Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter

Transkript

1 1 Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter Del 1: Forskuddstrekk Påleggstrekk Regnskap Oppgjør Ansvar

2 Innhold Forord Side 6 A. FORSKUDDSTREKK 7 1. Innledning Skattebetalingsordningen Forskuddsordningen Forskuddstrekk og forskuddsskatt 7 2. Arbeidsgivere. Trekkplikt. Næringsvirksomhet mv Arbeidsgiverbegrepet. Private arbeidsgivere Trekkplikten Gjennomføring av forskuddstrekk Selvstendig næringsvirksomhet Tjenesteforhold Utland Utenlandske arbeidsgivere Utenlandske arbeidstakere i Norge Arbeidstakere i utlandet Utenlandske aksjonærer Utenlandske sjømenn Svalbard og Jan Mayen Gjennomføring av forskuddstrekk Skattebetalingsloven Skattekort Utskriving Tabellkort, prosentkort, frikort og frikort med beløpsgrense Trekktabeller Forskuddstrekkreglene Virkeområdet for reglene Skattekortene. Trekktabeller Levering av skattekort til arbeidsgiver Tilbakelevering av skattekort Skattekort fra flere kommuner Ytelser som omfatter godtgjørelse til dekning av utgifter Drikkepenger Naturalytelser Arbeidsgiverfradrag 16

3 INNHOLD Forskuddstrekk etter tabell. Alminnelige bestemmelser Side Tabelltrekk i tilleggsytelser Tabelltrekk når det er utbetalte forskudd på lønn eller godtgjørelse Beregning av forskuddstrekk etter tabell Forskuddstrekk med en viss prosent av lønn eller godtgjørelse Når den skattepliktige er fritatt for forskuddstrekk Om tidspunktet for gjennomføring av forskuddstrekk Fritaking for forskuddstrekk i feriepenger og i lønn mv. før jul Minstegrenser for forskuddstrekk Forskrift av 23. desember 1976 nr om forskuddstrekk i januar når nytt skattekort ikke er levert - korrigering av feilberegnet forskuddstrekk mv Trekkpliktige ytelser. Trekkfritak Sammenheng mellom skatteplikt og trekkplikt Godtgjørelse for arbeid, oppdrag eller verv mv Pensjoner. Trygdeytelser Fiske og fangst Utgiftsgodtgjørelser 29 Forskrift av 14. oktober 1976 nr om forskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelser Naturalytelser Generelt om naturalytelser Skattepliktige naturalytelser Forskuddstrekk i naturalytelser Forskrift av 7. januar 1977 nr om omfanget av plikten til å gjennomføre forskuddstrekk Forskrift av 27. mai 1977 nr om fradrag for fagforeningskontingent ved beregning av forskuddstrekk og ved ligningen (utdrag) Forskrift av 3. september 1981 nr om gjennomføring og oppgjør av skattetrekk i beløp som utbetales i medhold av lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v Forskrift av 10. oktober 1956 nr om fritaking for forskuddstrekk i sportler, visse barnepensjoner og visse ytelser som skal skattlegges i Norge eller i utlandet Forskrift av 30. juni 1999 nr. 764 om visse godtgjørelser det skal gjennomføres forskuddstrekk i og begrensninger i plikten til å gjennomføre forskuddstrekk i visse godtgjørelser utenfor tjenesteforhold 49

4 INNHOLD Forskrift av 8. april 1960 nr om fritaking for forskuddstrekk i godtgjørelse til domsmenn, vitner m.fl. Side Forskrift av 29. juni 1956 nr. 2 om fritaking for forskuddstrekk i lønn til regulativlønt personale ved de utenrikske stasjoner og om fullmakt til å fastsette særlige minstegrenser for trekkplikt Forskrift av 1. februar 1963 nr. 6 om skattetrekk i vederlag for tang og tare Forskrift av 12. juni 1962 nr om fritaking for forskuddstrekk i lønn som foreldre betaler sine barn Forskrift av 5. desember 1997 nr om forskuddstrekk for sjømenn bosatt i utlandet og innkreving av trygdeavgift fastsatt av Sentralskattekontoret for utenlandssaker 50 B. PÅLEGGSTREKK Lovbestemmelser Utdrag av skattebetalingsloven Utfyllende regler Trekkplikten Forskrift av 21. august 1981 nr om påleggstrekk Virkeområdet for forskriften Definisjoner Hvilke ytelser det kan trekkes i Generell begrensning av påleggstrekk Spesiell begrensning av påleggstrekk Trekkpålegget Avtale om trekk Tidspunktet for gjennomføring av påleggstrekk Trekkgrunnlaget - avrunding av trekkbeløp Trekkprioriteten Korrigering av trekk Endringer i trekkpålegg Klage over trekkpålegg Fritaking for påleggstrekk i feriegodtgjørelse mv Underretning fra arbeidsgiver til den som har pålagt trekket Ikrafttreden mv. 61 C. REGNSKAPS- OGOPPGJØRSREGLERMV. FOR FORSKUDDSTREKKOGPÅLEGGSTREKK Utdrag av skattebetalingsloven Forskrift av 22. desember 1998 nr om arbeidsgivernes regnskapsføring og oppgjør for skattetrekk mv Forskriftens virkeområde Definisjoner (Opphevet) Arbeidsgiver som ikke er regnskapspliktig Kvittering for foretatt skattetrekk Oppbevaring av trekkbeløp, regnskapsbilag mv Terminoppgaven 65

5 INNHOLD 8. Innleveringssted - norsk arbeidsgiver Side Innleveringssted - utenlandsk arbeidsgiver Flytting mv Arbeidsgiver med maskinelle lønnsrutiner Trekkoppgaven Alminnelig oppgjør Skjerpet oppgjør Alminnelig oppgjør (påleggstrekk) Skjerpet oppgjør (påleggstrekk) Meldinger til arbeidsgiver/arbeidstakerregisteret mv Fastsettelse av blanketter og ekspedisjonsmåten for meldinger Opplysningsregler Oppsetting av lottoppgjør og trekkberegning Kvittering for gjennomført skattetrekk Oppbevaring av trekkbeløp Innsending av trekkoppgjør Melding om inntaking i lag Lag uten bestemt leder Lønn som blir dekket av fartøy- eller redskapspart Fullmaktsbestemmelser Overgangsbestemmelser Forskrift av 4. juli 1991 nr. 454 om arbeidsgiverog arbeidstakerregisteret Forskrift av 6. mai 1999 nr. 544 om regnskapssystem, registrering, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger 74 5 D. ANSVARS- OGSTRAFFEBESTEMMELSERM.M Arbeidsgivernes økonomiske ansvar Skattebetalingslovens Arbeidsgivernes strafferettslige ansvar Skattebetalingslovens Skattebetalingslovens Skattebetalingslovens Andre ansvars- og straffebestemmelser Lønnsoppgaveplikten Arbeidsgiveravgiften 78

6 FORORD Forord 6 Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter er utarbeidet i tre deler: Del 1 "Forskuddstrekk. Påleggstrekk. Regnskap. Oppgjør. Ansvar", Del 2 "Arbeidsgiveravgiften. Beregning og oppgjør" og Del 3 "Lønnsog trekkoppgaver". Heftenes formål er å gi arbeidsgivere og andre interesserte en oversikt over de forskrifter, regler og retningslinjer mv. som gjelder på de nevnte områder, samt noen lovbestemmelser som inneholder regler av direkte praktisk betydning. Regelverket er hjemlet i skattebetalingsloven, folketrygdloven, ligningsloven og skatteloven. Heftene forutsettes å kunne brukes separat, men det er i noen tilfeller gjort henvisning fra et hefte til et annet. Ytterligere eksemplarer av heftene kan fåes ved henvendelse til skatteoppkreverkontoret. Skattedirektoratet har utgitt enkelte brosjyrer om spesielle emner. Disse kan en også få på skatteoppkrever- eller ligningskontoret. Når det gjelder del 1, er denne inndelt i 4 hovedavsnitt (bokstav A-D) etter de emner den omfatter. Det vises til innholdsfortegnelsen foran. I hovedavsnitt A (forskuddstrekk) er det i avsnittene 1-3, 4.1 og 4.2 gitt en mer generell oversikt som med fordel kan lesesav alle. Forøvrig inneholder del 1 i det vesentlige lovbestemmelser, forskrifter og regler med merknader. Dette heftet (Del 1) avløser utgaven fra Heftet er à jour pr. 1. november For senere forskriftsendringer mv. vises det til aktuell informasjon i Skattedirektoratets årlige kunngjøringer i dagspressen (i desember/ januar). Skattedirektoratets meldinger gir utfyllende informasjon om viktige endringer. Enkelteksemplarer av meldinger kan fåes fra skatteoppkrevereller ligningskontoret. En kan også abonnere på meldingene gjennom Akademika, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo - tlf

7 A. Forskuddstrekk 7 1. Innledning 1.1 Skattebetalingsordningen Ordningen med å betale skattene etter hvert som inntekten tjenes opp ("skatt av årets inntekt"), gjelder bare for personlig skattepliktige, altså ikke for aksjeselskaper, foreninger, institusjoner eller lignende. I sammenheng med denne ordningen er det felles innkreving av inntekts- og formuesskatter. Dette gjelder for alle skattepliktige. Også avgiftene til folketrygden (trygdeavgift og arbeidsgiveravgift) er innlemmet i skattebetalingsordningen. Således er den trygdeavgiften som skal betales, innpasset i forskuddsordningen, men arbeidsgiveravgiften innbetales for seg. Lovreglene om gjeldende skattebetalingsordning finner en i skattebetalingsloven av 21. november 1952 nr. 2. Skattebetalingsloven omfatter inntektsskattene til stat, fylkeskommune, og kommune samt formuesskatt til stat og kommune. Disse regler gjelder også for trygdeavgiften, jf sjette ledd i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd, og så langt de passer også for arbeidsgiveravgiften. De omfatter derimot ikke eiendomsskatt, kommunale avgifter og lignende. 1.2 Forskuddsordningen Ordningen etter skattebetalingsloven går ut på at skatten så vidt mulig skal betales i det året inntekten erverves. Dette blir gjennomført på den måten at skattyterne i inntektsåret betaler skatten av den løpende inntekten (og av formuen ved årets slutt) på forskudd - mot senere avregning i den skatten som blir utlignet. Avregningen blir foretatt når inntektsåret er ute og skattyteren på vanlig måte er lignet etter selvangivelse, næringsoppgave osv. I de fleste tilfeller vil den skattepliktige enten få noe tilbakebetalt som tilgodebeløp, eller måtte betale en restskatt. Forskudd på skatt blir beregnet på grunnlag av skattesatser og avgiftssatser som Stortinget, fylkestingene og kommunestyrene har vedtatt forut for inntektsåret, og som normalt vil bli gjeldende også for den etterfølgende ligning for sammeår. 1.3 Forskuddstrekk og forskuddsskatt Forskuddsbetalingen foregår på to måter: a. Forskudd på skatt av godtgjørelse for arbeid eller oppdrag utenfor nærings- virksomhet betales ved at arbeids- giveren foretar forskuddstrekk ved utbetaling av lønn mv., normalt på grunnlag av skattyters skattekort. b. Av annen inntekt og av formue skal det som hovedregel skrives ut en forskuddsskatt som skattyteren selv skal innbetale i løpet av inntektsåret. Skattytere som både har lønnsinntekt og annen inntekt (f.eks. av selvstendig næringsvirksomhet) eller formue, vil få forskuddstrekk i lønnen og etter hoved- regelen (for utskriving av forskudds- skatt) dessuten forskuddsskatt av den øvrige inntekten og av formuen. Ligningssjefen kan imidlertid - "i den utstrekning han finner det rimelig" - gi et tabellkort eller fastsette en så høy trekkprosent at forskuddstrekket helt eller delvis kommer til å dekke også skatten av "annen inntekt og av formue". Dermed blir det enten ikke aktuelt å skrive ut forskuddsskatt, eller forskuddsskatten blir satt tilsvarende lavere. Bestemmelsene om utskrivingen av forskuddsskatt blir ikke behandlet i dette heftet. En viser særlig til kapittel III i skattebetalingsloven og særskilt informasjon til skattyterne i forbindelse med forskuddsskatteseddelen. Om ligningssjefen har skrevet ut for- skuddsskatt for en skattyter, har han ikke dermed gitt uttrykk for at skatt- yteren ikke kommer til å få trekkpliktige ytelser i inntektsåret. Foreligger det tvil om oppdragstakeren er næringsdrivende kan oppdragsgiveren ta opp spørsmålet med det aktuelle ligningskontor før utbetaling finner sted. Ligningskontoret plikter å opplyse om skattyteren blir lignet som nærings- drivende eller ikke. Ligningskontoret kan utstede erklæring om hvilken type nær- ingsinntekt det er skrevet ut forskudds- skatt for når skattyteren ber om dette. 2. Arbeidsgivere. Trekkplikt. Næringsvirksomhet mv. 2.1 Arbeidsgiverbegrepet. Private arbeidsgivere Etter 4, jf. 5 og 6, i skatte- betalingsloven plikter arbeidsgiverne av

8 8 eget tiltak å foreta forskuddstrekk ved utbetaling av godtgjørelse for arbeid eller oppdrag utenfor næringsvirksomhet holder dette tilbake i oppgjøret med arbeidstakeren. Trekket skal foretas på det tidspunkt det oppstår adgang (rett oppgjør gitt i samsvar med gjeldende bestemmelser. Men unnlatelse av å foreta pliktig trekk medfører ikke ansvar og ytelser som det etter loven med for arbeidstakeren) til å få godtgjørelsen når det blir godtgjort at forholdet ikke utfyllende regler skal foretas utbetalt, selv om oppgjør for denne først skyldes forsømmelighet eller mangel på forskuddstrekk i. finner sted på et senere tidspunkt, jf. tilbørlig aktsomhet fra arbeidsgiveren Arbeidsgiver er etter skattebetalings- skattebetalingsloven 10 nr. 1 første eller noen som er tilsatt i hans tjeneste. loven "den som selv eller ved fullmektig ledd. Ansvarsbeløp kan drives inn ved utlegg utbetaler lønn eller annen godtgjørelse Medmindre det stilles sikkerhet, skal eller ved pålegg om trekk i lønn mv. eller ytelse som skal gjøres til gjenstand det trukne beløp settes inn på særskilt Loven har også bestemmelser om for forskottstrekk eller kan gjøres til bankkonto for skattetrekk. Sikkerhet kan straff, blant annet for arbeidsgivere som gjenstand for trekk etter pålegg" ( 3 stilles ved bankgaranti eller ved å ha et forsett lig eller grovt uaktsomt unnlater å bokstav b). Etter dette er det ikke bare fast beløp innestående på den særskilte foreta eller å sørge for at det blir arbeidsgivere i vanlig mening som har kontoen (skattebetalingsloven 11 nr. foretatt skattetrekk etter gjeldende plikt til å foreta forskuddstrekk. 4). Om arbeidsgiverens regnskapsføring bestemmelser, se avsnitt D. Privatpersoner og skattefrie institusjoner mv. vil også kunne være arbeidsgivere når det engasjeres noen til og oppgjør for skattetrekk vises det til avsnitt C i dette heftet. Arbeidsgiveren har plikt til å sørge for 2.3 Gjennomføring av forskuddstrekk å utføre et arbeid. I utgangspunktet at det blir gjennomført forskuddstrekk Med hjemmel i skattebetalingsloven er gjelder de vanlige reglene også for disse, også i tilfelle der arbeidstakeren selv det fastsatt forskrifter og regler om men det er gitt en del forenklede regler innkrever sin godtgjørelse i forbindelse gjennomføring av forskuddstrekk. Disse for "private arbeidsgivere" og "skattefrie selskaper mv.". Disse omtales ikke i med innkasseringen av salgsbeløp, premie eller lignende. Arbeidstakeren reglene er tatt inn i avsnitt 4 og 5 nedenfor. dette heftet. Det vises til særskilt plikter da å innbetale forskuddstrekket Bestemmelser i skattebetalingsloven informasjon fra skattemyndighetene. til arbeidsgiveren sammen med de beløp og forskrifter gitt i medhold av denne Skattedirektoratet har utgitt brosjyren han har innkassert for denne (skatte- forplikter arbeidsgiveren både overfor "Når en privatperson blir arbeidsgiver" og betalingsloven 10 nr. 1 annet ledd). det offentlige og overfor arbeidstakeren. brosjyren "Skatt for ideelle I tilfelle hvor arbeidstakere av en Bestemmelser som tar sikte på å hindre organisasjoner og institusjoner". Disse person (utleier) stilles til rådighet for en for høyt trekk, har imidlertid bare kan fåes på skatteoppkreverkontorene og annen person (brukeren) for å utføre arbeidstakeren interesseav å påberope ligningskontorene. arbeid i sistnevntes virksomhet uten at seg. Fra skattemyndighetenes side vil det 2.2 Trekkplikten den førstnevnte har ansvaret og risikoen for arbeidsresultatet, svarer i utgangs- ikke være noe i veien for at arbeidsgiveren i forståelse med Når en ytelse etter gjeldende bestem- punktet både utleier og bruker for at arbeidstakeren beregner forskuddstrekket melser er gjenstand for forskuddstrekk, pliktene og ansvaret etter loven slik at det blir høyere enn det skal være har den som selv eller ved fullmektig oppfylles (skattebetalingsloven 3 etter reglene. Etter skattebetalingsloven betaler ut ytelsen, plikt til å foreta annet ledd). Trekkplikt omfatter også ( 11 nr. 2) har arbeidsgiveren plikt til å forskuddstrekk i beløpet av eget tiltak utenlandske utleiere av arbeidskraft. foreta forskuddstrekk med høyere beløp (jf. skattebetalingsloven 4). Hvor utbetalingen gjelder utenlandske enn etter det som fremgår av Bestemmelsene om hva slags ytelser arbeidstakere som må ha arbeids- skattekortet når arbeidstakeren reiser det skal foretas forskuddstrekk i, er tillatelse i medhold av utlendingsloven krav om det i god tid før trekket skal inntatt og forklart i det følgende. Det (lov av 24. juni 1988 nr. 64), er trekk- foretas. som blir sagt om "lønn", "lønnsbeløp", plikt også pålagt den som i forbindelse Om arbeidstakeren for en tid har latt "lønnsinntekt" osv., gjelder i med slik sak har oppgitt å være arbeids- seg trekke med høyere beløp enn etter alminnelighet for alle slags ytelser som giver. skattekortet, kan arbeidsgiveren likevel det skal foretas forskuddstrekk i. Etter 49 i skattebetalingsloven er ikke senere foreta trekk med lavere beløp Forskuddstrekk gjennomføres ved at arbeidsgiveren økonomisk ansvarlig blant enn etter skattekortet. Arbeidsgiveren arbeidsgiveren beregner trekkbeløpet og annet for at skattetrekk blir foretatt og kan ikke i noe tilfelle foreta

9 forskuddstrekk med lavere beløp enn det som følger av skattekortet. På enkelte punkter gir reglene arbeids- giveren valget mellom flere fremgangs- friere under utførelsen av arbeidet, såvel faglig som administrativt. Bl.a. kan han som regel overlate til andre å utføre arbeidet når han har tilsyn med det. hensyn til trekkplikten for hvert enkelt oppdrag vurderes selvstendig om inntekten skal anses opptjent i eller utenfor næring. 9 måter ved beregningen av trekket. Dersom det er avtalt timebetaling, vil At oppdragstakeren har fått skrevet ut Etter skattebetalingsloven skal dette kunne tyde på at det foreligger et forskuddsskatt fra ligningskontoret har skatteoppkreveren føre kontroll med at lønnstakerforhold, mens en avtalt fast- ingen betydning i forhold til spørsmålet arbeidsgiverne i kommunen foretar pris vil tyde på at det dreier seg om om det, i forbindelse med det aktuelle skattetrekk i samsvar med gjeldende oppdrag i næring. Dette vil spesielt oppdraget, drives selvstendig nærings- bestemmelser. Han kan gi opplysning om gjelde hvor vederlaget også omfatter virksomhet, jf. avsnitt 1.3 ovenfor. hvilke bestemmelser som til enhver tid materialer, bruk av tyngre utstyr (drifts- gjelder for gjennomføring av skattetrekk, midler) mv. I enkelte bransjer er det dog Arbeid/oppdrag som ledd oppgjør for trekk osv. Hvis arbeids- vanlig å beregne timepris for selve i næringsvirksomhet giveren er i tvil om det skal foretas trekk arbeidet også for næringsdrivende. Som regel vil det være klart om den som i en ytelse, kan han henvende seg til skatteoppkreveren. 2.4 Selvstendig næringsvirksomhet Etter skattebetalingsloven 5 nr. 1 bokstav a skal det foretas forskuddstrekk i "godtgjørelse for arbeid eller oppdrag - herunder drikkepenger - når arbeidet eller oppdraget ikke er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet". Skattedirektoratet har utgitt brosjyren "Lønnstaker eller Næringsdrivende?", som gjør nærmere rede for dette. Denne kan fåes ved henvendelse til skatteopp- kreverkontoret eller ligningskontoret. Nedenfor gjøres likevel nærmere rede for en del forhold. Selvstendig næringsvirksomhet Som næringsvirksomhet anses vanligvis en vedvarende virksomhet, drevet for skattyterens egen regning og risiko med erverv for øye (i økonomisk hensikt). Som regel er det klart om et arbeid er utført i næringsvirksomhet. Hvor det foreligger tvil, vil avgjørelsene måtte treffes etter en samlet vurdering av de foreliggende forhold. Nedenfor nevnes noen momenter til veiledning for vurderingen. Den næringsdrivende har vanligvis et større ansvar for arbeidsresultatet enn lønnstakeren. Til gjengjeld står han For at det skal anses å foreligge selvstendig næringsvirksomhet, må det kreves at virksomheten har hatt eller tar sikte på å ha et visst omfang og en viss varighet. Påtar vedkommende seg bare enkelte mer tilfeldige oppdrag, foreligger ikke næringsvirksomhet. Selvstendig næringsvirksomhet foreligger vanligvis bare når vedkommende tar oppdrag hos forskjellige oppdragsgivere. Ofte markedsføres slik virksomhet ved annonsering. En må imidlertid her ha for øye at næringsdrivende fra tid til annen vil kunne påta seg oppdrag av lengre varighet overfor én oppdragsgiver uten at hans virksomhet derfor mister karakter av å være selvstendig næringsdrift. Slike tilfeller vil måtte vurderes konkret, bl.a. under hensyn til hvorledes hans situasjon har vært og ventes å bli. Når vedkommende påtar seg arbeid på - eller fra - et fast etablert forretningssted (kontor, verksted), taler det for at arbeidet eller oppdraget er utført i selvstendig næringsvirksomhet. Fast forretningssted er imidlertid ikke noe vilkår for at et arbeid skal regnes for å være utført i selvstendig næringsvirksomhet. Også personer som ordner sine forretninger fra hjemmet kan bli å anse som selvstendig næringsdrivende. Selv om oppdragstakeren er registrert i merverdiavgiftsmanntallet eller har fått organisasjonsnummer, må det med mottar vederlaget har utført arbeidet eller oppdraget som ledd i selvstendig næringsvirksomhet. I enkelte tilfeller kan spørsmålet likevel være tvilsomt. Et arbeid eller oppdrag som ikke er næringsvirksomhet i seg selv, kan være ledd i annen næringsvirksomhet. F.eks. må det vanligvis anses som et ledd i næringsvirksomheten at en privatpraktiserende advokat påtar seg oppdrag som sekretær for en forening, mens en lønnstaker som påtar seg sekretærarbeid, må anses å opptjene vederlaget utenfor næring. Når en selvstendig næringsdrivende utfører arbeid eller oppdrag som ikke kan sies å være ledd i næringsvirksomheten, skal det foretas forskuddstrekk i godtgjørelsen. Som eksempel kan nevnes en privatpraktiserende lege som mottar godtgjørelse for enkelte forelesninger ved skole eller universitet. Det forekommer imidlertid tilfeller hvor samme person driver flere næringer. Arbeid/oppdrag ved siden av lønnstakerarbeid Noen ganger driver en lønnstaker selvstendig næringsvirksomhet ved siden av sitt faste arbeid. Eksempelvis kan han for egen regning og risiko ta på seg spilleoppdrag som musiker i fritiden hos forskjellige oppdragsgivere i et slikt omfang og på en slik måte at virksom-

10 10 heten må ansessom egen næring. Leilighetsvis arbeid eller enkeltstående forretningstiltak, er derimot ikke selv- godtgjørelse til kommandittist som ikke er klassifisert og innberettet som lønnsinntekt, ansessom næringsinntekt. en betydelig del av godtgjørelsen er vederlag for maskinhold, jf. 2 bokstav b i forskrift tatt inn i avsnitt 5.11 stendig næringsvirksomhet. For at et Når en næringsvirksomhet drives i nedenfor, og arbeid skal være utøvet som ledd i selv- aksjeselskaps form, vil godtgjørelse som - godtgjørelse "utenfor tjenesteforhold" stendig næringsvirksomhet, kreves det en tilfaller disponenten for arbeid i selskapet når det til oppdraget har gått med vedvarende virksomhet for utøverens egen ikke være næringsinntekt for disponenten, materialer og en betydelig del av godt- regning, gjerne slik at den nærings- selv om vedkommende er hovedaksjonær gjørelsen er vederlag for materialene, jf. drivende yter en innsats av materialer, og enestyre. 2 bokstav c i forskrift tatt inn i avsnitt arbeidslokaler, leid hjelp, maskiner, Etter skattebetalingsloven 5 nr nedenfor. verktøy, instrumenter eller andre drifts- bokstav b skal det alltid foretas forskudds- Når det oppstår spørsmål om arbeid eller midler. Når lønnstakere tar tilfeldig ekstra- trekk i godtgjørelse som medlem av styre, oppdrag som nevnt ovenfor, må dette arbeid, f.eks. om kvelden eller i ferien, blir representantskap, utvalg, råd o.l. avgjøres konkret i det enkelte tilfelle. Det det derfor i alminnelighet ikke å anse som For en del yrkesgrupper har Skatte- anbefales derfor i disse tilfellene å ta opp selvstendig næringsvirksomhet. direktoratet gitt nærmere orientering i spørsmålet om trekkplikt med det aktuelle Når f.eks. en praktiserende advokat rundskriv og meldinger som en kan få ved skatteoppkreverkontor. setter opp et kontraktsformular for en henvendelse til skatteoppkreverkontoret kjøpmann som selger på avbetaling, blir advokatens arbeid utført som ledd i selv- eller ligningskontoret. Dette gjelder bl.a. innen bygge- og anleggsvirksomhet, for 3. Utland stendig næringsvirksomhet. Hvis kjøpmannen derimot ikke går til advokaten, agenter, dagmammaer, forfattere, håndverks- og husflidsarbeidere i hjemmet, 3.1 Utenlandske arbeidsgivere men får hans fullmektig til å sette opp formularet i sin fritid, blir arbeidet i alminnelighet ikke ansett å være utført i selvstendig næringsvirksomhet. Dersom en arkitekt som er i statens tjeneste tar på seg arkitektarbeid for andre i fritiden, blir ekstraarbeidene ikke utført som selvstendig næringsvirksomhet når det ikke er tale om en vedvarende virksomhet for egen regning. Det samme gjelder når f.eks. ingeniører, siviløkonomer eller andre yrkesutøvere hvor yrket tradisjonelt også utøves som selvstendig næring, er i en arbeidsgivers tjeneste, men i fritiden leilighetsvis utfører oppdrag for andre. musikere, oversettere og salgsrepresentanter. På enkelte områder foreligger særregler om trekkplikt. Det vises i denne forbindelse til avsnitt 5 nedenfor. 2.5 Tjenesteforhold Skattebetalingsloven sondrer ikke lenger mellom arbeid i eller utenfor tjeneste. Sondringen har likevel en begrenset betydning i forbindelse med enkelte forskrifter. Det gjelder unntak fra trekkplikt for: - godtgjørelse "utenfor tjenesteforhold" til medlem av styre, representantskap, utvalg, råd o.l. når mottakeren hverken Skattebetalingslovens bestemmelser om trekkplikt gjelder også for arbeidsgivere som er bosatt /hjemmehørende i utlandet (det vil i alminnelighet si at de har sitt hovedkontor i utlandet). Det vises til heftet "Veiledning for utenlandske arbeidsgivere og arbeidstakere", utgitt av Sentralskattekontoret for utenlandssaker (i Sandnes). 3.2 Utenlandske arbeidstakere i Norge Det foreligger trekkplikt i lønn mv. til utenlandske arbeidstakere som utfører arbeid/oppdrag i Norge under midlertidig opphold her. Det skal trekkes forskudd på Enkelte andre spørsmål. Særregler mv. En ektefelles inntekt i bedrift som den andre ektefellen eier (enmannsforetak), ansessom næringsinntekt. Det samme gjelder når bedriften eies sammen med andre. Dette gjelder også når den ene ektefellen har deltagerinteresser i kompaniskap, ansvarlig selskap o.l. Arbeidsgodtgjørelse til deltaker i deltakerlignet selskap, herunder arbeids- er bosatt i riket etter skatteloven 2-1 eller midlertidig oppholder seg i riket, jf. 3 nr. 1 i forskrift tatt inn i avsnitt 5.10 nedenfor, - godtgjørelse "utenfor tjenesteforhold" for transport med hest eller maskinkraft når mottakeren holder transportmiddelet, jf. 2 bokstav a i forskrift tatt inn i avsnitt 5.11 nedenfor, - godtgjørelse "utenfor tjenesteforhold" når oppdraget er utført med maskin og skatt på grunnlag av skattekort utskrevet av norske ligningsmyndigheter. Hvis en utenlandsk arbeidstaker ikke leverer skattekort, skal det trekkes forskudd på skatt med den lovbestemte prosentsatsen (f.t. 50 pst.). Hvis ligningssjefen finner at den inntekt som en utenlandsk arbeidstaker opptjener her i landet ikke vil være skattepliktig til Norge, kan han gi individuelt fritak for trekk, jf. 3 i forskriften inntatt i avsnitt 5.10.

