Samfunnshelse og sosiale ulikheter Folkehelse i Nord-Trøndelag Fra vugge til grav Stiklestad 7. sept 2007
|
|
- Magnus Christoffersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 Samfunnshelse og sosiale ulikheter Folkehelse i Nord-Trøndelag Fra vugge til grav Stiklestad 7. sept 2007 Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Overlege i psykiatri, Helse Nord-Trøndelag
2 2 Folkehelse måles oftest i gjennomsnitt. Men det skjuler viktig informasjon om fordeling Forventet levealder ved fødsel Menn Kvinner
3 3 Sosial lagdeling fortsatt viktig - fordi den skaper en helsegradient
4 4 Sosiale forskjeller Mellom land Mellom regioner Mellom fylker Mellom kommuner Mellom kretser/bydeler Mellom familier Mellom individer
5 5 Det globale perspektiv
6 6 Økende forskjeller i verden Kvåle G, Heggenhougen K. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: Inntektsgapet mellom den rikeste femdel av verdens befolkning sammenliknet med den fattigste femdel økte fra 30:1 i 1960 til 74:1 i 1998.
7 7
8 8 Ulik fordeling i land skaper dårlig folkehelse Costa Rica og Cuba BNP USD/innbygger, jevn fordeling Gjennomsnittlig levealder år USA BNP USD/innbygger, ujevn fordeling Gjennomsnittlig levealder år
9 9 Deregulering, forverring av levekår og økt dødelighet for noen Social factors and increase in mortality in Russia in the 1990s: prospective cohort study S L Plavinski, S I Plavinskaya, A N Klimov BMJ 2003;326:1240 2
10 10 Forventet levealder i europeiske land Begge kjønn
11 11 Sosiale ulikheter i helse i Norge
12 12 Nasjonale data
13 13 Dødelighet, utdanning
14 14 Dødelighet, inntekt
15 15 Dødelighet, hjertekarsykdommer, utdanning
16 16 Dødelighet, kreft, utdanning
17 17 Trend dødelighet, utdanning
18 18 Trend dødelighet, inntekt
19 19 Økende forskjeller i dødelighet
20 20 Endringer i hjerte- kar dødelighet
21 21 Endringer i kreft dødelighet
22 22 Forskjeller i dødelighet i Oslo Forskjell i dødelighet i etter yrkesstats i 1980 i aldersgruppen år i Oslo (per personår) Kvinner (n = ) Menn (n = ) Yrkesstatus 1980 Dødelighet RR Dødelighet RR Høyere funksjonærer (I) 84 1, ,00 Mellomfunksjonærer (II) 85 1, ,18 Lavere funksjonærer (III) 108 1, ,42 Faglærte arbeidere (V/VI) 120 1, ,54 Ufaglærte arbeidere (VII) 134 1, ,92
23 23 Data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag HUNT Norge Nord-Trøndelag fylke HUNT
24 24 Helseforskjeller i Nord-Trøndelag 30 Dårlig helse Menn år Forekomst HUNT I HUNT II 0 I II III IV V+VI VII Sosial klasse Krokstad S, Westin S. Scand J Publ Health 2002.
25 25 Helseforskjeller i Nord-Trøndelag 40 Kronisk sykdom Menn år Forekomst HUNT I HUNT II 0 I II III IV V+VI VII Sosial klasse
26 26 Helseforskjellene i Nord-Trøndelag Internasjonal sammenligning OR Størrelse på forskjell Dårlig helse HUNT I HUNT SWE DEN GBT NET GER SWI FRA II Kronisk sykdom HUNT I HUNT II SWE DEN GBT NET GER SWI FRA Spesifikke sykdommer HUNT HUNT SWE DEN GBT NET GER SWI FRA I II
27 27 Helseforskjeller i Nord-Trøndelag HUNT I, menn HUNT II, menn Forekomst (%) Dårlig helse 0 HUNT I, kvinner 0 HUNT II, kvinner Kronisk sykdom Forekomst (%) Spesifikke sykdommer 0 Lav Høy 0 Lav Høy Krokstad S, Kunst A, Westin S. JECH Utdanning
28 28 Helseforskjellene i Nord-Trøndelag Internasjonal sammenligning (RII) Dårlig helse Odds Ratio Men Women HUNT I HUNT II NET DEN SWE GBT GBT USA USA
29 29 Uførepensjon Forskjell i forekomst etter yrkesklasse EGP sosial klasse Prevalens Prevalens ratio Ledere, selvstendig akademikere I (Ref.) Fagutdannede II Ikke manuelle rutinearbeidere III Selvstendig næring., bønder, fiskere IV Faglærte arbeidere V+VI Ufaglærte arbeidere VII Menn, år HUNT II ( ) Krokstad S, Westin S. Soc Sci Med 2004.
