rapport Rv 4 Roa-Jaren Oppsummeringsnotat etter høring av melding Konsekvensutredning og kommunedelplan Lunner kommune Gran kommune April 2001

Transkript

1 April 2001 Gran kommune Rv 4 Roa-Jaren Lunner kommune Konsekvensutredning og kommunedelplan Oppsummeringsnotat etter høring av melding rapport

2 Rv 4 Roa Jaren Side 1 Innhold 1. INNLEDNING SAMMENDRAG AV INNKOMNE UTTALELSER MED ANSVARLIG MYNDIGHETS VURDERING OG ANBEFALING...3 UTTALELSE NR. 1 : RIKSANTIKVAREN...3 UTTALELSE NR. 2 : BERGVESENET...3 UTTALELSE NR. 3 : STATENS FORURENSNINGSTILSYN...3 UTTALELSE NR. 4 : DISTRIKTSKOMMANDO ØSTLANDET...4 UTTALELSE NR. 5 : NVE REGION ØST...4 UTTALELSE NR. 6 : JERNBANEVERKET REGION ØST...5 UTTALELSE NR. 7 : ROM EIENDOMSUTVIKLING AS...6 UTTALELSE NR. 8 : FYLKESMANNEN I OPPLAND...7 UTTALELSE NR. 9 : OFK, HOVEDUTVALG FOR PLAN- OG SAMFERDSELSSAKER...7 UTTALELSE NR. 10 : OPPLAND FYLKESKOMMUNE, KULTURSEKSJONEN...9 UTTALELSE NR. 11 : OSLO KOMMUNE...9 UTTALELSE NR. 12 : RINGERIKE KOMMUNE...9 UTTALELSE NR. 13 : NITTEDAL KOMMUNE...9 UTTALELSE NR. 14 : STATNETT...10 UTTALELSE NR. 15 : HADELAND ENERGINETT AS...10 UTTALELSE NR. 16 : GRAN ALMENNING...10 UTTALELSE NR. 17 : LANDBRUKETS FAGRÅD HADELAND BA...11 UTTALELSE NR. 18 : LUNNER HISTORIELAG...12 UTTALELSE NR. 19 : CAROL AALL...13 UTTALELSE NR. 20 : KJERSTI FLOVILD OG EINAR OPHEIM...13 UTTALELSE NR. 21 : BEBOERE LANGS RV 4 NORD FOR GRAN SENTRUM FORSLAG TIL ENDRINGER I UTREDNINGSPROGRAMMET VIDERE BEHANDLING AV TILTAKET...16

3 Rv 4 Roa Jaren Side 2 1. Innledning Det arbeides med plan for rv 4 mellom Roa i Lunner kommune og Jaren i Gran kommune. Tiltaket vil omfatte ny riksveg på strekningen inklusive tilknytninger til tilstøtende vegnett og nødvendige tiltak på lokale veger i området. Som grunnlag for valg av alternativ skal det utarbeides en konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens kap. VII-a. I første fase av konsekvensutredningsarbeidet inngår melding med forslag til utredningsprogram. Formålet med meldingen er å gi en kortfattet beskrivelse av aktuelle utbyggingsalternativer og antatte problemstillinger i forhold til miljø, naturressurser og samfunn. Gjennom utredningsprogrammet skal det avklares hva som skal utredes i den påfølgende konsekvensutredningen. Statens vegvesen Oppland er tiltakshaver og hovedansvarlig for planarbeidet. Dette skjer i nært samarbeid med Lunner og Gran kommuner, som er ansvarlig myndighet ved behandling av konsekvensutredningen. Kommunene har gitt Statens vegvesen Oppland fullmakt til å legge ut melding med forslag til utredningsprogram til offentlig ettersyn. Meldingen med forslag til utredningsprogram ble sendt ut på høring og samtidig lagt ut til offentlig ettersyn fra 29. januar med frist til 10. mars 2001 for å avgi uttalelse til dokumentet. Det er etablert flere arenaer for samarbeid og medvirkning i planprosessen med bl.a. referansegruppe og to lokale arbeidsgrupper. Referansegruppa har deltakere fra fylkesmannens avdelinger, plan- og kulturseksjonen i fylkeskommunen, Jernbaneverket og politisk valgte representanter fra kommunene. I arbeidsgruppene sitter representanter for grunneierlag, landbruksorganisasjoner, naturvernforbundet, næringsforeninger og beboere. Det har vært flere møter i disse gruppe undervegs i prosessen hvor en bl.a. har drøftet innholdet i melding og utredningsprogram. I forbindelse med utlegging av meldingen ble det sendt ut informasjonsbrosjyre til samtlige husstander i Lunner og Gran, og informasjon om prosjektet (inklusive meldingen i sin helhet) er gjort tilgjengelig via Internett. I høringsperioden er det arrangert et åpent informasjonsmøte hvor det ble orientert om planarbeidet og gitt anledning til spørsmål og kommentarer.