11 For arbeidstakere fra de andre nordiske land foreligger det særskilte bestemmelser i den nordiske trekkavtalen. En utenlandsk For utenlandske arbeidstakere som utfører arbeid i utlandet, kan arbeidsgiveren unnlate å trekke forskudd på svalbardskatteloven, til kemneren i Stavanger, kommune 2312 sokkel /utland. Oppgjør skal skje etter de 11 arbeidsgiver skal trekke forskudd på skatt skatt dersom arbeidstakeren verken er samme terminer og på de samme enten i Norge eller arbeidstakerens skattemessig bosatt i Norge eller blanketter som på fastlandet. bostedsland. For at arbeidsgiveren skal midlertidig oppholder seg her når det kunne unnlate å trekke forskudd på skatt i oppstår adgang til å få beløpet utbetalt, Jan Mayen Norge i slike tilfeller, må det fremlegges jf. 3 i forskriften inntatt i avsnitt Trukket skatt og trygdeavgift vedrørende dokumentasjon som viser at trekk foretas i arbeidstakerens bostedsland. Sentral- 3.4 Utenlandske aksjonærer lønnsinntekter som er skattepliktige etter Jan Mayen-skatteloven, skal skattekontoret for utenlandssaker (i Sandnes) kan gi nærmere opplysninger. Etter skattebetalingsloven 5 A foreligger trekkplikt i utbytte til arbeidsgiveren innbetale til skatte- oppkreveren i skattyterens bosteds- Disse reglene gjelder ikke hvis arbeids- utenlandske aksjonærer. Ordningen er kommune på fastlandet. Arbeidsgiveren giveren er norsk. nærmere omtalt i Skattedirektoratets må merke innbetalingskortet "Jan Det skal ikke trekkes forskudd på skatt melding Sk nr. 3/1984. Mayen-skatt". i lønn som utbetales til grensegjengere Det er etablert en sentral ordning for For hver innbetaling må bosatt i en grensekommune i Sverige refusjon av for mye trukket kildeskatt. arbeidsgiveren sende oppgave som eller Finland for arbeid utført i en norsk Søknader om refusjon av kildeskatt skal inneholder opplysninger om den enkelte kommune som grenser direkte til riks- sendes til Skattedirektoratet. Denne arbeidstakers fødselsnummer og navn, grensen med arbeidstakerens bosteds- ordningen erstatter ordningen som er trukket "Jan Mayen-skatt", trukket land. Dette gjelder lønnsarbeid i både beskrevet i pkt. 7 i nevnte melding. trygdeavgift og eventuelt påleggstrekk. privat og offentlig virksomhet. Bare personer som regelmessig oppholder seg 3.5 Utenlandske sjømenn Reglene blir også omtalt i Skattedirektoratets årlige melding om på sin faste bopel i Sverige eller Finland, Arbeidsgiveren skal uten særskilt pålegg skatt og skattetrekk mv. vedrørende kan ha status som grensegjenger. Hvis gjennomføre forskuddstrekk i lønn mv. godtgjørelse for arbeid på Svalbard og det oppstår tvil om plikten til å trekke til utenlandske sjømenn som er Jan Mayen. Det vises til meldingen for forskudd på skatt i lønn til grense- skattepliktige til Norge etter skatteloven det enkelte år. gjengere, skal arbeidsgiveren henvende 2-3 første ledd h, eller som er medlem seg til ligningskontoret som kan gi individuelt fritak for trekk, jf. 3 i forskriften inntatt i avsnitt i norsk folketrygd. Sentralskattekontoret for utenlandssaker (i Sandnes) kan gi nærmere opplysninger. Se også 4. Gjennomføring av forskuddstrekk 3.3 Arbeidstakere i utlandet Det foreligger trekkplikt i lønn mv. til personer som har arbeidsoppdrag i forskriften inntatt i avsnitt Svalbard og Jan Mayen Svalbard 4.1 Skattebetalingsloven Bestemmelser om utskriving og gjennomføring av forskuddstrekk er gitt utlandet. For arbeidstakere som er Trukket skatt og trygdeavgift vedrørende i skattebetalingsloven 7, 8, 10 og 11. skattepliktige som bosatt i Norge, skal lønnsinntekter, pensjoner mv. som er Reglene om utskriving av skattekort det trekkes forskudd på skatt på grunn- skattepliktige etter svalbardskatteloven, og om trekktabeller er omtalt i avsnitt lag av arbeidstakerens skattekort. Hvis skal innbetales til Skattefogden i Troms 4.2 nedenfor. det ikke er fremlagt skattekort, skal det som er skatteoppkrever for Svalbard. Forskrifter om arbeidsgiverens gjennomføres forskuddstrekk med den Innbetalingen skal skje for hvert halvår, behandling av skattekort og gjennom- lovbestemte prosentsatsen (f.t. 50 pst.). dvs. 1. januar juni og 1. juli føring av forskuddstrekk, gitt med Hvis det er grunn til å anta at den desember, og foretas innen 30 dager hjemmel i skattebetalingsloven, er tatt inntekt som opptjenes i utlandet ikke er etter utgangen av vedkommende halvår. inn i avsnitt 4.3 og 4.4 nedenfor. skattepliktig i Norge, kan arbeidstakeren Arbeidsgivere som hører hjemmepå be ligningskontoret om et nytt skatte- Svalbard skal innbetale forskuddstrekk kort med lavere skattetrekk eller fritak og arbeidsgiveravgift for personer som for trekk i arbeidsperioden i utlandet. ikke er skattepliktige etter

12 Skattekort Utskriving Forskuddstrekk skal foruten skatter dekke Tabellkort, prosentkort, frikort og frikort med beløpsgrense Av skattekort er det fire slag: "tabell- Tabellnummeret er et firesifret nummer, der første siffer er en kode for den kommunale skattøren, annet siffer eventuell trygdeavgift, jf. nærmere kort", "prosentkort", "frikort" og "frikort viser skattyterens skatteklasseog de to avsnitt 1 foran. med beløpsgrense". siste siffer er kode for hvor stort fradrag Forskuddstrekk skal foretas på Forskuddstrekk skal beregnes etter eller tillegg som er innarbeidet i grunnlag av arbeidstakers skattekort. Et trekktabell ("tabelltrekk") eller med en vedkommende tabell. skattekort gjelder bare for den personen viss prosent av lønnsbeløpet ("prosent- En vanlig trekktabell inneholder som det lyder på. Når arbeidstakeren trekk"). Har arbeidstakeren levert tabell- månedstabell, 14-dagerstabell, uketabell ikke legger fram skattekort gjelder kort, skal arbeidsgiveren som regel og dagtabeller. Hvilken av disse tabel- særskilte regler, jf. forskuddstrekk- beregne forskuddstrekket etter tabell. lene som skal nyttes i det enkelte tilfelle reglene 14 (avsnitt 4.3 nedenfor), og Har lønnstakeren levert prosentkort, skal avhenger av hvor langt tidsrom lønnen forskrifter av 23. desember 1976 (avsnitt arbeidsgiveren trekke med den prosenten gjelder for, se tekstene på trekktabellene 4.4 nedenfor). som står på kortet. og 13 i forskuddstrekkreglene (avsnitt Før inntektsårets begynnelse skrives En arbeidstaker kan bare få ett tabell- 4.3 nedenfor). Trekktabellene for det ut skattekort for alle skattepliktige kort. Når arbeidstakeren har flere pensjon inneholder bare månedstabell. som må forutsettes å få trekkpliktig arbeidsgivere i samme tidsrom, kan han Trekktabellene skal etter loven være inntekt av betydning i det kommende bare trekkes etter tabell hos én av dem. innrettet slik at de beløpene som blir året. Skattekortet skrives normalt ut på Skattedirektoratet har likevel anbefalt at trukket i inntektsåret, så vidt mulig grunnlag av inntekt, fradrag osv. fra sist tabelltrekk kan foretas i samlet ytelse kommer til å svare til den samlede kjente ligning. Grunnlaget for den når det samtidig utbetales dagpenger skatten og trygdeavgiften som blir enkeltes skattekort vil i de fleste tilfeller under arbeidsledighet og lønn ved fastsatt ved ligningen. Ved utarbeidelsen være angitt på skattekortet. redusert arbeidsuke. Tabelltrekket av tabellene for lønnstakere er det derfor Skattekort kan også skrives ut i fordeles da forholdsmessig på tatt hensyn til skattesatser, person- inntektsåret. Hvis en arbeidstaker ikke utbetalingene. fradrag, minstefradraget for utgifter har fått skattekort, og han har eller Man prøver i størst mulig vedkommende lønnsinntekten og til at venter å få lønnsinntekt som ikke er utstrekning å gi skattyterne tabellkort. lønnstakeren etter 17 i forskuddstrekk- uvesentlig, bør han snarest mulig Dette skyldes at tabellkort (i motsetning reglene (avsnitt 4.3 nedenfor) er fritatt henvende seg til ligningskontoret og be til prosentkort) vil gi et riktig for trekk i ferielønn og lønn før jul. om skattekort. Ikke sjelden kan en skattetrekk selv om arbeidstakeren går Det finnes også særskilte trekk- arbeidstaker ha fått et skattekort som vil opp eller ned i lønn i forhold til tabeller for utenlandske arbeidstakere gi et for lavt /høyt skattetrekk i forhold grunnlaget for skattekortutskrivingen. som har krav på 15 pst. standardfradrag til endelig skatt. Ofte bør han da Når en lønnstaker "åpenbart" ikke vil og for utenlandske sjømenn. Lignings- henvende seg til ligningskontoret og be få så stor inntekt at han får inntekts- kontoret eller skatteoppkreverkontoret om et nytt skattekort. Hvis trekket etter skatt eller trygdeavgift ved ligningen, kan gi nærmere opplysninger. skattekortet blir for lavt, kan han i kan han fritas for forskuddstrekk. I slike Om levering av skattekort til arbeids- stedet be arbeidsgiver foreta et høyere tilfeller blir det skrevet ut frikort - giveren mv., se forskuddstrekkreglene trekk. eventuelt frikort med beløpsgrense. 3 (avsnitt 4.3 nedenfor). Ved utskriving av skattekort i løpet av Om de forskjellige typer skattekort, se Enkelte arbeidsgivere med mange inntektsåret skal skattyteren på en forskuddstrekkreglenes 2 (avsnitt 4.3 arbeidstakere kan få tillatelse av fastsatt blankett (RF-1102) gi nedenfor). skatteoppkreveren til å beregne opplysning om forventet lønnsinntekt, forskuddstrekk for arbeidstakere med annen inntekt (f.eks. næringsinntekt, Trekktabeller tabellkort etter særregler av 25. oktober renteinntekt), formue, fradrag osv. Trekktabeller blir det bare bruk for når Forskuddstrekket vil da kunne bli Skattekort skal skrives ut i den det foreligger et tabellkort. Slike skatte- li tt høyere eller lavere enn når det blir kommunen hvor den skattepliktige bor kort er påført et tabellnummer, og trekk beregnet etter de alminnelige reglene. 1. november i året forut for inntektsåret. skal da foretas etter trekktabell med Skatteoppkreverne vil kunne gi nærmere samme tabellnummer. opplysninger om denne særordningen.

13 Følgende trekktabellsystem gjelder fra inntektsåret 2000: Fradrag/ tillegg i inntekt som innarbeides i trekktabellene utenom personfradrag og minstefradrag Trekktabellnummer Intervaller (trinn) Kr Klasse1 Klasse2 Kr Intet (normaltabell) Fradrag Tillegg Forskrift av 14. september 1956 nr om gjennomføring av forskuddstrekk (forskuddstrekkreglene) Fastsatt av Skattedirektoratet med hjemmel i lov av 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt (skattebetalingsloven), jf. Finans- departementets delegeringsvedtak av 21. september Kapittel I. Innledning. 1. Virkeområdet for reglene 1. Disse reglene gjelder for gjennom- føring av forskuddstrekk etter skattebetalingsloven av 21. november 1952 med senere endringer. Det som er sagt om lønn, gjelder også for andre godtgjørelser og ytelser som det skal foretas forskuddstrekk i. 2. For gjennomføring av forskudds- trekk ved fiske og fangstvirksomhet gjelder særlige regler. Skattedirektoratet bestemte i regler av 5. oktober 1966 at forskudd på trygde- avgift skal fastsettes og betales inn under ett med forskuddstrekk og forskuddsskatt etter bestemmelsene i skattebetalings- loven. Som i skattebetalingsloven menes i disse reglene med arbeidsgiver den som selv eller ved fullmektig utbetaler lønn eller annen godtgjørelse eller ytelse "som skal gjøres til gjenstand for forskottstrekk eller kan gjøres til gjenstand for trekk etter pålegg". Med lønnstaker, den skattepliktige og arbeids- taker menes den som mottar lønn eller annen godtgjørelse eller ytelse som nevnt. Til annet ledd: Det vises til det særskilte heftet om skattetrekk ved fiske og fangstvirksomhet som kan fåes på skatteoppkreverkontorene i fiskerikommunene. 13

14 14 Kapittel II. Skattekort og trekktabeller. 2. Skattekortene. Trekktabeller. 1. Skjema for skattekort fastsettes av Skattedirektoratet. 2. Tabellkort er skattekort med påført tabellnummer. Tabellkort skal også være påført prosentsats til bruk ved forskudds- trekk i ytelser som det ikke kan trekkes i etter tabell. 3. Prosentkort er skattekort bare påført prosentsats. 4. Frikort er skattekort med påtegning om at den skattepliktige er fritatt for forskuddstrekk. 5. Frikort med beløpsgrense er skattekort med påtegning om at den skattepliktige er fritatt for forskuddstrekk inntil beløpsgrensen. Arbeidstakeren skal straks levere hoved- delen (del 1) til arbeidsgiveren (hoveda- rbeidsgiveren). Talongen (del 2) skal arbeidstakeren legge fram for andre som han får lønn fra i året (biarbeidsgiver). Se 3 og 4 nedenfor. Hoveddelen er tabellkort når dette angis på kortet og den er påført tabellnummer. Hoveddelen er prosentkort når dette angis på kortet og den er påført prosentsats, men ikke tabellnummer. Talongen skal være påført prosentsats og gjelder da som prosentkort. Frikort skal være utskrevet på et vanlig skattekortskjema som er stemplet eller påtrykt FRIKORT, men er uten tabell- nummer og prosentsats. Tilsvarende gjelder for frikort med beløpsgrense. Trekktabeller blir det bare bruk for i samband med tabellkort. Arbeidsgiveren skal i tilfelle trekke etter tabell med det samme tabellnummeret som er påført skattekortet. Om trekktabeller visesdet ellers til avsnitt foran i dette heftet. Skattekort som er skrevet ut sentralt har én del i tillegg til hoveddel og talong. På del 3 gis opplysning om grunnlag for utskriving av skattekort og forskuddsskatt. Når skattekortet er et tabellkort er det her tatt inn et utdrag av trekktabellen tilpasset den enkelte lønnstaker. 3. Levering av skattekort til arbeidsgiver. 1. Hoveddelen (Del 1) av skattekortet skal den skattepliktige straks levere til arbeidsgiveren. Venter han å få lønn eller godtgjørelse fra flere arbeidsgivere i samme tidsrom, bør han levere hoved- delen der han vanligvis tjener mest (hovedarbeidsgiveren). 2. Talongen (Del 2) skal den skatte- pliktige selv ha for å vise fram for alle andre som han får lønn eller godt- gjørelse fra i året (biarbeidsgivere). 3. (Opphevet ved forskrift 5. sep nr. 926.) Skattekortet blir skrevet ut sentralt i desember før inntektsåret og blir i alminnelighet sendt direkte til skattyteren. Det er av stor betydning at arbeids- giverne får skattekortene i god tid før den første lønnsutbetalingen de skal beregne trekk av. Arbeidstakeren må derfor levere inn skattekortet straks han får det. Enkelte har flere stillinger samtidig, andre arbeider fast hos en arbeidsgiver og tar av og til ekstraarbeid hos andre. Noen har pensjon fra ett hold og samtidig vanlig arbeidslønn fra andre hold. I slike tilfeller skal arbeidstakeren levere hoved- delen av skattekortet til hovedarbeids- giveren og legge fram talongen for biarbeidsgiverne. Arbeidstakeren kan levere hoveddelen av skattekortet til den arbeidsgiveren han selv regner som sin hovedarbeidsgiver. Når hoveddelen er tabellkort, kan det bli for høyt samlet forskuddstrekk hvis ikke hoveddelen blir levert der arbeidstakeren får mest lønn som det kan trekkes i etter tabell. Har skattyteren fått tabellkort, vil det nemlig normalt bli trukket en mindre del av lønnsbeløpene ved tabelltrekk enn ved prosenttrekk. Dette henger sammen med at det i trekktabellene blant annet er tatt hensyn til personfradrag og progresjon i skattesatsene, mens prosent- satsene på talongen skal være fastsatt med tanke på eventuelt trekk i tilleggs- lønn "på toppen av" hovedlønnen (skatte- satsene adderes sammen). - Har skatt- yteren fått prosentkort, blir han derimot trukket med samme prosent i alle trekk- pliktige utbetalinger eller godtgjørelser. Ved den maskinelle utskrivingen av skattekort før trekkårets begynnelse er det på del 3 av skattekortet - når kortet er et tabellkort - tatt inn et utdrag av den aktuelle trekktabell. Ved nyutskriving av skattekort og endringer i løpet av året tas det også inn et utdrag av den trekktabell som svarer til tabellkortet. Arbeidsgiveren får tilsendt samtlige trekktabeller (trekktabellhefte) og må påse at trekket blir foretatt etter riktig tabell. Mange arbeidsgivere med maskinelle lønnssystemer får før trekkårets begynnelse overført skattekort- opplysninger for samtlige ansatte direkte. Denne ordningen gjelder ikke ved nyutskriving eller endring av skattekort i løpet av året. Selv om en arbeidsgiver har fått skattekortopplysninger overført maskinelt, er det plikt til å kreve skattekort innlevert. Om bruk av fjorårets skattekort i januar mv., se avsnitt 4.4 nedenfor. 4. Tilbakelevering av skattekort. 1. Hoveddelen (Del 1) av skattekortet skal ligge hos arbeidsgiveren. Hvis ikke ligningskontoret har gitt kortet påskrift om noe annet, skal det leveres tilbake til den skattepliktige når arbeidsforholdet opphører i trekkåret og siste trekk- beregning er foretatt. Det sammegjelder

15 når den skattepliktige ellers skriftlig krever kortet tilbake i trekkåret. 2. Talongen (Del 2) av skattekortet skal leveres tilbake til den skattepliktige så snart arbeidsgiveren har gjort de nødvendige notater. Arbeidsgiveren kan beholde talongen når den skattepliktige skattepliktige etter disse bestemmelsene ikke bruker, skal han straks sende tilbake til vedkommende ligningskontor med påskrift om hvilken kommune han mener seg skattepliktig til. Er skattekortet allerede innlevert til en arbeidsgiver, plikter denne å sørge for tilbake- skal beregnes av brutto pengelønn med eventuelt tillegg for verdien av trekk- pliktige naturalytelser, se avsnitt 5.6 nedenfor, og fradrag for fradrags- berettigedepensjonsinnskudd, bidragstrekk, fagforeningskontingenter og sjømannsfradrag som nevnt i samtykker i det. 3. Skattekort (hoveddeler og talonger) som arbeidsgiveren har ved utgangen av trekkåret, skal han oppbevare videre i minst 1 år. 4. Ligningskontoret kan til enhver tid kreve tilbakesendt skattekort som kontoret har skrevet ut. Hvis skattyteren i trekkåret begynner hos en ny arbeidsgiver før han har fått sluttoppgjør sendingen med påskrift som nevnt. Hvis det for en skattyter er skrevet ut skattekort i flere kommuner, skal arbeidsgiveren etter skattebetalingsloven 11 nr. 3 foreta forskuddstrekk etter skattekortet fra den kommunen som arbeidstakeren mener han er skattepliktig til. Etter 5 ovenfor skal arbeidstakeren levere dette skattekortet (hoveddelen eller talongen) til arbeidsgiveren. 6. Ytelser som omfatter godtgjørelse til dekning av utgifter Ved beregning av forskuddstrekk skal arbeidsgiveren gjøre fradrag i bruttovederlaget for merverdiavgift, når det går fram av regning, kvittering eller lignende at slik avgift er beregnet. fra den tidligere, kan han ha bruk for å få skattekort (hoveddelen) utlevert straks, så han kan gi det til den nye arbeidsgiveren i god tid før han får lønn der. Det kan også Arbeidstakeren er skattepliktig til den kommunen som han var bosatt i 1. november i året før inntektsåret, jf. skatteloven 3-1. Familieforsørgere 6 nr. 1 og 2 er opphevet, se nå Skattedirektoratets forskrift om forskudds- trekk i utgiftsgodtgjørelser av 14. oktober tenkes at skattyteren får ny hovedarbeids- regnes som bosatt i den kommunen der de 1976, inntatt i avsnitt 5.5 nedenfor. giver uten å slutte hos den gamle. Har har sitt hjem, selv om de har arbeid i en skattyteren fått tabellkort, kan han ha interesseav å flytte dette over til den nye hovedarbeidsgiveren, slik at han får tabelltrekk der og prosenttrekk hos den gamle. - I slike tilfeller må skattyteren skriftlig be den tidligere arbeidsgiveren om å få hoveddelen tilbake. Også slike krav om utlevering av skattekort bør arbeidsgiveren oppbevare i minst 1 år. Ved utlevering av skattekort skal arbeids- giverne gi vissepåtegninger på baksiden av kortene, se 10, 14 og 15 i dissereglene. 5. Skattekort fra flere kommuner. Når det for en skattepliktig er skrevet ut skattekort i flere kommuner, skal han nytte skattekortet fra den kommunen som han mener han er skattepliktig til for vedkommende år. Er det ikke skrevet ut skattekort i denne kommunen, skal han nytte skattekortet fra en annen kommune etter eget valg. Skattekort som den annen kommune og derfor i lengre tid må oppholde seg der. Det er gitt særlige forskrifter om skattemessig bosted for pendlere (Skattedirektoratets melding Sk nr. 20/1979). Er skattyteren i tvil om hvor han skal regnes som bosatt, bør han henvende seg til et av de aktuelle ligningskontorene. Skattyterens valg blir ikke avgjørende for hvilken kommune han endelig skal skattleggestil. Når dette er avgjort, vil han i alle tilfeller få forskuddstrekket avregnet i den utlignede skatten. Skattekort som ikke brukes, skal returneres snarest slik at ligningskontorene straks kan ta opp spørsmålet om rett skattested. Kapittel III. Trekkgrunnlaget. Trekkgrunnlaget er det beløpet skattetrekket skal beregnes av. Forskuddstrekket Til nr. 3: Bestemmelsen er bare aktuell i de tilfeller der en arbeidstaker må likestilles med selvstendig næringsdrivende etter reglene i avgiftsvedtaket, men ikke etter skattebetalingsloven. 7. Drikkepenger. Ved beregning av forskuddstrekk hos prosentlønnet serveringspersonale skal arbeidsgiveren sette brutto kontant- ytelse lik prosentgodtgjørelsen med tillegg av 1% av omsetningen, samt mulig annen kontantytelse enn prosent- godtgjørelsen. Ligningssjefen i bedrifts- kommunen kan med virkning for det enkelte serveringssted eller for den enkelte stasjon eller stilling fastsette høyere eller lavere prosentsats for tillegget, eller bestemmeat tillegg ikke skal gjøres. Tillegget skal bare beregnes av omsetning som serveringspersonalet innkasserer betaling for.

