OM KOMMUNEBUDSJETTET OG ØKONOMIFORVALTNINGEN I BERGEN KOMMUNE. Kristin Ulvang

Transkript

1 OM KOMMUNEBUDSJETTET OG ØKONOMIFORVALTNINGEN I BERGEN KOMMUNE Kristin Ulvang 1

2 Tema Årsbudsjett og økonomiplan Økonomiforvaltningen i Bergen kommune Kommunens interne regelverk Rapportering og styring gjennom året Nøkkeltall sammenligninger med andre kommuner Investeringer og gjeldsutvikling Pensjon 2. tertialrapport 2015 Utfordringsbildet 2

3 Den grunnleggende målsetningen Kommunens grunnleggende mål for sin virksomhet er å gi størst mulig velferd til befolkningen innenfor de fastsatte rammene For kommuner er pengene virkemidlet for å oppnå politiske mål og gjennomføre lovpålagte oppgaver. Kommunene har ikke økonomisk formål med sin virksomhet. Det vesentligste spørsmålet er derfor ikke det økonomiske resultatet av virksomheten, men hvordan midlene anvendes for å oppnå den overordnede målsetningen. 3

4 Byggeklossene i kommuneregnskapet Art Hvilke typer ressurser brukes? Eks: Lønn, matvarer, medisiner, kontormatr.) Ansvar Hvem bruker ressursene? (Eks. en avdeling på et sykehjem) Tjeneste Hva produseres med ressursene? (Eks grunnskole, barnehage) 4

5 Regnskapet og styringsinformasjon: Kontoklasse (Drift/Investering) Oppgave Eks. skole, barnehage, sykehjem, aldershjem, syke- og aldershjem Hovedart Avdeling Oppgave 1 Tjenesteområdegruppe Artsgruppe Seksjon Oppgave 2 Økonomiplan Tjenesteområde Kostraart Resultatenhet Hovedprosjekt Tjenestested Kostrafunksjon Rapporteringsbegreper Art Ansvar Prosjekt Tjeneste Konteringsbegreper 5

6 ÅRSBUDSJETT OG ØKONOMIPLAN

7 Kommuneloven om årsbudsjettet Kommunestyret skal innen årets utgang vedta budsjett for det kommende kalenderår. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret Årsbudsjettet skal være realistisk. Det skal fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter som kommunen eller fylkeskommunen kan forvente i budsjettåret. Årsbudsjettet skal være stilt opp på en oversiktlig måte. Kommunestyrets prioriteringer, samt de målsettinger og premisser som årsbudsjettet bygger på, skal komme tydelig fram. Årsbudsjettet skal være inndelt i en driftsdel og en investeringsdel. Det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. 7

8 Kommuneloven om økonomiplanen Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. Økonomiplanen skal gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. Planer som omfatter avgrensede deler av kommunens virksomhet, skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen. 8

9 Driftsbudsjettet: Omhandler løpende inntekter og utgifter Kan ikke finansieres ved bruk av lån Vedtas av bystyret på tjenesteområdenivå Netto driftsresultat anvendes til: Egenfinansiering av investeringer Avsetninger til fond Eventuell dekning av tidligere års underskudd 9

10 Investeringsbudsjettet: Varige driftsmidler med levetid over 3 år. Finansieres ved Bruk av lån Overført egenkapital fra driften (fra driftsresultatet) Tilskudd og refusjoner Bruk av avsatte fonds (kapitalfrigjøring mm.) Vedtas (i hovedsak) på prosjektnivå 10

11 Budsjettets to sider BUDSJETT = Systematisk plan for fremtidig virksomhet, uttrykt i økonomiske størrelser Skal inneholde: Behov Målsettinger Planlagte ytelser Ressursbruk = PLANLEGGINGSREDSKAP Når budsjettet er vedtatt: Handlingsfullmakt Et sett av bindende forskrifter Angivelse av virksomhetens aktivitetsgrenser = STYRINGSREDSKAP 11