4 Rv 4 Roa Jaren Side 3 2. Sammendrag av innkomne uttalelser med ansvarlig myndighets vurdering og anbefaling Det har kommet i alt 21 uttalelser til meldingen og forslaget til utredningsprogram. I det etterfølgende er det gitt en oppsummering av uttalelsene med Lunner og Gran kommunes vurdering. Vurderingene er gjort i samarbeid med tiltakshaver Statens vegvesen Oppland. Kopi av uttalelsene er samlet i eget vedlegg. Uttalelse nr. 1 : Riksantikvaren Riksantikvaren vil ikke behandle saken, men viser til Oppland fylkeskommune som vil ta seg av kulturminneforvaltnings interesser. Uttalelse nr. 2 : Bergvesenet Bergvesenet har ingen merknader til meldingen Uttalelse nr. 3 : Statens forurensningstilsyn SFT viser til tidligere innspill hvor det ble påpekt at plan- og utredningsarbeidet bør synliggjøre alternative løsninger til vegutbygging, herunder bedre utnyttelse av Gjøvikbanen til gods og kollektivtransport og et utbyggingsmønster i regionen som støtter opp om dette. SFT mener foreliggende forslag til utredningsprogram ikke i tilstrekkelig grad ivaretar disse hensynene. Problemstillinger knyttet til konkurranseforholdet mellom veg og bane er også tatt opp av andre, se uttalelse nr. 6, 7, 13 og 19. Det etterlyses en vurdering av alternative måter å løse trafikkproblemene på, for eksempel økt satsing på Gjøvikbanen. Vi kan imidlertid ikke se at dette vil løse det største trafikkproblemet i Viggadalen, nemlig de mange trafikkulykkene. Ulykkessituasjonen har sammenheng både med trafikkens sammensetning (blanding av fjerntrafikk og lokaltrafikk, inkl. gående og syklende) og den dårlige vegstandarden på strekningen. Bygging av en ny og sikker motorveg, som bl.a. gir mulighet for å skille lokal- og gjennomgangstrafikken, vil bety en vesentlig forbedring av både trafikksikkerhet og miljø langs vegen, samt føre til økt framkommelighet. Det er gjennomført en analyse av reisemiddelvalg på korridoren Oslo Gardermoen Moelv i regi av Statens vegvesen Akershus og Hedmark og Jernbaneverket Region Øst (september 2000). Denne viser at satsing på jernbanen i form av bedre spor, bedre togmateriell og hyppigere togavganger bare gir marginal økning i togets markedsandel i form av overført trafikk fra veg til bane. Trafikken på rv 4 i Viggadalen er i stor grad preget av lokale reiser innen Hadeland-, Land- og Totenregionen, og der økt bruk av tog i stedet for bil synes lite realistisk. Det er videre en begrenset andel av den totale rv 4-trafikken som er rettet mot Akershus/Oslo, og som det med rimelighet kan tenkes overført til jernbanen. På bakgrunn av nevnte reisemiddelanalyse og trafikksituasjonen i Viggadalen, synes det å være lite potensiale

5 Rv 4 Roa Jaren Side 4 for overføring av trafikk fra rv 4 til jernbanen. Selv om en forbedrer reise- og transporttilbudet vesentlig på Gjøvikbanen, vil en likevel ha stor trafikk og fortsatt problemer på rv 4 i Viggadalen. Gjennom Stortingets behandling av Nasjonal transportplan har det for øvrig heller ikke vært synliggjort vilje til å satse på videre utbygging og forbedret drift av Gjøvikbanen. I denne sammenhengen synes det derfor lite relevant å legge ned ressurser i en bred utredning av alternative transportformer (jernbane/veg) på en begrenset strekningen i Viggadalen. Det foreslås ikke endring av utredningsprogrammet på dette punktet. Uttalelse nr. 4 : Distriktskommando Østlandet DKØ har ingen merknader til meldingen. I forbindelse med framtidige høringer av plandokumenter i tilknytning til dette prosjektet bes det om at disse sendes Forsvarets bygningstjeneste region Østlandet på Hamar. Uttalelse nr. 5 : NVE Region Øst De fleste av NVEs fagområder synes godt beskrevet og utredet så langt, men det savnes en vurdering av flomfaren i forhold til de alternativer som går nære Vigga-vassdraget. I den sammenheng minnes det om at kommunene har en selvstendig undersøkelsesplikt, og at kommunene kan bli erstatningsansvarlige dersom slike forhold ikke er vurdert skikkelig gjennom planprosessen. Risiko for flom, erosjon, masseavlagring og isgang bør vurderes gjennom planen. I utredningsprogrammets kap om konsekvenser i anleggsperioden savnes det et punkt om tiltak som direkte berører vassdraget. For inngrep som berører allmenne interesser kan det bli spørsmål om konsesjonsbehandling etter vannressurslovens 8. Som grunnlag for å vurdere slike spørsmål bes det om at en del nærmere spesifiserte forhold vurderes og omtales gjennom seinere detaljerte planer. NVE vil ha slike planer til vurdering. NVE minner for øvrig om den nye vannressursloven og peker spesielt på 8 om tiltak utenfor vassdrag og 11 om kantvegetasjon. NVE tar ikke stilling til valg av trasé foreløpig, men vil ut fra et generelt vassdragshensyn anbefale en trasé som i minst mulig grad påvirker vassdragsmiljøet både mht. nærhet og antall kryssinger. Undersøkelse av flomfaren i Vigga inngår som en naturlig del av de vurderinger som må gjøres for aktuelle vegalternativer i nærheten av vassdraget. Det vises i den sammenheng til utredningsprogrammets kap. 5 Tekniske forhold hvor vassdragstekniske undersøkelser er nevnt. Vurdering av flomfare vil bli nevnt spesielt under dette punktet i utredningsprogrammet. I utredningsprogrammets kap Konsekvenser i anleggsperioden tas inn et eget punkt om forholdet til vassdrag: Inngrep som berører allmennhetens interesser langs vassdrag og som kan medføre krav om konsesjonsbehandling etter vannressursloven. NVE vil for øvrig være en aktuell samarbeidspartner ved seinere detaljert planlegging og vil da bli trukket aktivt inn i planarbeidet.