16 16 Etter 5 i skattebetalingsloven er drikkepenger en trekkpliktig godtgjørelse. giveren. Dette gjelder også når salgsbeløpet og serveringspengene blir ført på hotellregning. Før arbeidsgiveren regner ut forskuddstrekket, skal han ikke gjøre fradrag i 10 nr. 1 annet ledd i loven inneholder dessuten følgende bestemmelse: 8. Naturalytelser. bruttolønnen for noe annet enn pensjonsinnskudd, bidragstrekk, fagforenings- "Arbeidsgiveren har plikt til å sørge for at kontingent og sjømannsfradrag, som går det blir gjennomført forskottstrekk også i inn under 9 i disse reglene (arbeids- tilfelle der den skattepliktige selv inn- giverfradrag). Andre fradrag i inntekten, krever sin godtgjørelse. Den skattepliktige 8 er opphevet, se nå Skattedirektoratets herunder personfradrag, er det tatt plikter da å innbetale forskottstrekket til forskrift om forskuddstrekk i naturalytelser hensyn til ved utskrivingen av arbeidsgiveren." og om verdsettelse av naturalytelser ved skattekortet. Drikkepenger som servitører (kelnere) forskuddstrekket av 21. juni 1993 inntatt mottar fra publikum utover de serverings- i avsnitt 5.6 nedenfor. Til bokstav a: penger som går inn i arbeidsavtalen, skal Forskrift om skattefritak for vissegaver Etter den nå aktuelle bestemmelsen, regnes med ved trekkberegningen. I 7 i og utenfor ansettelsesforhold, personal- skatteloven av 26. mars er det gitt nærmere regler om i hvilke rabatter, velferdstiltak, fri telefon, fri bokstav a og b, skal det ved ligningen tilfeller drikkepenger skal regnes med i uniform og annet spesielt arbeidstøy mv. gjøres fradrag for "den trygdedes tilskudd trekkgrunnlaget og med hvilke beløp. er gitt i Finansdepartementets forskrift til til offentlig pensjonsordning i arbeids- Bestemmelsene gjelder bare for trekk- skatteloven av 19. november 1999 nr. forhold" og for "den trygdedes tilskudd til beregningen. Drikkepenger skal således Forskriften er tatt inn i avsnitt 5.6. privat tjenestepensjonsordning i arbeidsf- regnes med i inntekten ved ligningen også Ligningskontoret kan også gi nærmere orhold, som omhandlet i 6-46 første i tilfeller der de ikke skal leggestil ved opplysninger. ledd a og tredje ledd". trekkberegningen. Drikkepengene kan også bli medregnet ved ligningen med andre 9. Arbeidsgiverfradrag. Avgift til pensjonstrygden for sjømenn går inn under denne bestemmelsen. beløp, eventuelt etter andre satser, enn de som er lagt til grunn ved Ved beregning av forskuddstrekk skal arbeidsgiveren gjøre fradrag i brutto Skattyteren har ved ligningen krav på fradrag i lønnen for premie til Pensjons- trekkberegningen. pengelønn for: trygden for skogsarbeidere. Men da Ordene "samt mulig annen kontantytelse enn prosentgodtgjørelse" skal gjøre a. Pensjonsinnskudd som arbeidsgiveren avkorter i lønnen og som den premiebeløpene er små, har Skattedirektoratet av praktiske grunner funnet å det klart at det - i samsvar med de reglene som ellers gjelder - skal foretas forskuddstrekk også i overtidsgodtgjørelse, minstelønnstillegg og annen tilleggs- eller ekstralønn som arbeidsgiveren utbetaler til serveringspersonalet (det prosentlønte). På grunn av siste setning i 7 må arbeidsgiveren skille mellom omsetning som serveringspersonalet (det prosentlønte) innkasserer betaling for og omsetning som gjestene gjør opp for på annen måte, som f.eks. ved buffetsalg. Det skal ikke beregnes tillegg av omsetning som gjestene leverer kuponger for (forutsatt at kupongen også gjelder for serveringspenger) eller som serveringspersonalet bare får kvittering for på regning som betales direkte til arbeids- skattepliktige vil ha krav på fradrag for i ligningen etter skattelovens 44, første ledd, bokstav h, nr. 2, unntatt premie til Pensjonstrygden for skogsarbeidere. b. Underholdsbidrag som arbeidsgiveren trekker i lønnen etter pålegg fra bidragsfogden. c. Fagforeningskontingent som omfattes av skattedirektørens forskrifter om fradrag for fagforeningskontingent ved beregning av forskuddstrekk og ved ligningen av 27. mai d. Fradrag etter skatteloven 44, syttende ledd forsåvidt gjelder sjømenn bosatt i Norge. Fradraget skal være 29 pst., begrenset til kr pr. måned. burde frita arbeidsgiverne for å gjøre fradrag i trekkgrunnlaget for premiebeløpene ved beregningen av skattetrekket. Til bokstav b: Bare underholdsbidrag som avkortes i lønnen etter pålegg fra trygdeetatens innkrevingssentral, skal gå til fradrag ved beregningen av trekkgrunnlaget etter denne bestemmelsen. Til bokstav c: Etter den nå aktuelle bestemmelsen, skatteloven av 26. mars , kan det kreves fradrag slik: "(1)... for kontingent til landsomfattende arbeidstakerorganisasjon som har forhandlingsrett etter lov om

17 offentlige tjenestetvister, eller har inngått tariffavtale på vegne av medlemmene. Det sammegjelder kontingent til Norges Fiskarlag. (2) Departementet kan bestemmeat kontingent til enkelte organisasjoner skal kunne trekkes fra selv om vedkommende organisasjon ikke er landsomfattende. (3) Kontingent til arbeidstakerorganisasjon opprettet etter 1. juli 1977 Riksskattestyrets rundskriv nr. 568/avd. I av 27. mai Melding Sk nr. 24/1980 omhandler forhøyelse og utvidelse av retten til fradrag for fagforeningskontingent. Til bokstav d: Etter den nå aktuelle bestemmelsen, skatteloven av 26. mars , kan sjøfolk kreve fradrag slik: "(1) Sjøfolk gis fradrag med inntil 30 Kapittel IV. Beregning av forskuddstrekk. 10. Forskuddstrekk etter tabell. Alminnelige bestemmelser. 1. Når arbeidsgiveren har fått tabell- kort for den skattepliktige, skal forskuddstrekket beregnes etter tabell, men bare i lønn eller annen godtgjørelse 17 kan bare kreves fratrukket når organisasjonen står tilsluttet en prosent av inntekten ombord, begrenset til kroner. for tidsrom i trekkåret og for tidsrom i desember året før trekket blir foretatt. hovedsammenslutning. Departementet kan samtykke i at også kontingent til annen organisasjon som er opprettet etter det nevnte tidspunkt, kan føres til fradrag. (4) Fradrag er betinget av at skattyter er lønnstaker eller aktiv fisker og betaler slik kontingent. Fradrag kan samlet gis med inntil 900 kroner, eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av inntektsåret. (5) Innbefatter kontingent som nevnt i første ledd forsikringspremie, kommer også denne delen av kontingenten til fradrag innenfor beløpsgrensen i fjerde ledd i den utstrekning premien ikke overstiger grenser som fastsettes av departementet." Når fagforeningskontingenten er fradragsberettiget, vil også forsikringspremie inkludert i kontingenten være fradragsberettiget når beløpet er innenfor departementets fastsatte grenser, og den samlede kontingent er innenfor det fastsatte maksimalbeløp kr 900 pr. år. Det gjelder for tiden ingen slik særskilt beløpsgrense for fradragsberettiget forsikringspremie som inngår i kontingenten. Kapittel 1 (om beregning av forskuddstrekk) i Skattedirektoratets forskrift om fradrag for fagforeningskontingent av 27. mai 1977 er tatt inn i avsnitt 5.8. Ordningen med fradragsrett for kontingenter er nærmere behandlet i (2) Sjøfolk er personer som har arbeid om bord på skip i fart som hovedbeskjeftigelse såfremt arbeidet varer til sammen minst 130 dager i samme inntektsår. Statsloser anses ikke som sjøfolk etter denne paragraf. Fradraget gis ikke for inntekt ved arbeid om bord på ferger eller passasjerfartøy i rutetrafikk mellom norske havner når rutens distanse mellom første og siste anløp er under 300 nautiske mil. (3) Inntekt om bord omfatter a. enhver godtgjørelse som utbetales av arbeidsgiver, samt serveringspenger, drikkepenger m.v., b. fortjeneste ved salgsvirksomhet om bord, c. sykepenger, hyre og likestilt ytelse ved sykdom eller skade og som trer i stedet for inntekt om bord. (4) Skattyter som har minst 130 dagers arbeid, dels ved arbeid om bord som omfattes av annet ledd, dels som fisker, gis fradrag etter første ledd, selv om kravet om 130 dagers arbeid om bord i samme inntektsår etter annet ledd ikke er oppfylt." Da sjømannsfradraget skal gis som et inntektsfradrag, og bare vil redusere grunnlaget for skatt av alminnelig inntekt (nettoskatten), er det fastsatt en lavere prosentsats og maksimalgrense for arbeidsgiverfradraget enn den prosentsats og det maksimalbeløp sjømannen har krav på ved ligningen. Når den skattepliktige er trukket etter tabell i godtgjørelse for et visst tidsrom, kan han ikke senere trekkes etter tabell i annen godtgjørelse for det samme tidsrommet. 2. Før arbeidsgiveren gir fra seg et tabellkort, skal han gi kortet påskrift om opptjeningstiden for godtgjørelse som han har trukket i etter tabell. Ved påskriften skal også feriefravær regnes med, likeså den tid den skattepliktige etter 17 i disse reglene har vært fritatt for forskuddstrekk før jul. Opptjeningstid før tabellkortet blir utlevert, kan føres på selv om godtgjørelsen ikke er utbetalt når kortet blir utlevert. Etter at tabell- kortet er utlevert, kan arbeidsgiveren bare trekke etter tabell i godtgjørelse for tidsrom som han har ført på kortet. Før utleveringen skal arbeidsgiveren notere seg utleveringsdagen og den opp- tjeningstid han har ført på kortet. Trekkgrunnlaget avrundes nedover slik det følger av trekktabellene. Trekkbeløpet skal i tilfelle avrundes nedover til nærmeste hele kronebeløp. Til nr. 1: Arbeidsgiveren skal normalt foreta forskuddstrekk når "det oppstår adgangtil å få godtgjørelsen utbetalt, selv om oppgjør for denne først finner sted på et senere tidspunkt", se skattebetalingsloven 10 nr. 1 og 16 i disse reglene. Etter

18 18 dette kan det f.eks. bli tale om å foreta forskuddstrekk i januar 2001 i lønn for siste uke av desember 2000 eller i lønn "tabelltrekk for perioden" til og med mars måned og foreta tabelltrekk når lønnen senere blir utbetalt. Etterbetalt lønn på grunn av lønnsforhøyelse betraktessom tilleggsytelse. for et lengre tidsrom i Når det Det kan imidlertid tenkes at skattyteren Feriegodtgjørelse som utbetales i opp- foreligger tabellkort for arbeidstakeren for 2001, skal han trekkes etter tabell i godtgjørelse for tidsrom etter 30. november Men hvis arbeidsgiveren i 2001 utbetaler godtgjørelse for november 2000 eller tidligere, skal forskuddstrekk foretas med den prosentsatsen som står på skattekortet. I trekktabellene for måneds-, 14- dagers-, uke- og daglønn er det innarbeidet en forholdsmessig del av personfradraget for året, og det er tatt hensyn til progresjonen i skattesatsene mv. Hvis arbeidstaker arbeider hos to arbeidsgivere i samme tidsrom og får forskuddstrekket regnet ut etter tabell hos begge, vil derfor forskuddstrekket i den samlede lønn for tidsrommet bli for lavt. Når det gjelder tabelltrekk i redusert arbeidslønn ved bedriftsinnskrenkninger (permitteringer) og i dagpenger under arbeidsløshet, er det gitt nærmere retningslinjer i Skattedirektoratets melding Sk nr. 11/1981. For tilfeller der flere godtgjørelser blir utbetalt av samme arbeidsgiver (f.eks. fast lønn og overtidsbetaling for samme måned), er det gitt nærmere bestemmelser i 11 i disse reglene. Til nr. 2: Bestemmelsene om påskrift på skattekort mv. skal hindre at arbeidstakeren blir trukket etter tabell hos flere arbeidsgivere i godtgjørelse for det samme tidsrommet. Etter 4 nr. 1 i disse reglene skal arbeidstakeren ha skattekortet tilbake i trekkåret når han skriftlig krever det og senest når arbeidsforholdet opphører og siste trekkberegning er foretatt. Om arbeidstakeren f.eks. skal slutte 31. mars og får skattekortet utlevert i mars før han har fått siste lønnsoppgjør, bør arbeidsgiveren normalt gi kortet påtegning om får ny hovedarbeidsgiver allerede fra 1. mars, men fortsetter hos den gamle arbeidsgiveren med kveldsarbeid eller lignende. Hvis den gamle arbeidsgiveren foretar tabelltrekk siste gang i februar- lønnen og påfører tidsrommet til og med februar, kan arbeidstakeren bli trukket etter tabell i lønnen fra den nye hoved- arbeidsgiveren for mars. I lønn for mars hos den gamle arbeidsgiveren må det da trekkes med den prosenten som står på skattekortet. 11. Tabelltrekk i tilleggsytelser. 1. Når akkordoverskudd, overtids- godtgjørelse eller annen tilleggsytelse blir utbetalt samtidig med annen lønn eller godtgjørelse som det skal trekkes i etter tabell, og tilleggsytelsen ikke er opptjent over et vesentlig lengre tidsrom enn lønnsbeløpet, skal tilleggsytelsen undergis tabelltrekk sammen med lønnsbeløpet. 2. Hvis slike tilleggsytelser som nevnt i nr. 1 blir utbetalt til en annen tid enn lønn eller godtgjørelse, men ikke for vesentlig lengre tidsrom enn denne, kan arbeidsgiveren velge mellom tabelltrekk og prosenttrekk. Velger han tabelltrekk, skal han legge tilleggsytelsen sammen med den sist utbetalte lønn for tilsvarende tidsrom, finne trekkbeløpet i tabellen og gjøre fradrag for tabell- trekket av lønnen. 3. Forskuddstrekk i akkordoverskudd, overtidsgodtgjørelse og andre tilleggs- ytelser kan ikke beregnes etter tabell i andre tilfeller enn de som går inn under nr. 1 og 2, med mindre Skattedirektoratet i det enkelte tilfelle skulle treffe annen bestemmelse. tjeningsåret betraktessom en tilleggsytelse. 11 nr. 1 handler om tilleggsytelser som blir utbetalt samtidig med annen lønn eller godtgjørelse, og 11 nr. 2 handler om tilleggsytelser som blir utbetalt før eller etter annen lønn eller godtgjørelse. I de følgende merknader er det forutsatt at den skattepliktige har levert tabellkort og at også de øvrige vilkårene i 10 i reglene for å foreta tabelltrekk er til stede. Til nr. 1: Eksempel: Hvis arbeidstakeren 20. april får kr i fast lønn for april måned og kr 800 i overtidsgodtgjørelse for mars måned, skal forskuddstrekket etter nr. 1 beregnes av kr etter månedstabellen. Det sammegjelder om overtidsgodtgjørelsen er opptjent f.eks. i tiden fra og med 14. mars til og med 16. april. Overtidsgodtgjørelsen er her opptjent over et tidsrom på 1 måned og 2-3 dager, men dette er ikke "et vesentlig lengre tidsrom" enn den faste lønnen er opptjent i. På sammemåte er det med akkordoverskudd. Hvis akkordoverskudd som er opptjent over et tidsrom på 1 uke og 1 dag, blir utbetalt sammen med timelønn for en uke, skal forskuddstrekk beregnes under ett av den samlede utbetaling og etter uketabellen. Det sammegjelder om akkordoverskudd som er opptjent over et tidsrom på 1 til 6 dager, blir utbetalt sammen med timelønnen for 1 uke. I tilfeller som nevnt ovenfor skal arbeidsgiveren legge tilleggsvederlaget sammen med den vanlige lønnen og beregne forskuddstrekket av summen. Dette gjelder selv om f.eks. overtidsgodtgjørelsen for vedkommende tidsrom er vesentlig høyere enn ellers i året, slik at trekket av den grunn kan bli for høyt.

19 Til nr. 2: Blir tilleggsytelsen utbetalt til en annen tid enn utbetalingen av lønnen, kan undergis prosenttrekk. Forskuddstrekk i tilleggsytelsen skal foretas med den prosenten som er ført på skattekortet. Eksempel: Forskudd på 19 arbeidsgiveren velge om han vil foreta Eksempel: Timelønnen blir avregnet for lønn for mai kr prosenttrekk eller tabelltrekk. Velger han lønningsterminer på 2 uker, og annenhver trekk etter det siste, skal han legge tilleggsytelsen lønning blir det betalt ut akkordetterskudd månedstabell kr sammen med den sist utbetalte lønnen, eller forskudd på akkordetterskuddet. For Restlønn for finne trekkbeløpet i tabellen og gjøre arbeidstakere med tabellkort skal det mai kr fradrag for tidligere foretatt trekk. gjennomføres forskuddstrekk i timelønnen Samlet lønn Eksempel: Arbeidsgiveren utbetaler etter 14-dagers tabellen, mens det skal for mai kr mars kr , som utgjør fast lønn for mars måned, og foretar tabelltrekk med kr april utbetaler arbeidsgiveren kr 1 200, som utgjør overtids- trekkes med prosent i akkordetterskuddet (eventuelt forskudd på akkordetterskudd). Skattedirektoratet kan imidlertid i det enkelte tilfelle samtykke i at det trekkes trekk etter månedstabell kr tidligere trukket kr Trekket i restlønnen blir kr betaling for mars måned og for de siste etter tabell. Arbeidsgiver kan ikke regne par dagene i februar. Forskuddstrekk i overtidsgodtgjørelsen kan da beregnes slik: med dispensasjon med mindre forholdene er slik at gjeldende regler fører til uforholdsmessig stort arbeid med trekket, eller til urimelige resultater som ikke godt Nærmere om trekkplikten når det er utbetalt forskudd på lønn, se merknadene til forskuddstrekkreglene 16 nr Vanlig lønn for mars kr Overtidsgodtgjørelse kr Sum kr Trekk etter månedstabell i kr kr Tidligere trukket i vanlig lønn kr Forskuddstrekk i overtidsgodtgjørelse kr 496 Hadde overtidsgodtgjørelsen f.eks. vært opptjent over et tidsrom på 6 uker, kunne arbeidsgiveren ikke ha foretatt tabelltrekk i tilleggsvederlaget, idet 6 uker er et "vesentlig lengre tidsrom" enn 1 måned, som den vanlige lønnen gjaldt for. Hvis tilleggsytelsen er opptjent over flere lønnsperioder, kan tabelltrekk føre til for høyt trekk. Forskuddstrekk i tilleggsytelsen skal da foretas med den prosenten som står på tabellkortet, jf. nr. 3. Til nr. 3: Når bestemmelsene i 11 nr. 1 og 2 ikke gjelder, skal akkordoverskudd, overtidsgodtgjørelse og andre tilleggsytelser som f.eks. etterbetaling av lønn for vesentlig lengre tidsrom enn den ordinære lønnen, julegratialer og produksjonspremie kan avhjelpes på annen måte. Med ordene "det enkelte tilfelle" er det ikke tatt sikte på enkelte lønnsutbetalinger, men på mer varige forhold. Søknad om dispensasjon sendes i tilfelle til Skattedirektoratet, Avdeling person, Postboks 6300Etterstad, 0603Oslo, gjennom skatteoppkreveren i arbeids- giverens kontorkommune. Enkelte større bedrifter som benytter EDB i lønningsarbeidet, har på vissevilkår fått dispensasjon fra bestemmelsene i 11 om tabelltrekk i tilleggsytelser (sirkulærer av 26. februar 1970 og 11. juli 1977). 12. Tabelltrekk når det er utbetalt forskudd på lønn eller godtgjørelse. Når det er foretatt forskuddstrekk i forskudd på lønn eller godtgjørelse, skal arbeidsgiveren ved beregning av forskuddstrekk etter tabell i restlønnen legge forskuddet sammen med restlønnen, finne trekkbeløpet av summen og gjøre fradrag for det beløpet som tidligere er trukket i forskuddet. 13. Beregning av forskuddstrekk etter tabell. 1. Tabelltrekk skal beregnes etter trekktabell med det tabellnummeret som er ført på den skattepliktiges skattekort. Trekktabellene skal nyttes slik: a. I lønn for høyst 4 dager skal arbeids- giveren trekke etter den nærmest passende dagtabell. b. I lønn for 5-10 dager (første og siste dag medregnet) skal han trekke etter uketabellen. c. I lønn for dager skal han trekke etter 14-dagers-tabellen. Når det gjelder lønn for en halv måned, skal arbeidsgiveren dog bruke måneds- tabellen på det dobbelte lønnsbeløp og dele trekkbeløpet med 2. d. I lønn for dager skal arbeids- giveren bruke uketabellen på en tredjedel av lønnsbeløpet og multiplisere trekkbeløpet med 3. e. I lønn for minst 25 dager og høyst 1 måned og 3 dager skal han trekke etter månedstabellen. Når lønnen gjelder 4 uker, og den skattepliktige regelmessig får lønnen avregnet for 4 uker, skal arbeidsgiveren dog bruke

20 20 14-dagers-tabellen på halvdelen av lønnsbeløpet og multiplisere trekkbeløpet med 2. f. Gjelder det lønn for flere måneder, eller hele måneder pluss minst 25 dager eller pluss høyst en uke, skal arbeidsgiveren dele lønnsbeløpet med nærmeste månedstall, lese av trekkbeløpet i månedstabellen og multiplisere dette med samme månedstall. g. I lønn for en måned pluss 4-24 dager, eller flere måneder pluss 8-24 dager skal lønnsbeløpet deles med nærmeste uketall, og trekkbeløpet skal avleses i uketabellen og multipliseres med sammeuketall. 2. Når en avgjør hvor langt tidsrom lønnen gjelder for, skal alle dager i tidsrommet regnes med, også fraværsdager (når ikke utbetaling fra trygdekontoret erstatter lønnen), lørdager og søndager, hellig- og høytidsdager. Tidsrom som det etter 17 i disse reglene ikke skal trekkes i lønn for, skal ikke medregnes. Når den skattepliktige ikke har lønn i ferien, skal feriedager ikke medregnes. Det sammegjelder når feriegodtgjørelse er utbetalt i en tidligere lønnsperiode. Når trekkpliktig feriegodtgjørelse til arbeidstakere over 60 år utbetales etter 31. desember i opptjeningsåret, går godtgjørelsen inn under bestemmelsene i nr. 1. Ved valg mellom dagtabellene og mellom uke- og dagtabell etter nr. 1, bokstav a-b, skal arbeidsgiveren heller ikke regne med fraværsdager som han ikke betaler lønn eller godtgjørelse for. 3. Ved beregning av tabelltrekk i pensjoner, livrenter, attføringspenger, vartpenger samt lønn mv til arbeidstaker som fyller 70 år eller mer i løpet av inntektsåret, som det skal svares trygdeavgift av etter lav sats, benyttes den særskilte månedstabell "Kun pensjon". Foreligger det slike utbetalinger for tidsrom som ikke lar seg leseav månedstabellen, skal pensjonsutbetaleren benytte tabellene for lønnstakere. Trekkbeløpet som trekktabellen viser skal da reduseres med den prosenten av trekkgrunnlaget som Skattedirektoratet fastsetter. Til nr. 1: Hvis det bare gjelder lønn for en del av en dag, skal trekket regnes ut etter 1- dagstabellen. Ved utbetaling av lønn for torsdag, fredag, lørdag og mandagskal trekket regnes etter 4-dagers-tabellen. Bare hvis det betales lønn også for søndagen, skal trekket regnes ut etter uketabellen. Trekk i lønn for tiden fra og med mandag til og med torsdag i uken etter (10 arbeidsdager og 1 søndag) skal beregnes etter 14-dagers-tabellen. Ved valg mellom uke-, 14-dagers- og månedstabell skal nemlig søndager regnes med i alle tilfeller. Når arbeidstakeren har månedslønn, men får forskudd på månedslønnen og senere avregning (oppgjør) for hele måneden, skal tabelltrekket regnes ut etter måneds-tabellen. Under visse forutsetninger kan arbeidsgiveren la være å foreta trekk ved utbetalingen av forskuddet, se 16 i disse reglene. Ved oppgjøret for måneden skal da trekket beregnes av hele månedslønnen (forskuddet og restlønnen). Hvis arbeidsgiveren foretar forskuddstrekk ved utbetalingen av forskuddet, må han ved oppgjøret for måneden gå fram etter reglene i 12 foran. Eksempel på trekkberegning når en ikke kan bruke noen av tabellene direkte: Lønn for 20 dager kr 9 900, som delt på 3 er kr Trekk av kr etter uketabellen er f.eks. kr 988. Trekket av kr blir kr 988 x 3 = kr Når arbeidsgiveren ved spesielle kombinasjoner av tidsrom/lønnsperioder har grunn til å tro at en annen frem- gangsmåte enn den reglene i nr. 1 gir anvisning på vil gi et bedre resultat, har Skattedirektoratet antatt at han bør kunne stilles forholdsvis fritt med hensyn til valg av hvilke(n) tabell(er) som skal benyttes. En månedslønnet arbeidstaker får f.eks. oppgjør for juli måned (31 dager) og 1 uke (7 dager) i august. Det vil ventelig her gi best samsvar mellom forskuddet og den utlignede skatten å trekke særskilt i månedslønnen og ukelønnen, istedenfor å bruke uketabellen på 1/5 av lønnen for 5 uker og 3 dager, da avrundingen til "nærmeste uketall" (jf. nr. 1 bokstav g) kan gjøre trekket unøyaktig. En antar at forskuddstrekket i slike og lignende tilfeller bør regnes ut særskilt for hvert tidsrom. Til nr. 2: Trekkpliktig feriegodtgjørelse til arbeidstakere over 60 år (jf. 17 nr. 4 bokstav b i disse reglene) skal undergis tabelltrekk når den utbetales etter 31. desember i opptjeningsåret. Utbetales godtgjørelsen når "den femte ferieuken" tas, skal godtgjørelsen, og eventuell lønn for samme lønnsperiode, undergis tabelltrekk. Utbetales godtgjørelsen samtidig med trekkfri feriegodtgjørelse, skal den undergis tabelltrekk etter reglene i nr. 1. Det vil si at det i feriegodtgjørelse for "den femte ferieuken" vanligvis skal trekkes etter uketabellen (nr. 1 bokstav b). Når slik ferie senere tas, skal disse feriedagene ikke regnes med ved valg av tabell for lønnsperioden. Til nr. 3: Da pensjonistene bare har en måneds trekkfritaking og de bare skal svare laveste trygdeavgift av pensjonen, vil trekk etter tabell for lønnstakere gi et overskytende forskudd. Av denne grunn er det fra og med 1993 laget egne månedstabeller for pensjonister (merket med "P" bak tabellnummeret). Dissemånedstabellene erstatter pensjonsutbetalers

