Aktivitetshuset Prindsen. Et mest mulig fordomsfritt miljø

Transkript

1 Aktivitetshuset Prindsen Et mest mulig fordomsfritt miljø Prosjektrapport 2002

2 1 ET MEST MULIG FORDOMSFRITT MILJØ AKTIVITETSHUSET PRINDSEN HVORDAN RAPPORTEN HAR BLITT TIL HISTORIEN INITIATIVET BYDEL OG BYMISJON DUGNADEN OPPSIGELSE RAMMEAVTALE MENNESKENE BRUKERNE FRIVILLIGE MEDARBEIDERE DE ANSATTE ET ÅPENT HUS TAUSHETSPLIKT SAMARBEID MARKEDSDAG FORUTSETNINGER FOR AT ET STED SOM AKTIVITETSHUSET SKAL FUNGERE? ET AKTIVT HUS BRUKERMEDVIRKNING MÅLTIDENE PRINDSENS LILLE UKEPLAN HUSMØTET DANSEKVELD HJELP OG STØTTE ELDRESENTERMODELLEN RÅD OG VEILEDNING DET NYTTER TEORI MYNDIGGJØRING AT HAVE, AT ELSKE OG AT VÆRE VÅR EGEN TEORI METODE ETTER BOKA HVA ER DET SOM VIRKER? DET VANSKELIGE SKJØNNET AVSLUTNING... 29

3 1 Et mest mulig fordomsfritt miljø Et mest mulig fordomsfritt miljø er tittelen på denne rapporten. Det er også en del av husets navn og et ideal vi ønsker å strekke oss mot. Menneskene på Aktivitetshuset Prindsen (heretter kalt Aktivitetshuset) sliter med psykiske lidelser og/eller rusproblemer. De må hver dag forholde seg til omgivelser hvor mange mener at de er annerledes. De må kjempe for sin selvrespekt og sliter med å bli akseptert som likeverdige samfunnsborgere. Mennesker som har problemer opplever å bli utstøtt. De blir forbigått på bolig- og arbeidsmarkedet, de nektes adgang til kjøpesenteret og de avvises på mange sosiale arenaer. Utstøtelse av sentrale livsområder bidrar til å skape stor avstand mellom det såkalte normalsamfunnet og de som på en eller annen måte er annerledes. I sin artikkel Om elendighetsetikk i socialt arbejde forklarer Bjarne Lenau Henriksen utstøtelse som et resultat av vestens funksjonalistiske menneskesyn hvor menneskets verdi blir bestemt av dets evne til tilpasning. Han skriver at hovedinnholdet i vår tids menneskesyn handler om intelligens, tilpasningsevne, styrke, målbevissthet, effektivitet, framgang, sunnhet og kreativitet. Det funksjonalistiske menneskesyn innebærer en individualisme der sterke mennesker eller grupper av mennesker har mer enn nok med seg selv, og nedprioriterer de verdier som et forpliktende gjensidig fellesskap bygger på (Nordisk sosialt arbeid, 3/93). I begynnelsen av 2001 mottok vi på Aktivitetshuset Prindsen et brev fra LO, Norsk Folkehjelp og Felles Framtid om kampanjen rasismefri sone. Den hadde undertittelen fordommer fordummer. Brevet var en invitasjon til oss om å delta i kampanjen. En av brukerne som hadde hørt om kampanjen, kontaktet LO og ba dem sende oss invitasjonen. Saken ble tatt opp på et husmøte. Vi diskuterte hva det innebar av ansvar for hver enkelt av oss å bli med på en slik kampanje, hvor det stod at hos oss er alle velkommen uansett hudfarve, religion eller kulturell bakgrunn. Det var enighet om at temaet var aktuelt og vi valgte å slutte oss til kampanjen. Vi erklærte dermed Aktivitetshuset som rasismefri sone. I diskusjonen rundt kampanjen kom det opp mange eksempler på fordommer brukerne møter ute i samfunnet. Negative holdninger knyttet til mennesker med psykiske lidelser, rusproblemer eller til mennesker med forskjellig seksuell legning er ganske vanlig. Fordommer er forutinntatte holdninger rettet mot enkeltmennesker eller grupper av mennesker som er annerledes eller ukjente for oss selv. Fordommer oppstår på grunn av mangel på kunnskap og frykt for det ukjente. Fordommer har som regel negativ karakter og forårsaker ofte krenkelse av andre mennesker. Forutinntatte holdninger begrenser muligheter og skaper en ekstra belastning for mennesker som allerede har mye å streve med. Som en følge av samtalen på husmøtet kom det forslag om en undertittel til vårt eget navneskilt, som skulle favne videre enn hudfarge, religion og kulturell bakgrunn. Utenfor inngangsdøren henger det nå et skilt hvor det står Aktivitetshuset Prindsen et mest mulig fordomsfritt miljø. Både medarbeidere og brukere blir utfordret på egne og andres fordommer i hverdagen. Vi opplever stadig at vi møter hverandre med forutinntatte holdninger. Vi misforstår hverandre og det kan oppstå konflikter. Det er vanskelig å anerkjenne mennesker som lever veldig annerledes enn en selv, og det er krevende å etterleve ord som likeverd og respekt i praksis. Forutsetningen for et trygt og inkluderende miljø er at vi aktivt må jobbe for å motvirke de negative kreftene som ligger i våre fordommer. Bare på den måten kan vi fremme selvrespekt, toleranse og likeverd. Tanken om et fordomsfritt miljø gjelder også i forhold til omgivelsene. Mange har meninger om hva Aktivitetshuset er og hva vi driver med. Deler av hjelpeapparatet er skeptisk til å skulle 1

4 blande mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer i samme tiltak. Ved å beskrive huset og arbeidet håper vi at denne rapporten vil bidra til en mer åpen holdning til ulike løsninger. 1.1 Aktivitetshuset Prindsen Aktivitetshuset Prindsen (AP) skal være bydelens (Bydel Grünerløkka-Sofienberg i Oslo, red. anm.) lavterskeltilbud til personer i bydelen med langvarige psykiske lidelser og rusproblemer, innrettet særlig med tanke på dem som har vansker med å nyttiggjøre seg de øvrige tjenestetilbudene i bydelen og ved distriktspsykiatrisk senter (Rammeavtale, 2000). På Aktivitetshuset Prindsen skal vi i samarbeid med brukerne og med fokus på den enkeltes ressurser, skape et miljø kjennetegnet av godt fellesskap og meningsfull aktivitet. På Aktivitetshuset Prindsen skal vi tilby råd og veiledning, og være et bindeledd til andre deler av bydelens hjelpeapparat (Årsmelding, 2001). Målgruppa er mennesker med psykiske lidelser og/eller rusproblemer, som bor i eller tilhører bydel Grünerløkka-Sofienberg. Det er mennesker som sliter med livet og hverdagen men ønsker en forandring eller et nytt miljø. På Aktivitetshuset er målet å bidra til å skape rammer rundt en meningsfull tilværelse for de mennesker som mer eller mindre permanent er avskåret fra deltagelse i normalsamfunnets aktiviteter. Vi vil bidra til økt livskvalitet på brukernes premisser, uten forventninger og krav om de store forandringer. Vi har et særlig ansvar overfor mennesker som sliter med å komme i kontakt med eller nyttiggjøre seg andre hjelpetilbud. Noen ønsker ikke kontakt med hjelpeapparatet eller klarer ikke å ta imot den hjelpen som tilbys. Andre har prøvd alt, føler at ingenting nytter og har gitt opp kontakten. Aktivitetshuset skal være en møteplass der man kan treffe andre og hjelpe hverandre, både fysisk og psykisk. Mange har ikke noe sted å være, kommer seg ikke ut. Her kan de komme, og kommer de ikke en dag blir de savnet. Det er betryggende. (Bruker) Andre i brukergruppa har behov for et sted å være i perioder. Det kan være mennesker som av en eller annen grunn har mistet jobben, opplever en livskrise eller en dårlig periode. Denne gruppen trenger trygghet og støtte i en overgangsfase, og mange har som mål å gjenoppta deltagelse i alminnelige utdanningstilbud og arbeidsliv. Vet ikke om jeg vil være her om fem år. Målet mitt er å komme videre. Dersom jeg kan fortsette denne treningen på Prindsen tror jeg det vil føre meg ut av huset og videre i livet. (Bruker) Tiltakskjeden overfor mennesker med psykiske lidelser og eller rusproblemer kan grovt sett deles opp i de tiltak som representerer en behandlingstradisjon: psykiatriske sykehus, terapeutiske døgninstitusjoner, distriktspsykiatriske senter (DPS), psykiatere, psykologer og terapeuter, og omsorgs- og støttetiltak som: omsorgsboliger, rehabiliteringssentre, hjemmetjenesten, aktivitetshus og utdannings- og arbeidsmarkedstiltak. Mange i brukergruppen vil i faser av livet ha behov for de ulike tjenestene. Overordnet kunnskap om de forskjellige tiltakene er viktig for å kunne kanalisere brukerne dit hvor tilbudet møter det aktuelle behov, og samtidig er det viktig å være villig til å gi slipp på de som er klare til å bevege seg videre i systemet, eller tilbake mot den vanlige verden. Det er viktig når en skal gå i gang med nyetablering av tiltak at det settes i sammenheng med de øvrige tilbud til brukergruppen. Kjennskap til tiltakskjeden gjør det lettere å gi et tilbud som 2

