HUNT. Har bibliotekene en rolle i folkehelsearbeidet? HUNT1 ( ) HUNT2 ( ) HUNT3 ( ) Biblioteksjefsmøte Levanger 9.6.

Transkript

1 1 Har bibliotekene en rolle i folkehelsearbeidet? HUNT Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Biblioteksjefsmøte Levanger HUNT1 ( ) HUNT2 ( ) HUNT3 ( )

2 2 Utfordringer og faktafunn

3 3 Norge - verdens beste land å bo i.

4 Hjerte- og karsykdommer Dødelighet per menn Antall døde per Kreft Lungesykdommer Hjerte - karsykdommer, Nord - Trøndelag Hjerte - karsykdommer, Norge Kreft, Nord - Trøndelag Kreft, Hele Norge Lungesykdommer, Nord - Trøndelag Lungesykdommer, Hele Norge Kilde: Statistisk Sentralbyrå

5 5 Globale helseforskjeller

6 6 Nasjonale helseforskjeller Kunnskap om hva sosiale forhold og levekår betyr for folkehelsa.

7 7

8 8 Forskjellen mellom de rikeste og de som har minst øker raskere i Norge enn gjennomsnittet i OECD-landene, ifølge ny rapport. Norge er fortsatt blant de vestlige landene med minst forskjeller mellom de som har mye og de som har lite, men forskjellene har siden 1980-tallet økt langt kraftigere enn gjennomsnittet i OECD. Mens den rikeste tidelen årlig har økt inntekten med 2,7 prosent i Norge siden midten av 1980-tallet, økte inntekten med 1,4 prosent årlig for den tidelen av norske husholdninger som har minst penger. 1,4 prosent er samme nivå som OECD-gjennomsnittet.

9 9 Fortsatt store utsatte grupper, inkludert Personer med nedsatt funksjonsevne kortere utdanning og dårligere økonomi, samt lavere sysselsettingsandel 10 ganger vanligere å ha dårlig allmenn helse blant personer med nedsatt funksjonsevne enn andre. Uhelsen størst blant bevegelseshemmede skårer høyest på røyking, passiv røyking, spill og manglende fysisk aktivitet (Folkhälsoinstitutet 2008) Innvandrere andelen sysselsatte er 57 % (sml med 75%) ergonomiske problemer i arbeidsmiljøet er mer utbredt opplever i større grad arbeidet som styrt utenfra og som en psykisk påkjenning husholdsinntekt etter skatt er markert lavere enn befolkningens nesten halvparten har opplevd diskriminering på ett eller flere områder (SSB 2008)

10 10 BMI >=30 HUNT 2-3 WOMEN HUNT 2 HUNT 3 BMI > 30 1 av 4 har fedme! Per cent Age Age 20+ H2: 18.6% H3: 23.5% Per cent HUNT 2 HUNT 3 BMI >= 30 HUNT 2-3 MEN Age 20+ H2: 14.4% H3: 22.5% Age

11 11 Fedmeutvikling kvinner HUNT3: NT 23,5%. Fedme diffunderer ruralt

12 12 Fedmeutvikling, menn HUNT3: NT 22,5%. Fedme diffunderer ruralt

13 13 Forekomst av kjent diabetes i en norsk populasjon Forekomst av fedme (hos personer uten diabetes) HUNT HUNT HUNT n 76,885 65,599 50,842 Diabetes % Fedme % Diabetes % Fedme % Diabetes % Fedme % Menn , Kvinner

14 14 Fysisk aktivitet Prosent Menn HUNT2 HUNT3 Prosent Kvinner HUNT2 HUNT Prosentandel menn og kvinner i HUNT2 og HUNT3 som rapporterer fysisk aktivitet i fritiden. Svarene er slått sammen slik at de som regnes som fysisk aktive i figurene er de som tilfredsstiller Helsedirektoratets retningslinjer om 30 minutter daglig fysisk aktivitet.

15 15 Kosthold

16 16 Alkoholforbruk i Norge per innbygger 15 år og over ( ) Liter ren alkohol 8 Alkohol totalt Brennevin Vin Øl Rusbrus 7 6 Gode tider Gode tider 5 Forbudstiden Sterk vekst etter andre verdenskrig 4 3 Andre verdenskrig 2 1 Laddevinsperioden

17 17 Økende alkoholbruk voksne menn Økende andel med risiko for alkoholisme Menn med risko for alkoholisme (CAGE) HUNT2 HUNT3 Svarer ja på 2 av 4 CAGE spørsmål år år år år år 70+ år

18 18 20 Økende alkoholbruk voksne kvinner Økende andel med risiko for alkoholisme Kvinner med risiko for alkoholisme (CAGE) HUNT2 HUNT Svarer ja på 2 av 4 CAGE spørsmål år år år år år 70+ år