6 Rv 4 Roa Jaren Side 5 Uttalelse nr. 6 : Jernbaneverket Region Øst Jernbaneverket, som har konsentrert sin uttalelse om forhold som anses viktige i forhold til rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, har ingen spesielle merknader til del A, meldingsdelen. Til del B Utredningsprogrammet er det merknader på tre områder: Jernbaneverket er opptatt av at det blir kortest og enklest mulig atkomst fra hovedvegnettet inn til stasjoner og kollektivknutepunkter. Dette må vektlegges både ved vurdering av behov for tiltak på lokalt vegnett, men også ved valg av alternativ for ny rv 4. De refererer til kap. 2.1 i utredningsprogrammet og til sin tidligere uttalelse fra 25. oktober Med henvisning til kap. 2.2 i utredningsprogrammet mener Jernbaneverket at alternativer som forutsetter samtidig utbygging av rv 4 og Gjøvikbanen bør utredes, selv om det ikke er midler til opprusting av jernbanen. Som et minimum bør det gjøres noen overordnede vurderinger av kostnader og fordeler ved en slik samlokalisering før det eventuelt forkastes gjennom en ny silingsprosess. Jernbaneverket er uenig i formuleringen under utredningsprogrammets kap. 3 om at utbygging av rv 4 ikke vil endre vesentlig på trafikkfordelingen mellom veg og jernbane i området. De mener at hovedvegens plassering i forhold til stasjon/knutepunkt, tilgjengelighet i form av kryssutforming sammen med økt vegstandard og framkommelighet på hovedvegen kan påvirke om folk kjører til stasjonen for omstigning til kollektivtransport eller benytter bilen helt fram. På denne bakgrunn mener Jernbaneverket at trafikkanalysen også må dekke denne problemstillingen fullt ut (ikke bare omtale den), ved å analysere risikoen for endret fordeling jernbane - veg for hvert enkelt alternativ. I henhold til utredningsprogrammets kap Kollektivtransport er det forutsatt at endret tilgjengelighet til stasjoner/bussterminaler skal vurderes. Vurderingen vil omfatte både avstand fra hovedvegnettet, standard på lokalvegsystemet og andre relevante forhold. Dette forholdet vil sammen med en rekke andre konsekvenser være en del av beslutningsgrunnlaget ved anbefaling av alternativ. Det anses ikke nødvendig å spesifisere dette nærmere i utredningsprogrammet. Det er for øvrig nettopp de alternativer som Jernbaneverket tidligere har pekt på som gunstige for å oppnå et helhetlig samferdselssystem som ble stående igjen etter silingsrunden og som nå skal vurderes videre. Etter behandling av Nasjonal transportplan vil det ikke bli av satt penger til ombygging av jernbanesporet på Gjøvikbanen i den første tiårsperioden. Det synes derfor lite realistisk at utbygging av veg og jernbane på strekningen mellom Roa og Gran/Jaren kan samordnes tidsmessig. Av den grunn er ikke parallell veg og bane i samme korridor sett på som et reelt alternativ og heller ikke tatt med i utredningsprogrammet. Dersom Jernbaneverket snarlig kan synliggjøre muligheten til eventuell omdisponering av midler til investering på Gjøvikbanen, er vi imidlertid positive til å utrede et alternativ med veg og bane i felles korridor. Vi er for øvrig innstilt på å gjøre en enkel vurdering av kostnader og fordeler i forbindelse med en slik samlokalisering i tråd med ønsket fra Jernbaneverket. For å klargjøre dette

7 Rv 4 Roa Jaren Side 6 foreslås det et tillegg til slutt i utredningsprogrammets kap Anleggskostnader: I forbindelse med vurdering av traséalternativ langs Gjøvikbanen skal det også foretas en enkel kostnads-vurdering av en løsning med samtidig utretting av jernbanesporet. I henhold til utredningsprogrammet vil det bli vurdert et alternativ som ligger opp mot dagens jernbanetrasé. Dersom dette alternativet blir valgt, vil en forsøke å planlegge veglinja slik at det kan ligge til rette for en eventuell framtidig utretting av jernbanesporet. Problemstillingen knyttet til konkurranseforholdet mellom veg og bane er tatt opp av flere instanser. Se kommentaren under uttalelse nr. 3. Vi er enig i at tilgjengeligheten til kollektivknutepunkter/stasjoner kan ha betydning for valg av reisemiddel. I utredningsprogrammets kap Kollektivtransport er det imidlertid angitt at eventuelle endringer i fordelingen på reisemidler som følge av vegutbyggingen og derav følgende konsekvenser for transportsystemet i området beskrives. Utgangspunktet her vil bl.a. være vegsystemets utforming og plassering i forhold til jernbanestasjoner. Vi mener derfor at det er tatt tilstrekkelig hensyn til dette i utredningsprogrammet, og vi ser ikke behov for ytterligere spesifisering av forholdet. Det foreslås imidlertid en noe endret ordbruk i utredningsprogrammets kap. 3 Trafikkforhold ved at fjerde avsnitt endres slik: Forholdet mellom trafikk på veg og bane før og etter vegutbygging skal utredes. Utbyggingen av rv 4 vil trolig ikke endre vesentlig på trafikkfordelingen mellom veg og jernbane i området, og det anses derfor ikke nødvendig å foreta en fullstendig analyse av dette forholdet. Uttalelse nr. 7 : ROM eiendomsutvikling as ROM eiendomsutvikling as er et heleid datterselskap av NSB BA, og har en målsetting om å synliggjøre verdien som ligger i NSBs eiendomsportefølje og fokusere på mer profesjonell utvikling. Uttalelsen er gitt på vegne både av eiendomsselskapet og NSB. Det pekes på at utbygging av ny veg i nærheten av Gjøvikbanen kan påvirke jernbanedriften i anleggsperioden. Dette bør vurderes og omtales i utredningsprogrammets kap De registrerer at tidligere innspill er tatt inn i forslaget til utredningsprogram, og kommenterer disse ytterligere: Konsekvenser for framtidig trafikkfordeling mellom private og kollektive transportmidler og mellom veg og bane må vies tilstrekkelig plass i konsekvensutredningen. Kryssløsninger mellom den nye riksvegen og lokalvegene må utformes slik at atkomstmulighetene til og fra stasjoner blir sikret i alle retninger. I forbindelse med kap Nærmiljø bør det også tas inn et punkt om eventuell barrierevirkning av vegen i forhold til stasjonene. Det må legges særskilt vekt på tryggheten for gående og syklende. Sykkeltilgjengelighet til stasjoner/kollektivknutepunkt må inn i kap