21 reduksjon i trekkbeløpet med den fastsatte prosenten av trekkgrunnlaget. Får pensjonisten utbetalt pensjonen for en halv måned, skal månedstabellen brukes prosentkort for den skattepliktige for trekkåret, eller tabellkort med påført trekkprosent, skal han trekke med den prosenten som kortet lyder på. Har den beløpet er ikke til stede, se 10 og 11 i disse reglene. Trekk skal i tilfelle foretas med den prosenten som er ført på kortet. Når det gjelder 21 på det dobbelte trekkgrunnlaget og trekket deles med 2. Foreligger det utbetalinger som etter skattepliktige ikke lagt fram skattekort, skal arbeidsgiveren foreta forskuddstrekk med 50%. Det sammegjelder når det tilleggsytelser, kan arbeidsgiveren i visse tilfeller velge mellom tabelltrekk og prosenttrekk, se 11 nr. 2. dette ikke lar seg leseav i måneds- skal foretas forskuddstrekk i ytelser etter I folketrygdloven av 28. februar 1997 nr. tabellen, skal pensjonsutbetaleren benytte kapittel 3 (sykepenger og fødselspenger) 19 er sykepenger omhandlet i kapittel 8, tabellene for lønnstakere og redusere og kapittel 4 (dagpenger under arbeids- fødselspenger i kapittel 14 og dagpenger trekkbeløpet med den fastsatte prosenten løyse) i folketrygdloven av 17. juni under arbeidsløshet i kapittel 4. av trekkgrunnlaget (som beskrevet i Forskuddstrekk i pensjons- og forskriften). andre trygdeytelser skal likevel i slike Til nr. 2: Pr er den fastsatte prosenten tilfeller foretas med 30%. Både trekkgrunnlaget og trekkbeløpet skal 6. Skattedirektoratet har utarbeidet en 2. Ved utregning av prosenttrekk skal rundes av nedover. Med trekkgrunnlaget hjelpetabell som viser hva nedsettelsen trekkgrunnlaget rundes av nedover til menes det beløpet som trekket skal skal utgjøre for de vanlige måneds- nærmeste hele krone. Når beløpet er beregnes av, se merknader til kapittel III i pensjoner (jf. melding Sk nr. 1/1992). over kr. 200, kan det rundes av nedover disse reglene. Trygdekontorene og alle andre kjente pensjonsutbetalere har fått tabellen. Pensjonsutbetalere som ikke har fått tabellen, kan få den hos skatteoppkreveren. Månedstabellen for pensjonister (eventuelt reduksjon i trekkbeløpet) benyttes f.eks. også på pensjoner fra Statens Pensjonskasse og fra andre vanlige tjenestepensjonsordninger. Vanlig lønnsinntekt til pensjonist skal trekkes etter tabell for lønn. For skattytere som er over 69 år, skal det imidlertid svares trygdeavgift etter lav sats. For disse vil derfor trekk i lønnsinntekt etter P- tabellen gi riktigere trekk enn etter lønns- tabellen. For skattytere over 69 år (for inntektsåret 2000 skattytere som er født i 1930 eller tidligere) skal derfor arbeids- giveren trekke i lønn etter P-tabellen og ikke etter lønnstabellen. 14. Forskuddstrekk med en viss prosent av lønn eller godtgjørelse. 1. Forskuddstrekk som ikke kan beregnes etter tabell, jfr. 10 og 11, skal regnes ut med en viss prosent av lønnen eller godtgjørelsen. Har arbeidsgiveren mottatt eller fått fremlagt til nærmeste hele 5 kroner. Er beløpet over kr. 500, kan det rundes av nedover til nærmeste hele 10 kroner. Trekkbeløpet skal rundes av nedover til nærmeste hele krone. 3. Før arbeidsgiveren gir et mottatt eller fremlagt prosentkort fra seg, skal han gi kortet påtegning om at han har sett det. Kommer arbeidsgiverens notater vekk etter at kortet er utlevert, kan han kreve det lagt fram på nytt. Til nr. 1: I følgende tilfeller skal forskuddstrekk regnes ut med en viss prosent: a. Det er ikke levert eller lagt fram skattekort for arbeidstakeren. Trekket skal da alltid regnes ut med den lovbestemte prosenten. For trekk i januar når nytt skattekort ikke er levert er det gitt særlige bestemmelser. Skattedirektoratets forskrifter om dette er inntatt i avsnitt 4.4 nedenfor. b. Arbeidstakeren har levert eller lagt fram prosentkort. Trekk skal foretas med den prosenten som er ført på kortet. c. Arbeidstakeren har levert tabellkort, men vilkårene for tabelltrekk i lønns- 15. Når den skattepliktige er fritatt for forskuddstrekk. 1. Har arbeidsgiveren mottatt eller fått fremlagt skattekort som går ut på at den skattepliktige er fritatt for forskuddstrekk i trekkåret, i resten av året eller for et bestemt kortere tidsrom (frikort), skal han ikke foreta forskudds- trekk i fritakingstiden. Dette gjelder selv om arbeidsgiveren har mottatt eller fått fremlagt tidligere utskrevet tabellkort eller prosentkort for den skattepliktige for samme trekkår. Før arbeidsgiveren gir et frikort fra seg, skal han gi kortet påtegning om at han har sett det. 2. Hvis arbeidsgiveren mottar eller får fremlagt skattekort som går ut på at den skattepliktige er fritatt for forskudds- trekk for et bestemt beløp (frikort med beløpsgrense), gjelder fritakingen for all lønn eller godtgjørelse som arbeids- giveren - etter at han har mottatt skattekortet - utbetaler til den skatte- pliktige, inntil han i alt har utbetalt det fritatte beløpet. All lønn eller godt- gjørelse som arbeidsgiveren lar være å foreta forskuddstrekk i etter denne bestemmelsen, skal han føre på skattekortet før det utleveres.

22 22 Til nr. 1: Frikort blir skrevet ut på et vanlig skatte- på høyst en måned, når beløpet er forskudd for løpende eller utløpt avregningstidsrom. Bestemmelsen oppstår adgangfor vedkommende til å få beløpet utbetalt eller ytelsen erlagt, jf. skatteloven 14-3 (1). kortskjema som er påtrykt FRIKORT og gjelder bare dersom lønnsoppgjør skal Bestemmelsen i 16 nr. 1 er i samsvar ikke er påført tabellnummer eller prosent- foretas i sammeår og forskuddet ikke er med skattebetalingsloven 10 nr. 1, som sats. Fritakingen gjelder for forskuddstrekk større enn at den skattepliktige etter et tar sikte på å sikre at det blir foretatt som skulle ha vært foretatt i året, forsvarlig skjønn må ventes å ville ha forskuddstrekk i lønnsbeløpet i det eventuelt i vedkommende kortere tidsrom nok til gode ved lønnsoppgjøret til inntektsåret da beløpet skal regnes som - og etter at arbeidsgiveren har mottatt dekning av forskuddstrekk i den samlede oppebåret etter skatteloven. Om det f.eks. frikortet. Det spiller altså ingen rolle om lønn m.v. for tidsrommet. i januar 2001 blir utbetalt lønn for et lønnen eller godtgjørelsen helt eller delvis er opptjent i tidligere tidsrom, men 3. Hvis det ikke er foretatt forskuddstrekk ved utbetaling av forskudd på lønn tidsrom i 2000, skal arbeidsgiveren foreta forskuddstrekk i beløpet ved utbetalingen. arbeidsgiveren bør være oppmerksom på at forskuddstrekket skal gjennomføres så m.v., skal forskuddslønnen medregnes i trekkgrunnlaget ved første lønnsoppgjør. Trekket skal foretas etter arbeidstakerens skattekort for 2001, eller med den snart det blir adgangtil å få lønnen utbetalt, jf. 16 nr. 1. Arbeidsgiveren Om dette ikke finner sted til forutsatt tid, skal arbeidsgiveren likevel senest på den lovbestemte prosenten (se for øvrig 14 foran med merknader). skal ikke gjøre om trekk som er gjennom- forutsatte oppgjørsdag beregne Hvis beløpet derimot forfaller til ført før han fikk framlagt frikortet. forskuddstrekk av forskuddslønnen og betaling allerede i 2000, og behandle og gjøre opp trekkbeløpet i arbeidstakeren har adgangtil å få det Til nr. 2: samsvar med skattebetalingsloven 11 nr. utbetalt da, men av en eller annen grunn Det som er sagt i merknadene til nr. 1 4 og 12. På sammemåte skal han foreta lar være å heve beløpet før 1. januar, skal gjelder tilsvarende for frikort med forskuddstrekk i den samlede forskudds- det likevel foretas forskuddstrekk i beløpsgrense. og restlønn når lønnsoppgjøret blir Se arbeidsgiverhefte del 3 avsnitt 2.8 Virker forskuddstrekket "særlig ubillig foretatt til forutsatt tid, men restlønnen om hvilket lønnsbeløp som skal tas med eller uforholdsmessig trykkende", kan formannskapet i inntektsåret med hjemmel i skattebetalingslovens frita for forskuddstrekk. Kapittel V. Forskudd på lønn eller godtgjørelse, ferielønn, minstegrenser m.v. 16. Om tidspunktet for gjennomføring av forskuddstrekk. 1. Arbeidsgiveren skal foreta forskuddstrekk når han utbetaler eller på annen måte gir oppgjør for lønnsbeløpet m.v., eller på det tidligere tidspunktet da det oppstår adgang for den skattepliktige til å få beløpet utbetalt. 2. Arbeidsgiveren kan la være å foreta forskuddstrekk ved utbetalingen av forskudd på månedslønn, ukelønn, time- lønn eller annen tidslønn som blir regel- messig avregnet for like lange tidsrom ikke gir dekning for trekkbeløpet. Trekkbeløp som i slike tilfeller ikke kan avkortes med det samme, kan arbeidsgiveren så snart det er adgang til det, avkorte i annen lønn m.v. etter at det er foretatt pliktig skattetrekk i denne. 4. Dersom kommunekassereren i den kommunen hvor arbeidsgiveren hører hjemmeeller har sitt kontor (hovedkontor), finner det nødvendig for å sikre forskuddstrekk i forskudd på lønn m.v., kan han gi arbeidsgiveren pålegg om å foreta forskuddstrekk ved enhver utbetaling av forskudd på lønn. Til nr. 1: Etter skatteloven av 26. mars første ledd skal fordel tas til inntekt i det året da fordelen tilflyter skattyteren. Pengebeløp og annen ytelse til lønnsmottaker anses oppebåret når beløpet utbetales eller ytelsen erlegges, eller i tilfelle på det tidligere tidspunkt da det på lønnsoppgaven i slike tilfeller. Til nr. 2: Også når arbeidsgiveren utbetaler forskudd på lønn mv., skal han etter 16 nr. 1, foreta forskuddstrekk ved utbetalingen. Det ville imidlertid kunne bli tungvint for mange arbeidsgivere om de alltid måtte beregne og gjennomføre forskuddstrekk i forskudd på lønn på vanlig måte allerede ved utbetalingen av forskuddet. Særlig gjelder dette når den skattepliktige skal trekkes etter tabell, se 12 i dissereglene. I 16 nr. 2, er derfor arbeidsgiveren på vissevilkår gitt anledning til "på eget ansvar" å la være å foreta forskuddstrekk ved utbetalingen av forskuddet. Bestemmelsene gjelder bare når det blir utbetalt forskudd på "tidslønn som blir regelmessig avregnet for like lange tidsrom på høyst en måned", og beløpet må være forskudd for løpende eller utløpt avregningstidsrom. Med avregningstidsrom menes her det tidsrommet lønnen gjelder

23 for. Når lønnen f.eks. blir avregnet for hver måned, og det blir utbetalt forskudd på lønn for en måned som ikke er påbegynt, må det således alltid foretas forskuddstrekk ved utbetalingen. Om lønnen blir avregnet etterskuddsvis, f.eks. den 10. i påfølgende måned, kan en la være å trekke ved forskuddsutbetalinger i den måneden lønnen gjelder for og inntil avregningsdagen. Til nr. 3: Om lønnsoppgjøret ikke finner sted til forutsatt tid, skal arbeidsgiveren likevel senest på den forutsatte oppgjørsdag beregne forskuddstrekk av forskuddslønnen og sette trekkbeløpet inn på en særskilt bankkonto for skattetrekk (skattetrekk- konto). Bankgaranti eller oppfylt skatte- trekkonto kan tre i stedet for innsetting. (Se nærmere hovedavsnitt C avsnitt 1 i dette heftet om skattebetalingsloven 11 nr. 4.) Hvis det viser seg at den skatte- pliktige på den forutsatte oppgjørsdag ikke har nok til gode til dekning av trekkbeløpet må arbeidsgiveren selv betale det manglende. Beløp som arbeidsgiveren i et slikt tilfelle må betale selv, har han rett til å avkorte ved senere lønnsoppgjør. Til nr. 4: Bestemmelsen i 16 nr. 2 om adgangtil å la være å foreta forskuddstrekk ved utbetaling av forskudd på lønn mv., kan innebære en viss risiko for det offentlige. Det er derfor tatt inn en bestemmelse om at skatteoppkreveren kan gi en arbeids- giver pålegg om å foreta forskuddstrekk ved utbetaling av forskudd på lønn. (1), i ferieloven (lov av 29. april 1988 nr. 21). b. Avtalefestede feriepenger eller avtalefestet lønn for opptjent feriefritid som utbetales i ferieåret når ytelsene er opptjent i opptjeningsåret. Overstiger utbetalingen feriepenger beregnet etter ferieloven med mer enn 10 %, skal det foretas forskuddstrekk i det overskytende beløp. c. Feriepenger som arbeidsgiveren ifølge overenskomst utbetaler regelmessig ved hver lønnsutbetaling eller ved andre avsluttede lønnsperioder. Dette gjelder selv om utbetalingen foretas i opptjeningsåret. Det sammegjelder slik regelmessig utbetaling av avtalefestet lønn for opptjent feriefritid. d. Opptjente feriepenger som forfaller til utbetaling ved dødsfall. e. Feriegodtgjørelse fra Feriefondet for fiskere. f. Ferietillegg etter folketrygdloven 4-3 nr. 5 til mottaker av dagpenger eller stønad under arbeidsløyse. 2. Når ikke annet er forutsatt, jf nr. 1 c-f, eller avtalt, jf ferieloven 11 (8), skal trekkfritak etter nr. 1 gis i feriepenger eller lønn som utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien. 3. For månedslønte som har hatt lønn hos arbeidsgiveren i hele opptjeningsåret, kan trekkfritak i stedet for etter nr. 1 a eller b gjennomføres for en vanlig månedslønn. Det skal likevel ikke foretas trekk i eventuelt tillegg til månedslønnen som følger av ferieloven 10 (2). 4. Det skal foretas forskuddstrekk i: a. De feriepenger som er opptjent i inne- c. Feriepenger til arbeidstakere med "Frikort med beløpsgrense" når eller så langt feriepengene ikke dekkes av ubenyttet fribeløp på skattekortet. 5. Skattepliktige med månedslønn skal være fritatt for forskuddstrekk i lønn eller godtgjørelse for første halvdel av desember måned. Dersom desember lønnen ikke forfaller til utbetaling før i neste trekkår, gjelder fritakingen lønn eller godtgjørelse for siste halvdel av november måned. 6. Skattepliktige med time-, dag- eller ukelønn skal være fritatt for forskuddstrekk i lønn eller godtgjørelse for den siste kalender- eller lønnsuken som løper ut i november og for den første i desember måned. For skattepliktige med 14-daglig lønnsavregning skal julefritakingen gjennomføres i lønn eller godtgjørelse med første utlønning i desember måned. 7. Fritaking for forskuddstrekk for tidsrom i november-desember skal også omfatte akkordoverskudd, overtidsgodtgjørelse og lignende tilleggsytelse, som blir avregnet sammen med annen lønn for tidsrommet, selv om tilleggsytelsene helt eller delvis er opptjent i et annet tidsrom. Dette gjelder likevel bare så langt den samlede godtgjørelse ikke overstiger den skattepliktiges gjennomsnittsfortjeneste hos arbeidsgiveren i den forløpne del av trekkåret. 8. Livrente, attføringspenger, pensjon og vartpenger for desember måned skal være fritatt for forskuddstrekk. Fritakingen gjelder ikke beløp som først kan heves etter årets utgang. 23 værende år når utbetaling skjer før 17. Fritaking for forskuddstrekk i feriepenger og i lønn mv. før jul 1. Det skal ikke foretas forskuddstrekk i: a. Feriepenger som utbetales i ferieåret (kalenderåret etter opptjeningsåret) og som er beregnet etter 10 (2), jf utgangen av sammeår (opptjeningsår) på grunn av fratreden. Det samme gjelder avtalefestede feriepenger eller avtalefestet lønn for opptjent feriefritid. b. Tillegg til feriepenger eller lønn for ekstra ferie for arbeidstakere over 60 år. Bestemmelsene i 17 er gitt etter skattebetalingsloven 10 nr. 2, som lyder slik: "Lovbestemt feriegodtgjøring og vanlig lønn i ferien skal være fritatt for forskottstrekk. Skattepliktige med månedsbetaling kan fritas for trekk for en måned i ferietiden om sommeren og for en halv

24 24 måned før jul. Skattepliktige med uke-, dag- eller timebetaling kan fritas for trekk i 4 uker i ferietiden om sommeren og for 2 uker før jul. Vedkommende departement kan gi nærmere regler om gjennomføring av trekkfritakingen, herunder regler om at fritaking i visse tilfelle skal gis for andre tidsrom enn de foran nevnte. Departementet kan videre bestemmeat det for arbeidstakere som har kortvarig tilknytning til riket skal foretas forskuddstrekk gjennom hele året uten noen trekkfrie perioder." Forskuddstrekkordningen er basert på at det gjennom trekk over de øvrige 10 1/2 måneder skal betales tilstrekkelig forskudd til dekning av forventet skatt for året. Bemyndigelsen til å gi nærmere gjennomføringsregler er av Finansdepartementet overdratt til Skattedirektoratet. Om lovbestemt feriegodtgjørelse og "opptjeningsår" for feriegodtgjørelse vises det til ferieloven av 29. april 1988 nr. 21. F.o.m. ferieåret 1982/83 ble det innført en ekstra feriedag. Skattedirektoratet har kommet til at en ikke skal endre reglene om trekk i feriegodtgjørelse mv. på dette grunnlag. Dette innebærer at arbeidstakere med 14- dagers-, uke- og timelønn som har vanlig lønn i ferien, ikke vil få trekkfritak for den 25. feriedagen. 17 ble endret 12. februar 1990 med virkning fra og med 1. januar Endringen er omtalt i melding Sk nr. 16/1990. Til nr. 1-3: Ordinær utbetaling av lovbestemt feriegodtgjørelse, utbetalt i ferieåret, er trekkfri ( 17 nr. 1 a). Forutsetningen er at dette gjelder feriegodtgjørelse opptjent året før. Utbetaling av feriegodtgjørelse opptjent et tidligere år (to år tidligere enn ferieåret, jf. ferieloven 11 (2)) ved oppspart ferie, er likevel trekkpliktig dersom samlet feriegodtgjørelse utbetalt i samme ferieår vil overstige omlag en månedslønn. Det skal imidlertid ikke foretas forskuddstrekk i feriegodtgjørelse oppspart fra tidligere år dersom dette kombineres med overføring til neste år av en tilsvarende andel av årets feriegodtgjørelse. Ferietillegg til dagpenger eller stønad under arbeidsløshet er fritatt for forskuddsrekk uavhengig av opptjeningsår og utbetalingstidspunkt. For månedslønte kan arbeidsgiver iht. 17 nr. 3 i stedet for å gjennomføre trekkfritak etter nr. 1 a eller b, velge å gi trekkfritak for en vanlig månedslønn dersom arbeidstaker har mottatt lønn hos samme arbeidsgiver hele det aktuelle opptjeningsåret. Ved fritaket for trekk i en vanlig månedslønn, omfatter trekkfritaket også verdi av bolig i arbeidsforhold, fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil og verdien av andre løpende naturalytelser. Fritakingen omfatter ikke akkordoverskudd, overtidsgodtgjørelse eller lignende tilleggsytelser. I og med at forskuddsordningen er basert på at trekk over de øvrige 10 1/2 månedene skal gi tilstrekkelig forskudd til dekning av forventet skatt for året, vil unnlatt forskuddstrekk i tilleggsytelser gi for lite forskudd og resultere i restskatt. Bestemmelsene i reglenes nr. 1-3 er basert på at arbeidsforholdet består over tid. Nyansatte, som ikke har krav på fulle feriepenger etter ferieloven eller etter arbeidsavtalen, og som derfor bl.a. ikke kan få en ordinær månedslønn utbetalt trekkfritt etter 17 nr. 3, vil - særlig dersom de arbeider istedenfor å ta ferie - kunne få et for høyt forskuddstrekk etter gjeldende regelverk og tabeller. Slike skattytere må i tilfelle kontakte sitt ligningskontor for utskriving av korrigert skattekort dersom de ønsker et mer korrekt forskuddstrekk. Til nr. 4: Når det er inngått tariffavtale eller annen forhåndsavtale etter ferieloven 11 nr. 8 om at feriegodtgjørelse på grunn av fratreden mv. før 31. desember i opptjeningsåret skal utbetales først etter 1. januar, antar Skattedirektoratet at det ikke skal gjennomføres forskuddstrekk når utbetaling skjer. Til nr. 5 og 6: Bestemmelsene her gjelder bare julefritaking. Sykepenger omfattes av julefritakingen. Julefritakingen gjelder også skattepliktige som bare hjelper til i tiden før jul. Skattepliktige som ikke har lagt fram skattekort og som skal trekkes med den lovbestemte prosenten, jf. 14 nr. 1, omfattes også av julefritakingen. Er det grunn til å regne med at trekkfritakingen fører til restskatt, bør den skattepliktige be arbeidsgiveren om å gjennomføre forskuddstrekk. Reglene i nr. 6 er gitt for at trekkfritakingen skal gis i god tid før jul. Julefritakingen omfatter også løpende trekkpliktige naturalytelser. Dersom bestemmelsene vil gi urimelige resultater, bør arbeidsgiveren ta spørsmålet opp med skatteoppkreveren, slik at det eventuelt kan bli gitt anvisning på trekkfritak i andre perioder f.eks. ved arbeidsledighet, permittering uten lønn mv. Til nr. 7: Enkelte større bedrifter som benytter EDB i lønningsarbeidet, har på vissevilkår fått dispensasjon fra bestemmelsen i 17 nr. 7 siste punktum (sirkulærer av 26. februar 1970 og 11. juli 1977). Til nr. 8: Bestemmelsene gjelder slike utbetalinger for hele desember. Pensjonister og mottakere av attføringspenger er imidlertid ikke fritatt for trekk i ferietiden om sommeren.

