FIGUR23 4G G3 4G I 4G 63 I Cl ~

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FIGUR23 4G G3 4G 63 46 I 4G 63 I. 20 25 30 35 4Cl 45 50 5 1 ~"

Transkript

1 la over det man skulle vente etter andelen i fylkets skogareal. Avvirkningsandelen t,bkte ogsa i It,bpet av perioden, fra gjennomgaende knapt 2% i slutten av 40-arene til godt 3% i begynnelsen av 60-arene. Dels skyldes dette en noe ht,byere bonitet enn gjennomsnittlig for fylket. Kulturarbeidet ble dertil drevet mer intensivt enn ellers, i midten av 50-a rene utgjorde omkostningene ved skogkulturen i enkelte ar opptil 7% av kostnadene i hele fylket. En stt,brre markedsbevissthet enn i de fleste andre omrader spilte ogsa inn. Driftsforholdene mer enn virkeprisene har alltid vam avgjt,brende for avvirkningen i vare skoger. Vi har darlige oppgaver over bruttoproduksjonsverdien ved etterkrigstidens begynnelse. Senere har vi tall for verdien av den totale avvirkning pa arsbasis og i 1963 ogsa fordelt pa gardsskoger og andre skoger. P.g.a. fordelaktive skatteregler ved slutten av 1950-arene nadde avvirkningen da ht,bydepunktet med ca kr. totalt pa arsbasis. I 1963 la verdien pa kr. Av dette fait bortimot kr. pa gardsskogene, noe som viser at de stt,brre skogeiendommer ble mest rasjonelt og t,bkonomisk drevet. Arbeidsinnsatsen av leid arbeidshjelp dominerte da ogsa i den samlede skogbruksdrift ift,blge skogbrukstellingen Av en total pa 7037 dagsverk i Strindas skoger i driftsaret 1956/57 fait 4842, eller 67%, pa fremmed arbeidskraft. Noe av dette gjaldt riktignok gardsskogene, men storparten av innsatsen fait i andre skoger. Likevel betydde skogen mye for flere gardsbruk, spesielt i Bratsberg-/Jonsvannsomradet, bade ved a gi helarssysselsetting for arbeidskraften (utjevning over aret) og kja:!rkomment tilskudd til driftsresultatet. Uten skogen ville mange garder ikke ha kunnet eksistere som selvstendige jordbruk. Skogbruket had de dermed sin del i det ht,bye tall for eneyrkebruk i kommunen som vi tidligere har omtalt i kapitlet om jordbruket. SEKUNDJERNJERINGENE I ndustrien. Vi vender oss na til de deler av den t,bkonomiske virksomhet som er typiske byna:!ringer. For det ft,brste lokaliseres slike na:!ringer gjerne i eller i tilknytning til bysamfunn. For det andre virker virksomheter av denne art som etableres utenfor eksisterende bysentra sentrums- og bydannende pa lengere sikt. Som byna:!ring inntar industrien likevel en sa:!rstilling, da den gjennomgaende er den mest arealkrevende aktivitet. Dette skulle peke i retning av lokalisering i forstadsomradene. Pa tross av dette var det som ft,br krigen var lokalisert av industri i Strinda uhyre beskjedent, sammenlignet med hele byomradets industri. Den bymessige ekspansjon inn i kommunen foregikk - som vi tidligere har va:!rt inne pa - vesentlig i boligsektoren. En Strinda-skog hvor det har wert drevet intenst kulturarbeid. LI/Jypmyren, plantet Foto N. A. SI/Jrensen, Den industri som fantes i kommunen var ogsa i liten grad del av den spredning utover i forstedene som kom som ft,blge av knappe arealressurser i byomradet. Heller var den a betrakte som resultat av spesielle lokaliseringsbehov som dels var tilfeldig historisk betinget. Bare en bedrift av betydning danner et unntak - Nobt,b fabrikker - som i 1928 ble flyttet fra en innebygd situasjon i Kofoedgeilan i Trondheim til en tomt pa Ladehalvt,bya, med betydelig plass for ekspansjon, billig byggegrunn og samtidig meget sentral beliggenhet. Av de t,bvrige stt,brre industribedrifter 113 Trondhjems Pap og Papirfabrik ved Selsbakk, lokalisert der allerede i 1824 p.g.a. vannkraften, som den gang var den prima:!re energikilde. Ranheim Papirfabrik som ble grunnlagt i 1884, hadde ogsa vannkraft, dels rastoff og dertil store arealer som forutsetning for lokaliseringen. Pa grunn av forurensningsproblemer som sterk lukt, ble det ogsa ansett fordelaktig a legge denne virksomheten et stykke unna byen. 57

