rapport Rv 4 Roa-Jaren Fastsatt utredningsprogram Konsekvensutredning og kommunedelplan Lunner kommune Gran kommune Juni 2001

Transkript

1 Juni 2001 Gran kommune Rv 4 Roa-Jaren Lunner kommune Konsekvensutredning og kommunedelplan rapport

2 Rv 4 Roa - Jaren Side 1 Forord Statens vegvesen Oppland arbeider med plan for ny rv 4 mellom Roa i Lunner kommune og Jaren i Gran kommune. Planarbeidet skjer i nært samarbeid med de to kommunene. Målet med det pågående planarbeidet er å få fastlagt trasé for ny rv 4 mellom Roa og Jaren, inkl. nødvendige tilknytninger og tiltak på lokalt vegnett. Som grunnlag for valg av alternativ skal det utarbeides en konsekvensutredning (KU) etter plan- og bygningslovens kap. VII-a. Formell avklaring av prinsippløsning for ny vegtrasé skal skje gjennom kommunedelplan som godkjennes av Lunner og Gran kommuner. I første fase av konsekvensutredningsarbeidet inngår melding med forslag til utredningsprogram. Formålet med meldingen er å gi en kortfattet beskrivelse av aktuelle utbyggingsalternativer og antatte problemstillinger i forhold til miljø, naturressurser og samfunn. Gjennom utredningsprogrammet skal det avklares hva som skal utredes i den påfølgende konsekvensutredningen. Meldingen er utarbeidet av Statens vegvesen Oppland i samarbeid med de to berørte kommunene. Melding med forslag til utredningsprogram ble sendt ut til høring og lagt ut til offentlig ettersyn i perioden 29. januar mars Det er utarbeidet et eget Oppsummeringsnotat etter høring av melding (april 2001), som sammenfatter innkomne uttalelser og gir anbefaling mht. endringer i utredningsprogrammet. Kommunestyret i Gran behandlet saken i møte 21. juni 2001 og fattet følgende vedtak: 1. Gran kommune godkjenner utredningsprogrammet for konsekvensutredning, riksveg 4 Roa - Jaren, med de endringer og presiseringer som framgår av oppsummeringsnotat datert april I det videre arbeid med kommunedelplan og konsekvensutredning for riksveg 4 vektlegges de momentene som er framkommet hittil i planarbeidet, med sikte på å få en god og grundig utredning av tiltakets konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Kommunestyret i Lunner behandlet saken i møte 28. juni 2001 og fattet følgende vedtak: Melding og forslag til program for koneskvensutredningen av ny riksveg 4 Roa Jaren godkjennes av Lunner kommune i medhold av plan- og bygningslovens Godkjenningen bygger på de krav og forutsetninger som er tatt inn i følgende dokumenter: 1. Konsekvensutredning og kommunedelplan rv 4 Roa - Jaren - melding etter plan- og bygningsloven kap. VII-a, datert januar 2001, med melding og forslag til utredningsprogram. 2. Kapittel 3 i Oppsummeringsnotat etter høring av melding, datert 19. april 2001, med ansvarlig myndighets forslag til endringer i utredningsprogrammet. Utkast til fastsatt utredningsprogram er forelagt Miljøverndepartementet i tråd med plan- og bygningslovens bestemmelser.