25 18. Minstegrenser for forskuddstrekk. 1. Arbeidsgiveren kan la være å foreta han sende en lønns- og trekkoppgave hvor bare trekket innberettes. Lønnsbeløpene føres ikke på. Til nr. 4: Bestemmelsen gjelder med virkning fra og med inntektsåret Når samlet lønns- 25 forskuddstrekk når han har forsvarlig Arbeidsgiveren må ha "forsvarlig grunn utbetaling fra skattefrie selskaper, grunn til å gå ut fra at hans samlede til å gå ut fra" at det samlede trekkbeløp foreninger og institusjoner til en person forskuddstrekk hos den skattepliktige i i nr. 1 eller lønnsbeløp i nr. 2 i i løpet av året ikke overstiger kr oppgjørsperioden ikke kommer til å oppgjørsperioden eller samlet lønns- (forskriften av 30. desember utgjøre mer enn kr 200. utbetaling i løpet av året i nr. 4 ikke tredje ledd), kan arbeidsgiver unnlate å 2. Arbeidsgiveren kan også la være å kommer til å overstige grensen. Når han trekke i utbetalingen. I naturalytelser i foreta forskuddstrekk når han har er i tvil om vilkårene for å la være å form av fri transport til og fra arrange- forsvarlig grunn til å gå ut fra at hans foreta forskuddstrekk er til stede eller menter (ikke fri bil), kost og losji vedslike, samlede trekkpliktige ytelser til den ikke, bør han foreta trekk. fritt utstyr mv. når slikt ytes i organisa- skattepliktige i oppgjørsperioden ikke 18 nr. 4 ble tilføyd med virkning fra sjonens interesse(nevnte forskrift 1 kommer til å overstige kr og med inntektsåret 1992 og senere femte ledd), kan det også unnlates å 3. Med oppgjørsperiode menes i denne endret med virkning fra 1. februar gjennomføre trekk (uten hensyn til om det paragrafen skattebetalingslovens Endringene er nærmere omtalt i er utbetalt trekkfri lønn som ikke overstiger normale oppgjørsperioder på to kalendermåneder (januar-februar, mars- merknadene til nr. 4. kr eller lønn som overstiger denne grensen). april, mai-juni, juli-august, september- oktober og november-desember). Til nr. 1: Bestemmelsen i 18 nr. 1 om 200- Fritaket for trekk i samsvar med 2 i forskriften av 30. desember 1983 (arbeids- 4. I ytelser som er unntatt fra lønns- innberetning etter 1 tredje eller femte ledd og i ytelser som omfattes av 2 i forskrift av 30. desember 1983 nr om begrensning av lønnsoppgaveplikten, kan utbetaleren la være å gjennomføre forskuddstrekk. kronersgrensen i trekkbeløp gjelder for all slags lønn og alle andre ytelser som er undergitt forskuddstrekk, og for alle grupper av arbeidsgivere. Når den skattepliktige ikke har levert skattekort, skal han trekkes med 50 pst., bortsett fra for vissepensjons- og penger som er betalt ut fra terapeutiske hensyn fra kursteder for alkoholikere mv., når utbetalingene til klienten i løpet av inntektsåret ikke overstiger kr 2 000) erstatter tidligere forskrift av 16. juni 1980 om dispensasjon fra plikten til å gjennomføre forskuddstrekk. trygdeytelser. Skal trekkbeløpet da ikke bli Forskriften av 30. desember 1983 med I enkelte tilfeller kan bestemmelsene både større enn kr 200, må lønnsbeløpet ikke være større enn kr 400. Har den merknader er tatt inn i arbeidsgiverhefte del 3 avsnitt 2.2. i nr. 1 og i nr. 2 føre til trekkfritaking. Men skattepliktige f.eks. prosentkort på det er nok at en av bestemmelsene fører til 20 pst., må lønnsbeløpet ikke være større fritaking, f.eks. prosent 30 og lønn kr enn kr , eller prosent 10 og lønn kr Ved avgjørelsen av om forskuddstrekket Minstegrensebestemmelsene gir bare kommer til å utgjøre mer enn kr 200 i arbeidsgiveren rett til å la være å foreta oppgjørsperioden, skal arbeidsgiveren forskuddstrekk. Lønnstakerne har således regne med trekk som allerede er foretatt. ikke noe krav på å slippe trekk i beløp Han må også ta hensyn til mulig senere under minstegrensene. trekk i oppgjørsperioden. Selv om arbeidsgiveren etter reglene i 18 er fritatt for å foreta forskuddstrekk, Til nr. 2: har han fremdeles plikt til ukrevet å Mens grensen i nr. 1 er knyttet til lønnsinnberette utbetalinger når summen trekkbeløpet, går avgrensningen i nr. 2 av utbetalinger i årets løp til den enkelte på lønnsbeløpet (trekkpliktige ytelser i mottaker er over den grensen som er oppgjørsperioden). fastsatt for lønnsoppgaveplikten. Har Første punktum i nr. 2 gjelder alle arbeidsgiver foretatt trekk på utbetalinger godtgjørelser og alle grupper av som ikke er lønnsinnberetningspliktig skal arbeidsgivere.

26 Forskrift av 23. desember 1976 nr om forskuddstrekk i januar når nytt skattekort ikke er levert - korrigering av feilberegnet forskuddstrekk m.v. tilfeller får det nye skattekortet så sent at det ikke er mulig å leggedet til grunn ved utlønning i januar. I de fleste tilfeller vil da trekk etter fjorårets skattekort gi "riktigere" trekk enn om det skulle trekkes med 50 pst. (30 pst. i pensjonsytelser) Til nr. 3: Det vises til merknaden til nr. 1 siste avsnitt. Til nr. 4: Korreksjoner skal fremgå av arbeids- etter 11 nr. 1 i skattebetalingsloven. giverens lønningsregnskap på en slik måte Fastsatt av Skattedirektoratet med Dersom fjorårets skattekort var et frikort, at de kan kontrolleres ved et eventuelt hjemmel i lov om betaling og innkreving skal arbeidsgiveren likevel leggedette til trekkettersyn. av skatt av 21. november 1952 nr. 2 56, jf. Finansdepartementets delegeringsvedtak av 13. mars Forskuddstrekk i januar når nytt skattekort ikke er levert. 1. Når skattekort for det nye året ikke er levert og arbeidsgiveren heller ikke på annen måte har fått de opplysninger som fremgår av skattekortet, skal forskudds- trekk i januar gjennomføres etter det skattekortet som arbeidstakeren (pensjonisten) fremla for arbeidsgiveren grunn. Bestemmelsen gjelder bare forskuddstrekk i januar måned. Det er ikke forutsetningen at arbeidsgiveren skal vurdere hvorvidt arbeidstakeren (pensjonisten) er skyld i at det nye skattekortet ikke ble levert i tide. Skattekortet skal anses levert når arbeidsgiveren har fått skattekortopplysninger på annen måte enn ved fremleggelse av skattekort, f.eks. ved maskinell overføring. Arbeidsgiveren bør likevel utvise en viss forsiktighet ved bruk av maskinelt overførte skattekortopplysninger dersom han har fått opplysninger om at 2. Korreksjon av forskuddstrekk for nyansatt arbeidstaker (ny pensjonist) som ikke har levert skattekort. 1. Når forskuddstrekk er gjennomført med 50 pst. hos nyansatt arbeidstaker eller med 30 pst. hos ny pensjonist, kan arbeidsgiveren korrigere dette så snart skattekortet blir levert. 2. Korreksjon som nevnt i nr. 1 kan bare foretas i forskuddstrekk for samme inntektsår. 1, nr. 4 gjelder tilsvarende. året før. 2. Forskuddstrekk etter bestemmelsen i nr. 1 skal arbeidsgiveren korrigere i senere lønnsutbetalinger og på grunnlag av årets skattekort. Slik korreksjon skal foretas så snart det nye skattekortet er levert og senest innen utløpet av februar. 3. Dersom skattekortet for det nye det utskrevne skattekortet er galt og eventuelt at krav om endring av kortet er fremsatt. I et slikt tilfelle er skattyteren ofte bedre tjent med at arbeidsgiveren benytter fjorårets skattekort. Det understrekes at arbeidsgiveren alltid må påse at skattekort (hoveddelen) blir levert, selv om han har fått overført Til nr. 1: Også ved nye ansettelses- eller pensjons- forhold kan det forekomme at arbeids- takeren (pensjonisten) ikke har skyld i at skattekortet kommer arbeidsgiveren for sent i hende. Trekk skal imidlertid da i første omgang beregnes med 50 pst. året ikke blir levert, skal korreksjon som nevnt i nr. 2 gjennomføres etter bestem- melsene om 50 pst. trekk i lønnsbeløp eller 30 pst. trekk i pensjons- eller trygdeytelser (skattebetalingslovens skattekortopplysninger maskinelt. Til nr. 2: Dersom fjorårets skattekort gir et høyere trekk enn årets skattekort, er bestem- (30 pst.). Men arbeidsgiveren kan, dersom han finner det rimelig og arbeidstakeren ønsker det, korrigere trekket når skattekortet blir levert. 11, nr. 1). 4. Korreksjoner som nevnt i nr. 2 og nr. 3 skal framgå av arbeidsgiverens lønningsregnskap. For arbeidsgivere som ikke har regnskapsplikt skal korreksjonene gå frem av oppgjørsliste. Til nr. 1: Regelen er begrunnet i det forhold at melsen ikke til hinder for at arbeidsgiveren straks det nye skattekortet er levert tilbakebetaler til arbeidstakeren (pensjonisten) det for høyt beregnede trekkbeløp. Men arbeidstakeren har ikke krav på å få korreksjon før i forbindelse med den første etterfølgende lønnsutbetaling. I noen tilfeller vil arbeidsgiveren være avskåret fra å foreta korreksjon, f.eks. når Til nr. 2: Korreksjon kan bare foretas i forskudds- trekkbeløp som for det samme inntektsår innbetales til sammeskatteoppkrever. Dersom arbeidsgiveren av denne grunn ikke kan foreta korreksjon, vil arbeids- takeren i særlige tilfeller kunne få et for høyt trekkbeløp tilbakebetalt fra skatte- oppkreveren etter reglene i 5. arbeidsgiveren - uten at arbeidstakeren arbeidsforholdet er opphørt før det nye (pensjonisten) kan lastes for det - i noen skattekortet er levert.

27 3. Korreksjon av forskuddstrekk som ved en feil e.l. er beregnet for høyt. 4. Korreksjon av påleggstrekk som ved en feil e.l. er beregnet for høyt. Til nr. 1: Bare når arbeidsgiveren ikke kan foreta korreksjon, bør det bli aktuelt å kreve Arbeidsgiveren skal foreta korrek- Arbeidsgiveren skal foreta korreksjon tilbakebetaling av forskuddstrekk fra sjon når forskuddstrekk ved en feil er når påleggstrekk (herunder avtaletrekk) skatteoppkreveren. beregnet for høyt eller når det er trukket ved en feil er beregnet for høyt eller når Arbeidsgiverens korreksjoner av i ytelse som ikke er trekkpliktig. Det det er trukket i ytelse som ikke er trekk- forskuddstrekk etter 1-3 vil normalt sammegjelder når ligningsmyndighetene pliktig. Korreksjoner foretatt etter at måtte foretas i forbindelse med senere setter ned verdien av en naturalytelse trekkbeløpet er sendt kommune- utbetalinger for det samme inntektsår. som skal tas med i trekkgrunnlaget, jfr. kassereren må gå frem av oppgjørsliste. Men i noen tilfeller vil arbeidsgiveren 3-2 nr. 6 og 8 i forskrift av 21. juni kunne korrigere et for høyt forskuddstrekk 1993 nr. 546 om forskuddstrekk i ved en direkte utbetaling til arbeids- naturalytelser og om verdsettelse av En arbeidsgiver som ved gjennomføringen takeren (pensjonisten). Dette siste kan naturalytelser ved forskuddstrekket. av påleggstrekk har gjort lignende feil være aktuelt når arbeidsforholdet 2. For korreksjoner etter nr. 1 gjelder som nevnt i merknadene til 3 nr. 1, skal (pensjonsforholdet) er opphørt, men bestemmelsene i 1, nr. 4 og 2, nr. 2 på sammemåte som når det gjelder forutsetningen er at arbeidsgiveren kan tilsvarende. forskuddstrekk foreta korreksjon når det er trekke fra det tilbakebetalte forskudds- trukket for meget. I tilfeller der det trekk i senere oppgjør for forskuddstrekk til foreligger trekkpålegg fra flere skatte- vedkommende skatteoppkrever for samme Til nr. 1: oppkrevere må korreksjonen bare omfatte inntektsår. Reglene tar først og fremst sikte på klare det trekkpålegget som er berørt av feilen. Arbeidsgiveren kan i noen tilfeller være feil som arbeidsgiveren har begått ved gjennomføringen av forskuddstrekket. Feilen kan bestå i at arbeidsgiveren har avlest trekktabellen feilaktig eller forvekslet skattetabeller eller skattekort, 5. Tilbakebetaling av trekkbeløp fra kommunekassereren til arbeidstakeren (pensjonisten) i særlige tilfeller. avskåret fra å kunne rette et påleggstrekk som feilaktig er foretatt med for høyt beløp. I så fall bør skatteoppkreveren foreta tilbakebetaling til arbeidstakeren (pensjonisten). gjort seg skyldig i skrive- eller regnefeil, 1. Kommunekassereren kan etter krav f.eks. ved utregningen av trekkgrunnlaget, fra arbeidstakeren (pensjonisten) foreta Til nr. 2: eller misforstått trekkreglene. Når arbeids- tilbakebetaling av trekkbeløp når Ofte vil forutsetningen for å fremsette giveren har foretatt trekk i ytelse som det arbeidsgiveren er avskåret fra å foreta krav om tilbakebetaling overfor skatte- ikke skulle ha vært trukket i, vil dette ofte korreksjon etter bestemmelsene i 1-4. oppkreveren bare være tilstede etter at skyldes uriktig forståelse av loven eller regler gitt i medhold av loven. Bestemmelsen vil gjelde tilsvarende når 2. Tilbakebetaling av forskuddstrekk skal bare foretas når det vil virke urimelig å utsette tilbakebetalingen til arbeidsgiveren har sendt oppgjør for skattetrekk for sjette (siste) termin. Dreier det seg om mindre beløp, vil det da ligningsmyndighetene setter ned verdien av en naturalytelse. avregningen for vedkommende inntektsår. Ellers kan tilbakebetaling av forskudds- vanligvis ikke være urimelig å utsette tilbakebetalingen til avregningsoppgjøret Arbeidstakeren (pensjonisten) vil i trekk vanligvis ikke foretas når det dreier for vedkommende inntektsår. disse tilfeller ha krav på at arbeidsgiveren seg om trekkbeløp på mindre enn kr foretar korreksjon såfremt dette kan skje i forskuddstrekk for samme inntektsår. 3. Tilbakebetaling etter reglene i nr. 1 og 2 foretas mot lønnstakerens kvittering 6. Ikrafttredelse. som vedlegges skatteregnskapet. Bestemmelsene i disse forskrifter Til nr. 2: Se merknadene til 1 nr. 4 og til 2 nr Kommunekassereren skal sende melding til ligningssjefen og arbeids- gjelder for forskuddstrekk som foretas fra og med inntektsåret 1977 og for giveren om foretatt tilbakebetaling etter påleggstrekk (herunder avtaletrekk) som disse reglene. foretas i ytelser som utbetales etter 1. januar

28 28 5. Trekkpliktige ytelser. Trekkfritak 5.1 Sammenheng mellom skatteplikt og trekkplikt I teorien antas det at godtgjørelse som Om begrensninger i trekkplikten etter 5 vises det til avsnitt 5.7 flg. nedenfor. Om omfanget av trekkplikten kan det ellers vises til avsnitt 2 foran. 5.3 Pensjoner. Trygdeytelser 4. stønad etter 10-5, jf attføringsstønad etter engangsstønad ved fødsel etter engangsstønad ved adopsjon etter stønad til barnetilsyn etter 15-11, ikke anses som skattepliktig inntekt Etter skattebetalingsloven 5 nr og etter skatteloven, heller ikke vil være bokstav e skal det foretas forskuddstrekk i: 9. utdanningsstønad mv. etter 15-12, trekkpliktig. Bl.a. er etter skatteloven e) Skattepliktige trygdeytelser, 15-13, 16-9, 17-9 og 17-10, 5-15 første ledd bokstav i følgende pensjoner, vartpenger, livrenter og godtgjørelse skattefri inntekt: "arbeids- liknende stønader og ytelser, unntatt Andre stønader og ytelser som er skatte- vederlag som ikke er virksomhetsinntekt, føderåd og underholdsbidrag. frie for mottakeren og dermed ikke når beløpet er under grensen for lønns- trekkpliktige, er bl.a.: innberetningsplikt etter forskrift gitt I prinsippet vil alle kontantytelser som - Sluttvederlag ved oppsigelse på visse med hjemmel i ligningsloven 6-16 a, er ment å erstatte bortfall av inntekt ved vilkår, jf. nærmere sktl første jf. 6-2". sykdom, arbeidsløshet, uførhet og alder ledd bokstav a. Se 18 i forskuddstrekkreglene når være skattepliktige. - Dagpenger som utbetales i privat syke- det gjelder trekkplikten. Reglene er tatt Alle løpende ytelser fra folketrygden og ulykkesforsikring med inntil 20 inn i avsnitt 4.3. (jf. lov av 28. februar 1997 nr. 19) er kroner pr. dag, jf. sktl første 5.2 Godtgjørelse for arbeid, oppdrag eller verv mv. skattepliktige dersom de ikke er spesielt unntatt fra skattlegging etter skatteloven eller forskrift. ledd bokstav j nr Barnetrygd etter lov om barnetrygd, jf. sktl første ledd bokstav a. Etter skattebetalingsloven 5 nr. 1 Eksempelvis er følgende ytelser skatte- - Kontantstøtte etter kontantstøtte- bokstav a og b skal det foretas frie for mottakeren iht. skatteloven loven, jf. sktl første ledd forskuddstrekk i: (ytelsene er her stort sett ment å dekke bokstav b. a) Godtgjørelse for arbeid eller oppdrag - spesielle kostnader i forbindelse med - Bidrag til livsopphold etter lov om herunder drikkepenger - når arbeidet sykdom, dødsfall, tap av forsørger, sosiale tjenester mv., jf. sktl eller oppdraget ikke er utført som yrkesskade, svangerskap mv.): første ledd bokstav c. ledd i selvstendig næringsvirksomhet. b) Godtgjørelse som medlem av styre, Sktl første ledd bokstav b: 5.4 Fiske og fangst representantskap, utvalg, råd o.l. følgende ytelser etter lov om tiltak til å Etter skattebetalingsloven 5 nr. 1 fremmesysselsetting kapittel III : bokstav d skal det foretas forskuddstrekk i: Bokstav a omfatter lønn og all annen - tilskudd under opplæring med sikte på d) Lott eller part som utbetales til aktiv arbeidsgodtgjørelse, eksempelvis høvelig arbeid deltaker i fiske- og fangstvirksomhet - godtgjørelse for overtid, akkordarbeid, - tilskudd i forbindelse med yrkesrettet herunder høvedsmann - og er vederlag skifttill egg og andre ulempetillegg. attføring, for arbeid eller for bruken av redskap Om når arbeid eller oppdrag er utført som deltakeren holder. som ledd i selvstendig nærings- Sktl første ledd bokstav h nr. 2: virksomhet vises det til avsnitt 2.4 foran. menerstatning ved yrkesskade etter Høvedsmannen (notbas, skipper osv.) Godtgjørelse som nevnt under bokstav b folketrygdloven 13-17, skal foreta forskuddstrekk både i lotter er trekkpliktig selv om vervet er utført og vanlig arbeidslønn til lottakere og som ledd i selvstendig nærings- Sktl første ledd bokstav d: leiefolk, og i lott og annet vederlag han virksomhet. følgende ytelser etter folketrygdloven: som leder for laget utbetaler til seg selv. Om utgiftsgodtgjørelser vises til avsnitt 1. stønad ved helsetjenester etter Når aktiv deltaker holder redskap, skal 5.5 nedenfor. Dekning av private utgifter kapittel 5 det trekkes i redskapslotten både når går inn under bokstav a. 2. grunnstønad og hjelpestønad etter denne beregnes særskilt og sammen med Om naturalytelser vises det til avsnitt kapittel 6 mannslotten. 5.6 nedenfor. 3. gravferdsstønad etter 7-2 Forskuddstrekk skal derimot - etter 4

29 i regler av 20. desember 1956 om gjennomføring av skattetrekk ved fiske og fangstvirksomhet - ikke foretas i lott 1. Hovedregelen om forskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelser. tjenesteutgifter i relasjon til disse forskrifter normalt være utgifter som etter sin art går inn under minstefradraget. 29 eller part som er vederlag for bruken av not og heller ikke i lott eller part for Godtgjørelser til dekning av utgifter i forbindelse med utførelsen av arbeid, Godtgjørelse til dekning av utgifter som ikke går inn under minstefradraget, men bruken av annen redskap når all redskap av vedkommende slag tilhører fartøyet. oppdrag eller verv som nevnt i skatte- betalingsloven 5, 1, bokstav a og b er i som likevel skatterettslig vanskelig kan bedømmessom privatutgifter, vil imidlertid Dette gjelder enten redskapen får part for seg eller sammen med fartøyet. sin helhet gjenstand for forskuddstrekk med mindre noe annet er fastsatt også falle inn under begrepet utgifts- godtgjørelse slik det er nyttet i forskriftene. Det vises til det særskilte heftet om skattetrekk ved fiske og fangst- virksomhet som fåes hos skatte- nedenfor. Dette gjelder godtgjørelse til merutgifter ved arbeidsopphold borte fra hjemmet, herunder godtgjørelse til dekning av oppkreverne i fiskerikommunene. 5.5 Utgiftsgodtgjørelser Etter skattebetalingsloven 5 nr. 1 bokstav c skal det foretas forskuddstrekk i: c) Godtgjørelse til dekning av utgifter i forbindelse med utførelse av arbeid, oppdrag eller verv som nevnt under a og b når departementet ikke bestemmer noe annet, jf. 6, 3. Skattebetalingsloven 5 nr. 1, bokstav a-c, lyder: "Det skal foretas forskottstrekk i: a) Godtgjørelse for arbeid eller oppdrag - herunder drikkepenger - når arbeidet eller oppdraget ikke er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet. b) Godtgjørelse som medlem av styre, representantskap, utvalg, råd o.l. c) Godtgjørelse til dekning av utgifter i pendleres reiseutgifter. Hvor arbeidsgiver utbetaler godtgjørelse til dekning av pendleres bilutgifter ved besøksreiser i hjemmet gjelder imidlertid særlige regler. Se nærmere om dette i forskriften 4 med merknader. "Arbeidsgiver" er i det følgende benyttet i overensstemmelse med definisjonen i skattebetalingsloven 3. Den som mottar godtgjørelsen er kalt "mottaker". Når det gjelder henvisningen til "a og b" vises det til avsnitt 5.2 ovenfor. forbindelse med utførelse av arbeid, oppdrag eller verv som nevnt under a og b når departementet ikke bestemmer 2. Trekkfritak for utgiftsrefusjoner. Med hjemmel i skattebetalingsloven noe annet, jfr. 6, 3." [1] Det skal ikke foretas forskudds- 6 nr. 3 har Skattedirektoratet trekk i utbetalinger som kun dekker mot- 14. oktober 1976 fastsatt forskrift om forskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelser. Forskriften, med direktoratets merknader, er tatt inn nedenfor. Forskrift av 14. oktober 1976 nr om forskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelser Fastsatt av Skattedirektoratet med hjemmel i lov av 21. november 1952 nr For å lette bruken av forskriften er de enkelte "ledd" (avsnitt ) i paragrafene her nummerert i hakeparentes: [1], [2] osv. Disse numrene inngår ikke i den formelle forskriftsteksten. Det er de godtgjørelser som faller inn under bestemmelsens bokstav c som i disse forskriftene kalles "utgiftsgodtgjørelser". Regelen i 1 ovenfor er i samsvar med den hovedregelen som kommer til uttrykk i skattebetalingsloven 5. Reglene nedenfor i 2-6 er alle unntak fra denne hoved- regelen. Unntakene er gitt med hjemmel i skattebetalingsloven 6 nr. 3. Godtgjørelser til dekning av andre utgifter enn de som er pådratt i forbindelse med utførelsen av arbeid, oppdrag eller verv, vil alltid være trekkpliktige. Det en her særlig tenker på er det som skatte- rettslig bedømmessom privatutgifter. Godtgjørelser som skal dekke utgifter til f.eks. daglige reiser mellom hjem og arbeidssted eller andre private utgifter vil således alltid være trekkpliktige. Ser man bort fra godtgjørelse for utgifter til daglig reise mellom hjem og arbeidssted vil takerens utgifter når utgiftene dokumenteres med kvittering eller annet originalbilag som vedlegges arbeids- giverens regnskaper. Dette gjelder også ved refusjon av pendleres reiseutgifter ved besøk i hjemmet, herunder også refusjon av utgifter til kost og losji under reisene. Opplysninger om formålet med utgiftsdekningen og navnet på arbeidstakeren skal fremgå av bilaget eller av vedlegg til dette, eventuelt av reiseregning. [2] For at utbetaling til dekning av reiseutgifter med fly eller jernbane på 1 klasseskal anses trekkfrie etter denne bestemmelse, må utgiftene legitimeres ved flybillettstammeeller 1 klasses jernbanebillett. For billettløse reiser må utgiftene legitimeres ved reisebeskrivelse fra reiseselskapet som gir opplysninger om foretatte reiser med angivelse av

