Sosiale ulikheter i helse Vår største helseutfordring?

Transkript

1 1 Sosiale ulikheter i helse Vår største helseutfordring? Møte i Folkehelsealliansen Nordland 7. mai 2014 PBL-huset, inngang Konrad Klausens vei 6, Bodø Professor dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin

2 2

3 3 Hva er sammenhengen mellom høyden på gravstøtter og alder ved død?

4 4 Peter F. Hjort Norges klokeste lege? Om sosial urettferdighet

5 5 «Den nåværende kulturen, eller rettere sagt ukulturen, med rask økonomisk vekst, hensynsløs konkurranse, ekstreme økonomiske gevinster og forakt for taperne, er destruktiv og belønner urettferdighet»

6 6 «Vi trenger en radikal endring i arbeidslivet og i arbeidsmiljøet.., et arbeidsliv for mennesker. Jeg tror samfunnet må konfrontere den nåværende økonomiske tenkning som er basert på filosofien om grådighet»

7 7 Norge og store deler av Vesten styres i dag med utgangspunkt i: Filosofien om grådighet

8 8

9 9 «Den siste omfavnelsen» For at vi skal kunne kjøpe billig klær..

10 10 Peter F. Hjort - Sjokkvisjonen for fremtiden Hjort PF. Social inequalities in health - an overview with five perspectives. Norsk Epidemiologi 2002;12:7-9.

11 11 I det globaliserte marked, er vel sjokkvisjonen allerede godt etablert

12 12 NRK P

13 13 Forskjeller i fysisk miljø i Norge - Arbeidsforhold: Helseskadelige arbeidsforhold (%) etter utdanning*. Yrkesaktive menn i alderen Levekårsundersøkelsen 2000, SSB Utdanning Lav Medium Høy Risiko for arbeidsulykke Risiko for slitasjeskader Gjør tunge løft (> 20 kg) ofte Forurenset arbeidsmiljø** Vibrasjoner fra maskiner etc Skiftarbeid, ubekvem arbeidstid *Low education=basic/highschool low (26% of sample), high=college/university (35% of sample). ** Polluted work environment = daily dust or smoke or metal particles etc.

14 14 Forskjeller i sosialt miljø i Norge - Traumatiske livshendelser med risiko for stress: Risiko i løpet av livet (%). Materiale: 380 menn alder 55, intervjuet i SSB Utdanning* Lav Høy Flere episoder med arbeidsledighet 8 2 Oppsagt ufrivillig 16 9 Hatt behov for sosialstønad 8 3 Utsatt for alvorlig ulykke 17 7 Innlagt sykehus i alderen år Uføretrygdet i alderen 55 år 16 3 Enslig i alderen 55 år *Low er=basic,highschool, higher education = college, university

15 15 Økende forskjeller i inntekt i Norge - Inntektsforskjellene øker: Gini index for inntekt etter skatt, justert for husholdsstørrelse (SSB 2003)

16 16 Store forskjeller i røyking i Norge Cavelaars et al. BMJ 2000;320:1102 7

17 17 Thesis: Socioeconomic inequalities in health and disability Social epidemiology in the Nord- Trøndelag Health Study (HUNT), Norway

18 18 Maktpyramiden

19 19 Sosial lagdeling fører til helseforskjeller Helse gradient

20 20 Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag HUNT Norge HUNT forskningssenter Levanger Nord-Trøndelag fylke HUNT

21 21 Sosial epidemiologi Sosioøkonomisk status Diskriminering Inntektsulikheter Arbeidsforhold Arbeidsløshet Sosiale nettverk Helseadferd Sosial kapital Økologiske forhold Helse

22 22 Forekomst Helseforskjeller i Nord-Trøndelag 30 Dårlig helse Menn år HUNT I HUNT II 0 I II III IV V+VI VII Sosial klasse Krokstad S, Westin S. Scand J Publ Health 2002.

23 23 Forekomst (%) Forekomst (%) Helseforskjeller i Nord-Trøndelag HUNT I, menn HUNT II, menn Dårlig helse 0 HUNT I, kvinner 0 HUNT II, kvinner Kronisk sykdom Spesifikke sykdommer Lav Høy 0 Lav Høy Utdanning Krokstad S, Kunst A, Westin S. JECH 2002.

