Samfunnshelse og sosiale ulikheter Folkehelse i Nord-Trøndelag Fra vugge til grav Stiklestad 7. sept 2007

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samfunnshelse og sosiale ulikheter Folkehelse i Nord-Trøndelag Fra vugge til grav Stiklestad 7. sept 2007"

Transkript

1 1 Samfunnshelse og sosiale ulikheter Folkehelse i Nord-Trøndelag Fra vugge til grav Stiklestad 7. sept 2007 Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Overlege i psykiatri, Helse Nord-Trøndelag

2 2 Folkehelse måles oftest i gjennomsnitt. Men det skjuler viktig informasjon om fordeling Forventet levealder ved fødsel Menn Kvinner

3 3 Sosial lagdeling fortsatt viktig - fordi den skaper en helsegradient

4 4 Sosiale forskjeller Mellom land Mellom regioner Mellom fylker Mellom kommuner Mellom kretser/bydeler Mellom familier Mellom individer

5 5 Det globale perspektiv

6 6 Økende forskjeller i verden Kvåle G, Heggenhougen K. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: Inntektsgapet mellom den rikeste femdel av verdens befolkning sammenliknet med den fattigste femdel økte fra 30:1 i 1960 til 74:1 i 1998.

7 7

8 8 Ulik fordeling i land skaper dårlig folkehelse Costa Rica og Cuba BNP USD/innbygger, jevn fordeling Gjennomsnittlig levealder år USA BNP USD/innbygger, ujevn fordeling Gjennomsnittlig levealder år

9 9 Deregulering, forverring av levekår og økt dødelighet for noen Social factors and increase in mortality in Russia in the 1990s: prospective cohort study S L Plavinski, S I Plavinskaya, A N Klimov BMJ 2003;326:1240 2

10 10 Forventet levealder i europeiske land Begge kjønn

11 11 Sosiale ulikheter i helse i Norge

12 12 Nasjonale data

13 13 Dødelighet, utdanning

14 14 Dødelighet, inntekt

15 15 Dødelighet, hjertekarsykdommer, utdanning

16 16 Dødelighet, kreft, utdanning

17 17 Trend dødelighet, utdanning

18 18 Trend dødelighet, inntekt

19 19 Økende forskjeller i dødelighet

20 20 Endringer i hjerte- kar dødelighet

21 21 Endringer i kreft dødelighet

22 22 Forskjeller i dødelighet i Oslo Forskjell i dødelighet i etter yrkesstats i 1980 i aldersgruppen år i Oslo (per personår) Kvinner (n = ) Menn (n = ) Yrkesstatus 1980 Dødelighet RR Dødelighet RR Høyere funksjonærer (I) 84 1, ,00 Mellomfunksjonærer (II) 85 1, ,18 Lavere funksjonærer (III) 108 1, ,42 Faglærte arbeidere (V/VI) 120 1, ,54 Ufaglærte arbeidere (VII) 134 1, ,92

23 23 Data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag HUNT Norge Nord-Trøndelag fylke HUNT

24 24 Helseforskjeller i Nord-Trøndelag 30 Dårlig helse Menn år Forekomst HUNT I HUNT II 0 I II III IV V+VI VII Sosial klasse Krokstad S, Westin S. Scand J Publ Health 2002.

25 25 Helseforskjeller i Nord-Trøndelag 40 Kronisk sykdom Menn år Forekomst HUNT I HUNT II 0 I II III IV V+VI VII Sosial klasse

26 26 Helseforskjellene i Nord-Trøndelag Internasjonal sammenligning OR Størrelse på forskjell Dårlig helse HUNT I HUNT SWE DEN GBT NET GER SWI FRA II Kronisk sykdom HUNT I HUNT II SWE DEN GBT NET GER SWI FRA Spesifikke sykdommer HUNT HUNT SWE DEN GBT NET GER SWI FRA I II

27 27 Helseforskjeller i Nord-Trøndelag HUNT I, menn HUNT II, menn Forekomst (%) Dårlig helse 0 HUNT I, kvinner 0 HUNT II, kvinner Kronisk sykdom Forekomst (%) Spesifikke sykdommer 0 Lav Høy 0 Lav Høy Krokstad S, Kunst A, Westin S. JECH Utdanning

28 28 Helseforskjellene i Nord-Trøndelag Internasjonal sammenligning (RII) Dårlig helse Odds Ratio Men Women HUNT I HUNT II NET DEN SWE GBT GBT USA USA

29 29 Uførepensjon Forskjell i forekomst etter yrkesklasse EGP sosial klasse Prevalens Prevalens ratio Ledere, selvstendig akademikere I (Ref.) Fagutdannede II Ikke manuelle rutinearbeidere III Selvstendig næring., bønder, fiskere IV Faglærte arbeidere V+VI Ufaglærte arbeidere VII Menn, år HUNT II ( ) Krokstad S, Westin S. Soc Sci Med 2004.

30 30 Forskjell i forekomst av uførepensjon etter utdanningsnivå, HUNT 2 ( ) Menn, år Kvinner, år Utdanning Prevalens Prevalens ratio Prevalens Prevalens ratio Høyskole, universitet Videregående skole Grunnskole Krokstad S, Westin S. Soc Sci Med 2004.