8 Rv 4 Roa Jaren Side 7 Vurdering av støy og forurensning må også omfatte planlagte utbyggingsområder (ref. til kap ). Vi foreslår at utredningsprogrammets kap Konsekvenser i anleggsperioden suppleres med følgende kulepunkt: eventuelle driftsulemper for Gjøvikbanen. Problemstillingen knyttet til konkurranseforholdet mellom veg og bane er tatt opp av flere instanser. Se kommentaren under uttalelse nr. 3 og 6. Aktuelle jernbanestasjoner innen planområdet er Lunner og Gran. Gjennom vedtatte planforutsetninger er det avklart at det skal anlegges egen tilknytning fra ny rv 4 til Gran tettsted (se utredningsprogrammets kap. 2.2 Alternativer som skal utredes). Tilknytning til Lunner tettsted vil naturlig måtte skje via krysset på Roa. Tilgjengeligheten til stasjonene vil bli vurdert i henhold til utredningsprogrammets kap Kollektivtransport. Ytterligere presisering av dette forholdet anses unødvendig. I forbindelse med utredningsprogrammets kap Nærmiljø foreslås kulepunkt nr. fire endret slik: Barrierevirkning og arealforbruk som følge av vegutbygging skal vurderes i forhold til boligområder, skoler/skoleveger, butikker, fritidsaktiviteter og andre servicetilbud, herunder stasjoner. Det foreslås å supplere omtalen i utredningsprogrammets kap Sykkeltrafikkens framkommelighet med jernbanestasjoner og kollektivknutepunkt. I henhold til utredningsprogrammets kap Støy og forurensning skal støysituasjonen vurderes i forhold til nåværende og planlagt arealbruk. Uttalelse nr. 8 : Fylkesmannen i Oppland Meldingen er forelagt fylkesmannens fagavdelinger til vurdering. Det pekes på at fylkesmannen er representert både i styringsgruppe (samordningsgruppe) og referansegruppe for prosjektet og har dermed hatt mulighet for å påvirke innholdet i meldingen. Fylkesmannen viser til Miljøverndepartementets forskrift T-1281, og mener at innholdet i meldingen tilfredstiller kravene. Det bemerkes avslutningsvis at utredningen også skal omfatte 0-alternativet. 0-alternativet vil inngå i vurderingen, se utredningsprogrammets kap. 2 Alternativer (pkt. 2.1). Uttalelse nr. 9 : OFK, hovedutvalg for plan- og samferdselssaker Oppland fylkeskommunes hovedutvalg for plan- og samferdselssaker behandlet saken i møte 22. mars 2001, og det ble fattet slikt vedtak:

9 Rv 4 Roa Jaren Side 8 Meldingen gir en grundig oversikt over planleggingen av ny rv 4 fra Jaren til Roa. Hovedutvalget for plan- og samferdselssaker har ingen merknader til meldingen og tilrår at den blir godkjent. Regional utviklingssjef sine merknader tilrås vektlagt i det videre planarbeidet. I saksframlegget peker regional utviklingssjef på følgende som anses viktig i det videre planarbeidet: Vektlegging av framtidig utvikling av tettstedene Gran og Roa. Vegen må bidra til å styrke tettstedene ved at trafikken blir ryddigere, sikrere og gir færre miljøulemper som følge av støy, støv m.m. Det må legges vekt på hensyn til landskapet. Vegen bør i størst mulig grad legges lett i landskapet slik at den blir lite synlig, og skjæringer og fyllinger må tilpasses terrenget omkring og tilplantes. Dagens bruk og muligheter for friluftsliv må vektlegges ved valg av trasé og kompenserende tiltak. Muligheter for turgåing kan endres, men må totalt sett ikke forverres. Det er ikke rasteplass langs rv 4 mellom Oslo og Lygna. Dette bør derfor vurderes i forbindelse med den nye vegen. En lett tilgjengelig og tiltalende rasteplass kan være viktig både for trafikksikkerhet og gir en mulighet for å markedsføre Hadeland. Helhetlige vurderinger av tettstedsmønster, utviklingsretninger for bolig- og næringsområder i forhold til knutepunkter og kollektivtransport og andre regionale planleggingsforhold vil være viktig å ta opp nærmere i den kommende fylkesdelplanprosessen for Hadeland. Ny vegtrasé for rv 4 vil være en viktig faktor her. I henhold til utredningsprogrammets kap Lokalt utbyggingsmønster skal konsekvensene for framtidig utbygging av boliger og næringsvirksomhet vurderes. Det er her spesielt tenkt på forholdene rundt Gran sentrum og Roa. Vi ser ikke behov for å spesifisere dette nærmere i utredningsprogrammet. God landskapsmessig tilpassing av ny riksveg vil være en viktig utfordring i det videre planarbeidet. Utredning av landskapsmessige konsekvenser er beskrevet i utredningsprogrammets kap Landskapsbilde. Vi ser ikke behov for å endre eller supplere dette. Utbygging av ny rv 4 kan endre mulighetene for å drive friluftsliv i området. Dette er beskrevet i meldingsdelen, pkt Forholdet til friluftsliv vil bli vurdert iht. utredningsprogrammets kap Friluftsliv. Det foreslås at dette spesifiseres nærmere ved at følgende setning tas inn til slutt: Konsekvensene skal spesielt bedømmes ut fra inngrep og endringer i opplevelseskvalitet og tilgjengelighet. Det foreligger en oversiktsplan for hovedrasteplasser langs riksvegene i Oppland. Planen, som er politisk behandlet i fylkeskommunen (samferdselsstyret juni 1994), er retningsgivende for Vegvesenets innsats for utbygging av hovedrasteplasser. Det er de seinere år bygget ut en hovedrasteplass på Lygna, mens planene for hovedrasteplass ved Harestua foreløpig ikke er realisert. Avstanden ned til Viggadalen fra Lygna er så kort at det er lite aktuelt å tenke utbygging av en større hovedrasteplass mellom Roa og Jaren. Det kan imidlertid være aktuelt å vurdere behov for stopplommer og mindre rasteplasser. Dette