24 24 Odds Ratio Helseforskjellene i Nord-Trøndelag Internasjonal sammenligning (RII) Dårlig helse Men Women HUNT I HUNT II NET DEN SWE GBT GBT USA USA

25 Sykefravær siste år Ledere/akad. Profesjoner Rutinearb. Selvstendige Fagarbeidere Ufaglærte I II III IV V+VI VII Menn år HUNT2 ( ) Krokstad og Westein. Scand J PH 2002

26 26 Nasjonale data Dødelighet, utdanning

27 27 Dødelighet, hjerte- karsykdommer, utdanning

28 28 Dødelighet, kreft, utdanning

29 29

30 30

31 31

32 32

33 33 Sosial bakgrunn Helse Skoleprestasjoner Mesting Motivasjon Selvbilde

34 34 Hvorfor? Helse gradient

35 35 Helseforskjellenes årsaker Naturlig biologisk variasjon(?) Frivillig valgt helseskadelig adferd (eks. sport) Helseskadelig adferd hvor det frie valg er begrenset Helseskadelige, stressende leve- og arbeidsforhold Naturlig seleksjon eller helse-relatert sosial mobilitet inkludert tendensen for syke til å falle i sosioøkonomisk status og bli uførepensjonert Forskjellig tilgang til helse- og sosiale tjenester Whitehead, WHO

36 36 Årsaker til helseforskjeller Sosioøkonomisk status Yrke Utdanning Inntekt Muligheter og begrensninger Fysisk miljø Sosialt miljø Ressurser Psykologiske effekter Følelser Tenkning/tolkning Egen verdi Locus of control Fysisk Eksponering Farlige stoffer Helse relatert atferd Biologisk respons Immunsystem Hormonsystem Sirkulatoriske endringer Helse Sykdom Død Adler og Ostrove, 1999

37 37 Helserelatert atferd Frie valg?

38 38

39 39 Frie valg vs strukturelle rammer I samfunnsfagene, løper debatten om det er strukturer eller frie valg som former menneskelig atferd Frie valg (agency) er kapasiteten enkeltpersoner har til å handle selvstendig og til å ta egne frie valg Struktur er de tilbakevendende mønstrene i atferd de samfunnsmessige ordninger fører til gjennom rådende begrenser og muligheter

40 40 Helserelatert atferd viktigere nå Pga endringer i Sykdomsmønster (fra infeksjons til livsstilssykdommer) Samfunn (autoritetsfall, demokratisering, informasjonsspredning) Sosial identitet (klasser bestemmes av (helserelatert) konsum, ikke eierskap til produksjonsmidlene) Helse blir individualisert Helsevesenet kan ikke løse ditt problem Alle har tilstrekkelig informasjon tilgjengelig Livsstil blir en sosial markør (livsstil = sosial klasse)

41 41 1. Klasse Weber, Bourdieu Klassespesifikke normer, verdier, interesser (tobakk, idrett, kost, alkohol.. ) Levekår 2. Sosialisering, erfaringer Individer sosialiseres inn i og erfarer sin klassetilhørighet som bakgrunn for senere valg

42 42 3. Livsførsel/smak Bestemmes av sosialisering og erfaringer (2) 4. Livssjanser Muligheter og begrensninger i livet Sannsynlighet for å bli tilfredsstilt vedr. interesse og behov 5. Samspillet mellom (3) og (4) former habitus, smak, grunnlaget for å ta individuelle valg

43 43 6. Praksis* Intuisjon Bevisste valg 7. Helserelatert atferd Atferdskomponenter som har helsekonsekvenser 8. Livsstil Den totale livsstil er sterkt influert av sosial bakgrunn og sosialisering

44 44 Årsaker til helseforskjeller Sosioøkonomisk status Yrke Utdanning Inntekt Muligheter og begrensninger Fysisk miljø Sosialt miljø Ressurser Psykologiske effekter Tenkning/tolkning Fysisk Eksponering Farlige stoffer Helse relatert atferd Biologisk respons Immunsystem Hormonsystem Sirkulatoriske endringer Helse Sykdom Død Adler og Ostrove, 1999