19 19 Prosentandel dagligrøykere blant voksne i 24 kommuner Stjørdal 50 Høylandet Leka Inderøy Namsos Steinkjer Snåsa Fosnes Flatanger HUNT1 HUNT2 HUNT3 Overhalla Namdalseid 10 Levanger 0 Namsskogan Leksvik Meråker Stiplet linje: Fylkesgjennomsnitt Verdal Verran Mosvik Frosta Vikna Grong Røyrvik Lierne Nærøy

20 20 Ungdomsskoleelever: Prøvd å røyke 40 % 30 % 24 % Store geografiske forskjeller i røykeatferd blant ungdom i N-T og Norge 22 % %

21 21 Andelen jenter og gutter som brukte snus daglig eller av og til i Ung-HUNT 1 (95-97) og Ung-HUNT 3 (06-08) % Jenter: Ung-HUNT 1 Ung-HUNT 3 Gutter: Ung-HUNT 1 Ung-HUNT år år år år

22 22 Tobakksbruk i Nord-Trøndelag HUNT 3 MENN Prosent 35 % Dagligrøyker Dagligsnuser Dagligsnuser og dagligrøyker 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 %

23 23 Folkehelsearbeid

24 24 La oss se på begrepet risikofaktor

25 25 Vi skiller mellom risikofaktorer for individuell sykdom risikofaktorer for insidens av sykdom i befolkningen

26 26 Risikofaktorer for individuell sykdom Hvorfor fikk denne pasienten denne sykdommen på dette tidspunktet? Livsstil, blodtrykk, kolesterol, genforandring Svært mye individbasert forskning Vi bruker case-control og cohort studier i epidemiologien Relative risk (RR), basis-representasjonen på etiologi/årsak Svarene gir hypoteser om mulig forebygging Men, hva finner vi med epidemiologisk metode hvis en felles faktor påvirker alle, alle er eksponert?

27 27 Risikofaktorer for individuell sykdom Individuelle risikofaktorer Adferd, livsstil Biologi Hormoner Immunologi... Overvekt Sykdom Feil ernæring Blodtrykk Kolesterol Lav fysisk aktivitet Gener Røyking

28 28 Risikofaktorer for insidens Hvorfor er denne sykdommen så hyppig i denne befolkningen? Det kan være en nyttig øvelse å skille tydelig mellom risikofaktorer for individuell sykdom og risikofaktorer for insidens Vi kan oppnå en komplett forståelse for hvorfor sykdom varierer mellom individer, men likevel ikke være i nærheten av de viktigste folkehelsespørsmål Forhold som alle/mange er utsatt for Ebrahim S, Lau E. Int J Epidemiol, 2001;30: Schwartz S, Diez-Roux R. Int J Epidemiol, 2001;30:435-9.

29 29 Effekter av endringer på populasjonsnivå.

30 30 Eksempel: Insidens av uførepensjon i Norge Total Legislation adjusted Women Men År Krokstad S, Westin S. Soc Sci Med 2004.

31 31 Sammenligning av grupper og populasjoner (alle er eksponert) Sharper AG, 1967.

32 32 Den korresponderende forebyggingsstrategi Risikofaktor for individuell sykdom Høyrisiko-strategi Risikofaktor for høy insidens Populations-strategi

33 33 Høyrisiko-strategi Antall Intervensjonsgrense Høyrisiko strategi Lav risiko Middels risiko Høy risiko

34 34 Høyrisiko-strategi Fordeler Ulemper Adekvat for individet Individet kan motiveres Leger er motivert Kost-effektiv bruk av ressurser Fordel/ulempe ratio fordelaktig Problemer og kostnader med screening, medikalisering Palliative og utsettende ikke radikal Angiper ikke årsakene de sårbare er eksponert for Begrenset potensial for a) individ og b) populasjon Dårlig effekt på adferd

35 35 Populasjons-strategi: Påvirke alle Antall Intervensjons grense Populasjons strategi Lav risiko Middels risiko Høy risiko

36 36 Populasjons-strategi Fordeler Ulemper Radikal, reduserer årsakene til årsakene Det alle er eksponert for Stort potensial for populasjonen Effektiv på adferd Liten effekt på hvert individ Lav motivasjon blant folk Lav motivasjon blant helsepersonell Individuell frihet versus politiske og sosiale grep Krever modige politikere

37 37 Forebyggingens paradoks 1. En høy-risikostrategi kan være effektiv for individet, men har begrenset effekt i populasjonen 2. En populasjons-strategi har liten effekt på hvert individ, men kan være meget effektiv i populasjonen 3. Et høyt antall mennesker med middels risiko gir ofte opphav til mange flere sykdomstilfeller enn et lite antall med høy risiko (over intervensjonsgrensen)

38 38 Når vi peker på samfunnsforhold som viktige årsaker til sykdom kan vi få kritiske spørsmål om hvordan vi kan vite at slike forhold virkelig er en årsak.

