Sosiale ulikheter, alkoholbruk og mulige helsekonsekvenser En gjennomgang av forskningslitteraturen, samt nye tall fra Norge

Transkript

1 1 Sosiale ulikheter, alkoholbruk og mulige helsekonsekvenser En gjennomgang av forskningslitteraturen, samt nye tall fra Norge København Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin

2 2 The HUNT Study Survey Material Invited Part. rate Total population HUNT 1 ( ) > 20 years 85, % HUNT 2 ( ) >13 years 104, % HUNT 3 ( ) >13 years 105, % HUNT Research Centre, Norway, Director, MD PhD

3 3 HUNT1 ( ) Invited (aged 20+) Participated (89.4%) HUNT1 2 cohort a Participants: HUNT1 2 3 cohort b Participants: HUNT2 ( ) Invited (aged 20+) Participated (69.5%) HUNT1 2 cohort Participants: HUNT1 2 3 cohort Participants: HUNT2 3 cohort c Participants: HUNT3 ( ) Invited (aged 20+) Participated (54.1%) HUNT1 2 3 cohort Participants: HUNT2 3 cohort Participants: Registers Participants can be followed up in local or national end-point register, or censored due to available information about death, emigration or disappearance. Dead, emigrated, disappeared or moved to other county: Dead, emigrated, disappeared: 8545 Moved to other county: 4357 Figure 2 Flow chart showing the number of invited and the number of participants in the differende cohorts in the HUNT Study. The total county population 20+ years in Nord-Trøndelag County Norway have been invited to all the surveys. a Participated in both HUNT1 and HUNT2 b Paricipated in both HUNT1, HUNT2 and HUNT3 c Participated in both HUNT2 and HUNT3

4 4 Ung-HUNT aldersgruppen år tilsvarende ungdomsskolen og videregående skole. Ung-HUNT1: sammen med HUNT2. (N=9000) Ung-HUNT2: (N=2400) Ung-HUNT3: sammen med HUNT3. (N=8000)

5 5 HUNT Gender %

6 6 HUNT generalizability to Norway 100 Ant 200 Lungesykdommer Hjerte - karsykdommer, Nord - Trøndelag Hjerte - karsykdommer, Norge Kreft, Nord - Trøndelag Kreft, Hele Norge Lungesykdommer, Nord - Trøndelag Lungesykdommer, Hele Norge Kilde: Statistisk Sentralbyrå

7 7 Hvorfor er det viktig å undersøke alkoholbruk i en helseundersøkelse? I EUROPA: Alkoholbruk er den tredje viktigste årsaken til sykdom og tidlig død 9% av sykdomsbyrden WHO anslår at bare i 1999 døde ungdommer i Europa pga. alkoholbruk WHO-rapport Global Status Report on Alcohol

8 8 Alkoholstudier med HUNT (eks)

9 9

10 10 Nye utfordringer: Alkoholforbruk i Norge per innbygger 15 år og over ( ) Liter ren alkohol 8 Alkohol totalt Brennevin Vin Øl Rusbrus 7 6 Gode tider Gode tider 5 Forbudstiden Sterk vekst etter andre verdenskrig 4 3 Andre verdenskrig 2 1 Laddevinsperioden

11 11

12 12

13 13

14 14 Sosioøkonomiske forskjeller SES: Yrkesklasse, utdanning, inntekt Sosiale, yrkesmessige og økonomiske forskjeller Helserelatert atferd varierer ofte med SES Alkohol, komplisert Ikke utelukkende negativ helseeffekt (positiv i små mengder?) Ikke en gjennomgående invers sosial gradient, dels omvendt Forskjellige typer drikkevarer, vin, øl, brennevin forskjellig bruk i forskjellige sosiale grupper? forskjellig helseeffekt? Utfordringer med seleksjon i epidemiologiske studier, fattige med alvorlige alkoholrelaterte problemer faller ut

15 15 Årsaker til helseforskjeller Sosioøkonomisk status Yrke Utdanning Inntekt Muligheter og begrensninger Fysisk miljø Sosialt miljø Ressurser Psykologiske effekter Følelser Tenkning/tolkning Egen verdi Locus of control Fysisk Eksponering Farlige stoffer Helse relatert atferd Biologisk respons Immunsystem Hormonsystem Sirkulatoriske endringer Helse Sykdom Død Adler og Ostrove, 1999