31 31 Årsaker til sosiale helseforskjeller

32 32 Hvordan oppstår forskjeller i helse etter sosio-økonomisk status? To sannsynlige forklaringer 1. Lav sosial status som årsak til dårlig helse Status helse 2. Dårlig helse som årsak til lav sosial status Helse status

33 33 1. Relativ risiko for dårlig helse for HUNT 2 (menn), etter yrkesstatus i HUNT 1 og endring av yrkesstatus mellom HUNT 1 og HUNT 2. Justert for helseoppfatning i HUNT 1 og alder. Yrkesklasse HUNT 1 Høy Middels Lav Ikke i arbeid Høy Middels Lav Ikke i arbeid Elsatad JI, Krokstad S. Soc Sci Med 2003.

34 34 2. Helserelatert sosial mobilitet Kan skape større helseforskjeller De syke havner i grupper med lav utdanning, lav inntekt, eller lav status Kan også redusere forskjeller De syke som flytter nedover i hierarkiet er friskere enn den gruppen de havner i, og motsatt Gradient constraint

35 35 Helseforskjellenes årsaker Naturlig biologisk variasjon Frivillig valgt helseskadelig adferd (eks. sport) Forbigående bedre helse i en gruppe i forhold til en annen i perioder med bedring i helsen i befolkningen (så lenge andre grupper rimelig raskt kan ta igjen forsprangert) Helseskadelig adferd hvor det frie valg er begrenset Eksposisjon for helseskadelige, stressende leve- og arbeidsforhold Inadekvat tilgang til helse- og sosiale tjenester Naturlig seleksjon eller helse-relatert sosial mobilitet inkludert tendensen for syke til å falle i sosioøkonomisk status og bli uførepensjonert

36 36 Mekanismer

37 37 Mekanismene bak helseforskjellene Årsaker til de sosiale gradientene i helse 1. Materielle levekår 2. Psykososiale levekår 3. Økososiale forhold

38 38 Materielle og psykososiale forhold Materielle forhold Sosio-økonomisk status Adferd Psyko-sosiale forhold Helse

39 39 Materielle forhold Livstidsbelastning Gruppenivå Barndom Voksen Alderdom SØS SØS SØS Mellomliggende Mellomliggende Mellomliggende faktorer faktorer faktorer Helse Helse Helse

40 40 Gradienter i helse

41 41 Psyko-sosiale forhold Individuelle effekter Psyko-neuro-endokrinologi Psyko-neuro-immunologi Kontekstuelle effekter Sosial kapital Social cohesion Endogen biologisk respons på human interaksjon

42 42 Psykososiale effekter på helse Psychological effects of being low down the social ladder have detrimental health effects, whatever the actual material conditions of life George Davey Smith, BMJ 1996

43 43 Læringsteori Sosiale forskjeller i læring og belønning skaper forskjeller i stress livsstil Sosiale forskjeller i mestring Stress -Stress respons -Livsstil Mestring Eriksen, Ursin. Norsk Epidemiologi 2002;12:33-8.

44 44 Øko-sosial teori Flernivåeffekter som integrerer sosial og biologisk teori Kontekstuelle forhold Individuelle forhold Materielle Psyko-sosiale Interaksjonseffekter mellom nivåene

45 45 Komposisjonelle og kontekstuelle forklaringer på helseforskjeller En komposisjonell forklaring: Område består av forskjellige typer individer En kontekstuell forklaring: Trekk ved sosial, politisk, kulturell, økonomisk og fysisk miljø påvirker helse. Macintyre et al. Jnl Soc Pol 1993;22:213-34

46 46 Sammenhengen mellom sosial kapital på bosted og depresjon i Nord-Trøndelag 90 % 80 % 70 % Sosial kapital 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Depresjon prevalens 0 % Valgkretsene rangert etter sosial kapital Heggdal M, Westin S, Krokstad S. Kan sosial kapital forklare forskjeller i forekomst av depresjon i Nord-Trøndelag? Hovedoppgave 2006.

47 47 Årsaker til helseforskjeller Sosioøkonomisk status Yrke Utdanning Inntekt Muligheter og begrensninger Fysisk miljø Sosialt miljø Ressurser Psykologiske effekter Følelser Tenkning/tolkning Egen verdi Locus of control Fysisk Eksponering Farlige stoffer Helse relatert atferd Biologisk respons Immunsystem Hormonsystem Sirkulatoriske endringer Helse Sykdom Død Adler og Ostrove, 1999

48 48 Eksempler på forhold som skaper helseforskjeller i Norge

49 49 Adferd: Store forskjeller i røyking i Norge Cavelaars et al. BMJ 2000;320:1102 7

50 50 Økende forskjeller i helsedeterminanter - Atferd: Røyking minker i omfang, men de sosiale ulikhetene øker (Lund & Lund 2005) - Inntektsforskjellene øker: Gini index for inntekt etter skatt, justert for husholdsstørrelse (SSB 2003)

51 51 Forskjeller i fysisk miljø - Arbeidsforhold: Helseskadelige arbeidsforhold (%) etter utdanning*. Yrkesaktive menn i alderen Levekårsundersøkelsen 2000, SSB Low Medium High High/some risk of accidents at work High risk of ergonomic injuries Lifts 20kg at least 5times a day Polluted work environment** Vibrations from machines etc Working not usual daytime *Low education=basic/highschool low (26% of sample), high=college/university (35% of sample). ** Polluted work environment = daily dust or smoke or metal particles etc.