30 30 Forskjell i forekomst av uførepensjon etter utdanningsnivå, HUNT 2 ( ) Menn, år Kvinner, år Utdanning Prevalens Prevalens ratio Prevalens Prevalens ratio Høyskole, universitet Videregående skole Grunnskole Krokstad S, Westin S. Soc Sci Med 2004.
31 31 Årsaker til sosiale helseforskjeller
32 32 Hvordan oppstår forskjeller i helse etter sosio-økonomisk status? To sannsynlige forklaringer 1. Lav sosial status som årsak til dårlig helse Status helse 2. Dårlig helse som årsak til lav sosial status Helse status
33 33 1. Relativ risiko for dårlig helse for HUNT 2 (menn), etter yrkesstatus i HUNT 1 og endring av yrkesstatus mellom HUNT 1 og HUNT 2. Justert for helseoppfatning i HUNT 1 og alder. Yrkesklasse HUNT 1 Høy Middels Lav Ikke i arbeid Høy Middels Lav Ikke i arbeid Elsatad JI, Krokstad S. Soc Sci Med 2003.
34 34 2. Helserelatert sosial mobilitet Kan skape større helseforskjeller De syke havner i grupper med lav utdanning, lav inntekt, eller lav status Kan også redusere forskjeller De syke som flytter nedover i hierarkiet er friskere enn den gruppen de havner i, og motsatt Gradient constraint
35 35 Helseforskjellenes årsaker Naturlig biologisk variasjon Frivillig valgt helseskadelig adferd (eks. sport) Forbigående bedre helse i en gruppe i forhold til en annen i perioder med bedring i helsen i befolkningen (så lenge andre grupper rimelig raskt kan ta igjen forsprangert) Helseskadelig adferd hvor det frie valg er begrenset Eksposisjon for helseskadelige, stressende leve- og arbeidsforhold Inadekvat tilgang til helse- og sosiale tjenester Naturlig seleksjon eller helse-relatert sosial mobilitet inkludert tendensen for syke til å falle i sosioøkonomisk status og bli uførepensjonert
36 36 Mekanismer
37 37 Mekanismene bak helseforskjellene Årsaker til de sosiale gradientene i helse 1. Materielle levekår 2. Psykososiale levekår 3. Økososiale forhold
38 38 Materielle og psykososiale forhold Materielle forhold Sosio-økonomisk status Adferd Psyko-sosiale forhold Helse
39 39 Materielle forhold Livstidsbelastning Gruppenivå Barndom Voksen Alderdom SØS SØS SØS Mellomliggende Mellomliggende Mellomliggende faktorer faktorer faktorer Helse Helse Helse
40 40 Gradienter i helse
41 41 Psyko-sosiale forhold Individuelle effekter Psyko-neuro-endokrinologi Psyko-neuro-immunologi Kontekstuelle effekter Sosial kapital Social cohesion Endogen biologisk respons på human interaksjon
42 42 Psykososiale effekter på helse Psychological effects of being low down the social ladder have detrimental health effects, whatever the actual material conditions of life George Davey Smith, BMJ 1996
43 43 Læringsteori Sosiale forskjeller i læring og belønning skaper forskjeller i stress livsstil Sosiale forskjeller i mestring Stress -Stress respons -Livsstil Mestring Eriksen, Ursin. Norsk Epidemiologi 2002;12:33-8.
44 44 Øko-sosial teori Flernivåeffekter som integrerer sosial og biologisk teori Kontekstuelle forhold Individuelle forhold Materielle Psyko-sosiale Interaksjonseffekter mellom nivåene
45 45 Komposisjonelle og kontekstuelle forklaringer på helseforskjeller En komposisjonell forklaring: Område består av forskjellige typer individer En kontekstuell forklaring: Trekk ved sosial, politisk, kulturell, økonomisk og fysisk miljø påvirker helse. Macintyre et al. Jnl Soc Pol 1993;22:213-34
46 46 Sammenhengen mellom sosial kapital på bosted og depresjon i Nord-Trøndelag 90 % 80 % 70 % Sosial kapital 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Depresjon prevalens 0 % Valgkretsene rangert etter sosial kapital Heggdal M, Westin S, Krokstad S. Kan sosial kapital forklare forskjeller i forekomst av depresjon i Nord-Trøndelag? Hovedoppgave 2006.