3 Rv 4 Roa - Jaren Side 2 Innhold FORORD 1 INNHOLD 2 RV 4 ROA JAREN: UTREDNINGSPROGRAM 3 1. Generelt Formålet med utredningsprogrammet Generelt om utredningen og utredningsarbeidet 3 2. Alternativer Generelt Alternativer som skal utredes 4 3. Trafikkforhold 5 4. Standard 5 5. Tekniske forhold 5 6. Forholdet til andre planer / utredninger og annen planlegging 5 7. Organisering av utrednings-arbeidet 6 8. Konsekvenser Generelt Prissatte konsekvenser Konsekvenser for miljø Konsekvenser for naturressurser Samfunnsmessige konsekvenser Sammenstilling og sammenligning Tiltakshavers anbefaling Oppfølgende undersøkelser 11

4 Rv 4 Roa - Jaren Side 3 RV 4 ROA JAREN: UTREDNINGSPROGRAM FASTSATT AV LUNNER OG GRAN KOMMUNER, JUNI Generelt Tiltaket gjelder utbygging av rv 4 mellom Roa i Lunner kommune og Jaren i Gran kommune. Målet med tiltaket er å forbedre framkommeligheten på rv 4, redusere trafikkulykker på strekningen og minske miljøulemper fra vegtrafikken. Den aktuelle strekningen av rv 4 skal bygges ut som motorveg klasse B. Etter reglene i plan- og bygningslovens kap. VII-a og tilhørende forskrift om konsekvensutredninger av 21. mai 1999 (vedlegg I, pkt. I.2.1 a) skal det utarbeides konsekvensutredning for tiltaket. Utredningen skal oppfylle de krav som er stilt i dette utredningsprogrammet. 1.1 Formålet med utredningsprogrammet Hovedhensikten med dette utredningsprogrammet er å avklare: hvilke alternative vegløsninger som skal utredes for vegprosjektet rv 4 Roa - Jaren i Lunner og Gran kommuner, hvilke problemstillinger som er vesentlige i forhold til miljø, naturressurser og samfunn og som skal utredes i den forbindelse, og hvor detaljerte disse utredningene skal være. Utredningsprogrammet skal videre sikre at konsekvensutredningen fokuserer på forhold som det er nødvendig å få belyst for å kunne: ta beslutning om - og eventuelt på hvilke vilkår - tiltaket skal gjennomføres, og foreta valg mellom alternativer. 1.2 Generelt om utredningen og utredningsarbeidet Konsekvensutredningen skal inneholde en beskrivelse av dagens situasjon og gi en begrunnelse for tiltaket, herunder formål og målsettinger som søkes ivaretatt. Metodikken som framgår av Statens vegvesens håndbok 054 Oversiktsplanlegging og håndbok 140 Konsekvensanalyser forutsettes brukt i størst mulig grad. For konsekvenser som ikke dekkes av disse håndbøkene skal anerkjent metodikk benyttes. Konsekvensutredningsrapporten skal foreligge som eget dokument. Det skal avholdes offentlige møter, fortrinnsvis tidlig i høringsperioden for konsekvensutredningen. Det skal utarbeides kommunedelplan for den aktuelle strekningen. Sammen med konsekvensutredningen utgjør kommunedelplanen beslutningsgrunnlaget for vegprosjektet. Arbeidet med konsekvensutredningen og kommunedelplanen skal gå parallelt med samordnet høring. Lunner og Gran kommuner skal som ansvarlig myndighet godkjenne utredningsprogrammet og seinere avgjøre om utredningsplikten er oppfylt ved godkjenning av konsekvensutredningen. Deretter skal kommunedelplanen vedtas av Lunner og Gran kommuner.