39 39 La oss derfor se på begrepet årsak

40 40 Hva er en årsak? Causes of cases, den klassiske årsaksforståelse Proximal (nær) årsak Koch s postulat/kriterier for å kunne kalle en årsak en årsak: Definerer patofysiologien til sykdommen Forekommer før sykdommen i tid Spesifikk for hver sykdom Finnes hos alle sykdomstilfellene Eliminasjon av årsaken eliminerer sykdomstilfellet Eks. Røyking ved lungekreft Bakterie ved infeksjon Kolesterolplakk i coronar-arterie ved hjerteinfarkt

41 41 Individuelle risiko faktorer Adferd, livsstil Biologi Hormoner Immunologi... Overvekt Sykdom Ernæring Fysisk aktivitet Gener LpA Blodtrykk Kolesterol Røyking

42 42 Årsaker til insidens Distale (bakenforliggende) årsaker Kan ofte ikke oppdages når man sammenligner individer Definert på gruppe/populasjonsnivå Eliminasjon av årsaken fører til reduksjon i insidens Eks. Reduksjon av fattigdom Fartsgrenser i trafikken Lover som reduserer alkohol- tobakk - sukkerkonsumet i populasjonen Rensing av drikkevann Massevaksinasjon mot virus

43 43 Effekter av endringer på populasjonsnivå.

44 44 En modell for å forstå årsaker til sykdom og effekter av forebyggende tiltak Populasjons-strategi Høyrisiko-strategi Bakgrunn Politikk Historie Økonomi Kultur Sosial fakta Årsaker til insidens Individuell sårbarhet (Livsstil) Sykdom Hindre at folk faller uti Fisker opp de som kommer flytende

45 45 Eksempel, årsaker til insidens Bakgrunn Politikk Historie Økonomi Kultur Sosial forhold: Fet mat billig og lett å skaffe seg Sukker er billig og lett å skaffe seg Dagligliv med lite fysisk aktivitet Individuell sårbarhet Høyt energiinntak Fedme Distale årsaker Proximale årsaker

46 46

47 47 Forebygging, på alle nivå! Nivå Type Ansvar Tiltak Individuelt Høy-risiko Helsetjenesten Mestringskurs Inter-individuelt Høy-risiko Sosialtjenetsen/ Helsetjenesten Div. tiltak Organisasjons Høy-risiko / Populasjon Organisasjoner Psykososiale intervensjoner Samfunn Politisk Populasjon Populasjon Kommuner Regjering Sosial org. regulering Lover, sosial og øko. politikk

48 48 Helsefremmende og forebyggende

49 49 Målet er: Endring av kulturen!! Fysisk inaktivitet i dagliglivet er et kulturelt fenomen Skal vi endre dette må vi altså endre vår kultur Endre normer Endre på hva folk tror på Endre folks verdigrunnlag Endre daglige vaner Hruschka DJ, Hadley C. A glossary of culture in epidemiology. JECH 2008;62:

50 50 Med kultur som virkemiddel kan vi kanskje endre kulturen

51 51 Kunst og kultur Kunst og kultur kan være verdifulle redskap for å bygge sterke samfunn Hvis potensialet i å utnytte kulturtiltak for helse ble utnyttet maksimalt, ville det kunne ha formidabel effekt (Töres Theorell)

52 52

53 53

54 54 Direkte og indirekte helseeffekter av kulturtiltak mot utsatte grupper Kulturtiltak systematisk rettet mot grupper med lav sosioøkonomisk status Biologiske effekter hos individer Nevroendokrine Nevroimmune Positiv helserelatert adferdsendring i målgrupper Bedre helse i hele samfunnet Bedre helse i grupper med lav sosioøkonomisk status Konteksteffekter: - Sosial kapital - Social cohesion - Solidaritet - Holdninger Politiske effekter - Sosial utjevning - Infrastruktur - Integrering

55 55 Bibliotekens rolle Kunnskap, kunst, og kulturformidler! Hva med en KU-satsing?! Gratis! Kan bidra til sosial utjamning i kunnskapsnivå og kulturdeltakelse Empowerment!? Stimulere grupper til egenmotiverte grep Kunnskapsformidler! Utanning er et meget godt helsetiltak Kunnskap om kildekritikk (eks kost og fysisk aktivitet) Tverrkulturelt! Formidler av all verdens litteratur og kultur Brobygger mellom sosiale og etniske grupper

56 56 Hvordan endre helserelatert adferd i befolkningen? Folk gjør det som er mulig (gå - sykler - kjøre) billig (prispolitikk) behagelig (fryse kjøle) moteriktig (røyking, klær, mat) lovlig En intelligent folkehelsepolitikk tar fordel av disse enkle prinsippene for å påvirke helserelatert adferd.

57 57 Litteratur: Geoffrey Rose Professor of Epidemiology, London School of Hygiene and Tropical Medicine, London Have made a huge impact on fields of epidemiology and public health, and theories for preventive medicine Litteratur Rose G. Sick individuals and sick populations. Int J Epidemiol 1985;14: Reiteration: Rose G. Sick individuals and sick populations. Int J Epidemiol 2001;30: Rose G. The Strategy of Preventive Medicine. New York: Oxford University Press, 1992 Krokstad S. Grunnleggende strategivalg i forebyggende helsearbeid. Utposten 2009;38(4):13.17.