47 47 Årsaker til helseforskjeller Sosioøkonomisk status Yrke Utdanning Inntekt Muligheter og begrensninger Fysisk miljø Sosialt miljø Ressurser Psykologiske effekter Følelser Tenkning/tolkning Egen verdi Locus of control Fysisk Eksponering Farlige stoffer Helse relatert atferd Biologisk respons Immunsystem Hormonsystem Sirkulatoriske endringer Helse Sykdom Død Adler og Ostrove, 1999
48 48 Eksempler på forhold som skaper helseforskjeller i Norge
49 49 Adferd: Store forskjeller i røyking i Norge Cavelaars et al. BMJ 2000;320:1102 7
50 50 Økende forskjeller i helsedeterminanter - Atferd: Røyking minker i omfang, men de sosiale ulikhetene øker (Lund & Lund 2005) - Inntektsforskjellene øker: Gini index for inntekt etter skatt, justert for husholdsstørrelse (SSB 2003)
51 51 Forskjeller i fysisk miljø - Arbeidsforhold: Helseskadelige arbeidsforhold (%) etter utdanning*. Yrkesaktive menn i alderen Levekårsundersøkelsen 2000, SSB Low Medium High High/some risk of accidents at work High risk of ergonomic injuries Lifts 20kg at least 5times a day Polluted work environment** Vibrations from machines etc Working not usual daytime *Low education=basic/highschool low (26% of sample), high=college/university (35% of sample). ** Polluted work environment = daily dust or smoke or metal particles etc.
52 52 Forskjeller i sosialt miljø - Traumatiske livshendelser med risiko for stress: Risiko i løpet av livet (%). Materiale: 380 menn alder 55, intervjuet i SSB Educational level* Lower Higher Several episodes of unemployment 8 2 Ever lost job involuntarily 16 9 Ever received social assistance 8 3 Ever experienced serious accident 17 7 Ever hospitalised age Out of work when aged Not married/cohabitant when aged *Low er=basic,highschool, higher education = college, university
53 53 Den grunnleggende årsak til sosiale ulikheter i helse (Link & Phelan, 1995)
54 54 Den grunnleggende årsak til sosiale ulikheter i helse 1. Den sosiale lagdeling fører til en vedvarende gradient i eksponering for helseskadelige og helsebringende forhold. 2. Den sosiale lagdeling fører til en vedvarende gradient i makt og ressurser til å mestre og kontrollere helse
55 55 Den grunnleggende årsak til sosiale ulikheter i helse Den sosiale lagdeling: Forskjeller i makt og ressurser Multiple mekanismer for å omsette makt og ressurser til helse Konsekvens: Sosial lagdeling i helse Høyere sosiale lag vil alltid være i stand til å omsette sin makt og sine ressurser til bedre helse
56 56 1. Disse mekanismene vil også gjelde i velferdsstater. 2. Men helseforskjellene kan reduseres hvis det sosiale hierarki presses sammen (inntektsutjamning)
57 57 Å motarbeide sosiale ulikheter Forebyggende helsearbeid
58 58 Vern om velferdsstaten! Skatte- og avgiftsfinansiering av Kollektive forsikringsordninger (trygd) Offentlig utdanningssystem (lik rett til utdanning) Offentlig helsetjeneste (gratis sykehusinnleggelse) Kollektiv infrastruktur (kommunale tjenester, strøm, NRK, post..) Omfordeling av ressurser Sosial utjevning
59 59 Sosial- og helsedirektoratets handlingsplan mot sosiale ulikheter i helse Gradientutfordringen
60 60.
61 61
62 62 Hver gang Tiltak i forebyggende helsearbeid har som regel forskjellig effekt i forskjellige sosioøkonomiske grupper Ved planlegging av tiltak må man hver gang stille spørsmål om hvordan tiltak vil slå ut sosialt Tiltak bør utformes slik at de har bedre effekt jo lavere sosioøkonomisk status eller lik effekt i alle grupper
63 63 Oppsummering - 1 Globalt enorme helseforskjeller Nasjonalt betydelige forskjeller Gradient i helse gjennom hele befolkningen grunnet forskjeller i levekår og muligheter
64 64 Tilskrivbar risiko i Norge Helsa er skjevfordelt i befolkningen Det gjelder helse, sykdommer, uføretrygd og dødelighet Hvor mye bedre hadde helsa vært hvis alle grupper hadde like god helse som gruppen med best helse? Tilskrivbar befolkningsrisiko på 30-50%
65 65 Oppsummering - 2 Kunnskap om årsaker til sosiale helseforskjeller Helseforskjellene er dels urettferdige og unødvendige Denne kunnskapen har for de fleste betydning for grunnleggende holdninger og verdier
Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv
1 Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv Med vekt på rus og alkohol Forebyggende og helsefremmende arbeidsliv Levanger 3.6.2014 Professor dr. med. HUNT forskningssenter Overlege i psykiatri Helse Nord-Trøndelag
DetaljerSosial ulikhet i helse Utfordringer
1 Sosial ulikhet i helse Utfordringer Sosial ulikhet i helse Miniseminar torsdag 19. september 2013 kl 10.15 14.45 PBL-huset, inngang Konrad Klausens vei 6, Bodø Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter
DetaljerSosiale ulikheter i helse Vår største helseutfordring?
1 Sosiale ulikheter i helse Vår største helseutfordring? Møte i Folkehelsealliansen Nordland 7. mai 2014 PBL-huset, inngang Konrad Klausens vei 6, Bodø Professor dr. med. HUNT forskningssenter Institutt
DetaljerKan vi gjøre noe med økende sosiale helseforskjeller?