52 52 Forskjeller i sosialt miljø - Traumatiske livshendelser med risiko for stress: Risiko i løpet av livet (%). Materiale: 380 menn alder 55, intervjuet i SSB Educational level* Lower Higher Several episodes of unemployment 8 2 Ever lost job involuntarily 16 9 Ever received social assistance 8 3 Ever experienced serious accident 17 7 Ever hospitalised age Out of work when aged Not married/cohabitant when aged *Low er=basic,highschool, higher education = college, university

53 53 Den grunnleggende årsak til sosiale ulikheter i helse (Link & Phelan, 1995)

54 54 Den grunnleggende årsak til sosiale ulikheter i helse 1. Den sosiale lagdeling fører til en vedvarende gradient i eksponering for helseskadelige og helsebringende forhold. 2. Den sosiale lagdeling fører til en vedvarende gradient i makt og ressurser til å mestre og kontrollere helse

55 55 Den grunnleggende årsak til sosiale ulikheter i helse Den sosiale lagdeling: Forskjeller i makt og ressurser Multiple mekanismer for å omsette makt og ressurser til helse Konsekvens: Sosial lagdeling i helse Høyere sosiale lag vil alltid være i stand til å omsette sin makt og sine ressurser til bedre helse

56 56 1. Disse mekanismene vil også gjelde i velferdsstater. 2. Men helseforskjellene kan reduseres hvis det sosiale hierarki presses sammen (inntektsutjamning)

57 57 Å motarbeide sosiale ulikheter Forebyggende helsearbeid

58 58 Vern om velferdsstaten! Skatte- og avgiftsfinansiering av Kollektive forsikringsordninger (trygd) Offentlig utdanningssystem (lik rett til utdanning) Offentlig helsetjeneste (gratis sykehusinnleggelse) Kollektiv infrastruktur (kommunale tjenester, strøm, NRK, post..) Omfordeling av ressurser Sosial utjevning

59 59 Sosial- og helsedirektoratets handlingsplan mot sosiale ulikheter i helse Gradientutfordringen

60 60.

61 61

62 62 Hver gang Tiltak i forebyggende helsearbeid har som regel forskjellig effekt i forskjellige sosioøkonomiske grupper Ved planlegging av tiltak må man hver gang stille spørsmål om hvordan tiltak vil slå ut sosialt Tiltak bør utformes slik at de har bedre effekt jo lavere sosioøkonomisk status eller lik effekt i alle grupper

63 63 Oppsummering - 1 Globalt enorme helseforskjeller Nasjonalt betydelige forskjeller Gradient i helse gjennom hele befolkningen grunnet forskjeller i levekår og muligheter

64 64 Tilskrivbar risiko i Norge Helsa er skjevfordelt i befolkningen Det gjelder helse, sykdommer, uføretrygd og dødelighet Hvor mye bedre hadde helsa vært hvis alle grupper hadde like god helse som gruppen med best helse? Tilskrivbar befolkningsrisiko på 30-50%

65 65 Oppsummering - 2 Kunnskap om årsaker til sosiale helseforskjeller Helseforskjellene er dels urettferdige og unødvendige Denne kunnskapen har for de fleste betydning for grunnleggende holdninger og verdier

Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv

Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv 1 Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv Med vekt på rus og alkohol Forebyggende og helsefremmende arbeidsliv Levanger 3.6.2014 Professor dr. med. HUNT forskningssenter Overlege i psykiatri Helse Nord-Trøndelag

Detaljer

Sosial ulikhet i helse Utfordringer

Sosial ulikhet i helse Utfordringer 1 Sosial ulikhet i helse Utfordringer Sosial ulikhet i helse Miniseminar torsdag 19. september 2013 kl 10.15 14.45 PBL-huset, inngang Konrad Klausens vei 6, Bodø Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter

Detaljer

Sosiale ulikheter i helse Vår største helseutfordring?

Sosiale ulikheter i helse Vår største helseutfordring? 1 Sosiale ulikheter i helse Vår største helseutfordring? Møte i Folkehelsealliansen Nordland 7. mai 2014 PBL-huset, inngang Konrad Klausens vei 6, Bodø Professor dr. med. HUNT forskningssenter Institutt

Detaljer

Kan vi gjøre noe med økende sosiale helseforskjeller?

Kan vi gjøre noe med økende sosiale helseforskjeller? Karl Evang-seminaret 2005 Oslo Kongressenter 19. oktober 2005 Kan vi gjøre noe med økende sosiale helseforskjeller? Steinar Westin Institutt for samfunnsmedisin Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Detaljer

Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv

Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv Konferansen Natur og kultur som folkehelse 6. nov. 2012 Steinar Krokstad HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Det medisinske fakultet HUNT

Detaljer

Sosiale ulikheter i helse - hvilken betydning har arbeidslivet?

