Del 5 Helserelatert atferd voksne

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Del 5 Helserelatert atferd voksne"

Transkript

1 Del 5 Helserelatert atferd voksne Innhold 1 Fysisk aktivitet Kulturdeltakelse... 5 Kosthold... 7 Røyking og snus Rus Alkoholvaner Andre rusmidler Oppsummering og vurdering Seksualvaner, fødsel og abort Figurliste Kilder og litteratur... 24

2 Sammendrag og vurdering Geografiske og sosiale forskjeller i fysisk aktivitet Den fysiske aktiviteten på fritida har økt i fylket siden HUNT 2. Det er geografiske og sosiale forskjeller i fysisk aktivitet. Det er grunn til å tro at det forekommer forskjeller innad i kommunene og at hverdagsaktiviteten er redusert. Vi har store muligheter for å øke den fysiske aktiviteten i fylket. Vi har god tilgang på friluftsområder og idrettsanlegg. Den økte bevisstheten om behovet for mer fysisk aktivitet i dagliglivet har allerede bidratt til mer tilrettelegging for fysisk aktivitet til, på og fra arbeid samt i fritida. Dette arbeidet må fortsette. Vi har for liten kunnskap om hva folk ønsker, og hvilke grupper som benytter seg av de tilbudene som finnes. Folk deltar gjerne i kulturlivet Sosiale og geografiske forskjeller HUNT-materialet viser at folk gjerne deltar i kulturlivet. Kulturdeltakelsen varierer imidlertid med kjønn, alder, geografi og sosioøkonomi. Vi har gode muligheter til å løse disse utfordringene ettersom vi har et rikt og variert kulturliv. Det er viktig å ta høgde for at folk har ulike preferanser og legge til rette for at folk kan drive med noe de liker og har utbytte av. Mindre sukker, for lite frukt, grønt og fisk For mye salt og mettet fett Sukkerforbruket har gått ned og vi spiser mer frukt og grønt enn tidligere i Nord- Trøndelag. Vi ligger noe under landssnittet hva gjelder frukt og grønt og fisk. Det er geografiske forskjeller i inntak av frukt og grønt. Vi har trolig de samme sosioøkonomiske utfordringen på feltet som andre deler landet. De største utfordringene er å øke inntaket av grønnsaker, frukt, grove kornprodukter og fisk. Inntaket av mettet fett og salt bør reduseres. Sammen med økt fysisk aktivitet vil slike kostforandringer redusere forekomsten av overvekt, kreft, hjerteinfarkt og type 2-diabetes. Forskjeller i kostholdsvaner må utjevnes slik at det ikke fører til sosiale helseforskjeller. Samarbeidet i fylket om enkeltprosjekt, strukturelle tiltak, kunnskapsutvikling og kompetanseheving må videreutvikles. Færre røykere, mer snus Sosiale og geografiske forskjeller I Nord-Trøndelag har andelen dagligrøykere både blant menn og kvinner gått ned fra HUNT 1 til HUNT 3. Nedgangen blant menn er mer markant enn nedgangen blant kvinner. Nedgangen blant menn kan skyldes at de har begynt med snus. Mye tyder på at yngre kvinner snuser i større grad enn eldre kvinner. Andelen røykere blant kvinner i alderen 4-69 år høg og det er geografiske og sosiale forskjeller i røyking. Det er positivt at andelen som røyker har minsket, men uheldig at andelen snusere har økt. Andelen røykere og snusere bør reduseres ettersom tobakk er avhengighetsskapende, kreftfremkallende og har kun helseskadelige egenskaper. Flere drikker for mye Alkohol er det rusmiddelet som forårsaker de største skadene her i landet sosialt og helsemessig. Det er aldersmessige forskjeller i alkoholbruk og i andelen som har problematisk drikkeatferd i Nord-Trøndelag. Vi finner geografiske forskjeller blant annet i problematisk drikkeatferd. Det er svært bekymringsfullt at andelen som har utviklet eller står i fare for å utvikle slik atferd, har økt. Kommunene må gjøre seg kjent med de lokale utfordringene og utvikle ruspolitiske planer og tiltak på grunnlag av det kunnskapsgrunnlaget vi allerede har. Det er videre behov for mer kunnskap om misbruk av andre rusmidler og doping. 1

3 HELSERELATERT ATFERD VOKSNE LEVEVANER VOKSNE Denne delen omfatter helserelatert atferd levevaner - blant voksne. Med helserelatert atferd menes helseatferd som virker inn på helseutfall. Helserelatert atferd kan være fysisk aktivitet, samfunnsdeltakelse, ernæring, bruk av tobakk og rusmidler. Det omfatter også seksualatferd samt risikoatferd som kan føre til skader og ulykker. De fleste kapitlene i denne delen er en forkortet versjon av kapitler om levevaner i HUNT-rapporten Folkehelse i endring. I tillegg benyttes tall og materiale fra Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet. For kilder og litteratur i HUNTrapporten og mer materiale vises til denne rapporten og til Det vises for øvrig til kilde- og litteraturliste til slutt i denne delen. 1 Fysisk aktivitet 1 Fysisk aktivitet er en kilde til overskudd, helse og trivsel. Ved å stimulere til økt fysisk aktivitet, kan helseproblemer både forebygges og behandles (se særlig del 6 og 7). Flere undersøkelser viser at folk er mer fysisk aktiv og trener mer enn før. De nyeste rapportene viser imidlertid at økningen i fysisk aktivitet de seinere åra hovedsakelig har kommet blant de mest ressurssterke. Dette gjelder friluftsliv, egenorganisert trening, kommersielle tilbud samt nye livsstils-idretter. Økningen i fysisk aktivitet er også knyttet til denne type aktiviteter og i mindre grad til idrettsaktivitet og bruk av tradisjonelle anlegg. De sosiale ulikhetene omfatter også tilknytning til idrettsbevegelsen, bruk av kommersielle treningssentre og deltakelse i ressurskrevende livsstilidretter. Klassegradienten er minst i friluftslivsaktiviteter og bruk av nærmiljøanlegg. 2 Det ser ikke ut til at vi er mindre fysisk aktiv i Nord-Trøndelag enn i resten av landet (Folkehelseprofil ). Hva sier HUNT-tallene om utviklingen av fysisk aktivitet i Nord-Trøndelag over tid? Fysisk aktivitet er målt i HUNT ved å se på aktiviteten i fritida. Andelen som har svart at de er fysisk aktive tilsvarende 2 timer eller mer på fritida, har økt fra HUNT 2 til HUNT 3 både for kvinner og menn. (Figur 1). 1 1 Fysisk aktivitet er i hovedsak en forkortet versjon av 4.1 Fysisk aktivitet i HUNT 2 og HUNT 3 i rapporten Folkehelse i endring, HUNT Breivik og Rafoss,

4 Prosent Menn HUNT2 HUNT3 Prosent Kvinner HUNT2 HUNT Figur 1: Prosentandel menn og kvinner i HUNT 2 og HUNT 3 som rapporterer fysisk aktivitet i fritida. Figur 2 viser at det er geografiske forskjeller i hvor stor andel som er fysiske aktive minimum 3 minutter hver dag. Kartet viser dessuten at forholdene har endret seg siden HUNT 2 og at enkelte kommuner har større utfordringer enn andre. HUNT2 HUNT3 33% 32% 33% 36% 34% 47% 36% 47% 4% 4% 39% 4% 43% 34% 32% 46% 41% 39% 43% 43% 43% 44% 45% 43% 39% 46% 39% 44% 44% 43% 4% 4% 46% 39% 35% 4% 34% 47% Thoen, 21 43% 43% 41% 45% 4% 39% 41% 46% 39% 42% Thoen, 21 Fysisk aktivitet, % 3-34, ,9 4-49, Figur 2: Geografiske forskjeller i fysisk aktivitet. Prosentandel som er fysisk aktive i fritiden på et nivå som tilsvarer 3 minutter daglig i HUNT 2 og HUNT 3. Kvinner og menn. Dess mørkere farge, dess større andel deltakelse. 3