Karl Evang-seminaret 2005 Oslo Kongressenter 19. oktober 2005 Kan vi gjøre noe med økende sosiale helseforskjeller? Steinar Westin Institutt for samfunnsmedisin Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
DetaljerKultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv
Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv Konferansen Natur og kultur som folkehelse 6. nov. 2012 Steinar Krokstad HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Det medisinske fakultet HUNT
DetaljerSosiale ulikheter i helse - hvilken betydning har arbeidslivet?
Kurs i Yrkesskader og yrkessykdommer MTA 5.11.2009 Sosiale ulikheter i helse - hvilken betydning har arbeidslivet? Steinar Westin Institutt for samfunnsmedisin NTNU Sosial- og helsedirektoratets Ekspertgruppe
DetaljerÅrsaker til helseforskjeller
23 Årsaker til helseforskjeller Sosioøkonomisk status Yrke Utdanning Inntekt Muligheter og begrensninger Fysisk miljø Sosialt miljø Ressurser Psykologiske effekter Følelser Tenkning/tolkning Egen verdi
DetaljerRus i et folkehelseperspektiv
1 Rus i et folkehelseperspektiv Rusdagen 2013 «Rus enfolkehelseutfordring?» Steinkjer 17. september Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Overlege i psykiatri Helse
DetaljerReduksjon av sosiale ulikheter i helse
1 Reduksjon av sosiale ulikheter i helse Hva kan gjøres på lokalt og regionalt nivå? Erik R. Sund Haugesund 1 september 2017 Erik R. Sund, HUNT/ISM/NTNU 2 Oversikt Del 1. Om HUNT og kommunehelseprosjektet
DetaljerEt sosial-epidemiologisk blikk på Sosiale ulikheter, alkoholbruk og mulige helsekonsekvenser. Ko-rus samling H-dir Bergen 23.10.
1 Et sosial-epidemiologisk blikk på Sosiale ulikheter, alkoholbruk og mulige helsekonsekvenser Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Ko-rus samling H-dir Bergen
DetaljerFolkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.
Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.2018 Steinar Krokstad Professor i sosialmedisin Leder av HUNT
DetaljerUlikhet i helse Regjeringens konferanse om ulikhet Gamle Logen tirsdag 21. august Camilla Stoltenberg, Folkehelseinstituttet
Ulikhet i helse Regjeringens konferanse om ulikhet Gamle Logen tirsdag 21. august 2018 Camilla Stoltenberg, Folkehelseinstituttet Mål Tilstand Tiltak Kunnskap Refleksjoner Mål for folkehelsearbeidet i
DetaljerIdédugnader om sosial ulikhet i helse samlet presentasjon Politisk rådgiver Arvid Libak, Helse- og omsorgsdepartementet
Nasjonal strategi mot sosial ulikhet i helse: Idédugnader om sosial ulikhet i helse samlet presentasjon Politisk rådgiver Arvid Libak, Helse- og omsorgsdepartementet Hva mener vi med sosial ulikhet i helse?
DetaljerSosiale ulikheter i helse Hvilke tiltak bør vi sette inn? Forelesning stud med IIIC 2014
1 Sosiale ulikheter i helse Hvilke tiltak bør vi sette inn? Forelesning stud med IIIC 2014 Professor dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin 2 Bakgrunn 3 Hva er sammenhengen mellom
DetaljerHvorfor og hvordan vi skal forebygge?
1 Hvorfor og hvordan vi skal forebygge? Skal vi primært screene på risiko eller skal vi rette våre tiltak mot hele befolkningen? HUNT forskningssenter 29.10.2010 Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter,
DetaljerFedme blant barn og unge sosiale årsaker, konsekvenser og mulige tiltak
Fedme blant barn og unge sosiale årsaker, konsekvenser og mulige tiltak ASU Trondheim 9.5.2017 Steinar Krokstad Professor i sosialmedisin HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie
DetaljerHva forteller HUNTundersøkelsene?
1 Hva forteller HUNTundersøkelsene? Alkoholpolitisk seminar Hva vet vi om russituasjonen i Stjørdal kommune? Hvilke virkemidler har vi lokalt? 18. januar 2012. Sted: Stjørdal kino. Førsteamanuensis dr.
DetaljerHelseutfordringer i region Midt-Norge (HUNT): Konsekvenser for fremtidens helseutdanning og helse- og velferdstjeneste.