Sosiale ulikheter i helse - hvilken betydning har arbeidslivet? Kurs i Yrkesskader og yrkessykdommer MTA 5.11.2009 Sosiale ulikheter i helse - hvilken betydning har arbeidslivet? Steinar Westin Institutt for samfunnsmedisin NTNU Sosial- og helsedirektoratets Ekspertgruppe

Detaljer

Årsaker til helseforskjeller

Årsaker til helseforskjeller 23 Årsaker til helseforskjeller Sosioøkonomisk status Yrke Utdanning Inntekt Muligheter og begrensninger Fysisk miljø Sosialt miljø Ressurser Psykologiske effekter Følelser Tenkning/tolkning Egen verdi

Detaljer

Rus i et folkehelseperspektiv

Rus i et folkehelseperspektiv 1 Rus i et folkehelseperspektiv Rusdagen 2013 «Rus enfolkehelseutfordring?» Steinkjer 17. september Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Overlege i psykiatri Helse

Detaljer

Reduksjon av sosiale ulikheter i helse

Reduksjon av sosiale ulikheter i helse 1 Reduksjon av sosiale ulikheter i helse Hva kan gjøres på lokalt og regionalt nivå? Erik R. Sund Haugesund 1 september 2017 Erik R. Sund, HUNT/ISM/NTNU 2 Oversikt Del 1. Om HUNT og kommunehelseprosjektet

Detaljer

Et sosial-epidemiologisk blikk på Sosiale ulikheter, alkoholbruk og mulige helsekonsekvenser. Ko-rus samling H-dir Bergen 23.10.

Et sosial-epidemiologisk blikk på Sosiale ulikheter, alkoholbruk og mulige helsekonsekvenser. Ko-rus samling H-dir Bergen 23.10. 1 Et sosial-epidemiologisk blikk på Sosiale ulikheter, alkoholbruk og mulige helsekonsekvenser Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Ko-rus samling H-dir Bergen

Detaljer

Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.

Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5. Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.2018 Steinar Krokstad Professor i sosialmedisin Leder av HUNT

Detaljer

Ulikhet i helse Regjeringens konferanse om ulikhet Gamle Logen tirsdag 21. august Camilla Stoltenberg, Folkehelseinstituttet

Ulikhet i helse Regjeringens konferanse om ulikhet Gamle Logen tirsdag 21. august Camilla Stoltenberg, Folkehelseinstituttet Ulikhet i helse Regjeringens konferanse om ulikhet Gamle Logen tirsdag 21. august 2018 Camilla Stoltenberg, Folkehelseinstituttet Mål Tilstand Tiltak Kunnskap Refleksjoner Mål for folkehelsearbeidet i

Detaljer

Idédugnader om sosial ulikhet i helse samlet presentasjon Politisk rådgiver Arvid Libak, Helse- og omsorgsdepartementet

Idédugnader om sosial ulikhet i helse samlet presentasjon Politisk rådgiver Arvid Libak, Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal strategi mot sosial ulikhet i helse: Idédugnader om sosial ulikhet i helse samlet presentasjon Politisk rådgiver Arvid Libak, Helse- og omsorgsdepartementet Hva mener vi med sosial ulikhet i helse?

Detaljer

Sosiale ulikheter i helse Hvilke tiltak bør vi sette inn? Forelesning stud med IIIC 2014

Sosiale ulikheter i helse Hvilke tiltak bør vi sette inn? Forelesning stud med IIIC 2014 1 Sosiale ulikheter i helse Hvilke tiltak bør vi sette inn? Forelesning stud med IIIC 2014 Professor dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin 2 Bakgrunn 3 Hva er sammenhengen mellom

Detaljer

Hvorfor og hvordan vi skal forebygge?

Hvorfor og hvordan vi skal forebygge? 1 Hvorfor og hvordan vi skal forebygge? Skal vi primært screene på risiko eller skal vi rette våre tiltak mot hele befolkningen? HUNT forskningssenter 29.10.2010 Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter,

Detaljer

Fedme blant barn og unge sosiale årsaker, konsekvenser og mulige tiltak

Fedme blant barn og unge sosiale årsaker, konsekvenser og mulige tiltak Fedme blant barn og unge sosiale årsaker, konsekvenser og mulige tiltak ASU Trondheim 9.5.2017 Steinar Krokstad Professor i sosialmedisin HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie

Detaljer

Hva forteller HUNTundersøkelsene?

Hva forteller HUNTundersøkelsene? 1 Hva forteller HUNTundersøkelsene? Alkoholpolitisk seminar Hva vet vi om russituasjonen i Stjørdal kommune? Hvilke virkemidler har vi lokalt? 18. januar 2012. Sted: Stjørdal kino. Førsteamanuensis dr.

Detaljer

Helseutfordringer i region Midt-Norge (HUNT): Konsekvenser for fremtidens helseutdanning og helse- og velferdstjeneste.

Helseutfordringer i region Midt-Norge (HUNT): Konsekvenser for fremtidens helseutdanning og helse- og velferdstjeneste. Helseutfordringer i region Midt-Norge (HUNT): Konsekvenser for fremtidens helseutdanning og helse- og velferdstjeneste. Steinar Krokstad HUNT forskningssenter ISM, NTNU Demografiutfordringen SSB Demografiske

Detaljer

God barndom for alle. «Utenforskapet» - Inkluderende oppvekstmiljø. Kommuneplankonferansen Planrock

God barndom for alle. «Utenforskapet» - Inkluderende oppvekstmiljø. Kommuneplankonferansen Planrock God barndom for alle «Utenforskapet» - Inkluderende oppvekstmiljø Kommuneplankonferansen Planrock 17 13.2.2017 Steinar Krokstad Professor i sosialmedisin HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin

Detaljer

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Til konferanse «Jobbnærvær, mangfold og inkludering», Bodø, 27. oktober 2014 Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Sosial epidemiologi, arbeid og