12 Budsjettprosessen - årshjulet Desember: Bystyrets budsjettvedtak November: Byrådets tilleggsinnstilling legges frem Januar/februar: Detaljering av vedtatt budsjett Oktober: Statsbudsjettet Mars/April: Budsjettkonferanse 1 etterfulgt av Budsjettrundskriv 1 September: Byrådets budsjettforslag (Innstilling-I) offentliggjøres Mai: Kommuneproposisjonen Ultimo august: Budsjettkonferanse 3 Primo juni: Budsjettinnspill 1 fra byrådsavdelingene Medio august: Budsjettinnspill 2 fra byrådsavdelingene Medio juni: Budsjettkonferanse 2 etterfulgt av Budsjettrundskriv 2

13 Sak til våren om økonomiske utsikter: Perspektivmelding Gir bystyret oppdatert informasjon om de grunnleggende forutsetninger for utviklingen i kommunens økonomi i god tid før byrådets forslag til årsbudsjett og økonomiplan foreligger. Utarbeides på basis av premissene i Kommuneproposisjonen, Revidert nasjonalbudsjett og et oppdatert plangrunnlag med utgangspunkt i vedtatt økonomiplan. Behandles i bystyrets junimøte parallelt med behandlingen av Tertialrapport 1 som omhandler driftsstatus for inneværende år. Bystyret bes om å ta de økonomiske premissene til orientering, og gi sin tilslutning til at disse legges til grunn for arbeidet med kommende budsjett og økonomiplan. 13

14 Budsjettdokumentet: Kapittelstruktur 1: Byrådets hovedprioriteringer 2: Utfordringer og økonomiske rammebetingelser 3: Kommunens tjenestetilbud Helse og omsorgstjenester Barnehage og skole Kultur, næring, idrett og kirke Sosiale tjenester, bolig og områdesatsning Byutvikling, klima og miljø Brannvern 4: Administrasjon og fellesposter 5: Bystyrets organer 6: Bygg og eiendom 7: Sentrale fellesposter 8: Sentrale tabeller og oversikter 14

15 Hovedoversikt 2. Hovedoversikt drift VB Inntekter sentralt Inntekter tjenesteområdene Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finansutgifter Motpost avskrivninger (tj.områdene) Netto driftsresultat Brukes til: Netto avsetninger Overf. til investeringsbudsjett Netto driftsresultat

16 Driftsinntektene prosentvis fordeling 16

17 Inntekter som budsjetteres sentralt VB Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Sum frie inntekter Integreringstilskudd Tilskudd til mindreårige flyktninger Øvrige generelle statstilskudd Sum generelle statstilskudd og øvrig Eiendomsskatt Sum driftsinntekter Utbytte fra aksjeselskaper Renteinntekter Sum finansinntekter Sum inntekter sentralt

18 Inntektssystemet Omfordeler frie inntekter (skatt og rammetilskudd) for å jevne ut kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne sine. Inneholder også tilskudd begrunnet i regionalpolitiske mål mm. Faglig del: Utgiftsutjevning Omfatter sentrale velferdstjenester: Barnehage, skole, barnevern, pleie- og omsorg, sosialtjeneste, helsetjeneste og administrasjon. Skal utjevne kostnadsforskjeller som kommunene ikke kan påvirke, basert på objektive kriterier for etterspørsel og kostnadsforhold i tjenestene Bergen blir beregnet å «koste» vel 5% mindre å drive enn gjennomsnittet, og trekkes 753 mill. på kriteriene som beregner utgiftsbehov. Politisk del: Skatteutjevning Regionalpolitiske tilskudd (inkl. storbytilskudd), veksttilskudd 18

