FIGUR30 8 1G MILLIONER KRONER JORDBRUK INDUSTRI BYGG - ANLEGG ENGROS DETALJHANDEL t.o G PRIV. TJ.

Transkript

1 JORDBRUK INDUSTRI BYGG - ANLEGG ENGROS DETALJHANDEL PRIV. TJ. YTI NG HOTELL RESTAURANT!, t.o G OVERSIKT OVER NkRlNGSLIVET I STRINDA 1946 OG 1963 BRUTTOPRODUKSJONSVERO 0KING AV BR. PROD. VERDI 194G 194G I::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::;:::::. SAMFERDSEL BEARBEIDELSESVERDI ~~--~~l.0nn 19G3 } q:. : :, ': :' 'j:: :' :. EIERANDEL I PERSONLIGE BEDRIFTER 1953 KRAFT FORSYN ING OFF VIRKSOMHET FIGUR30 8 1G MILLIONER KRONER UTVIKLlNGEN AV N.LERINGSLIVET I STRINDA EN SAMMENFATNING I fig. 30 er det foretatt en oppsummering av de enkelte nceringers bidrag til kommuneproduktet. Utviklingen over tid er vist i (i)verste s(i)yle for hver nreringsgruppe, hvor henholdsvis bruttoproduksjons verdien i 1946 og (i)kningen i denne er vist. Dermed fremkommer ogsa st(i)rrelsen pa produksjonsverdien i siste ar. De (i)vrige s(i)yler viser deler av den (i)konomiske struktur i Det er her viktig a vrere klar over at Forsvaret ikke er medregnet i tallene. Det ville ha gitt noe h(i)yere verdier for produksjon pa begge tidspunkt, representert en viss (i)kning utover det som her er gjengitt og medf(i)rt en litt forskjellig sammensetning pa nreringene. Beregnet i I(i)pende priser (i)kte produksjonen til det syvdobbelte i I(i)pet av perioden. Det fant imidlertid sted en stor pris(i)kning eller forringelse av kroneverdien i samme tidsrom. S(i)ker vi 11 gj(i)re prisene faste, ved a nytte oss av indekser, blir bildet et noe annet. Setter vi produktprisene i 1946 = 100 og regner med en gjennomsnittlig fordobling av prisnivaet fram til indeks litt over konsumprisindeksen for samme periode~ - betyr det at nreringslivet i kommunen (i)kte sin virksomhet i faste priser med ca. 250% i tidsrommet. Aile nreringer, bortsett fra hotell og restaurant, hadde del i denne (i)kning. ~ Noen priser ~ker sterkere enn andre. Arbeidsintensive foretak har sterkest ~kning. Da det var en viss vekt pa slike foretak i Strinda er det riktig a beregne en noe h~yere indeks enn den rene konsumprisindeks. 76