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

Fylkeskommunens rolle - etter regionsreformen

Fylkeskommunens rolle - etter regionsreformen Fylkeskommunens rolle - etter regionsreformen Roar Blom, Nordland.f.komm. - Folkehelse Nettverkssamling, Bodø 7. Sept. 2011 9/8/11 1 01.01.2010: 1. Det økte vegansvar 2. Lov om fylkeskommuners oppgaver

Detaljer

Sosiale ulikheter, alkoholbruk og mulige helsekonsekvenser En gjennomgang av forskningslitteraturen, samt nye tall fra Norge

Sosiale ulikheter, alkoholbruk og mulige helsekonsekvenser En gjennomgang av forskningslitteraturen, samt nye tall fra Norge 1 Sosiale ulikheter, alkoholbruk og mulige helsekonsekvenser En gjennomgang av forskningslitteraturen, samt nye tall fra Norge København 31.08.2012 Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt

Detaljer

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt Helsetilstanden i Norge 2018 Else Karin Grøholt 24.9.2018 Folkehelserapporten Nettutgave med enkeltkapitler som oppdateres jevnlig Kortversjon: «Helsetilstanden i Norge 2018» lansert 15.mai Kortversjon:

Detaljer

HVA? Geografiske forskjeller, forventet levealder 12/02/2014. Sosiale ulikheter i helse i et folkehelseperspektiv

HVA? Geografiske forskjeller, forventet levealder 12/02/2014. Sosiale ulikheter i helse i et folkehelseperspektiv Sosiale ulikheter i helse i et folkehelseperspektiv Camilla Ihlebæk Fagkonferanse, Sosiale ulikheter og arbeidsrettet rehabilitering Hernes institutt/terningen Nettverk 10.02.2014 HVA? 10.02.14 Norges

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper

Detaljer

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOLKEHELSE FRA VUGGE TIL GRAV EYSTEIN STORDAL Stiklestad 7 september 2007 HVA ER FOREBYGGING? Tiltak for å hindre at sykdom oppstår eller utvikler seg til det verre (mer

Detaljer

Helse og sykdom i Norge

Helse og sykdom i Norge Nasjonal konferanse: Friskliv, læring og mestring med brukerne i sentrum Helse og sykdom i Norge 19. november 2015 Camilla Stoltenberg Direktør FolkehelseinsGtuHet Agenda Mål og prinsipper for folkehelsearbeidet

Detaljer

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011

Detaljer

Velstand på godt og vondt Resultater fra UNG HUNT3

Velstand på godt og vondt Resultater fra UNG HUNT3 1 Velstand på godt og vondt Resultater fra UNG HUNT3 Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Overlege, HNT 2 3 Ung-HUNT Ung-HUNT aldersgruppen 13-19 år tilsvarende

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi?

Epidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi? Epidemiologi - en oppfriskning En kort framstilling Dere kan finne en kort gjennomgang av epidemiologifaget i et kapittel som jeg skrev i en bok. Jacobsen BK. Epidemiologi. I: Kvantitativ forskningsmetodologi

Detaljer

Alkohol og sosial ulikhet. Ståle Østhus

Alkohol og sosial ulikhet. Ståle Østhus Alkohol og sosial ulikhet Ståle Østhus (stoe@fhi.no) Sosioøkonomisk status og alkoholbruk i Norge Eiendoms-klassen Arbeids-klassen Ædruelige Ikke sikkre Forfaldne Sum Ædruelige Ikke sikkre Forfaldne Sum

Detaljer

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

kols et sykdomsbyrdeperspektiv DM Arena 20 november 2014: kols Diakonhjemmet sykehus, Oslo kols et sykdomsbyrdeperspektiv Professor Stein Emil Vollset, MD, DrPH Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt, Folkehelseinstituttet, Bergen/Oslo, Universitetet

Detaljer

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Folkehelse - Folkehelsearbeid Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08) Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? Norsk nettverk for helsefremmende arbeid Kvinner og røyking Mandag 5.9.2011 Lillehammer HUNT HUNT1 (1984-86)

Detaljer

Folkehelseutfordringer i Trøndelag

Folkehelseutfordringer i Trøndelag Folkehelseutfordringer i Trøndelag Folkehelsepolitisk rapport med helsestatistikk fra HUNT inkludert tall fra HUNT4 (2017-19) Erik R. Sund Vegar Rangul Steinar Krokstad 2019 HUNT forskningssenter 1 2 Folkehelseutfordringer

Detaljer

Ve rrdarl n 1. Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag

Ve rrdarl n 1. Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag Åpent forum og faglig seminar, NSFLIS, Rica Hell fredag 23/9 2005 Kristian Midthjell Førsteamanuensis,

Detaljer

FYSISK AKTIVITET OG SELVOPPLEVD

FYSISK AKTIVITET OG SELVOPPLEVD FYSISK AKTIVITET OG SELVOPPLEVD HELSE BLANT UNGDOMMER I TROMS - EN MASTEROPPGAVE BASERT PÅ FIT FUTURES Kjetil Tennebø Idrettspedagog, Valnesfjord Helsesportssenter Veileder: Bente Morseth Førsteamanuensis,

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Fagdirektør Arne Marius Fosse Sektor perspektivet Nasjonale mål Ulykker Støy Ernæring Fysisk aktivitet Implementering Kommunen v/helsetjenesten Kommuneperspektivet

Detaljer

Ulikheter i helse. Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo

Ulikheter i helse. Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo Ulikheter i helse Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo Hva er ulikheter i helse? Hvor store er ulikhetene i Norge og andre land