5 Rv 4 Roa - Jaren Side 4 2. Alternativer 2.1 Generelt Kart i meldingsdelen (del A) viser aktuelle traséalternativer på meldingstidspunktet. De viste alternativer må sees på som prinsippløsninger som skal bearbeides ytterligere gjennom den videre planprosessen. Dette vil kunne føre til endringer på vegtraséer, tunnellengder, mm. Grundigere vurdering av bl.a. geologiske og geotekniske forhold gjennom det videre planarbeidet vil også kunne vise at enkelte av alternativene ikke lar seg gjennomføre innenfor prosjektets rammer eller vil være i strid med vedtatte felles mål og planforutsetninger. Full konsekvensutredning av slike urealistiske alternativer er unødvendig, og det kan derfor være aktuelt å sile ut alternativer før konsekvensutredningen fullføres. Ytterligere utsiling av alternativer skal i tilfelle skje gjennom en ny silingsprosess med politisk behandling i kommunene. Aktuelle traséalternativer skal vurderes opp mot et 0-alternativ, som skal være en beskrivelse og analyse av hvordan forholdene på og langs eksisterende veg vil utvikle seg dersom prosjektet ikke blir gjennomført. Allerede vedtatte tiltak som vil bli gjennomført uavhengig av dette prosjektet inngår i 0-alternativet. Dette gjelder bl.a. trafikksikringstiltak i Gran sentrum. 0-alternativet brukes som referanse når effekter og konsekvenser av de forskjellige utbyggingsalternativer skal vurderes og sammenstilles. Både utbyggingsalternativene og 0- alternativet skal utredes innenfor en analyseperiode på 25 år. For alle alternativer skal det også være et sammenhengende lokalvegsystem langs rv 4 mellom Roa og Jaren. Dagens riksveg vil i stor grad kunne inngå i et slikt lokalt vegnett. Behov for tiltak langs denne lokalvegen og andre lokale veger, inklusive atkomster til stasjoner og kollektivknutepunkter, skal vurderes. Det skal videre vurderes behov og mulighet for å anlegg stopp-/rasteplasser langs ny rv 4. Utredningen skal også omfatte vurdering av øvrige tiltak i tilknytning til vegprosjektet som plassering av riggområder, massetak og massedeponier. Aktuelle veglinjer konstrueres på kart i målestokk 1:5.000 og presenteres på kart/flyfoto i en egnet målestokk som gir god lesbarhet og forståelse av planmaterialet. 2.2 Alternativer som skal utredes Strekningen Roa - Vøien: Et hovedalternativ med vegtraséer beliggende mellom Gjøvikbanen og Vigga. Et hovedalternativ med vegtraséer beliggende på østsida av Vigga og dagens rv 4 (med korte delstrekninger på vestsida av Vigga), inklusive tunnelløsninger forbi Volla. Innenfor hvert hovedalternativ skal de nevnte alternativer vurderes. Varianter av de viste løsninger, inklusive andre tunnelinnslag, samt kombinasjoner mellom alternativer skal også vurderes. Strekningen Vøien - Jaren: Et hovedalternativ med vegtraséer på østsida av Gran sentrum og videre nær eksisterende veg mot Haugsbakken. Et hovedalternativ med vegtraséer langs eller i nærheten av eksisterende veg gjennom Gran sentrum - enten som tunnel eller som dagløsning. Varianter av de viste løsninger, inklusive andre tunnelinnslag, samt kombinasjoner mellom alternativer skal også vurderes.

6 Rv 4 Roa - Jaren Side 5 Kryss Roa: For alle alternativer skal det utredes tilknytning mellom rv 4 og rv 35, med forbindelse til lokalt vegnett. Tilknytning til Gran sentrum: For alle alternativer skal det utredes forbindelse fra ny rv 4 til Gran sentrum og lokalt vegnett. 