10 Rv 4 Roa Jaren Side 9 er omtalt i meldingsdelens pkt Transportkvalitet og reiseopplevelse. Vi foreslår at det i utredningsprogrammets kap. 2 Alternativer, delpkt. 1 Generelt tas inne en setning som sier at Det skal videre vurderes behov og mulighet for å anlegg stopp-/rasteplasser langs ny rv 4. Uttalelse nr. 10 : Oppland fylkeskommune, kulturseksjonen Kulturseksjonen i Oppland fylkeskommune har avgitt uttalelse gjennom et notat til planavdelingen i fylkeskommunen. (Uttalelsen er også referert i saksframlegget til hovedutvalget, kf. uttalelse nr. 9). Kulturminnemyndighetene har tidligere gitt innspill og levert grunnlagsmateriale til planprosessen. Dette er innarbeidet i meldingen. De ber om at følgende tilføyes under utredningsprogrammets kap Kulturlandskap/Kulturmiljø/Kulturminner: Det skal skisseres forslag til program for oppfølgende undersøkelser i de ulike alternativene, og Undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 9 vil bli ivaretatt gjennom reguleringsplaner. Under utredningsprogrammet kap Kulturlandskap/Kulturmiljø/Kulturminner tas følgende setninger inn: Det skal skisseres forslag til program for oppfølgende undersøkelser og Undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 9 vil bli ivaretatt gjennom reguleringsplaner. Uttalelse nr. 11 : Oslo kommune Byutviklingsavdelingen innen plan- og bygningsetaten peker på at økning av vegkapasiteten i transportkorridorene inn mot Oslo kan gi økt biltrafikk inn mot Oslo dersom ikke kollektivtilbudet forbedres tilsvarende. Det planlagte tiltaket på rv 4 i Viggadalen vurderes imidlertid slik at det neppe vil ha noen stor virkning på forholdene langs vegnettet i Oslo. De har derfor ikke ytterligere kommentarer til meldingen. Uttalelse nr. 12 : Ringerike kommune Areal- og byplankontoret ved Plan- og utbyggingstjenesten har ikke merknader til meldingen. Eventuelle merknader fra formannskapet vil bli ettersendt. Uttalelse nr. 13 : Nittedal kommune Nittedal kommune peker på at trafikkutviklingen på rv 4 og Gjøvikbanen må sees i et regionalt perspektiv. Det er foreløpig ikke avsatt midler til videre utbygging av vegparseller i Akershus, mens rv 4 i Oppland er og vil bli bygget ut med motorvegstandard. Det hevdes at standardheving på rv 4 i Oppland vil kunne få konsekvenser for trafikkavviklingen sørover mot Oslo og endre konkurransevilkårene dersom det ikke samtidig satses på utbedring av Gjøvikbanen.

11 Rv 4 Roa Jaren Side 10 På denne bakgrunn har Nittedal kommune merknader til utredningsprogrammet: Pkt. 3 Trafikkforhold: Trafikkutviklingen på rv 4 mot Nittedal/Oslo og eventuelle endringer i trafikkfordelingen mellom veg og jernbane sett i et regionalt perspektiv, må utredes. Pkt 8.5 Samfunnsmessige konsekvenser: Regionale konsekvenser for bosetting, sysselsetting og næringsliv må også omfatte nabofylker/-kommuner. Det samme gjelder regionale konsekvenser for kollektivtransporten som følge av endringer i fordeling buss - jernbane. Konkurranseforholdet mellom veg og bane er tatt opp av flere. Det vises til uttalelse nr. 3, 6 og 7, samt kommentarene til disse. Når det gjelder regionale konsekvenser for bosetting, sysselsetting og næringsliv i nabokommuner/fylker sør for Hadeland, mener vi at videre utbygging av rv 4 i Akershus og Oslo er av vesentlig større betydning enn utbygging av en begrenset riksvegstrekning i Viggadalen. Konsekvensutredningen skal fokusere på temaer som er beslutningsrelevante, det vil si spørsmål som må belyses for å ta beslutning om tiltaket skal gjennomføres og på hvilke vilkår, samt kunne foreta valg mellom alternativer. Ut fra dette kan vi ikke se at det er nødvendig å foreta en omfattende utredning av de forhold som Nittedal kommune påpeker. Uttalelse nr. 14 : Statnett Statnett peker på at de har to kraftledninger i det aktuelle området: 300 kv linja Ulven Fåberg går parallelt med rv 4 opp i lia på østsida av Viggadalen, og 300 kv linja Roa Hadeland krysser Viggadalen og rv 4 nord for Roa. For begge linjene er det klausulert et byggeforbudsbelte langs linjene. Dersom en ny vegtrasé kommer i berøring med linjene slik at det blir nødvendig med påbygging, forsterkning eller flytting, må kostnadene dekkes av Statens vegvesen. Uttalelse nr. 15 : Hadeland EnergiNett AS Hadeland Energi Nett har flere luft og kabelnett innen planområdet. Dersom vegprosjektet kommer i konflikt med noe av ledningsnettet, slik at det må flyttes/forandres, må Statens vegvesen dekke kostnadene. Uttalelse nr. 16 : Gran Almenning Gran Almenning er skogeier med stor arealer på Gran Østås. I den forbindelse brukes rv 4 til utkjøring av tømmer i begge retninger, og det er behov for kryssing av rv 4 med tunge anleggsmaskiner. Det er ikke ønskelig at slik virksomhet ledes gjennom Gran sentrum. Gran Almenning har videre et byggevareutsalg på vestsida av jernbanen i nordenden av Gran sentrum. Denne virksomheten gir betydelig trafikk av tyngre kjøretøyer ved inn- og uttransport av varer samt privatkunder inn og ut. Denne trafikken bør ikke ledes gjennom Gran sentrum.