Helseutfordringer i region Midt-Norge (HUNT): Konsekvenser for fremtidens helseutdanning og helse- og velferdstjeneste. Steinar Krokstad HUNT forskningssenter ISM, NTNU Demografiutfordringen SSB Demografiske
DetaljerGod barndom for alle. «Utenforskapet» - Inkluderende oppvekstmiljø. Kommuneplankonferansen Planrock
God barndom for alle «Utenforskapet» - Inkluderende oppvekstmiljø Kommuneplankonferansen Planrock 17 13.2.2017 Steinar Krokstad Professor i sosialmedisin HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin
DetaljerUngdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser
Til konferanse «Jobbnærvær, mangfold og inkludering», Bodø, 27. oktober 2014 Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Sosial epidemiologi, arbeid og
DetaljerFolkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt
DetaljerSykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013
Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013
DetaljerFylkeskommunens rolle - etter regionsreformen
Fylkeskommunens rolle - etter regionsreformen Roar Blom, Nordland.f.komm. - Folkehelse Nettverkssamling, Bodø 7. Sept. 2011 9/8/11 1 01.01.2010: 1. Det økte vegansvar 2. Lov om fylkeskommuners oppgaver
DetaljerSosiale ulikheter, alkoholbruk og mulige helsekonsekvenser En gjennomgang av forskningslitteraturen, samt nye tall fra Norge
1 Sosiale ulikheter, alkoholbruk og mulige helsekonsekvenser En gjennomgang av forskningslitteraturen, samt nye tall fra Norge København 31.08.2012 Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt
DetaljerHelsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt
Helsetilstanden i Norge 2018 Else Karin Grøholt 24.9.2018 Folkehelserapporten Nettutgave med enkeltkapitler som oppdateres jevnlig Kortversjon: «Helsetilstanden i Norge 2018» lansert 15.mai Kortversjon:
DetaljerHVA? Geografiske forskjeller, forventet levealder 12/02/2014. Sosiale ulikheter i helse i et folkehelseperspektiv
Sosiale ulikheter i helse i et folkehelseperspektiv Camilla Ihlebæk Fagkonferanse, Sosiale ulikheter og arbeidsrettet rehabilitering Hernes institutt/terningen Nettverk 10.02.2014 HVA? 10.02.14 Norges
DetaljerHva er de nasjonale folkehelseutfordringene?
Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid
DetaljerEpidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille
Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper
DetaljerFOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE
FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOLKEHELSE FRA VUGGE TIL GRAV EYSTEIN STORDAL Stiklestad 7 september 2007 HVA ER FOREBYGGING? Tiltak for å hindre at sykdom oppstår eller utvikler seg til det verre (mer
DetaljerHelse og sykdom i Norge
Nasjonal konferanse: Friskliv, læring og mestring med brukerne i sentrum Helse og sykdom i Norge 19. november 2015 Camilla Stoltenberg Direktør FolkehelseinsGtuHet Agenda Mål og prinsipper for folkehelsearbeidet
DetaljerTrond Nordfjærn PhD & Dr.philos
Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011
DetaljerVelstand på godt og vondt Resultater fra UNG HUNT3
1 Velstand på godt og vondt Resultater fra UNG HUNT3 Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Overlege, HNT 2 3 Ung-HUNT Ung-HUNT aldersgruppen 13-19 år tilsvarende
DetaljerEpidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi?
Epidemiologi - en oppfriskning En kort framstilling Dere kan finne en kort gjennomgang av epidemiologifaget i et kapittel som jeg skrev i en bok. Jacobsen BK. Epidemiologi. I: Kvantitativ forskningsmetodologi
DetaljerAlkohol og sosial ulikhet. Ståle Østhus
Alkohol og sosial ulikhet Ståle Østhus (stoe@fhi.no) Sosioøkonomisk status og alkoholbruk i Norge Eiendoms-klassen Arbeids-klassen Ædruelige Ikke sikkre Forfaldne Sum Ædruelige Ikke sikkre Forfaldne Sum
Detaljerkols et sykdomsbyrdeperspektiv
DM Arena 20 november 2014: kols Diakonhjemmet sykehus, Oslo kols et sykdomsbyrdeperspektiv Professor Stein Emil Vollset, MD, DrPH Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt, Folkehelseinstituttet, Bergen/Oslo, Universitetet
DetaljerFolkehelse - Folkehelsearbeid
Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets
DetaljerFolkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011
Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig
DetaljerHUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)
Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? Norsk nettverk for helsefremmende arbeid Kvinner og røyking Mandag 5.9.2011 Lillehammer HUNT HUNT1 (1984-86)
DetaljerFolkehelseutfordringer i Trøndelag
Folkehelseutfordringer i Trøndelag Folkehelsepolitisk rapport med helsestatistikk fra HUNT inkludert tall fra HUNT4 (2017-19) Erik R. Sund Vegar Rangul Steinar Krokstad 2019 HUNT forskningssenter 1 2 Folkehelseutfordringer
DetaljerVe rrdarl n 1. Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag
Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag Åpent forum og faglig seminar, NSFLIS, Rica Hell fredag 23/9 2005 Kristian Midthjell Førsteamanuensis,
DetaljerFYSISK AKTIVITET OG SELVOPPLEVD
FYSISK AKTIVITET OG SELVOPPLEVD HELSE BLANT UNGDOMMER I TROMS - EN MASTEROPPGAVE BASERT PÅ FIT FUTURES Kjetil Tennebø Idrettspedagog, Valnesfjord Helsesportssenter Veileder: Bente Morseth Førsteamanuensis,
DetaljerFriluftslivets plass i Folkehelsemeldingen
Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet
DetaljerFolkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Fagdirektør Arne Marius Fosse Sektor perspektivet Nasjonale mål Ulykker Støy Ernæring Fysisk aktivitet Implementering Kommunen v/helsetjenesten Kommuneperspektivet
DetaljerUlikheter i helse. Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo
Ulikheter i helse Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo Hva er ulikheter i helse? Hvor store er ulikhetene i Norge og andre land
DetaljerAldring, helse og funksjon
Aldring, helse og funksjon - Leve hele livet Sem Gjestegård, Asker, 14. juni 2019 Bjørn Heine Strand Seniorforsker, PhD FHI Flere eldre, lengre liv Flere friske år? Flere funksjonsfriske år? 18.06.2019
DetaljerKvinner lever lenger, men er sykere
Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder
DetaljerHøyest dødelighet blant ufaglærte menn
Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den
DetaljerGod kommunikasjon gir god helse. Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap
God kommunikasjon gir god helse Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap «Vil du gjøre en forskjell i verden må du være den selv» Mahatma Gandhi 1869-1948 Helse Helse kommer fra gammelnorsk HEIL = helhet
DetaljerVektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det
Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det Haakon E. Meyer Professor, dr.med. Seksjon for forebyggende medisin og epidemiologi Avdeling for samfunnsmedisin, Universitetet
DetaljerViktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet
Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand
DetaljerKunnskapsgrunnlaget. Anni Skipstein, Folkehelseseksjonen, Østfold fylkeskommune Galleri Oslo,
Kunnskapsgrunnlaget Anni Skipstein, Folkehelseseksjonen, Østfold fylkeskommune Galleri Oslo, 04.06.2018 Hva er folkehelse? o Def.: Samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme helsen.
DetaljerUtviklingstrekk som er relevant for frivillighet. Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune
Utviklingstrekk som er relevant for frivillighet Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune Østfold det glemte fylket? «Tilstanden» i Østfold Inntektssystemet Østfold sett fra utsiden
DetaljerSosial ulikhet og samfunnsutvikling. Førstelektor Eyvin Bjørnstad, Universitetet i Sørøst-Norge
Sosial ulikhet og samfunnsutvikling Førstelektor Eyvin Bjørnstad, Universitetet i Sørøst-Norge Hva er sosial ulikhet i helse Sosial ulikhet i helse er; systematiske forskjeller i helsetilstand gjennom
DetaljerPsykisk helse hos norske bønder
Psykisk helse hos norske bønder Magnhild Oust Torske Veterinær/Stipendiat Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU Finansiert av FFL/JA-midler www.ntnu.no/hunt
DetaljerÅrlig oversikt over folkehelsen 2018
Årlig oversikt over folkehelsen 2018 Presentasjon kommunestyret 25.03.19 Bettina Fossberg, kommuneoverlege sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet Forankring i lovverk Folkehelseloven (2012) pålegger
DetaljerBruk av folkehelsedata i kommuneplanarbeidet. Inger Marethe Egeland, kommunalsjef Silje D Gilje, Folkehelsekoordinator
Bruk av folkehelsedata i kommuneplanarbeidet Inger Marethe Egeland, kommunalsjef Silje D Gilje, Folkehelsekoordinator Planer hvor folkehelsedata er viktig Kommuneplanen areal og samfunnsdel Helse og omsorgsplan
DetaljerLæreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerOver personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015.
Over 30 000 personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Hvordan har utviklingen vært? Hvordan blir den fremover? Hva kan vi bidra med? Steinar Tretli, PhD, Professor Kreftregisteret/ NTNU- ISM Litt
DetaljerÅrsaker til uførepensjonering
økning i Årsaker til uførepensjonering Helene Berg (etter Einar Bowitz) Pensjonsforum, 4. juni 2007 Bakgrunn og oppsummering Hva kan forklare den sterke økningen i antall og andel uførepensjonister siden
DetaljerNAVs omverdensanalyse 2019 Samfunnstrender og konsekvenser for NAV mot 2030
NAVs omverdensanalyse 2019 Samfunnstrender og konsekvenser for NAV mot 2030 Sammen for ungdom i dag og i framtida // 10. april 2019 Ole Christian Lien // Arbeids- og velferdsdirektoratet Norge og NAV mot
Detaljer9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme
Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det
DetaljerBlir vi syke av å miste jobben? Mari Rege
Blir vi syke av å miste jobben? Mari Rege Foredraget baseres på flere artikler fra et forskningsprosjekt om Nedbemanningens pris Medforfattere - Kjetil Telle i Statistisk sentralbyrå - Mark Votruba ved
DetaljerHUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)
Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? Norsk nettverk for helsefremmende arbeid Kvinner og røyking Mandag 5.9.2011 Lillehammer HUNT HUNT1 (1984-86)
DetaljerFolkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1
Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge
DetaljerUTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018
UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 Innhold Voksne... 2 Befolkningssammensetning... 2 Levekår... 2 Helserelatert atferd... 2 Helsetilstand... 2 Barn og unge... 3 Økende sosial ulikhet
DetaljerSosiale ulikheter i helse Hva vet vi?