Detaljer

Aldring, helse og funksjon

Aldring, helse og funksjon Aldring, helse og funksjon - Leve hele livet Sem Gjestegård, Asker, 14. juni 2019 Bjørn Heine Strand Seniorforsker, PhD FHI Flere eldre, lengre liv Flere friske år? Flere funksjonsfriske år? 18.06.2019

Detaljer

Kvinner lever lenger, men er sykere

Kvinner lever lenger, men er sykere Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder

Detaljer

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den

Detaljer

God kommunikasjon gir god helse. Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap

God kommunikasjon gir god helse. Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap God kommunikasjon gir god helse Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap «Vil du gjøre en forskjell i verden må du være den selv» Mahatma Gandhi 1869-1948 Helse Helse kommer fra gammelnorsk HEIL = helhet

Detaljer

Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det

Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det Haakon E. Meyer Professor, dr.med. Seksjon for forebyggende medisin og epidemiologi Avdeling for samfunnsmedisin, Universitetet

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget. Anni Skipstein, Folkehelseseksjonen, Østfold fylkeskommune Galleri Oslo,

Kunnskapsgrunnlaget. Anni Skipstein, Folkehelseseksjonen, Østfold fylkeskommune Galleri Oslo, Kunnskapsgrunnlaget Anni Skipstein, Folkehelseseksjonen, Østfold fylkeskommune Galleri Oslo, 04.06.2018 Hva er folkehelse? o Def.: Samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme helsen.

Detaljer

Utviklingstrekk som er relevant for frivillighet. Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune

Utviklingstrekk som er relevant for frivillighet. Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune Utviklingstrekk som er relevant for frivillighet Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune Østfold det glemte fylket? «Tilstanden» i Østfold Inntektssystemet Østfold sett fra utsiden

Detaljer

Sosial ulikhet og samfunnsutvikling. Førstelektor Eyvin Bjørnstad, Universitetet i Sørøst-Norge

Sosial ulikhet og samfunnsutvikling. Førstelektor Eyvin Bjørnstad, Universitetet i Sørøst-Norge Sosial ulikhet og samfunnsutvikling Førstelektor Eyvin Bjørnstad, Universitetet i Sørøst-Norge Hva er sosial ulikhet i helse Sosial ulikhet i helse er; systematiske forskjeller i helsetilstand gjennom

Detaljer

Psykisk helse hos norske bønder

Psykisk helse hos norske bønder Psykisk helse hos norske bønder Magnhild Oust Torske Veterinær/Stipendiat Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU Finansiert av FFL/JA-midler www.ntnu.no/hunt

Detaljer

Årlig oversikt over folkehelsen 2018

Årlig oversikt over folkehelsen 2018 Årlig oversikt over folkehelsen 2018 Presentasjon kommunestyret 25.03.19 Bettina Fossberg, kommuneoverlege sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet Forankring i lovverk Folkehelseloven (2012) pålegger

Detaljer

Bruk av folkehelsedata i kommuneplanarbeidet. Inger Marethe Egeland, kommunalsjef Silje D Gilje, Folkehelsekoordinator

Bruk av folkehelsedata i kommuneplanarbeidet. Inger Marethe Egeland, kommunalsjef Silje D Gilje, Folkehelsekoordinator Bruk av folkehelsedata i kommuneplanarbeidet Inger Marethe Egeland, kommunalsjef Silje D Gilje, Folkehelsekoordinator Planer hvor folkehelsedata er viktig Kommuneplanen areal og samfunnsdel Helse og omsorgsplan

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015.

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Over 30 000 personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Hvordan har utviklingen vært? Hvordan blir den fremover? Hva kan vi bidra med? Steinar Tretli, PhD, Professor Kreftregisteret/ NTNU- ISM Litt

Detaljer

Årsaker til uførepensjonering

Årsaker til uførepensjonering økning i Årsaker til uførepensjonering Helene Berg (etter Einar Bowitz) Pensjonsforum, 4. juni 2007 Bakgrunn og oppsummering Hva kan forklare den sterke økningen i antall og andel uførepensjonister siden

Detaljer

NAVs omverdensanalyse 2019 Samfunnstrender og konsekvenser for NAV mot 2030

NAVs omverdensanalyse 2019 Samfunnstrender og konsekvenser for NAV mot 2030 NAVs omverdensanalyse 2019 Samfunnstrender og konsekvenser for NAV mot 2030 Sammen for ungdom i dag og i framtida // 10. april 2019 Ole Christian Lien // Arbeids- og velferdsdirektoratet Norge og NAV mot

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Blir vi syke av å miste jobben? Mari Rege

Blir vi syke av å miste jobben? Mari Rege Blir vi syke av å miste jobben? Mari Rege Foredraget baseres på flere artikler fra et forskningsprosjekt om Nedbemanningens pris Medforfattere - Kjetil Telle i Statistisk sentralbyrå - Mark Votruba ved

Detaljer

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08) Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? Norsk nettverk for helsefremmende arbeid Kvinner og røyking Mandag 5.9.2011 Lillehammer HUNT HUNT1 (1984-86)

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 Innhold Voksne... 2 Befolkningssammensetning... 2 Levekår... 2 Helserelatert atferd... 2 Helsetilstand... 2 Barn og unge... 3 Økende sosial ulikhet

Detaljer

Sosiale ulikheter i helse Hva vet vi?