5 Vi ser også at det er sosiale forskjeller i Nord-Trøndelag (figur 3). Prosentandel som er fysisk aktiv etter anbefalingene Forskerutdanning Universitets- og høgskoleutdanning, høyere nivå Universitets- og høgskoleutdanning, lavere nivå Videregående, grunnutdanning Påbygging til videregående utdanning Videregående, avsluttet utdanning Ungdomskoleutdanning Prosent Figur 3: Prosentandelen som er fysisk aktive etter helsedirektoratets anbefalinger (fram t. o.m. 213) i sju utdanningsgrupper i HUNT 3 (26-8), menn (blått) og kvinner (rødt). Oppsummering og vurdering Det er positiv at den fysiske aktiviteten på fritida har økt siden HUNT 2. Vi ser imidlertid at det er geografiske forskjeller og sosiale forskjeller i fysisk aktivitet i fylket. Det er også grunn til å tro at det forekommer forskjeller innad i kommunene. Vi vet blant annet at det er store forskjeller mellom yrkesgruppene. Selv om folk i mer manuelle yrker har mer fysisk aktivitet i arbeidstiden, kompenserer det ikke for disse forskjellene. Det er også grunn til at hverdagsaktiviteten blant hele befolkninga er redusert. Andelen yrkesaktive med tungt kroppsarbeid er for eksempel redusert siden HUNT 2. Vi har her i fylket store muligheter for å øke den fysiske aktiviteten ettersom vi har god tilgang på friluftsområder og mange ulike typer anlegg som kan videreutvikles i riktig retning. Den økte bevisstheten om behovet for mer fysisk aktivitet i dagliglivet har allerede bidratt til mer tilrettelegging for fysisk aktivitet til, på og fra arbeid samt i fritida. Vi har imidlertid for liten kunnskap om hva folk ønsker, og hvilke grupper som benytter seg av de tilbudene som finnes. Det er satt i gang arbeid for å hente inn mer kunnskap om dette. Det er i denne sammenhengen verdt å merke seg at undersøkelser på nasjonalt nivå tyder på at grupper med lågest utdanning og inntekt, kvinner og eldre har stor glede av tilrettelegging av nærmiljø, gangveier, sykkelstier, og grøntarealer. De samme brukerne ser også ut til å benytte seg av svømmehaller. Dette er kunnskap som vi må ta med oss i det videre arbeidet. 4

6 2 Kulturdeltakelse 3 Forskning og praksis viser at det er sammenhenger mellom kulturdeltakelse og helse og at kunst og kultur kan bidra til økt livskvalitet og bedre helse. Befolkninga i Nord-Trøndelag ble i HUNT 3 spurt om deltakelse på kunst- og kulturarrangement og om hva de selv drev med. Svarene viste at fysiske aktiviteter som friluftsliv, trening/idrett og dans er de mest populære fritidsaktivitetene. Deltakelse på konsert, teater, kino og i foreningsliv skårer nest høgest. Deretter kommer egenaktivitet som å drive med musikk, sang og teater. Det er tydelige kjønnsforskjeller i deltakelse. Kvinner deltar mer enn menn. Kvinner går gjerne på museum og konsert. Flere kvinner enn menn går også på bedehuset. Derimot er menn mer fysisk aktive enn kvinner. Personer i alderen mellom 2 og 49 år driver mest med idrett og trening, mens det er de eldre som driver mest med menighetsarbeid. En større andel av befolkninga i de geografisk sentrale kommuner i fylket har vært på museum og kunstutstilling enn i kommuner med mer spredt bosetting og mindre sentra (figur 4). Dette gjelder også konsert, teater og kino. I mindre sentrale kommuner er til eksempel dans en populær aktivitet. Dessuten går de mer i kirka og på bedehuset her enn i de mer såkalte sentrale kommuner. Resultater fra HUNT 3 viser dessuten at dersom en høg andel av kommunes innbyggere deltar/driver med kulturelle aktiviteter, så gjør de det også ofte. Figur 4: Besøk museum og kunstutstilling i løpet av de siste 6 månedene. HUNT 3. Kvinner og menn. Prosentandel. Dess mørkere farge, dess større andel deltakelse. Når det gjelder friluftsliv, finner vi også geografiske forskjeller, men mest blant kvinner. Kvinner i sentrale strøk er oftere ute på tur enn sine medsøstre i de andre områdene. Hos menn er det omvendt. 3 2 Kulturdeltakelse er en forkortet versjon av Cuypers og Knudtsen: 4.2 Kulturdeltakelse i Krokstad og Knudtsen, HUNT

7 Grupper i samfunnet som har høg utdanning og god økonomi, er mer aktive kulturelt enn andre grupper. Dette er også i samsvar med resultater fra andre undersøkelser. De sosioøkonomiske forskjellene er også stort sett til stede i alle aldersgrupper. (figur 5 a og b). Kulturdeltakelse siste 6 måneder, sosioøkonomisk fordeling, kvinner (oransje) og menn (blått): Figur 5a og b: Andel som har drevet med fire kulturaktiviteter siste 6 måneder, kvinner og menn fordelt på aldersgrupper og sosioøkonomisk status (Aldersgrupper 3: 2-29; 4: 3-39; 5: 4-49; 6: 5-59; 7: 6-69; 8: 7-79; 9: 8+). (: ingen kulturaktiviteter, 1-4: 4 kulturaktiviteter i gjennomsnitt. Grupper leses fra høyre: higher grad, lower grade, non-manuel employee, small propriertors, lower grade og unskilled workers). HUNT 3. Det er ikke like markante sosioøkonomiske og aldersmessige forskjeller i friluftslivsdeltakelse som for andre kulturaktiviteter (figur 6). 6

8 Friluftsliv siste 6 måneder, sosioøkonomisk fordeling, kvinner (oransje) og menn (blått): Figur 6a og b: Andel som har drevet med friluftsliv siste 6 måneder, kvinner og menn fordelt på aldersgrupper og sosioøkonomisk status (Aldersgrupper 3: 2-29; 4: 3-39; 5: 4-49; 6: 5-59; 7: 6-69; 8: 7-79; 9: 8+). (: ingen kulturaktiviteter, 1-4: 4 kulturaktiviteter i gjennomsnitt. Grupper leses fra høyre: higher grad, lower grade, nonmanuel employee, small propriertors, lower grade og unskilled workers). HUNT 3. Oppsummering og vurdering HUNT-materialet viser at folk gjerne deltar i kulturlivet. Kulturdeltakelsen varierer imidlertid med kjønn, alder, geografi og sosioøkonomi. Her i Nord-Trøndelag har vi gode muligheter til å løse disse utfordringene ettersom vi har et rikt og variert kulturliv. Det er i dette arbeidet viktig å ta høgde for at folk har ulike preferanser og legge til rette for at folk kan drive med noe de liker. For eksempel ser vi at dans er populært i enkelte områder. Denne kunnskapen kan utnyttes bedre slik at dansetilbudet styrkes i disse områdene. På denne måten kan en bidra til både til større samfunnsdeltakelse og til økt fysisk aktivitet. Etter at kulturdataene ble kjent i NTFK, har en gjennom ulike virkemidler styrket arbeidet for å utjevne ulikhetene. Det gjenstår fortsatt mye arbeid på dette feltet. Særlig er det behov for å sørge for større deltakelse fra de eldste aldersgruppene. 3 Kosthold 4 Hovedtrekkene i rapporten Utviklingen av norsk kosthold fra Helsedirektoratet viser at det stort sett har vært en positiv utvikling i kostholdet i Norge. Forbruket av grønnsaker og frukt har økt betydelig og forbruket av sukker har minsket de siste årene. Fra midten av 197-årene til begynnelsen av 199 minket kostens fettinnhold. Kostens fettsyresammensetning endret seg i ønskelig retning. I de senere år har kostens fettinnhold økt noe igjen og de gunstige endringene har stoppet. Saltinntaket er dessuten alt for høgt. Bruken av kornprodukter har økt jevnt de siste 4 årene. Vi spiser like mye potetprodukter som chips, pommes frites og potetmos som vi spiser vanlige hele middagspoteter. Det er først og fremst forbruket av chips (potetgull) og 4 3 Kosthold er i hovedsak en forkortet versjon av Midthjell: 4.5 Kosthold i Krokstad og Knudtsen, Hdir: Utviklingen av norsk kosthold

9 pommes frites som har økt, mens vi ser at forbruket av matpoteter er redusert til en tredjedel de siste 5 år. Kvinner spiser mer frukt og grønt enn menn, eldre mer enn unge og de med høy utdanning mer enn de med lav utdanning. Fra HUNT 3 har vi spørreskjemasvar om inntak av frukt og bær, henholdsvis grønnsaker også i Nord-Trøndelag (figur 7). Helsedirektoratets anbefaling har vært fem om dagen, dvs. fem porsjoner frukt og/eller grønt. Frukt og bær: Grønt: Menn Menn Kvinner Kvinner 2-24 år 2-24 år 67+ år 67+ år Figur 7: Prosentandel i HUNT 3 som svarte at de spiste frukt og bær (merket rødt) og grønnsaker (merket grønt) daglig eller oftere. Aldersfordeling og kjønnsfordeling. Omtrent halvparten av befolkningen oppga at de spiste grønnsaker og frukt/bær daglig i Nord-Trøndelag. Med forbehold om at spørsmålene som er brukt i HUNT og nasjonale undersøkelser kan tolkes forskjellig, ser det ut til at nordtrønderne har et betydelig lavere forbruk enn det Helsedirektoratet anbefaler. Forskjellene mellom kvinner og menn og mellom unge og eldre går i samme retning som nasjonale tall. Folkehelseprofilene for 214 som omfatter inntak av frukt og grønt styrker inntrykket av at vi spiser mindre frukt og grønt enn landet som helhet. Folkehelseprofilene viser at 46 prosent av befolkninga svarer at de spiser frukt og grønt daglig i fylket mot 5 prosent for hele landet (Folkehelseprofil , folk i alderen år.) Tall for de ulike kommunene i Nord-Trøndelag viser geografiske forskjeller i inntak av både frukt og bær (se figur 8) samt grønnsaker. 8