30 30 arbeidstakers navn og adresse, tid og sted for avreise og ankomst samt pris. Refusjon til dekning av utgifter ved kjøp av billettløse reiser i form av kort som gjelder et begrenset antall reiser må også 3. Trekkfritak for regulativog tariffbestemte godtgjørelser og etter Skattedirektoratets forskuddssatser og legitimasjonskrav utleier, og ved flere overnattingssteder også dato for overnattingene. Godtgjørelse som ikke overstiger Skattedirektoratets forskuddssats for hybel /brakke med kokemuligheter er i legitimeres med faktura fra reise- [1] Utgiftsgodtgjørelse til kost til sin helhet fritatt for forskuddstrekk selskapet. Refusjon til dekning av arbeidstaker som av hensyn til sitt selv om navn og adressepå over- utgifter ved kjøp av billettløse flyreiser arbeid må bo utenfor sitt hjem, herunder nattingssted/utleier ikke oppgis, og i form av kort som gjelder et ubegrenset ved tjenestereiser med overnatting, er i - type losji fordelt på hotell, pensjonat antall reiser i et begrenset tidsrom, sin helhet fritatt for forskuddstrekk eller annet nærmere angitt. Travel Passo.l. ordninger, skal anses dersom: [3] Andre utgiftsgodtgjørelser enn de trekkfrie når utgiftene legitimeres med a. arbeidstaker har bodd på hotell, og som omfattes av første ledd er i sin faktura fra reiseselskapet og arbeidstaker kostgodtgjørelsen helhet fritatt for forskuddstrekk dersom også sender fortløpende reisebeskrivelser - er utbetalt i samsvar med bestem- godtgjørelsen utbetales i samsvar med over alle foretatte reiser i det tidsrom melser i statlig regulativ eller satser og legitimasjonskrav i tariffavtale kortet gjelder. Reisebeskrivelsen skal ha et tilsvarende innhold som etter annet punktum med unntak for opplysninger om pris. I andre tilfelle må utgiftene dokumenteres ved underskrevet reiseregning fra arbeidstakeren som angir hvilket kommunikasjonsmiddel som er nyttet og billettpris på strekningen. [3] Som utgiftsrefusjon etter denne bestemmelse regnes også dekning av diverse småutgifter uten bilag som utgifter til bompassering, parkometer o.l. når disse kan anses som nødvendige utgifter i forbindelse med arbeidet/- oppdraget og utgiftene fremgår av reiseregning. tariffavtale, - ikke overstiger satser i statlig regulativ, og - følger legitimasjonskravene i annet ledd, eller b. arbeidstaker har bodd på pensjonat eller hybel /brakke uten kokemuligheter og kostgodtgjørelsen er utbetalt i samsvar med Skattedirektoratets forskuddssats (eller lavere) og legitimasjonskravene i annet ledd, eller c. arbeidstaker har bodd på hybel /brakke med kokemuligheter eller har over- nattet privat og kostgodtgjørelsen er utbetalt i samsvar med Skatte- direktoratets forskuddssats (eller eller statlig regulativ, og godtgjørelsen ikke for noen del er fastsatt for å gi arbeidsvederlag i tillegg til utgiftsdekningen. [4] Bilgodtgjørelse er etter denne paragraf trekkfri bare når godtgjørelsen utbetales for yrkes- eller tjenestekjøring som kilometergodtgjørelse etter statens reiseregulativ og i samsvar med legitimasjonskravene i femte ledd. [5] Bilgodtgjørelse etter fjerde ledd skal legitimeres ved en fortløpende oppstilling (reiseregning) som utarbeides av arbeidstakeren. Reiseregningen må minst inneholde følgende opplysninger: - arbeidstakers navn, adresseog lavere) og legitimasjonskravene i annet underskrift, Bestemmelsen unntar rene refusjoner fra trekkplikten. Fordi en refusjon ikke er noen "godtgjørelse" følger dette egentlig av loven, men er presisert her for å unngå misforståelser. Unntaket gjelder bare utbetalinger til dekning av utgifter som er pådratt under utførelsen av arbeid, oppdrag eller verv. Se om dette i merknadene til 1. ledd. [2] Utgiftsgodtgjørelse til kost etter første ledd skal legitimeres ved en fortløpende oppstilling (reiseregning) over hvordan arbeidstaker har innrettet seg under arbeidsoppholdet / tjeneste- reisen. Oppstillingen (reiseregningen) skal inneholde følgende opplysninger: - arbeidstakers navn og adresseog underskrift, - dato for avreise og hjemkomst for hver yrkes- / tjenestereise, - formålet med reisen, - fremstilling av reiseruten med angivelse av lokal kjøring på oppdragsstedet og årsaken til eventuelle omkjøringer, og - totalt utkjørt distanse beregnet på grunnlag av bilens kilometerteller (evnt trip-teller) ved begynnelsen og slutten av hver yrkes- / tjenestereise. - dato og klokkeslett for avreise og [6] Alle oppstillinger og reise- hjemkomst for hver yrkes- / tjeneste- regninger etter denne bestemmelse skal reise eller pendlers reiser ved besøk i oppbevares som bilag til arbeidsgiverens hjemmet, regnskaper. - formålet med reisen, [7] For kostbesparelse i hjemmet - navn og adressepå overnattingssted/- gjelder, selv om refusjon er trekkfri etter

31 denne forskrift, bestemmelsene om trekkplikt i 2-4 i forskrift av 21. juni 1993 nr. 546 om forskuddstrekk i naturalytelser og om verdsettelse av noen del har vært at mottakeren skal gis arbeidsvederlag i tillegg til utgiftsdekningen. Arbeidsgiveren skal ikke vurdere om mottakeren ved ligningen blir Til syvendeledd: Om behandlingen av kostbesparelse til pendlere må det vises til reglene for naturalytelser. Se nærmere 2-4 i den 31 naturalytelser ved forskuddstrekket. beskattet for overskudd på godtgjørelsen. nevnte forskriften i avsnitt 5.6 nedenfor. Det er fastsatt særskilte regler om trekkfritak og legitimasjonskrav for godtgjørelse til dekning av kost for arbeidstakere som av hensyn til sitt arbeid må bo utenfor hjemmet, herunder ved tjenestereiser med overnatting (se paragrafens første og annet ledd med merknader). Det er bare når han vet - eller må vite -at han utbetaler godtgjørelser som dekker mer enn utgiftene gir grunnlag for, at godtgjørelsen blir trekkpliktig. Om forståelsen av "tariffavtale" mv. etter denne forskriften, se definisjoner i arbeidstvistloven av 5. mai 1927 nr Tariffavtale vil også omfatte avtale mellom arbeidstakerorganisasjon og en 4. Trekkfritak for andre utgiftsgodtgjørelser. [1] Andre utgiftsgodtgjørelser enn de som er nevnt i 3 kan i sin helhet holdes utenfor ved forskuddstrekket dersom mottakeren utarbeider og under- skriver en oppgave over størrelsen og arten av den pådratte utgiften og Det er også fastsatt særskilte regler om trekkfritak og legitimasjonskrav for bilgodtgjørelse etter denne paragraf (se fjerde og femte ledd med merknader). Til første og annet ledd: Dissebestemmelser gjelder utgiftsgodtgjørelse til kost til arbeidstaker som av hensyn til sitt arbeid må bo utenfor hjemmet. Disse tilfellene er delt i tre enkelt arbeidsgiver. Også i private arbeidsforhold uten tariffavtale kan trekkfritak oppnås dersom tariff- eller regulativbestemmelser for tilsvarende arbeidsforhold følges. Disse tariff- eller regulativbestemmelser må da følges helt ut, således både med hensyn til forutsetninger for utbetaling av godtgjørelsen, godtgjørelsens størrelse og hvordan utgifter skal dokumenteres. arbeidsgiveren ikke har grunn til å anta at utbetalingen gir overskudd. [2] Dersom utbetalingen skjer før utgiften pådras, kan forskuddstrekk bare unnlates dersom mottakeren før utbetalingen har levert et anslag over størrelsen og arten av de forventede utgiftene. Etter at utgiftene er pådratt må mottakeren snarest - og senest ved neste lønnsoppgjør - levere endelig kategorier (bokstav a-c). Se merknadene til tredje ledd om "tariffavtale" som nevnt Til fjerde og femte ledd: oppgave til arbeidsgiveren slik som fastsatt i første ledd. Kvitteringer eller i bokstav a. I alle tilfeller må legitimasjonskravene i annet ledd være Om bilgodtgjørelse er det særskilte regler i fjerde og femte ledd. Det er bare bil- andre originalbilag som nevnt i 2 skal følge som vedlegg til oppgaven. Viser oppfylt for å oppnå trekkfritak. godtgjørelse som utbetales i samsvar med legitimasjonskravene og etter kilometers- oppgaven et mindre beløp enn det utbetalte skal forskuddstrekk gjennom- Til tredje ledd: atsene i statens reiseregulativ som vil føres i hele godtgjørelsen med mindre Denne bestemmelsen oppstiller vilkårene oppnå trekkfritak etter denne paragraf. det skjer et oppgjør med arbeidsgiveren. for trekkfritak for andre utgifts- I de tilfeller der det ytes faste bilgodt- [3] Regelen i annet ledd gjelder også godtgjørelser enn for kost til arbeidstakere som må bo utenfor hjemmet eller er på gjørelser vil trekkplikten bero på de nærmere vilkår i forskriftens 4. Det for godtgjørelse til dekning av løpende utgifter, men slik at det er tilstrekkelig tjenestereise med overnatting, når disseer sammegjelder andre former for kilometer- at det skjer et oppgjør mellom arbeids- knyttet til tariffavtale eller statlig godtgjørelse eller hvor godtgjørelsen giver og arbeidstaker før årets utgang. regulativ. Tredje ledd gjelder således bl.a. for godtgjørelse til dekning av losjiutgifter. Se også fjerde og femte ledd om utbetalessom kombinasjon av fast godtgjørelse og kilometergodtgjørelse. I forskriften presiseres det at [4] Ved anvendelsen av reglene i denne bestemmelsen skal utgifter til bilhold beregnes etter statens satser for bilgodtgjørelse og 4 om utgifts- trekkfritaket etter fjerde ledd gjelder bilgodtgjørelse, og på grunnlag av godtgjørelser som ikke er knyttet til godtgjørelse for yrkes- eller tjenestekjøring. oppgave som mottakeren utarbeider over tariffavtale mv. Godtgjørelse til dekning av pendlers tjenestekjøringen. Oppgaven må følge For utgiftsgodtgjørelse som utbetales i samsvar med satser og legitimasjonskrav i tariffavtale eller statlig regulativ, er det avgjørende for trekkplikten hvorvidt bilutgifter ved besøksreiser til hjemmet vil ikke være trekkfri etter 3. Vilkårene for trekkfritak i slike godtgjørelser er gitt i femte ledd i 4. legitimasjonskravene i 3 femte ledd. [5] Utbetales det bilgodtgjørelse til dekning av pendleres besøksreiser i hjemmet er disse bare trekkfrie såfremt meningen bak avtalen/regulativet for godtgjørelsene utbetales som kilometer-

32 32 godtgjørelse som ikke overstiger den sats Riksskattestyret har fastsatt for fradrag for slike reiser og såfremt betalingsloven 49. Dersom mottakeren i sin oppgave gir uriktige opplysninger, vil hans forhold rammesav straffeloven Femte ledd innebærer at arbeidsgiverne trekkfritt kan utbetale godtgjørelse til pendleres besøksreiser i hjemmet med den mottakeren utarbeider og underskriver 372 første ledd. sats som Skattedirektoratet har godkjent til oppgave over den reise som er foretatt. fradrag for slike utgifter. Satsen for Av oppgaven skal framgå hvilke reiser Til annet og tredje ledd: inntektsåret 2000 er kr 1,40 pr. km inntil som er foretatt, samt dato og Når utbetalingen skjer før utgiftene km og kr 0,70 for det overskytende. kjørelengde for den enkelte reise. pådras gjelder annet og tredje ledd i [6] Uten krav om utgiftsoppgave etter bestemmelsen. Før han mottar pengene Til sjette ledd: første ledd er telefongodtgjørelse som må mottakeren ha levert et anslag over Arbeidsgiveren må være forberedt på å utbetales utover den generelle ordningen den forventede utgiften til arbeidsgiveren. kunne sannsynliggjøre berettigelsen av et for tjenestemenn i staten, til arbeids- Dette skal vedleggesarbeidsgiverens regn- slikt utvidet trekkfritak for telefon- taker som har et yrke som tilsier høye skaper. Er ikke dissekravene oppfylt, skal godtgjørelse. Det visesellers til 7. utgave telefonutgifter, fritatt for forskuddstrekk det gjennomføres forskuddstrekk i hele av "Kodeoversikt for lønns- og trekk- i den utstrekning arbeidsgiver utbetalingen. Endelig utgiftsoppgave (av oppgaver" (kodene 130-A og 849). skjønnsmessig anslår godtgjørelsen til å dekke tjenestesamtaler. [7] Alle anslag og oppgaver etter sammeslag som krevet i første ledd) skal leveres etter at utgiftene er pådratt. Det er et vilkår for endelig trekkfritak at 5. Oppsplitti ng av utgiftsgodtgjørelse. denne bestemmelse skal oppbevares som det foretas et oppgjør mellom arbeidsgiver Utgiftsgodtgjørelse kan splittes opp i bilag til arbeidsgiverens regnskaper. og arbeidstaker dersom oppgaven viser et en trekkfri del som i tilfelle må fylle mindre beløp enn det utbetalte. Oppgjøret betingelsene for trekkfritak etter kan skje ved tilbakebetaling eller ved bestemmelsene i foregående paragrafer, Utgiftsgodtgjørelser som ikke kommer inn avregning i første passende lønns- og en overskytende del som fullt ut under reglene i 3 er bare fritatt for for- utbetaling og/eller utbetalinger av godt- behandles som lønn. skuddstrekk dersom kravene til utgifts- gjørelse, men før årets utgang. oppgave mv. i denne bestemmelsen er Når arbeidsgiveren betaler ut beløp som oppfylt. Om mindre godtgjørelser, se 6. skal dekke fremtidige løpende utgifter Forskriften har i 5 en bestemmelse om gjelder særregelen i tredje ledd. at utgiftsgodtgjørelse som ikke er trekkfri, Til første ledd: Når det utbetales godtgjørelse til dekning kan splittes opp i en trekkfri og en over- Når utbetalingen skjer etter at utgiften er av løpende utgifter, er det uten betydning skytende trekkpliktig del som behandles pådratt er det bestemmelsens første ledd for trekkplikten om det utbetaleset større som lønn. Slik oppsplitting kan foretas som gjelder. Følgende betingelser må da forskuddeller om godtgjørelsen utbetales når godtgjørelsen overstiger det som kan være oppfylt: parallelt med at utgiften påløper. Det må utbetales trekkfritt etter 3 og 4. Det vil 1) Arbeidsgiveren må ha en utgifts- skje et oppgjør før årets utgang. derimot ikke være adgangtil oppsplitting oppgave som bilag til sine regnskaper. Bestemmelsen har særlig praktisk betydning av rene lønnsutbetalinger i lønnsdel og 2) Denne oppgaven må være utarbeidet når det utbetales faste godtgjørelser. utgiftsgodtgjørelse med virkning for trekk og underskrevet av mottakeren. og avgiftsplikt. 3) Arbeidsgiveren må ikke ha grunn til å anta at han dekker mer enn den reelle utgiften. Grunn til å anta at utbetalingen gir overskudd vil arbeidsgiveren ha i de Til fjerde og femte ledd: Bestemmelsen i fjerde ledd gjelder når det utbetales bilgodtgjørelse som ikke omfattes av 3 fjerde ledd, f.eks. fast bilgodtgjørelse. Utbetalt bilgodtgjørelse 6. Trekkfritak for godtgjørelser under kr. 7,- per dag Utgiftsgodtgjørelser som utbetales tilfellene der det foreligger forhold som må sammenholdes med kilometersatsene med faste beløp per time, dag, uke, gjør det tydelig for enhver at godt- i statens regulativ og antall kjørte måned eller år og som tilsammen ikke gjørelsen er for høy. Arbeidsgiveren kan kilometer ifølge oppgave som fyller overstiger kr 7,- per arbeidsdag, kan da ikke hevde at han ikke innså dette. vilkårene etter 3 femte ledd, og det må arbeidsgiveren - dersom han finner det Han vil kunne bli gjort ansvarlig for skje et oppgjør før årets utgang, jf. 4 mest hensiktsmessig - alltid holde unnlatt forskuddstrekk etter skatte- tredje ledd. utenfor trekkgrunnlaget.

33 Regelen er ment som en lettelse i forhold til de øvrige regler for arbeidsgivere som - arbeidstakeren etter lønnsavtalen har krav på å få ta ut slike ytelser hos arbeidsgiveren eller hos andre inntil et nevnt i Arbeidsgiveren regnes også som långiver når vedkommende er formidler av lånet eller lånet er 33 betaler ut småbeløp i utgiftsgodtgjørelser. bestemt beløp i tillegg til kontant- foranlediget av arbeidsforholdet. Som lån Arbeidsgiveren slipper å innhente oppgave lønnen, og arbeidstakeren kan velge i arbeidsforhold anses dermed også lån fra fra mottakeren og å vurdere mottakerens hvilke gjenstander han vil ta ut, eller a. andre selskaper i et konsern, utgifter. Innen denne grense kan han - arbeidsgiver refunderer utlegg som b. andre virksomheter som drives av ordne seg slik han finner det mest praktisk arbeidstaker har hatt til rene arbeidsgiveren eller i fellesskap med for sin bokføring mv. uten å ta stilling til privatutgifter. andre, om godtgjørelsen også inneholder c. andre hvor arbeidsgiveren garanterer arbeidsvederlag Skattepliktige naturalytelser for lånet, 7. Gjennomføring av bestemmelsene. Skattepliktige naturalytelser i arbeids- forhold er i utgangspunktet trekkpliktige ytelser. Nedenfor gjengis derfor til d. pensjonskasser, fondsinnretninger o.l. som arbeidsgiver har opprettet, eller som følger av arbeidsavtale. Bestemmelsene i disse forskriftene gjelder første gang ved beregning av orientering et utdrag av Finans- departementets forskrift bl.a. om hvilke Låntaker forskuddstrekk for inntektsåret naturalytelser som er skattepliktige. [1] Som låntaker i arbeidsforhold Skattedirektøren kan gi utfyllende Når det gjelder trekkpliktige natural- regnes arbeidstaker, tidligere arbeids- forskrifter for gjennomføringen. ytelser, vises det til avsnitt neden- taker, nåværende og tidligere medlem av for. Naturalytelser som i sin helhet er styre, representantskap, utvalg, råd o.l. skattefrie, kreves ikke lønnsinnberettet. samt gjenlevende ektefelle eller Ved endringsforskrifter av 16. desember Se 3 i forskrift tatt inn i arbeidsgiver- dødsboet til noen av disse og 15. februar 1995 er 2-4 hefte del 3 avsnitt 2.2. [2] Er rimelig lån fra långiver som nevnt endret. Se merknadene til de aktuelle bestemmelsene om ikrafttredelse. Endringene er innarbeidet her. 5.6 Naturalytelser Generelt om naturalytelser Med naturalytelse forstås enhver ytelse Utdrag fra kapittel 5 i Finansdepartementets forskrift til skatteloven av 19. november 1999 nr Fastsatt av Finansdepartementet med i opptatt i navnet til arbeids- takerens ektefelle, familiemedlemmer, samboer eller andre, skal arbeidstakeren skattlegges for rentefordelen Tidligere arbeidsforhold som ikke gis i form av penger o.l., men i hjemmel i lov av 26. mars 1999 nr. 14 om Som skattepliktig inntekt anses rente- form av varer, aksjer, rimelige lån, skatt av formue og inntekt (skatteloven). fordel av rimelig lån som tjenester, bruksrettigheter eller andre goder. Dette gjelder enten ytelsen stilles Naturalytelse a. fortsetter å bestå etter arbeids- forholdets opphør, eller til disposisjon for mottakeren vederlags- Rentefordel ved rimelige lån i arbeids- b. er opptatt hos tidligere arbeidsgiver. fritt eller til underpris. Likestilt med penger (ikke natural- ytelser) er: - utenlandsk valuta, - sjekker, herunder reisesjekker, - gavebrev som kan innløses i kontanter, forhold Rimelig lån i deler av året Ved rimelig lån i deler av et inntekts- år, gjennomføres fordelsbeskatningen Særlig om privat bruk av arbeidsgivers bil Hvilke biler bestemmelsene gjelder for - gjeldsbrev. forholdsmessig for det antall måneder Bestemmelsene i 5-13 i denne Som naturalytelse anses heller ikke arbeidstakeren har hatt lånet. Del av forskrift gjelder for alle typer biler ytelser hvor f.eks.: måned regnes som hel måned. herunder varebiler, kombinerte biler, - arbeidsgiverens betaling til tredjemann for ytelser foretatt på vegne av Långiver lastebiler og busser. Bestemmelsene gjelder likevel ikke for arbeidstakeren, f.eks. mot avkorting Som långiver i arbeidsforhold regnes følgende biler: i lønn, arbeidsgiver som yter lån til låntaker som a. lastebiler med totalvekt på kg

34 34 eller mer og busser med mer enn 15 passasjerplasser. b. biler som etter sin konstruksjon eller husstands private bruk av bilen. Arbeidsgivers dekning av bilutgifter som skattyter selv utreder omfattes dersom skatt- den listepris som er lagt til grunn ved beregning av fordelen. Kan listeprisen ikke fremskaffes, innredning i liten grad er egnet og yter leverer arbeidsgiver originalbilag fastsettes den ved skjønn. heller ikke ment for privat bruk og som ikke brukes privat utover arbeidsreise. c. biler som det i lov eller i medhold av som vedlegges arbeidsgivers regnskap. Utgifter som ikke har direkte tilknytning til bilen, som utgifter til ferge, bom Særlig omfattende yrkeskjøring lov er fastsatt forbud mot å benytte til annen privatkjøring enn arbeidsreise. penger, parkering og trafikkbøter/- gebyrer omfattes ikke. Når skattyter godtgjør at yrkes- kjøringen overstiger km i d. biler som er registrert for ni Vederlag for bruk av arbeidsgivers bil inntektsåret, beregnes fordelen etter passasjerer eller mer såfremt de brukes påvirker ikke fordelsansettelsen. satser for bil som ligger to prisklasser i kjøreordning organisert av arbeids- Tilsvarende gjelder når arbeidstaker selv lavere enn den som disponeres, dog ikke giver for transport av ansatte på betaler bilutgifter. under laveste sats. arbeidsreise og ikke brukes privat utover arbeidsreise Kilometersatser Skattedirektoratet fastsetter en sær- skilt og høyere beløpsgrense for når til- Fordelen ved bruk av biler som nevnt i annet ledd fastsettes på grunnlag av faktisk bruk etter skatteloven Sporadisk bruksadgang Adgang til sporadisk bruk skal ikke Skattedirektoratet fastsetter kilometersatser gradert etter prisklasser hvor bilens opprinnelige listepris som ny legges til grunn. I særlige tilfelle hvor listeprisen klart ikke står i forhold til fordelen ved den private bruk, kan fordelen beregnes på grunnlag av legg etter skal komme til anven- delse for tilfelle som nevnt i første ledd Særlig kostbar bil For skattyter som disponerer særlig kostbar bil gis et tillegg til fordelen beregnet etter og utløse fordelsbeskatning etter disse satsen i en annen prisklasseenn bilens Tillegget settes til 10 prosent av den del bestemmelser. Adgang til bruk med en opprinnelige listepris tilsier. For kjøretøy av bilens opprinnelige listepris som ny viss regularitet eller varighet anses ikke som drives kun med elektrisk kraft (el-biler) som overstiger beløpsgrensen fastsatt i som sporadisk. beregnes fordelen på grunnlag av medhold av denne paragrafs tredje ledd. Har arbeidstakeren adgang til mer kilometersatsen som ligger to prisklasser Tillegget unnlates hvor listeprisen klart omfattende bruk av arbeidsgivers bil, lavere enn det opprinnelig listepris tilsier, ikke står i forhold til fordelen ved den utløses fordelsbeskatning etter disse dog ikke under laveste sats. private bruk, og det av den grunn er bestemmelser selv om den faktiske For arbeidsreise som overstiger nyttet en lavere prisklasseetter bruken er sporadisk. km årlig, nyttes den sats som gjelder for annet ledd Hovedregel om fastsettelse av fordelen fradrag for arbeidsreise Listepris m.m. Skattedirektoratet fastsetter beløps- grense for hva som skal ansessom særlig kostbar bil. Når ikke annet følger av bestem- Bilens listepris settes til bilimportørens melsene i 5-13 i denne forskrift, skal fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil fastsettes på grunnlag av en årlig listepris på tidspunktet for første gangs registrering, inklusive merverdiavgift og vrakpant, eksklusive frakt- og regi Bruk av firmabil i del av inntektsåret privat kjørelengde på km med streringsomkostninger. Listeprisen til- Har skattyter hatt firmabilordning tillegg av faktisk arbeidsreise, legges listepris for ekstrautstyr som ikke deler av inntektsåret, gjennomføres multiplisert med kilometersatser fastsatt bare har verdi for yrkesbruken, uavhengig fordelsbeskatningen forholdsmessig for i medhold av Besøksreise til av om ekstrautstyret er kjøpt samtidig det antall hele og påbegynte måneder hjemmet når skattyteren på grunn av sitt med bilen eller på et annet tidspunkt. bilen har stått til disposisjon. arbeid må bo utenfor sitt hjem, Oppholder arbeidstakeren seg i Brukshindringer pga. forhold ved likestilles med arbeidsreise. utlandet og bilen ikke er anskaffet i bilen, herunder verkstedopphold, skal Fordelen fastsatt etter første ledd Norge, settes listepris til opprinnelig ikke redusere fordelsbeskatningen på omfatter arbeidsgivers dekning av alle listepris som ny i oppholdslandet. Det grunnlag av årlig privat kjørelengde på bilutgifter vedrørende skattyter og hans kan kreves fremlagt dokumentasjon for km.