3. Trafikkforhold Som del av planarbeidet skal det foretas en trafikkanalyse innenfor området der trafikken kan bli påvirket av vegutbyggingen. Analysen skal bygge på tidligere gjennomført intervjuundersøkelse blant trafikanter på rv 4. Behovet for supplerende tellinger og registreringer vurderes. I dette området skal en i nødvendig grad kartlegge dagens trafikk på vegnettet med hensyn på størrelse, variasjon, reisehensikt, fordeling på reisemiddel, etc. Analysen skal videre angi hvilke endringer som kan forventes i trafikken som følge av den planlagte vegutbyggingen. Det skal utarbeides prognoser for endring av trafikken fra dagens nivå og fram til et tidspunkt for antatt åpning av vegprosjektet. Videre skal det utarbeides prognose for endring av trafikken for en analyseperiode på 25 år etter antatt åpningstidspunkt. Resultatet skal presenteres som oversikter over trafikkfordelingen på vegnettet knyttet til de aktuelle utbyggingsalternativer og for 0- alternativet. Forholdet mellom trafikk på veg og jernbane før og etter vegutbygging skal utredes. Utbygging av rv 4 vil trolig ikke endre vesentlig på trafikkfordelingen mellom veg og jernbane i området, og det anses derfor ikke nødvendig å foreta en fullstendig analyse av dette forholdet. 4. Standard For alle alternativer skal følgende standardkrav legges til grunn: Standardklasse: H1 Motorveg klasse B, dvs. avkjørselsfri hovedveg med gjennomgående parallell lokalveg. Vegbredde: 10 m Geometrisk standard: Utforming etter dimensjonerende fart 100 km/t. Dette tilsvarer minste horisontalradius på 450 meter. Kryss-standard: Planskilte kryss med fartsendringsfelt Gjeldende vegnormaler er en premiss og eventuelle avvik fra disse skal godkjennes av Vegdirektoratet før konsekvensutredningsrapporten sendes på offentlig høring. 5. Tekniske forhold Konsekvensutredningen skal inneholde en kort beskrivelse av alternativene. Den skal også inneholde relevante resultater fra geotekniske, geologiske og vassdragstekniske undersøkelser, herunder flom, samt andre forhold som kan ha stor betydning for prosjektets kostnad og gjennomføring. Muligheter for og virkninger av eventuell etappevis utbygging skal vurderes og beskrives. 6. Forholdet til andre planer / utredninger og annen planlegging Konsekvensutredningen skal kort oppsummere forholdet til andre planer som fylkesplaner, kommuneplaner, verneplaner, m.v. i området. Den skal også inneholde en redegjørelse for eventuelle tillatelser fra offentlige myndigheter som er nødvendig for å gjennomføre vegprosjektet og spesielle lover som kan ha betydning for tiltaket.

7 Rv 4 Roa - Jaren Side 6 7. Organisering av utredningsarbeidet Statens vegvesen Oppland er tiltakshaver og ansvarlig for utarbeiding av konsekvensutredning og kommunedelplan (kf. plan- og bygningslovens 9.4). Lunner og Gran kommuner er ansvarlig myndighet og skal godkjenne utredningsprogram og seinere avgjøre om utredningsplikten er oppfylt gjennom godkjenning av konsekvensutredningen. Kommunene skal også fatte endelig planvedtak om kommunedelplanen. Lokal medvirkning og samarbeid med andre etater og organisasjoner skal bl.a. skje i følgende fora: Ei samordningsgruppe med bl.a. vegsjef, ordførere i de to kommuner, fylkesmann og fylkesordfører skal sørge for koordinering av prosessen i kommunene og etatene. Ei prosjektgruppe med deltakere fra Vegvesenet og de to kommunene vil ha en viktig rolle i det daglige planarbeid med innhenting av grunnlag, vurdering av løsninger, framstilling og kvalitetsikring av plandokumenter samt styring av prosessen. Ei referansegruppe med representanter for etater på statlig og fylkeskommunalt nivå skal følge planprosessen og komme med faglige innspill til arbeidet. Lokal medvirkning skal sikres gjennom to arbeidsgrupper, som gjennom sin lokalkunnskap skal bidra med innspill til planarbeidet og komme med synspunkter på forslag og løsninger. 