10 Figur 8: Andel menn og kvinner som svarer at de sjelden spiser frukt og bær (-3 ganger pr. måned eller 1-3 ganger i uka). HUNT 3. Dess mørkere farge, dess større andel som sjelden spiser. I Norge spiste vi hver 1 kg sjokolade i året i 29 mot 2,3 kg i 196. Om lag en tredjedel av nordtrønderne spiste sjokolade og/eller smågodt en gang i uka, mens fem prosent sa de gjorde det hver dag eller oftere. Vi har ikke gamle tall til sammenligning, men det er vel trolig at Nord-Trøndelag har samme utvikling som resten av landet. Folkehelseprofilene viser at 16 prosent av befolkninga i alderen år drikker sukkerholdig brus og/eller saft daglig mot 12 prosent for hele landet. Ernæringsrådet anbefaler at vi bør spise mer fisk. Inntaket av fisk er spesielt lavt i de yngste aldersgruppene. I de nye kostrådene anbefales fisk tilsvarende to til tre middagsporsjoner i uka. HUNT 3 spurte ikke om dette på samme måte, men om Hvor ofte spiser du vanligvis fet fisk (laks, ørret, sild, makrell, uer) som pålegg/middag?. 9

11 Fet fisk som pålegg og/eller middag: /mnd 1-3/uke 4-6/uke 1/dag 2+/dag Figur 9: Svarfordeling på hvor ofte man spiste fet fisk som pålegg/middag i HUNT 3. Andeler i prosent av de som svarte på spørsmålet. Dette gjelder altså bare fet fisk og ikke fisk generelt, og samtidig regnes fisk som pålegg med her. Det er sju prosent som spiser fet fisk oftere enn tre ganger per uke når man regner med pålegg. Dette tyder vel på at vi godt kunne ligge høyere i bruk av fisk i Nord-Trøndelag også. Oppsummering og vurdering Samlet sett er det liten grunn til å tro at kostholdet i Nord-Trøndelag avviker vesentlig fra kostholdet i Norge ellers. Det vil si at det er både er positive og negative trekk. Det er positivt at sukkerforbruket har gått ned og at vi spiser mer frukt og grønt enn tidligere. Vi ser imidlertid at vi ligger noe under landssnittet hva gjelder frukt og grønt og fisk. Det er også geografiske forskjeller i inntak av frukt og grønt i Nord-Trøndelag. Forskning viser at det forekommer noen sosiale forskjeller i valg av matvarer og inntak av næringsstoffer. Personer med lang utdanning har sunnere kosthold enn personer med kort utdanning 6. I rapporten Utviklingen i norsk kosthold 212 fra Helsedirektoratet påpekes det at de største ernæringspolitiske utfordringene i tiden framover er å øke inntaket av grønnsaker og frukt, grove kornprodukter og fisk. Inntaket av mettet fett og salt i befolkningen bør reduseres. Dette gjelder også inntaket av sukker hos barn og unge. Sammen med økt fysisk aktivitet vil slike kostforandringer redusere forekomsten av overvekt, kreft, hjerteinfarkt og type 2-diabetes. Det er videre en stor utfordring å utjevne forskjeller i kostholdsvaner slik at det ikke fører til sosiale helseforskjeller i befolkningen. Data fra HUNT viser at det er all grunn til å ta myndighetenes kostholdsråd på alvor. Det har i de seinere åra vær gjennomført flere samarbeidsprosjekter for å øke kompetansen og styrke kostholdet i fylket. Godt systematisk samarbeid om både Levevaner i God helse felles ansvar, Folkehelsemeldingen ( ). 1

12 enkeltprosjekt og strukturelle tiltak, kunnskapsutvikling og kompetanseheving er en styrke som vi må videreutvikle i det videre arbeidet med å fremme sunt kosthold. 4 Røyking og snus 7 Tall fra Statens tobakksskaderåds røykevaneundersøkelser viser at i 1973 røykt vel halvparten av mannfolka daglig. I 26 var andelen redusert til knapt en fjerdedel. Reduksjonen kom først hos menn, men fra slutten av 9-tallet startet nedgangen også blant kvinner. Nyere studier tyder på at reduksjonen i røykeandel har flatet ut, men HUNT har på grunnlag av kartlegging med års intervaller ikke kunnet fange opp dette. Figur 1: Prosentandel av befolkningen i Norge som røykte i perioden Kilde: SSB Andel røykere avtar klart med økende utdanning og inntektsnivå. Røykevaner påvirkes i stor grad av utdanningsnivå. I 28 var det på landsbasis blant åringer 47 prosent dagligrøykere hos begge kjønn med kun fullført grunnskole, 23 prosent menn og 26 prosent kvinner med fullført videregående skole og henholdsvis 9 prosent og 1 prosent med fullført universitetsutdannelse (SSB). Tall fra første svangerskapskontroll ved graviditet viser at det er en lågere andel kvinner som røyker ved denne kontrollen i Nord-Trøndelag enn i landet som helhet. To av kommunene i Nord-Trøndelag kommer imidlertid dårlig ut på denne statistikken (Folkehelseprofil ). Når det gjelder røyking i alderen år, viser Folkehelseprofilen for 214 at andelen som røyker daglig i Nord-Trøndelag er på 15 % mot 14 % for landet som helhet (Folkehelseprofil 18 åra ). Figur 11 og 12 viser utvikling i andel røykere og snusbrukere i Nord-Trøndelag fra HUNT 2 til HUNT Røyking og snus er i hovedsak en forkortet versjon av Langhammer og Thoen: 4.3 Røyking og snus i Krokstad og Knudtsen,

13 Prosent Figur 11: Prosentandel røykere og snusbrukere. Kvinner. HUNT 2 og HUNT 3. Røyking og snusbruk blant menn HUNT2 Røyk HUNT3 Røyk HUNT3 Snus Alder Figur 12: Prosentandel røykere og snusbrukere. Menn. HUNT 2 og HUNT 3. Røykinga er redusert i alle aldersgrupper de siste åra og spesielt blant unge voksne. Kvinner i 5-årene røyker nå mest i Nord-Trøndelag. Blant unge voksne menn har røykingen imidlertid i stor grad blitt erstattet av snusbruk. 35 % Dagligrøyker Dagligsnuser Dagligsnuser og dagligrøyker 3 % 25 % 2 % 15 % 1 % 5 % % Figur 13: Aldersfordeling blant mannlige dagligrøykere og dagligsnusere. Prosent. HUNT 3. 12

14 Prosent Figur 13 viser at det en er først og fremst unge menn som snuser daglig. Andelen som snuser daglig, avtar med alderen bortsett fra i de aller eldste aldersgruppene. Andelen dagligrøykere er størst i aldersgruppene mellom 55 og 84 år. 35 % Dagligrøyker Dagligsnuser Dagligsnuser og dagligrøyker 3 % 25 % 2 % 15 % 1 % 5 % % Figur 14: Aldersfordeling for kvinnelige dagligrøykere og dagligsnusere. Prosent. HUNT 3. Figur 14 viser aldersfordelingen for kvinner som røyker eller snuser daglig i Nord- Trøndelag. Dagens røykemønster i Nord-Trøndelag viser at andel røykere er størst blant kvinner i alle aldre bortsett fra blant de eldste. Det betyr imidlertid ikke at det samlede tobakksforbruk er mindre hos menn ettersom menn i større grad tyr til snusbruk. Det er en liten andel kvinner som snuser daglig og dette gjelder stort sett kvinner under 5 år. Spørsmål om bruk av snus ble først tatt inn i HUNT ved siste undersøkelse. Den geografiske forskjellen i snusbruk bekrefter den nære sammenheng mellom bruk og tilgjengelighet/pris med mest bruk nært billig svensk snus (figur 15). Røyking og snusbruk ut fra geografisk område HUNT2 røyk HUNT3 røyk HUNT3 snus HUNT2 røyk HUNT3 røyk HUNT3 snus 1 Kyst Mellom Innland Kyst Mellom Innland Geografisk område Figur 15: Aldersjustert røyking og snusbruk i ulike geografiske områder for menn og kvinner. Prosent. HUNT 2 og HUNT 3. Kvinner i rødt. Menn i blått. Figur 16 viser prosentandel dagligrøykere i hver kommune i de tre rundene som er gjennomført av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag sammenlignet med fylkesgjennomsnittet. Vi ser at røykinga i alle kommunene er redusert, men at andelen som røyker varierer noe mellom kommunene. 13

15 Figur 16: Prosentandel dagligrøykere i hver kommune i de tre HUNT-undersøkelsene sammenlignet med fylkesgjennomsnittet. Begge kjønn. Figur 17 viser andelen i utdanningsgruppene som røyker daglig. Prosentandel som røyker daglig Forskerutdanning Universitets- og høgskoleutdanning, høyere nivå Universitets- og høgskoleutdanning, lavere nivå Påbygging til videregående utdanning Videregående, avsluttet utdanning Videregående, grunnutdanning Ungdomskoleutdanning Prosent Figur 17: Prosentandelen som røyker daglig i sju utdanningsgrupper i HUNT 3 (26-8), menn (blått) og kvinner (rødt) 14