12 Rv 4 Roa Jaren Side 11 Gran Almenning står også som eier av forsamlingslokalet Granvang. Det arbeides for å utvikle dette til et mer fullverdig kulturhus. I den sammenheng er god tilgjengelighet viktig. Det er videre viktig med god samhørighet med Gran sentrum, og en løsning med rv 4 i åpen grøft mellom Granvang og resten av sentrum anses ikke akseptabelt. Ut fra dette konkluderes det med at rv 4 må legges under bakken enten som en lukket konstruksjon eller som tunnel, tilknytning til Gran sentrum bør anlegges i form av en delt kryssløsning med ramper nord og sør for sentrum, noe som gir forbindelse fra Granavolden og Grymyr uten å belaste Gran sentrum, og videre god tilgjengelighet til Gran sentrum både sørfra og nordfra. I utredningsprogrammets kap. 2.2 Alternativer som skal utredes er det beskrevet både tunneler og dagløsninger gjennom/forbi Gran sentrum. I meldingsdelens pkt og er alternative vegløsninger og kryss beskrevet noe nærmere. Forslagene fra Gran Almenning dekkes innenfor de beskrevne alternativer. Vi ser derfor ikke behov for å utdype dette nærmere i utredningsprogrammet. Kommentarene fra Gran Almenning tas for øvrig som et innspill til det videre planarbeidet. Uttalelse nr. 17 : Landbrukets fagråd Hadeland BA Landbruksinteressene har følgende merknader: Det etterlyses flere konkrete eksempler på avbøtende tiltak i forhold til landbruket (kap ) og hvordan dette skal utredes. Det pekes spesielt på situasjoner der arealer blir avskåret fra resten av eiendommen ved en ny veg, og at det da må gjøres grundige vurderinger av behov for over/underganger og nye atkomstveger, samt eventuelt makeskifte mellom naboer. Det pekes på at det er viktig å få utredet konsekvensene for lokaltrafikken. Eventuelle endringer i trafikkbildet på lokalvegnettet kan føre til behov for avbøtende tiltak. I meldingen er det antydet et arealforbruk på dekar pr. kilometer ny veg. Fagrådet mener at arealforbruket blir vesentlig større dersom vegen blir liggende oppe i dalsidene, og at dette tas med i den videre vurderingen. Valg av kryssløsninger og plassering av kryss er av stor betydning i områder der det er press på utbyggingsarealer, for eksempel ved Gran sentrum. Det er ønskelig at kryssløsningen trekkes så nært sentrum som mulig for å unngå nedbygging av gode landbruksarealer. Den beste løsningen for landbruket synes å være en løsning med framtidig riksveg i samme trasé gjennom Gran sentrum som nå med delt kryssløsning. Eksempler på avbøtende tiltak kan være bygging av landbrukskryssinger og jordbruksveger langs den nye riksvegen. Bakkeplanering kan også være aktuelt for å kunne utnytte arealer som er for bratte eller får en form som gjør dem uhensiktsmessige å drive. Dessuten bør jordskifte vurderes for å redusere skadevirkningen ved uheldig oppdeling av eiendommer.

13 Rv 4 Roa Jaren Side 12 Det foreslås at siste avsnitt under kap Landbruk i utredningsprogrammet utvides/ endres slik: Konsekvensene for landbruk vurderes i hovedsak med bakgrunn i arealforbruk og barrierevirkning. Forslag til avbøtende tiltak skal vurderes. Eksempler på dette kan være bygging av over- eller underganger, bygging av atkomstveger for jordbruket, bakkeplanering og jordskifte. Forholdet til lokalvegnettet er omtalt i utredningsprogrammets kap. 2 Alternativer (nest siste avsnitt under pkt. 2.1 Generelt). Her framgår det at behovet for eventuelle avbøtende tiltak på lokalvegnettet skal vurderes. Vi ser ikke behov for ytterligere presisering av dette i utredningsprogrammet. Arealforbruket ved bygging av ny veg vil variere etter terrenghelning og vegens plassering i landskapet. I sidebratt terreng og på strekninger med store fyllinger/skjæringer vil arealforbruket kunne bli større enn det som er angitt i meldingen. Det virkelige arealforbruket vil bli beregnet ved vurdering av de forskjellige alternativene. Dette er beskrevet i utredningsprogrammets kap Landbruk. Vi ser ikke behov for ytterligere presisering av dette forholdet i utredningsprogrammet. Antall kryss er avklart gjennom tidligere vedtatte Felles mål og planforutsetninger. Plassering og utforming av kryssene skal vurderes gjennom det videre planarbeidet. I den forbindelse skal en også drøfte hvilke muligheter og begrensninger det nye vegsystemet (inkl. kryss) gir for videre utbygging av for eksempel områder rundt Gran sentrum. Dette er omtalt i utredningsprogrammets kap. 2.2 Alternativer som skal uttredes og kap Lokalt utbyggingsmønster. Vi ser ikke behov for ytterligere presisering av dette forholdet i utredningsprogrammet. Uttalelse nr. 18 : Lunner historielag Lunner historielag har tidligere kommet med innspill til planarbeidet i form av et brev med redegjørelse for historisk stoff av betydning for valg av ny trasé for rv 4. I sin uttalelse til meldingen peker historielaget på at det er registrert en rekke fornminner mellom jernbanen og nåværende rv 4. Spesielt nevnes gravhauger på Kjørven nedre (omtale av denne savnes i meldingens kap ), Haga og Flatla. Kjørven nedre er spesielt interessant for bevaring, da det er registrert fire gravhauger på garden. Historielaget oppfordrer til at kulturminnemyndighetene befarer dette området. Videre påpeker historielaget at alle vestlige traséer vil kryss nåværende fylkesveg til Lunner samt flere gamle vegfar i området. I Lunner er det derimot ikke registrert kulturminner som kommer i konflikt med vegtraséer på østsida av Viggadalen. Historielaget oppfordrer avslutningsvis med at de registrerte fornminnene samt kulturhistoriske veger og plasser blir tatt vare på. Vurdering av kulturminner vil skje i nært samarbeid med kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune. Vi vil også bruke historielagene og andre lokale kilder ved behov. Utredningsprogrammets kap Kulturlandskap/Kulturmiljø/Kulturminner beskriver hvordan denne delen av konsekvensvurderingen skal gjennomføres. Vi ser ikke behov for å