8. Konsekvenser 8.1 Generelt Influensområdet, det vil si området som blir påvirket av vegutbyggingen, defineres for hvert enkelt tema. Metodikken i Statens vegvesens håndbok 140 Konsekvensanalyser skal benyttes i størst mulig grad ved utredning av konsekvensene. For både trafikkprognoser/analyser, prissatte og ikke-prissatte konsekvenser skal egenskaper, effekter og konsekvenser for de forskjellige tema illustreres med skisser, bilder, fotomontasjer mv. der dette er hensiktsmessig. Avbøtende tiltak skal vurderes og kostnadsberegnes. Dersom effekten av eventuelle avbøtende tiltak inkluderes i konsekvensutredningen, skal også kostnaden ved disse tas med i anleggskostnaden. 8.2 Prissatte konsekvenser Trafikanters tidskostnader Det skal for alle alternativer beregnes endringer i trafikantenes tidskostnader (knyttet til endring i reisetid som følge av endret kjørefart) med EDB-programmet EFFEKT Kjøretøyers driftskostnader Det skal for alle alternativer beregnes endringer i kjøretøyers driftskostnader med EDB-programmet EFFEKT Ulykkeskostnader Det skal gis en beskrivelse og analyse av ulykkessituasjonen for de ulike alternativene. Endringer i antall ulykker beregnes og beskrives Miljøkostnader Det skal for alle alternativer beregnes og beskrives antall personer som blir svært plaget av støy, støv (PM 10 ) og lokal luftforurensning (NO 2 ) i bolig. Den samfunnsøkonomiske kostnad forbundet med endringer i luftforurensningsnivået skal beregnes med EDB-programmene Vstøy/Vluft Anleggskostnader Det skal utarbeides kostnadsoverslag for samtlige alternativer. Kostnadene skal

8 Rv 4 Roa - Jaren Side 7 kvalitetsikres ved hjelp av EDBprogrammet ANSLAG. Det skal beregnes rentekostnader i byggetida. Kostnadsoverslaget for de enkelte alternativer skal ligge innenfor en usikkerhet på ±25%. Overslagene skal også omfatte nødvendige tiltak på dagens veg og annet berørt vegnett. I forbindelse med vurdering av traséalternativ langs Gjøvikbanen skal det også foretas en enkel kostnadsvurdering av en løsning med samtidig utretting av jernbanesporet Drift- og vedlikeholdskostnader Drifts- og vedlikeholdskostnader beregnes for samtlige alternativer med EDBprogrammet EFFEKT Innkrevingskostnader bompenger Kostnader i forbindelse med etablering av innkrevingssystem og kostnadene ved drift og administrasjon av bompengesystemet skal vurderes Nytte/kostnadsanalyse Den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av de ulike alternativene beregnes i form av alternativenes netto-nytte og en nytte/kostnads-brøk. Beregningene utføres med EDB-programmet EFFEKT 5 i henhold til håndbok 140 Konsekvensanalyser. 8.3 Konsekvenser for miljø Nærmiljø Nærmiljø omfatter helheten i menneskers daglige livsmiljø. Dette gjelder både fysiske og sosiale forhold. Temaet avgrenses i denne sammenhengen til å gjelde de fysiske omgivelsene. Tilgjengelighet mellom boliger, mellom bolig og utendørs oppholdsarealer og mellom bolig og boligtilknyttede servicefunksjoner er viktige i nærmiljøet. Utredningen av nærmiljø skal omfatte: Ulike nærmiljøer langs vegen skal avgrenses. Som del av arbeidet med prosjekt Gran sentrum 2010 skal det utarbeides en stedsanalyse for tettstedet. Hensikten med analysen er å gi et grunnlag for forståelsen av tettstedets kvaliteter, verdier og konflikter som har betydning for valg av vegløsning. Det skal beskrives ulike lokale reiseformål. I den sammenheng skal virkningen av endret trafikkvolum og trafikkmønster vurderes. Betydningen for gang- og sykkeltrafikken skal også vurderes. Barrierevirkning og arealforbruk som følge av vegutbyggingen skal vurderes i forhold til boligområder, skoler/skoleveger, butikker, fritidsaktiviteter og andre servicetilbud, herunder stasjoner. Utrygghet i forhold til trafikk skal vurderes spesielt med henblikk på barn og eldre Støy og forurensning Støymessige konsekvenser skal analyseres