16 Her ser vi markante sosiale forskjeller i røykevanene. Oppsummering og vurdering I Nord-Trøndelag har andelen dagligrøykere både blant menn og kvinner gått ned fra HUNT1 til HUNT3. Dette gjelder spesielt unge menn mellom 2 og 49 år. Her er andelen dagligrøykere tilnærmet halvert i alle kommuner i Nord-Trøndelag i tiden mellom HUNT2 ( ) og HUNT3 (26-28). Blant kvinner i samme aldersgruppe har det også vært en nedgang, men nedgangen har ikke vært fullt så markant. Nedgangen blant menn kan skyldes at disse har begynt med snus i stedet. Kvinner har tidligere ikke byttet ut røyk med snus. Mye tyder på at yngre kvinner i større grad snuser enn eldre kvinner. Dette kan tyde på at holdningene til snusing blant kvinner endrer seg. Fortsatt er andelen røykere blant kvinner i alderen 4-69 år høg og vi registrerer uønskede geografiske og sosiale forskjeller i røyking. Det er positivt at andelen som røyker har gått ned, men mindre positivt at andelen snusere har økt. Tobakk er avhengighetsskapende, kreftfremkallende og har utelukkende helseskadelige egenskaper. Helst bør all bruk av tobakk unngås, men snus er langt mindre skadelig for individet selv og har liten påvirkning på omgivelsene. Utover estetiske forhold er problemet med snusbruk at det skapes en avhengighet for tobakksprodukter. 5 Rus 5.1 Alkoholvaner 8 Det har vært store variasjoner i bruk av alkohol både geografisk og historisk i Norge. I gode økonomiske tider har forbruket gått opp, mens det i dårlige tider har gått ned. Alkoholforbruket har økt i etterkrigstida. I perioden 2 til 211 økte alkoholforbruket i alle sosiale grupper. Forbruket økte i gjennomsnitt 2 prosent. Økningen var størst fram til 29 og det ser ut til at det deretter flatet noe ut. Nordmenn kjøpte i gjennomsnitt vel én liter ren alkohol mer i 211 enn i 2 (i alt 6,6 liter ren alkohol personer over 15 år). I tillegg kommer uregistrert forbruk fra grensehandel, smugling og hjemmeproduksjon. Det samlede alkoholforbruket, inkludert det uregistrerte, ble i 21 anslått til å være i overkant av åtte liter ren alkohol per innbygger over 15 år, mot omlag 5,4 liter i Forbruket varierer med kjønn, alder og utdanning. Det øker blant annet med inntekt, og til dels også med utdanning. Forbruket er høyere i byer enn på landet. Dette gjelder for øl og vin, mens det for hjemmebrent er omvendt. Menn og kvinner med høyest inntekt drikker mest alkohol. Forbruket av alkohol varierer dessuten fra landsdel til landsdel. Nord-Trøndelag mengde og hyppighet Når folk bes om å rapportere hvor mye øl, vin og brennevin de har drukket i løpet av et bestemt tidsrom, kan det være vanskelig å huske og å anslå slike størrelser. Voksne har en tendens til å underestimere sitt eget forbruk. Hvis man bruker samme metode ved flere undersøkelser, vil man likevel kunne sammenligne og påvise endringer over tid. Figur 18 viser prosentvis fordeling av selvrapportert forbruk av 8 5 Rus er i hovedsak en forkortet versjon av Bratberg og Thoen: 4.4 Alkoholvaner i Krokstad og Knudtsen,

17 alkohol i Nord-Trøndelag ved HUNT 2 og HUNT 3. Figuren viser at det er færre som drikker lite eller ikke noe alkohol i HUNT 3, enn i HUNT 2. Alkoholkonsum i Nord-Trøndelag 6% HUNT2 6% HUNT3 4% 4% 2% 2% Antall liter ren alkohol pr år Figur 18: Prosentvis fordeling av alkoholforbruket i Nord-Trøndelag i liter ren alkohol pr. år. HUNT 2 og HUNT 3. Begge kjønn. En liten andel av befolkningen står for det meste av forbruket. Men resultatene tyder også på at andelen som rapporterer at de drikker mer enn fem liter ren alkohol per år, har gått noe opp. Dette er i tråd med forskning som viser at når gjennomsnittsforbruket øker, så går andelen storforbrukere også opp. Bortimot 9 prosent av voksne drikker alkohol en gang i blant, men forbruket er svært skjevt fordelt. Mange drikker alkohol i svært moderate mengder. Tradisjonelt har det vært slik at menn gjerne drikker mer enn det dobbelte av hva kvinner gjør, men nyere undersøkelser tyder på at denne forskjellen kan ha blitt mindre. Figur 19 og 2 viser at forbruket av alkohol mellom HUNT 2 og 3 har økt for begge kjønn, men at økningen avhenger av alder. Liter pr år 4 Alkoholforbruk blant menn i liter ren alkohol pr år (HUNT2-HUNT3) HUNT2 HUNT3 3,5 3 2,5 2 1,5 1, år 3-39 år 4-49 år 5-59 år 6-69 år 7+ år Figur 19: Alkoholkonsumet blant menn i Nord-Trøndelag i liter ren alkohol pr. år. HUNT 2 og HUNT 3. 16

18 Både blant kvinner og menn har forbruket økt blant middelaldrende og eldre (4 år og eldre). Disse endringene kan skyldes mange ting, ikke minst økt tilgjengelighet og en betydelig økning i folks kjøpekraft i denne perioden. Liter pr år 4 Alkoholforbruk blant kvinner i liter ren alkohol pr år(hunt2-hunt3) HUNT2 HUNT3 3,5 3 2,5 2 1,5 1, år 3-39 år 4-49 år 5-59 år 6-69 år 7+ år Figur 2: Alkoholkonsumet blant kvinner i Nord-Trøndelag i liter ren alkohol per år. HUNT 2 og HUNT 3. Tall fra HUNT 3 viser dessuten at det er forskjeller mellom kommunene når det gjelder alkoholkonsum. Mye tyder på at nordtrønderske menn og kvinner i gjennomsnitt drikker like mye vin, men at menn i gjennomsnitt drikker betydelig mer øl og brennevin enn det kvinner gjør. Dette er i tråd med tidligere forskning som viser at forbruket av vin har økt betydelig de senere år. Figur 21 og 22 viser at vinforbruket mer enn fordoblet seg blant folk som er 6 år og eldre. (Figurene nedenfor viser hvor mange liter ren alkohol vinforbruket tilsvarer for forskjellige aldersgrupper i HUNT 2 og HUNT 3.) Liter ren alkohol pr år 1,4 HUNT2 HUNT3 1,2 1,8,6,4, år 3-39 år 4-49 år 5-59 år 6-69 år 7+ år Figur 21: Vinforbruk blant kvinner pr. år. HUNT 2 og HUNT 3. 17

19 Liter ren alkohol pr år 1,4 HUNT2 HUNT3 1,2 1,8,6,4, år 3-39 år 4-49 år 5-59 år 6-69 år 7+ år Figur 22: Vinforbruk blant menn per år. HUNT 2 og HUNT 3. Den største risikoen knyttet til bruken av alkohol, er mengden alkohol som drikkes og graden av beruselse. Mange har trodd at vi i Norge er på vei mot en mer "kontinental" drikkekultur. Men selv om det er flere som drikker vin og vi drikker oftere, har det vært lite som har tydet på at drikkemønsteret i Norge og Norden nærmer seg det kontinentale. Fremdeles går en betydelig del av totalforbruket til fyll. Tall fra HUNT 3 viser at 37 prosent drikker alkohol minst en gang i uka, men at dette varierer med alder og kjønn. Figur 23 viser at hyppigheten øker med alderen både for menn og kvinner. Andre tall viser at menn i alle aldersgrupper drikker oftere enn før. Omlag halvparten av alle menn i alderen 4-7 år drikker alkohol flere ganger i uka. Prosent 7 6 Kvinner Menn år 3-39 år 4-49 år 5-59 år 6-69 år 7+ år Figur 23: Prosentandel som drikker alkohol mer enn en gang i uka, etter alder og kjønn. HUNT 3. 2 Prosent Kvinner Menn år 3-39 år 4-49 år 5-59 år 6-69 år 7+ år Figur 24: Prosentandel som drikker 5 glass eller mer av øl, vin eller brennevin ukentlig etter kjønn og alder. HUNT 3. 18

