Helseutfordringer i region Midt-Norge (HUNT): Konsekvenser for fremtidens helseutdanning og helse- og velferdstjeneste.

Transkript

1 Helseutfordringer i region Midt-Norge (HUNT): Konsekvenser for fremtidens helseutdanning og helse- og velferdstjeneste. Steinar Krokstad HUNT forskningssenter ISM, NTNU

2

3 Demografiutfordringen

4 SSB

5 Demografiske effekter Sykdommer som hører alderdommen til øker i omfang Demens Kreft Hjertesykdommer Slag KOLS

6 HUNT: Diabetes og glukoseintoleranse etter alder Test av et tilfeldig utvalg personer i NT, n= % IFG Pre-dia. IGT Pre-dia. Ukjent diabetes Kjent diabetes

7 Steinar Krokstad Førsteamanuensis dr. med Prosjektleder

8 Steinar Krokstad Førsteamanuensis dr. med Prosjektleder

9

10 I hvilken grad vil positive helseeffekter av økt utdanning blant eldre motvirke effekten av de demografiske endringene? Utdanning betyr mye for helse Befolkningen får endret sammensetning Flere eldre Høyere andel eldre med høy utdanning Studien viser at utdanningseffekten i betydelig grad kan motvirke effekten av demografi, fra % Men hva med Maslow-effekten??

11 Sosiale ulikhetsutfordringen

12 Forekomst Helseforskjeller i Nord-Trøndelag 30 Dårlig helse Menn år HUNT I HUNT II 0 I II III IV V+VI VII Sosial klasse Krokstad S, Westin S. Scand J Publ Health 2002.

13 Nasjonale helseforskjeller

14 Helse varierer betydelig mellom grupper i samfunnet

15 Røykeutfordringen

16 Prosentandel dagligrøykere ( ) Røykevaner, SSB Prosent 60 Menn Kvinner Tobakkskadeloven (1975) Røykfrie fellesmiljøer (1988) Røykfrie helseinstitusjoner, ansatte (1991) Røykfrie skoler (1993) Røykfrie helseinstitusjoner, pasienter (1994) Forbud mot røyking i åpne restauranter (1995) Røyking tillatt ved halvparten av bordene (1998) Røykfrie serveringssteder (2004)

17 Prosentandel dagligrøykere blant voksne i 24 kommuner Stjørdal 50 Høylandet Leka Inderøy Namsos Steinkjer Snåsa Fosnes Flatanger HUNT1 HUNT2 HUNT3 Overhalla Namdalseid 10 Levanger 0 Namsskogan Leksvik Meråker Stiplet linje: Fylkesgjennomsnitt Verdal Verran Mosvik Frosta Vikna Grong Røyrvik Lierne Nærøy

18 Kvinner i 50-årene røyker mest nå KOLS og lungekreft blir kvinnesykdom % HUNT 2 HUNT

19 Geografiske forskjeller i røykeatferd Ungdomsskoleelever: Prøvd å røyke 40 % 30 % 24 % Store geografiske forskjeller i røykeatferd blant ungdom i N-T og Norge 22 % %

20 Sosiale forskjeller i dagligrøyking Prosentandel av utdanningsgruppen som røyker daglig grunnskoleutdanning % universitets-/ høgskoleutdanning videregående utdanning Kilde: Helsedirektoratet

21 Alkoholutfordringen

22 Alkoholforbruk i Norge per innbygger 15 år og over ( ) Liter ren alkohol 8 Alkohol totalt Brennevin Vin Øl Rusbrus 7 6 Gode tider Gode tider 5 Forbudstiden Sterk vekst etter andre verdenskrig 4 3 Andre verdenskrig 2 1 Laddevinsperioden

23 Avhold, nytt millennium ny alkoholkultur Alkohol har blitt billigere og billigere siden 1998 HUNT HUNT HUNT

24 Vinforbruk blant kvinner HUNT2 ( ) og HUNT3 ( ) Liter ren alkohol pr år 1,4 HUNT2 HUNT3 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0, år år år år år 70+ år

25 Vinforbruk blant menn HUNT2 ( ) og HUNT3 ( ) Liter ren alkohol pr år 1,4 HUNT2 HUNT3 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0, år år år år år 70+ år

26 Andel med risikofylt alkoholbruk HUNT2 ( ) og HUNT3 ( ) 20 Kvinner med risiko for alkoholisme (CAGE) HUNT2 HUNT Svarer ja på 2 av 4 CAGE spørsmål år år år år år 70+ år

27 Andel med risikofylt alkoholbruk HUNT2 ( ) og HUNT3 ( ) Menn med risko for alkoholisme (CAGE) HUNT2 HUNT3 Svarer ja på 2 av 4 CAGE spørsmål år år år år år 70+ år