2 NA:RINGS- OG NYTELSES I MIDDEL INDUSTRIEN TEKSTIL OG BEKLEDNING n TREFOREDLINGS- OG 46 TREVARE INDUSTRIEN JORD- STEIN- TEGL 63 0 KJEMISK - ASFALT - PAPP- PLAST rh GRAFISK INDUSTRI METALLVARE INDUSTRI 0 46 ELEKTROTEKNISK INDUSTRI 63 MASKIN OG TRANSPORTMIDDEL ANNEN INDUSTRI FIGUR23 L 46 I 63 I 5 1 ~ Cl INDUSTRIEN I STRINDA 19 OG 1963 En fjerde bedrift, Strindens teglverk, ble pa grunn av store og h vel ige leirforekomster lagt til Moholt-omradet. Disse fire bedrifter dominerte industrimeringen i kommunen totalt i 1946, med hele 93% av produksjonsverdien. Selv om de aile hadde sine spesielle grunner til a ligge utenfor det egentlige byomrade, tjente de likevel i sin alminnelighet pa beliggenheten nrer en st rre by, bade gjennom den transport- og havneservice som sto til radighet, det industrimilj som fantes, og det marked eller apparat for videresalg som eksisterte. Bade Ranheim- og Selsbakk-bedriften var tettstedsdannende, og i det sistnevnte omrade kom det ogsa ri ngvirkninger i form av en ny industrietablering. Bortsett fra sysselsettingen som det er vist t il tidligere, er den statistikk som star til radighet om nreringen ved inngangen ti l den aktuelle periode, meget mangelfull. Vi kjenner hverken vesentlige strukturelle trekk som verdiskapningen (bearbeidelsesverdien), I nnsutbetalinger, investeringer eller markedsorienteringen. Derfor ma vi i f rste rekke konsentrere oss om bruttoproduksjonsverdien nar vi skal jamf re med situasjonen i nreringen 17 ar senere. Fig. 23 og tabell 16 viser utviklingen i Strindas industri over den aktuelle periode, med nreringen spl ittet opp i 10 bransjer. Bruttoprodu ksjonsverdien -t< steg sterkt i tidsrommet i de fleste bransjer, prosentvis mest markert i nreringsmiddelindustrien, elektroteknisk industri, maskin- og transportmiddelindustri og tekstilindustrien. To av bransjene hadde dominert i meget h y grad i treforedlingen og metallvare- -t< Vi har i kke her hatt muligheter. som ved jordbruksproduksjonen. ti l a operere med faste pr i ser p.g.a. det store vareutvalg som vi ik ke har gode no k data om sammensetningen avo industrien.en bedrift i hver bransje hadde hand om he Ie 85% av totalproduksjonen malt i salgsverdi. En sa sterk avhengighet av to n kkelbedrifter var det pa langt nrer i Ogsa na utgjorde riktignok produktene fra to bransjer 2/3 av den totale bruttoproduksjonsverdi, men i en av bransjene va r produksjonen delt pa flere bedrifter med ulike produkter. Bransjespektret var i det hele blitt langt bredere. Nye grener var kommet til, som grafisk industri og elektroteknisk industri. samtidig som maskin- og transportmiddelindustrien hadde utviklet en langt mer variert produksjon. Dette er et uttrykk for den raske urbaniseringsprosessen som hele Trondheims-omradet gjennomgikk og som resulterte i en spredning ogsa av flere typiske byindustrier ut i forstadsomradene. Del: var f rst og fremst de srerlig arealkrevende bedrifter som flyttet ut, men flere andre virksomheter som virket sterkt trafikkskapende, eksempelvis bilverksteder, tjente ogsa pa en beliggenhet utenfor den st rste trafikktettheten. Dette medf rte betydelige krav pa byggegrunn bade til produksjonsbygninger og lager. Areal nyttet direkte i produksjonen steg fra ca. 80 dekar ved inngangen til aret 1946 til ca. 200 dekar ved utgangen av (Krf. for vrig kartbi lag 1). Holder vi utenfor det omrade som ble innlemmet i Trondheim i 1952 var kningen enda st rre, fra ca. 70 til 200 dekar. Mer interessant er kanskje stigningen i bedriftenes disponible tomteareal. Dette forteller oss mye om forventningene om og planleggingen for den videre ekspansjon. I de sammenlignbare deler av kommunen kte det fra ca. 195 til ca. 540 dekar i I pet av perioden. Mens bedriftene saledes hadde ca. 125 dekar i reserve ved inngangen til perioden - et areal som ble mer enn oppspist fram til hadde nreringen dette ar 350 dekar i reserve, grunnarealer 58

3 Tabell 18: Bruttoproduksjonsverdien i industrien i Strinda i 1946 og 1963 i 1000 kr. Hele Strinda 1946 Sammenlignbare deler av kommunen 1963 Nrerings- og nyt.midd.industri Tekstil og bekledning Treforedling, trevareindustri Jord, stein og teglindustri Kjemisk, asfalt, papp og tjrere Grafisk Metallvareindustri Elektroteknisk industri Maskin- og transportindustri Annen industri Sum Kilde: Trondheim likningskontor. som for vrig ogsa stort sett var fullt utnyttet fa ar etter kommunesammenslutningen. Bade det bebygde areal og tomtereservene kte sterkest i I pet av den siste 8-ars perioden som kartet viser, en f lge av at nreringen na for alvor begynte a f le pressproblemene i de sentrale deler av Trondheim og intet annet alternativ hadde til stagnasjon enn a flytte ut. Bildet av et av de mest ekspanderende omradene mot slutten av perioden, Siuppen-omradet s.100, gir et godt innblikk i de mulighetene industrien fikk ved omlokaliseringen. Dette medf rte at Strindas andel av Trondheimsomradets industriproduksjon steg over perioden. Vi har ingen n yaktige tall for produksjonsverdien i hele omradet i De f rste sammenlignbare data skriver seg fra aret 1952, da det ble gjennomf rt total bedriftstelling. Da var Strindas andel i produksjonsverdien i Stor-Trondheim 15%, 11 ar senere hadde den steget ti I 18%. Et karakteristisk trekk ved industrien, hvis vi betrakter den samlet, var den h ye verdiskaping (bearbeidelsesverdil. Denne utgjorde i % av bruttoproduksjonsverdien og la dermed over landets gjennomsnitt. Dette pa tross av at to bransjer med stort rastoffinntak - nrerings- og nytelsesmiddelindustrien og tekstil- og bekledningsindustrien - var sterkt representert i totalmassen. Sammenlignet med de vrige deler av det senere Stor-Trondheim var imidlertid bearbeidelsesverdien relativt beskjeden. Byindustriens verdiskaping var hele 47% av bruttoproduksjonsverdien, og avspeiler i f rste rekke en h yere foredlingsgrad, typisk ferdigvareindustri. Maler vi de enkelte industrigreners innbyrdes betydning ved hjelp av bearbeidelsesverdien blir bildet langt mer balansert enn ved a legge verdien av bruttoproduksjonen til grunn. Riktignok dominerte Em bransje fremdeles na treforedlings- og trevareindustrien. Ellers var jevnheten fremtredende over he Ie spektret. Bearbeidelsesverdi pro sysselsatt kaster ytterl igere Iys over nreringens struktur. Dette tall la en del under landsgjennomsnittet, noe som srerlig skyldes bransjer med lav produktivitet som tekstil- og bekledningsindustrien og mangel pa kraftslukende industri. Dermed la I nningene i Strinda-industrien gjennomgaende lavere enn eksempelvis i Osloomradet. Dette skyldtes ogsa et mindre stramt arbeidsmarked med mindre I nnsglidning. Ogsa i forhold til resten av Trondheims-omradet la I nningene pa et lavere niva, noe som henger sammen med forskjell ig sammensetning av industrien. I byomradet la vekten mer pa h ytl nnsbedrifter i metallvareindustri, maskin- og verkstedindustri og grafisk industri. At utviklingen ogsa i Strinda etterhvert gikk i retning av mindre konjunktur mfintlige, mer h yforedlende og mer konkurransedyktige bedrifter, sakalte vekstindustrier, var imidlertid ikke til a ta feil avo Dette gar tydelig fram av tabellen nedenfor. Hva disse tallene ikke forteller er at ogsa enkelte av de etablerte halvfabri kataindustrier var i ferd med a utvikle seg til ferdigvareindustri. Dette gjelder bl.a. Ranheim Papirfabrik som i slutten av perioden stadig la mer vekt pa videreforedling til pappemballasje. Pa lignende mate la Trondhjems Pap- og Papirfabrik mot slutten av perioden om deler av produksjonen gjennom et datterselskap mot produksjon av isolasjonsplaster og overlys. Denne utviklingen ga seg uttrykk i en kt investering som tabellen- viser, i f rste rekke i treforedlingsindustrien og den elektrotekniske industri. De srerlig h ye tall i sist nevnte bransje skyldtes oppbyggingen av Siemens anlegg pa Siuppen. 59