20 HUNT-tallene viser også at det å drikke 5 glass eller mer ved hver «drikkeanledning» var vanligst blant yngre menn (figur 24). 15 prosent av menn mellom 2 og 29 år rapporterer at de gjør det ukentlig. Ettersom det ikke ble spurt om hyppighet og mengde ved hvert drikketilfelle i HUNT 2, er det ikke mulig å sammenligne resultat. Problematisk drikkeatferd I Norge har det tradisjonelt vært langt vanligere å drikke seg beruset blant yngre enn blant eldre, og mer vanlig blant menn enn kvinner. Menn i yngre aldersgrupper er de som i størst grad har vært sterkt beruset. Omlag halvparten av mennene mellom 3 og 4 år oppga at de har vært sterkt beruset den siste måneden. Selv om forbruket av alkohol og vin har gått mye opp blant middelaldrende og eldre kvinner, er det ikke så vanlig at de rapporterer sterk beruselse. Det ble ikke spurt om beruselse i forbindelse med HUNT 2. Det er derfor ikke mulig å si noe om dette har endret seg. De såkalte CAGE-spørsmålene som ble brukt i HUNT, omfatter fire spørsmål som måler problemer knyttet til alkoholbruk. Figur 25 og 26 tyder på at andelen kvinner og menn som rapporterer problemer knyttet til alkohol, har økt fra HUNT 2 til HUNT 3. Prosent 25 HUNT2 HUNT år 3-39 år 4-49 år 5-59 år 6-69 år 7+ år Figur 25: Andel kvinner i HUNT 2 og 3 som rapporterte problemer knyttet til bruk av alkohol fordelt på alder. Prosent. Prosent 25 HUNT2 HUNT år 3-39 år 4-49 år 5-59 år 6-69 år 7+ år Figur 26: Andel menn i HUNT 2 og 3 som rapporterte problemer knyttet til bruk av alkohol fordelt på alder. Prosent. 19

21 Tall fra HUNT 3 viser også det er geografiske forskjeller i andel som rapporterer problemer knyttet til bruk at alkohol. 5.2 Andre rusmidler 9 Enkelte medikamenter kan være vanedannende og benyttes for å gi rus. For de enkelte vanedannende legemiddelgrupper er det vanskelig å skille misbruk fra medisinsk bruk. Beslagsstatistikk fra Kripos har vist at legemidler av typen benzodiazepiner (beroligende, angstdempende eller krampestillende) og opioider (sterke smertestillende, for eksempel morfin) i stor grad finnes på det illegale markedet i Norge. Doping er lite utbredt i befolkningen og derfor ikke et stort folkehelseproblem. Mellom en til tre prosent av befolkningen har erfaring med doping. Undersøkelser i Sverige tyder på at doping er mest utbredt i aldersgruppen 18 til 34 år og at sannsynligheten for å ha brukt dopingmidler er større i urbane strøk (Folkehelsemeldingen s. 47). En del forhold tyder på at bruken av såkalt estetisk dop øker. Men vi har for lite kunnskap om bruken av andre rusmidler og doping generelt og estetisk dop spesielt blant voksne. 5.3 Oppsummering og vurdering Alkohol er det rusmiddelet som forårsaker de største skadene her i landet både sosialt og helsemessig. Vi ser at det er aldersmessige forskjeller i alkoholbruk og i andelen som har problematisk drikkeatferd i Nord-Trøndelag. Vi vet også at det er geografiske forskjeller i blant annet problematisk drikkeatferd. Det er svært bekymringsfullt at andelen som har utviklet eller står i fare for å utvikle slik atferd, har økt. Gjennomgang av forskningslitteratur viser at forebyggingstiltak som bygger på kunnskapsformidling eller holdningsskapende arbeid har liten langsiktig effekt. Enkelte studier viser imidlertid positive kortsiktige effekter. Virksomme forebyggingstiltak er først og fremst regulering av pris og tilgjengelighet og tiltak mot promillekjøring. Tiltak på skjenkesteder som blant annet bedre håndheving av skjenkebestemmelsene og redusert åpningstid for salg av alkohol, viser lovende resultater på noen punkter: Det motvirker overskjenking og alkoholrelatert vold. Forskning viser også gode effekter av kartlegging og tidlig intervensjon i primærhelsetjenesten kan redusere alkoholkonsumet blant voksne med høgt alkoholinntak. Det er svært viktig at kommunene gjør seg kjent med de lokale utfordringene og utvikler ruspolitiske planer og tiltak på grunnlag av det kunnskapsgrunnlaget vi allerede har. Det er behov for mer kunnskap om misbruk av andre rusmidler og doping blant voksne Andre rusmidler bygger på Levevaner i God helse felles ansvar, Folkehelsemeldingen ( ). 2

22 6 Seksualvaner, fødsel og abort 1 I denne delen beskrives kort noen nøkkeltall vedr. prevensjon, abort og fødsel. Denne delen omfatter også informasjon om ungdom i alderen år. I Helsedirektoratets Statusrapport juni Strategier for bedre seksuell helse skriver direktoratet at sentrale indikatorer for seksuell helse antyder en positiv utvikling siste åra. Forbruket av prevensjon har økt og abortraten har gått tilbake. Til tross for tidligere samleiedebut har antall tenåringsfødsler gått ned. Abortraten er falt fra 18 pr. 1 kvinner i alderen år i 28 til 12.7 i 212. Dette er den laveste abortrate i aldersgruppen år noensinne. I åra var andelen unge kvinner som gjennomførte abort i Nord-Trøndelag, høyere enn landet som helhet. Abortrate for kvinner i alderen år i Nord- Trøndelag, er nå på nivå med hele landet. Vi ligger nå også på samme nivå som landet som helhet når det gjelder abortrate for aldersgruppen år, mens vi tidligere låg noe under landssnittet. Det er også interessant å merke seg utviklingen blant kvinner i alderen 2-24 år (figur 27). Figur 27: Antall aborter pr. 1 kvinner i Nord-Trøndelag og hele landet. Alder år, år og 2-24 år. Kilde: FHI, Norgeshelsa og Medisinsk fødselsregister. Kvinner i Norge er nå i gjennomsnitt 27,7 år når de får sitt første barn. Dette har økt med,6 år siden 22. Nord-Trøndelag fylke har den laveste gjennomsnittsalderen ved første fødsel; 25,5 år. Til sammenligning er gjennomsnittsalderen i Oslo 3 år. Færre kvinner er under 2 år når de får barn. I 211 var bare knappe to prosent av de fødende under 2 år. I Nord-Trøndelag ligger andelen på 3,7 prosent mens den til eksempel er nede på,5 prosent i Oslo. Oppsummering og vurdering Abortraten er falt for tenåringene både på landsplan og i Nord-Trøndelag. 1 Dette kapitlet bygger på Statusrapport juni 212 Handlingsplan - Forebygging av uønskede svangerskap og abort strategier for bedre seksuell helse, Helsedirektoratet og Årstabeller for Medisinsk fødselsregister Fødsler i Norge, FHI

23 Nord-trønderske kvinner er i snitt de yngste når de får det første barnet sitt. Dette har delvis trolig sammenheng med utdanningsnivå. 22

24 7 Figurliste Figur 1: Prosentandel menn og kvinner i HUNT 2 og HUNT 3 som rapporterer fysisk aktivitet i fritida. Figur 2: Geografiske forskjeller i fysisk aktivitet. Prosentandel som er fysisk aktive i fritiden på et nivå som tilsvarer 3 minutter daglig i HUNT 2 og HUNT 3. Kvinner og menn. Figur 3: Prosentandelen som er fysisk aktive etter helsedirektoratets anbefalinger i sju utdanningsgrupper i HUNT 3 (26-8), menn og kvinner. Figur 4: Besøk museum og kunstutstilling i løpet av de siste 6 månedene. HUNT 3. Kvinner og menn. Prosentandel. Figur 5a og b: Andel som har drevet med fire kulturaktiviteter, kvinner og menn fordelt på aldersgrupper og sosioøkonomisk status (Aldersgrupper 3: 2-29; 4: 3-39; 5: 4-49; 6: 5-59; 7: 6-69; 8: 7-79; 9: 8+). HUNT 3. Figur 6a og b: Andel som har drevet med friluftsliv, kvinner og menn fordelt på aldersgrupper og sosioøkonomisk status (Aldersgrupper 3: 2-29; 4: 3-39; 5: 4-49; 6: 5-59; 7: 6-69; 8: 7-79; 9: 8+). HUNT 3. Figur 7: Prosentandel i HUNT 3 som svarte at de spiste frukt og bær og grønnsaker daglig eller oftere. Aldersfordeling og kjønnsfordeling. Figur 8: Andel menn og kvinner som svarer at de sjelden spiser frukt og bær (-3 ganger pr. måned eller 1-3 ganger i uka). HUNT 3. Figur 9: Svarfordeling på hvor ofte man spiste fet fisk som pålegg/middag i HUNT 3. Andeler i prosent av de som svarte på spørsmålet. Figur 2: Prosentandel av befolkningen i Norge som røykte i perioden Kilde: SSB Figur 11: Prosentandel røykere og snusbrukere. Kvinner. HUNT 2 og HUNT 3. Figur 12: Prosentandel røykere og snusbrukere. Menn. HUNT 2 og HUNT 3. Figur 13: Aldersfordeling blant mannlige dagligrøykere og dagligsnusere. Prosent. HUNT 3. Figur 14: Aldersfordeling for kvinnelige dagligrøykere og dagligsnusere. Prosent. HUNT 3. Figur 15: Aldersjustert røyking og snusbruk i ulike geografiske områder for menn og kvinner. Prosent. HUNT 2 og HUNT 3. Kvinner og menn. Figur 16: Prosentandel dagligrøykere i hver kommune i de tre HUNT-undersøkelsene sammenlignet med fylkesgjennomsnittet. Begge kjønn. Figur 17: Prosentandelen som røyker daglig i sju utdanningsgrupper i HUNT 3 (26-8), menn og kvinner. Figur 18: Prosentvis fordeling av alkoholforbruket i Nord-Trøndelag i liter ren alkohol pr. år. HUNT 2 og HUNT 3. Begge kjønn. Figur 19: Alkoholforbruket blant menn i Nord-Trøndelag i liter ren alkohol pr. år. HUNT 2 og HUNT 3. Figur 2: Alkoholkonsumet blant kvinner i Nord-Trøndelag i liter ren alkohol per år. HUNT 2 og HUNT 3. Figur 21: Vinforbruk blant kvinner pr. år. HUNT 2 og HUNT 3. Figur 22: Vinforbruk blant menn per år. HUNT 2 og HUNT 3. Figur 23: Prosentandel som drikker alkohol mer enn en gang i uka, etter alder og kjønn. HUNT 3. Figur 24: Prosentandel som drikker 5 glass eller mer av øl, vin eller brennevin ukentlig etter kjønn og alder. HUNT 3. Figur 25: Andel kvinner i HUNT 2 og 3 som rapporterte problemer knyttet til bruk av alkohol fordelt på alder. Prosent. Figur 26: Andel menn i HUNT 2 og 3 som rapporterte problemer knyttet til bruk av alkohol fordelt på alder. Prosent. Figur 27: Antall aborter pr. 1 kvinner i aldersgruppene år, år og 2-24 år i Nord-Trøndelag og hele landet. 23