27. OKTOBER 2016 Sosiale ulikheter i helse Hva vet vi? Wenche Bekken, forsker Institutt for sosialfag I dag Forståelse av sosiale ulikheter med vekt på sosiale betingelser Hva vi vet i dag om befolkningens
DetaljerÅrlig oversikt over folkehelsen 2018
Årlig oversikt over folkehelsen 2018 Presentasjon politiske utvalg Hans Olav Balterud, rådgiver i miljørettet helsevern Bettina Fossberg, kommuneoverlege sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet Forankring
DetaljerGod kommunikasjon gir god helse. Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap
God kommunikasjon gir god helse Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap I møte med helsevesenet Behandlingsmålene Vi har det som skal til av utstyr og medisiner for å nå behandlingsmålene for type
DetaljerHelseatlas for Nord-Norge
Helseatlas for Nord-Norge Kartlegging av folkehelse og påvirkningsfaktorer Erik R. Sund, Helse Nord RHF erik.reidar.sund@skde.no Oversikt over presentasjonen a) Kort om helseatlasprosjektet b) Folkehelse
DetaljerOvervekt og fedme- et økende problem i Innlandet og i Norge?
Overvekt og fedme- et økende problem i Innlandet og i Norge? Haakon E. Meyer Professor Avdeling for samfunnsmedisin Universitetet i Oslo & Nasjonalt folkehelseinstitutt Andel (%) med fedme 40-42 år gamle
DetaljerBAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom
BAKGRUNN Hjerte- og karsykdommer viktigste dødsårsak for både kvinner og menn Økende prevalens av overvekt og diabetes Ca 90% av all kardiovaskulær sykdom skyldes forhold ved våre levevaner som vi kan
DetaljerDivorce and Young People: Norwegian Research Results
Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling
DetaljerKjønnsforskjellen i sykefravær er stor, økende og uforklart. Men spiller det noen rolle? Arnstein Mykletun
Kjønnsforskjellen i sykefravær er stor, økende og uforklart. Men spiller det noen rolle? Arnstein Mykletun Mastekaasa. Søkelys på arbeidslivet 1 2/2012 1 Sykefraværsprosent etter kjønn basert på AKU. 1979
DetaljerInnhold. Forord... 5. Kapittel 1 Innledning... 13 Formål... 13 Begrepsbruk... 14 Framgangsmåte og struktur... 16
Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Innledning... 13 Formål... 13 Begrepsbruk... 14 Framgangsmåte og struktur... 16 Kapittel 2 Velferd ulike perspektiver... 20 Innledning... 20 Velferd som preferanseoppfyllelse
DetaljerHelseregistre redder liv
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 6. desember 2014 Fremtidens helseutfordringer Helseregistre redder liv Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Professor II, Universitetet
DetaljerRammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten
Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid
DetaljerAldring, helse og funksjon i et folkehelseperspektiv
Aldring, helse og funksjon i et folkehelseperspektiv - en oppdatering og utfordringer framover Bjørn Heine Strand Seniorforsker Flere eldre, lengre liv Flere friske år? Flere funksjonsfriske år? FHI -
DetaljerMarked og mat. Hva kan det kommersielle trykket bety for våre helsevaner? Steinar Krokstad
1 Marked og mat Hva kan det kommersielle trykket bety for våre helsevaner? Professor i sosialmedisin HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin NTNU 2 Kickbusch innrømmelse i Trondheim 2014 1
Detaljer* Hvem får uføretrygd? * Hvorfor får så mange i Norge uføretrygd? * Noen ideer om trygdepolitikk
Uføretrygd er ikke hva du tror Konferanse i Forsvar dagens uførepensjon, Oslo 22. mars 2010 Bjørgulf Claussen allmennpraktiker og professor i trygdemedisin ved Universitetet i Oslo * Hvem får uføretrygd?