Sosiale ulikheter i helse Hva vet vi? 27. OKTOBER 2016 Sosiale ulikheter i helse Hva vet vi? Wenche Bekken, forsker Institutt for sosialfag I dag Forståelse av sosiale ulikheter med vekt på sosiale betingelser Hva vi vet i dag om befolkningens

Detaljer

Årlig oversikt over folkehelsen 2018

Årlig oversikt over folkehelsen 2018 Årlig oversikt over folkehelsen 2018 Presentasjon politiske utvalg Hans Olav Balterud, rådgiver i miljørettet helsevern Bettina Fossberg, kommuneoverlege sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet Forankring

Detaljer

God kommunikasjon gir god helse. Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap

God kommunikasjon gir god helse. Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap God kommunikasjon gir god helse Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap I møte med helsevesenet Behandlingsmålene Vi har det som skal til av utstyr og medisiner for å nå behandlingsmålene for type

Detaljer

Helseatlas for Nord-Norge

Helseatlas for Nord-Norge Helseatlas for Nord-Norge Kartlegging av folkehelse og påvirkningsfaktorer Erik R. Sund, Helse Nord RHF erik.reidar.sund@skde.no Oversikt over presentasjonen a) Kort om helseatlasprosjektet b) Folkehelse

Detaljer

Overvekt og fedme- et økende problem i Innlandet og i Norge?

Overvekt og fedme- et økende problem i Innlandet og i Norge? Overvekt og fedme- et økende problem i Innlandet og i Norge? Haakon E. Meyer Professor Avdeling for samfunnsmedisin Universitetet i Oslo & Nasjonalt folkehelseinstitutt Andel (%) med fedme 40-42 år gamle

Detaljer

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom BAKGRUNN Hjerte- og karsykdommer viktigste dødsårsak for både kvinner og menn Økende prevalens av overvekt og diabetes Ca 90% av all kardiovaskulær sykdom skyldes forhold ved våre levevaner som vi kan

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Kjønnsforskjellen i sykefravær er stor, økende og uforklart. Men spiller det noen rolle? Arnstein Mykletun

Kjønnsforskjellen i sykefravær er stor, økende og uforklart. Men spiller det noen rolle? Arnstein Mykletun Kjønnsforskjellen i sykefravær er stor, økende og uforklart. Men spiller det noen rolle? Arnstein Mykletun Mastekaasa. Søkelys på arbeidslivet 1 2/2012 1 Sykefraværsprosent etter kjønn basert på AKU. 1979

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Kapittel 1 Innledning... 13 Formål... 13 Begrepsbruk... 14 Framgangsmåte og struktur... 16

Innhold. Forord... 5. Kapittel 1 Innledning... 13 Formål... 13 Begrepsbruk... 14 Framgangsmåte og struktur... 16 Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Innledning... 13 Formål... 13 Begrepsbruk... 14 Framgangsmåte og struktur... 16 Kapittel 2 Velferd ulike perspektiver... 20 Innledning... 20 Velferd som preferanseoppfyllelse

Detaljer

Helseregistre redder liv

Helseregistre redder liv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 6. desember 2014 Fremtidens helseutfordringer Helseregistre redder liv Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Professor II, Universitetet

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Aldring, helse og funksjon i et folkehelseperspektiv

Aldring, helse og funksjon i et folkehelseperspektiv Aldring, helse og funksjon i et folkehelseperspektiv - en oppdatering og utfordringer framover Bjørn Heine Strand Seniorforsker Flere eldre, lengre liv Flere friske år? Flere funksjonsfriske år? FHI -

Detaljer

Marked og mat. Hva kan det kommersielle trykket bety for våre helsevaner? Steinar Krokstad

Marked og mat. Hva kan det kommersielle trykket bety for våre helsevaner? Steinar Krokstad 1 Marked og mat Hva kan det kommersielle trykket bety for våre helsevaner? Professor i sosialmedisin HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin NTNU 2 Kickbusch innrømmelse i Trondheim 2014 1

Detaljer

* Hvem får uføretrygd? * Hvorfor får så mange i Norge uføretrygd? * Noen ideer om trygdepolitikk

* Hvem får uføretrygd? * Hvorfor får så mange i Norge uføretrygd? * Noen ideer om trygdepolitikk Uføretrygd er ikke hva du tror Konferanse i Forsvar dagens uførepensjon, Oslo 22. mars 2010 Bjørgulf Claussen allmennpraktiker og professor i trygdemedisin ved Universitetet i Oslo * Hvem får uføretrygd?

Detaljer

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid 12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Folkehelseoversikten 2019

Folkehelseoversikten 2019 Folkehelseoversikten 2019 Helse skapes der vi bor og lever våre liv Hvordan kan arealplanen bidra: Grønne områder Sosiale møteplasser Medvirkning og samarbeid Sosial kapital Trygghet og tillit Møteplasser

Detaljer

Urfolkshelse i et globalt perspektiv. Global helse i nord. Senter for samisk helseforskning. Det helsevitenskapelige. Postdoktor

Urfolkshelse i et globalt perspektiv. Global helse i nord. Senter for samisk helseforskning. Det helsevitenskapelige. Postdoktor Urfolkshelse i et globalt perspektiv Global helse i nord Seminar, november 2016 Senter for4.samisk helseforskning Det helsevitenskapelige fakultet Bent-Martin Eliassen Postdoktor Senter for samisk helseforskning