4 Tabell 19: Industrien i Strinda 1963 (i 1000 kr.). Brutto Pst-vis Bearproduk- andel bei - sjons- pa hver dingsverdi gruppe verdi Pst-vis Utbet- I nvesteri nger andel talte pa hver IQln- Byggruppe ninger ninger Annet Sum NaJrings- og nyt.middel Tekstil og bekledning Treforedling, trevare Jord, stein, tegl Kjemisk, asfalt, papp, tjajre Grafisk Metallvare Elektroteknisk Maskin og transp.middel Annen industri Sum , t , Kilde: Trondheim ligningskontor. Ved siden av orientering mot vannkraft og lokalisering pa grunn av god plass. var Strindaindustrien fra gammelt ogsa ravareorientert. Dette var mest karakteristisk for treforedlingsindustrien, bedriftene i jord- og steinindustrien og i mindre grad ogsa for en bedrift som Trondhjems Pap- og Papirfabrik. Ogsa nar vi betrakter najringen fra dette synspunkt representerte den senere utvikling et brudd med den innarbeidede tradisjon. Utbyggingen i de siste ar av perioden hadde i fqlrste rekke sin basis i markedet og det tekniske miljql. De forskjellige former for maskin- og mekanisk industri og sjokoladeindustrien er eksempler pa markedsorientering og Siemens anlegg pa orientering mot et teknisk miljql, - en typisk byindustriell utvikling_ Som kart 7 viser betydde likevel ravareinntaket fra Trondheimsomradet og TrQlndelag forqlvrig fremdeles mye for najringen som helhet (43% av aile ravarer), mens omradet bare utgjorde 30% av markedet for de samme virksomheter. De viktigste avtakere fra Strinda-industrien ut over det lokale marked var de mest industrialiserte og folkerike omrader i Sor-Norge og utlandet, som tilsammen tok imot 45% av salget fra bedriftene i kommunen. Men ogsa markedet i MQlre og Romsdal og sajrlig Nord-Norge betydde mye for industrien i bygda. Det Qlst-norske og nord-norske marked var i fqlrste rekke avtakere av ferdigvarer (ikke minst forbruksvarer fra najrings- og nytelsesmiddelindustrien). Det samme var ti Ifelle for hjemmemarkedet (byomradet). Stordelen av salget til MQlre og Romsdal og utlandet besto derimot av halvfabrikata til videre bruk i industrien og byggevirksomheten, hovedsakelig produkter som kraftpapir, steinull og mqlbelstoffer. Netto var det import fra utlandet til Strindaindustrien, et uttrykk for omleggingen mot mer markedsorienterte produkter, hvor importerte ravarer utgjorde et betydelig innslag, ikke minst innen najringsmiddel-, tekstil- og verkstedindustrien. Av distriktene i Norge var det bare TrQlndelag (utenom Trondheimsomradet) som i verdi leverte mer ravarer til industrien enn omradet avtok av najringens produksjon. Dette, som for vrig ikke gar fram av kartet, er et uttrykk for den ravareorientering som deler av industrien fremdeles hadde. 60

5 NORO NORGE ~ MOREOG ~ ROMSDAL~ ~ TRONDELAG TROND -HElM SOR NORGE KART 7 o STRINDAINDUSTRIENS SALG OG RAVAREINNTAK TIL OG FRA NOEN HOVEDOMRADER MILL. KR 61