for alle alternativene ut fra nåværende og planlagt arealbruk og foreliggende trafikkdata. Utslipp av avgasser rundt tunnelmunninger og områder som er spesielt utsatt for forurensning (for eksempel kryssområder) skal vurderes spesielt, og beregningene sammenholdes med anbefalte luftkvalitetskriterier Virkninger av forurenset avrenning fra vegen (bl.a. salt) på vann og jordbruksarealer skal vurderes. Tiltak for å redusere virkningen av støy, luftforurensing, grunnforurensing, trafikkfare og annen helsefare skal vurderes. Endringer i støy, lokal luftforurensing og støv fra vegtrafikken inngår også i nytte- /kostnadsberegningen. Dagens situasjon og virkningen av tiltaket med hensyn til disse

9 Rv 4 Roa - Jaren Side 8 faktorene skal oppgis, men ikke tas med i betydningsvurderingen her siden de er priset Friluftsliv Temaet omfatter opphold og fysisk aktivitet i friluft med sikte på miljøforandring, mosjon, rekreasjon og naturopplevelse. Områder som er viktige for friluftslivet skal kartfestes og verdivurderes. Spesielt viktige er: store, sammenhengende turområder regionale/lokale turområder, utfartssteder og turmål nærrekreasjonsområder i tilknytning til boområder, skoler, barnehager og idrettsanlegg opparbeidede og/eller tilrettelagte anlegg og turløyper regulerte friområder (PBL 25 nr 4) og områder som er regulert til spesialområde friluftsliv (PBL 25 nr 6) eller vernet/sikret på annen måte Områdenes verdi fastsettes ut fra: områdenes bruk og tilgjengelighet avstand til boligområder potensiale for friluftsliv områdets betydning i regional og /eller lokal sammenheng størrelse sammenheng med andre områder (grøntstruktur) Konsekvensene bedømmes ut fra inngrepets omfang i forhold til områdenes verdi. Konsekvensene skal spesielt bedømmes ut fra inngrep og endringer i opplevelseskvalitet og tilgjengelighet. Forslag til avbøtende tiltak skal vurderes Landskapsbilde Begrepet landskapsbilde brukes om estetiske opplevelsesverdier i landskapet og omfatter naturlandskapet, kulturlandskapet og det bebygde landskapet. Det skal gjøres en analyse av landskapets karakteristiske trekk og de estetiske kvalitetene i landskapet. Tema som behandles er: landform, geologiske trekk vegetasjonsmønster, elver og vann, og ulike typer kulturmark bebyggelsesmønster og gardsanlegg linjedrag landskapsbildets skala spesielle bygningsmessige eller naturgitte elementer (landemerker, utsiktspunkter) Planområdet deles inn i landskapsrom som gis en verdi ut fra kriteriene: mangfold/variasjon helhet/kontinuitet inntrykkstyrke/intensitet sjeldent/typisk Områdenes sårbarhet for veg beskrives (sårbarhet forstås som i hvilken grad verdien vil endre seg hvis det blir lagt ny rv 4 gjennom området). Kriterier for sårbarhet er: synlighet (nær- og fjernvirkning) om inngrepene lar seg reparere om landskapets skala/vegens skala er i harmoni virkning på landskapselementer inngrepets omfang Landskapets verdi og sårbarhet, samt omfang av tiltaket legges til grunn for en totalvurdering av tiltakets konsekvens for landskapsbildet. Vegtiltaket skal visualiseres ved hjelp av ortofoto/flybilde og kart. Tunnelmunninger, kryss og andre områder hvor det blir store inngrep, skal illustreres på hensiktsmessig måte Kulturlandskap/ Kulturmiljø/Kulturminner Temaet omfatter automatiske fredete kulturminner nyere tids kulturminner og kulturmiljøer innen plan- og influensområdet. Kjente kulturminner og kulturmiljøer skal kartfestes. Det skal også vises hvor en kan

10 Rv 4 Roa - Jaren Side 9 forvente å finne ikke kjente automatisk fredete kulturminner. Automatisk fredete og nyere tids kulturminners verdi skal vurderes og begrunnes, uavhengig av juridisk status. Det skal også redegjøres for kulturminnenes eventuelle vernestatus. Kulturminnene kan inngå i kulturmiljøer. Det må beskrives og begrunnes i hvilken sammenheng disse inngår. Kulturmiljøene skal kartfestes og verdisettes på samme måte som de øvrige kulturminnene med enhetlig verdi på kulturmiljøet. Virkning av tiltaket på kulturminner og kulturmiljøer vises, for eksempel terrenginngrep og arealforbruk, hvilke kulturminner som går tapt, hvilke arealer som får støybelastning som medfører redusert verdi/innløsning og barriereeffekter. Det skal begrunnes hvordan en er kommet fram til konsekvensvurderingen. Forslag til avbøtende tiltak skal beskrives. Det skal skisseres forslag til program for oppfølgende undersøkelser i de ulike alternativene. Undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 9 vil bli ivaretatt gjennom reguleringsplaner Naturmiljø Temaet omfatter våre fysiske omgivelser med vekt på naturgitte forhold. Analysedelen skal ta utgangspunkt i landskapsøkologiske metoder hvor det er viktig å kartlegge mosaikken av ulike biotoper. Den samlede effekt av veganlegget, sett i sammenheng med annen regional infrastruktur og barrieredannere i regionen, må vurderes. Viktige områder for naturmiljøet kartfestes og virkninger av vegtiltaket vurderes spesielt for: områder vernet etter naturvernloven overordnede grøntstruktur og trekkruter for vilt viktige leveområder for fisk og vilt områder og lokaliteter som er viktige for sjeldne og truede arter, eller viktige for det biologiske mangfoldet (nøkkelbiotoper) vann, vassdrag og strandsoner Forslag til avbøtende tiltak beskrives. 8.4 Konsekvenser for naturressurser Landbruk Det skal beskrives hvor store arealer som blir berørt av vegprosjektet fordelt på: dyrka mark beite skog av ulik bonitet annet areal Også eventuelle restarealer som følge av vegbyggingen skal beskrives. Kvaliteten på jorda beskrives ut fra kriterier som lettdrevet/ tungdrevet, jordsmonn og dyrkingskvaliteter. Det skal framgå hvilke landbrukseiendommer som blir berørt og hvordan dette påvirker eiendommene. Eiendommenes totale ressurser skal vurderes i forhold til arealtap og annen ulempe knyttet til bygging av ny veg. Drifts- og arronderingsmessige forhold skal vurderes for den enkelte eiendom. Mulige drifts- og miljøulemper skal synliggjøres, slik som adkomst til ulike skifter, beitereksler, behov for beitegjerde, rettigheter og atkomst til vanningsvann og mulige produksjonsbegrensninger på arealer inntil vegen som følge av forurensning fra denne. Konsekvensene for landbruk vurderes i hovedsak med bakgrunn i arealforbruk og barrierevirkning. Forslag til avbøtende tiltak skal vurderes. Eksempler på dette kan være bygging av over- eller under-

11 Rv 4 Roa - Jaren Side 10 ganger, bygging av atkomstveger for jordbruket, bakkeplanering og jordskifte Georessurser og vannressurser Temaet omfatter fjellgrunn, spesielle bergrunnsgeologiske formasjoner, løsmasser, grunn- og overflatevann som brukes til vannforsyning og energiproduksjon. Følgende skal kartlegges og konsekvensvurderes: løsmasseforekomster drikkevannskilder og brønner vannforsyning grunnvannsforekomster energiproduksjon 8.5 Samfunnsmessige konsekvenser Lokalt utbyggingsmønster Det skal vurderes hvilke muligheter og begrensninger det nye vegsystemet gir for videre utbygging av boliger og næringsvirksomhet. I den sammenheng vurderes og omtales arealer som fysisk blir beslaglagt av vegsystemet, arealer som får endrede bruksmuligheter på grunn av nærhet til veg, eventuell forskyvning av handels- og servicefunksjoner, mm Regionale virkninger Regionale virkninger er knyttet til regionalpolitiske målsettinger om bosetting, sysselsetting og næringslivets rammebetingelser. Dette skal beskrives i den grad vegutbyggingen gir vesentlige tilgjengelighetsforbedringer. For næringslivet kan dette gjelde bedret tilgang til markeder, råvarer og arbeidskraft, som videre kan bidra til nyetableringer, vekst i eksisterende virksomheter og økt sysselsetting. For bosetting kan dette bety utvidelse av arbeidsmarkedsregionen, bedre tilgjengelighet til handel og service, mv Kollektivtransport Det skal utredes hvilke konsekvenser tiltaket kan få for kollektivtransporten innenfor utredningsområdet i form av endret tilgjengelighet til stasjoner/ bussterminaler, ruteopplegg, etc. Eventuelle endringer i fordelingen på reisemidler som følge av vegutbyggingen og derav forventede konsekvenser for transportsystemet i området beskrives. Dersom tiltaket medfører vesentlige forandringer for kollektivtrafikantene skal dette omtales Transportkvalitet Temaet omfatter en kvalitetsvurdering av : tilgjengeligheten til ulike transportmidler forutsigbarhet mht reisetid reisekomfort/kjørerytme trafikanters reiseopplevelse Aktuelle konsekvenser knyttet til temaet transportkvalitet skal vurderes og omtales for de forskjellige alternativene Sykkeltrafikkens framkommelighet Dette konsekvenstemaet gjelder særlig transportsyklistenes behov, dvs. de som sykler til/fra arbeid, jernbanestasjoner og kollektivknutepunkt, skole, mv. Dagens tilbud for syklister i planområdet beskrives. Framtidig standard på sykkeltilbudet vurderes og beskrives ut fra sammenheng og kontinuitet i sykkelvegnettet, sykkelrutas lengde i forhold til bilveg, fysiske løsninger, samt komfort og miljøkvalitet på tilbud for syklister Massedeponier og massetak Aktuelle massedeponier, både varige deponier og midlertidige mellomlagere, skal utredes. Videre skal det vurderes eventuelt behov for masser fra sidetak utenom veglinja Konsekvenser i anleggsperioden Kortsiktige virkninger for miljø, naturressurser og samfunn i anleggsperioden skal beskrives under det enkelte fagtema. Følgende temaer kan være aktuelle: utslipp til vassdrag og grunn støy i forhold til nærmiljø, institusjoner, friluftsområder

12 Rv 4 Roa - Jaren Side 11 sikkerhet midlertidige trafikkreguleringer i form av omdirigering, stenging av veger, etc. anleggstrafikk i forhold til skoleveger, lokaltrafikk, mv midlertidig bruk av landbruksarealer driftsulemper for landbruket i anleggsperioden. inngrep som berører allmennhetens interesser langs vassdrag og som kan medføre krav om konsesjonsbehandling etter vannressursloven eventuelle driftsulemper for Gjøvikbanen. 11. Oppfølgende undersøkelser Tiltakshaver skal i forbindelse med konsekvensutredningen vurdere behovet for og eventuelt utarbeide: forslag til nærmere undersøkelser før gjennomføring av tiltaket, og forslag til program for undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkninger av tiltaket under utbyggingen, i driftsfasen og ved nedleggelse. 9. Sammenstilling og sammenligning Konsekvensene som utredes for de ulike alternativene skal oppsummeres og sammenstilles på en slik måte at det er mulig å sammenligne konsekvensene både for enkelttema og samlet for alternativene. Sammenstilling av prissatte og ikke prissatte konsekvenser skal utføres etter prinsipper gitt i Statens vegvesens håndbok 140 Konsekvensanalyser. Enhetlig kartframstilling hvor flere temaer sammenstilles, samt skisser, bilder og fotomontasjer skal anvendes der dette er hensiktsmessig som hjelp for å anskueliggjøre konsekvenser. Det skal gjøres rede for i hvilken grad alternativene oppfyller definerte mål for prosjektet og nasjonale målsettinger. 10. Tiltakshavers anbefaling Tiltakshaver skal med grunnlag i de utredninger som er gjort i konsekvensutredningen og kommunedelpanen, gi en begrunnet anbefaling for valg av alternativ og standard.