16 16

17 17

18 18 Adferd: Store forskjeller i røyking i Norge Cavelaars et al. BMJ 2000;320:1102 7

19 19 Alkoholbruk, inntekt og utdanning i Norge B H Strand A Steiro Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123:

20 20 Helseatferd på tvers av populasjoner

21 21 Relative forskjeller i helserelatert atferd mellom lav og høy yrkesklasse, UK vs Frankrike

22 22

23 23

24 24

25 25

26 26 Abstract Countries: Sweden, Norway, Finland, Germany, The Netherlands, Switzerland, France, Austria, Hungary, Czech Republic, Israel, Brazil, and Mexico In Germany, The Netherlands, France, Switzerland, and Austria Women: higher educated were most likely to drink heavily Men: the lower educated were more at risk in most countries. For heavy episodic drinking, almost no significant differences were evident among women, but for men a social gradient was observable with lower educated being more at risk in several countries.

27 27

28 28 Kreft i spiserør og øvre luftveger, både alkohol og røykerelatert Kreft i lever, alkoholrelatert

29 29

30 30 Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag

31 31 Debutalder Gjennomsnittlig debut = 14,5 år Mellom 14 og 15 år - dobling av andel som begynner å drikke alkohol 5 av 6 begynte å drikke alkohol før 16 år

32 32 Prosent Prosent Noen gang vært beruset Endringer og Alder Jenter UH 1 Jenter UH Alder Gutter UH 1 Gutter UH 3

33 33 Prosent Prosent Vært beruset mer enn 10 ganger Alder og kjønn, UH1-UH Alder Jenter UH 1 Jenter UH Alder Gutter UH 1 Gutter UH 3

34 34 liter ren alkohol/år Alkoholforbruk UH 1-3, jenter Alder

35 35 liter ren alkohol/år Alkoholforbruk UH 1-3, gutter alder

36 36 Bruk av hjemmebrent liter ren alkohol pr år ,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,

37 37 Prøvd narkotika noen gang ,00 14,00 15,00 16,00 17,00 18,00 19,00 * U-skoleelever ble ikke spurt om narkotika i UH1, derfor ingen tall

38 38 Hva drikker jentene?

39 39 Hva drikker guttene?

40 40 Forskjellen i omgang med alkohol mellom ungdom som aldri har sett foreldrene beruset og de som har sett foreldrene

41 41 Ungdom som har sett foreldrene beruset: Full >10 ggr. Gutter OR 3.7 Jenter OR 2.0 Drikke ukentlig Gutter OR 2.2 Jenter OR 2.4 Prøvd narkotika Gutter OR 2.6 Jenter OR 1.6

42 42

43 43 Foreldres alkoholbruk Sammenhengen mellom foreldres alkoholbruk og hvordan barna deres fungerer på skolen. Skolefungering på fire områder: atferdsproblemer, konsentrasjonsvansker, resultater og trivsel. Barn med foreldre som misbrukte alkohol hadde moderat høyere skåre på atferdsproblemer og konsentrasjonsvansker, men ikke på de andre faktorene. Mors alkoholbruk hadde en noe sterkere sammenheng med problemer på skolen enn det fars alkoholbruk hadde.

44 44 Bruk av alkohol og medikamenter blant voksne og eldre (60+) Data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her.

45 45 Avhold, nytt millenium ny alkoholkultur

46 46 Avhold, nytt millenium ny alkoholkultur

47 47 Alkoholforbruket øker blant kvinner i Nord-Trøndelag (liter ren alkohol pr. år), HUNT2 ( ), HUNT3 ( ) (Bratberg & Thoen, 2011) Liter pr år 4 HUNT2 HUNT3 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, år år år år år 70+ år

48 48 Alkoholforbruket øker blant menn i Nord-Trøndelag (liter ren alkohol pr. år), HUNT2 ( ), HUNT3 ( ) Liter pr år 4 HUNT2 HUNT3 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, år år år år år 70+ år

49 49 Prosentandel som drikker alkohol ofte, en gang i uka eller oftere, etter alder og kjønn i HUNT3 ( ) Prosent 70 Kvinner Menn år år år år år 70+ år

50 50 Prosentandel som drikker 5 glass eller mer ved samme anledning av øl, vin eller brennevin ukentlig fordelt på kjønn og aldersgrupper, HUNT3 ( )