45 45 Sosial bakgrunn påvirker den løpende tenkningen

46 46 Tenkning (to systemer) er førende for valg System 1 Automatisk Raskt Ikke viljestyrt Ikke anstrengende 2x2=? System 2 Komplekse oppgaver Vurderinger, for/imot Krever konsentrasjon Anstrengende Overskuddsfenomen 24X17=

47 47 Tenkning (to systemer) er førende for valg System 1 Automatisk Raskt Ikke viljestyrt Ikke anstrengende System 2 Vurderinger, for/imot Krever konsentrasjon Anstrengende Overskuddsfenomen Avgjørende for de daglige valg! Krever ressurser og muligheter for å justere system 1

48 48 Den grunnleggende årsak til sosiale ulikheter i helse Den sosiale lagdeling: Forskjeller i makt og ressurser Multiple mekanismer for å omsette makt og ressurser til helse Konsekvens: Sosial lagdeling i helse Høyere sosiale lag vil alltid være i stand til å omsette sin makt og sine ressurser til bedre helse Link & Phelan, 1995)

49 49 Hva med helsetjenesten og helsetjenestens rolle?

50 50

51 51

52 52 Forskerlinjestudent Erik Vikum Sosiale forskjeller i tannhelsetjenester Pro-rik fordeling i bruk av tannlege og spesialiser i Norge Vikum E, Bjørngaard JH, Westin S, Krokstad S. Eur J Public Health Vikum E, Krokstad S, Holst D, Westin S. Scand J Public Health. 2012

53 53 Hva kan vi gjøre? Helse gradient

54 54 Forstå hva som former folkehelsa Risikofaktorer for individuell sykdom versus Risikofaktorer for sykdom i befolkningen Bakgrunnsforhold Historiske Kulturelle Politiske Økonomiske Levekår Individuelle effekter, risikofaktorer

55 55 Distale og proksimale årsaker Bakgrunn Politikk Historie Økonomi Kultur Sosial og økonomiske forhold Forskjeller mellom sosiale grupper Individuell Sårbarhet Tilbøyelighet Sykdom Distale årsaker Proximale årsaker

56 56

57 57 Å redusere sosiale ulikheter Systematisk innsats på alle nivå Nivå Type Ansvar Tiltak Individuelt Inter-individuelt Organisasjons Høy-risiko Høy-risiko Høy-risiko / Populasjon Helsetjenesten Sosialtjenetsen/ Helsetjenesten Organisasjoner Tilbudslikhet Resultatlikhet Tilbudslikhet Resultatlikhet Unngå utstøting Bevisstgjøring Samfunn Populasjon Kommuner Alle sektorer Politisk Populasjon Regjering Lover, sosial og øko. politikk

58 58 Helsefremmende politikk Karl Virkow ( ) die Politik ist nichts als die Medizin im Grossen

59 59 Blåblå tider? - hva bringer de med seg? The whole ideological and political spectrum is now so skewed toward marked solutions that even previously social democratic governments have moved towards market oriented policies of varying degrees Coburn (Soc Sci Med 2000)

60 60 Nyliberalistiske politiske trender: Innføring av markedsprinsipper Bedriftsøkonomisk tenkning Privatisering av offentlig virksomhet Reduksjon i velferdsgoder Flere krav til mottakere av ytelser Økende sosioøkonomiske forskjeller

61 61 Markedsliberalisering, forverring av levekår og dødelighet En meget helseskadelig politikk Social factors and increase in mortality in Russia in the 1990s: prospective cohort study S L Plavinski, S I Plavinskaya, A N Klimov BMJ 2003;326:1240 2

62 62 Politikk

63 63 Oppvekst Arbeidsliv

64 64 Atferd Helsetjenester

65 65 Noen utfordringer Sosiale ulikheter er uunngåelige Men hvor store de skal være er høyst påvirkelig (Jfr USA og Øst-Europa versus Norden) Den nasjonale politikken har størst betydning Jo lenger ned i hierarkiet vi jobber, jo mindre effekt Fare for at det politiske fokus glipper Fare for at fagfolk gir opp, det nytter ikke Konsekvenstenkning ved alle tiltak, alltid! Hvordan vil dette tiltaket påvirke den sosiale gradienten? Hvis vi ikke har dette i fokus, vil ulikhetene øke!