste land å bo i.

34 Hjerte- og karsykdommer Dødelighet per menn Antall døde per Kreft Lungesykdommer Hjerte - karsykdommer, Nord - Trøndelag Hjerte - karsykdommer, Norge Kreft, Nord - Trøndelag Kreft, Hele Norge Lungesykdommer, Nord - Trøndelag Lungesykdommer, Hele Norge Kilde: Statistisk Sentralbyrå

35 35 Generell god livskvalitet øker Prosent ,4 83,1 87, HUNT 1 HUNT 2 HUNT 3

36 36 Drop-outs!

37 37 BMI >=30 HUNT 2-3 WOMEN HUNT 2 HUNT 3 BMI > 30 1 av 4 har fedme! Per cent Age Age 20+ H2: 18.6% H3: 23.5% Per cent HUNT 2 HUNT 3 BMI >= 30 HUNT 2-3 MEN Age 20+ H2: 14.4% H3: 22.5% Age

38 38 Fedmeutvikling kvinner HUNT3: NT 23,5%. Fedme diffunderer ruralt

39 39 Fedmeutvikling, menn HUNT3: NT 22,5%. Fedme diffunderer ruralt

40 40 Forekomst av kjent diabetes i en norsk populasjon Forekomst av fedme (hos personer uten diabetes) HUNT HUNT HUNT n 76,885 65,599 50,842 Diabetes % Fedme % Diabetes % Fedme % Diabetes % Fedme % Menn , Kvinner

41 41 Fysisk aktivitet Prosent Menn HUNT2 HUNT3 Prosent Kvinner HUNT2 HUNT Prosentandel menn og kvinner i HUNT2 og HUNT3 som rapporterer fysisk aktivitet i fritiden. Svarene er slått sammen slik at de som regnes som fysisk aktive i figurene er de som tilfredsstiller Helsedirektoratets retningslinjer om 30 minutter daglig fysisk aktivitet.

42 42 Fedme Bakgrunn Politikk Historie Økonomi Kultur Sosial forhold: Fet mat billig og lett å skaffe seg Sukker er billig og lett å skaffe seg Dagligliv med lite fysisk aktivitet Individuell sårbarhet Høyt energiinntak Fedme Distale årsaker Proximale årsaker

43 43 Alkoholforbruk i Norge per innbygger 15 år og over ( ) Liter ren alkohol 8 Alkohol totalt Brennevin Vin Øl Rusbrus 7 6 Gode tider Gode tider 5 Forbudstiden Sterk vekst etter andre verdenskrig 4 3 Andre verdenskrig 2 1 Laddevinsperioden

44 44 Økende alkoholbruk voksne menn Økende andel med risiko for alkoholisme Menn med risko for alkoholisme (CAGE) HUNT2 HUNT3 Svarer ja på 2 av 4 CAGE spørsmål år år år år år 70+ år

45 45 20 Økende alkoholbruk voksne kvinner Økende andel med risiko for alkoholisme Kvinner med risiko for alkoholisme (CAGE) HUNT2 HUNT Svarer ja på 2 av 4 CAGE spørsmål år år år år år 70+ år

46 46 Voldsskader i Oslo etter kjønn, ukedag og klokkeslett Figur 8. Antall voldsskader registrert ved Skadelegevakten i Oslo, etter kjønn og ukedag. 1. mai april 2010 (N= 3178). Figur 9. Antall voldsskader registrert ved skadelegevakten i Oslo etter klokkeslett. 1. mai april 2010 (N= 3 178) Menn Kvinne Menn Kvinner Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 0 Tid Over halvparten av voldsskader blant menn skjedde lørdag og søndag 4 av 10 skader ble registrert fra klokka til 04.00

47 47 Alkoholproblemer Bakgrunn Politikk Historie Økonomi Kultur Sosial forhold: Alkoholtilgjengelighet Alkoholkonsum Individuell tilbøyelighet Høyt alkoholforbruk Alkoholisme Distale årsaker Proximale årsaker