25 8 Kilder og litteratur Kapittel 1: Fysisk aktivitet Thoen, H og Krokstad, S: Fysisk aktivitet i HUNT 2 og HUNT 3 i Krokstad, S og Knudtsen, M S (red.): Folkehelse i endring - Helseundersøkelsen Nord-Trøndelag HUNT 1- HUNT 3. HUNT forskningssenter, NTNU 211. Breivik, G og Rafoss, K: Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet en oppdatering og revisjon, Norges idrettshøgskole og Høgskolen i Finnmark 212. Kapittel 2: Kulturdeltakelse Cuypers, K og Knudtsen, M S: Kulturdeltakelse i Krokstad S og Knudtsen, M S (red.): Folkehelse i endring - Helseundersøkelsen Nord-Trøndelag HUNT 1- HUNT 3. HUNT forskningssenter, NTNU 211. Kapittel 3: Kosthold Midthjell, K:i Krokstad S og Knudtsen, M S (red.): Folkehelse i endring - Helseundersøkelsen Nord-Trøndelag HUNT 1- HUNT 3. HUNT forskningssenter, NTNU 211. Levevaner i Stortingsmelding nr God helse felles ansvar (Folkehelsemeldingen). Utviklingen av norsk kosthold 212, Helsedirektoratet Kapittel 4: Røyking og snus Thoen, H og Langhammer, A: Tobakk i Krokstad S og Knudtsen, M S (red.): Folkehelse i endring - Helseundersøkelsen Nord-Trøndelag HUNT 1- HUNT 3. HUNT forskningssenter, NTNU 211. FHI, Folkehelseprofiler Kapittel 5: Rus Thoen, H og Bratberg, G.: Alkoholvaner i Krokstad S og Knudtsen, M S (red.): Folkehelse i endring - Helseundersøkelsen Nord-Trøndelag HUNT 1- HUNT 3. HUNT forskningssenter, NTNU 211. Kapittel 6: Seksualvaner, fødsel og abort. Statusrapport juni 212 Handlingsplan - Forebygging av uønskede svangerskap og abort strategier for bedre seksuell helse, Helsedirektoratet Årstabeller for Medisinsk fødselsregister Fødsler i Norge, FHI 213. FHI, 24

HUNT. Norske helsetrender; HUNT som helseovervåkningskilde HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)

HUNT. Norske helsetrender; HUNT som helseovervåkningskilde HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08) Norske helsetrender; HUNT som helseovervåkningskilde HUNT HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (26-8) Stig A. Slørdahl Dekanus Det medisinske fakultet 1.6.21 HUNT forskningssenter, DMF, NTNU Norske helsetrender

Detaljer

Sammendrag Oversiktsdokument Nord-Trøndelag fylke. Del 1 Befolkningsforhold

Sammendrag Oversiktsdokument Nord-Trøndelag fylke. Del 1 Befolkningsforhold Sammendrag Oversiktsdokument Nord-Trøndelag fylke Del 1 Befolkningsforhold Folketallet øker i Nord-Trøndelag. Dette skyldes i hovedsak innvandring. Selv om folketallet vokser hos oss, er økningen atskillig

Detaljer

6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner

6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner 6. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Mosjon. De siste tolv månedene: Hvor ofte trener eller mosjonerer du vanligvis på fritiden? Regn også med arbeidsreiser. Aldri, sjeldnere

Detaljer

Nye drikkevaner i befolkningen? Resultater

Nye drikkevaner i befolkningen? Resultater Nye drikkevaner i befolkningen? Resultater Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 1984-2008 1 TA nettavisa - respons på hvit måned herre hær e tøv. Forbannja bedrevitere, la mæ sup brennvin. Vil heller ha

Detaljer

Sammendrag Oversiktsdokument Nord-Trøndelag fylke. Del 1 Befolkningsforhold

Sammendrag Oversiktsdokument Nord-Trøndelag fylke. Del 1 Befolkningsforhold Sammendrag Oversiktsdokument Nord-Trøndelag fylke Del 1 Befolkningsforhold Folketallet øker i Nord-Trøndelag. Dette skyldes i hovedsak innvandring. Selv om folketallet vokser hos oss, er økningen atskillig

Detaljer

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn HiT skrift nr 6/2004 Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn Inger M. Oellingrath Avdeling for helse- og sosialfag (Porsgrunn) Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2004 HiT skrift

Detaljer

Hva forteller HUNTundersøkelsene?

Hva forteller HUNTundersøkelsene? 1 Hva forteller HUNTundersøkelsene? Alkoholpolitisk seminar Hva vet vi om russituasjonen i Stjørdal kommune? Hvilke virkemidler har vi lokalt? 18. januar 2012. Sted: Stjørdal kino. Førsteamanuensis dr.

Detaljer

Ungdomstid og helse. Knut-Inge Klepp

Ungdomstid og helse. Knut-Inge Klepp Ungdomstid og helse Knut-Inge Klepp Blindern vgs 23. oktober, 2017 www.fhi.no/folkehelserapporten Sykdomsbyrdeanalyse Hva er det vi dør av i de ulike aldersgruppene? Hvilke helseproblemer er det vi lever

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Inger Synnøve Moan Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Forbundet Mot Rusgift, 13. oktober 2010 Alkoholkonsum i Norge Alkohol 2. viktigste årsak

Detaljer

Rus i et folkehelseperspektiv

Rus i et folkehelseperspektiv 1 Rus i et folkehelseperspektiv Rusdagen 2013 «Rus enfolkehelseutfordring?» Steinkjer 17. september Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Overlege i psykiatri Helse

Detaljer

Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv

Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv 1 Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv Med vekt på rus og alkohol Forebyggende og helsefremmende arbeidsliv Levanger 3.6.2014 Professor dr. med. HUNT forskningssenter Overlege i psykiatri Helse Nord-Trøndelag

Detaljer

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Uten mat og drikke duger helten ikke Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Arbeid for å fremme folkehelse er et prioritert område Soria Moriaerklæringen Styrke arbeidet

Detaljer

Sild og makrell for folkehelsen. Otto Gregussen Administrerende Direktør Norges Sildesalgslag

Sild og makrell for folkehelsen. Otto Gregussen Administrerende Direktør Norges Sildesalgslag Sild og makrell for folkehelsen Otto Gregussen Administrerende Direktør Norges Sildesalgslag Helseminister Støre på folkehelsekonferansen 2012 Vi kan i økende grad knytte sykdom til levevaner som kosthold,

Detaljer

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av

Detaljer

Kommunal ernæringspolitikk

Kommunal ernæringspolitikk Kommunal ernæringspolitikk Kari Hege Mortensen/Rådgiver ernæring 18.03.2009 19.03.2009 1 RETT TIL MAT- (Helsedirektoratet) Ikke bare nok, men også rett til et ernæringsmessig kosthold som gir grunnlag

Detaljer

Barn og unges helse i Norge

Barn og unges helse i Norge Barn og unges helse i Norge Else-Karin Grøholt Avdeling for helsestatistikk Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk sykehus og helsetjenesteforening Konferanse om barn og unges helse 8. februar 2010 Generell

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS Psykologspesialist/førsteamanuensis Linn-Heidi Lunde Avdeling for rusmedisin/uib 2015 Hvorfor fokusere på eldre og alkohol? «DET SKJULTE

Detaljer

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1 Ernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1 = 29.10.2012 2 GL = 56 820 kcal 1,9 gr fiber 29.10.2012 3 En God Start 4 29.10.2012 4 De viktigeste utfordringene Redusere saltinntaket Fettkvalitet