19 Bergen: Beregnet utgiftsbehov sammenlignet med landsgjennomsnittet 19

20 Skatteutjevning (inntektsutjevning) Jevner delvis ut forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Bergen beholder 40 pst. av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet, mens 60 pst. (ca. 580 mill.) blir overført til kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet. Disse kommunene kompenseres for 60 pst. av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. I tillegg blir kommuner med skatteinntekter under 90 pst. av landsgjennomsnittet kompensert for 35 pst. av differansen mellom egen skatteinngang og 90 pst. av landsgjennomsnittet. Skatteutjevningen for kommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skattytere og naturressursskatt fra kraftforetak. 20

21 Statsbudsjettets anslag for frie inntekter (skatt og rammetilskudd) 1000 kr Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordning - INGAR Saker særskilt ford (inkl. helsestajon skolehelse og arbavg) Storbytilskudd Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg Skjønn - tap endringer av inntektssytemet Endringer saldert budsjett 2014 / Økt rammetilskudd revidert nasjonalbudsjett Sum rammetilsk uten inntektsutj Anslag skatteinntekter Inntektsutjevning Sum skatt inkl inntektsutjevning Sum skatt og rammetilskudd inkl inntektsutj

22 Driftsinntekter på tjenesteområdene Inntekter tjenesteområdene VB Øremerkede statstilskudd Avgifter Egenbetalinger Øvrige inntekter tjenesteområdene Sum inntekter tjenesteområdene Vann, avløp, renovasjon, feiing og byggesaksområdet (med et mindre unntak) er tjenester som i sin helhet finansieres av gebyrer fra innbyggerne. Om lag 75 prosent av kostnadene knyttet til SFO dekkes i form av egenbetaling. Av andre egenbetalinger kan nevnes barnehage, institusjon, hjemmetjenester, kulturskole mv. 22

23 Om gebyrbelagte tjenester - selvkost Det er bare renovasjon som etter loven (forurensingsloven) er pålagt at skal drives til selvkost forurenser betaler. For alle de andre selvkostområdene setter de ulike lovene selvkost som øvre ramme for gebyrene. Dvs. at kommunen kan velge å ha lavere gebyr enn det som gir selvkostdekning. Bystyret har i hovedplanen for vann og avløp vedtatt at disse tjenestene skal drives til full selvkost i kommunen. Byggesaksområdet har tidligere vært finansiert av gebyrene, men byrådet har fom 2016 foreslått å tilføre området 5 mill. grunnet inntektsbortfall pga. endringer Plan- og bygningsloven. Private planer finansieres i sin helhet av gebyrer. Det samme gjelder oppmålingsforretninger. 23

24 Driftsutgiftene - prosentvis fordeling 24

25 Netto driftsutgifter til tjenesteområdene som omfattes av inntektssystemet (IS) Avvik fra landsgjennomsnittet - korrigert for forskjeller i utgiftsbehov 25

26 Demografikostnader basert på befolkningsprognoser fra Statistisk sentralbyrå (tall i hele 1000) Kilde: ASSS-rapport for Bergen 26

27 Budsjettdokumentet beskrivelse per tjenesteområde Budsjettforslaget fordelt på hovedarter, underliggende tjenester og byrådsavdelinger Beskrivelse, status og nøkkeltall Utfordringer i tjenestene Mål for tjenestene på kort og lengre sikt Forslag til endringer i økonomiplanårene Drift Investering Plangrunnlag og øvrig informasjon Oversikt over vedtatte planer Sammenligning med andre storbyer (KOSTRA/ASSS)