48 48 Prosentandel dagligrøykere blant voksne i 24 kommuner Stjørdal 50 Høylandet Leka Inderøy Namsos Steinkjer Snåsa Fosnes Flatanger HUNT1 HUNT2 HUNT3 Overhalla Namdalseid 10 Levanger 0 Namsskogan Leksvik Meråker Stiplet linje: Fylkesgjennomsnitt Verdal Verran Mosvik Frosta Vikna Grong Røyrvik Lierne Nærøy

49 49 Tobakksbruk i Nord-Trøndelag HUNT 3 MENN Prosent 35 % Dagligrøyker Dagligsnuser Dagligsnuser og dagligrøyker 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 %

50 50 Røyking blant ungdom

51 51 Andelen jenter og gutter som brukte snus daglig eller av og til i Ung-HUNT 1 (95-97) og Ung-HUNT 3 (06-08) % Jenter: Ung-HUNT 1 Ung-HUNT 3 Gutter: Ung-HUNT 1 Ung-HUNT år år år år

52 52 Eksempel, årsaker til insidens Bakgrunn Politikk Historie Økonomi Kultur Sosiale forhold: Tobakk lett tilgjengelig Reklame Sosialt press Individuell sårbarhet Røyking Lungekreft Distale årsaker Proximale årsaker

53 53 Fortsatt store utsatte grupper, inkludert Personer med nedsatt funksjonsevne kortere utdanning og dårligere økonomi, samt lavere sysselsettingsandel 10 ganger vanligere å ha dårlig allmenn helse blant personer med nedsatt funksjonsevne enn andre. Uhelsen størst blant bevegelseshemmede skårer høyest på røyking, passiv røyking, spill og manglende fysisk aktivitet (Folkhälsoinstitutet 2008) Innvandrere andelen sysselsatte er 57 % (sml med 75%) ergonomiske problemer i arbeidsmiljøet er mer utbredt opplever i større grad arbeidet som styrt utenfra og som en psykisk påkjenning husholdsinntekt etter skatt er markert lavere enn befolkningens nesten halvparten har opplevd diskriminering på ett eller flere områder (SSB 2008)

54 54 Hvordan arbeide framover?

55 55 Noen muligheter Fylkeskommunalt og kommunalt samarbeid

56 56 Arbeid til alle Folk med fysiske og psykiske begrensninger er ikke ønsket i dagens arbeidsliv!! Hvorfor gjør vi ikke noe med det??

57 57 Flere faller utenfor (stønad, trygd) Samfunnets trender Liberalisering (verdier, penger, holdninger) Informasjonalisering (større infromasjonsmengde) Individualisering (økte krav til den enkelte)

58 58 NAV: Borger: Bare 80 % effektiv Arbeidsgiver Skaff deg jobb! I klemme! Helt enig, men ikke her!

59 59 Drop-outs!

60 60 Helsefremming Utdanning Helhetlig og inkluderende skole for alle er en av våre viktigste helseprodusenter Alle ungdommer i positive utdanningsløp, fra ren teori til ren praksis

61 61 Røyking på skolene

62 62 Ungdomsskoleelever: Prøvd å røyke 40 % 30 % 24 % Store geografiske forskjeller i røykeatferd blant ungdom i N-T og Norge 22 % %

63 63 Population tobacco control interventions and their effects on social inequalities in smoking: systematic review Mål: identifisere effektive befolkningsbaserte tiltak for å redusere røykrelaterte helseulikheter Inkluderte ikke-randomiserte studier Finner effekt av: Økt pris på tobakksprodukter Røykerestriksjoner på arbeidsplasser og i det offentlige rom Røykerestriksjoner på skoler Begrensninger i salg til mindreårige Helseadvarsler Forbud mot tobakksreklame Avdekket hull i kunnskapen om tiltak for å redusere sosial ulikhet Thomas et al. Tobacco Control, 2008

64 64 Kosteffektivt skolefruktprogram Å tilby gratis frukt i grunnskolen ville blir kosteffektivt hvis det resulterte i livslang økning i daglig inntak av frukt/grønnsaker med bare 2.5 g/dag (eller 25 g/dag blant 10 % av elevene) Norwegian Directorate of Health; Report IS-1281, 2005 Gratis skolefrukt utjevner den sosiale gradienten i fruktspising