2 Betrakter vi gruppene tallmessig var stigningen st0rst i industri, engros- og detaljhandel, offentlige institusjoner, bygg/anlegg og samferdsel. Betrakter vi den prosentvise stigning derimot, var denne mest markert i de "sma" neeringer ved krigens slutt, i f0rste rekke bygg og anlegg, engroshandel og samferdsel. Jamf0rer vi endelig med sysselsettingen (se fig. 15, s. 45). s0ker ase stigning i produksjonsverdi pr. sysselsatt, var fremdeles veksten st0rst i de tre sistnevnte neeringer, men na ogsa i jordbru k, en nee ring som skallet av bortimot halvparten av arbeidsstyrken i 10pet av perioden. Bidraget fra de enkelte neeringer til det samlede produktet viste saledes en viss forskyvning. Forholdsvis var industrien den mest stabile neering. Pa begge tidspunkt bidro denne gruppe med ca. 40% av bruttoprodu ksjonsverdien. Prosentvis gikk bade jordbruket, hotell- og restaurantvirksomheten og kraftforsyningen betydelig til bake, mens det var en markert 0kning i andelen av den totale bruttoproduksjon i neeringer som bygg/anlegg, engroshandel og samferdsel. Produksjpnsverdien gir oss imidlertid bare begrensede opplysninger om strukturen i neeringslivet. Et mer verdifullt mal pa de enkelte neeringers bid rag gir som vi tidligere har omtalt bearbeidelsesverdien (verdiskapingen). For a komme fram til denne har vi trukket fra innsatsen av ravarer, hjelpestoffer og drivkraftforbruk. Da lite av dette skrev seg fra kommunen, far vi ved a legge denne verdi maier til grunn langt bedre fram betydningen av neeringene for den kommunale 0konomi. Den eneste svakhet ved vart materiale ligger i at det bare er mulig a beregne tall for verdiskapingen for aret Ved a bruke bearbeidelsesverdien for dette ar blir IIi slatt av hvor forskjellig de enkelte neeringers bidrag til totalproduktet na blir sammenlignet med bruttoprodu ksjonsverdien. Mens eksempelvis engroshandelen i 1963 sto for 20% av bruttosalget i neeringslivet. representerte verdiskapingen i neeringen bare 5% av totalen. Omvendt betydde den offentlige virksomhet 14% av total neeringsvirksomhet nar vi gar ut fra bruttoinntektene, men hele 26% av den totale verdiskaping. Bade samferdsel, offentlig virksomhet, kraftforsyning, privat tjenesteyting og mindre grad jordbruket hadde st0rre plass i verdi0kningen enn i bruttoproduksjonsverdien. Handelen, hotell- og restaurantvirksomheten og i mindre grad industrien viste det omvendte forhold. Neeringer med spesielt stort vareinntak for sin virksomhet representerer gjennomgaende liten verdiskaping, seerlig hvis foredlingsgraden er beskjeden. Strukturen i Strindas neeringsliv var slik at virksomheter med h0y bearbeidelsesverdi dominerte sterkt i det samlede produksjonsresultat. Totalt sett var derfor verdiskapingen stor i forhold til de totale bruttoinntekter. Forf01ger vi tankegangen om verdi0kningen som det beste mal for aktiviteten videre, betyr det at bidraget t il vekst over perioden i f0rste rekke kom fra industrien, offentlige institusjoner, bygg/anlegg og samferdsel, mens handelen, kraftforsyningen, jordbruket og den private tjenesteytingen tallmessig veide forholdsvis lite. Seerlig de offentlige institusjonene tilf0rte kommunen betydelige verdier. Hadde vi hatt muligheter til n0yaktig a tallfeste Forsvarets betydning, ville verdiskapingen i den offentlige sektor ha neermet seg industriens. Dette vekstm0nster er lett a forklare ut fra Strindas beliggenhet. Bade industrien, samferdselsbedriftene og de forskjell ige offentlige institusjoner, enten dette er store sykehusanlegg eller forsvarsforlegninger er bade arealkrevende og stiller krav til smidig trafikkavvikling. Forstadsomradene peker seg derfor ut som naturlige steder for lokalisering. Rangeringen ovenfor stemmer ogsa godt overens med rangering i 10nnsutbetaling. Vi ma imidlertid vokte oss for a trekke den slutning at jordbruk, handel, privat tjenesteyting og kraftforsyning var lite betydningsfu lie neeringer. Seerlig jordbruket og handel en hadde ogsa betydelige eierandeler, som ma plusses pa 10nnsutbetalingene, da vekten i disse najringer la pa sma personlige foretak. Samlet utgjorde ved utgangen av perioden 10nnsutbetalinger og personlige inntekter i Strindas neeringsliv bortimot 110 mill. kr., med Forsvaret ville tallet sannsynligvis ha ligget neermere 120 mi II. kr. Omgjort til antatt inntekt representerer dette ca. 40% avail antatt inntekt i kommunen. Vi ma da ta i betraktning at en del av denne inntekt kom andre omrader til gode, i f0rste rekke Trondheim og de andre nabokommunene til Strinda, som bidro med bortimot tredjedelen av arbeidsstokken i Strindas neeringsliv. Da Strinda imidlertid hadde langt flere pendlere, spesielt til Trondheim, viser dette likevel et meget pent nettoresultat, og understreker at kommunen ved slutten av sin "selvstendighetsperiode" sa langt fra var noen sovekommune. Kommunens neeringsliv var heller ikke svakt fundert. Jamf0rer vi nettokommuneprodukt med nettonasjonalproduktet, noe som er mulig ved a trekke kapitalslit og omsetningsavgift fra bearbeidelsesverdien, far vi f01gende resultat: Bruttoprodukt Strinda.... kr Kapitalslit....» Omsetningasvgift....» Nettoprodukt~ kr Nasjonalprodukt - omsetn.avg... kr Strindas nettoprodukt i % av nasjonalproduktet Nasjonalprodukt pro sysselsatt kr Strindas nettoprodukt pro sysselsatt (-forsvar)..... kr ~ Vi har her ingen muligheter til a korrigere for subsidier m.v. 77