28 Forslag til endringer i driftsbudsjettet Eksempel: Tjenester til utviklingshemmede Vedtatt budsjett , , , ,1 Prisjustering og diverse endringer 17,2 17,1 16,3 14,7 Tilpasning til aktivitetsnivået Etat for boligforvaltning - diverse justeringer -6,0-6,0-6,0-6,0 Nye tiltak - driftskons. av inv. Utviklingshemmede - boliger i kommunal regi 10,0 10,0 10,0 Boligplan - Tjenester til utviklingshemmede - sekkepost - driftskonsekvenser 0,1 0,3 0,6 EBF - diverse justeringer 0,3 0,7 0,8 2,9 Nye tiltak forøvrig Smart omsorg - Ehelse og velferdsteknologi 2,0 4,0 4,0 0,0 Privatinitiert boligprosjekt - Kronstad 10,0 20,0 20,0 20,0 Nedtrekk i sammenheng med nye tiltak Bofellesskapet Verdandi avviklet i ,5-1,5-1,5-1,5 Avvikle eldre og uhensiktsmessige bofellesskap -10,0-10,0-10,0 Engangstiltak Oppgradering gamle arbeidsstasjoner 1,3 Effektivisering Smart omsorg - Effekt av satsing på Ehelse og velferdsteknologi -20,0-20,0-20,0 Ekstraord. innt.endring EBF - diverse justeringer -0,9-0,9-0,9-0,9 Reduserte ytelser Generell reduksjon -5,0-5,0-5,0-5,0 Nye tiltak og realendringer budsjett 0,3-8,6-8,3-9, , , , ,0 28

29 Budsjettsidene på nettet 29

30 KOMMUNENS INTERNE REGELVERK

31 Fra kommunens økonomihåndbok

32 Budsjettfullmakter - eksempel Fullma kts- nr: Fullmaktstekst: Bystyret Byrådet 2.2.a Budsjettvedtak og viderefordeling av rammer Bystyret vedtar totalt årsbudsjett på tjenesteområdenivå. Bystyret har enekompetanse til å vedta årsbudsjett på tjenestenivå for tjenesteintervallene (Sentrale budsjettposter) i bykassebudsjettet. Unntatt er tjeneste Motpost avskrivninger. Byrådet gis fullmakt - innen sitt rammeområde - til å viderefordele til tjenester og arter det nettobudsjett bystyret har vedtatt på tjenesteområdene og de rammer som bystyret har vedtatt for de kommunale foretakene. For de kommunale foretakene skjer dette som følge av egne budsjettfullmakter som fastsettes av bystyret. Anbefalt videredelgering fra byråd til kommunaldirektør Kommunaldirektør gis fullmakt, innenfor byrådsavdelingens rammeområde, til å viderefordele til tjenester, enkeltarter og ansvarssteder det budsjett bystyret har vedtatt på tjenesteområdenivå. Generelle anbefalinger/merknader Som hovedregel har etats- og resultatenhetsleder fullmakt til å viderefordele tildelte budsjettrammer innenfor eget ansvarsområde til tjenester (innenfor vedtatt tjenesteområde), enkeltarter og ansvarssteder. Unntak spesifiseres. 32

33 Planinstruks Instruksen skal sikre at den instans som har ansvaret for saken/planen, utreder alle relevante og vesentlige konsekvenser. Dette betyr at: Budsjettmessige konsekvenser skal alltid tallfestes. Planer skal forankres i kommunens strategiske mål (ref. Samfunnsplan). Planer kan vise strategiske mål som utvikles som en del av planarbeidet. I planen skal det gjøre rede for evt. lovkrav, standarder, sammenlikninger ol. på området. Tiltak som måtte fremkomme av planen/forslaget skal prioriteres, og det skal gjøres rede for inndekkingsmåter. Nye tiltak som ikke er finansiert, må prøves mot andre i tiltak i økonomiplanen. Planer kvalitetssikret ved byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap 33

34 Finansreglement avveining mellom avkastning, risiko og likviditet. Finansreglement er lovpålagt og innholdet er i hovedsak gitt i forskrift. Bestemmelser i reglementet skal hindre at kommunen tar vesentlig finansiell risiko. Inneholder regler for lån (gjeld), likviditet og måling av risiko og resultater. Rapportering til bystyret årlig gjennom egen finansforvaltningsrapport. Dessuten skjer rapportering gjennom tertialrapporter og årsrapport. Reglementet skal behandles av bystyret i hver bystyreperiode. Revisor skal uttale seg om forslag til endringer. 34