14 Rv 4 Roa Jaren Side 13 utdype dette nærmere. Se for øvrig vurderingen av uttalelse nr. 10 fra kulturseksjonen i Oppland fylkeskommune. Uttalelse nr. 19 : Carol Aall Carol Aall er grunneier i Lunner sentrum. Carol Aall savner et punkt der spørsmålet om konkurranseflate mellom bil og jernbane blir drøftet. Hun mener dette må tas med uavhengig av eventuell utbedring av Gjøvikbanen. Hun savner videre en begrunnelse for hvorfor den gamle rv 4 ikke kan rustes opp og brukes i framtida i stedet for å bygge en ny veg. Hun stiller i den sammenheng spørsmål ved fartsnivået på ny veg, ulykkessituasjonen og hva lokalbefolkningen egentlig sparer av tid på den nye vegen. Carol Aall mener også at utbygging av rv 4 til motorvegstandard vil ta lang tid, og at det først og fremst vil bli en veg beregnet for gjennomgangstrafikk mellom Oslo og Valdres/ Gudbrandsdalen. I utredningsprogrammets kap. 3 Trafikkforhold og kap Kollektivtransport er forholdet mellom veg og jernbane omtalt og det er beskrevet hvordan dette skal behandles gjennom konsekvensutredningen. Spørsmålet om trafikkfordeling mellom veg og bane (samt buss) skal utredes og beskrives, men vi ser ikke behov for en fullstendig og svært omfattende analyse av dette forholdet. Se for øvrig kommentaren under uttalelse nr. 3 og 6. Rv 4 mellom Roa og Jaren har stor trafikk og er ulykkesutsatt. Målet for utbygging av denne vegstrekningen er nedfelt i dokumentet Felles mål og planforutsetninger, som ble vedtatt av Lunner og Gran kommuner i 1998: Planlegge og bygge ny rv 4 mellom Roa og Jaren innen år 2010 med god framkommelighet og trafikksikkerhet, reduserte miljøulemper fra vegtrafikken og løsninger som fremmer god samfunnsmessige ressursutnyttelse og arealbruk. Gjennom dette dokumentet er det også avklart at rv 4 skal bygges ut med motorvegstandard, det vil si et vegsystem med parallell lokalveg for saktegående trafikk, og som kan avvikle både gjennomgangstrafikk og lokaltrafikk på en god og sikker måte. Utbygging av eksisterende rv 4 til motorvegstandard vurderes ikke som noen aktuell løsning. Under forutsetning av at delfinansiering med bompenger blir godkjent, regner vi med at utbyggingen kan gjennomføres innen Uttalelse nr. 20 : Kjersti Flovild og Einar Opheim Kjersti Flovild og Einar Opheim er grunneiere på eiendommen Skjervumsbråtån som ligger mellom nåværende rv 4 og jernbanelinja nord for Gran sentrum. De mener at alternativet mellom nåværende rv 4 og jernbanen nord for Gran sentrum bør fjernes. Dette kan skje gjennom en ny silingsprosess, og det vises til kap. 2.1 i utredningsprogrammet.

15 Rv 4 Roa Jaren Side 14 De viser videre til kap. 5.2 i meldingsdelen og mener at nærføring (støy) til Jarenvatnet representerer et inngrep i forhold til fredningsbestemmelsene for området. De savner videre at Jarenvatnet nevnes under kap om friluftsliv i meldingsdelen. Det pekes også på at Jarenvatnet er hekkeplass for et stort antall svaner. I tilknytning til kap om georessurser og vannressurser i meldingsdelen gjør de oppmerksom på at beboere langs jernbanelinja har egne brønner i området. Det henstilles til at de ansvarlige foretar befaring i området. Vi er klar over at alternativet mellom rv 4 og jernbanen på den aktuelle strekningen kan være konfliktfylt i forhold til eiendommer og andre interesser i området. Dette vil imidlertid bli vurdert gjennom den videre planleggingsprosessen. Da vil vi også vurdere om det er grunnlag for å foreta en ny utsiling av alternative før konsekvensutredningen fullføres. Dette er beskrevet i utredningsprogrammets kap 2 Alternativer, pkt. 1 Generelt. Vi ser ikke grunnlag for å fjerne alternativet nå, og foreslår at de alternativer som er beskrevet i utredningsprogrammet vurderes videre. De øvrige kommentarer som gjelder kap. 5 og 7 i meldingsdelen registreres som innspill til den videre planprosessen (meldingsdelen vil ikke bli endret nå). I forbindelse med dette planarbeidet vil det også bli foretatt nye befaringer i området. Uttalelse nr. 21 : Beboere langs rv 4 nord for Gran sentrum Brevet er underskrevet av 11 personer som er beboere mellom jernbanen og dagens rv 4 nord for Gran sentrum. Innledningsvis pekes det på at forholdet til Jarenvatnet og dets nærområde ikke er omtalt i meldingen, og forholdet til friluftsliv, landskapsbilde, naturmiljø og naturressurser nevnes spesielt i den sammenheng. Det er videre referert til utredningsprogrammets kap. 4 om vegstandard, og det hevdes at viste veglinje øst for Nordtangen ikke tilfredsstiller kurvaturkravene. Det foreslås å ta ut alternativet mellom dagens riksveg og jernbanen på denne strekningen, noe som kan skje gjennom en silingsprosess som beskrevet i utredningsprogrammets pkt Det vil være mulig å koble alternativene slik at en unngår å berøre en rekke eiendommer langs jernbanelinja og friluftsområder langs Jarenvatnet. Avslutningsvis presenterer brevskriverne et konkret forslag til vegtrasé nord for Gran sentrum: Den nye traséen for rv 4 legges i sin helhet på østsida av dagens riksveg mellom Gran sentrum og Kolstaddalen. På den måten unngår en inngrep i bebyggelse på utsida og det pekes også på andre fordeler ved denne løsningen. Utredningsprogrammet omfatter ikke vegtraséer på utsida av jernbanen langs Jarenvatnet. Det blir derfor ikke fysiske inngrep i naturreservatet, og vi har heller ikke vurdert redusert avstand mellom Jarenvatnet og ny rv 4 som noe stort problem. Dette forholdet er derfor ikke nærmere omtalt i melding eller utredningsprogram. Konsekvenser i forhold til Jarenvatnet vil, selv om