65 65 Kultur som virkemiddel i folkehelsearbeidet

66 66 Kunst og kultur Kunst og kultur kan være verdifulle redskap for å bygge sterke samfunn Hvis potensialet i å utnytte kulturtiltak for helse ble utnyttet maksimalt, ville det kunne ha formidabel effekt (Töres Theorell)

67 67

68 68 Kompetansebehov Å utvikle politiske beslutningsgrunnlag for folkehelsepolitikk krever høy kompetanse Samfunnsmedisin, folkehelsevitenskap Oppdatert på rådende kunnskapsgrunnlag Følge med hva som skjer internasjonalt Legge fram kunnskapsbaserte forslag

69 69 Oversikt over pågående tiltak Skaff en oversikt over alle tiltakene som pågår Kommuniser tiltakene og sett dem i system Sørg for rolleforståelse Bidra til synergi mellom tiltakene

70 70 Forebygging, på alle nivå! Nivå Type Ansvar Tiltak Individuelt Høy-risiko Helsetjenesten Mestringskurs Inter-individuelt Høy-risiko Sosialtjenetsen/ Helsetjenesten Div. tiltak Organisasjons Høy-risiko / Populasjon Organisasjoner Psykososiale intervensjoner Samfunn Politisk Populasjon Populasjon Kommuner Regjering Sosial org. regulering Lover, sosial og øko. politikk

71 71 Nødvendig kunnskap for å kunne planlegge & iverksette nye lokale folkehelsetiltak Kunnskap om: Omfang og utbredelse av helseproblemer (HUNT ++) Årsakssammenhenger Effektive tiltak (nasjonal og internasjonal litteratur) gir politisk motivasjon til utforme mål og strategier gir prioriteringsgrunnlag nødvendige tiltak for å møte utfordringene

72 72 Kilder til oversikt Data fra statistikk, undersøkelser og registre Kommunehelseprofiler Norsk pasientregister (NPR) SSB HUNT m.m. Erfaringer i kommunen nasjonalt internasjonalt Medvirkningsprosesser med befolkningen

73 73 Evidens og kostnadseffektivitet Omfattende kunnskap om effekt av befolkningsrettede (strukturelle) tiltak og av individbaserte forebyggende tiltak Finnes en rekke samfunnsøkonomiske analyser av enkelttiltak som viser at forebyggende helsearbeid er kostnadseffektivt En del tiltak finnes det ikke vitenskapelig bevis for. Praktiske, økonomiske og etiske årsaker gjør at det ofte ikke er mulig å gjennomføre randomiserte, kontrollerte forsøk Men ikke bruk det som en unnskyldning

74 74 Er kunnskapsgrunnlaget godt nok?

75 75 Hvordan endre helserelatert adferd i befolkningen? Folk gjør det som er mulig (gå - sykler - kjøre) billig (prispolitikk) behagelig (fryse kjøle) moteriktig (røyking, klær, mat) lovlig En intelligent folkehelsepolitikk tar fordel av disse enkle prinsippene for å påvirke helserelatert adferd.

76 76 Målbare mål I HUNT4 er det ikke flere med fedme i Nord-Trøndelag I Ung-HUNT4 er andelen med fedme på VGS redusert med 25% I Ung-HUNT4 er det ikke flere ungdommer som røyker i Ytre-Namdal enn i Steinkjer I HUNT4 er det ikke flere som snuser i Nord-Trøndelag I 2015 har alle ungdommer på skolene i Nord-Trøndelag 1 time fysisk aktivitet på skolen hver dag med en intensitet som gjør dem svett I 2015 spiser 90% av alle ungdommer på skolene i Nord-Trøndelag frukt på skolen hver dag

77 77 Takk for oppmerksomheten

78 78 Litteratur: Geoffrey Rose Professor of Epidemiology, London School of Hygiene and Tropical Medicine, London Have made a huge impact on fields of epidemiology and public health, and theories for preventive medicine Litteratur Rose G. Sick individuals and sick populations. Int J Epidemiol 1985;14: Reiteration: Rose G. Sick individuals and sick populations. Int J Epidemiol 2001;30: Rose G. The Strategy of Preventive Medicine. New York: Oxford University Press, 1992 Krokstad S. Grunnleggende strategivalg i forebyggende helsearbeid. Utposten 2009;38(4):13.17.