35 Individuelle brukshindringer, herunder feriefravær eller sykdom, tas ikke i betraktning. Første til tredje ledd gjelder ikke arbeidsreise Flere biler, skifte av bil A. Aksjer og grunnfondsbevis i arbeidsforhold Verdsettelse av aksjer og grunnfondsbevis i arbeidsforhold Dersom en aksjes reelle salgsverdi ikke med rimelig sikkerhet kan fastsettes på (2) En opsjon anses ervervet selv om den inneholder klausul om bortfall på grunn av arbeidsforholdets opphør eller andre fremtidige omstendigheter Verdsettelse og skattlegging ved erverv av kjøpsopsjon 35 Disponerer skattyter flere biler privat annen måte, kan den beregnes ut fra (1) Verdien av kjøpsopsjon på ervervs- samtidig, gjelder i utgangspunktet den børsverdi, notering på meglerliste, eller tidspunktet (ervervsbeløpet) fastsettes standardiserte kjørelengde på km settes lik aksjens likvidasjonsverdi. etter reglene i denne paragraf. Den for hver bil, forutsatt at bilene faktisk brukes privat. Dette gjelder likevel ikke B. Opsjoner i arbeidsforhold skattepliktige fordelen settes til differansen mellom den fastsatte verdien når skattyters forhold tilsier at bare en bil kan benyttes privat om gangen. Skiftes den bil som brukes privat i løpet av året med en bil i en annen prisklasse, skal den standardiserte kilometerlengde fordeles mellom bilene etter hele kalendermåneder, dvs. 833 km pr. måned. For den kalendermåned bilskiftet skjer skal fordelen beregnes bare på grunnlag av listeprisen til den bil som skattyter disponerte på det vanlige tidspunkt for siste trekkberegning i vedkommende måned, som om skattyter har disponert bilen hele måneden Anvendelsesområde for bestemmelsene om opsjoner i arbeidsforhold (1) Bestemmelsene i denne forskrift 5-14 del B gjelder aksjeopsjon og grunn- fondsbevisopsjon ervervet i arbeids- forhold. Med aksjeopsjon menes rett til erverv eller salg av underliggende aksje til en fastsatt pris. Rett til tegning av aksjer ved senere emisjon ansessom aksjeopsjon. Med grunnfondsbevisopsjon menes tilsvarende rett vedrørende underliggende grunnfondsbevis. og vederlaget for opsjonen. (2) Verdien av børsnotert kjøpsopsjon fastsettes til børskursen. (3) Ikke børsnotert kjøpsopsjon verd- settes i prosent av markedsverdien av underliggende aksje eller grunnfonds- bevis. Denne verdiprosenten er 1 pr. hel og påbegynt måned fra opsjonservervet til det seneste tidspunktet opsjonen kan innløsespå. Verdiprosenten skal ikke overstige 100. Er det ikke fastsatt en bestemt dato for når opsjonen senest kan innløses, skal verdiprosenten settes til 100. Er den fastsatte innløsnings Særlig om aksjer og opsjoner mv. i arbeidsforhold (2) Rett til erverv av aksje eller grunn- fondsbevis regnes som opsjon også når retten er knyttet til at rettighetshaveren prisen lavere enn det underliggende objektets verdi ved opsjonservervet, legges differansen til opsjonsverdien. Skatteloven 5-14 tredje ledd - om opsjoner i arbeidsforhold - ble endret yter lån eller forskudd til utsteder. Det sammegjelder når retten er knyttet til et verdipapir. For slike tilfeller gjelder særregler om verdsettelse etter Er den fastsatte innløsningsprisen høyere, trekkes differansen fra opsjons- verdien. Dersom det ikke skal betales innløsningspris, skal opsjonen verdsettes 23. juni Endringen medførte at ikke- børsnoterte opsjoner ikke skal skattlegges (3) Rett til erverv av aksje eller grunnfondsbevis regnes ikke som opsjon til markedsverdien på det underliggende objektet. Rett til å motta aksje eller ved tildelingen, men bare ved innløsning/- salg. Etter endringen er Finans- departementets forskrift således ikke lenger ajour på dette området. Forskriften vil ventelig bli endret i løpet av høsten dersom retten må utnyttes innen to måneder fra ervervstidspunktet Erverv av opsjon (1) Tildelt opsjon anses ervervet med mindre mottakeren omgående gir skriftlig underretning til utsteder om at opsjonen ikke aksepteres. Det ses bort fra lengre, avtalt akseptfrist, med mindre mottakeren skal yte et opsjonsvederlag på minst to tredjedeler av opsjonens verdi beregnet etter grunnfondsbevis til en verdi tilsvarende verdistigningen på aksje eller grunn- fondsbevis over en periode, verdsettes likevel tilsvarende som rett til kjøp av aksje eller grunnfondsbevis. (4) Er det underliggende objektet børsnotert, verdsettes det til den sist noterte børskursen før det tidspunktet opsjonen erverves. Dersom det under- liggende objektet ikke er børsnotert, legges den antatte salgsverdien til grunn. For ikke-børsnoterte aksjer kan

36 36 aksjene, dersom en ikke med rimelig grad av sikkerhet kan fastsette salgs- verdien, verdsettes etter deres andel av som ikke har form av et verdipapir. (2) Dersom lån, forskudd mv. som nevnt i annet ledd skal ytes (3) Er vilkåret i annet ledd oppfylt, gjelder skattefritaket også for de øvrige ansatte og tilli tsvalgte i bedriften. selskapets fulle skattemessige formues- over flere inntektsår, skal retten likevel Skattefritaket gjelder likevel ikke for verdi. verdsettes og beskattes i det inntektsåret ansatte eller tilli tsvalgte som får o- (5) Dersom den fastsatte innløsnings- avtalen inngås. psjonsfordel som overstiger opsjons- prisen er avhengig av hvilket tidspunkt skattyter innløser opsjonen på, beregnes verdiprosenten pr. hele og påbegynte måned fra opsjonservervet til det tids Verdsettelse og skattlegging ved erverv av salgsopsjon fordelen som er tilbudt noen i den gruppen ansatte som må tilbys opsjoner for å oppfylle vilkåret i annet ledd. (4) Vilkåret i annet ledd gjelder ikke punktet som gir den høyeste verd- (1) Fordel vunnet ved salgsopsjon dersom arbeidsgiver har ti eller færre settelsen av opsjonen. skattlegges ved ervervet bare når heltidsansatte ved tildelingen av (6) Dersom den fastsatte innløsnings- opsjonen er børsnotert. Børskursen for opsjonen. prisen for det underliggende objektet opsjonen er verdsettingsgrunnlag, og (5) Skattefritaket gjelder ikke børs- bare er fastsatt til en andel av objektets fordelen reduseres med betalt vederlag noterte opsjoner. markedsverdi på et senere tidspunkt enn ved ervervet av retten, anses innløsningsprisen å være en tilsvarende for opsjonen. (2) Fordel vunnet ved ikke børsnotert salgsopsjon skattlegges ikke ved erverv, Skatteplikt ved innløsning eller salg av opsjon andel av summen av markedsverdien på bare ved innløsning eller salg av (1) Fordel ved innløsning eller salg av det underliggende objektet ved opsjonen. opsjon skattlegges etter reglene i skatte- tildelingen av retten og denne verdien multiplisert med 1 prosent pr. hel og påbegynt måned frem til tidspunktet for Unntak fra skatteplikt ved opsjonservervet loven 5-14 tredje ledd b nr Med (allerede) skattlagt fordel etter disse lovbestemmelsene menes bare beløp som fastsettelsen av innløsningsprisen. (1) Dersom fordelen ved ervervet av faktisk er medtatt ved ligningen for (7) Gir innløsning av opsjonen den opsjoner ikke overstiger kroner i utstedelsesåret. sammefordelen uavhengig av kurs- inntektsåret, regnes fordelen ikke som (2) gjelder når aksjer og utviklingen på underliggende aksje eller skattepliktig inntekt. Overstiger fordelen grunnfondsbevis erverves ved at en grunnfondsbevis, verdsettes opsjonen til kroner, regnes hele fordelen som opsjon innløses. den fordelen opsjonen vil gi ved skattepliktig inntekt. (3) I tilfelle hvor utstedelse og inn- innløsning. (2) Det er et vilkår for skattefritaket at løsning eller salg skjer i sammeår, skal (8) Ved verdsettelsen ses det bort fra minst en firedel eller minst fem av de fordelsberegningen likevel skje separat klausul om bortfall eller reduksjon av heltidsansatte hos arbeidsgiver i inntekts- for de to transaksjonene. retten etter opsjonsavtalen på grunn av året får tilbud om aksje- eller grunnfonds- (4) Inngangsverdien på det under- arbeidsforholdets opphør eller andre bevisopsjon. Vilkåret anses bare oppfylt liggende objektet som erverves ved fremtidige omstendigheter. dersom ingen i denne gruppen ansatte innløsning av opsjonen, settes til Verdsettelse i særlige tilfeller (1) Ved verdsettelse av en opsjon som nevnt i annet ledd gjelder mottar tilbud om en lavere opsjonsfordel enn 50 prosent av opsjonsfordelen som er tilbudt noen annen i gruppen. Likt med arbeidsgiver etter første punktum kan regnes aksjeselskap eller allmennaksje- objektets markedsverdi på innløsnings- tidspunktet Fradrag for tidligere beskattede beløp og for tap verdsettelsesreglene i selskap som inngår i sammekonsern og (1) Det gis fradrag etter skatteloven tilsvarende. Dersom det vederlaget morselskapet eier mer enn ni tideler av 5-14 tredje ledd c for tidligere skattyter har betalt for et verdipapir som aksjene i datterselskapet samt har en beskattede beløp. Fradraget inngår ikke i gir rett til kjøp av aksje eller grunn- tilsvarende del av de stemmer som kan minstefradraget etter skatteloven fondsbevis, overstiger verdien for et avgis på generalforsamlingen. Som Tap på opsjonen kan likeledes føres til tilsvarende verdipapir uten en slik rett, heltidsansatte regnes personer som fradrag, jf. skatteloven skal differansen ansessom vederlag for arbeider i full stilling på det tidspunktet opsjonen. Tilsvarende gjelder for lån mv. tilbudet blir gitt.

37 5-15. Skattefri arbeidsinntekt A. Forskjellige ytelser utgifter i løpet av inntektsåret ikke overstiger 500 kroner for den enkelte lønnstaker og arbeidsgiver ikke krever fradrag for kostnadene. Bestemmelsen som følger med arbeidsgivers installasjon, for eksempel programvare, Internett- abonnement, installering av ekstra telefonlinje o.l. Arbeidsgivers dekning av Gaver i ansettelsesforhold (1) Gave fra arbeidsgiver i anledning av mottakerens 25, 40, 50 eller 60 års tjenestetid i bedriften regnes ikke som skattepliktig inntekt når gaven består i gjelder bare gaver i form av gjenstander. (6) Skattefritak etter denne paragraf gjelder bare for gaver som gis etter en generell ordning i bedriften Gaver utenfor ansettelsesforhold utgifter til telefonabonnement omfattes ikke av denne paragraf Arbeidsgivers tilskudd til barnehage for ansattes barn (1) Arbeidsgivers tilskudd til barnehage for de ansattes barn er ikke annet enn pengebeløp. Dette gjelder Erkjentlighetsgave for enkeltstående skattepliktig på den ansattes hånd når bare for verdier inntil kroner. Når arbeidsprestasjon regnes ikke som foreldrenes egenbetaling utgjør minst gaven består i gullklokke med skattepliktig inntekt når verdien av kroner for ett barn og inskripsjon, regnes verdi inntil gaven ikke overstiger 500 kroner. kroner for hvert ytterligere barn pr. år. kroner ikke som skattepliktig inntekt. Skattefritaket gjelder bare når gaven Er foreldrenes egenbetaling lavere enn (2) Jubileums- eller oppmerksomhets- består av annet enn pengebeløp. grensebeløpet, skattlegges differansen. gave fra arbeidsgiver regnes ikke som skattepliktig inntekt når gaven består av Personalrabatter Ved kortere opphold i barnehagen enn full dag avkortes beløpsgrensene annet enn pengebeløp. Dette gjelder Personalrabatt på varer som forholdsmessig. bare for verdier inntil kroner. Som produseres eller omsettes i arbeidsgivers (2) Skattefritaket i første ledd gjelder jubileums- eller oppmerksomhetsgave virksomhet, regnes ikke som skatte- for tilskudd til plass i barnehage hvor etter disse bestemmelsene regnes gave pliktig inntekt når rabatten må anses arbeidsgiver gjennom eierandel eller ved fra arbeidsgiver i anledning av at som rimelig og vareuttaket må anses å kapitalinnskudd disponerer reserverte a. bedriften har bestått i 25 år eller i et dekke et vanlig privat forbruk. plasser. Antall reserverte plasser må stå i antall år som er delelig med 25, b. mottakeren gifter seg eller fyller 50, 60, 70, 75 eller 80 år, c. mottakeren går av med pensjon eller slutter av annen grunn etter minst ti år i bedriften. (3) Dersom jubileums- eller oppmerk- somhetsgave mv. som nevnt ovenfor er gitt i anledning av at bedriften har bestått i 50 år eller et antall år som er delelig med 50, regnes verdien inntil ytterligere 50 prosent av nevnte beløp Fordel ved privat bruk av datautstyr utlånt fra arbeidsgiver (1) Fordel ved privat bruk av datautstyr utlånt fra arbeidsgiver regnes ikke som skattepliktig inntekt når utlånet er begrunnet i tjenestlig bruk. (2) Som tjenestlig bruk regnes all bruk som leder til leveranse av tekster, beregninger, tegninger og andre maskinelle produkter fra den ansatte til rimelig forhold til eierandel eller kapital- innskudd. Kapitalinnskuddet kan være et engangsinnskudd eller årlige, forskudds- betalte innskudd. Eierandelen eller kapitalinnskuddene må gi arbeidsgiver innflytelse over barnehagens drift i forhold til antall reserverte plasser samt gi rett til innsyn i barnehagens regn- skaper og andre dokumenter knyttet til driften. Arbeidsgivers rett til reserverte plasser, innsyn og innflytelse må fremgå av barnehagens vedtekter. ikke som skattepliktig inntekt. (4) Premie fra arbeidsgiver for forslag til forbedring av organisasjon og arbeidsmetoder i bedriften regnes ikke som skattepliktig for mottakeren når premien består av annet enn pengebeløp. Dette gjelder bare for verdier inntil kroner. (5) Gaver fra arbeidsgiver til ansatt regnes ikke som skattepliktig inntekt for mottakeren så langt arbeidsgiverens arbeidsgiveren. Øvelsesbruk med sikte på økt ferdighet til å utøve slik produksjon på hjemmemaskin regnes også som tjenestebruk. Datatreningen må være egnet til å gi den ansatte en IT- kompetanse som arbeidsgiveren har nytte av i den ansattes nåværende stilling, eller i fremtidig stilling i sammeforetak eller konsern når det foreligger konkrete holdepunkter for et slikt skifte av stilling. (3) Skattefritaket skal omfatte utstyr Enkelte andre naturalytelser mv. (1) Naturalytelser som kan anses som rimelige velferdstiltak for alle eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften, for eksempel rimelig mat i bedriftskantine, bruk av bedriftshytte, tilstelninger o.l., regnes ikke som skattepliktig inntekt. (2) Arbeidsgivers tilskudd til kjøp av matkuponger for ansatte, regnes ikke

38 38 som skattepliktig inntekt når kupongordningen er generell for alle eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften. Matkupongenes pålydende må ikke overstige 50 kroner for hver arbeidsdag, og arbeidsgiverens tilskudd må maksimalt kostbesparelse i hjemmet når kost dekkes etter regning eller ved administrativ forpleining. (6) Fordel i form av arbeidsgivers dekning av reise mellom hjem og arbeidssted, regnes ikke som skatte- B. Særlig om fri utdanning Anvendelsesområde for bestemmelsene om skattefritak for utdanning i arbeidsforhold utgjøre 50 prosent av dette. En enkelt pliktig inntekt når reisen skyldes Denne forskrift 5-15 del B gjelder kupong må ikke være pålydende mer enn 50 kroner. Den ansatte må ikke ha tilbud om bedriftskantine eller annen mulighet for å spise til subsidierte priser foranlediget av arbeidsforholdet. Matkupongene kan bare anvendes til kjøp av vanlig mat og drikke i forbindelse med arbeidet. Den ansatte kan ikke motta veksling i kontanter eller i annen form ved innløsning av kuponger. Kupongene skal være påstemplet bedriftens navn. De kafeer mv. som mottar kupongsom vederlag for servering, skal returnere denne til utsteder sammen med kopi av regning hvor det fremgår hvilke varer som er utlevert på kupongen. Kupongene kan bare benyttes av ansatt som har sin hovedbeskjeftigelse i bedriften i vedkommendes arbeidstid. Skattefritaket gjelder ikke for vedkommende arbeidstaker i det aktuelle inntektsår dersom noen av de ovennevnte vilkår for kupongordning brytes. (3) Fordel ved helt eller delvis fri telefon regnes ikke som skattepliktig inntekt når mottakeren antas å ha behov for telefon av hensyn til sitt arbeid, og ytelsen ikke overstiger de utgifter som dekkes av det offentlige etter de generelle bestemmelser som gjelder for statstjenestemenn. (4) Fordel ved uniform eller annet spesielt arbeidstøy (verne- og vareklær) stillet til disposisjon av arbeidsgiver, regnes ikke som skattepliktig inntekt. Arbeidstøy til bruk i bank, kontor eller forretningsvirksomhet, regnes som skattepliktig fordel med den verdi som tilsvarer 60 prosent av kostpris. (5) Lønnsmottakere på tjenestereise med overnatting skattlegges ikke for ekstraordinære forhold i arbeidet. Ved vurderingen av dette legges det vekt på om reisen er uforutsigbar, om den skjer til uvanlig tid eller under tidsnød etter forsinkelse på arbeidsstedet, og om alternativ transport ikke finnes. Det kan også legges vekt på behov for skjermet transport (sikkerhetskjøring). (7) Fordel ved redusert årsavgift på betalingskort i arbeidsforhold regnes ikke som skattepliktig inntekt. Det sammegjelder fordel ved at arbeidsgiver helt eller delvis dekker årsavgiften. Skattefritaket gjelder bare kort som det er et tjenestlig behov for, og hvor privat bruk ikke påfører arbeidsgiver ekstra kostnader. (8) Forsvarets dekning av inntil to besøksreiser årlig for personer som nevnt i bestemmelser for transporttjenesten i Forsvaret (BTF4-002) av 1. februar 1995 pkt. 29, regnes ikke som skattepliktig inntekt. (9) Fordel i form av arbeidsgivers dekning av ansattes røykeavvenningskurs regnes ikke som skattepliktig inntekt Inntekt av naturproduksjon utenfor virksomhet (1) Som skattepliktig inntekt regnes ikke avkastning av hobbyvirksomhet. Det sammegjelder avkastning av hage- og naturprodukter som kan høstes fritt. For salgsinntekter av slike produkter er skattefritaket begrenset til et beløp på kroner. (2) Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke når inntekten er innvunnet som ledd i virksomhet. vilkår for skattefritak for ytelse i form av utdanning i arbeidsforhold Skattefrie ytelser til utdanning (1) Skattefritaket omfatter arbeids- givers dekning av kostnader til a. undervisning, eksamensavgift mv., skolebøker og annet materiell knyttet direkte til utdanningen, b. reise til undervisningsstedet og merkostnader til opphold utenfor hjemmet, herunder kostnader til besøksreiser til hjemmet, i de tilfeller skattyter på grunn av utdanningen må bo utenfor sitt egentlige hjem. Reglene i skatteloven 6-13 gjelder tilsvarende. (2) Utbetaler arbeidsgiver godtgjørelse til dekning av utdanning, omfatter skattefritaket den del av godtgjørelsen som dekker ovennevnte kostnader. Det er et vilkår at arbeidstaker utarbeider og underskriver en oppgave til arbeidsgiver over størrelsen og arten av den pådratte kostnaden og at arbeidsgiver ikke har grunn til å anta at utbetalingen gir overskudd. Dersom utbetalingen foretas før kostnaden pådras, må arbeidstaker før utbetalingen levere et anslag over størrelsen og arten av de forventede kostnadene. Etter at kostnaden er pådratt, må arbeidstaker snarest levere endelig oppgave til arbeidsgiver. (3) Utbetaler arbeidsgiver godtgjørelse for at skattyter skal gjennomføre en utdanning uten at legitimasjonskravene i annet ledd er oppfylt, skal godtgjørelsen inntektsføres i sin helhet. Skattyter kan ved fastsettelsen av alminnelig inntekt kreve fradrag for kostnader som nevnt i

39 første ledd. Fradraget er begrenset til denne godtgjørelsen. Kostnader som nevnt i første ledd a inngår i minste som skattefri etter reglene i denne paragraf. (2) Ytelsen regnes som skattefri Forskriften med direktoratets merknader er tatt inn nedenfor. Av praktiske grunner er også merknader som bl.a. gjelder lønns- 39 fradraget etter skatteloven dersom utdanningen er beregnet til innberetningen tatt med her, men om Utdanningens tilknytning til skattyters arbeid normalt å skulle gjennomføres på inntil fire semester, maksimalt 20 måneder, ved full tids studium mv. Er utdanningen dissespørsmål må det også vises til "Kodeoversikt for lønns- og trekk- oppgaver" (7. utgave). (1) Skattefritaket gjelder bare dersom utdanningen a. gir kompetanse som kan benyttes i nåværende eller fremtidig arbeid hos nåværende arbeidsgiver, eller b. dekkes i forbindelse med opphør av beregnet til normalt å skulle gjennomføres på mer enn 20 måneder ved full tids studium mv., begrenses skattefritaket til ytelser for de første 20 måneder av utdanningen som dekkes. Arbeidsgivers dekning av flere, kortere, Forskrift av 21. juni 1993 nr. 546 om forskuddstrekk i naturalytelser og om verdsettelse av naturalytelser ved forskuddstrekket arbeidsforhold og gir kompetanse som uavhengige kurs mv., anses som skattefri kan nyttiggjøres ved søking av nytt selv om disse til sammen har en varighet Fastsatt av Skattedirektoratet med arbeid hos annen arbeidsgiver. på over 20 måneder. Kurs som bygger på hjemmel i lov av 21. november 1952 nr. 2 (2) Skattefritak etter første ledd b hverandre, eller som alene eller sammen om betaling og innkreving av skatt 6 nr. begrenses til folketrygdens grunnbeløp med andre kurs kan lede til en grad, 2, jf. Finansdepartementets delegerings- (G). regnes ikke som uavhengige. vedtak av 22. januar Særlig om intern utdanning (1) Er vilkårene i oppfylt, regnes ytelse i form av intern utdanning som skattefri. (2) En utdanning anses som intern (3) For kurs med varighet over to måneder, er det et vilkår for skattefritaket etter denne paragraf at arbeidstakeren har arbeidet i heltidsstilling hos arbeidsgiver i minst ett år ved oppstart av utdanningen. Ved deltidsstilling forlenges kravet om arbeidsperiode forholdsmessig. Kapittel 1. Hvilke naturalytelser som er gjenstand for forskuddstrekk 1-1. Hovedregel Skattepliktig naturalytelse som er dersom den arrangeres av arbeidsgiver (4) Skattefritaket gjelder uavhengig av godtgjørelse for arbeid, oppdrag, verv og i det alt vesentligste bare tilbys til om arbeidstakeren har fått dekket mv. som nevnt i skattebetalingsloven 5 arbeidstakere hos arbeidsgiver. utdanning hos tidligere arbeidsgiver. nr. 1 skal være med i grunnlaget for Utdanning arrangert av annet foretak (5) For vurderingen av hvem som er beregning av forskuddstrekk med mindre enn det arbeidstaker er ansatt i skal skattyters arbeidsgiver gjelder noe annet er fastsatt i denne forskrift. anses arrangert av arbeidsgiver dersom bestemmelsene i annet ledd vilkårene i forskrift av 4. desember 1997 annet til fjerde punktum tilsvarende. nr er oppfylt. For ansatte i Bestemmelsen henviser til hele 5 nr. 1 kommuner og fylkeskommuner anses utdanning som er arrangert av den Forskuddstrekk i naturalytelser i skattebetalingsloven. Loven fastsetter i hvilke tilfeller et oppgjør eller en godt- kommune eller fylkeskommune ved- Etter skattebetalingsloven 6 nr. 2 skal gjørelse utløser trekkplikt. Den tar ikke kommende er ansatt i som arrangert av ved trekkberegningen: hensyn til om oppgjøret skjer i kontanter arbeidsgiver. For ansatte i staten anses 2. Naturalytelser medregnes i den eller med naturalytelser. Alle skatte- utdanning arrangert av enhet underlagt utstrekning og med de beløp som fremgår pliktige naturalytelser er trekkpliktige hvis sammedepartement som den enhet av departementets forskrifter. ikke annet er bestemt i denne forskrift. vedkommende er ansatt i, som arrangert Departementet kan også gi forskrifter om Trekkplikten omfatter således ikke av arbeidsgiver. individuell verdsetting av naturalytelser. skattefrie naturalytelser Særlig om annen utdanning Med hjemmel i denne bestemmelsen og delegeringsvedtak fra Finansdeparte- Føderåd - som i stor utstrekning bare består av naturalytelser - er unntatt fra forskuddstrekk etter uttrykkelig (1) Er vilkårene i oppfylt, mentet har Skattedirektoratet 21. juni bestemmelse i skattebetalingsloven 5 regnes utdanning som ikke omfattes av 1993 fastsatt forskrift som nevnt. nr. 1 bokstav e.