51 51 En større andel av kvinnene har utviklet en problematisk drikkeatferd de siste 10 år i Nord-Trøndelag Prosent 25 HUNT2 HUNT år år år år år 70+ år

52 52 En større andel av menn har utviklet en problematisk drikkeatferd de siste 10 år i Nord-Trøndelag Prosent 25 HUNT2 HUNT år år år år år 70+ år

53 53 Utdanningsnivå Problematisk bruk av alkohol Høyere Medium HUNT3 HUNT2 Lavere Prosent

54 54 Hvilke typer alkohol drikkes? Utvikling fra HUNT2 til HUNT3: Inntak av vin øker betydelig Inntak av øl har økt noe Inntak av brennevin har sunket Totalt inntak har økt

55 55 Alkoholvaner hos 60+ i HUNT3 Bruk av alkohol avtar med årene etter fylte 60. Likevel er det ganske vanlig blant de aller eldste å drikke alkohol regelmessig. Det å drikke seg beruset, drikke større mengder alkohol og det å drikke ofte, blir sjeldnere etter hvert som folk nærmer seg 80 år.

56 56 Alkoholbruk og helse De med problematisk drikkeatferd har lavere selvopplevd helse, og rapporterer i større grad balanseproblemer og fall. De med problematisk drikkeatferd scorer høyere på både angst og depresjon.

57 57 Bruk av benzodiazepiner Menn Kvinner Enkeltperiodebruker Periodebruker Kronisk bruker Over 180 døgndoser Bruk (%) av benzodiazepiner hos deltagere over 60 år som deltok i HUNT3 registrert (Reseptregisteret) i perioden (N=17 899). Alle tall i prosent.

58 58 Benzodiazepiner og helse Kroniske brukerne av benzodiazepiner rapporterer lavere livskvalitet og selvvurdert helse. Mer angst og/eller depresjon Flere trengte hjelp til daglige funksjoner og gjøremål. Både blant periodebrukere og kroniske brukere var det vanligere med balanseproblemer og fall. Det samme mønsteret ser vi blant de med høye døgndoser.

59 59 Alkoholforbruk og benzodiazepiner Avhold Høyt forbruk Beruselse 1g i mnd+ Ingen utskrivninger Enkeltperiodebruker Periodebruker Kronisk bruker Over 180 døgndoser Under 180 døgndoser Problemdrikkere Alkoholforbruk blant ulike brukergrupper av benzodiazepiner i HUNT3, alder 60+. Alle tall i prosent ( N=17 899).

60 60 Oppsummering 1 HUNT Flere ungdommer venter med alkoholdebut De som drikker, drikker mer Andelen eldre som regner seg som avholdende er markant redusert fra HUNT1&2 til HUNT3. HUNT2 til HUNT3: 60+ har doblet sitt alkoholinntak, aldersgruppen har den største relative økningen. Økning for begge kjønn og alle utdanningsgrupper. Vinkonsumet har økt betydelig Flere rapporterer å ha en problematisk drikkeatferd fra HUNT2 til HUNT3. Begge kjønn og alle utdanningsgrupper,

61 61 Oppsummering 2 HUNT Problematisk drikkeatferd = lavere selvopplevd helse, mer angst og depresjon og i større grad balanseproblemer og fall. Samme hos kroniske brukere av benzodiazepiner. Kronisk bruk + problematisk drikkeatferd: 7.3 % Denne gruppen vil trolig ha større helsemessige utfordringer og behov for mer omfattende helse- og sosialtjenester.

62 62 Helsekonsekvenser

63 63

64 64 Alkoholproblemer blant eldre: Den store imitator - Svimmelhet - Syncope - Ustøhet - Fall - Brudd - Hukommelsesproblemer - Forvirring - Inkontinens urin - Diare -

65 65

66 66

67 67 På veg fra kontrollert alkoholpolitikk til europeisk alkoholliberalisme i Norge/Sverige?

68 68 Alkoholproblemer, årsaker og forebygging Politikk Helsetjeneste Bakgrunn Politikk Historie Økonomi Kultur Sosial forhold Alkoholtilgjengelighet Alkoholpris Alkoholkultur Individuell sårbarhet og tilbøyelighet Høyt alkoholforbruk Alkoholrelatert sykelighet Distale årsaker Årsaker til høy insidens Proximale årsaker Årsak til individuelle problemer

69 69 Takk for oppmerksomheten!