35 RAPPORTERING OG STYRING GJENNOM ÅRET

36 Kommuneloven om endringer i årsbudsjettet gjennom året 1. Kommunestyrets bevilgninger i årsbudsjettet er bindende for underordnede organer. 2. Skjer det endringer i løpet av budsjettåret som kan få betydning for de inntekter og utgifter som årsbudsjettet bygger på, skal kommunerådet (byrådet) gi melding til kommunestyret (bystyret). 3. Får kommunestyret melding etter nr. 2 foran, skal det foreta nødvendige endringer i budsjettet. Det samme gjelder når det på annen måte gjøres kjent med forhold som kan bety vesentlig svikt i inntektene eller en vesentlig økning i utgiftene i forhold til budsjettet. 36

37 Budsjett og aktivitetsbasert budsjettering Budsjettavvik = Aktivitet Ansvar: Bestiller + Effektivitet Ansvar: Utfører Aktivitetsnivået skal toppledelsen ha ansvar for, mens utførers (enhetsledernes) ansvar er å sikre at driften er effektiv innenfor de rammene som er satt. 37

38 Rapportering til bystyret Underveisrapportering 1. og 2. tertial Økonomisk status drift og investering Målrapportering Avvik per resultatenhet Budsjettjusteringer Månedlig skatterapportering til finanskomiteen 38

39 Bergen kommunes årsmelding Regnskap med tilhørende kommentarer Rapport fra hver byrådsavdeling med tilhørende tjenesteområder. Status og måloppnåelse (bystyrevedtatte mål) Andre områder Likestilling, inkludering og mangfold Nærvær og HMS Etikk og internkontroll Klima og miljø 39

40 Årsrapport fra den enkelte virksomhet (resultatenhet) Rapport fra ansvarlig leder Ligger tilgjengelig på kommunens nettsider 40

41 Regnskapsresultatet... Er i seg selv er et ufullstendig mål Må ses i sammenheng med hva vi leverer: bruker vi ressursene riktig - mot de prioriterte målgruppene? er driften kostnadseffektiv? leverer vi tjenester som tilfredsstiller brukernes behov? 41

42 Balansert målstyring eksempel sykehjem

43 Styringsverktøy: Lederavtaler, under-/overskudd LEDERAVTALER: Avklarer hvilke mål lederne skal arbeide mot, og hvilke spilleregler som gjelder UNDER-/OVERSKUDD: Budsjettfullmaktene: Enheten kan få med seg overskudd og underskudd inntil 2% av nettobudsjett til påfølgende år Forutsetter realistiske rammer tydelige budsjettfordelingsmodeller som er mulig å styre etter I dag: Skoler, barnehager, aldersinstitusjoner, kulturkontor 43

44 NØKKELTALL SAMMENLIGNINGER MED ANDRE KOMMUNER

45 KOSTRA og storbysamarbeidet (ASSS) Samarbeid mellom de 10 største byene Dele nøkkeltall, analyser og erfaringer som kan danne grunnlag for kommunens prioriteringsdiskusjoner planer for å utvikle tjenestene potensiale for effektivisering Dialog med KS og staten 45

46 Tjenesteprofiler Tjenesteprofilene beskrives med nøkkeltall hentet fra KOSTRA Prioritet driftsutgifter per innbygger/i målgruppen Dekningsgrad andel av målgruppen som mottar tjenesten Produktivitet/enhetskostnader brutto driftsutgifter per mottaker av tjenesten Kvalitet - opplevd eller teknisk Brukertilfredshet Andel medarbeidere med fagutdanning Antall brukere per medarbeider Medarbeidertilfredshet og sykefravær 46