6 E NTREPREN0RER L.G OG BYGGMESTERE 63 ELEKTRISK INSTALLASJON L.G ANLEGGSMASKINER L.6 I OG MASKINSTASJONER R0RLEGGERE MURERE BLiKKENSLAGERE MALERE FIGUR 24 n 2 3 L L L.6 63 Cp I I L.6 0 I MIL ION R L.6 BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHETEN I STRINDA 1 %6 OG I L.G 63 0 RO E R Bygge- og anleggsvirksomheten. Denne nreringsaktivitet klassifiseres ofte sammen med industrien. Dette er da ogsa den mest nlerliggende gruppe, da bygge- og anleggsvirksomheten utvilsomt er en typisk sekundrernrering eller ti Ivi rki ngsnreri ng. Selve nreringsvirksomheten kan imidlertid bade vrere en bynrering og en mer spredt lokalisert aktivitet. Dens bydannende evne er i motsetning til industrien meget liten. Karakteristisk er det stadige skifte i arbeidsplass blant nreringens ut vere. Bare stabskontorene kan vrere faste. Selv om grensene over mot den rene industri kan VlEre flytende innen enkelte av bransjene, er all byggeog anleggsvirksomhet en eller annen form for investerings- eller reparasjons- og vedlikeholdsarbeid. Som regel - selv om dette ikke gjelder absolutt - er virksomheten ogsa mer lokal i sin markedsorientering enn industrien. Minst lokal er forstaelig nok den typiske anleggsvirksomheten, som i f rste rekke drives av entrepren rer, men ogsa av r rleggere, elektriske installat rer m.v. Alt dette er sterke grunner til at man ved sa og si all presentasjon av offisiell statistikk skiller virksomheten ut som egen nreringsgruppe. Utviklingen av nreringen innen kommunen har stort sett fulgt samme m nster som pa landsbasis. Den har utviklet seg i takt med den nesten ubrutte h ykonjunktur som vart land opplevde i etterkrigstiden, med den betydelige investeringsvirksomhet dette f rte med seg. I tillegg kommer sa de sreregne forhold ved byggevirksomheten i omradet som helhet, med vekt pa relativt sma prosjekter. Endelig h stet naturligvis nreringen fortjeneste av den tiltagende urbanisering ut i Strinda. Som figur 24 viser foregikk det en voldsom ekspansjon i den virksomhet firmaer innen Strinda drev fra krigens slutt og fram til kommunesammenslutningen. Tallene i figuren gjelder riktignok I pende priser.* Men ogsa malt i faste priser representerte det en betydelig kning. Den samlede aktivitet var ved begynnelsen av perioden for det f rste meget beskjeden. For det andre var den lite variert, besto nesten utelukkende av ren byggevirksomhet eller t mrerarbeid. Bedriftene var bade fa og sma. Innehaver og familiemedlemmer utgjorde ofte den eneste arbeidskraften. Riktignok var det eksempler pa det motsatte, som byggmester Hammernes pa H ili. Han drev relativt stort og bygde i 1930-arende bl.a. ut store deler av H ili-omradet. Men dette var unntak. 17 ar senere hadde virksomheten innen nreringsgruppen samlet blitt mer enn tidoblet i nominell verdi og ogsa steget flere hundre prosent i volum (faste priser). Dessuten hadde nreringen utviklet seg til en virksomhet med et bredt bransjespekter. Husbyggingen svarte i 1963 bare for ca. fjerdeparten av totalomsetningen. Elektrisk installasjon had de hand om mel 10m 50 og 60%, og anleggsdriften betydde ogsa en god del. Virksomheten var fordelt pa langt flere bedrifter enn 17 ar tidligere. Men det hadde i f rste rekke utkrystallisert seg en rekke store bedrifter innen aile grener av virksomheten. De fem st rste svarte saledes for 73.4% av den totale bruttoproduksjon. Ogsa innen denne nreringsgruppe spilte utflytting fra det sentrale byomrade til mer plass - spesielt for lager m.v. - en viss rolle, saledes for Siemens, den st rste av dem aile. I andre tilfeller var innehaverens bosted avgj rende, med de fordeler det ga for lagerplass, parkeringsmuligheter m.v., nar man samtidig kunne dra de samme fordeler av det felles byggemarked innen Trondheimsomradet som helhet som bybedriftene. Pa bakgrunn av dette er det kanskje forbausende at bare 13% av den totale bruttoomsetningen innen nreringen i Stor-Trondheim i 1963 skrev seg fra bedrifter i Strinda. Man ma imidlertid da huske pa at 'i:l Det er ogsa for denne nreringsvirksomhet vanskelig a finne n\llyaktige indekstall. En pekepinn pa forholdet kan vi Hi gjennom indekstall for byggekostnader. Disse ble mer enn fordoblet fra 1946til1963, fra 62 til

7 Trondheim i lengere tid hadde opparbeidet seg en sterk posisjon som anleggsby, med en rekke store bedrifter som delvis hadde hovedtyngden av sin virksomhet utenfor byomradet, ja endog utenfor landsdelen. Disse bedriftene som opprinnelig hadde slatt seg ned i de sentrale byomrader og enna ikke hadde flyttet ut veide tungt den samlede produksjon. Strindabedriftene tilhr,'lrte en noe annen kategori. Bortsett fra Siemens som nettopp hadde lokalisert seg i kommunen i 1963 var de vesentlig hjemmemarkedsbedrifter. Men innen omradet var de meget viktige, og had de hand om en stor del av smahusbyggingen, og de forskjellige spesialinstallasjoner som var nr,'ldvendig for denne. Denne byggeform dominerte i Strinda langt fram mot kommunesammenslutningen. Ser vi nceringen samlet var verdiskapingen av virksomheten meget stor, hele 53% av bruttoproduksjonsverdien i Noe skyldes dette at deler av virksomheten var avgiftsbelagt, og avgifter regnes i den offisielle statistikk med i bearbeidelsesverdien. Det henger ogsa sammen med et annet karakteristisk trekk ved nceringen - nemlig det store arbeidsforbruket, sammenlignet med f.eks. industrien. Tallene for utbetalte Ir,'lnninger sier noe om dette, men pa langt ncer alt, da flere sma firmaer ble drevet som personlige bedrifter med liten Ir,'lnnskonto. Dertil var den typen anleggsvirksomhet som her ble drevet forholdsvis lite ravarekrevende. Investeringstallene for 1963 forteller endelig at nceringen hadde utviklet seg til en langt mer kapitalintensiv virksomhet enn tidligere, selv om mye av innsatsen skrev seg fra en bed rift, Siemens nyetablering, som krevde store byggearbeider. Tabell 20: Bygge- og anleggsvirksomheten i Strinda (i 1000 kr.l Brutto prod. verdi Brutto prod. verdi Bearb. verdi Utbet. Ir,'lnn 1963 Bygninger I nvesteri nger Annet Sum Entrepren. og byggmestre Murere Anlegg, gravemask., maskinstasjoner Rr,'lrleggere Elektr. installasjon m.v Blikkenslagere Malere Sum Kilde: Trondheim likningskontor. De tjenesteytende nceringer. TERTIJERNJERINGENE Til na har vi beskrevet de typiske tilvirkingsnceringer. Disse har enten hand om grunnproduksjonen eller videreforedlingen til investerings- og forbruksvarer. Deler av de tjenesteytende nceringer som vi na skal konsentrere oppmerksomheten om deltar i en. viderefr,'lri ng av produ ksjonsprosessen, enten ved direkte a distribuere varene videre til de kommer fram til den endelige forbruker eller ved a organisere denne distribusjon. Ogsa i organisering av selve produksjonsprosessen kan de vcere et viktig ledd, noe som eksempelvis gjelder forskjellige former for konsulentvirksomhet. Den viktigste oppgave for nceringene er likevel a yte service for befolkningen i de ulike situasjoner, noe som er scerlig karakteristisk for detaljhandel, undervisning og helsestell. Terticernceringene blir pa denne mate i hr,'lyere grad enn sekundcernceringene lokale i sin markedsorientering. I et sterkt spesialisert samfunn vii likevel 63 deler av virksomheten kreve et betydeli~ befolkningsunderlag. Slike bedrifter og institusjoner vii etablere seg pa fa punkter og ha et stort markedsomrade for sin aktivitet. Handelen. Distribusjon av varer er en typisk publikumsorientert virksomhet. Det er likevel grader av en slik orientering. Deler av varehandelen forsyner de mindre kjr,'lpmenn og nceringsdrivende direkte med varer fra lager, engrosvirksomhet, eller formidler salg for andre grossister og industribedrifter til detaljistene, agenturvirksomhet. Detaljhandelen er sa den endelige publikumsorienterte handel. Engroshandelen i Strinda. Dette er den mest typiske byncering innenfor handelsvirksomheten i den forstand at den krever et )