DetaljerSkog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid
12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær
DetaljerNy folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum
Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv
DetaljerFolkehelseoversikten 2019
Folkehelseoversikten 2019 Helse skapes der vi bor og lever våre liv Hvordan kan arealplanen bidra: Grønne områder Sosiale møteplasser Medvirkning og samarbeid Sosial kapital Trygghet og tillit Møteplasser
DetaljerUrfolkshelse i et globalt perspektiv. Global helse i nord. Senter for samisk helseforskning. Det helsevitenskapelige. Postdoktor
Urfolkshelse i et globalt perspektiv Global helse i nord Seminar, november 2016 Senter for4.samisk helseforskning Det helsevitenskapelige fakultet Bent-Martin Eliassen Postdoktor Senter for samisk helseforskning
DetaljerFolkehelsekonferansen 2014
Folkehelsearbeid i utvikling - hvor står vi, og hvor skal vi? Knut-Inge Klepp Folkehelsekonferansen 2014 Buskerud 11.3.2014 Disposisjon Hvor står vi? Utviklingen av folkehelsearbeidet Dagens folkehelseutfordringer
DetaljerBarn og unge for harde livet. Camilla Stoltenberg Barn & unge kongressen 2018 Bergen 26. april 2018
Barn og unge for harde livet Camilla Stoltenberg Barn & unge kongressen 2018 Bergen 26. april 2018 FHI - Mål for folkehelsearbeidet i Norge Flere leveår Norge skal være blant de tre landene i verden som
DetaljerMange har god helse, færrest i Finland
Mange har god færrest i Mange i Norden rapporter om god helse. peker seg ut med lavest andel, under 7 prosent oppfatter seg selv som friske. Kvinner er sykere enn menn, de jobber oftere enn menn deltid,
DetaljerMuskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?
Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på
DetaljerKafedialog 1: Sosiale ulikheter i helse. Kommuneplan som vertøy. Asle Moltumyr Helsedirektoratet Molde 18.-19. 19. sept 2008
Kafedialog 1: Sosiale ulikheter i helse. Kommuneplan som vertøy Asle Moltumyr Helsedirektoratet Molde 18.-19. 19. sept 2008 Bakgrunn St. meld. nr. 16 (2002-2003) 2003) Resept for et sunnere Norge (Folkehelsemeldingen)
DetaljerStrategi for folkehelse i Buskerud
Strategi for folkehelse i Buskerud 2010-2014 Folkehelsearbeid: Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidrar til bedre helse (St.meld. nr. 16 (2002 2003); Resept
Detaljer10.05.2011. Disposisjon. Disposisjon. Sykefravær og arbeid. Hvor mye av sykefraværet er arbeidsrelatert? Har sykefravær sammenheng med arbeid?
Hvor mye av sykefraværet er arbeidsrelatert? Vårkonferansen 2011 NFAM / namf Ingrid Sivesind Mehlum, overlege ph.d. Statens arbeidsmiljøinstitutt Tidsskrift for Den norske legeforening 2011; 131:122-5
DetaljerFørde Aktive Transport Studie (FACT) Hvordan påvirker sykkeltilretteleggingen sykkelkultur og folkehelse?
Førde Aktive Transport Studie (FACT) Hvordan påvirker sykkeltilretteleggingen sykkelkultur og folkehelse? Sykkelbynettverket Nettverkssamling Region Vest 1.-2. november 2016 Solveig Nordengen Stipendiat
DetaljerFolkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet
DetaljerFolkehelsearbeid og utfordringer i arbeidet
Treadmill.mpeg Folkehelsearbeid og utfordringer i arbeidet John Tore Vik Folkehelsekoordinator Sør- Trøndelag fylkeskommune 5.Mai 2009 Folkehelsearbeid Definisjon: samfunnets totale innsats for å opprettholde,
DetaljerEpidemiologi og risikovurdering. Disposisjon. Noen begreper. Epidemiologi klassifisert etter formål. Epidemiologi. Metoder epidemiologi.
Metoder epidemiologi Epidemiologi og BIO 4530: Regulatorisk toksikologi UiO 29. april 2004 Formål Gi en kritisk vurdering av epidemiologi som et verktøy i Målgruppe Alle som er involvert i toksikologisk
DetaljerOversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune
Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand
DetaljerOversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker
Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker 2016 Livskvalitet og levekår (Folkehelse) I dette notatet vil vi se på ulike forhold knyttet til livskvalitet og levekår. Vi vil forsøke
DetaljerLikestillingens balansekunster
Likestillingens balansekunster RIKETS TILSTAND Oktober 2010 Marit Alsaker Stemland KUN senter for kunnskap og likestilling LIKESTILLING? Alle får samme muligheter, rettigheter og plikter med mannen som
DetaljerSuccessful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no.
Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no. Hva er successful ageing? Rowe og Kahn (1987): 1. High cognitive
DetaljerBakgrunn, hensikt, funn og erfaringer.
Tilsyn med folkehelsearbeid i kommunen Bakgrunn, hensikt, funn og erfaringer. 30.April 2015 Folkehelsesamling Oversikt Bakgrunn; Folkehelse og folkehelsearbeid i endring Hensikten med tilsynet Hva tilsynet
DetaljerFrisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no
Frisklivssentraler Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no 11.10.2012 1 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet
Detaljer