16 Rv 4 Roa Jaren Side 15 dette ikke er spesielt nevnt, blant annet bli vurdert under temaene utredningsprogrammets kap Friluftsliv, Landskapsbilde og Naturmiljø. Se for øvrig kommentaren under uttalelse nr. 9. Vegtraséer som er vist på oversiktskartene i meldingen er ikke tegnet så nøyaktig at kurvaturen kan leses direkte. Det er imidlertid en forutsetning at alle vegalternativer skal tilfredsstille kurvaturkravene iht. vegnormalenes bestemmelser. Dette vil bli fulgt opp gjennom videre planlegging. Det konkrete forslaget om endring av vegtraséen øst for Nordtangen registreres som et innspill til planprosessen og det vil bli vurdert gjennom det videre planarbeidet. 3. Forslag til endringer i utredningsprogrammet I det etterfølgende er det oppsummert konkrete forslag til endringer i utredningsprogrammet på bakgrunn av innkomne uttalelser. Endringene er ordnet punktvis etter rekkefølgen i utredningsprogrammet: Kap. 2 Alternativer, delpkt. 1 Generelt I nest siste avsnitt tas inn følgende setning: Det skal videre vurderes behov og mulighet for å anlegg stopp-/rasteplasser langs ny rv 4. Kap. 3 Trafikkforhold Fjerde avsnitt endres slik: Forholdet mellom trafikk på veg og bane før og etter vegutbygging skal utredes. Utbyggingen av rv 4 vil trolig ikke endre vesentlig på trafikkfordelingen mellom veg og jernbane i området, og det anses derfor ikke nødvendig å foreta en fullstendig analyse av dette forholdet. Kap. 5 Tekniske forhold Andre setning endres slik: Den skal også innehold relevante resultater fra geotekniske, geologiske og vassdragstekniske undersøkelser, herunder flom, samt andre forhold. Kap Anleggskostnader Det tas inn et tillegg til slutt i avsnittet: I forbindelse med vurdering av traséalternativ langs Gjøvikbanen skal det også foretas en enkel kostnadsvurdering av en løsning med samtidig utretting av jernbanesporet. Kap Nærmiljø Kulepunkt fire foreslås endret slik Barrierevirkning og arealforbruk som følge av vegutbygging skal vurderes i forhold til boligområder, skoler/skoleveger, butikker, fritidsaktiviteter og andre servicetilbud, herunder stasjoner Kap Friluftsliv I siste avsnitt tilføyes: Konsekvensene skal spesielt bedømmes ut fra inngrep og endringer i opplevelseskvalitet og tilgjengelighet.

17 Rv 4 Roa Jaren Side 16 Kap Kulturlandskap/Kulturmiljø/Kulturminner: Kapitlet suppleres med to nye setninger etter siste avsnitt: Det skal skisseres forslag til program for oppfølgende undersøkelser i de ulike alternativene. og Undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 9 vil bli ivaretatt gjennom reguleringsplaner. Kap Landbruk Siste avsnitt endres slik: Konsekvensene for landbruk vurderes i hovedsak med bakgrunn i arealforbruk og barrierevirkning. Forslag til avbøtende tiltak skal vurderes. Eksempler på dette kan være bygging av over- eller underganger, bygging av atkomstveger for jordbruket, bakkeplanering og jordskifte. Kap Sykkeltrafikkens framkommelighet Første setning endres til Dette konsekvenstemaet gjelder særlig transportsyklistenes behov, dvs. de som sykler til/fra arbeid, jernbanestasjoner og kollektivknutepunkt, skole mv. Kap Konsekvenser i anleggsperioden Som nye kulepunkt tas inn: inngrep som berører allmennhetens interesser langs vassdrag og som kan medføre krav om konsesjonsbehandling etter vannressursloven eventuelle driftsulemper for Gjøvikbanen 4. Videre behandling av tiltaket Forslaget til utredningsprogram skal forelegges Miljøverndepartementet før sluttbehandling og godkjenning av ansvarlig myndighet, dvs. kommunestyrene i Lunner og Gran. Godkjent utredningsprogram skal danne grunnlag for det videre arbeidet med konsekvensutredning og kommunedelplan for prosjektet. Konsekvensutredningen skal være en del av beslutningsgrunnlaget i forbindelse med valg av prinsippløsning for ny vegtrasé. Det formelle vedtaket på trasévalget skal skje gjennom behandling av kommunedelplanen. Kommunedelplanen og konsekvensutredningen vil bli sendt ut på høring og lagt ut til offentlig ettersyn samtidig. Både konsekvensutredning og kommunedelplan skal sluttbehandles og godkjennes av ansvarlig myndighet, dvs. kommunestyrene i Lunner og Gran. Etter at prinsippløsning er avklart, skal det utarbeides detaljert reguleringsplan for den valgte løsningen.