47 Nøkkeltall i budsjettet (KOSTRA/ASSS) Eksempel: Pleie og omsorg 47

48 Ressursbruk og tjenesteproduksjon

49 Utgifter til administrasjon og styring 49

50 INVESTERINGER OG GJELD

51 Kommunale bygg - stort vedlikeholdsetterslep! Tlstand (1-5 der 5 er best) Verdi (gjenanskaffelse) Fremtidssikring Estimert kostnad oppdgradering Rådgivende ingeniørers forening 2015 "State of the nation», Kommunale bygg mrd mrd. Bergen: 5 prosent av 140 mrd. = 7 mrd. TILSTANDSKARTLEGGINGEN: Sum tilstandsrapporter for skoler i Bergen (tiltak 1 10 år) utgjør ca. 5,5 mrd. men ikke alt dette er «vedlikeholdsetterslep». Indikerer at tilstanden for bygningsmassen i Bergen samlet sett er omtrent som på landsgjennomsnittet. Situasjonen i Bergen kom imidlertid mer på «spissen» gjennom at 3 skoler i dårlig stand måtte stenges.

52 Økt investeringsnivå 15 prosent vekst fra 2013, men fortsatt ikke ajour med tidligere års forsinkelser. Ledersamling BHO 6. mai 2015

53 Investeringsprosessen for bygg og eiendom Bestillingstidspunkt nybygg / nye behov Behov/- initiering Forprosjekt Skisseprosjekt/ utredning Detaljprosjektering Anskaffelser Gjennomføring Overlevering for drift Garantifase Ansvarsfordeling for investeringer i bygg og eiendom: NYBYGG OG NYE FUNKSJONELLE BEHOV: Utredes og «bestilles» fra den byrådsavdeling som bruker bygget. Gjennomføres av eiendomsfunksjonen i BFEE (oftest Etat for utbygging). REHABILITERING AV EKSISTERENDE BYGG: Ansvaret ligger hos byggeier; dvs. Etat for bygg og eiendom eller Etat for boligforvaltning. Store prosjekter gjennomføres av Etat for utbygging, etter bestilling fra den etaten som eier og forvalter bygget. Etter «bestilling» overføres investeringsbudsjettet til utfører. Utfører forestår regnskapsføring og rapportering i prosjektfasen. 53

54 Internhusleie Innført i 1999 ved etableringen av eiendomsforetaket Bergen Bygg og Eiendom, og inngikk i ressursfordelingen til bydelene. Internhusleieordningen er lite endret siden starten Formål: Synliggjøre driftskonsekvensene av nye investeringer i budsjettprosessen Synliggjøre kostnader per bygg, tjenesteområde Arealøkonomisering/kostnadsbevissthet Påvirker ikke tjenesteområdets netto ramme For ikke-bygg: Kalkulatoriske kapitalkostnader Fremkommer som: Nye tiltak driftskonsekvenser av investeringer i rammendringstabellene 54

55 Gjeldsutvikling siste 10 år Per innbygger

56 Avdragsutgifter siste 10 år Per innbygger

57 Forslag til økonomiplan Renter og avdrag Raskere nedbetaling: Avdragstiden reduseres til 25 år gir økte utgifter på kort sikt Lavere renteutgifter som følge av raskere nedbetaling, rentenedgang og redusert investeringsnivå Positiv nettoeffekt fra 2018 sammenlignet med gjeldende økonomiplan 57

58 Lavere vekst i lånegjeld og finansutgifter (ikke - avgiftsfinansiert lånegjeld) Figur. Ikke-avgiftsfinansiert lånegjeld (søyler) og utgifter til renter og avdrag (linjer). Mill.kr 58

59 PENSJON

60 Om pensjonsytelsene Kommunen har gjennom tariffavtalene avgitt et pensjonsløfte. Løftet gjelder alderspensjon, uførepensjon og ytelser til etterlatte. Sammen med folketrygd skal tjenestepensjonen utgjøre 66 % av sluttlønn for ansatte med 30 års opptjeningstid i full stilling. Personer født senest år 1958 har fått garantert ytelsene (grunnlovsvern). Det er nye regler for uførepensjon fra og med i år og for ytelser til etterlatte. Reglene innebærer at folketrygden bærer større del av utgiftene. Arbeidsdepartementet vil senere i år legge fram forslag til ny tjenestepensjonsordning som kan tre i kraft tidligst i