Detaljer

Gammel årgang nye vaner

Gammel årgang nye vaner Gammel årgang nye vaner Alkoholkonsum i Norge Gjennomsnittstallene skjuler mye: Alkoholkonsumet i Norge er vesentlig lavere enn gjennomsnittet i Europa (10-12 liter) Menn drikker omtrent dobbelt så mye

Detaljer

Presentasjon av noen av funnene i Nord-Gudbrandsdal

Presentasjon av noen av funnene i Nord-Gudbrandsdal Presentasjon av noen av funnene i Nord-Gudbrandsdal v/wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskommune www.oppland.no/folkehelse Hvorfor? Folkehelseloven stiller krav til fylkeskommuner

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013

Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013 Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013 Presentasjon på rektormøte Hanne Mari Myrvik 1.10.2013 1 Disposisjon Fysisk aktivitet Matvaner Fysiske helseplager Skolehelsetjeneste Rådgivertjeneste 2 Prosent Hvor

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre. Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken

Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre. Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken Røyken Hurum 22. april 2015 Mange flere eldre I EU utgjør befolkningen

Detaljer

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Lokale data FHI data Kommunens analyse Oversiktsarbeid i kommunen - en todelt prosess:

Detaljer

HUNT. Helsekart og helsetrender Resultater fra HUNT 3 3.9.2010 HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)

HUNT. Helsekart og helsetrender Resultater fra HUNT 3 3.9.2010 HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08) Helsekart og helsetrender Resultater fra HUNT 3 3.9.21 HUNT HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (26-8) Steinar Krokstad HUNT forskningssenter Det medisinske fakultet Levealder og livskvalitet Øker Generell

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (videregående)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Standardrapport kjønn

Detaljer

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08) Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? Norsk nettverk for helsefremmende arbeid Kvinner og røyking Mandag 5.9.2011 Lillehammer HUNT HUNT1 (1984-86)

Detaljer

Presentasjon av noen av funnene for Gjøvikregionen

Presentasjon av noen av funnene for Gjøvikregionen Presentasjon av noen av funnene for Gjøvikregionen v/wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskommune www.oppland.no/folkehelse Hvorfor? Folkehelseloven stiller krav til fylkeskommuner og

Detaljer

Presentasjon av noen av funnene for Midt- Gudbrandsdal

Presentasjon av noen av funnene for Midt- Gudbrandsdal Presentasjon av noen av funnene for Midt- Gudbrandsdal v/wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskommune www.oppland.no/folkehelse Hvorfor? Folkehelseloven stiller krav til fylkeskommuner

Detaljer

Statistikk Dette er Norge

Statistikk Dette er Norge Statistikk Dette er Norge Å kunne tolke statistiske data er en viktig den av den digitale kompetansen. Man skal både klare å tolke det man ser av tabeller, grafer og diagrammer - og man skal være kildekritisk

Detaljer

Rusforebygging. Oppstartsamling PREMIS 2011. Siri Haugland. Kompetansesenter rus Region Midt-Norge

Rusforebygging. Oppstartsamling PREMIS 2011. Siri Haugland. Kompetansesenter rus Region Midt-Norge Rusforebygging Oppstartsamling PREMIS 2011 Siri Haugland Kompetansesenter rus Region Midt-Norge 1 2 3 4 Sosialisering I forhold til alkoholbruk starter sosialiseringen ift. tidlig. Det ser ut som barn

Detaljer

Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid

Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid 07.05.2015 Skal snakke om.. 1. Alkoholkultur; tall og tendenser 2. Alkoholloven og formålsparagrafen 3. Alkoholpolitikk; næring vs. folkehelse

Detaljer

Alkohol og arbeidsliv

Alkohol og arbeidsliv Alkohol og arbeidsliv En undersøkelse blant norske arbeidstakere Rapport publisert juni 2016 Forfattere: Inger Synnøve Moan og Torleif Halkjelsvik Folkehelseinstituttet (FHI) Kartlegge: Hovedformål med

Detaljer

Levekårsundersøkelsen i Dovre 2013

Levekårsundersøkelsen i Dovre 2013 Levekårsundersøkelsen i Dovre 2013 Levekår i Dovre 2009 1130 personer invitert til å delta. 531 besvarte undersøkelsen. Svarprosent: 47% 2013 1500 personer invitert til å delta. 991 besvarte undersøkelsen.

Detaljer

6. Arbeidsliv og sysselsetting

6. Arbeidsliv og sysselsetting 6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer

ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ:

ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ: ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ: Utvalgte resultater fra en spørreundersøkelse om arbeidsmiljø og helse blant nåværende ansatte i Sjøforsvaret fra prosjektet HMS Sjø. > >> Undersøkelsene som blir gjennomført

Detaljer

Hvordan forbedre det norske kostholdet? Statens, produsentenes og dagligvarebransjens rolle

Hvordan forbedre det norske kostholdet? Statens, produsentenes og dagligvarebransjens rolle Hvordan forbedre det norske kostholdet? Statens, produsentenes og dagligvarebransjens rolle LIV ELIN TORHEIM PROFESSOR I SAMFUNNSERNÆRING, HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS LEDER AV NASJONALT RÅD FOR ERNÆRING

Detaljer

10. Tidsbruk blant aleneboende

10. Tidsbruk blant aleneboende Aleneboendes levekår Tidsbruk blant aleneboende Odd Frank Vaage 10. Tidsbruk blant aleneboende Mindre tid går til arbeid og måltider, mer til fritid og søvn Aleneboende bruker mindre tid på arbeid enn

Detaljer

Registreringer av HMS-data 2006

Registreringer av HMS-data 2006 Registreringer av HMS-data Når et medlem av Landbrukets HMS-tjeneste (LHMS) er inne til helsekontakt/helsekontroll blir det utført registrering av ulike data for det enkelte medlem. Det gjelder data om

Detaljer

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2014

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2014 Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2014 Denne undersøkelsen er utført for NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) av Ipsos MMI som telefonintervju i november

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 (49,5% gutter, 50,5% jenter) Komitemøte 13. mars 2014 Antall: 258 (US) / 190 (VGS) Svarprosent:

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Generell god livskvalitet øker

Generell god livskvalitet øker HUNT-undersøkelsene Generell god livskvalitet øker 100 Prosent 90 80 70 82,4 83,1 87,2 60 50 HUNT 1 HUNT 2 HUNT 3 Livskvalitet Prosentandel menn som er ganske, meget eller svært fornøgd med tilværelsen

Detaljer

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker 2016 Livskvalitet og levekår (Folkehelse) I dette notatet vil vi se på ulike forhold knyttet til livskvalitet og levekår. Vi vil forsøke

Detaljer

Alkoholbruk blant ungdom i Oslo, 1970-95

Alkoholbruk blant ungdom i Oslo, 1970-95 Norsk Epidemiologi 1996; 6 (1): 77-84 77 Alkoholbruk blant ungdom i Oslo, 1970-95 Astrid Skretting Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning, Dannevigsveien 10, 0463 Oslo SAMMENDRAG Fra 1970

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

Folkehelseundersøkelsen - Helse og trivsel De første resultatene for Vestfold

Folkehelseundersøkelsen - Helse og trivsel De første resultatene for Vestfold Folkehelseundersøkelsen - Helse og trivsel 2015 De første resultatene for Vestfold Fylkeskommunenes interesse oversiktsarbeid understøtte kommunene grunnlag for prioriteringer, planarbeid, praktisk folkehelsearbeid

Detaljer

FRIDA. Livstilsamtale med gravide

FRIDA. Livstilsamtale med gravide FRIDA Livstilsamtale med gravide FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner samarbeid mellom Helsedirektoratet, KoRus vest - Stavanger og prosjektkommunene i Gjesdal, Hå, Klepp, Sandnes,

Detaljer

Frisklivssentral Verdal kommune. Oppstart 01.01.2012

Frisklivssentral Verdal kommune. Oppstart 01.01.2012 Frisklivssentral Verdal kommune Oppstart 01.01.2012 1 Bakgrunn Innherredsmodellen I tråd med Samhandlingsreformens intensjoner har Levanger-, Verdal kommune, Helse Nord- Trøndelag HF Nav, Senter for helsefremmende

Detaljer

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid?

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? 04.11.2015 Kobling av alkohol og folkehelse 1. Alkohol og alkoholbruk 2. Folkehelse og politiske føringer 3. Hvorfor

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre. 6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender

Detaljer

Kommunedelplanen for helse og omsorg - Øystre Slidre - høring. Uttalelse fra Oppland fylkeskommune.

Kommunedelplanen for helse og omsorg - Øystre Slidre - høring. Uttalelse fra Oppland fylkeskommune. Regionalenheten Øystre Slidre kommune Bygdinvegen 1989 2940 HEGGENES Vår ref.: 201404134-4 Lillehammer, 9. februar 2015 Deres ref.: SYVHAN - 14/6486 Kommunedelplanen for helse og omsorg - Øystre Slidre

Detaljer

Folkehelse- og levekårsundersøkelse i Oppland

Folkehelse- og levekårsundersøkelse i Oppland Folkehelse- og levekårsundersøkelse i Oppland Hvorfor? Hva? Hvordan? Hovedfunn Hvorfor? Folkehelseloven stiller krav til fylkeskommuner og kommuner om å ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen

Detaljer

Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv

Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv Konferansen Natur og kultur som folkehelse 6. nov. 2012 Steinar Krokstad HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Det medisinske fakultet HUNT

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen

Detaljer

MAT OG HELSE. Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid

MAT OG HELSE. Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid MAT OG HELSE Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Anne Katrine Wahl, leder av Kostforum Anne.wahl@diabetes.no 1 Kostforum - hvem er vi? Et samarbeidsorgan

Detaljer

Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.

Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5. Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.2018 Steinar Krokstad Professor i sosialmedisin Leder av HUNT

Detaljer

Blå Kors undersøkelsen 2008

Blå Kors undersøkelsen 2008 Blå Kors undersøkelsen 2008 Delrapport II: Rus, barn og oppvekst Denne delen av Blå Kors undersøkelsen tar for seg: Når og hvor er det akseptabelt at barn drikker alkohol Hva er akseptabelt dersom voksne

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

Hva vet vi om barn og unge og fysisk aktivitet? Status og anbefalinger

Hva vet vi om barn og unge og fysisk aktivitet? Status og anbefalinger Hva vet vi om barn og unge og fysisk aktivitet? Status og anbefalinger Er dagens unge trent for å trene? 2.mai seminar John Tore Vik, folkehelsekoordinator Sør- Trøndelag fylkeskommune. Stigende helsekostnader

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Presentasjon av noen av funnene

Presentasjon av noen av funnene Presentasjon av noen av funnene v/wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskommune www.oppland.no/folkehelse Hvorfor? Folkehelseloven stiller krav til fylkeskommuner og kommuner om å ha

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Professor Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft og

Detaljer

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge.

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Hovedfunn fra en spørreundersøkelse foretatt i blant 18- åringer. Anne Line Bretteville-Jensen, SIRUS Forord Siden 1998 har SIRUS foretatt spørreundersøkelser

Detaljer

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet v/ane Bjørnsgaard & Arnfinn Pedersen Oppland fylkeskommune Stolpejaktforeningen Folkehelse: Definisjoner Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler

Detaljer

Frisklivssentralen Levanger kommune

Frisklivssentralen Levanger kommune Frisklivssentralen Levanger kommune Frisklivssentralen 14.11.12 Gro Toldnes, Fungeredne daglig leder I Frisklivssentralen Oppstart 01. januar 2012 Utarbeidet av Gro Toldnes,fungerende daglig leder Frisklivssentralen

Detaljer

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08) Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? Norsk nettverk for helsefremmende arbeid Kvinner og røyking Mandag 5.9.2011 Lillehammer HUNT HUNT1 (1984-86)

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre. Rådmannens innstilling Fosnes kommune vedtar høringsuttalelse til endring i tobakksskadelovens.

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre. Rådmannens innstilling Fosnes kommune vedtar høringsuttalelse til endring i tobakksskadelovens. Fosnes kommune Fosnes helse og sosial Saksmappe: 2012/2213-2 Saksbehandler: Kari Ø. Bakke Saksframlegg Endring i tobakkskadeloven - høring Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre Rådmannens innstilling

Detaljer

TRANSPORTUNDERSØKELSEN 2012

TRANSPORTUNDERSØKELSEN 2012 TRANSPORTUNDERSØKELSEN 2012 En undersøkelse av nordmenns holdninger til transport, drivstoff og livet langs veien. TEMA: Egenmelding bil, sikkerhet og vedlikehold Om undersøkelsen Spørreundersøkelse gjennomført

Detaljer

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Førsteamanuensis Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole NIH Fitness Fagdag 11.3.2016 Disposisjon Fysisk aktivitet

Detaljer

Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. v/avd.direktør Henriette Øien

Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. v/avd.direktør Henriette Øien Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet v/avd.direktør Henriette Øien Helsedirektoratets plass i forvaltningen Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet utfører sitt oppdrag

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig

Detaljer

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Folkehelsearbeid Disposisjon Hvordan er ståa? Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Samhandling Tanntastisk i Kvam Fra fysisk aktiv til fysisk inaktiv?? Fysisk aktivitet blant 9- og 15 åringer Alder Kjønn

Detaljer

3. Egenaktivitet på kulturområdet

3. Egenaktivitet på kulturområdet Kultur- og mediebruk i forandring Egenaktivitet på kulturområdet 3. Egenaktivitet på kulturområdet 3.1. Kunstaktiviteter En av tre kan spille instrument Tabell 3.1 viser at 36 prosent av befolkningen kunne

Detaljer

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene

Detaljer

En time for bedre folkehelse. Invitasjon til HUNT 3. Vel møtt til undersøkelsen! Tid og sted for oppmøte. Åpningstida: Viktig Enkelt.

En time for bedre folkehelse. Invitasjon til HUNT 3. Vel møtt til undersøkelsen! Tid og sted for oppmøte. Åpningstida: Viktig Enkelt. Invitasjon til HUNT 3 Viktig Enkelt Gratis Du inviteres herved til å delta i den tredje store Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag (HUNT 3). Ved å delta f du en enkel undersøkelse av din egen helse, og

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hole kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:7 TFoU-arb.notat 2015:7 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april Foto: Lisa Westgaard / Tinagent

En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april Foto: Lisa Westgaard / Tinagent En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mål for folkehelsearbeidet Regjeringens mål for folkehelsepolitikken:

Detaljer

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter.

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter. Helse og sykdom Behandlet i sykehus P sykisk lidelse behandlet i sykehus Kommune 106 F Ike 105 Kommune 84 Fylke 85 Psykisk lidelse Kommune 99 legemiddelbrukere Fylke 93 Hjerte-karsykdom Kommune 78 behandlet

Detaljer

RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold

RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold Folkehelseprogrammet i Østfold Høsten 2006 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 3 2. Hva vet vi om norske ungdommers kosthold? Side:

Detaljer

Presentasjon av noen av funnene for Hadeland

Presentasjon av noen av funnene for Hadeland Presentasjon av noen av funnene for Hadeland v/wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskommune www.oppland.no/folkehelse Hvorfor? Folkehelseloven stiller krav til fylkeskommuner og kommuner

Detaljer

HUNT-data som grunnlag for å ha oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer hva annet trenger vi?

HUNT-data som grunnlag for å ha oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer hva annet trenger vi? HUNT-data som grunnlag for å ha oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer hva annet trenger vi? Spesialrådgiver, dr. art. Margunn Skjei Knudtsen, NTFK. Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag

Detaljer

Helse og livsstil blant ungdom - bydelsforskjeller i Oslo

Helse og livsstil blant ungdom - bydelsforskjeller i Oslo Nasjonalt folkehelseinstitutt 14.12.2006 1 Helse og livsstil blant ungdom - bydelsforskjeller i Oslo De aller fleste Oslo-ungdommer rapporterte god eller svært god helse i spørreskjema-undersøkelsen UNGHUBRO.

Detaljer

Folkehelse- og levekårsundersøkelse som grunnlag for planstrategien Presentasjon for eldrerådet

Folkehelse- og levekårsundersøkelse som grunnlag for planstrategien Presentasjon for eldrerådet Folkehelse- og levekårsundersøkelse som grunnlag for planstrategien Presentasjon for eldrerådet 16.3.215 v/wibeke Børresen Gropen, samfunnsplanlegger og Ane Bjørnsgaard, folkehelsekoordinator www.oppland.no

Detaljer

Folkehelse- og levekårsundersøkelse som grunnlag for planstrategien Presentasjon for eldrerådet

Folkehelse- og levekårsundersøkelse som grunnlag for planstrategien Presentasjon for eldrerådet Folkehelse- og levekårsundersøkelse som grunnlag for planstrategien Presentasjon for eldrerådet 16.3.215 v/wibeke Børresen Gropen, samfunnsplanlegger og Ane Bjørnsgaard, folkehelsekoordinator www.oppland.no

Detaljer

Rusforebygging; - hva, hvordan og hvorfor?

Rusforebygging; - hva, hvordan og hvorfor? Rusforebygging; - hva, hvordan og hvorfor? Finnmark fylkeskommune Program for folkehelsearbeid i kommunene Marit Andreassen KoRus-Nord Ett av syv regionale kompetansesenter for rusmiddelspørsmål Oppdrag

Detaljer

Velkommen til «Ung i Finnmark»!

Velkommen til «Ung i Finnmark»! Hammerfest, 27.-28. februar 2019 Velkommen til «Ung i Finnmark»! Ei fagsamlingen med fokus på lokalt forebyggende arbeid og trygging av oppvekstforhold i kommunene, med utgangspunkt i Ungdata-resultater

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012

Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012 Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012 Monica Lillefjell Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU, Enhet for beste praksis Hva vil vi si noe om: Oppdraget Metode

Detaljer

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner Alkoholloven i forebyggingsperspektiv 21.11.12 Nina Sterner Alkoholforbruk I 1993 var totalomsetningen på 4,55 liter per innbygger fra 15 år og oppover, og i dag på ca 7 liter. Ølkonsumet har vært relativt

Detaljer