5 totalt sett fyller de behovene brukergruppa har. Dette forutsetter imidlertid stor grad av åpenhet og vilje til å gjøre seg kjent med arbeidsmåter og profesjoner som dominerer andre steder. Aktivitetshuset Prindsen var ikke designet på forhånd som en ferdig definert modell. Rammene har vært av en slik karakter at Aktivitetshuset har fått lov til å utvikle seg, til å prøve og feile. Menneskene som har jobbet der, enten som frivillig eller ansatt, og brukerne har bidratt til å gjøre stedet til det det er i dag. Utformingen av et slikt sted vil og skal gjenspeile menneskene som er der. Et nytt tiltak vil aldri bli en kopi av et eksisterende tiltak. Vår modell kan gi nyttige innspill, men innholdet blir til underveis. 1.2 Hvordan rapporten har blitt til Utgangspunktet for denne rapporten var vårt behov for å dokumentere egen virksomhet. Hva er det vi gjør og hvorfor? Det å reflektere over eget virke er et mål i seg selv, og skal danne grunnlag for videre utvikling. Videre tror vi at grundig gjennomgang av hverdagen på Aktivitetshuset vil gjøre oss i stand til å gi et enda bedre tilbud til våre brukere. Vi mener at Aktivitetshuset er et unikt tiltak som fortjener en skikkelig dokumentasjon. Vi ønsker å gjøre tiltaket kjent i fagmiljøene med tanke på faglig debatt, og som grunnlag for eventuelt opprettelse av liknende tiltak i andre bydeler. Rapporten er resultatet av et fagutviklingsprosjekt, og skrevet i fellesskap av alle ansatte på Aktivitetshuset. Det ble ansatt en prosjektleder som har hatt ansvaret for å drive prosjektet framover og bearbeide stoffet til en helhetlig framstilling. Prosjektlederen har samtidig deltatt i det daglige arbeidet på Aktivitetshuset for å bli kjent med brukerne og virksomheten. Underveis har vi snakket med enkelte brukere, noen frivillige medarbeidere og naturlige samarbeidspartnere, for å få et inntrykk av hvordan Aktivitetshuset fortoner seg for mennesker som befinner seg på nært hold og på avstand. Rapporten er ikke ment å være en evaluering, men en beskrivelse av det som er karakteristisk ved Aktivitetshuset, og de arbeidsmåter og erfaringer som bidrar til å forme stedet. I tillegg til de erfaringer vi har gjort oss underveis har vi hentet inspirasjon fra ulike tiltak i Danmark. Vi har besøkt flere av Korshærens lavterskeltiltak og ulike avdelinger av Fountain House. Preben Brandt, psykiater og leder for projekt UDENFOR i København, har bidratt med tenkemåter og overordnede ideer som vi har hatt stor nytte av. Først vil vi si noe om modellen. Hvordan Aktivitetshuset oppsto, hvordan det er organisert og hvem vi samarbeider med. Deretter presenterer vi huset, brukerne og aktivitetene. Til slutt følger en gjennomgang av teori og metode. Her er det vår egen teori og metode som får størst plass. For å belyse de utfordringer og problemer, sorger og gleder som er en del av hverdagen, har vi valgt å la brukerne komme til ordet fra samtaler vi har hatt. 2 Historien 2.1 Initiativet Aktivitetshuset oppstod etter et initiativ fra Bydel Grünerløkka-Sofienberg (BGS). Bydelen hadde lenge diskutert behovet for et møtested for en del mennesker som de så ikke hadde bra nok tilbud. De ansatte på sosialkontorene opplevde at en gruppe mennesker brukte venterommet som oppholdssted og satt der i mange timer. De psykiatriske sykepleierne i bydelen møtte mange som ikke hadde et tilbud om sosial kontakt og aktivitet. I forbindelse med at bydelen laget en psykiatriplan i 1997 ble etablering av et lavterskel aktivitetshus viet stor plass. 3

6 Psykiatriplanen for bydelen ( ) skisserer både planer og målsetninger for det som først het Prindsen Aktivitetshus. Navnet ble senere byttet om for at stedet ikke skulle forveksles med andre virksomheter på området. Bydelen ønsket å supplere det eksisterende hjelpetilbud med et aktivitetshus "for personer med psykiske lidelser og rusmisbruk som vanskelig kan nyttiggjøre seg andre tradisjonelle behandlingstilbud" (s. 10). Stedet skulle drives etter samme modell som Engelsborg eldresenter, som Kirkens Bymisjon har drevet i mange år. I Årsmelding fra Bydelsutvalget til Bystyret for 1997 står det: For tiltak rettet mot marginaliserte grupper er vedtatt psykiatriplan et viktig verktøy. Planen har to hovedinnsatsområder: etablering av møteplass/aktivitetshus som lavterskeltilbud og arbeid for å forebygge at folk mister bolig. Som oppfølging av planen er det inngått avtale med Stiftelsen Kirkens Bymisjon og med Diakonhjemmets Høgskolesenter om et trekantsamarbeid rundt etableringen av aktivitetshus for personer med psykiske lidelser og rusproblematikk. Bydelen har god erfaring med Kirkens Bymisjon som driver av eldresentra basert på stor grad av frivillig deltakelse av brukerne. Stiftelsen vil ansette daglig leder og oppsøkende sosionom for å drive Prindsen Aktivitetshus (s. 29). Trekantsamarbeidet handlet blant annet om at Høgskolesenteret ønsket praksisplasser for sine sosionomstudenter i en bydel i Oslo-indre-øst. For Aktivitetshuset førte dette til at vi tidlig etablerte en kontakt med Diakonhjemmets Høgskolesenter. Vårt samarbeid har bestått i at studenter fra skolen har hatt prosjektarbeid og praksisperioder på virksomheten. Ansatte på Aktivitetshuset har også undervist noe på skolen. 2.2 Bydel og Bymisjon I oktober 1997 inngikk bydel Grünerløkka-Sofienberg (BGS) et samarbeid med Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo (SKBO) om drift av virksomheten. I avtalen står det at Aktivitetshuset Prindsen skal være et miljø-, service- og aktivitetssenter for personer med psykiske lidelser og rusproblemer, tilhørende bydel Grünerløkka-Sofienberg. Aktivitetshuset skal bidra til at denne målgruppen får tilbud om fellesskap og meningsfull aktivitet, samtidig som den får en lettere tilgjengelighet i forhold til bydelens hjelpeapparat. Aktivitetshuset skal utvikle et miljø med ulike aktivitetstilbud som tar utgangspunkt i de ressurser brukerne har. Dette gjøres gjennom utstrakt bruk av frivillige og ved å etablere gode forbindelseslinjer til det øvrige kommunale tjenesteapparat" (Rammeavtale, oktober 1997). Bydelen ønsket at SKBO skulle drive et lavterskel aktivitetshus, i tett samarbeid med bydelen og som en del av deres tilbud. Bydel Grünerløkka-Sofienberg har hatt et langvarig og godt samarbeid med SKBO rundt driften av eldresentrene og utviklingen av eldresentermodellen. Dette har vært en modell for drift og samarbeid som mange har lagt merke til, og som alle parter har evaluert som positivt. Aktivitetshuset er et eksempel på at BGS er åpne for utradisjonelle løsninger innenfor et felt med tunge tradisjoner. 2.3 Dugnaden Våren 1998 kan beskrives som dugnaden. Bydelen stillte deler av et gammelt murhus på området Prinds Christian Augusts Minde (PCAM) til vår disposisjon. Området ligger sentralt i Oslo og ble kalt De fattiges kvartal. Husets ble oppført i 1856 og første etasje ble brukt til vaskeri for virksomhetene på området. Annen etasje gjorde en periode nytten som avrusningsanstalt. Det var store og gode lokaler som krevde et omfattende oppussingsarbeid. Vi la vekt på å bevare husets egenart og spesielle sjel. Det skulle være hyggelig og ordentlig med 4