3 Det (/Jverste bildet viser en del av amradet sam ble tillagt Trondheim ved byutvidelsen i 1952, tatt fra Ringve mat f/}stmarkneset. Omradets jamfruelige karakter understrekes tydelig. Mulighetene far bebyggelse skulle imidlertid vise seg a vrere begrenset. Arealene i bakgrunnen mat f/}stmarkneset er riktignak sen ere bebygd. Det samme er tilfelle med Fagerheim-amradet (/Jst far Ringve sam ikke kan sees pa bildet ag sam ble tatt i bruk til blakkbebyggelse med h(/jy utnyttelsesgrad i arene umiddelbart etter byutvidelsen. De st(/jrste arealene pa bildet figger enna ubebygd. Det gjelder gardsbruket til f/}stmarka sykehus (midt pa bildet) ag Ringve gard (i fargrunnen). Den siste vii bli utlagt til batanisk hage far Universi tetet i Trandheim. Det nederste bildet gir et utsnitt av amradet sam ble averf(/jrt fra Malvik til Strinda i 1953, f/}vre Jervan (/Jstligst ved Jansvatnet. Vi legger her merke til skagens stare betydning far gardsbrukene. Traktene til venstre i bakgrunnen danner grense mat Selbu. I gamle dager gikk selbyggenes byvei aver denne garden, en trase sam igjen kan bfi aktuell far en fremtidig direkte farbindelse mellam Trondheim ag Selbu. (Se far(/jvrig s. 122) 78

4 En gammel merkestein fra grensen mel/om Strinda og Bymarka, na bortgjemt og nedsunket i Torshaugveien. Punktet hvor den star dannet tidligere grense ogsa mel/om gardene Stavne og Havstein. Navnet Lysholm som er inngravert pa steinen skriver seg fra den tiden Lysholmene var eiere av Havstein. Steinen ble liggende innenfor Trondheims byomrade fra 1/

5 At Strinda var en av fylkets rikeste jardbrukskammuner gar tydelig fram av det verste bildet. Scerlig var engdyrkingen viktig fram til 1950 arene. Klimaet ag jardbunnen, kambinert med arhundrelangt kulturarbeid ag maderne dyrkingsmetader ga grunnlag far de enestaende produksjansresultater mange av b ndene kunne appvise. (Se far vrig s. 47 ag 48). Bildet viser Angelltr a amkring Etter kammunesammenslutningen i 1964 begynte klakkene a ringe far de mest praduktive arealene i det sam til da hadde ligget utenfar bebyggelsessanene. Det nederste bildet sam er tatt fra samme punkt sam det verste i slutten av 60-arene, viser ett av Narges st rste kansentrerte smahusamrader under utbygging. 80

6 Tiden fra krigens slutt og fram til kommunesammenslutningen var en industriell ekspansjonsperiode i Strinda. Bade den eksisterende industri og den sam kom til sam f lge av utflytting fra byomradet gjennomgikk en modernisering av produksjonsanleggene og utvidet produksjonen be traktelig. Det verste bildet viser en av de eldste bedriftene i kommunen, Ranheim Papirfabrik, slik dem sa ut i Vi legger merke til det dominerende innslag av gamle bygninger sam dels skrev seg tilbake til tiden f r arhundreskiftet. Samme bedrift sam et nytt og moderne anlegg er vist pa det nederste bildet sam er tatt straks etter kommunesammenslutningen. Ikke bare hadde det i mellomtiden foregatt en betydelig areal- og produksjonsutvidelse. Byggene i forgrunnen vitner ogsa am en strukturomlegging, idet disse rammer produksjonslokaler for videreforedling av kraftpapiret til pappkartonasje og -emballasje. (Se for vrig s. 59) 81

7 Mat slutten av den periaden Strinda ekslsterte sam egen kammune faregikk det betydelige strukturendringer i handelsnreringen. Den gamle kalanialbutikken pa hj rnet med et begrenset vareutvalg fikk etterhvert star kankurranse fra de nye mer allsidig sammensatte matvaresentrene eller supermarkedene. En del slike enheter ble etablert i Strinda allerede f r avergangen til starkammunen. Virkelig fart i utviklingen ble det imidlertid f rst utaver i 1960-arene. Bi/det verst pa siden viser en butikk med tradisjaner tilbake til det handelsm nstret sam eksisterte byggebeltet alt f r krigen, Wanviks kalanial i Strindveien. Nederst ser vi Lykkes supermarked pa Eberg, et uttrykk far den nye struktur. (Se far vrig s. 67 ag 112). 82

8 Som det vii bli nrermere redegjort for pa s.107 ble store arealer i den ytre bebyggelsessone (den ytre ringen) tatt i bruk til boligbebyggelse i 1960-arene, det meste etter kommunesammenslutningen. Pa det f/jverste bildet garden Havsteinaunet, grensegard mot Trondheim pa Byasen, totalt uberf/jrt av bebyggelse omkring Det nederste bildet er tatt fra samme punkt sen ere i 1960-arene. Omradet er na totalt bebygd med boligblokker aven meget hf/jy utnyttelsesgrad. 83

9 Utsyn over Bratsbergbygda med Jonsvatnet i bakgrunnen, det ene utkantomradet i Strinda ((!Jverste bilde). Bildet gir inntrykk av en typisk tr(!jndersk jordbruksbygd, med hovedvekt pa vekselbruk, scerlig engdyrking, og en viss kombinasjon med skogbruk. Dette omradet fikk etterhvert som jordressursene i de sentrale str(!jk av kommunen ble "spist opp" av bebyggelse stadig st(!jrre relativ betydning for kommunens jordbruk. Nederst til venstre pa bildet legger vi merke til begy"t..jnde "parasittbebyggelse" av folk sysselsatt i bynceringene. Omradet har like vel hele tiden vcert et utpreget funksjonsdyktig lokalsamfunn, bygget pa et virkelig (!Jkonomisk og sosialt fellesskap. Det andre utkantomradet i Strinda, tatt fra Haukvannet mot Skjellbreia og Bymarka er vist pa det nederste bildet. Til venstre i forgrunnen garden Vadan, til h(!jyre en del av Lian med hyttebebyggelsen mot Solemsasen. Bildet gir inntrykk av et langt jordfattigere omrade enn i Bratsberg-traktene, med sma og spredte garder. Dette sammen med den begynnende urbanisering ga sma muligheter til a skape et funksjonsdyktig lokalsamfunn. (Kfr. s. 120) 84

10 Ingenil/Jrvesenet i Strinda som fikk ansvaret for de betydelige grunnlagsinvesteringer, spesielt i vei, vann og avll/jp, gjennomgikk en sterk modernisering og rasjonalisering over perioden. sa sent som i begynnelsen av etterkrigstiden dominerte enna handkraften ved anleggene. Det I/Jverste bildet viser et arbeidslag fra slutten av 40-arene i en pause under gateopparbeidelse i byggebeltet. Legg merke til sleggen i forgrunnen, en kultslegge. All kultingen foregikk pa den tiden manuelt. Moderniseringen av arbeidsprosessen gar tydelig fram av det nederste bi/det som viser legging av hovedkloakk i Tvereggdalen (Bratsbergveien) i slutten av perioden. Gravemaskinen gjl/jr flere manns jobb og fl/jlges av lastebiler med kran som legger rl/jrene til rette. Gravearbeidet var som det fremgar av bi/det satt bort til privat entreprenl/jr, mens det I/Jvrige arbeid ble besl/jrget av ingenil/jrvesenet. 85

11 Skolestyret I Strinda Bildet viser fra venstre rekke: Solveig FlarlJnning (kontordame), Fredrik Holst (kontorsjeo- Oskar BlJgseth (formann), Jon Berg (skoleinspektljr), Ruth Ovenild (kontordame) 2. rekke: Ingrid Halvorsen, Peder Myhre, Sigrid Reed Reppe (varamedlem), Ingeborg Lynum, Else Rogstad, Edel Nordstrand, Karl Skjevik (varaformann), Jenny Karlsen. 3. rekke: ThorbjlJrn Ottesen, Johan Dahle. 4. rekke: AsbjlJrn Worseth, John Skjevik, Einar Brobak, Rolf Berg Hansen, John Meyer, Asle Rudjord. 5. rekke: Leif Hovde, Reidar Hov, Jacob Sverdrup, Frade Hoff, Petter Eriksen.,., ~ Bildet viser det fulltallige formannskap i Strinda, tatt i siste mljte, sammen med radmenn og formannskapssekretrer. - Fra venstre rundt bordet: Haakon Karlsen (A), Olborg Skaar (A), Simon Wold (Kr.F.), Axel Haugen (SP og V, fellesliste), Emilie Brali (H),John Meyer (H), Ivar Leistad (H), Tormod Moxness (H), Johan Eggen (teknisk radmann), Asgeir JlJrum (finansradmann), Gudrun Johnsen (formannskapssekretrer), Johan Dahle (A ordfljrer), Kaare TlJnne (A varaordfljrer), Arne Kaarstad (A), Wedel Santi (A), Kristian Dimmen (A). 86

12