28 Fedmeutfordringen

29 Per cent Per cent BMI >=30 HUNT 2-3 WOMEN HUNT 2 HUNT 3 BMI > 30 1 av 4 har fedme! Age Age 20+ H2: 18.6% H3: 23.5% HUNT 2 HUNT 3 BMI >= 30 HUNT 2-3 MEN Age 20+ H2: 14.4% H3: 22.5% Age

30 Per cent Per cent 10 BMI > 35.0 WOMEN BMI > 35 1 av 20 er ekstremt fet HUNT 2 HUNT Age Age 20+ H2: 4.7% H3: 6.5% 10 BMI > 35.0 MEN HUNT 2 HUNT 3 Age 20+ H2: 1.9% H3: 3.6% Age

31 Fedmeutvikling kvinner HUNT3: NT 23,5%. Fedme diffunderer ruralt

32 Forekomst av kjent diabetes i en norsk populasjon Forekomst av fedme (hos personer uten diabetes) HUNT HUNT HUNT n 76,885 65,599 50,842 Diabetes % Fedme % Diabetes % Fedme % Diabetes % Fedme % Menn , Kvinner

33 Inaktivitetsutfordringen

34 Økende fysisk aktivitet i befolkningen? Fortsatt langt igjen, < 50% aktive nok Prosent Menn HUNT2 HUNT3 Prosent Kvinner HUNT2 HUNT Prosentandel menn og kvinner i HUNT2 og HUNT3 som rapporterer fysisk aktivitet i fritiden. Svarene er slått sammen slik at de som regnes som fysisk aktive i figurene er de som tilfredsstiller Helsedirektoratets retningslinjer om 30 minutter daglig fysisk aktivitet.

35 Blodtrykk og hjerte-kar Usikker framtid?

36 Hjerte- og karsykdommer Dødelighet per menn Antall døde per Kreft Lungesykdommer Hjerte - karsykdommer, Nord - Trøndelag Hjerte - karsykdommer, Norge Kreft, Nord - Trøndelag Kreft, Hele Norge Lungesykdommer, Nord - Trøndelag Lungesykdommer, Hele Norge Kilde: Statistisk Sentralbyrå

37 Blood pressure Lipids Phys inactivity Hjerte- paradokser Pulse rate Smoking CVD CV mortality Body weight Diabetes

38 Arbeidsuførhetsutfordringen

39 Samsykdommene Sykelighet i arbeidsstokken skyldes stressrelaterte smerte- og psykiske lidelser Reduserer befolkningens arbeidsevne Ikke minst blant helsepersonell Vanskelige å forstå og behandle Økte krav til produktivitet, effektivitet, fleksibilitet hjelper neppe!

40 Feilprioriterings-utfordringen i helsetjenesten

41

42 Prioriteringer i helsetjenestene Nødvendige og effektive tjenester (underprioritert) 20%? Valgsensitive (dyre valg, pasientmedvirkning) 30%? Tilbudssensitive (ingen helseeffekt, stort omfang) 50%? Betydelige deler av helsetjenesten kan omprioriteres uten negativ helseeffekt Prioriteringsutfordringen Organiseringsutformingen

43 Risikant-produksjonen 90% over 50 år at risk!? Westin S, Heath I. Thresholds for normal blood pressure and serum cholesterol. BMJ, 2005; 330:

44 Risikofokusering

45 Helserelatert atferd politisk uvilje Atferd viktigere og viktigere, pga endringer i Sykdomsmønster (fra infeksjons til livsstilssykdommer) Samfunn (autoritetsfall, demokratisering, informasjonsspredning) Sosial identitet (klasser bestemmes av (helserelatert) konsum, ikke eierskap til produksjonsmidlene) Helse blir enkeltindividers ansvar Helsevesenet kan ikke løse enkeltindividers problemer Alle har tilstrekkelig informasjon tilgjengelig Livsstil blir en sosial markør (livsstil = sosial klasse) Velstand medfører liberalisme Redusert solidaritet Redusert politisk vilje til å gjennomføre effektive folkehelsetiltak Økende sosiale ulikheter

46 Kommunene vil sitte med skjegget i kommunekassa 1. Demografien 2. Sykeligheten 3. Arbeidsstyrken 4. Organiseringen 5. Andrelinjetjenesten 6. Frivillighet, familieomsorgen 7. Kommuneøkonomien

47 Vi må med andre ord løse mer komplekse utfordringer Hvordan påvirke atferd under liberale regimer? Hvordan unngå økende sosial urettferdighet I helse I helsetjenester Hvordan takle effektene av de demografiske endringene? Hvordan prioritere de viktigste i helsetjenestene? Hvordan øke selvhjelpsevnen og dempe misnøyen? Hvordan organisere helsetjenestene? Hvordan utdanne fagfolk som kan håndtere dette?