7 varme farger og innbydende møbler, men heller ikke for fint. I løpet av våren ble første etasje satt i stand og vi hadde offisiell åpning den 25. mai Våren -98 var en tid med mye prøving og feiling. Det var stor grad av kaos men også blomstrende kreativitet. De første brukerne kom i februar, og mange deltok på et eller annet vis med planlegging eller praktisk arbeid. Vi sydde gardiner på Kristi Himmelfartsdag for å bli ferdig til åpningen. Gamle og unge deltok i sjauejobben som måtte gjøres før håndverkerne kunne sette i gang. Det var mange oppgaver og stort samhold, og mange overrasket både seg selv og andre med sin innsats. Vi samarbeidet med Indico Produkter (arbeidsmarkedstiltak i BGS, drevet av SKBO) om det meste av oppussingen. De stod for byggeledelse og hadde sine folk i arbeid her. Hele våren var huset en byggeplass og det var kun ett rom det gikk an å være i. Her forgikk alle møter og her spiste brukere, ansatte og håndverkere lunsj. Her var det samarbeidsmøter med bydel og med arkitekt og her delte vi de daglige utfordringer. Det var viktig for oss som jobbet å ha kontakt med brukerne allerede i denne fasen. Vi ville bygge opp huset, både konkret og innholdsmessig i samarbeid med dem som skulle bruke tilbudet. Felles innsats har gitt brukere og medarbeidere et eierforhold til stedet. Vi har en historie sammen, en felles opplevelse av å skape noe, mange episoder å mimre om. En slik dugnad har mange av de elementer vi ønsker å ha i et miljø på Aktivitetshuset; et ønske om å gjøre ting sammen, et forsøk på å minske skillene mellom ansatte og brukere og færrest mulig stengte dører. Ikke minst ville vi legge til rette for reelle oppgaver for alle og stort rom for kreativitet. Alternativet til en felles dugnad var å bruke mer tid på å planlegge, utrede og sette huset i stand før vi åpnet. I ettertid ser vi at den felles dugnaden hadde mest positive sider. Det var en god skole for oss som medarbeidere og det var starten på et langvarig engasjement for mange brukere. Det var noen ulemper også. I perioder var det mer kaotisk enn kreativt, det var til tider stor slitasje på staben, som da bestod av 2 ansatte og noen frivillige medarbeidere. Det ble liten tid til systematisering og refleksjon, noe som kanskje førte til at oppbyggingsfasen varte lenger enn strengt tatt nødvendig. 2.4 Oppsigelse Da vi var godt i gang med driften, og miljøet for lengst var etablert, fikk vi den dramatiske beskjeden om oppsigelse. I budsjettbehandlingen på slutten av 1999 vedtok Bydelsutvalget å si opp rammeavtalen med SKBO. Det ble ikke gitt noen klar begrunnelse. Dette førte til at situasjonen ved starten av år 2000 var uklar og usikker. Det var vanskelig å forstå hva som skjedde og hvorfor det skjedde. Det var tungt å holde hjulene i gang når perspektivene var så uklare. Mange hadde investert mye i etablering av virksomheten, vi trodde på det vi hadde bygget opp og visste at en nedleggelse ville få konsekvenser for enkeltmennesker. Reaksjonene var sterke og kampviljen stor. Engasjerte ansatte, frivillige og brukere ville kjempe for videre drift. Usikkerheten ble relativt raskt dempet ved at bydelen gjorde det klart at de ønsket forhandlinger om videre drift. Etter en tid med ideologiske diskusjoner og grundig arbeid med utforming av ny rammeavtale, ble ny avtale undertegnet av SKBO og BGS i mai Det var nå stor enighet om innholdet. I motsetning til den første avtalen som hadde et stort og vidt oppdrag, er den nye mer konkret og sammenfaller bedre med nåværende drift. Den er konsis i sin beskrivelse og angir tydeligere enn før ansvarsforhold og kommunikasjonslinjer. 5

8 Mange i bydelen hadde vært involvert i det første planleggingsarbeidet og forventningene var store og til dels ulike. Den første avtalen omhandlet også en plan for videre utvikling hvor Aktivitetshuset skulle koordinere og inneholde flere av bydelens tjenester. Vi mente at vi hadde forholdt oss lojalt til intensjonene i psykiatriplanen og rammeavtalen da vi bygget opp Aktivitetshuset. Samtidig hadde vi lagt stor vekt på å være autonome. Vi ville være selvstendige og ha mulighet til å utvikle virksomheten på vår måte. Dette var for oss en naturlig konsekvens av tanken om brukermedvirkning. Skulle brukerne ha innflytelse på utformingen av husets drift, måtte en del av planleggingsarbeidet gjøres etter hvert. I ettertid kan vi se at det omfattende arbeidet med den nye avtalen var nødvendig og avklarende både for oss og bydelen. For oss var det viktig at bydelen ble kjent med våre begrunnelser for driftsformen, og de var som oppdragsgivere opptatt av sammenhengen mellom Aktivitetshuset og det øvrige tjenestetilbudet. Nåværende avtale innebærer en aksept av det tilbudet som eksisterer. Den angir mulige utviklingsområder, men vesentlige endringer forutsetter nye forhandlinger. I denne perioden ble det klart for oss at ytre faktorer har stor betydning for virksomhetens rammer og fremtidsperspektiver. Et tilbud som Aktivitetshuset er ikke lovpålagt. Hvordan skal vi sikre vår overlevelse i forhold til instanser som skal forvalte økonomiske ressurser, gjennomføre politiske vedtak og sørge for at lover blir fulgt? Kan det tenkes at et sted som Aktivitetshuset bidrar til at behovet for lovpålagte tiltak minskes? Vi har ikke noe svar på disse spørsmålene, men mener de peker på en viktig diskusjon på et politisk-, forvaltnings- og faglig nivå. 2.5 Rammeavtale Bydel Grünerløkka-Sofienberg fullfinansierer driften av Aktivitetshuset Prindsen. Oppdraget og samarbeidet er beskrevet og regulert i en rammeavtale med tilhørende retningslinjer for driften. Rammeavtalen omhandler først og fremst økonomiske og fysiske rammebetingelser, avtaleperiode, forpliktende ytelser fra BGS og AP/SKBO sin side, tilsynsordninger og eventuelt opphør av avtalen. Vedlegget til rammeavtalen gir retningslinjer for driften, og det er her målgruppe, modell og innhold beskrives nærmere. Rammeavtalen vil i sin helhet følge som vedlegg i denne rapporten og vi henviser til den for mer informasjon. 3 Menneskene 3.1 Brukerne Aktivitetshuset er åpent for alle som bor i bydelen. Vi presenterer huset som et tilbud til mennesker med psykiske lidelser og/eller rusproblemer, men brukerne bestemmer selv om de tilhører målgruppen. Menneskene som kommer til Aktivitetshuset er forskjellige. Hovedgruppen er mellom år og ganske likt fordelt på kjønn. De har ulike behov og grunner for å komme hit. Et fellestrekk er at de aller fleste ikke deltar i det ordinære arbeidsliv, de ønsker et sted å være på dagtid og trenger sosial kontakt. Noen har vært i arbeid og noen har utdannelse, mens andre har vært pasient i psykiatrien eller hatt rusproblemer det meste av sitt voksne liv. En stor del av brukergruppen på Aktivitetshuset kan betraktes som det mange i behandlingsapparatet vil kalle kronikere. Med det menes at de har en langvarig psykisk lidelse eller en type rusmisbruk som gjør det lite sannsynlig at de kan behandles friske. De vil alltid 6

9 trenge en eller annen form for omsorg, støtte eller behandling. Denne gruppen skaper frustrasjon hos behandlingsivrige terapeuter når ingenting virker, eller på boligkontoret når de atter engang kastes ut av sin bolig. Gruppen er preget av diffuse problemer, og lar seg ikke lett plassere i gitte kategorier. Dette skaper problemer for hjelpeapparatet. De passer ikke inn, men samtidig trenger de så mye. Brukernes forhold til Aktivitetshuset skal være basert på frivillighet fra deres side når det gjelder hvilke deler av AP s tilbud de ønsker å benytte seg av, og hvordan brukerforholdet skal være (Rammeavtale, mai 2000). Som det går fram ovenfor definerer brukerne sine mål selv. Så fremt de kan leve etter våre få regler er de velkommen til å bruke huset slik det passer for dem. Det er stort rom for mange uttrykksformer og væremåter, men vi krever at alle viser respekt for hverandre og avstår fra vold, trusler og rus på huset. Aktivitetshuset har brukere med forskjellig etnisk bakgrunn. Vi har ca.10 faste og noen sporadiske brukere med en annen opprinnelse enn norsk. Vi har ingen spesielle tilbud til denne gruppen. De deltar på samme måte som alle andre, ut fra egne behov. Noen kommer for å lese arabiske aviser på internett, andre for å spise eller delta i det sosiale livet. Vi tar hensyn til spesielle behov når det gjelder mat, så langt det er mulig. Rekrutteringsgrunnlaget er stort, men allikevel har det tatt tid å bli kjent både i hjelpeapparatet og blant folk. Nye brukere kommer fordi de kjenner noen som allerede er her og kanskje blir med som gjest. Andre blir gjort oppmerksom på Aktivitetshuset gjennom sosialkontoret, hjemmetjenesten eller TDPS (Tøyen Distriktspsykiatriske senter). Antall brukere er jevnt stigende. Mellom seksti og sytti mennesker er i jevnlig kontakt med huset. Tabellen nedenfor viser veksten i antall besøkende pr. dag siden høsten Antall brukere pr. dag (gj.snitt) 18,7 20,5 23,4 24, ,2 13, høst 98 vår 99 høst 99 vår 00 høst 00 vår 01 høst 01 Mange av våre brukere har alvorlige diagnoser og vedvarende psykiske lidelser, og en del medisineres for dette. Der det er nødvendig forholder vi oss til problemstillinger knyttet til diagnoser og medisinering, men vi ønsker ikke at diagnoser skal prege oss i vårt møte med brukerne. Det betyr ikke at vi ikke forholder oss til de problemene folk har, men vi overlater til den enkelte å bestemme når, til hvem og hvor mye de vil dele av sine bekymringer. Allikevel er det viktig at de ansatte har kunnskap om karakteristiske trekk ved en del psykiske lidelser. Atferdsendring hos en bruker og generell kunnskap gjør oss i stand til å gripe inn på et tidlig tidspunkt hvis en er i ferd med å bli dårlig. Å gripe inn kan bety tettere oppfølging fra vår side, gjerne i samarbeid med det øvrige hjelpeapparatet, og hvis nødvendig bistå ved innleggelse i institusjon. 7

10 3.2 Frivillige medarbeidere Bymisjonen mener frivillig engasjement bidrar til å fremme toleranse, demokratiske holdninger, identitet og ansvarsfølelse. Frivillige medarbeidere er med på å bringe en ny dimensjon inn i Bymisjonens arbeid ved at de skaper større mangfold blant de som lever og jobber innenfor våre virksomheter. Frivillighet kan rokke ved bildet av hvem som gir og hvem som tar imot. Hjelp til selvhjelp er et viktig perspektiv i frivillig arbeid. Gjennom frivillige medarbeideres innsats og kompetanse kan Kirkens Bymisjon gjøre et arbeid som er større og bedre enn det vi ellers kunne klart (Satsingsområder for Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo, , s. 3). Vår oppdragsgiver i bydelen mener at private organisasjoner har en annen mulighet til å benytte frivillig innsats. Frivillighet er knyttet til et engasjement på en annen måte enn offentlige oppgaver. Å stimulere til frivillighet har en verdi i seg selv. Frivillighet sier noe om kvaliteten på et samfunn, om samhold og solidaritet. Det bidrar til normalisering og skaper nettverk som er mindre formelle. Driften av Aktivitetshuset er basert på et stort innslag av frivillige medarbeidere i tillegg til den faste staben. Per januar 2002 hadde vi 12 frivillige i mer eller mindre faste engasjementer. De fleste har sin faste dag eller ettermiddag i uka, hvor noen har ansvar for aktiviteter som for eksempel keramikkverksted mens andre deltar i matlaging og vanlig sosialt samvær. Flere frivillige har vært med siden starten, og noen har kommet tilbake etter å ha vært borte en tid. Dette tolker vi som et godt tegn på trivsel, og det er bra for kontinuitet og relasjoner til brukerne. De frivillige har ingen ekspertposisjon eller profesjonsoppgave som de skal løse. De har ingen ekspertmakt verken på vegne av samfunnet eller på vegne av en profesjon. Det er personlig egnethet som kvalifiserer for frivillig arbeid på Aktivitetshuset. Derfor er de heller ikke så lette å styre inn i bestemte roller. Det at de er her sjelden gjør at de har god kontakt med andre deler av samfunnet, de formidler andre impulser og lar seg ikke så lett forme av stedets hverdagsliv. Kanskje er nettopp det at det er flere frivillige enn ansatte en forutsetning for å klare og opprettholde det unike ved et sted som Aktivitetshuset? Jeg har tid til dem som går her. Jeg kan lytte, være med på å normalisere livet, snakke om hverdagslige ting. Jeg er et medmenneske som bryr seg. Jeg er et sosialt menneske som liker å møte folk der de er, på en positiv måte. Da skjer det kanskje vekst. Jeg kan kanskje bidra til å bringe litt glede inn i livet deres. Ikke komme med formaninger. De ansatte har mer den daglige veiledning- og rådgivningsfunksjon i forhold til det offentlige. De har en annen form for forpliktelse. Ellers er ikke forskjellen så stor. Grensesetting kan være litt vanskelig, men jeg føler at jeg har ansvar for det. Det at jeg ikke er her mer enn en gang i uka gjør det vanskeligere. Jeg kjenner ikke alle så godt, vet ikke hvordan de reagerer. Bortvisning er ikke mitt ansvar. (Frivillig) De frivillige medarbeiderne har reelle oppgaver og funksjoner som ikke kan erstattes av ansatte medarbeidere. De er helt nødvendig for at hjulene skal gå rundt men står i tillegg i kraft av sin person og sitt frivillige engasjement for en egen kvalitet ved tilbudet. En frivillig medarbeider blir engasjert når arbeidet gir mening. Dette gir et signal til brukerne om at det finnes mennesker som trives sammen med dem og ønsker å tilbringe tid på Aktivitetshuset, uten å få betalt for det. Det signaliserer at brukerne har en verdi for andre og at de har noe å bidra med. Huset blir mindre institusjonspreget med de frivillige tilstede. De er vanlige mennesker med forskjellig bakgrunn, i motsetning til de mange profesjonelle hjelpere brukerne er vant til å møte. Det å møte en institusjon som i betydelig grad drives av frivillige kan bidra til å endre selvoppfattelsen om at en er pasient og klient til at en er bruker og menneske. Det at det er organisert med ansatte, frivillige og brukere sier noe om at alle er like mye verdt. Det er viktig for meg. (Frivillig) 8

11 Det er viktig for de ansatte å ha god dialog med de frivillige medarbeiderne. De betyr mye for et lite kollegialt fellesskap, når de kommer med sine innspill og impulser. Vi ønsker å inkludere dem både i det daglige arbeidet og i faglig utviklingsarbeid. Derfor blir de invitert til å delta på seminarer og temakvelder hvor vi legger planer og diskuterer faglige utfordringer. Kveldene avsluttes ofte med sosialt samvær. 3.3 De ansatte Aktivitetshuset har tre stillingshjemler som er besatt av to sosionomer og en musiker. Vi er organisert som et lite team hvor alle gjør mange av de samme oppgavene. I hverdagen handler det om å organisere dagen, drive huset, lage mat, snakke med folk, bistå i vanskelige situasjoner, lede aktiviteter og lede de frivillige. Sosialkonsulenten har et særlig ansvar for råd og veiledning når det gjelder rettigheter, lovverk og kunnskap om behandling eller andre typer tjenester. Daglig leder har hovedansvar for ledelse og administrasjon. Utover dette er oppgavene fordelt etter interesse og personlig kompetanse. Dette gjelder også de frivillige medarbeiderne som i noen grad går inn i driftsoppgaver på huset. Som organisasjon har vi parallelt en flat struktur og en klar ledelse. Lederen deltar i de daglige gjøremålene på lik linje som de ansatte og vi har felles veiledning om faglige utfordringer. Samtidig har lederen det overordnede ansvaret for økonomi og personalsaker. Dette innebærer blant annet medarbeidersamtaler og lokale lønnsforhandlinger. Det er stor forskjell å jobbe på Aktivitetshuset og for eksempel i en behandlingsinstitusjon. En behandlingsinstitusjon har ofte konkrete mål om endring som retning for arbeidet og de ansatte har definerte ansvarsområder. På Aktivitetshuset er målene mer diffuse, og de er først og fremst forankret hos hver enkelt bruker. Strukturen er mindre tydelig og reglene få. Dette krever at de som skal jobbe på Aktivitetshuset må tåle kaos, være fleksible og kunne improvisere. Det finnes ingen oppslagsbok å lene seg til. Regler, struktur og holdninger må internaliseres i den enkelte for at vi skal fremstå trygge og forutsigbare for brukerne. Det er ikke vanlige formelle krav som først og fremst er styrende ved ansettelser, men modenhet, myndighet og personlig egnethet. Måten Aktivitetshuset er organisert på gjør at arbeidsformen er preget av mye selvledelse. Dagene og oppgavene er i liten grad forutsigbare. Daglig oppstår det situasjoner som krever evne til vurdering og handlekraft. Det forventes at du tar ansvar og initiativ for å løse oppgavene, og at du ber om hjelp dersom du trenger det. Arbeidsformen gir myndighet til den enkelte ansatte og fungerer som modell for myndiggjøring overfor brukerne gjennom medbestemmelse, innflytelse og ansvar. Vi mener at det er en sammenheng mellom vår måte å organisere arbeidet på og måten vi møter brukerne. En strengt hierarkisk struktur gir lite rom for den enkelte medarbeiders personlige kompetanse, og den vil i liten grad gi rom for brukernes ideer og initiativ. 4 Et åpent hus Aktivitetshuset er et åpent hus som inkluderer brukere, venner og familie, og virker i et samspill med omgivelsene. Det skal være lett å gå inn døren og det skal være enkelt å gå ut igjen. Det vil si at hvem som helst kan komme innom på besøk. Vi mener at et åpent hus bidrar til å redusere konstruerte skiller mellom mennesker, mellom syke og friske, medarbeidere og brukere. Det er ikke, og skal ikke være, lett å se hvem som er brukere, hvem som er på besøk eller hvem som er medarbeidere. 9

12 Du trenger ingen henvisning for å komme til Aktivitetshuset, det er heller ikke nødvendig med noen avtale. Aktivitetshuset er åpen både for personer som på eget initiativ tar kontakt med stedet og for personer der kontakten etableres gjennom hjelpeapparatet i bydelen. Brukerne tar gjerne med seg gjester. Det kan være familie, venner eller en støttekontakt. Det kommer ofte nye mennesker innom som vil se hva slags sted Aktivitetshuset er, de ønsker å låne telefonen eller ta en dusj. Vi sier sjelden nei ved første besøk, men vi er nødt til å fortelle at Aktivitetshuset er et tilbud for de som tilhører bydelen, før den besøkende begynner å føle tilknytning til huset. Hvis vedkommende tilhører en annen bydel, må vi beklage og si at hun eller han ikke kan bruke Aktivitetshuset. Vi synes det er vanskelig å måtte avvise mennesker på denne måten. Det er mennesker som har lang erfaring i å bli avvist, og som trenger å bli tatt imot og inkludert. 4.1 Taushetsplikt Det at Aktivitetshuset er et åpent hus gjør at vi ikke forholder oss til taushetsplikten på samme måte som for eksempel en behandlingsinstitusjon. Når vi presenterer Aktivitetshuset som et tilbud til mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer, avslører vi noe om våre brukere. Det at hvem som helst kan komme innom gjør at alle risikerer å bli sett. Det er ikke vårt inntrykk at dette er særlig problematisk for brukerne. Vi mener tvert imot at den form for åpenhet vi praktiserer bidrar til å fjerne tabuer og gjøre veien kortere til deltakelse i resten av nærmiljøet. Ved å være synlige for andre kan vi være med på å avkrefte forestillinger om at mennesker med psykiske lidelser eller rusproblemer er så annerledes, rare, mystiske eller skremmende. For brukerne kan møte med forskjellige mennesker, i et trygt miljø, gjøre verden utenfor mindre skummel. Da vi er et naturlig bindeledd mellom mange brukere praktiserer vi også her en åpenhet. Vi formidler beskjeder og telefonkontakt uten begrensninger. Basert på skjønn og avhengig av kjennskap til de enkelte, svarer vi også på enkle spørsmål om andre brukere. Det kan være bekymring for en bruker som ikke har vært på Aktivitetshuset på en stund, hvor vi kan bekrefte at vi har kontakt med vedkommende. De fleste spørsmålene handler om en bruker har vært innom huset eller ikke den dagen. Når det gjelder forhold til samarbeidspartnere, som sosialsenteret, ivaretar vi taushetsplikten ved at vi alltid innhenter samtykke fra den det gjelder, og prøver så langt det er mulig å være sammen med brukeren ved samarbeid. 4.2 Samarbeid Bydel Grünerløkka-Sofienberg gjennomgikk en omorganisering i 2001, først og fremst på grunn av forestående konkurranseutsetting av kommunale tjenester. Aktivitetshuset sorterer under PRO-avdelingen med ansvar for Pleie, Rehabilitering og Omsorg. Vi deltar på ukentlige tjenesteledermøter i avdelingen. Bydelen har som strategi å samarbeide nært med private organisasjoner. De ser på privat og offentlig omsorg som to sider av samme sak. De har en tro på at private aktører kan nå inn der det offentlige ikke gjør det, og kan møte grupper som faller utenfor det offentlige hjelpeapparat. Bydelen ser på Aktivitetshuset som et viktig supplement til de øvrige hjelpetiltak. Det representerer en motvekt til behandlingstradisjoner hvor kategorisering og diagnostisering står sentralt. Aktivitetshuset er ikke diagnosebasert, men et tilbud til mennesker hvis eneste 10

13 fellesnevner er et visst hjelpebehov. Det er et åpent sted hvor svært få defineres som uegnet eller utenfor målgruppen. Bydelen deler tjenesteapparatet inn i en Bestillerenhet og en Utførerenhet. Bestillerenheten har som oppgave å koordinere tjenestetilbudet til beboerne i bydelen. Alle henvendelser og søknader om pleie-, rehabiliterings- og omsorgstjenester er samlet i Bestillerenheten. De vurderer behov og fatter vedtak om hvilke tilbud den enkelte bruker skal få. Deretter bestiller de tjenesten hos Utførerenheten som er ansvarlig for å utføre oppdraget. Utførerenheten består blant annet av sykehjem, eldresenter, hjemmetjenesten og Aktivitetshuset. Denne organiseringen medfører en forenkling overfor brukerne når det gjelder hvor en skal henvende seg for å søke om disse tjenestene. Aktivitetshuset samarbeider både med Bestillerenheten og Utførerenheten. Vi kan kontakte Bestillerenheten sammen med en bruker for å diskutere en problemstilling med tanke på å søke om en tjeneste, for eksempel innleggelse i institusjon eller behov for tiltak etter institusjonsopphold. Det er kanskje Utførerenheten vi samarbeider mest med. Bydelens psykiatriske sykepleiere har kontakt med mange i vår målgruppe og er naturlige samarbeidspartnere. De vi har snakket med sier at de vurderer om Aktivitetshuset kan være et aktuelt tilbud når de kommer i kontakt med nye pasienter. De kan så foreslå for pasienten å ta en tur på besøk, og gjerne være sammen med vedkommende på Aktivitetshuset under de første besøkene. Når det er etablert kontakt vil en del fortsette å komme på egenhånd, mens andre vil trenge følge. Høsten 2001 ble det tatt initiativ til å opprette et Psykiatriforum i bydelen. Hensikten var å samle tverrfaglig kompetanse innenfor psykiatri og sosialomsorg for å kunne utnytte ressursene i bydelen bedre. Aktivitetshuset er representert der som en del av det samlede tilbud. I Årsmeldingen for bydel Grünerløkka-Sofienberg (2001) står det at Aktivitetshuset Prindsen når med sitt lavterskeltilbud mange av de psykisk syke som ikke kan nyttiggjøre seg andre tjenestetilbud og har et stabilt brukertall opp mot 30 daglig (side 26). Bydelen har to store sosialsentra, Akerselva og Schous. Saksbehandlerne der møter mange av våre aktuelle brukere. Det første året hadde vi mange møter med bydelens sosialsentra i forbindelse med etablering og forming av Aktivitetshuset. Allikevel har vi ikke klart å få til det samarbeidet som vi mener ville være naturlig. Vår opplevelse er at bydelens sosialsentra i varierende grad kjenner Aktivitetshuset, og vi mener at flere av deres klienter kunne hatt glede av vårt tilbud. Dette kan handle om manglende informasjon fra vår side eller dårlig informasjon internt. Det kan også handle om at vi er organisert i ulike avdelinger og at det er store uoversiktlige systemer med mange ansatte. Vi samarbeider med sosialsentra om enkelte brukere. Vår rolle kan være forskjellig. Noen ganger deltar vi i ansvarsgrupper og samarbeider aktivt for å tilrettelegge brukernes livssituasjon. Andre ganger har vi rollen som advokat og blir brukerens støttespiller når hun søker hjelp. Mange brukere har negative følelser overfor sosialtjenesten. En del kjenner ikke sine rettigheter og synes det er nedverdigende å be om hjelp på sosialsenteret. Andre føler seg dårlig behandlet når det er lang saksbehandlingstid eller de får begrunnelser de ikke forstår. Vi ser det som en av våre viktigste oppgaver å ha god kjennskap til lovverk og rettigheter. På den måten kan vi gi råd om hva som er realistiske forventninger og informasjon om hvordan saksbehandlingen foregår. Sosialkontorene i bydelen har skilt ut et eget jobbsenter som konsentrerer seg om klientenes forhold til arbeidslivet. De har tilhold tvers over gårdsplassen for Aktivitetshuset, og er en naturlig samarbeidspartner for oss. En egen koordinator har særlig ansvar for mennesker med psykiske lidelser. Hun har vært på Aktivitetshuset og informert om sine tjenester. Fysisk nærhet 11

14 og personlig kjennskap gjør det lett å samarbeide. Vi har mange brukere som har etablert kontakt med jobbsenteret når de har vært klare for å orientere seg mot arbeidslivet. Tøyen distriktspsykiatriske senter (TDPS) er spesialisthelsetjeneste for bydelens innbyggere. Mange av våre brukere får individuell behandling der og benytter både døgn-, avlastnings- og dagtilbud etter behov. Vi har ikke faste samarbeidsmøter med TDPS, men blir betraktet som et viktig aktivitetstilbud for deres pasienter. Tilbudet ved TDPS er blitt merkbart bedre de siste årene. Flere brukere får nå tilbud om behandling og vi har noe tettere kontakt enn før. Samtidig ser vi at mange ikke får den hjelpen de trenger og ønsker. Som samarbeidspartnere kan vi i enkeltsaker frustreres av vanskelige prosedyrer og dårlig tilgjengelighet. I hverdagen har vi ikke behov for et tett samarbeid med TDPS. Det er de gangene en bruker blir akutt dårlig og trenger innleggelse vi skulle ønske at det var enkle rutiner og kort vei til deres ekspertise. Vi skulle ønske at våre vurderinger ble tillagt vekt, at vi kunne snike i køen og få rask hjelp de få gangene vi trenger akutt bistand. For at vi skal kunne jobbe med mennesker som i perioder er psykisk svært dårlige, er vi avhengig av tilgang på ekspertisehjelp når vi trenger det. 4.3 Markedsdag I årenes løp har vi arrangert noen markedsdager i bakgården. I tillegg til å fungere som et loppemarked, hvor vi selger ting vi ikke lenger har bruk for, har alle mulighet til å ta med seg ting de har laget og legge det ut til salg. Produksjonen på keramikkverkstedet er stor i tiden før en markedsdag. Noen kommer med nydelig håndarbeid mens andre har dyrket fram planter og sommerblomster som de ønsker å selge. Markedsdagen er et eksempel på Aktivitetshuset som et åpent hus. Vi deler ut løpesedler i bydelen og ønsker alle velkommen i bakgården. Det er hyggelige dager som krever stor innsats og mye samarbeid. Mange deltar i planlegging og forarbeid over lang tid. Både medarbeidere og brukere har ansvar for konkrete oppgaver på markedsdagen, det kan være å selge vafler, skaffe gevinster til utlodning, sortere lopper eller tegne plakater. 4.4 Forutsetninger for at et sted som Aktivitetshuset skal fungere? Aktivitetshuset er et sted som i liten grad gir målbare resultater. Det at administrasjonen i bydelen tok initiativet til og støtter en slik virksomhet er avgjørende for at Aktivitetshuset skal fungere. Det betyr å akseptere en virksomhet som ikke kan evalueres i tradisjonell forstand, hvor mål og resultater skal kunne konkretiseres og tallfestes. Dette gir oss muligheten til å konsentrere oss om prosessen og kvaliteten på vårt arbeid. Vårt mål er å gi et tilbud som brukerne er fornøyd med, fra dag til dag. Det er klart vi ønsker å se resultater av arbeidet, men det er resultater som brukerne definerer. Resultatene varierer ut i fra hva den enkelte bruker ser som sine utfordringer, og de er vanskelige å måle. Når nye tiltak skal etableres er det alltid en diskusjon om hvor det skal plasseres, ikke bare fysisk men like viktig, organisatorisk. Det at Aktivitetshuset ikke ligger under en annen eller større institusjon gjør at vi er fristilt på mange måter. Aktivitetshuset fungerer som en selvstendig enhet, med et godt og gjensidig samarbeid med bydelen, uten å bli overstyrt. Vårt svar på spørsmålet ovenfor er at det offentlige må våge å tenke nytt og satse på utradisjonelle tiltak. I fagmiljøene er det til dels stor skepsis til å skulle blande rus og psykiatri. Bydelen har vært lite opptatt av å skille brukergrupper etter diagnose og problemområde. Dette 12

15 har kanskje vært den viktigste forutsetningen for at Aktivitetshuset har kunnet utvikle et tilbud som favner så bredt. 5 Et aktivt hus Et aktivitetshus gir andre assosiasjoner enn ord som værested eller varmestue. Kanskje er navnet misvisende. Aktivitetene er bare en del av tilbudet og de fleste vil nok si at måltider og sosialt samvær er viktigst. Allikevel er aktivitetene viktige. De fungerer som en ramme for samvær, de gir tema til mange samtaler og har verdi i seg selv. Deltakelse i aktivitetene er frivillig og uforpliktende. Vi ser på aktiviteter som et av elementene i arbeidet for å skape en meningsfull hverdag. Gode og meningsfulle aktiviteter engasjerer. De gir avkobling, ny kunnskap og gode opplevelser. Det å være engasjert i noe kan ta oppmerksomheten vekk fra de daglige problemer mange strir med. Forståelsen av hva som er aktivitet og hva som er gode aktiviteter er mangfoldig. Brukerne har ulik bakgrunn og forskjellige behov. Noen hevder at røyking er en aktivitet, andre hevder med stor overbevisning at dette er et sted de kan hvile, og at det å komme seg opp av sengen og ned til Storgata er aktivitet nok for en dag. Andre igjen må gå lange turer i marka før behovet for bevegelse og aktivitet er tilfredsstilt. Jeg liker godt at det kalles et aktivitetshus og at det å drikke kaffe kan sees på som en aktivitet. Aktivitetene her er frivillige, men fortsetter selv om oppslutningen ikke alltid er like stor. Denne kontinuiteten gjør at en ikke føler at toget har gått selv om man ikke er i stand til å bli med fra første stund. (Bruker) Det er mulig å delta på en rekke forskjellige aktiviteter. Noen er organisert og ledet av oss, men det er også lagt til rette for at den enkelte kan drive med egne aktiviteter og hobbyer. De faste aktivitetene, som kulturgruppe og svømming, skriver vi ned i en ukeplan som blir sendt ut til brukerne. De organiserte aktivitetene er spesielt viktig for de som strever med å delta i uformelt sosialt samvær. Allikevel er det kanskje ikke aktivitetene som er det viktigste, men det å ha et trygt sted å være, et sted å høre til. Jeg ønsket stedet skulle være med å motvirke min isolasjon, men synes det er vanskelig å komme i kontakt med / delta i det sosiale utover de tilrettelagte aktivitetene. (Bruker) 5.1 Brukermedvirkning Å være bruker vil si å forholde seg aktivt til en tjeneste eller et tilbud. Brukeren forventer å bli spurt, kan takke ja eller nei til et tilbud og får være med på å påvirke hvordan en tjeneste skal utvikles og tilbys. Brukerrollen er forbundet med muligheter og utfordringer og representerer for de fleste noe positivt (Aanestad, 1998, s. 7). De fleste av våre brukere har erfaring fra å være klient og mange har sterke opplevelser av at andre tar viktige bestemmelser over deres liv. Å bli klient betyr til en viss grad å slutte å være konge i eget rike, og i stedet bli gjenstand for profesjonelle hjelperes diagnostiske, terapeutiske, hjelpende, støttende, frigjørende eller undertrykkende handlinger (Skau, 2000, s. 49). 13

16 Aktivitetshuset Prindsen er grunnlagt på ideen om at alle har noe å bidra med og at det er bra for den enkelte å medvirke til husets drift. Brukermedvirkning kan ha formell eller uformell karakter. På Aktivitetshuset er husmøtet den formelle kanalen hvor brukerne har mulighet for å påvirke driften. De kan komme med forslag til aktiviteter, turer eller ting som bør endres. Nylig arrangerte vi et seminar på initiativ fra brukerne. På husmøtet ble det foreslått et tema og nedsatt en planleggingsgruppe med to brukere og to ansatte. Initiativet resulterte i et halvdagsseminar med tittelen Trygghet og trivsel på Aktivitetshuset Prindsen. 11 brukere og to ansatte deltok i lek, gruppeoppgaver og plenumssamtaler om hva som gjør oss utrygge og hvordan vi kan øke trygghet og trivsel for alle som ønsker å være på Aktivitetshuset. Uformelle samtaler og diskusjoner er kanskje vel så viktig for å få innflytelse. Det er mange som ikke kan, vil eller tør å komme med sine ønsker i plenum, men kan påvirke i uformelle sammenhenger. En gruppe studenter fra sosialhøyskolen gjennomførte høsten 2000 et prosjektarbeid om brukermedvirkning. De tok utgangspunkt i følgende problemstilling: I hvilken grad har brukerne innflytelse i sin hverdag på Aktivitetshuset Prindsen? Målet var å finne ut litt mer om brukernes syn på egen medvirkning. Studentene deltok i det daglige livet på huset og brukte deltagende observasjon og samtaler som metode. Da prosjektet var ferdig la de fram resultatet for brukere og medarbeidere på en felles temakveld. Temaene handlet om opplevelsen av å bli sett og hørt, gjennomslag for ideer og forslag og organisering, gjennomføring og deltakelse på husmøtet. Resultatet de la fram gjenspeiler mangfoldet i brukergruppa. Mange mener at de har stor grad av innflytelse og medvirkning, mens andre opplever at det er vanskelig å komme til ordet, eller få gjennomslag for sine ideer. Noen opplever å bli sett, oppmuntret og støttet, mens andre føler seg oversett. En tredje gruppe synes ikke de får være i fred når de ønsker det. Når det gjelder husmøtet har studentene observert lavere aktivitet enn de hadde forventet, og de etterspør større innsats fra de ansatte i å motivere brukerne til å bli med. Undersøkelsen viste at det er varierende i hvilken grad brukerne ønsker innflytelse, og de understreker at brukermedvirkning også kan være et bevisst valg om ikke å delta (Prosjektrapport, 2000). Center for Rusmiddelforskning i Danmark foretok i 2001 en evaluering av 64 væresteder for stoffmisbrukere og tidligere stoffmisbrukere. Her var brukermedvirkning et sentralt tema og dilemma. Undersøkelsen antyder at graden av brukermedvirkning henger sammen med brukernes identifikasjon med værestedet. Allikevel er det lite som tyder på at full brukerstyring er den beste styringsformen. Brukermedvirkning blir forbundet med ansvar og forpliktelse, noe som ikke alle brukere er i stand til å mobilisere til en hver tid (Regine Grytnes m.fl., 2002, s. 120). På Aktivitetshuset har vi erfart at det kan være vanskelig for mange å forplikte seg til å delta på forskjellige aktiviteter eller påta seg ansvar for en oppgave. Dagsformen varierer og det som fortoner seg lett den ene dagen kan være umulig den neste. Vi prøver å gjennomføre ideer og ønsker brukerne har, og ser på brukermedvirkning som deltakelse og samarbeid om utforming av tilbud og gjennomføring av aktivitetene. Kanskje det kunne vært en tillitsvalgt blant brukerne hvor andre kan henvende seg hvis noe er ubehagelig eller vanskelig brukerne imellom. Tillitsvalgte kunne så bringe dette til de ansatte. Det kan være vanskelig på grunn av uregelmessig oppmøte. (Bruker) Brukermedvirkning er å gi brukerne reelle valg. De får muligheten til å delta, men kan også velge å la være. Det er frivillig å komme, være og delta. 14

17 og jeg setter pris på den omtalte kaffekoppen. Jeg er ikke så sosial og føler at det blir respektert. (Bruker) Noen deltar aktivt både i utforming av tilbudet og i den daglige driften. Dette kan være alt fra deltakelse i matlaging en enkelt dag til en avtale om hospitering som kan vare en lang periode. 5.2 Måltidene Måltidene tar stor plass og har stor betydning på Aktivitetshuset. Hver dag spiser vi felles lunsj kl Det er en merkbar tilstrømning av folk når det nærmer seg lunsjtid. Måltidene fyller særlig to funksjoner. For mange er de et kjærkomment og nødvendig tilskudd til et jevnt over dårlig og ensidig kosthold. Minst like viktig er fellesskapet og det naturlige sosiale samværet rundt langbordet. Alle må vi spise, og her er det en mulighet til å gjøre det sammen med andre i hyggelig omgivelser. Liker godt at det er lunsj til fast tid og til fast pris. (Bruker) To dager i uken serveres det varm mat kl På tirsdag står det suppe på menyen, mens på torsdag serveres mer tradisjonell middag som fiskekaker eller spaghetti. Maten tilberedes av en medarbeider, ofte i samarbeid med en bruker. Engasjementet er størst når det gjelder middagene. I blant har en bruker hovedansvaret for måltidet, og er med på planlegging, innkjøp og tilberedning. Vi legger vekt på å servere sunn, god og enkel mat. Brukerne betaler kr.10 for lunsj og kr.20 for middag. Vi mener det er riktig at brukerne betaler for måltider og enkelte aktiviteter. Vi tror de fleste ønsker å betale noe for det de får og at de ikke ønsker å bli møtt med veldedighet. Vi har et prisnivå som de fleste kan klare, men hvis noen er i en vanskelig økonomisk situasjon kan de krite mat inntil en viss sum. Vi spør ikke om grunnen til at de må krite men vi setter en øvre grense for at folk ikke skal få så stor gjeld at det blir vanskelig for dem å fortsette og komme. Vår erfaring er at de fleste har oversikt over sin gjeld, hvis de har noen, og sørger for å betale når de har anledning. Av de totale kostnadene til mat dekkes ca. 50% av brukerbetalingen. Hygiene er et viktig tema når deg gjelder håndtering av mat. Vi driver ikke kafedrift og er derfor ikke pålagt å følge spesielle lover og forskrifter. De som skal lage mat blir bedt om å vaske hendene hvis de ikke gjør det på eget initiativ, og på forespørsel fra brukerne oppfordrer vi til håndvask før måltider. Det er ikke lov til å lage seg mat mellom måltidene. Dette er først og fremst av hygieniske grunner, men også fordi vi ønsker at måltidene skal være et samlingspunkt for sosialt samvær. Men kommer det en som trenger litt mat, smører vi selvfølgelig en brødskive. 5.3 Prindsens lille Matlagingen og forberedelsene til måltidene er en fin aktivitet, med mulighet for uformelle samtaler og fellesskap. En av brukerne har lenge, sammen med en ansatt, hatt ansvaret for å lage suppe hver tirsdag. Motivasjonen for å være med var at han gjerne ville lære litt om matlaging og at han trengte noen faste aktiviteter. Etter en tid kom han med tanken om at det sikkert var andre som også kunne ønske litt kunnskap om matlaging. Han mente at alt for mange hadde et dårlig kosthold hjemme fordi de bodde alene, hadde dårlig økonomi og dårlig kunnskap om mat. Han foreslo at vi skulle holde et matlagingskurs. 15

18 Vi ble enige om å sette i gang, og informerte om det på husmøtet. Rammene for kurset skulle i første omgang være å lage 7 forholdsvis enkle og sunne retter beregnet på en person. Hver rett skulle koste ca 20 kroner. Kurset skulle gå over 7 ganger til fast tid annenhver uke. Interessen for kurset var i utgangspunktet stor, selv om oppmøtet av forskjellige grunner varierte. Mange stakk hodet innom og lurte på om de kunne få oppskriftene, men hadde ikke selv mulighet til å være med. Vi ble derfor enige om å skrive ned alt vi gjorde og samle det i en perm. Dette kom en annen bruker for øret. Han har interesser innenfor data og foreslo at han, når kurset var ferdig, kunne få alle oppskriftene og samle dem i en Prindsens lille kokebok. På denne måten tok det ene det andre. Kokeboken er snart klar og de som er interessert kan få, bokstavelig talt, matnyttige råd og tips om enkle og billige måter å lage mat på. 5.4 Ukeplan Aktivitetshuset er åpent 37 timer per uke. Mandag, onsdag og fredag fra 9-16, tirsdag og torsdag fra Det er mange innom de dagene vi har åpent på kvelden og det er et uttrykt ønske om at Aktivitetshuset også skulle vært åpent i helgene, særlig søndager. Ut i fra vår kjennskap til målgruppen er kontinuitet og forutsigbarhet viktig. Vi holder åpent hele sommeren og alle helligdager som faller på ukedager. I tillegg har vi alltid åpent i julen. Hvert semester utarbeides det en ukeplan som viser de faste aktivitetene. Planen blir laget etter at brukerne har kommet med sine ønsker, som vi prøver å imøtekomme så langt som mulig. Aktivitetene endrer seg over tid etter hvilke brukere som til enhver tid besøker huset, og etter evner og interesser hos medarbeiderne. Vi har keramikkverksted og tilbud om andre formingsaktiviteter to dager i uken. Frivillige medarbeidere har ansvaret for dette tilbudet og gir opplæring til de som ønsker det. I Kunst og kultur gruppen leser vi bøker, går på utstillinger og teater. Det er en fast turdag. Annenhver uke veksler det mellom en rolig slappistur og en lengre friskistur med høyere tempo. De aller fleste har mulighet til å være med på turer tilpasset deres fysiske form. Turene går enten i nærområdet, langs Akerselva eller i Marka. Turene gir meg mye. Dessuten sikrer de nattesøvnen min." (Bruker) En gang i uken er det tilbud om svømming på Tøyenbadet. Brukerne betaler kr.20,- for å delta, mens Aktivitetshuset betaler resten. Hver fjortende dag arrangeres det som nevnt matlagingskurs. Målet er å få ideer og kunnskap om hvordan en kan lage middag til en person for en billig penge. I avgrensede perioder har vi, gjerne på forespørsel fra brukerne, samtalegrupper for jenter eller gutter. Disse gruppene varer et bestemt antall uker før det eventuelt etableres nye grupper. Her har brukerne anledning til å dele sine historier med hverandre. Mange har felles erfaringer, og sier at de har god nytte av den støtten de gir hverandre i en slik gruppe. Utover åpningstiden har brukerne en egen kulturkveld hvor de sammen gjør noe utenfor huset. To brukere har tatt på seg ansvaret med å arrangere ulike aktiviteter som de andre kan melde seg på. Det kan være teater, kino eller utstillinger. De ansvarlig har fått tildelt et budsjett som brukes til å subsidiere billettpriser, mens deltakerne betaler en liten egenandel. Aktivitetshuset er et holdepunkt i min tilværelse slik den er nå. Jeg bruker Aktivitetshuset ganske selektivt. Kommer til lunsj, deltar på enkelte aktiviteter, husmøte, bruker PC og har av og til samtaler med personalet. (Bruker) 16

19 Hvert år inviterer vi til sommerferie i to uker. Da reiser vi på tur enten til fjells eller til SKBO s hytte på Hvasser. Ferien gir mulighet til et kjærkomment avbrekk fra hverdagslivet i byen, og er veldig populær blant brukerne. Allerede ved påsketider kommer det forespørsler om hvordan det blir med årets ferie, om når de kan melde seg på. Egenandelen er kr per døgn og det inkluderer reise, opphold og mat. Vi holder åpent hus i byen for de som ikke kan eller ønsker å være med på ferie. 5.5 Husmøtet En gang i uken har vi husmøte, som er et informasjons- og diskusjonsmøte. Både brukere og ansatte tar med saker til møtet, enten som diskusjonstema eller informasjon. Vi planlegger aktiviteter og gir ris og ros. Husmøtet er brukernes viktigste kanal til å påvirke utviklingen på huset. Her kan alle komme med innspill og forslag til endringer. Oppmøtet er varierende, men en kjerne av brukere møter regelmessig. En del synes det er vanskelig å delta i et såpass formelt møte. Derfor skriver vi referat som vi henger opp på oppslagstavla, legger på røykerommet og i stua. På den måten har alle mulighet til å følge med i det som skjer, og komme med tilbakemeldinger til husmøtet gjennom andre. Ikke alle forslag får gjennomslag, men vi prøver i den grad det er mulig å etterkomme ønsker. Vi ønsker at det skal være kort vei fra idé til handling, og det er mange saker fra husmøtet som har ført til endringer i aktivitetstilbud eller drift. Utvidet åpningstid, innkjøp av bøker og matlagingskurs er eksempler på dette. 5.6 Dansekveld Det kom forslag på et husmøte om å arrangere svingkurs på Aktivitetshuset. Ganske tilfeldig hørte en av de frivillige om dette. Hun hadde danset i mange år og undervist i Salsa sammen med sin faste dansepartner fra Chile. Vi informerte om dette på neste husmøte og møtte litt motstand da det var sving og ikke Salsa de ville lære. Vi bestemte oss likevel for å gjennomføre kvelden, og informerte gjennom oppslag på tavla om tid og sted. Kvelden kom uten at noen av initiativtakerne fra husmøtet var til stede. Etter suppe samlet 8-10 nysgjerrige mennesker seg i stua, der det først var en liten salsaoppvisning. På oppfordring våget et par av brukerne seg ut på gulvet. Det ble terpet på enkle trinn. Det viste seg raskt at den største utfordringen var de passive og nysgjerrige tilskuerne som stod rundt. Vi fikk overbevist dem om at dersom alle ble med, var det ingen publikummere å bekymre seg over. Plutselig var alle, inkludert ansatte, på gulvet. Vi danset og sendte hverandre svette, litt sjenerte men stolte smil. Flere danset alene "inn i ringen" med en entusiasme vi sjelden har sett hos dem. Størst inntrykk gjorde en bruker som er utilpass i mange sosiale situasjoner, da han danset alene ut på gulvet med utfordrende blikk, hendene godt festet på hoftene og et stort fornøyd smil. Vi måtte avbryte det hele da den planlagte halvtimen var gått og det var stengetid. Alle pratet entusiastisk og det var tydelig at kvelden hadde gitt folk et positivt løft. Dansekvelden var en god opplevelse og en positiv erfaring. Mange viste frem nye sider og talenter vi ikke visste om. Den store oppslutningen overrasket oss og det ble en påminnelse om at mange både har vilje og mot til å utfordre seg selv og erfare noe nytt. 17

20 6 Hjelp og støtte En av Aktivitetshusets hovedoppgaver er å tilby råd og veiledning knyttet til aktuelle behov, og bidra til å utløse tjenester fra hjelpeinstanser. Aktivitetshuset skal være bindeledd mellom bruker og det øvrige hjelpeapparat (Rammeavtale, 2000). De fleste av våre brukere har allerede etablert et klientforhold på et sosialsenter eller trygdekontor, og sakene deres er ofte både kompliserte og langvarige. Det er stort behov for støtte og oppfølging i møte med offentlige instanser. De opplever det ofte krevende å samhandle med sine hjelpere og trenger støtte for å klare å holde avtaler, få til god kontakt og holde oversikt over sine rettigheter og plikter. I tillegg sliter mange med dagliglivets utfordringer. Det kan være vaskemaskinen som går i stykker, leieavtalen som sies opp eller et familiemedlem som plutselig blir syk. De fleste henvendelser vi får handler om økonomiske problemstillinger. Mange har problemer med å skaffe seg oversikt over sin økonomi. Noen sliter med å få utløst de pengene de har krav på, mens andre har problemer med disponering av egne penger. Enkelte kvier seg for å be om hjelp og venter til inkassovarslene har blitt mange eller står i fare for å miste boligen. Sosialkonsulenten på Aktivitetshuset bruker mye tid på denne type saker, ofte i samarbeid med en økonomikonsulent fra sosialsenteret. 6.1 Eldresentermodellen En sentral ide i planleggingen av Aktivitetshuset Prindsen var å drive i tråd med eldresentermodellen som anvendes ved bydelens eldresentra. Sentralt i eldresentermodellen er muligheten til desentralisert behandling av søknader etter Lov om sosiale tjenester. Ut fra kunnskapen om at mange eldre helst unngår å oppsøke sosialkontorene, praktiseres en ordning med at søknader kan skrives på eldresenteret og ferdigbehandles der fram til vedtak. Sosionomene samarbeider tett med bydelen og har store fullmakter. 6.2 Råd og veiledning Eldresentermodellen var retningsgivende for utformingen av vår virksomhet. Vår modell har likevel fått en noe annen form. På samme måte som på eldresentrene drives Aktivitetshuset i samarbeid mellom en liten stab ansatte, mange frivillige og brukere. Sentralt i Eldresentermodellen er intensjonen om å lette tilgjengeligheten til det øvrige hjelpeapparatet. Dette forstår vi som det å ha god kjennskap til bydelens tilbud, gode samarbeidsforhold med de andre delene av hjelpeapparatet og avtaler om aktuelle samarbeidsformer i enkeltsaker. En sosialkonsulent er ansatt for å bistå brukerne, men vi har til nå ikke ønsket å utvide vår virksomhet til også å inneholde saksbehandling. I motsetning til mange eldre kjennetegnes våre brukere ved at de har flere kontakter i hjelpeapparatet. Til forskjell fra å være pensjonist som man blir i kraft av sin alder, blir man bruker av Aktivitetshuset i kraft av å ha et behov, et behov som for de fleste vil endre seg over tid. Det vil si at de som etter en periode slutter som aktive brukere på Aktivitetshuset vil måtte gjenoppta kontakt direkte med sosialsenteret. Noen har ikke hatt kontakt med sosialtjenesten før. Også for disse ser vi mest nytte i å etablere et klientforhold direkte med sosialtjenesten. Vår rolle blir derfor å gi råd og veiledning i jungelen av skjemaer, kontorer og hjelpeinstanser. I motsetning til mange deler av forvaltningen har vi ingen penger eller goder å dele ut, og vi har 18