KART 1 STRINDA I 1946. Bebyggelse. Aker - eng. Skog. Uproduktivt areal - myr

KART 1 STRINDA I 1946. Bebyggelse. Aker - eng. Skog. Uproduktivt areal - myr BYGDA og BYEN 3 KART 1 STRINDA I 1946 Bebyggelse Aker - eng Skog Uproduktivt areal - myr DEN GEOGRAFISKE SITUASJON SOM BAKGRUNN FOR UTVIKLINGEN Som det ogsa er pekt pa i tidligere bind av Strinda bygdebok,

Detaljer

Verdien av ha industri i Norge

Verdien av ha industri i Norge Verdien av ha industri i Norge Herøya, 26. august 2009 telemarksforsking.no 1 Vi kan ikke leve av å klippe hverandre Jo vi kan det, men det er andre argumenter for å ha industriproduksjon i Norge telemarksforsking.no

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Krig og produksjonsfall

Krig og produksjonsfall Norsk industri siden 1829 Industrien 1940-1945 Tor Skoglund Krig og produksjonsfall Norsk industri ble, i likhet med samfunnet for øvrig, sterkt påvirket av annen verdenskrig. Samlet industriproduksjon

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 1. Hva er Bedriftsundersøkelsen? 2. Hvilke resultater gir Bedriftsundersøkelsen? 3. Hvordan bruker NAV resultatene fra Bedriftsundersøkelsen?

Detaljer

1946 Brutto prod. verdi. Brutto prod. verdi. Bearb. verdi

1946 Brutto prod. verdi. Brutto prod. verdi. Bearb. verdi Trondheim i lengere tid hadde opparbeidet seg en sterk posisjon som anleggsby, med en rekke store bedrifter som delvis hadde hovedtyngden av sin virksomhet utenfor byomradet, ja endog utenfor landsdelen.

Detaljer

Hvem skal eie norsk matindustri i fremtiden?

Hvem skal eie norsk matindustri i fremtiden? 1164516 Hvem skal eie norsk matindustri i fremtiden? Oppsummering av «Mat og industri 2012» 17. Oktober 2012 Ivar Pettersen, NILF Norges største industri Nødvendig ledd i leveringskjeden Mat og industri

Detaljer

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Nasjonal betydning av sjømatnæringen Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen

Detaljer

FIGUR30 8 1G 24 32 40 48 56 MILLIONER KRONER JORDBRUK INDUSTRI BYGG - ANLEGG ENGROS DETALJHANDEL. 24 32 t.o 48 56 G4 72 80 PRIV. TJ.

FIGUR30 8 1G 24 32 40 48 56 MILLIONER KRONER JORDBRUK INDUSTRI BYGG - ANLEGG ENGROS DETALJHANDEL. 24 32 t.o 48 56 G4 72 80 PRIV. TJ. JORDBRUK INDUSTRI BYGG - ANLEGG ENGROS DETALJHANDEL PRIV. TJ. YTI NG HOTELL RESTAURANT!, 24 32 t.o 48 56 G4 72 80 OVERSIKT OVER NkRlNGSLIVET I STRINDA 1946 OG 1963 BRUTTOPRODUKSJONSVERO 0KING AV BR. PROD.

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet. Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet. Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20. november 2012 Norsk og internasjonal økonomi Produksjonen i Norge har vokst

Detaljer

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt 24. september 2015 Sjeføkonom Inge Furre Internasjonal økonomi - Vekst Veksten i verdensøkonomien er intakt Utviklingen i Kina representerer den største

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2015 Østfold

Bedriftsundersøkelsen 2015 Østfold Bedriftsundersøkelsen 1 Østfold Resultater NAV Østfold. mai 1 Sammendrag NAVs bedriftsundersøkelse kartlegger behovet for arbeidskraft, etter næring og yrke, ved å spørre bedriften om de har mislyktes

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer NAV, 05.05.2015 Side 1 3338 virksomheter i Nord-Trøndelag med tre eller flere ansatte NAV, 05.05.2015 Side 2 Store og små bedrifter

Detaljer

Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen

Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen Capia Uavhengig informasjons- og analyseselskap Innhenting og tilrettelegging av data

Detaljer

Attraktivitetsmodellen. Bosted. Vekst. Arbeidsplassvekst

Attraktivitetsmodellen. Bosted. Vekst. Arbeidsplassvekst Attraktivitetsmodellen Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Falun 14. oktober 2015 Hva er det vi vil beskrive? Og hva vil vi forstå og påvirke? 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Arbeidstilsynet Kompass Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø og i tall KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Tittel: KOMPASS Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og

Detaljer

m 0 ~ IT ~ - ~ ~ ~ 20 %--..,;::~:: : : --+--+.. ~... f---+------+-+--~_+_---i~f;-i-i ENG BEITE KORN BltR OG AN ORE ANDRE FORVE KSTER

m 0 ~ IT ~ - ~ ~ ~ 20 %--..,;::~:: : : --+--+.. ~... f---+------+-+--~_+_---i~f;-i-i ENG BEITE KORN BltR OG AN ORE ANDRE FORVE KSTER Eksempelvis gir jordbrukstellingene en del interessant stoff om areal, bruken av det, husdyrholdet, arbeidsstyrken, mekaniseringen osv. Derimot mangler (Dkonomiske data som i flere forbindelser er vel

Detaljer

Hvorfor prosessindustrien har en framtid i Norge. Anne Margrete Blaker, Styremedlem i Vekst i Grenland og ordfører i Bamble

Hvorfor prosessindustrien har en framtid i Norge. Anne Margrete Blaker, Styremedlem i Vekst i Grenland og ordfører i Bamble Hvorfor prosessindustrien har en framtid i Norge Anne Margrete Blaker, Styremedlem i Vekst i Grenland og ordfører i Bamble Hva er prosessindustri? 2 Hva lager prosessindustrien? 3 ineralgjødsel Såpe Papir

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen Telemark 2011

Bedriftsundersøkelsen Telemark 2011 Bedriftsundersøkelsen Telemark 2011 Bedriftsundersøkelsen 2011 Årlig utvalgsundersøkelse (18. år på rad). Felles for hele landet. Gjennomføres februar-mars. Kartlegger bedriftenes forventninger i forhold

Detaljer

Regional plan for verdiskaping og innovasjon. Orientering for Verdiskaping Vestfold 18. september 2013

Regional plan for verdiskaping og innovasjon. Orientering for Verdiskaping Vestfold 18. september 2013 Regional plan for verdiskaping og innovasjon Orientering for Verdiskaping Vestfold 18. september 2013 Vestfolds plan er alles plan - lokale forhold kan dra nytte av felles satsing Sammen skal vi: Løse

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen Østfold 2016. NAV Østfold 3. mai 2016

Bedriftsundersøkelsen Østfold 2016. NAV Østfold 3. mai 2016 Bedriftsundersøkelsen Østfold 21 NAV Østfold. mai 21 2 Sammendrag Årets bedriftsundersøkelse viser at 2 prosent av virksomhetene i Østfold forventer økt sysselsetting de neste 12 månedene. Dette er en

Detaljer

Fakta om norsk byggevarehandel

Fakta om norsk byggevarehandel HSH OG TBF Fakta om norsk byggevarehandel side 1 Innhold Verdiskaping...3 Et tiår med omsetningsvekst...4 Omsetning og sysselsetting...5 Salgskanaler for byggevarer...6 Lønnsomhet i byggebransjen...7 Sentral

Detaljer

Bransjefordeling i Stange

Bransjefordeling i Stange Bransjefordeling i Stange arbeidsplasser fordelt på bransjer % Stange % Norge jord/skogbruk 6,4 2,5 Industri og olje 9,8 11,2 Byggevirksomhet 7,8 7,8 Varehandel 11,1 14 Overnatting og servering 1,1 3,2

Detaljer

Saksframlegg Vår dato

Saksframlegg Vår dato Saksframlegg Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Jens-Petter Hagen, tlf. +47 23063107 Til Fra Forbundsstyret Administrasjonen Økonomisk og politisk rapport februar 2010 Arbeidsmarkedet. Færre

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001 Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene. 1769-2001 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug. 1769... 5 518 1. des. 1910... 47 364 1. feb. 1801... 7 045 1. des. 1920... 49

Detaljer

Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen

Detaljer

Fremtidens kompetansebehov

Fremtidens kompetansebehov Foto: Jo Michael Fremtidens kompetansebehov Christl Kvam, regiondirektør NHO Innlandet Næringslivets og kommune-norges største utfordring på sikt: skaffe kompetente folk [Presentasjonsheading] 22.01.2015

Detaljer

Hvordan sikre øvrig norsk produksjon gjennom oljealderen? Chr. Anton Smedshaug

Hvordan sikre øvrig norsk produksjon gjennom oljealderen? Chr. Anton Smedshaug Hvordan sikre øvrig norsk produksjon gjennom oljealderen? Chr. Anton Smedshaug Sentralbanksjefens tale 2013 Fra 12.4 % til 9.2 % industrisysselsetting 3000000 2500000 Sysselsatte i andre sektorer Sysselsatte

Detaljer

Påstand: Velstandsutvikling på sikt er avhengig av næringslivets evne til innovasjon. Indikatorer: Innovasjonsprosjekter i bedriftene

Påstand: Velstandsutvikling på sikt er avhengig av næringslivets evne til innovasjon. Indikatorer: Innovasjonsprosjekter i bedriftene Påstand: Velstandsutvikling på sikt er avhengig av næringslivets evne til innovasjon Indikatorer: Innovasjonsprosjekter i bedriftene FoU-investeringer Etablering av nye bedrifter Grunnlagsinvesteringer

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Sykefraværsstatistikk for

Sykefraværsstatistikk for Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 1. kvartal 2008 Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkeds statistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 5 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

6/94. Bygginfo. 1. juni 1994. Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994. Byggearealstatistikk, april 1994

6/94. Bygginfo. 1. juni 1994. Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994. Byggearealstatistikk, april 1994 Bygginfo 1. juni 1994 6/94 Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994 Mye boligrehabilitering Ordretilgangen på rehabilitering av boligbygg økte kraftig både i 4. kvartal 1993 og nå i 1. kvartal 1994

Detaljer

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. NAV i Vestfold Bedriftsundersøkelsen 214 1. Bakgrunn NAV har for 2.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

8. IKT-sektoren. Regionale perspektiver

8. IKT-sektoren. Regionale perspektiver IKT-barometer 2001 IKT-sektoren. Regionale perspektiver 8. IKT-sektoren. Regionale perspektiver Dette avsnittet belyser sysselsetting og omsetning i IKT-sektoren fordelt på fylker. Sysselsettingen i IKT-sektoren

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Stor sysselsettingsnedgang rundt Oslofjorden

Stor sysselsettingsnedgang rundt Oslofjorden Norsk industri siden 1829 Regional industriutvikling 1955-2005 Frank Foyn og Nils Petter Skirstad Stor sysselsettingsnedgang rundt Oslofjorden Sysselsettingen i industrien er blitt redusert med en tredel

Detaljer

Behov for arbeidskraft i framtiden

Behov for arbeidskraft i framtiden FREMTIDENS ARBEIDSMARKED Behov for arbeidskraft i framtiden AV: TORMOD REIERSEN INNLEDNING Hvilke utdanningsretninger bør man velge for å være sikret arbeid når man har fullført utdanningen? På hvilke

Detaljer

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 INNHOLD 1 AGDERFYLKENE... 2 1.1 Handelsbalanse... 3 1.2 Netthandel... 4 2 KRISTIANSANDREGIONEN... 5 2.1 Kristiansand sentrum... 6 2.2 Sørlandsparken... 6 2.3 Lillesand... 7 2.4

Detaljer

Akademikere, produktivitet og konkurranseevne. Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen

Akademikere, produktivitet og konkurranseevne. Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen Akademikere, produktivitet og konkurranseevne Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen Produktivitet, konkurranseevne og akademikere Er det mulig å finne en sammenheng mellom produktivitet

Detaljer

L\DUSTIUELL YIRKSO_\I LlET I STIU~DA

L\DUSTIUELL YIRKSO_\I LlET I STIU~DA Trondheim politidistrikt fra 1. april 1944. Seinere ble den endelige sammenslutning fastsatt till. juli 1944. Selve overflyttinga til Trondheim politikammer fant sted den 1. august 1944. Det var med en

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

ENDRINGER I BEFOLKNINGSSTRUKTUR OG SOSIAL STRUKTUR I DE ENKELTE OM RADER

ENDRINGER I BEFOLKNINGSSTRUKTUR OG SOSIAL STRUKTUR I DE ENKELTE OM RADER ikke ubetydelig blokkbebyggelse. Vi har derfor lagt inn kostnadene pro leilighet i Strinda spesielt for siste 3-arsperiode, som hvis utbyggingen hadde skjedd mer sam let skulle ha ligget n~rmere atriumhusets

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen i Aust-Agder for 2016

Bedriftsundersøkelsen i Aust-Agder for 2016 Bedriftsundersøkelsen i Aust-Agder for 2016 // NAV Aust-Agder // Innhold Innledning... 1 1. Sysselsettingsforventninger... 2 1.1 Sysselsettingsforventninger i Aust-Agder... 3 1.2 Sysselsettingsforventninger

Detaljer

Nøkkeltall for landbruket i Vestfold:

Nøkkeltall for landbruket i Vestfold: 1. Del 2 inneholder faktaopplysninger og utviklingstrekk, og danner grunnlagsmaterialet som Regionalt næringsprogram (del 1) bygger på. Kilder som er benyttet er først og fremst Statens Landbruksforvaltning

Detaljer

[ Fornybar energi i Norge en

[ Fornybar energi i Norge en [ Fornybar energi i Norge en kartlegging av aktivitet og omfang ] MENON-publikasjon nr. 4/2008 Mars 2008 Av Erik W. Jakobsen Gjermund Grimsby Rapport skrevet på oppdrag for KlimaGevinst MENON Business

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

UTVIKLINGEN 1946-1964

UTVIKLINGEN 1946-1964 UTVIKLINGEN 1946-1964,- STRINDA I EN ST0RRE SAMMENHENG BYGDA, BYEN OG DET ST0RRE SAMFUNN Vekstsammenhenger. Et omrades utvi kl ing er over lengere tid nq)ye knyttet til nrerings- og sysselsettingsmulighetene

Detaljer

ARBEIDSKRAFTBEHOVET ->

ARBEIDSKRAFTBEHOVET -> ARBEIDSKRAFTBEHOVET -> Terje Tønnessen 30.10.07 Vi gir mennesker muligheter Vår største utfordring 2700 Anslått behov Tall i 1000 personer for arbeidskraft 2600 I 2010 vil Norge mangle 220 000 2500 personer

Detaljer

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Februar 2016 Verdiendring fra feb. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 156-2,0 -

Detaljer

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 NILFs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding10.12.2014 Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 Driftsgranskingene i jordbruket er en årlig statistikk basert på regnskap og opplysninger

Detaljer

OVERSIKT. Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker

OVERSIKT. Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker OVERSIKT Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker Ordretilgangen på boligbygg økte med 27 prosent fra 2. kvartal i fjor til samme tidsrom i år. Økningen omfattet både

Detaljer

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Formannskapet. Søknad om deling av gnr 95 bnr 1 for overføring til gnr 95 bnr 8 for uendret bruk

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Formannskapet. Søknad om deling av gnr 95 bnr 1 for overføring til gnr 95 bnr 8 for uendret bruk Balsfjord kommune Vår saksbehandler Gudmund Forseth, tlf 77 72 21 26 Saksframlegg Dato Referanse 16.03.2012 2011/947-2951/2012 Arkivkode: 95/1 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Formannskapet Møtedato

Detaljer

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING.

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. Kåre Hobbelstad, Skog og landskap 1. INNLEDNING. Det er utført analyser for en region bestående av fylkene Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. På grunn av

Detaljer

Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001 Folke- og boligtelling 2001 0806 Skien Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene. 1769-2001 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug. 1769... 5 578 1. des. 1910... 25 777 1.

Detaljer

Trafikkanalyse Øvre Ervik Næringsområde

Trafikkanalyse Øvre Ervik Næringsområde Trafikkanalyse Øvre Ervik Næringsområde 15.09.10 Beregning av turproduksjon utføres med bakgrunn i erfaringstall fra ulike virksomheter/arealbruk samt størrelsen på virksomheten/størrelsen på, eller antallet,

Detaljer

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring Kursdagene 2013 Ringvirkninger av norsk havbruksnæring - i 2010 Rådgiver Kristian Henriksen SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Bakgrunn Sentrale begreper Kort om metode

Detaljer

Lønnsutviklingen 1962-2002

Lønnsutviklingen 1962-2002 Lønnsutviklingen 1962-22 Økonomiske analyser 5/23 Lønnsutviklingen 1962-22 Stein Hansen og Tor Skoglund Årene 1962-1969 var en periode med spesielt sterk reallønnsvekst. Dette framgår av nye beregninger

Detaljer

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 SAMFUNNSREGNSKAP Haplast Technology AS Verdiskaping i Haplast Technology AS Direkte import Verdiskaping i IMPORTERT AS Skatter og avgifter finansierer Bidrar

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

Kap. 2 Skognæringa som del av næringslivet i kystfylkene

Kap. 2 Skognæringa som del av næringslivet i kystfylkene Kap. 2 Skognæringa som del av næringslivet i kystfylkene Offentlig næringsstatistikk viser ikke skognæringa samlet, men bare fordelt på ulike næringsektorer. Det er derfor vanskelig å se hvor stor verdiskaping

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Nordnorske bedrifters vei inn i Russland (1)

Nordnorske bedrifters vei inn i Russland (1) Nordnorske bedrifters vei inn i Russland (1) Nordnorsk bedrifter har stort potensial for økonomisk samarbeid med Russland: Russisk økonomi i sterk utvikling; energisektor, infrastruktur, boligsektor, forbruksvarer

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet FAFO 5. februar 2009 Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet Markert omslag i arbeidsmarkedet 120000 110000 100000 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000

Detaljer

6. Arbeidsliv og sysselsetting

6. Arbeidsliv og sysselsetting 6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer

Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef

Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef Næringssamling i Sør-Trøndelag 2015 Selbu 18. -19/3 Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef SKOG 22 Den nylig framlagte SKOG 22 rapporten Konkluderer med at næringas omsetning kan

Detaljer

Landbruksundersøkelsen 2013

Landbruksundersøkelsen 2013 2225 Kongsvinger Opplysningsplikt Underlagt taushetsplikt Landbruksundersøkelsen 2013 Du kan også svare på Internett: https://www.altinn.no? Trenger du hjelp med utfylling av skjemaet, ring tlf. 62 88

Detaljer

Skogressursene i Norge øker kraftig

Skogressursene i Norge øker kraftig Rammevilkår for naturbaserte virksomheter Skog - muligheter på rot Årsmøte FHL Midtnorsk Havbrukslag Rica Nidelven 15. febr. 2012 Alf Daniel Moen Skogressursene i Norge øker kraftig Skogvolumet i norske

Detaljer

Kostnader ved kjøp av bolig

Kostnader ved kjøp av bolig Kostnader ved kjøp av bolig Kostnader ved kjã p av bolig Kypros blir et stadig mer populã rt sted for à nyte pensjonisttilvã relsen og/eller kjã pe feriebolig. Etterspà rselen vokser stadig, og er skutt

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

ØSTFOLD 2050 CAND.OECON ØIVIND HOLT

ØSTFOLD 2050 CAND.OECON ØIVIND HOLT ØSTFOLD 2050 CAND.OECON ØIVIND HOLT Østfold i dag 287 198 innb. 18 kommuner: Fredrikstad 78159 Rømskog 672 227 915 59 283 5 større industri baserte bysamfunn I Ytre bor 78 % i 3 store tettsteder Moss -

Detaljer

Industriutvikling i Grenland

Industriutvikling i Grenland Industriutvikling i Grenland Bærekraft og utvikling Thor Oscar Bolstad 23.09.2009 (1) 2009-09-22 Herøya Industripark; en foretrukken og bærekraftig industripark. (2) 2009-09-22 (3) 2009-09-22 Herøya Industripark

Detaljer

Arbeidsmarkedsanalyse for Nord-Trøndelag

Arbeidsmarkedsanalyse for Nord-Trøndelag 2015 Arbeidsmarkedsanalyse for Nord-Trøndelag Arbeidsmarkedsprognose for Nord-Trøndelag 2015. Veimo, NAV Roald Nord-Trøndelag 17.11.2015 Innhold Sammendrag... 2 Fjorårets anslag... 2 Tilbudssiden... 3

Detaljer

Næringsanalyse for Innherred 2006

Næringsanalyse for Innherred 2006 Næringsanalyse for Innherred 2006 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Innherred

Detaljer

Nøkkeltall for Alstahaug kommune

Nøkkeltall for Alstahaug kommune Nøkkeltall for Alstahaug kommune Befolkning Befolkningsutvikling Alstahaug 2000-2014 med framskriving mot 2030 i antall personer og aldersgrupper, per 1. januar i året (Kilde: SSB/Panda). 2000 2005 2010

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

0r. 16-9. årgang Oslo, 18, april 1968 INNHOLD. D t eor ïba huodel e o i mars 1968. Forelopiêe tall. Engrosprisindeksen pr.

0r. 16-9. årgang Oslo, 18, april 1968 INNHOLD. D t eor ïba huodel e o i mars 1968. Forelopiêe tall. Engrosprisindeksen pr. 0r. 16-9. årgang Oslo, 18, april 1968 INNHOLD D t eor ïba huodel e o i mars 1968. Forelopiêe tall Engrosprisindeksen pr. 15, mars 1968 Konsumprisindeksen pr. 15. mars 1968 Emisjoner av ihendehaverobligasjoner

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Ulykker, drap og selvmord i 150 år

Ulykker, drap og selvmord i 150 år Voldsomme dødsfall 185 24 Historisk helsestatistikk Anne Gro Pedersen Ulykker, drap og selvmord i 15 år Fram til den annen verdenskrig var det drukningsulykker som dominerte blant de voldsomme dødsfallene.

Detaljer

Verdiskapingsanalyser for Agder

Verdiskapingsanalyser for Agder Prosjektrapport nr. 31/2002 Verdiskapingsanalyser for Agder Kenneth Andresen, Jørn A Cruickshank, Rune Jamt, Nina Jentoft og Arild Vangstad Tittel Forfattere Verdiskapingsanalyse for Agder Kenneth Andresen,

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Saksframlegg Vår dato 14.02.2013

Saksframlegg Vår dato 14.02.2013 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 14.02.2013 Vår referanse 13/260-2 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Samfunnspolitisk avdeling Økonomisk og politisk rapport februar

Detaljer

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 3. kvartal 2014. Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 3. kvartal 2014. Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 3. kvartal 2014 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold

Detaljer

4. kvartal og året 2013 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

4. kvartal og året 2013 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 4. kvartal og året Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHO/Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold Tabell 1: Tabell

Detaljer

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 1. kvartal 2012. Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 1. kvartal 2012. Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 1. kvartal 2012 Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold Tabell

Detaljer

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Norsk ferdigvareindustri består av nærmere 8 000 bedrifter og 60 000 arbeidstakere. Ferdig-vareindustrien omsetter for ca. 115 milliarder kroner i året, hvorav

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Narvik 19. januar 2015

Narvik 19. januar 2015 Narvik 19. januar 2015 Over snittet verdiskaping/krone På snittet lønnsvekst Svak omsetningsvekst Svak utvikling i filialer Svak driftsmargin Utfordringer med sysselsetting og befolkning + 0,9 % befolkning

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Sommersesongen 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet gikk ned 2,4 prosent Hedmark tapte markedsandeler i forhold til resten av landet Nedgang både på innenlandsmarkedet

Detaljer

Leknes 4 februar 2015

Leknes 4 februar 2015 Leknes 4 februar 2015 Litt reklame Frist 15.mai. Søknad om opptak i Bodø på samme dato. Lofoten nr 3: Nest sterkeste vekst i sysselsettingen Nest vekst i befolkning Lav vekst i næringslivet Lav lønnsomhet

Detaljer