61 2002 Endring i reglene for regnskapsføring av pensjon:

62 Premieavvik

63 Økt økonomisk belastning men premieavviket vil avta Ledersamling BHO 6. mai 2015

64 Styrket driftsresultat I henhold til sentral handlingsregel for kommunesektoren bør netto driftsresultat utgjøre minst 1,7 % av kommunens inntekter. Dersom kommunen har en sårbar økonomi i form av små disposisjonsfond, stort pensjonspremieavvik og lav egenfinansiering, anbefales driftsresultatet å være høyere Netto driftsresultat I prosent av driftsinntekter 1,9 % 2,7 % 3,0 % 2,8 % Brukes til Avsetninger til fond Egenfinansiering av investeringer

65 Disposisjonsfond Ledersamling BHO 6. mai 2015

66 Konsekvens: Sårbarheten reduseres Veksten i lånegjeld avtar gjennom nedjustert investeringsprogram, økt egenfinansiering og redusert avdragstid. I 2019 vil størrelsen på kommunens disposisjonsfond nærme seg det udekkede pensjonspremieavviket 66

67 2. TERTIALRAPPORT 2015

68 Tertialrapport Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt og rammetilskudd 28,8 Renter og avdrag 17,7 Pensjon 22,3 Sentrale avsetninger 27,7 Øvrige forhold -1,5 Tjenesteområdene/byrådsavdelingene -41,0 54,0 Budsjettert driftsresultat etter T2 283 Budsjettavvik 54 Prognose driftsresultat

69 Skatt (ekskl. inntektsutjevning) 69

70 Kommunal rapport 70

71 Arbeidsmarked og kommuneskatt 71

72 Frie inntekter 2015 Tertialrapport 1: Bergen: skatteinngang per mai / landet: RNB Tertialrapport 2: Statsbudsjettet ILLUSTRASJON: septemberinngang Vedtatt budsjett 2015 Prognose = Justert budsjett Avvik budsjett Prognose = Justert budsjett Avvik budsjett Frie inntekter Prognose Vek stprosent fra Regnsk ap 2014: Landet 5,6 % 4,6 % 4,6 % 5,0 % Bergen 5,8 % 3,8 % 4,6 % 5,2 % Avvik budsjett Skatt på formue og inntekt Inntektsutjevning (trekk rammetilskudd) Avvik sml med justert budsjett Rammetilskudd for øvrig Totalinntekt/avvik mot justert budsjett Avvik mot vedtatt budsjett

73 Byrådsavdelingene PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Prognose avvik i % av brutto budsjett Byrådsleders avdeling 362,0-79,0 283,0 282,8 0,2 0,1 % Byrådsavd. for finans, eiendom og eierskap 1 719, ,3 639,5 627,5 12,1 0,7 % Byrådsavd. for helse og omsorg 6 308, , , ,3-42,8-0,7 % Byrådsavd. for barnehage og skole 6 303,9-698, , ,9-7,3-0,1 % Byrådsavd. for byutvikling, klima og miljø 1 603, ,8 88,3 88,3 0,0 0,0 % Byrådsavd. for sosial, bolig og områdesatsing 1 759,0-279, , ,8-4,2-0,2 % Byrådsavd. for kultur, næring, idrett og kirke 1 085,3-142,7 942,5 942,5 0,0 0,0 % Bystyrets organer 85,9 0,0 85,9 84,9 1,0 1,2 % Sum byrådsavdelingene , , , ,9-41,0-0,2 % 73