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014

Folkehelsekonferansen 2014 Folkehelsearbeid i utvikling - hvor står vi, og hvor skal vi? Knut-Inge Klepp Folkehelsekonferansen 2014 Buskerud 11.3.2014 Disposisjon Hvor står vi? Utviklingen av folkehelsearbeidet Dagens folkehelseutfordringer

Detaljer

Barn og unge for harde livet. Camilla Stoltenberg Barn & unge kongressen 2018 Bergen 26. april 2018

Barn og unge for harde livet. Camilla Stoltenberg Barn & unge kongressen 2018 Bergen 26. april 2018 Barn og unge for harde livet Camilla Stoltenberg Barn & unge kongressen 2018 Bergen 26. april 2018 FHI - Mål for folkehelsearbeidet i Norge Flere leveår Norge skal være blant de tre landene i verden som

Detaljer

Mange har god helse, færrest i Finland

Mange har god helse, færrest i Finland Mange har god færrest i Mange i Norden rapporter om god helse. peker seg ut med lavest andel, under 7 prosent oppfatter seg selv som friske. Kvinner er sykere enn menn, de jobber oftere enn menn deltid,

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Kafedialog 1: Sosiale ulikheter i helse. Kommuneplan som vertøy. Asle Moltumyr Helsedirektoratet Molde 18.-19. 19. sept 2008

Kafedialog 1: Sosiale ulikheter i helse. Kommuneplan som vertøy. Asle Moltumyr Helsedirektoratet Molde 18.-19. 19. sept 2008 Kafedialog 1: Sosiale ulikheter i helse. Kommuneplan som vertøy Asle Moltumyr Helsedirektoratet Molde 18.-19. 19. sept 2008 Bakgrunn St. meld. nr. 16 (2002-2003) 2003) Resept for et sunnere Norge (Folkehelsemeldingen)

Detaljer

Strategi for folkehelse i Buskerud

Strategi for folkehelse i Buskerud Strategi for folkehelse i Buskerud 2010-2014 Folkehelsearbeid: Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidrar til bedre helse (St.meld. nr. 16 (2002 2003); Resept

Detaljer

10.05.2011. Disposisjon. Disposisjon. Sykefravær og arbeid. Hvor mye av sykefraværet er arbeidsrelatert? Har sykefravær sammenheng med arbeid?

10.05.2011. Disposisjon. Disposisjon. Sykefravær og arbeid. Hvor mye av sykefraværet er arbeidsrelatert? Har sykefravær sammenheng med arbeid? Hvor mye av sykefraværet er arbeidsrelatert? Vårkonferansen 2011 NFAM / namf Ingrid Sivesind Mehlum, overlege ph.d. Statens arbeidsmiljøinstitutt Tidsskrift for Den norske legeforening 2011; 131:122-5

Detaljer

Førde Aktive Transport Studie (FACT) Hvordan påvirker sykkeltilretteleggingen sykkelkultur og folkehelse?

Førde Aktive Transport Studie (FACT) Hvordan påvirker sykkeltilretteleggingen sykkelkultur og folkehelse? Førde Aktive Transport Studie (FACT) Hvordan påvirker sykkeltilretteleggingen sykkelkultur og folkehelse? Sykkelbynettverket Nettverkssamling Region Vest 1.-2. november 2016 Solveig Nordengen Stipendiat

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Folkehelsearbeid og utfordringer i arbeidet

Folkehelsearbeid og utfordringer i arbeidet Treadmill.mpeg Folkehelsearbeid og utfordringer i arbeidet John Tore Vik Folkehelsekoordinator Sør- Trøndelag fylkeskommune 5.Mai 2009 Folkehelsearbeid Definisjon: samfunnets totale innsats for å opprettholde,

Detaljer

Epidemiologi og risikovurdering. Disposisjon. Noen begreper. Epidemiologi klassifisert etter formål. Epidemiologi. Metoder epidemiologi.

Epidemiologi og risikovurdering. Disposisjon. Noen begreper. Epidemiologi klassifisert etter formål. Epidemiologi. Metoder epidemiologi. Metoder epidemiologi Epidemiologi og BIO 4530: Regulatorisk toksikologi UiO 29. april 2004 Formål Gi en kritisk vurdering av epidemiologi som et verktøy i Målgruppe Alle som er involvert i toksikologisk

Detaljer

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand

Detaljer

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker 2016 Livskvalitet og levekår (Folkehelse) I dette notatet vil vi se på ulike forhold knyttet til livskvalitet og levekår. Vi vil forsøke

Detaljer

Likestillingens balansekunster

Likestillingens balansekunster Likestillingens balansekunster RIKETS TILSTAND Oktober 2010 Marit Alsaker Stemland KUN senter for kunnskap og likestilling LIKESTILLING? Alle får samme muligheter, rettigheter og plikter med mannen som

Detaljer

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no.

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no. Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no. Hva er successful ageing? Rowe og Kahn (1987): 1. High cognitive

Detaljer

Bakgrunn, hensikt, funn og erfaringer.

Bakgrunn, hensikt, funn og erfaringer. Tilsyn med folkehelsearbeid i kommunen Bakgrunn, hensikt, funn og erfaringer. 30.April 2015 Folkehelsesamling Oversikt Bakgrunn; Folkehelse og folkehelsearbeid i endring Hensikten med tilsynet Hva tilsynet

Detaljer

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no Frisklivssentraler Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no 11.10.2012 1 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer