Høringsuttalelser sendes til. Statens vegvesen Oppland Postboks 1010 Skurva 2605 LILLEHAMMER. Eventuelle spørsmål om meldingen kan rettes til

Transkript

1

2 Rv 4 Roa - Jaren Side 1 Forord Statens vegvesen Oppland arbeider med plan for ny rv 4 mellom Roa i Lunner kommune og Jaren i Gran kommune. Planarbeidet skjer i nært samarbeid med de to kommunene. Målet med det pågående planarbeidet er å få fastlagt trasé for ny rv 4 mellom Roa og Jaren, inkl. nødvendige tilknytninger og tiltak på lokalt vegnett. Som grunnlag for valg av alternativ skal det utarbeides en konsekvensutredning (KU) etter plan- og bygningslovens kap. VII-a. Formell avklaring av prinsippløsning for ny vegtrasé skal skje gjennom kommunedelplan som godkjennes av Lunner og Gran kommune. I første fase av konsekvensutredningsarbeidet inngår melding med forslag til utredningsprogram. Formålet med meldingen er å gi en kortfattet beskrivelse av aktuelle utbyggingsalternativer og antatte problemstillinger i forhold til miljø, naturressurser og samfunn. Gjennom utredningsprogrammet skal det avklares hva som skal utredes i den påfølgende konsekvensutredningen. Meldingen er utarbeidet av Statens vegvesen Oppland i samarbeid med de to berørte kommunene. Fylkeskommunale og statlige fagetater samt lokale lag og organisasjoner har gitt innspill til arbeidet. Meldingen legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner. Frist for å komme med merknader og uttalelser til meldingen framgår av oversendelsesbrev og annonser i lokalpressen. Høringsuttalelser sendes til Statens vegvesen Oppland Postboks 1010 Skurva 2605 LILLEHAMMER Eventuelle spørsmål om meldingen kan rettes til Statens vegvesen Oppland v/bjørn Hjelmstad tlf , eller Gran kommune v/øyvind Sørlie tlf eller Lunner kommune v/gunn Elin Rudi tlf

3 Rv 4 Roa - Jaren Side 2 Innhold Forord 1 Innhold 2 DEL A: MELDING 4 1. Bakgrunn og målsetting Rv 4 i større sammenheng Dagens situasjon Målet med utbygging av rv Planprosessen Forklaring av plansystemet Organisering av planarbeidet Framdriftsplan 7 3. Beskrivelse av tiltaket Hva som inngår i tiltaket Standardvalg Tidligere forkastede alternativer Aktuelle alternativer 9 4. Offentlige og private tiltak som er nødvendig for gjennom-føring Bompengefinansiering Eventuell ombygging av Gjøvikbanen Tillatelser som er nødvendig for gjennomføringen Plan og bygningsloven Naturvernloven Jordloven og skogbruksloven Vannressursloven Kulturminneloven Rikspolitiske retningslinjer Forholdet til offentlige planer Fylkesplan for Oppland Fylkesdelplan for Hadeland Kommuneplaner Reguleringsplaner Konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn Miljø Naturressurser Samfunnsmessige forhold 17

4 Rv 4 Roa - Jaren Side 3 DEL B: FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM Generelt Formålet med utredningsprogrammet Generelt om utredningen og utredningsarbeidet Alternativer Generelt Alternativer som skal utredes Trafikkforhold Standard Tekniske forhold Forholdet til andre planer / utredninger og annen planlegging Organisering av utrednings-arbeidet Konsekvenser Generelt Prissatte konsekvenser Konsekvenser for miljø Konsekvenser for naturressurser Samfunnsmessige konsekvenser Sammenstilling og sammenligning Tiltakshavers anbefaling Oppfølgende undersøkelser 27

5 Rv 4 Roa - Jaren Side 4 Del A: MELDING 1. Bakgrunn og målsetting 1.1 Rv 4 i større sammenheng rv 4. Vegen brukes også av et stort antall dagpendlere fra Hadelandsområdet. 1.2 Dagens situasjon Den 11 kilometer lange strekningen mellom Roa og Jaren, har ikke tilfredsstillende standard i forhold til vegens funksjon og trafikkbelastning, og den er svært ulykkesbelastet. Vegen går gjennom Gran sentrum og har ellers randbebyggelse på flere strekninger. Det er mange avkjørsler, både til boliger og landbrukseiendommer. Nær 3.5 kilometer av strekningen har nedsatt fartsgrense (50 og 60 km/t). Figur 1: Oversiktskart rv 4 Rv 4 er hovedinnfartsåra til Oslo fra store deler av Vest-Oppland. Etter utbygging av den nye tverrforbindelsen mellom Lunner og Nannestad vil rv 4 sammen med rv 35 også være regionenes viktigste tilknytning til Gardermoen. Vegen har spesielt stor betydning for kommunene på Hadeland, i Gjøvik-, Land- og Toten-regionen og Etnedal. Folke-mengden i disse kommunene utgjør vel 50% av innbyggerne i fylket, mens disse kommunene har ca. 70% av alle industri-arbeidsplasser i Oppland. Fra Raufoss ASA er det for eksempel uttalt at bedriftsmiljøet på Raufoss årlig taper ca. 5 mill. kroner som følge av den dårlige vegstandarden på Figur 2: Randbebyggelse ved Volla Gjennomsnittlig vegbredde er 7-9 meter. Med unntak av to strekninger ved Gran sentrum er det ikke separat gang/ sykkelveg langs rv 4. Vegen har ikke tilfredsstillende kurvatur. Trafikkmengden i år 2000 varierer fra til kjøretøyer pr. døgn (ÅDT - årsdøgntrafikk, dvs. gjennomsnittlig døgntrafikk beregnet over hele året). Størst trafikk har vi like sør for Gran sentrum. Det er både gjennomgangstrafikk og lokal trafikk som her er henvist til å bruke rv 4.

6 Rv 4 Roa - Jaren Side 5 som her er henvist til å bruke rv 4. Landbrukseiendommer inntil vegen fører til trafikk med saktegående landbruks-maskiner både på tvers og langs av riksvegen. Dette fører til forsinkelser og trafikkfarlige situasjoner. Det er beregnet at over 160 personer er utsatt for uakseptabelt støynivå innendørs. Rv 4 mellom Roa og Jaren er svært ulykkesbelastet. Ulykkesfrekvensen (antall ulykker pr. million kjøretøykilometer) er 2-3 ganger høgere på rv 4 i Viggadalen enn gjennomsnittet på riksvegnettet i Oppland. I perioden har det skjedd totalt 76 politiregistrerte personskadeulykker. I tillegg har det skjedd en rekke mindre ulykker som ikke er politiregistrerte (for hver politiregistrert ulykke skjer det i gjennomsnitt seks ulykker uten person-skade utenfor tettbygd strøk og 22 ulykker i tettbygd strøk). Totalt er tre personer drept, 17 personer har fått meget alvorlig og/eller alvorlig skader og 106 personer har vært utsatt for lettere skader i disse ulykkene. Årlige samfunnsmessige kostnader i tilknytning til trafikkulykker på rv 4 mellom Roa og Jaren utgjør mill. kroner. De mest ulykkesutsatte punktene har vært krysset med rv 35 på Roa og kryss i Gran sentrum. For å redusere ulykkene i disse punktene, er det bygget rundkjøring på Roa og det er planlagt forbedringstiltak i Gran sentrum. Årsaken til de høge ulykkestallene er bl.a.: Mange kryss og avkjørsler med varierende standard. Blanding av lokal- og gjennomgangstrafikk. Kryssende og langsgående trafikk med landbruksmaskiner Blanding av kjørende og myke trafikanter. Variabel geometrisk standard og fartsnivå på vegen gir økt overraskelsesgrad for trafikantene. Manglende forbikjøringsmuligheter gir stressede trafikanter som tar unødige sjanser. 1.3 Målet med utbygging av rv 4 Som en del av forberedelsene til planlegging av ny rv 4 mellom Roa og Jaren fant kommunene og Statens vegvesen Oppland det hensiktsmessig å bli enige om en felles forståelse av mål og overordnede planforutsetninger for utbyggingen. Representanter for fylkesmannen og Oppland fylkeskommune deltok også i denne prosessen. Resultatet er oppsummert gjennom dokumentet Felles mål og plan-forutsetninger av mars 1998, som definerer hovedmålet slik: Planlegge og bygge ny rv 4 mellom Roa og Jaren innen år 2010 med god framkommelighet og trafikksikkerhet, reduserte miljøulemper fra vegtrafikken og løsninger som fremmer god samfunnsmessig ressursutnyttelse og arealbruk. Felles mål og planforutsetninger ble vedtatt av kommunestyrene i Lunner og Gran i Figur 3:Mot Gran sentrum fra sør

7 Rv 4 Roa - Jaren Side 6 2. Planprosessen 2.1 Forklaring av plansystemet Formålet med en konsekvensutredning er å klargjøre virkninger av alternative løsninger for tiltak, som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Konsekvensutredningen skal sikre at disse virkninger blir tatt i betraktning under planleggingen av tiltaket og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket skal gjennomføres. Plan- og bygningslovens kap. VII-a med forskrifter inneholder bestemmelser om hvilke tiltak som skal konsekvensutredes, hvordan en konsekvensutredningsprosess skal gjennomføres og krav til innholdet i en konsekvensutredning. Rv 4 mellom Roa og Jaren skal bygges ut som motorveg klasse B. Planer for motorvegutbygging skal alltid konsekvens-utredes. I første fase inngår utarbeiding av melding med utredningsprogram. Formålet med meldingen er å gi myndigheter og berørte parter anledning til å uttale seg om og kunne påvirke det videre planarbeid. Meldingen skal gi en kort omtale av aktuelle alternativer og en foreløpig vurdering av antatte problemstillinger i forhold til miljø, naturressurser og samfunn basert på det som er kjent på meldings-tidspunktet. Utredningsprogrammet skal fastsette hvilke alternativer og hvilke konsekvenser som skal utredes, og hvordan utredningsarbeidet skal legges opp. Melding og utredningsprogram skal legges ut til offentlig ettersyn og sendes aktuelle etater og organisasjoner til uttalelse. Utredningsprogrammet skal deretter sluttbehandles og godkjennes av ansvarlig myndighet, som i dette tilfellet er Lunner og Gran kommuner. På grunnlag av vedtatt utredningsprogram skal selve konsekvensutredningen utarbeides. Konsekvensutredningen skal gjøre rede for tiltaket med aktuelle alternativer og konsekvenser knyttet til miljø, naturressurser og samfunn. Under disse hovedtemaene skal det utredes en rekke forskjellige delkonsekvenser slik utredningsprogrammet fastlegger. Konsekvensutredningen skal legges ut til offentlig ettersyn. Når ansvarlig myndighet (Lunner og Gran kommuner) har behandlet og godkjent konsekvensutredningen, er utredningsplikten oppfylt. En konsekvensutredning skal inneholde anbefaling av prinsippløsning for trasévalg. Formell godkjenning skjer gjennom vedtak av kommunedelplan. En kommunedelplan skal inneholde plankart som viser alternative løsninger Gjennom tilhørende planbestemmelser og retningslinjer kan det fastsettes plankrav (normalt reguleringsplan) og eventuelle vilkår mht. gjennomføringen (f.eks. støydempingstiltak). I retningslinjene kan det være aktuelt å ta inn punkter om vegstandard, estetikk, trafikksikkerhet, anleggsmessige forhold, o.a. Arbeidet med kommunedelplan og konsekvensutredning går parallelt. Formell behandling av kommunedelplanen vil bli samordnet med behandling av konsekvensutredningen med samtidig utlegging til offentlig ettersyn. Lunner og Gran kommunestyrer skal sluttbehandle planen og fatte formelt vedtak om valg av prinsippløsning. Planvedtaket kan først fattes etter at konsekvensutredningen er godkjent. Med utgangspunkt i vedtatt kommunedelplan skal det seinere utarbeides detaljert

8 Rv 4 Roa - Jaren Side 7 reguleringsplan som grunnlag for grunnerverv og bygging. Reguleringsplanen skal vedtas av Lunner og Gran kommuner. 2.2 Organisering av planarbeidet Plan- og bygningslovens 9.4 gir Statens vegvesen anledning til å utarbeide og fremme forslag til oversiktsplaner for vegtiltak. Etter avtale med Lunner og Gran kommune har Statens vegvesen Oppland, som tiltakshaver for vegprosjektet, ansvaret for utarbeidelse av konsekvens-utredning og kommunedelplaner. Planarbeidet vil imidlertid skje i nært samarbeid med kommunene. I dette tilfellet har de to kommunene, som er ansvarlig myndighet i henhold til plan- og bygnings-lovens 33-12, også gitt Vegvesenet fullmakt til å legge ut meldingen og konsekvensutredningen til offentlig ettersyn. Det er lagt opp til en omfattende planprosess med bred lokal medvirkning. Det er lagt vekt på å ha jevnlig dialog med personer og grupper som kan bli berørt av og få befatning med vegprosjektet. I tillegg er det viktig å ha god kontakt mot offentlige etater på statlig og fylkes-kommunalt nivå. I forbindelse med oppstart av planarbeidet er det arrangert et idéseminar med bred lokal deltakelse, og der interesserte ble invitert til å komme med innspill til planene. Når planer legges ut til offentlig ettersyn vil det også bli arrangert åpne møter for å orientere om planleggingen og fange opp lokale synspunkter. Det er etablert flere arenaer for samarbeid og medvirkning: Samordningsgruppa med vegsjef, ordførere i de to kommuner, fylkesmann og fylkesordfører vil ha en sentral rolle når det gjelder å koordinere prosessen i kommunene og etatene. Prosjektgruppa med representanter fra Vegvesenet og de to kommunene vil stå for det daglige planarbeidet med utarbeidelse og kvalitetsikring av plandokumenter, samt den praktiske gjennomføring av planprosessen. Referansegruppa har deltakere fra fylkesmannens avdelinger, plan- og kulturseksjonene i Oppland fylkeskommune, Jernbaneverket og politisk valgte representanter for Lunner og Gran kommuner. Gruppa skal følge planprosessen og bidra med faglige innspill til arbeidet. Gjennom referansegruppa vil en også kunne få signaler om etatenes syn slik at disse kan drøftes og tas hensyn til i planarbeidet på et tidlig stadium. Lokal medvirkning skal ivaretas gjennom to arbeidsgrupper, ei for Gran sentrum i regi av Gran kommune og ei gruppe som skal dekke resten av strekningen ( Viggadalen ). Grunneierlag, landbruksorganisasjoner, naturvernforbundet, næringsforeninger og beboere er representert i disse gruppene. 2.3 Framdriftsplan Det er lagt opp til følgende framdrift for planprosessen: Forslag til melding og utredningsprogram skal være klart til formell behandling i januar 2001, og godkjent utredningsprogram skal foreligge i løpet av første halvår Kommunedelplan og konsekvensutredning skal være klar til offentlig ettersyn i løpet av våren 2002 slik at formell behandling kan være avsluttet innen utgangen av Det vil da foreligge godkjent konsekvensutredning og vedtak på kommunedelplaner med prinsippavklaring av trasé for ny rv 4.

9 Rv 4 Roa - Jaren Side 8 3. Beskrivelse av tiltaket 3.1 Hva som inngår i tiltaket I tiltaket inngår etablering av ny rv 4 mellom Roa og Jaren. Det skal anlegges to kryss på strekningen - tilknytning til rv 35 og lokalt vegnett ved Roa samt tilknytning til Gran sentrum. Dagens kryss ved Haugsbakken beholdes i prinsipp som før. I tillegg til ny rv 4 skal det være et sammenhengende lokalt vegsystem. Dagens riksveg kan i stor grad inngå som slik lokalveg. Nødvendige tiltak på denne og andre lokale veger omfattes også av planen. 3.2 Standardvalg Kravet til vegstandard er fastsatt gjennom tidligere vedtatte Felles mål og planforutsetninger: Avkjørselsfri hovedveg med eget lokalvegnett som også betjener kjøretøy som går saktere enn 40 km/t. Vegbredde: 10 m inklusive 1.5 m brede skuldre. Fartsgrense: 90 km/t*. Geometrisk standard: Utforming etter dimensjonerende fart 100 km/t. Kryss-standard: Planskilte kryss med fartsendringsfelt. * Dette må vurderes i forhold til eventuelle nye retningslinjer for fastsetting av fartsgrenser. 3.3 Tidligere forkastede alternativer Gjennom arbeidet med melding og utredningsprogram har det framkommet mange forslag til vegløsninger - både løsninger som vurderes som aktuelle og noen mindre realistiske forslag. For å avgrense det videre arbeid er det foretatt en systematisk gjennomgang der alle traséforslag er vurdert opp mot et sett silingsprinsipper for å kunne ta standpunkt til om de skal være med videre i prosessen. Forkasting av et alternativ skal være begrunnet med ett eller flere av følgende punkt: Alternativet oppfyller ikke mål eller bryter med prinsipper som kommunestyrene tidligere har vedtatt gjennom Felles mål og planforutsetninger. Alternativet fører til uakseptable inngrep i forhold til vernede områder og andre viktige miljøhensyn, kulturminner /landskap, landbruk, bebyggelse, o.a. Alternativet medfører uakseptable kostnader i forhold til det som anses mulig å finansiere innen rimelig tid. Vurdering av alternativene er samlet i en silingsrapport (september 2000). Forslaget til silingsrapport har vært drøftet i lokale arbeidsgrupper, referansegruppe og samordningsgruppe, som alle har gitt sin tilslutning til anbefalingen i rapporten. Rapporten ble videre behandlet i Lunner og Gran kommunestyrer 26. oktober 2000, og begge kommunestyrer sluttet seg enstemmig til anbefalingen om å sile bort hovedalternativ på vestsida av jernbanen med kryssing av Jarenvatnet, lang tunnel ved Volla og ved Gran sentrum, hovedalternativ på østsida av Viggadalen, enten som lang tunnel eller som dagløsning oppe i lia. Tidligere vurderte Åslinje er heller ikke aktuell for videre vurdering. Lunner kommunestyre ber imidlertid om at det utredes et alternativ med tunnel fra området øst for idrettsplassen ved Roa til Dynna.

10 Rv 4 Roa - Jaren Side Aktuelle alternativer Hovedalternativ vest for Vigga / øst for Gran sentrum Utgangspunktet er området ved dagens kryss med rv 35. Veglinja legges mellom Vigga og Gjøvikbanen fram til Vøien. På denne strekningen er det flere muligheter. Ny veg kan legges langs jernbanen eller på et lavere nivå nede i dalbunnen. Ved Vøien krysser den nye veglinja Vigga og eksisterende rv 4. Her ligger det til rette for å etablere tilknytning til Gran sentrum gjennom et planskilt kryss. Videre foreslås vegen ført på østsida av Gran sentrum. Her kan det være aktuelt å legge vegen i tunnel på en del av strekningen. Det er foreløpig skissert to alternative tunnelinnslag - ett i området sør for Hov-gardene og ett ved Søre Morstadgutua. På nordsida er det vist to prinsipielt forskjellige endepunkter for tunnelen: Et alternativ kommer ut i dagen nord for fv 53 ved Hov-gardene og føres ned mot og videre i nærheten av dagens riksveg mot Haugsbakken. Et annet tunnealternativ kommer ut på vestsida av dagens veg rett nord for Gran sentrum og føres videre mellom jernbanen og rv 4. Det er usikkerhet knyttet til de viste tunnelløsningene øst for Gran sentrum både med hensyn på tunnelinnslag og trasé. Nærmere undersøkelser og vurdering av geologiske forhold, teknisk gjennom-førbarhet og kostnader vil kunne føre til endringer av vegtraséer, tunnelinnslag og tunnellengder i forhold til det som er vist på kartet. De omtalte alternativene er vist på figur 4. Kombinasjonsløsninger mellom de viste alternativer, og mellom dette og det andre hovedalternativet, er ikke vist, men skal også vurderes. Figur 4:Hovedalternativ vest for Vigga / øst for Gran sentrum

11 Rv 4 Roa - Jaren Side Hovedalternativ øst for Vigga / gjennom Gran sentrum Innenfor dette hovedalternativet vil utgangspunktet enten være i området ved krysset med rv 35 eller et punkt på eksisterende veg meter sør for krysset. Fram til Volla følges i prinsippet dagens veg eller en trasé på østsida. På strekningen forbi Volla er det vist flere løsninger: Et alternativ litt opp i lia, et alternativ som føres vest for bebyggelsen og Vigga, og et alternativ som legges i tunnel over ca. 1 km. I tilknytning til dette har kommunestyret i Lunner bedt om at det også vurderes en noe lengre tunnel mellom idrettsplassen og Dynna. Videre nordover mot Vøien foreslås det å legge ny veg på østsida av eksisterende rv 4. Derfra kan vegen i prinsippet følge Vigga eller føres rett fram øst for dagens veg. Det er også foreslått en løsning som ligger på vestsida av Vigga mellom Dynna og Vøien. Gjennom Gran sentrum kan vegen legges i eksisterende trasé, enten som nedsenket dagløsning eller med lokk over. Det er videre skissert en løsning med tunnel under bebyggelsen litt lenger øst. Nordover mot krysset ved Haugsbakken vil vegen stort sett ligge mellom jernbanen og eksisterende rv 4. Tilknytning til Gran sentrum kan skje via et planskilt kryss sør eller nord for sentrum, eventuelt ved en delt kryssløsning med to ramper sør for og to ramper nord for sentrum. De omtalte alternativene er vist på figur 5. Kombinasjonsløsninger mellom de viste alternativer, og mellom dette og det andre hovedalternativet, er ikke vist, men skal også vurderes. Figur 5:Hovedalternativ øst for Vigga / gjennom Gran sentrum

12 Rv 4 Roa - Jaren Side Offentlige og private tiltak som er nødvendig for gjennom-føring 4.1 Bompengefinansiering Utbygging av rv 4 mellom Roa og Jaren innen 2010 i henhold til målsettingen betinger delvis bompengefinansiering. Lokalt har de berørte kommuner sluttet seg til et opplegg med bompengefinansiering av rv 4. I dette bompengeprosjektet inngår utbygging av rv 4 mellom Roa og Jaren, omlegging forbi Raufoss og ombygging over Lygna, samt utbedring av rv 34. Det er Stortinget som godkjenner bompenge-finansiering, og en proposisjon om dette skal legges fram til behandling i vår-sesjonen Eventuell ombygging av Gjøvikbanen Det skal utredes vegtraséer langs Gjøvikbanen mellom Lunner og Vøien. Utbygging etter disse alternativene kan skje uten store tiltak på jernbanen. Samtidig utbygging av rv 4 og utretting av jernbanelinja innenfor en felles korridor kan imidlertid være en gunstigere løsning. Dette vil gi bedre terrengtilpassing og totalt sett mindre inngrep i jordbruksarealer. Dette betinger at Jernbaneverket får tilført økonomiske midler for opprusting av Gjøvikbanen, og at dette kan samordnes tidsmessig med utbygging av rv 4. I forslaget til Nasjonal transportplan er det ikke forutsatt større investeringer på Gjøvikbanen i perioden. Jernbaneverket opplyser at det pr. desember 2000 er små utsikter til større ombygging på Gjøvikbanen mellom Roa og Gran. Det er dermed lite realistisk at eventuell vegbygging langs jernbanen kan samordnes med utretting av jernbane-sporet. 5. Tillatelser som er nødvendig for gjennomføringen 5.1 Plan og bygningsloven Planleggingen skjer i medhold av plan- og bygningsloven. Parallelt med konsekvensutredningen skal det utarbeides kommunedelplaner for tiltaket. Behandling av konsekvensutredning og kommunedel-planer vil bli samordnet tidsmessig. Det er gjort nærmere rede for dette i kap Naturvernloven Søre del av Jarenvatnet samt Hovstjern er fredet som naturreservater i medhold av naturvernloven. Det er strenge bestemmelser for hva som kan tillates av inngrep i disse områdene. Ingen av de traséalternativene som skal utredes vil berøre disse to fredete områdene. Det er heller ikke andre forhold i planområdet som er regulert av bestemmelser i naturvernloven, og det anses derfor ikke nødvendig med særskilte vedtak etter dette lovverket. 5.3 Jordloven og skogbruksloven Vegprosjektet vil medføre store inngrep på landbrukseiendommer. Mye dyrka mark og en del skog vil bli berørt. Forholdet til landbruksinteressene vil bli ivaretatt gjennom behandling av vegprosjektet som kommunedelplan og seinere regulerings-plan. Det vil dermed ikke være nødvendig med spesiell tillatelse etter jordloven eller skogbruksloven. 5.4 Vannressursloven Vegtraséer mellom Roa og Jaren vil i større eller mindre grad kunne berøre elva Vigga. I henhold til Vannressurslovens 8 kan det ikke uten tillatelse settes i verk tiltak..som kan være til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser i vassdraget eller sjøen...

13 Rv 4 Roa - Jaren Side 12 Forholdet til allmennhetens interesser bør kunne ivaretas gjennom behandling av vegprosjektet som kommunedelplan og seinere reguleringsplan, slik at særskilt behandling etter Vannressursloven ikke anses nødvendig. Det er Norges vassdragsog energidirektorat som avgjør dette. 5.5 Kulturminneloven Konsekvensutredningen skal beskrive kjente automatisk fredete kulturminner og verneverdige kulturminner i influens-området og i de ulike vegtraséene. Videre skal det være med en vurdering av potensialet for funn av ikke kjente kultur-minner i de ulike traséalternativene. Der det foreliggende materialet ikke er til-strekkelig til å kunne velge trasé, må det gjennomføres registreringer og under-søkelser i felt. Konsekvensutredningen skal beskrive konfliktpotensialet. Undersøkelsesplikten etter kulturminne-lovens 9 vil bli ivaretatt gjennom reguleringsplaner. Forholdet til kulturminner kan dermed først endelig avklares på reguleringsplannivå. Undersøkelser og vurderinger av eventuelle konflikter med kulturminner vil skje i samarbeid med fylkeskommunens kulturseksjon. 5.6 Rikspolitiske retningslinjer I denne plansaken er følgende rikspolitiske retningslinjer relevante: Ivaretakelse av barn og unges interesser i planleggingen: Her kan det være aktuelt å søke samarbeid med skoler i området for å engasjere elevene i forbindelse med registrering av oppvekstmiljøer og vurdering av konflikter ved nye vegtraséer Samordnet areal- og transportplanlegging: Aktuelle krav og føringer vil bli inn-arbeidet i planene. 6. Forholdet til offentlige planer 6.1 Fylkesplan for Oppland Fylkesplan for Oppland ble vedtatt av fylkestinget 12. april 2000 og ligger nå i Miljøverndepartementet for godkjenning. Av planen framgår at det skal vektlegges en langsiktig utvikling av kommunikasjonsakser, kommunikasjons-knutepunkter og kollektivtilbud som gir utviklingsmuligheter for nærings- og arbeidslivet. Under tiltakslista er utbygging av rv 4 gitt høgest prioritet blant riksveger utenom stamvegnettet i fylket. 6.2 Fylkesdelplan for Hadeland Fylkesdelplan for Hadeland ble vedtatt i fylkestinget 13. desember 1994 og godkjent i Miljøverndepartementet 9. februar I kapitlet om transport og kommunikasjoner er det angitt et mål om å utvikle transport- og kommunikasjonssystemet slik at det legges til rette for effektiv trafikkavvikling, miljøvennlig og trafikksikker transport med et siktemål om å kunne begrense transportbehovet. I praksis vil dette bety å legge forholdene til rette for et differensiert vegnett etter funksjon og bruk, samt legge til rette for reduksjon av luftforurensning, trafikkstøy og trafikkulykker. I handlingsprogrammet er avklaring av trasévalg for rv 4 mellom Roa og Jaren blant prioriterte tiltak. Arbeidet med ny fylkesdelplan for Hadeland vil bli startet ved årsskiftet 2000/ Kommuneplaner Lunner Kommuneplan ble vedtatt i kommunestyret 6. mai I måldelen av kommuneplanen er det bl.a. nedfelt at Roa skal videreutvikles som kommunesenter og regionalt kommunikasjonsknutepunkt.

14 Rv 4 Roa - Jaren Side 13 Behovet for seinere endringer vil være avhengig av valgt vegløsning i området. Gran Gjeldende reguleringsplaner for Gran sentrum (Vassenden sentrum og Vassenden nord), vedtatt 7. november 1985, forutsetter rv 4 i åpen skjæring langs dagens trasé gjennom sentrum. Disse planene må eventuelt endres eller erstattes med ny reguleringsplan etter at prinsippet for framtidig rv 4 gjennom området er avklart. Figur 6:Roa - kommunesenter og kommunikasjonsknutepunkt I arealdelen ligger det inne et framtidig boligområde øst for rv 4 på Roa (Løkenkollen), og det er vist et mindre utbyggingsområde øst for jernbanen ved Lunner stasjon. Ingen av disse kommer i direkte konflikt med foreslåtte vegtraséer, men de kan bli utsatt for støy både fra ny og gammel rv 4. Det er videre lagt inn gang- /sykkelveg langs eksisterende rv 4 fra Roa til Gran grense. Gran Kommuneplanens langsiktige del ble vedtatt av kommunestyret 25. juni I denne planens handlingsprogram er det i et eget punkt prioritert å foreta en snarlig revisjon av kommuneplanens arealdel, der fastlegging av trasé for rv 4 i Vigga-dalen er tatt inn som et konkret punkt. Revisjonsarbeidet har tatt tid, bl.a. på grunn av usikkerhet knyttet til rv 4, men det tas sikte på å ha et forslag til ny areal-del klar til offentlig ettersyn våren Reguleringsplaner Lunner Innenfor planområdet er det bare en mindre reguleringsplan for krysset mellom rv 4 og rv 35 på Roa. Denne planen, som ble vedtatt av kommunestyret 28. mai 1998, viser ombygging av krysset til rundkjøring. 7. Konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn 7.1 Miljø Nærmiljø Boligområder Gran sentrum med tilliggende boligfelt utgjør det største bebygde området innenfor denne delen av Viggadalen. Det er spredt gardsbebyggelse, samt en del fradelte tomter i hele planområdet. Det ligger fem skoler innenfor planområdet. Servicetilbud finnes i hovedsak på Jaren, i Gran sentrum, i Lunner sentrum og på Roa. Ny rv 4 vil føre til reduserte ulemper fra vegtrafikken og økt sikkerhet langs eksisterende veg. Eksisterende rv 4 kan fungere som lokalveg i området. Vegtiltaket vil føre til nærføring og inngrep ved bebygde områder som ikke er berørt i dag. Vegen kan dessuten skape barrierer mellom boliger, skoler og andre servicetilbud. Som følge av ny vegtrasé kan det bli nødvendig med endringer i boligadkomster og gardsveger.

15 Rv 4 Roa - Jaren Side Støy og forurensning Støy Vegtrafikkstøy reguleres av to sett med regelverk: 1. Eksisterende veganlegg: For eksisterende veganlegg gjelder Forskrift om lokal luftforurensing og støy (30.mai 1997 nr 490). Forskriften sier at tiltak mot støy skal gjennomføres før år 2005 når innendørs støynivå er større enn 42 db(a) i døgnekvivalent støynivå. En kartleggings- og utredningsplikt skal foretas ved innendørs støynivå over 35 db(a). Forskriften angir ingen retningslinjer for utendørs støy. 2. Ny veg og utvidelse av eks. veg: For planlegging av nye og utvidelse av eksisterende veger i nærheten av støyømfintlige områder (boligområder, friområder, skoler, helseinstitusjoner m.m), gjelder Miljøverndepartementets rundskriv T-8/79 Retningslinjer for vegtrafikkstøy - planlegging og behandling etter bygningsloven. Miljøverndepartementets retningslinjer angir db(a) som maksimal døgnekvivalent støynivå for utendørs støy (ved boligfasade). Det er beregnet at minst 160 personer har utilfredstillinde innendørs støynivå ved dagens veg (se pkt.1) Etter omlegging av rv 4 antas gjenværende lokaltrafikk å bli ca 1/3 av dagens trafikkmengde. Dette vil føre til bedret støysituasjon for boliger langs eksisterende rv 4. Ny veg kan skape endrede støyforhold for noen boliger i området. Det vil bli foretatt tiltak mot støy etter gjeldende retningslinjer. Luftforurensning Luftforurensning fra veganlegg reguleres av retningslinjer og forskrifter samlet i tabell under: Forurensningslovens grenseverdier: Kartleggingsgrense Tiltaksgrense Nasjonale mål (retningslinjer) for byer og tettsteder SFTs anbefalte luftkvalitetskriterier NO 2 (µg/m 3 timesmiddel ) CO (mg/m 3 timesmiddel) PM 10 (µg/m 3 døgnmiddel) Tabell 1: Aktuelle verdier for utendørs luftkvalitet Grenseverdier etter forurensningsloven er juridisk bindende, retningslinjer er en målsetning, mens anbefalte luftkvalitetskriterier ut fra faglige argumenter er satt så lavt at virkninger på helse eller vegetasjon vanligvis ikke vil opptre. I tillegg har Vegdirektoratet fastsatt maksimalverdier (øyblikksverdi) for tunnelluft: Parameter Grenseverdi CO 250 mg/m 3 (200ppm) NOX µg/m 3 (15 ppm) NO µg/m 3 (1,5 ppm) Tabell 2: Grenseverdier for luftkvalitet i tunneler NO 2 i bileksosen gir vanligvis de høyeste forurensingskonsentrasjoner i forhold til anbefalte retningslinjer. Ved køsituasjoner vil CO-konsentrasjonen være avgjørende for krav til ventilasjonsluft i tunneler. Utførte beregninger (V- LUFT) viser at én boenhet i dag er eksponert for konsentrasjoner av NO 2 over 100 µg/m 3. Ny rv 4 kan føre til økt lokal forurensning ved tunnelmunninger. Det er ikke ventet at ny veg generelt vil føre til økt luft-forurensning i forhold til SFTs anbefalte luftskvalitetskriterier.

16 Rv 4 Roa - Jaren Side Friluftsliv I Gran kommune er det opparbeidet tursti langs Vigga fram til idrettsplassen sør for Gran sentrum. Vigga er benyttet til fiske og elvekanten brukes til turgåing. Forøvrig brukes det lokale vegnettet i området mye til turgåing. Skjervumsmoen er et av de få sammenhengende skogsområdene nede i Viggadalen, og er mye brukt som nærfriluftsområde, spesielt av befolkningen i området Skjervum/Ringstad. Flere alternativer krysser Vigga og kan redusere muligheten for utøvelse av friluftsliv langs Vigga. Ny veg kan også gjøre Vigga mer attraktiv som frilufts-område ved at støy og nærføringsulemper fra dagens veg blir redusert. Ny veg kan skape barrierer som reduserer tur-mulighetene i området. Foreslått alternativ for ny rv 4 kan berøre ytterkanten av Skjervumsmoen, og kan medføre støy- og nærføringsulemper for friluftslivet Landskapsbilde Undersøkelsesområdet som skal vurderes inngår i landskapsregion nr 8. Innsjø - og silurbygdene på Østlandet (Nijos-rapport 2/98). Området er et sammenhengende jordbrukslandskap. Hovedformen er en bred dalform med et bølgende landskap. Markerte skogkledde terrengformasjoner på tvers av hovedformen deler opp landskapet og skaper variasjon. Vigga med randsoner er et viktig landskapselement og en markert linje i landskapet Kulturlandskap/ Kulturminner/kulturmiljø Viggadalen er et sammenhengende kulturlandskap dominert av gardsbruk i aktiv drift. Det er registrert mange kulturminner, både automatisk fredete og nyere kulturminner. Både funn av gjenstander og registrerte, automatiske fredete kulturminner viser at deler av området har vært sentrale bosetningsområder opp gjennom hele forhistorien. Funn av steinøkser viser at deler av området ble tatt i bruk i yngre steinalder ( f.kr). Fornminnene ligger i dalsidene der marka først ble dyrket opp og tatt i bruk. De kjente fornminnene fins gjerne i rester av naturlige beitemarker og åkerholmer og på høyderygger i dyrka mark. Deler av planområdet har dessuten høyt potensiale for funn av kulturminner som i dag ikke er kjente. Det er spesielt den østre delen av området fra Horgen og sørover som peker seg ut med mange gjenstandsfunn, automatisk fredete kulturminner og bygningsmiljøer. Særskilt kan en peke på områdene rundt gårdene Dynna, Hval, Gulden, Vøien, Morstad, Hov, Sau, Huser, Framstad, Horgen og Haug. I den vestre delen av planområdet er det registrert mange kulturminner ved Flatla, Bjørge og Hvattum. Vegtiltaket kan komme i konflikt med kulturlandskapet, kulturminner og kulturmiljø. Flere alternativer krysser Vigga og kan redusere Viggas verdi som landskaps-element. Vegtiltaket vil flere steder skjære gjennom terrengformasjoner og skape inngrep i form av store skjæringer og fyllinger. Viktige randsoner kan også bli berørt. Figur 7: Dynnahaugen - et fredet kulturminne

17 Rv 4 Roa - Jaren Side Naturmiljø Berggrunn og løsmasser Bergrunnen i området består av kalkstein og skifer gjennomsatt av yngre gang-bergarter. Løsmassene er hovedsakelig morene, vannavsatte løsmasser langs Vigga, samt partier med torv- og myrdannelse i dalbunnen. Vegetasjon Det er ikke kjent at det vokser truede eller sjeldne plantearter i området. De største skogkledde partiene består av plantet granskog. Partier med løvskog fins i randsoner til åker og beitemark, på åkerholmer og langs bekker. Naturlige beitemarker og åkerholmer har gjerne et høyt antall kulturpåvirkede arter knyttet til kulturlandskapet. Ved Jarenvannet og Hovstjernet naturreservat fins våtmarksvegetasjon. Vegtiltaket kan komme i konflikt med randsoner og berøre områder som er viktige for det biologiske mangfoldet i området. Det fins en gråhegrelokalitet 200 m nord for Dynnasvingen. Ved Volla fins et overvintringsområde for våtmarksfugl. Skotterudputten er hekkeområde for våtmarksfugl. Det er en betydelig bestand av elg og rådyr i området. Det er et elgtrekk på kommunegrensa mellom Gran og Lunner. Ved Volla fins et viktig trekk og viltbiotop. Rådyr vil bruke de samme trekkruter som elg, men er mer knyttet til kulturlandskapet enn elg. Spesielt er områder i og ved skogholt attraktive rådyrbiotoper. Flere alternativer kan komme i konflikt med leveområder og trekkruter for vilt. Fisk I Vigga fins en lokal bestand av brunørret. Arter som abbor, sik og gjedde lever også her. Traseer som berører elveløpet kan ha konsekvenser for fiskebestanden. Det er utarbeidet restaureringsplan for Vigga for å bedre forholdene for fisk, vilt og vegetasjon (Fylkesmannen i Oppland, 1991). Naturvern Deler av Jarenvatnet og Hovstjernet, begge i Gran kommune, er fredet etter Naturvern-loven som naturreservat. Ingen alternativer berører de fredete områdene. Figur 8: Jordbrukslandskap nord for Volla med åkerholmer og kantvegetasjon Dyr og fugl Det er ikke kjent at det finnes truede eller sjeldne arter i området. Knyttet til Vigga og våtmarksområder fins vanlige arter som enkeltbekkasin, fossekall og grassender. 7.2 Naturressurser Landbruk I Lunner finner en i hovedsak de mest verdifulle jordbruksarealene på vestsiden av dalen. I Gran er det i planområdet mye likt jordsmonn med gode dyrkingsegenskaper på begge sider av dalen. Det er lette jordtyper med siltig sand, blandet med partier av tyngre drenerbar lettleire. I dalbunnen, langs Vigga, er det mye

18 Rv 4 Roa - Jaren Side 17 siltholdige jordarter og en del innslag av torvjord. Alle alternativene som skal utredes vil føre til tap av jord- og skogbruksarealer. Det vil også bli driftsmessige ulemper som følge av oppdeling av arealer. Der ny rv 4 går gjennom jordbruksarealer vil det gjennomsnittlig gå med daa dyrka mark pr. kilometer ny veg Georessurser og vannressurser I området er det registrert to små sand- og grusforekomster, en ved kommunegrensa mellom Lunner og Gran og en ved Hvalskvern. Begge disse kan bli berørt av nye vegtraséer. Vigga brukes til jordbruksvanning og som resipient for avløpsvann. Det er utarbeidet vannbruksplan for Viggavassdraget (1985). Grunnvannsforekomster i området er kartlagt av NGU (rapport 93/141 og 93/142). Vegtiltaket kan komme i konflikt med brønner og lokale grunnvannsforekomster. 7.3 Samfunnsmessige forhold Samfunnsmessig nytte Ny veg vil gi samfunnsmessig nytte i form av færre ulykker, reduserte kjørekostnader (kjøretøy og reisetid) og reduserte miljøulemper fra trafikken Næringsliv og utbyggingsmønster Rv 4 er en viktig transportåre for Hadeland, Gjøvik/Land og Toten regionen mot Oslo og hovedflyplassen på Gardermoen. Næringslivet vil kunne dra fordel av ny rv 4, som vil gi tryggere transport, kortere reisetid og mindre kødannelser. Avklaring på trasé for ny rv 4 vil være en viktig premiss for utviklingen i området og vil gi mulighet for endring av utbyggingsmønster i kommunene, spesielt i Gran tettsted og i Vollaområdet Kollektivtransport I fylkesdelplanen for Hadeland er Roa utpekt som et regionalt kommunikasjonsknutepunkt. Det er foreløpig ikke bygd ut særskilt infrastruktur (skysstasjon) i tilknytning til dette. Gjøvikbanen har stasjon på Roa, Lunner, Gran og Jaren. Her er det parkeringsplasser for reisende som kommer med bil. I tilknytning til Gran stasjon er det buss-holdeplass med mulighet for overgang mellom tog og buss. På hverdager er det daglig 21 togavganger hver veg mellom Oslo og Hadeland. Av disse har 9 start-/endepunkt på Gjøvik, 8 har start-/endepunkt på Jaren, mens 4 starter/ ender på Roa. Jernbanen benyttes til arbeidspendling til Osloområdet. Foreløpige tall fra NSB tyder på at jernbanen tar ca. 30% av den Oslorettede trafikken i området. NSB er nå i gang med en nærmere vurdering av Gjøvikbanen, hvor en ser på bl.a. trafikkgrunnlag og alternative modeller for videre drift av banestrekningen. Busser Viktige bussholdeplasser er ved rådhuset på Roa, ved jernbanestasjonen i Gran sentrum og i Haugsbakken-krysset/ved rådhuset på Jaren. Langrutene benytter disse holdeplassene. I tillegg stopper lokale busser på holdeplasser langs rv 4 mellom Roa og Jaren. Oversikt over langruter som kjører gjennom Viggadalen er vist i tabellen på neste side.

19 Rv 4 Roa - Jaren Side 18 Bussrute Ant. dagl. avganger hver veg Gjøvik - Hønefoss 4 Dokka - Brandbu - Oslo 4 Brandbu - Oslo (pendlerbuss) 3 Trønderekspressen via Hønefoss 1 Flybuss Hønefoss - Gardermoen 10 (stopper bare på Roa) Tabell 3: Langruter som kjører i Viggadalen I tillegg er det en rekke lokale og regionale bussruter (bl.a. skolebusser) som trafikkerer innenfor planområdet. Utbygging av ny rv 4 vil kunne medføre endret atkomst til kollektivknutepunkter og dermed behov for å forandre kjøre-mønsteret for en del bussruter Transportkvalitet og reiseopplevelse Begrepet transportkvalitet dreier seg om bl.a. reisekomfort og kjørerytme. Dette er forhold som vil bedres ved en ny veg. Opplevelsen ved å reise gjennom Viggadalen vil være avhengig av valgt løsning, da utsikten fra vegen til omgivelsene blir forskjellig. Alternativer som går i tunnel vil ikke være noe positivt bidrag til reiseopplevelsen. Enkelte opp-lever dessuten tunneler som ubehagelige. Muligheter for stopp langs vegen betyr også noe for reiseopplevelse og transport-kvalitet. I dag er det flere muligheter for stopp langs rv 4, men det er ingen opparbeidede rasteplasser. Behov og muligheter for å anlegge stopp- /raste-plasser langs ny rv 4 må vurderes i planprosessen.

20 Rv 4 Roa - Jaren Side 19 Utredningsprogram iht. plan- og bygningslovens kap. VII-a DEL B: FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM 1. Generelt Tiltaket gjelder utbygging av rv 4 mellom Roa i Lunner kommune og Jaren i Gran kommune. Målet med tiltaket er å forbedre framkommeligheten på rv 4, redusere trafikkulykker på strekningen og minske miljøulemper fra vegtrafikken. Den aktuelle strekningen av rv 4 skal bygges ut som motorveg klasse B. Etter reglene i plan- og bygningslovens kap. VII-a og tilhørende forskrift om konsekvensutredninger av 21. mai 1999 (vedlegg I, pkt. I.2.1 a) skal det utarbeides konsekvensutredning for tiltaket. Utredningen skal oppfylle de krav som er stilt i dette utredningsprogrammet. 1.1 Formålet med utredningsprogrammet Hovedhensikten med dette utredningsprogrammet er å avklare: hvilke alternative vegløsninger som skal utredes for vegprosjektet rv 4 Roa - Jaren i Lunner og Gran kommuner, hvilke problemstillinger som er vesentlige i forhold til miljø, naturressurser og samfunn og som skal utredes i den forbindelse, og hvor detaljerte disse utredningene skal være. Utredningsprogrammet skal videre sikre at konsekvensutredningen fokuserer på forhold som det er nødvendig å få belyst for å kunne: ta beslutning om - og eventuelt på hvilke vilkår - tiltaket skal gjennom-føres, og foreta valg mellom alternativer. 1.2 Generelt om utredningen og utredningsarbeidet Konsekvensutredningen skal inneholde en beskrivelse av dagens situasjon og gi en begrunnelse for tiltaket, herunder formål og målsettinger som søkes ivaretatt. Metodikken som framgår av Statens vegvesens håndbok 054 Oversiktsplanlegging og håndbok 140 Konsekvensanalyser forutsettes brukt i størst mulig grad. For konsekvenser som ikke dekkes av disse håndbøkene skal anerkjent metodikk benyttes. Konsekvensutredningsrapporten skal foreligge som eget dokument. Det skal avholdes offentlige møter, fortrinnsvis tidlig i høringsperioden for konsekvensutredningen. Det skal utarbeides kommunedelplan for den aktuelle strekningen. Sammen med konsekvensutredningen utgjør kommunedelplanen beslutningsgrunnlaget for vegprosjektet. Arbeidet med konsekvensutredningen og kommunedelplanen skal gå parallelt med samordnet høring. Lunner og Gran kommuner skal som ansvarlig myndighet godkjenne utredningsprogrammet og seinere avgjøre om utredningsplikten er oppfylt ved godkjenning av konsekvensutredningen. Deretter skal kommunedelplanen vedtas av Lunner og Gran kommuner.

21 Rv 4 Roa - Jaren Side 20 Utredningsprogram iht. plan- og bygningslovens kap. VII-a 2. Alternativer 2.1 Generelt Kart i meldingsdelen (del A) viser aktuelle traséalternativer på meldingstidspunktet. De viste alternativer må sees på som prinsippløsninger som skal bearbeides ytterligere gjennom den videre plan-prosessen. Dette vil kunne føre til endringer på vegtraséer, tunnellengder, mm. Grundigere vurdering av bl.a. geologiske og geotekniske forhold gjennom det videre planarbeidet vil også kunne vise at enkelte av alternativene ikke lar seg gjennomføre innenfor prosjektets rammer eller vil være i strid med vedtatte felles mål og plan-forutsetninger. Full konsekvensutredning av slike urealistiske alternativer er unødvendig, og det kan derfor være aktuelt å sile ut alternativer før konsekvens-utredningen fullføres. Ytterligere utsiling av alternativer skal i tilfelle skje gjennom en ny silingsprosess med politisk behandling i kommunene. Aktuelle traséalternativer skal vurderes opp mot et 0-alternativ, som skal være en beskrivelse og analyse av hvordan forholdene på og langs eksisterende veg vil utvikle seg dersom prosjektet ikke blir gjennomført. Allerede vedtatte tiltak som vil bli gjennomført uavhengig av dette prosjektet inngår i 0- alternativet. Dette gjelder bl.a. trafikksikringstiltak i Gran sentrum. 0- alternativet brukes som referanse når effekter og konsekvenser av de forskjellige utbyggingsalternativer skal vurderes og sammenstilles. Både utbyggingsalternativene og 0-alternativet skal utredes innenfor en analyseperiode på 25 år. For alle alternativer skal det også være et sammenhengende lokalvegsystem langs rv 4 mellom Roa og Jaren. Dagens riksveg vil i stor grad kunne inngå i et slikt lokalt vegnett. Behov for tiltak langs denne lokalvegen og andre lokale veger, inklusive atkomster til stasjoner og kollektivknutepunkter, skal vurderes. Utredningen skal også omfatte vurdering av øvrige tiltak i tilknytning til vegprosjektet som plassering av riggområder, massetak og massedeponier. Aktuelle veglinjer konstrueres på kart i målestokk 1:5.000 og presenteres på kart/flyfoto i en egnet målestokk som gir god lesbarhet og forståelse av planmaterialet. 2.2 Alternativer som skal utredes Strekningen Roa - Vøien: Et hovedalternativ med vegtraséer beliggende mellom Gjøvikbanen og Vigga. Et hovedalternativ med vegtraséer beliggende på østsida av Vigga og dagens rv 4 (med korte delstrekninger på vestsida av Vigga), inklusive tunnelløsninger forbi Volla. Innenfor hvert hovedalternativ skal de nevnte alternativer vurderes. Varianter av de viste løsninger, inklusive andre tunnelinnslag, samt kombinasjoner mellom alternativer skal også vurderes. Strekningen Vøien - Jaren: Et hovedalternativ med vegtraséer på østsida av Gran sentrum og videre nær eksisterende veg mot Haugsbakken. Et hovedalternativ med vegtraséer langs eller i nærheten av eksisterende veg gjennom Gran sentrum - enten som tunnel eller som dagløsning. Varianter av de viste løsninger, inklusive andre tunnelinnslag, samt kombinasjoner mellom alternativer skal også vurderes.

22 Rv 4 Roa - Jaren Side 21 Utredningsprogram iht. plan- og bygningslovens kap. VII-a Kryss Roa: For alle alternativer skal det utredes tilknytning mellom rv 4 og rv 35, med forbindelse til lokalt vegnett. Tilknytning til Gran sentrum: For alle alternativer skal det utredes forbindelse fra ny rv 4 til Gran sentrum og lokalt vegnett. 3. Trafikkforhold Som del av planarbeidet skal det foretas en trafikkanalyse innenfor området der trafikken kan bli påvirket av veg-utbyggingen. Analysen skal bygge på tidligere gjennomført intervjuundersøkelse blant trafikanter på rv 4. Behovet for supplerende tellinger og registreringer vurderes. I dette området skal en i nødvendig grad kartlegge dagens trafikk på vegnettet med hensyn på størrelse, variasjon, reisehensikt, fordeling på reisemiddel, etc. Analysen skal videre angi hvilke endringer som kan forventes i trafikken som følge av den planlagte vegutbyggingen. Det skal utarbeides prognoser for endring av trafikken fra dagens nivå og fram til et tidspunkt for antatt åpning av veg-prosjektet. Videre skal det utarbeides prognose for endring av trafikken for en analyseperiode på 25 år etter antatt åpningstidspunkt. Resultatet skal presenteres som oversikter over trafikkfordelingen på vegnettet knyttet til de aktuelle utbyggingsalternativer og for 0- alternativet. Forholdet mellom trafikk på veg og jernbane før og etter vegutbygging skal omtales. Utbygging av rv 4 vil imidlertid ikke endre vesentlig på trafikkfordelingen mellom veg og jernbane i området, og det anses derfor ikke nødvendig å foreta en fullstendig analyse av dette forholdet. 4. Standard For alle alternativer skal følgende standardkrav legges til grunn: Standardklasse: H1 Motorveg klasse B, dvs. avkjørselsfri hovedveg med gjennomgående parallell lokalveg. Vegbredde: 10 m Geometrisk standard: Utforming etter dimensjonerende fart 100 km/t. Dette tilsvarer minste horisontalradius på 450 meter. Kryss-standard: Planskilte kryss med fartsendringsfelt Gjeldende vegnormaler er en premiss og eventuelle avvik fra disse skal godkjennes av Vegdirektoratet før konsekvensutredningsrapporten sendes på offentlig høring. 5. Tekniske forhold Konsekvensutredningen skal inneholde en kort beskrivelse av alternativene. Den skal også inneholde relevante resultater fra geotekniske, geologiske og vassdragstekniske undersøkelser, samt andre forhold som kan ha stor betydning for prosjektets kostnad og gjennomføring. Muligheter for og virkninger av eventuell etappevis utbygging skal vurderes og beskrives. 6. Forholdet til andre planer / utredninger og annen planlegging Konsekvensutredningen skal kort oppsummere forholdet til andre planer som fylkesplaner, kommuneplaner, verneplaner, m.v. i området. Den skal også inneholde en redegjørelse for eventuelle tillatelser fra offentlige myndigheter som er nødvendig for å gjennomføre vegprosjektet og spesielle lover som kan ha betydning for tiltaket.

23 Rv 4 Roa - Jaren Side 22 Utredningsprogram iht. plan- og bygningslovens kap. VII-a 7. Organisering av utredningsarbeidet Statens vegvesen Oppland er tiltakshaver og ansvarlig for utarbeiding av konsekvensutredning og kommunedelplan (kf. plan- og bygningslovens 9.4). Lunner og Gran kommuner er ansvarlig myndighet og skal godkjenne utrednings-program og seinere avgjøre om utrednings-plikten er oppfylt gjennom godkjenning av konsekvensutredningen. Kommunene skal også fatte endelig planvedtak om kommunedelplanen. Lokal medvirkning og samarbeid med andre etater og organisasjoner skal bl.a. skje i følgende fora: Ei samordningsgruppe med bl.a. vegsjef, ordførere i de to kommuner, fylkesmann og fylkesordfører skal sørge for koordinering av prosessen i kommunene og etatene. Ei prosjektgruppe med deltakere fra Vegvesenet og de to kommunene vil ha en viktig rolle i det daglige planarbeid med innhenting av grunnlag, vurdering av løsninger, framstilling og kvalitetsikring av plandokumenter samt styring av prosessen. Ei referansegruppe med representanter for etater på statlig og fylkeskommunalt nivå skal følge planprosessen og komme med faglige innspill til arbeidet. Lokal medvirkning skal sikres gjennom to arbeidsgrupper, som gjennom sin lokalkunnskap skal bidra med innspill til planarbeidet og komme med synspunkter på forslag og løsninger. 8. Konsekvenser 8.1 Generelt Influensområdet, det vil si området som blir påvirket av vegutbyggingen, defineres for hvert enkelt tema. Metodikken i Statens vegvesens håndbok 140 Konsekvensanalyser skal benyttes i størst mulig grad ved utredning av konsekvensene. For både trafikkprognoser/analyser, prissatte og ikke-prissatte konsekvenser skal egenskaper, effekter og konsekvenser for de forskjellige tema illustreres med skisser, bilder, fotomontasjer mv. der dette er hensiktsmessig. Avbøtende tiltak skal vurderes og kostnadsberegnes. Dersom effekten av eventuelle avbøtende tiltak inkluderes i konsekvensutredningen, skal også kostnaden ved disse tas med i anleggskostnaden. 8.2 Prissatte konsekvenser Trafikanters tidskostnader Det skal for alle alternativer beregnes endringer i trafikantenes tidskostnader (knyttet til endring i reisetid som følge av endret kjørefart) med EDB-programmet EFFEKT Kjøretøyers driftskostnader Det skal for alle alternativer beregnes endringer i kjøretøyers driftskostnader med EDB-programmet EFFEKT Ulykkeskostnader Det skal gis en beskrivelse og analyse av ulykkessituasjonen for de ulike alternativene. Endringer i antall ulykker beregnes og beskrives Miljøkostnader Det skal for alle alternativer beregnes og beskrives antall personer som blir svært plaget av støy, støv (PM 10 ) og lokal luftforurensning (NO 2 ) i bolig. Den samfunnsøkonomiske kostnad forbundet med endringer i luftforurensningsnivået skal beregnes med EDB-programmene Vstøy/Vluft.