74 Trend tjenesteområder PROGNOSE 2015 Februar Mars Tertialrapport 1 Juli Tertialrapport 2 Barnevern -12,1-13,4-17,1-18,7-21,5 Tjenester til funksjonshemmede -4,7-5,5-6,4-6,1-10,0 Barnehage -3,5-2,9-2,1-2,3-9,5 Psykiske helsetjenester -8,8-11,9-2,6-5,1-9,3 Tjenester til utviklingshemmede -6,2-0,7-4,6-7,0-8,5 Naturforvaltning og parkdrift -8,8-8,8-5,1-5,1-5,1 Private planer og byggesak -6,5-6,5-2,5-2,5-2,5 Sosialhjelp og andre sosiale tjenester 3,6-6,7-13,0-6,9-1,8 Behandling og rehabilitering - 0, ,5 Overføringer til trossamfunn 0, ,4-1,0 Tjenester til eldre 4,4 4,0 3,6 4,4-0,5 Lærlinger -0,4-0,7 1,1 0,9 Bystyrets organer og administrasjon 1,6 1,3 0,8 1,0 1,0 Skole -7,7-9,9-9,9-8,1 2,2 Off. planer, byplanl. og kulturminnevern 0,2-2,4 2,3 2,3 Boligtiltak -15,3-16,3-2,1-0,3 4,3 Forebyggende helsearbeid 0,1 4,5 Administrasjon og fellesfunksjoner 1,5 2,1 2,8 2,2 4,6 Tjenester til rusavhengige og bostedsløse - - 0,1-7,2 Øvrige tjenesteområder 0,7-0,4 2,2 2,4 3,2 Trend Tjenesteområdene -61,1-75,4-52,6-49,2-41,0-74

75 Konsekvenser for budsjettert driftsresultat og totalprognose Tertialrapport 1* Tertialrapport 2 Budsjettert netto driftsresultat Før justeringer Justeringer* Etter justeringer Før justeringer Justeringer Etter justeringer Overført til investeringsbudsjettet (egenfinansiering) Avsetning til disposisjonsfond - bufferfond pensjon Avsetning til disposisjonsfond - generell Bruk av avsetninger tjenesteområdene Avsetning og bruk av bundne driftsfond Budsjettert netto driftsresultat Prognose budsjettavvik Prognose netto driftsresultat Sum driftsinntekter * Budsjettert netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter 2,08 % 1,56 % 1,56 % 2,13 % Prognose netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter 1,27 % 1,86 % 1,86 % * i etterkant av tertialrapport 1 er det foretatt administrative justeringermot fond som påvirker driftsresultatet 75

76 Investeringer Avdeling / etat Vedtatt budsjett 2015 Justert budsjett pr Regnskap pr Regnskapsprognose Progn. Årsavvik Byrådsleders avdeling, Bergen brannvesen 15,2 27,6 6,9 27,7-0,1 Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap BFEE - ekskl. bygg og eiendom 66,9 66,6 20,3 39,0 27,6 BFEE - Etat for boligforvaltning 154,6 182,4 89,9 181,4 1,0 BFEE - Etat for bygg og eiendom 187,2 384,7 50,0 183,4 201,3 BFEE - Etat for utbygging 1264,4 1115,0 441,4 958,2 156,7 Byrådsavdeling for helse og omsorg 8,9 21,9 2,5 13,9 8,0 Byrådsavdeling for barnehage og skole 153,5 104,1 29,8 82,4 21,7 Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø 651,5 1053,1 459,0 799,3 253,8 Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing 187,9 185,8 51,8 87,0 98,8 Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke 86,4 124,3 58,7 60,8 63,5 SUM 2 776, , , ,1 832,3 Herav: Avgiftsfinansierte investeringer 690,2 831,8 378,8 636,4 195,4 Ikke-avgiftsfinansierte investeringer 2086,4 2433,6 831,4 1796,7 636,9 2776,6 3265,4 1210,2 2433,1 832,3 76

77 Investeringer historikk og prognose 77

78 UTFORDRINGSBILDET

79 Økte utgifter til renter, avdrag og pensjon tar opp handlingsrommet

80 Kommunene går mot (enda mer) utfordrende tider 80