Folkehelsearbeid og utfordringer i arbeidet

Transkript

1 Treadmill.mpeg Folkehelsearbeid og utfordringer i arbeidet John Tore Vik Folkehelsekoordinator Sør- Trøndelag fylkeskommune 5.Mai 2009

2 Folkehelsearbeid Definisjon: samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen Kilde: NOU 1998:18

3 Individ og samfunn Individets egne valg Individ Helse Samferdsel Vg.skole Samfunn/miljø Plan og areal Kultur/idrett Peder H. Hjort

4 Forebyggingsstrategier Årsakskjede for helse- og sosialproblemer Levekår Risikofaktorer Problemer Område for helsefremmende innsats Område for forebyggende innsats Befolkningsstrategi Høyrisikostrategi Kilde: NOU 1991:10

5

6 Fedme utviklingen i Norge blant kvinner og menn år (Skjermbildeundersøkelsene , Helseundersøkelser )

7 Hva koster fysisk inaktivitet

8 Hva koster fysisk inaktivitet? Fysisk inaktivitet er årlig årsak til ekstra sykehusinnleggelser 2,2 mill. ekstra besøk hos allmennpraktiserende lege Fysisk inaktivitet gir et årlig merforbruk i helsetjenesten på 2,4 mrd. kr. Årlig besparelse i helsetjenesten på ca. 200 mill. kr. som følge av tidlig død Nettoomkostningene relatert til fysisk inaktivitet er på 2,2 mrd. kr. årlig Omregnet fra Juel K et al, Statens Institutt for Folkesundhed, 2006

9 Et eksempel med tall fra Orkdal Fysisk inaktivitet for innbyggere i Orkdal Kommune er pr. år årsak til Ca. 200 sykehusinnleggelser pr år Ca besøk hos almenpraktiserende lege Ca fraværsdager fra arbeid Ca. 10 flere førtidspensjoneringer

10 Fysisk inaktivitet medfører et årlig merforbruk i helsetjenesten på pr år i Orkdal Kommune. Da helsetjenesten oppnår en årlig besparelse på kr. som følge av tidlig død relatert til inaktivitet (og derigjennom framtidig spart forbruk), er nettomkostandene relatert til fysisk inaktivitet på kroner.

11 Ny plandel i plan og bygningsloven Tydeligere vekt på samfunnsplanleggingsperspektivet Formålsparagrafen 1-1 Bærekraftperspektivet er nå løftet inn i lovens formålsparagraf. Folkehelse/helse inngår i forarbeidene til loven, som en del av bærekraftbegrepet. fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet

12 NY PLAN- OG BYGNINGSLOV 3-1.Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter denne lov: a) sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses e) legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet f) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet.

13 Folkehelse i plan? Dreier seg om: Hvordan vi forankrer folkehelsesatsinger og - tiltak som fysisk aktivitet, universell utforming, ernæring, trygghetsskapende arbeid o.l i ordinære kommunale og fylkes- kommunale plan- og styringsdokumenter.

14 Kommuneplan omfatter: Kommuneplanens samfunnsdel overordnet mål for utvikling av kommunen som samfunn og organisasjon. Ny planlov. Arealdelen oversikt over arealdisponeringen i sammenheng med samfunnsdelen på utvikling/disponering. Temaplaner (også kalt kommunedelplaner) f.eks barne/ungd.plan, friluftsplan osv.

15 Praktisk tilnærming Grunnlaget for all planlegging er hva er; nå -situasjonen og hvor vil vi i vår kommune? Hvem sitter på kunnskapen om status? kommunehelseprofiler / annen statistikk Kommunelegen Helsepersonell Folkehelsekoordinatorer Helsesøster Sosialkontor Barnevernet Politi Organisasjoner osv osv Viktig å trekke ressurspersonene inn i planleggingen. Etablere samhandlingsarenaer.

16 Den nye folkehelsepolitikken Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller

17 Dødelighet etter utdanning. Menn, år. Aldersjustert, døde pr Grunnskole Videregående skole Univ/høgskole Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt

18 Dødelighet etter utdanning. Kvinner, år. Aldersjustert, døde pr Grunnskole Videregående skole Univ/høgskole Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt

19 Betydelige symptomer (HSCL>1,75) på depresjon og angst etter lengde på utdanning Menn Kvinner kort utdanning middels utdanning lang utdanning Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt 2002

20 Andelen (16-72 år) som har vært på fottur siste 12 mnd etter inntekt 100 Prosentandel Kilde: Levekårsundersøkelsen < >500 Husholdsinntekt (1000 kr)

21 Andelen (16-72 år) som har vært på skitur siste 12 mnd etter inntekt 100 Prosentandel Kilde: Levekårsundersøkelsen < >500 Husholdsinntekt (1000 kr)

22 Andelen (16-72 år) som har vært på bær/ sopptur siste 12 mnd etter inntekt 100 Prosentandel Kilde: Levekårsundersøkelsen < >500 Husholdsinntekt (1000 kr)

23 Andelen (16-72 år) som har vært på fisketur siste 12 mnd etter inntekt 100 Prosentandel Kilde: Levekårsundersøkelsen < >500 Husholdsinntekt (1000 kr)

24 Andelen (16-72 år) som har vært på jakt siste 12 mnd etter inntekt 100 Prosentandel Kilde: Levekårsundersøkelsen < >500 Husholdsinntekt (1000 kr)

25 Andelen (16-72 år) som har vært på sykkeltur siste 12 mnd etter inntekt 100 Prosentandel Kilde: Levekårsundersøkelsen < >500 Husholdsinntekt (1000 kr)

26 Handlingsplan for fysisk aktivitet Sammen for fysisk aktivitet

27 Helsegevinst Hvor mye aktivitet skal til? 30 min dagligmoderat intensitet 60 min daglighøyere intensitet Mer enn 60 min daglig - liten ytterligere helsegevinst, en viss risiko Lav Middels Høy

28 Anbefalinger For inaktive voksne: Fokus på moderat intensitet Beste eksempel: Rask gange 30 min/dag Aktiviteten kan deles opp i bolker av 5-10 min varighet For moderat aktive voksne: Økt intensitet eller varighet gir ytterligere helsegevinst Styrke to ganger i uka

29

30 Alle forvaltningsnivå og flest mulig sektorer må engasjeres, samarbeide og utfylle hverandre En integrert, tverrfaglig og omfattende tilnærming Involvere en utfyllende / kompletterende rekke av tiltak Arbeides både på individuelt-, samfunns-, miljømessig/omgivelsesmes sig- og politisk nivå. Befolkningsstrategi Høyrisikostrategi