40 40 Den som mottar en naturalytelse er i det følgende kalt "arbeidstakeren" eller "pendler". "Arbeidsgiver" er brukt i overensstemmelse med skattebetalingsloven 3 første ledd bokstav b. Generelle unntak fra trekkplikten er fastsatt i 1-2. Unntaksregler er ellers takeren. Pendlerreiser (også i form av naturalytelse) skal av praktiske grunner lønnsinnberettes i kode 723 Dekning av besøksreiser til hjemmet - refusjon eller naturalytelse, jf. veiledning til kode 723 i "Kodeoversikt for lønns- og trekk- oppgaver" (7. utgave). som har krav på fradrag for merutgifter til kost ved arbeidsopphold utenfor hjemmet. Verdien av fritt opphold om bord på skip og oljeboringsplatt former og tariffmessig hyretillegg for egen kost skal ikke regnes med i trekkgrunnlaget. gitt i 2-1 femte til syvende ledd og 4-1 tredje ledd første punktum. Til bokstav d: 1-2. Unntak Tvilsspørsmål bør foreleggesfor ligningskontoret. Arbeidsgiveren skal enten bruke satser fastsatt avskattedirektoratet eller i tariff- Følgende naturalytelser skal ikke være med i grunnlaget for beregning av forskuddstrekk: a) (Opphevet ved forskrift 25. juli 2000 nr. 806) b) (Opphevet ved forskrift 22. des 1995 nr. 1155) c) Fri transport ved reise til og fra arbeidet og for pendler ved besøksreise til hjemmet. Jf. dog 2-2 tredje ledd ved bruk av arbeidsgivers bil på slik reise. d) Naturalytelse i form av helt eller delvis fri bruk/utlån av kapitalgjenstander mv. til arbeidstakeren uten overdragelse av eiendomsretten - dog ikke bil og bolig. Full disposisjonsrett i den vesentlige del av gjenstandens økonomiske levetid likestilles likevel med eiendomsrett. Paragrafen inneholder en uttømmende oppregning av de generelle unntakene fra den alminnelige trekkplikten. Til bokstav c: Fordel ved fri transport mellom hjem og arbeidssted er i praksis foreløpig skattefri for arbeidstakeren. Ytelsen skal lønnsinnberettes i kode 518, men bare med antall dager. Hvor arbeidsgiver bekoster pendlers besøksreiser til hjemmet, enten ved at han selv besørger transport eller ved at arbeidstakeren får hjemreisebilletten, skatteleggesi praksis intet hos arbeids- Kapittel 2. Naturalytelser som det er fastsatt satser for 2-1. Kost og losji Skattedirektoratet fastsetter før begynnelsen av hvert inntektsår satser for verdien av følgende naturalytelser: - Fritt opphold (kost og losji) - Fri kost (alle måltider) - Fri kost (to måltider) - Fri kost (ett måltid) - Fritt losji (ett eller delt rom). Skattedirektoratets satser skal legges til grunn av arbeidsgiveren ved beregningen av forskuddstrekk. Ved beregningen skal det regnes med det antall dager som arbeidstakeren faktisk mottar ytelsene. Satsene gjelder ikke når ytelsen gis mot at lønnen avkortes med beløp fast- satt i tariffavtale. Forskuddstrekk skal da gjennomføres i bruttolønnen før avkorting. Avkortes lønnen med et lavere beløp enn fastsatt i tariffavtale og beløpet dessuten er lavere enn Skattedirektoratets satser, skal trekkgrunnlaget være brutto- lønnen tillagt differansen mellom Skattedirektoratets satser og det avkortede beløp. Verdien av fritt losji under arbeids- fravær fra hjemmet skal ikke regnes med i trekkgrunnlaget for arbeidstaker som har egen husholdning på sitt hjemsted. Verdien av fri kost skal ikke regnes med i trekkgrunnlaget for arbeidstaker avtale. BenyttesSkattedirektoratets satser, skal dissegjelde for alle ansatte vedberegning av trekk og arbeidsgiveravgift, ved bokføringen og ved lønnsinnberetningen. Arbeidsgiverne må kjenne satsene allerede ved den første trekkberegningen i inntektsåret. Skattedirektoratet skal derfor gjøre sitt vedtak før årets begynnelse, og forutsetningen er at det skjer så tidlig at satsene kan kunngjøres i rimelig god tid. Ved beregningen er det faktiske antall dager arbeidstakeren har mottatt ytelsen avgjørende. Det vil derfor bero på forholdene i det enkelte tilfelle hvorvidt f.eks. fridager og sykedager skal regnes med eller ikke. Satsene for fri kost skal benyttes uansett ytelsesmottakerens stilling i bedriften, og særskilt for hvert familiemedlem som mottar ytelsen. For barn som ikke har fylt 10 år innen utgangen av inntektsåret, har Skattedirektoratet i sitt årlige vedtak hittil bestemt at satsene for fri kost skal halveres. Blir arbeidstakeren trukket for verdien av kost og losji etter satser fastsatt enten av Skattedirektoratet eller i tariffavtale, skal skattetrekk og arbeidsgiveravgift beregnes av brutto lønn. Ifølge fjerde ledd skal trekkgrunnlaget korrigeres i alle tilfeller hvor arbeidstakerens lønn avkortes med et lavere beløp for kost og losji enn det som er fastsatt i tariffavtale og beløpet dessuten er lavere enn de satser Skattedirektoratet har fastsatt. Tilsvarende korrigering av trekkgrunnlaget vil måtte foretas også i tilfelle

41 hvor betaling til arbeidsgiver ordnes på annen måte enn ved trekk i lønn. Fri kost i forbindelse med tjeneste- Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil verdsettes etter Finansdepartementets forskrift til skatteloven av 19. november a) lånets saldo ved begynnelsen av hver måned multiplisert med normalrentesatsen delt på 12 og 41 reise/arbeidsopphold for arbeidstaker som har krav på fradrag for merutgifter til kost 1999 nr flg. b) den faktiske rente (inklusive gebyrer) som i samsvar med låneavtalen ved opphold utenfor hjemmet, er i praksis skattefri. Når et slikt forhold foreligger, skal Forskriften er inntatt under avsnitt beregnes å falle på den samme måned. det ikke foretas forskuddstrekk. Det kan i denne sammenheng vises til melding Sk nr. 5/1993. foran. Ved årets begynnelse, eventuelt når arbeidstakeren får stilt fri bil til Ved beregningen under bokstav a, regnes del av måned som hel måned. Summen av de månedlige beregninger Dersom kost og losji ytes i privat husholdning, skal satsene også leggestil disposisjon, bør arbeidsgiveren innhente et skriftlig anslag fra arbeidstakeren over fordeles likt ved økingen av trekkgrunnlaget for de måneder i trekkåret grunn for arbeidsgiverens fradrag dersom arbeidsgiveren har krav på slike fradrag. antatt total kjørelengde mellom hjem og arbeidssted for året. Perioder hvor som lånet løper. Ved låneopptak etter den 1. i måneden medtas fordelen for Regelen i siste ledd henger sammen med at disseytelsene ikke regnessom arbeidstakeren vet at bilen ikke blir benyttet til slik kjøring, f.eks. i denne måned ved beregningen av trekkgrunnlaget for den påfølgende måned. skattepliktig inntekt etter skatteloven Privat bruk av arbeidsgivers bil Skattedirektoratet fastsetter før begynnelsen av hvert inntektsår kilo- metersatser for beregning av verdien av bil stilt til rådighet av eller gjennom arbeidsgiver. Satsene skal legges til grunn av arbeids- giveren ved beregning av forskuddstrekk. Ved beregningen skal det regnes med en årlig privat kjørelengde på km som samt faktisk antall kjørte kilometer mellom hjem og arbeidssted, herunder pendlers besøksreise til hjemmet. Ved beregningen av kjørelengden mellom hjem og arbeidssted (arbeidsreise), kan arbeidsgiveren legge til grunn et skriftlig forbindelse med ferier, på forhånd kjente tjenestereiser o.l. tas ikke med. Dersom arbeidstakerens faktiske kjøring mellom hjem og arbeidssted i løpet av året viser seg å avvike fra det som er lagt til grunn ved forskuddstrekket, må arbeidstakeren gi skriftlig melding til arbeidsgiveren om den totale faktiske kjørelengde. Disse opplysningene skal arbeidsgiveren legge til grunn i lønns- og trekkoppgaven og i grunnlaget for arbeids- giveravgift. Dersom arbeidstakerens kjøring mellom hjem og arbeidssted i løpet av året blir vesentlig mindre enn det som er lagt til grunn ved forskuddstrekket, kan arbeidsgiveren (senest) ved siste lønnsutbetaling i året eller i forbindelse med fratreden, redusere trekket tilsvarende. Som lån i arbeidsforhold regnes også lån som arbeidsgiveren har formidlet. Det sammegjelder når tilknytningsforholdet mellom arbeidsgiver og låntaker har vært avgjørende for at det er gitt rimelig lån eller lånet er foranlediget av arbeidsforholdet. Bestemmelsene om rimelig lån i arbeidsforhold gjelder også når lånet er gitt til arbeidstakerens ektefelle, barn eller andre nærstående. Hvemsom ansessom långiver og låntaker fremgår av Finansdepartementets forskrift og inntatt i avsnitt foran. Har arbeidstaker flere lån i arbeidsforhold med rentefot dels over og dels anslag over total slik kjørelengde for året som arbeidstakeren leverer. Den samlede kjørelenge fordeles forholdsmessig på årets måneder Rentefordel ved rimelige lån i arbeidsforhold Når det er gitt lån til rimelig rente i under normalsatsen, vurderes hvert lån for seg i forhold til forskriften. Stortinget fastsetter normalrentesatsen til bruk ved beregning av fordel ved lån i Når det er overveiende sannsynlig at arbeidsforhold, skal arbeidsgiveren øke arbeidsforhold. For inntektsåret 2000 er yrkeskjøring vil overstige km i trekkgrunnlaget med forskjellen mellom satsen 5 pst. inntektsåret, kan forskuddstrekket beregnes etter angitt lavere sats allerede det rentebeløp som følger av normal- rentesatsen for disse lån (skatteloven Skatteloven 5-12 fjerde ledd tredje punktum lyder: "Fordel ved rimelig lån fra fra begynnelsen av trekkåret. Etter skifte 5-12 fjerde ledd) og det rentebeløp arbeidsgiver regnes ikke som inntekt når av arbeidsgiver må arbeidstakeren selv (inklusive gebyrer) som arbeidstakeren lånet - når det blir gitt ikke overstiger 3/5 dokumentere antallet kjørte kilometer yrkeskjøring i trekkåret hos tidligere selv skal dekke. Arbeidsgiveren skal for hver enkelt måned beregne rentefordelen av grunnbeløpet i folketrygden og tilbakebetalingstiden er høyst ett år." arbeidsgivere. til forskjellen mellom

42 Fordel ved kostbesparelse i hjemmet Arbeidsgiveren skal medta i trekk- grunnlaget verdien av skattepliktig kostbesparelse som gjelder for alle arbeidsgivere. Begrensningen i annet ledd er praktisk begrunnet. Det typiske eksempel vil være av helt eller delvis fritt lys, varme og andre tilleggsytelser til boligen. Dersom det kan dokumenteres at arbeidstakeren har betalt noe for ytelsen, kostbesparelse i hjemmet når kost til når en annen oppdragsgiver enn den skal dette før trekkberegningen trekkes arbeidstaker som av hensyn til sitt arbeid ordinære arbeidsgiver foranlediger og fra den fastsatte verdien. Det betalte må må bo utenfor sitt hjem (pendlere) er dekker oppholdet, og denne oppdragsgiver være inntektsført hos arbeidsgiveren. dekket etter regning eller ved ikke foretar noen trekkpliktig utbetaling administrativ forpleining. av godtgjørelse for arbeid. Det under- Plikten etter første ledd gjelder bare i strekes at også kontantgodtgjørelse til Det er bare bolig og tilleggsytelser til de tilfellene hvor det løpende eller for dekning av utgifter ved oppholdet i slike bolig som skal verdsettes av lignings- det oppdrag arbeidsoppholdet er tilknyttet også utbetales lønn eller annen trekkpliktig godtgjørelse for arbeid. Verdien som nevnt i første ledd beregnes etter Skattedirektoratets sats fastsatt for vedkommende inntektsår for fri kost (alle måltider) etter 2-1 første ledd i denne forskrift og for det antall døgn som pliktes innberettet for arbeidsoppholdet. Skattefrie selskaper, foreninger og institusjoner som nevnt i skatteloven 2-32 første ledd er i alle tilfeller fritatt for plikten til å gjennomføre forskudds- trekk for verdien av kostbesparelse i hjemmet etter første til tredje ledd når samlet lønnsutbetaling mv. eksklusive beregnet kostbesparelse til en person i løpet av inntektsåret ikke overstiger kr Trekkplikten inntrer fra og med det tidspunkt hvor lønn mv. overstiger kr Det er bare i de tilfeller som er omfattet av første ledd det skal beregnes kost- besparelse ved forskuddstrekket. Kost- besparelsen skal tas med i trekkgrunnlaget med den verdien som er bestemt i tredje ledd (for inntektsåret 2000 med kr 66). Trekket skal gjennomføres ved utbetaling av lønn mv. Ved arbeids- opphold av lengre varighet skal trekket gjennomføres fortløpende (periodevis) ved hver utbetaling av lønn mv. Annet ledd fastsetter vissegenerelle begrensninger i plikten til å beregne tilfeller vil kunne være trekkpliktig etter de alminnelige regler i denne forskrift. I så fall skal det også regnes kostbesparelse. Den spesielle begrensningen i fjerde ledd gjelder bare for institusjoner som nevnt i skatteloven 2-32 første ledd, og bare så langt utbetalt lønn mv. er innenfor beløpsgrensen. Beregnet kostbesparelse er grunnlag for arbeidsgiveravgift, jf. folketrygdloven 23-2 tredje ledd, og skal innberettes på lønnsoppgaven under kode 143-A, jf. heftet "Kodeoversikt for lønns- og trekkoppgaver" (7. utgave). Om den nærmere forståelsen av denne bestemmelsen, avgrensninger og andre spesielle spørsmål må det vises til annen særskilt informasjon. Kapittel 3. Naturalytelser som skal verdsettes individuelt av ligningsmyndighetene Merknad Om tjenesteboliger visesdet til Skattedirektoratets melding Sk nr. 7/1990 pkt Bolig i arbeidsforhold Bolig som arbeidstakeren får stilt til disposisjon og som arbeidsgiveren eier eller leier, plikter arbeidsgiveren å medregne i trekkgrunnlaget med den leieverdi ligningsmyndighetene fastsetter ved en individuell verdsettelse. Verdsettelsen skal også omfatte verdien myndighetene individuelt på forskuddsstadiet. Arbeidsgiveren må kreve verdsettelse etter reglene i 3-2 nedenfor. Bolig som arbeidstakeren "får stilt til disposisjon" (selv om han ikke personlig benytter den) omfattes av trekkplikten. "Bolig" er for det første ment som en motsetning til den slags "losji" som omhandles i 2-1 (ett eller delt rom), og som det er fastsatt en generell sats for. Når det dreier seg om midlertidig innkvartering pga. et arbeidsforhold, skattleggesikke denne fordelen så lenge arbeidstakeren har fast bolig et annet sted som ikke er leiet ut. I slike tilfeller foreligger heller ikke "bolig". For arbeidstakere som er familieforsørgere vil eksempelvis ordningen med brakker på bedriftsområdet ikke utløse noen verdsettelsesplikt for arbeidsgiveren etter forskriftens 3-2. For enslige arbeidstakere vil forholdet kunne stille seg annerledes. At de er pendlere indikerer imidlertid at de har bolig annet sted dvs. at bedriftens brakker ikke er deres "bolig". Gjelder det enslige arbeidstakere uten annen bolig, vil derimot forskriften komme til anvendelse - enten 2-1 eller 3-1 og 3-2. Også når arbeidsgiveren leier den boligen som en ansatt benytter, skal han kreve den verdsatt. Det er bare det beløp som skal tas med ved trekkberegningen - dvs. etter fradrag for det mottakeren betaler for ytelsen - som arbeidsgiveren skal bokføre. Tilleggsytelse i form av fri kost skal ikke tas med i bruttobeløpet. Slike ytelser skal

43 eventuelt medregnes etter de satser som fastsettes i medhold av Ligningsmyndighetenes verdsettelse tatt i bruk. Arbeidsgiveren skal ikke korrigere allerede gjennomførte forskuddstrekk. 5. Ligningsnemndas verdsettelse Ligningskontoret skal forelegge sin omgjøringen gis virkning fra det tidspunkt boligen ble tatt i bruk. Allerede gjennomførte forskuddstrekk skal likevel ikke korrigeres. Settes verdien ned ved omgjøringen Krav om individuell verdsettelse avgjørelse for ligningsnemnda, som gjelder regelen i nr. 6 annet ledd. Når en arbeidsgiver stiller bolig som snarest mulig foretar den endelige 9. Nytt krav fra arbeidsgiveren nevnt i 3-1 til disposisjon, skal han verdsettelse. Forandres boligen på en slik måte at snarest mulig - og senest når den tas i Dersom ligningsnemndas vedtak det kan ha betydning for leieverdien, bruk - kreve leieverdien fastsatt. Dette avviker fra ligningskontorets foreløpige plikter arbeidsgiveren å kreve ny gjelder også om verdsettelsen ikke antas avgjørelse, skal melding om dette straks verdsettelse. Bestemmelsene i nr. 1 og å ville overstige avtalt husleie til sendes til arbeidsgiveren, skatteopp- nr. 2 gjelder tilsvarende. arbeidsgiver. Skattedirektoratet kan kreveren og arbeidstakeren. Når en bolig som tidligere har vært gjøre unntak for verdsettelsesplikten for 6. Virkninger av ligningsnemndas verdsatt overtas av en annen arbeids- særskilte grupper. fastsettelse taker, kan arbeidsgiveren unnlate å kreve Kravet skal fremsettes på særskilt Fastsetter ligningsnemnda en høyere den verdsatt på nytt dersom bruken løper blankett. Arbeidsgiveren skal gi alle verdi for boligen enn den lignings- uendret og heller ikke andre grunner opplysninger som må antas å være av kontoret har fastsatt etter nr. 3, får dette taler for en ny verdsettelse. I slike tilfelle betydning for verdsettelsen. Han skal bare virkning fra arbeidsgiveren mottar legges den tidligere verdsettelse til dessuten oppgi hva arbeidstakeren melding om forhøyelsen. Nr. 4 første ledd grunn fra og med første lønnsutbetaling eventuelt skal betale i leie. gjelder tilsvarende. etter overtakelsen. Arbeidsgiveren har i 2. Stedet for verdsettelse Fastsetter ligningsnemnda en lavere disse tilfellene plikt til å vise arbeids- Verdsettelsen skal foretas av lignings- verdi enn ligningskontoret, får ned- takeren de vedtak som lignings- myndighetene i den kommune hvor settelsen virkning også for de foretatte myndighetene har fattet med hensyn til arbeidsgiveren hører hjemmeeller har lønnsoppgjør der boligen er medregnet leieverdien. sitt kontor (hovedkontor). Blanketten med den høyere verdien. Gjennomførte 10. Justering av verdsettelser på grunn av skal sendes dit. forskuddstrekk innenfor sammeinntektsår endring i prisnivå 3. Ligningskontorets foreløpige skal arbeidsgiveren korrigere ved det Ligningsmyndighetene kan fastsette ny verdsettelse første lønnsoppgjør etter at han har fått leieverdi når det har skjedd en endring av Ligningskontoret skal straks foreta en melding om nedsettelsen. betydning i det generelle prisnivå. I så foreløpig fastsettelse av leieverdien. 7. Omgjøring på grunn av uriktige fall gjelder nr. 3 og nr. 5 tilsvarende. Leieverdien skal normalt ansettes til et faktiske forutsetninger 11. Oppbevaring av meldinger månedsbeløp dersom ikke arbeidsgiveren Ligningsnemnda kan når som helst Alle meldinger arbeidsgiveren mottar har oppgitt en annen lønnstermin. endre sitt tidligere vedtak dersom den vedrørende ligningsmyndighetenes Gjenparten av verdsettelsesblanketten finner at dette bygger på uriktige individuelle fastsettelse av leieverdi av hvor avgjørelsen fremgår sendes til faktiske forutsetninger. bolig, plikter han å vedlegge sine arbeidsgiveren, til skatteoppkreveren og Det sendes melding om avgjørelsen til regnskaper. til arbeidstakeren. arbeidsgiveren, skatteoppkreveren og 4. Virkninger av ligningskontorets arbeidstakeren. foreløpige verdsettelse 8. Virkninger av omgjøring etter nr. 7 Til nr. 1 og nr. 2: Leieverdien medregnes ved trekk- Når en tidligere verdsettelse omgjøres Arbeidsgiveren skal fylle ut den fastsatte beregningen fra og med første hele etter nr. 7 og verdien settes høyere enn blanketten i fem eksemplarer (blankett måned etter at arbeidsgiver har mottatt tidligere får dette bare virkning fra RF-1158). Disseer sammenheftet og har melding om avgjørelsen og boligen er arbeidsgiveren mottar meldingen om karbongjennomslag. Blanketten fåes ved tatt i bruk. forhøyelsen, jf. nr. 4 første ledd. henvendelse til ligningskontoret eller Dersom arbeidsgiver oversitter fristene Dersom forhøyelsen skyldes at arbeids- skatteoppkreverkontoret. I tilfelle hvor i nr. 1 og nr. 9 får avgjørelsen virkning giveren tidligere har gitt uriktige eller arbeidsgiveren krever verdsettelse av et fra første hele måned etter at boligen er mangelfulle opplysninger, kan større antall boliger i arbeidsforhold vil

44 44 arbeidsgiveren og ligningskontoret kunne avtale at opplysningene gis på annen måte, f.eks. i listeform. Til nr. 3: Fordi arbeidsgiveren raskt trenger å vite hvilket beløp han skal legge til grunn ved forskuddstrekket, er det nødvendig at ligningskontoret foretar en foreløpig verdsettelse av leieverdien. Utgangspunktet er at verdsettelsen skal gi uttrykk for boligens fulle verdi. Ved verdsettelsen er det brutto leieverdi som skal leggestil grunn. Dette skal forstås som den verdi boligen utgjør på mottakerens hånd når standard, det alminnelige prisnivå på stedet mv. er tatt i betraktning. Bare dersom det er opplyst at mottakeren helt eller delvis skal bære vedlikeholds- eller andre driftsutgifter, skal dette tas hensyn til ved verdsettelsen. Først dersom det foreligger særlige forhold kan verdien settes lavere, f.eks. i tilfelle hvor en underordnet arbeidstaker midlertidig innlosjeres i bedriftens direktørbolig. Slike særlige forhold vil også kunne foreligge for arbeidstakere med boplikt, idet en ved verdsettelsen bør vurdere boligens størrelse og innredning i forhold til arbeidstakeren og hans families faktiske behov. Finansdepartementet har uttalt at fordelsbeskatning av fri bolig i arbeidsforhold som utgangspunkt bør unnlates for prester som bor i tjenestebolig og som betaler husleie ved lønnstrekk etter offentlig regulativ (boligfradrag). Også for andre offentlige tjenestemenn med boplikt vil tilsvarende forhold kunne tilsi at fordelsbeskatning ikke bør finne sted, eller at leieverdien settes lavere enn markedsverdien. Finansdepartementet har antatt at prester som bor i tjenestebolig som et utgangspunkt må antas å ha gjort fullt opp for seg i og med boligfradraget og at beskatning av fordel ved bruk av tjenestebolig bare bør foretas i særlige tilfelle. Departementet har antatt at det kan være grunn til å se nærmere på verdsettelsen også av andre offentlige tjenestemenns tjenestebolig hvis de har boplikt. Også her kan forhold som er nevnt foran, tilsi at fordelsbeskatning ikke finner sted eller at verdien av boligen for tjenestemannen settes lavere enn markedsverdien. Skattedirektoratet viser til departementets uttalelse og antar at retningslinjene forutsettes gitt tilsvarende anvendelse for boliger med boplikt stillet til disposisjon av kirkesamfunn utenfor statskirken for samfunnets prester eller forstandere. Skattedirektoratet har uttalt at en boligs beliggenhet f.eks. innenfor en institusjons område, når dette medfører en utvidet arbeidsbelastning for den ansatte som bor der, ikke har innvirkning ved fastsettelsen av boligens leieverdi. Dette forhold bør eventuelt tas i betraktning ved fastsettelsen av den ansattes ordinære lønn. Ved verdsettelse av bolig i arbeidsforhold kan fordelen ikke fastsettes høyere enn gjeldende maksimalleier hvor slike foreligger, idet den lave leie ikke kan ansesfor å være en fordel som tilflyter spesielt ansatte, men alle som disponerer slike boliger. Til nr. 4: Det fremgår ikke direkte av disse bestemmelsene, men de avgjørelsene som ligningsmyndighetene fatter om boligens leieverdi ved forskuddstrekket, får virkning også for beregningen av arbeidsgiveravgift og for hva som skal innberettes på arbeidstakeren. Når arbeidsgiveren sender krav om verdsettelse innen fristen (senest når boligen stilles til disposisjon for den skattepliktige), skal han benytte den fastsatte verdien fra og med første hele måned etter at han mottar ligningskontorets foreløpige avgjørelse. Fra dette tidspunkt skal verdien også benyttes ved beregning av arbeidsgiveravgift og i relasjon til lønnsinnberetningen. Dersom arbeidsgiveren oversitter fristen er regelen at ligningskontorets avgjørelse får tilbakevirkende kraft, men ikke for selve forskuddstrekket. Arbeidsgiveren skal svare arbeidsgiveravgift av verdien fra og med første hele måned etter at ytelsen begynte å løpe, og lønnsinnberetningen på arbeidstakeren skal omfatte det samme tidsrom. For inntektsår der lønns- og trekkoppgave allerede er sendt, må arbeidsgiveren sende korrigert oppgave. Selv om det ikke er trukket i verdien fordi arbeidsgiveren ikke har krevet boligen verdsatt, blir altså innberetningen (og dermed skattleggingen) av mottakeren riktig. Dette kan medføre en restskatt for arbeidstakeren og gjøre at arbeidsgiveren blir holdt ansvarlig for unnlatt forskuddstrekk etter skattebetalingsloven 49. Til nr. 5: Det er ikke etablert noen klageadgangpå forskuddsstadiet, men arbeidstakeren kan klage i forbindelse med ligningen. Klager over ligningsnemndas verdsettelse i forbindelse med ligningen skal behandles av ligningsnemnda i bostedskommunen. Feil kan imidlertid rettes på forskuddsstadiet, jf. nr. 7, og det er da ligningsmyndighetene i bedriftskommunen som kan endre verdsettelsen. Dette kan være en annen ligningsmyndighet enn den som skal ligne vedkommende skattyter. Adgangen til å påklage beregningsgrunnlaget for arbeidsgiveravgiften reguleres av kapittel 24 i lov om folketrygd. Til nr. 6: Når ligningsnemnda setter leieverdien av boligen ned, gis vedtaket tilbakevirkende kraft. Dette skal arbeidsgiveren gjennomføre ved at han tar hensyn til nedsettelsen ved det (de) første etterfølgende lønnsoppgjør. Dersom dette ikke er mulig fordi skattyteren ikke lenger er ansatt hos ham, må tilbakebetalingen utstå til avregningen. Dette gjelder også dersom nedsettelsen kommer så sent i inntektsåret at det ikke er flere trekkberegninger å gjennomføre korreksjonen i.

45 Dersom lønnsoppgave allerede er sendt på grunnlag av den for høye verdien, må arbeidsgiveren sende inn korrigert oppgave. Når det gjelder arbeidsgiveravgiften, vil det for meget innbetalte kunne godskrives ved senere innbetalinger. Korreksjonen kan skje i senere terminoppgaver i sammeår. Dersom dette ikke lar seg gjøre, må det for meget innbetalte tilbakebetales. Gjelder det et annet år, må korreksjonen skje ved at ligningsnemnda fastsetter avgiftsgrunnlaget etter lov om folketrygd Kapittel 4. Naturalytelser som skal verdsettes av arbeidsgiveren 4-1. Hovedregel Naturalytelser som ikke faller inn under 1-2, kapittel 2 eller 3, plikter arbeidsgiveren å medregne i trekk- grunnlaget med følgende verdi: a) Egentilvirkede varer/driftsmidler mv. verdsettes til full verdi inklusive eventuell merverdiavgift (omsetnings- er påviselig lavere som følge av sesongsvingning, ukurans mv., kan naturalytelsen likevel verdsettes til denne lavere verdi. Arbeidsgiver må kunne godtgjøre lavere verdi på overdragelsestidspunktet. Gis det personalrabatt som går inn under skattefrie personalrabatter etter Finansdepartementets forskrift til skatteloven av 19. november 1999 nr , i forbindelse med at arbeidstakeren betaler for ytelsen, 45 Til nr. 8: Settes leieverdien opp ved omgjøringen er hovedregelen at dette bare får virkning fra arbeidsgiveren mottar melding om forhøyelsen. Dersom forhøyelsen skyldes at arbeidsgiveren har gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger får omgjøringen imidlertid visse tilbakevirkende konsekvenser. Arbeidsgiveren skal ikke korrigere allerede verdi). Med full verdi skal forstås den pris som arbeidsgiveren ville ha opp- nådd ved salg om han hadde solgt varen på den måte som er vanlig for hans bedrift. b) Varer og tjenester mv. innkjøpt spesielt for arbeidstakerne verdsettes normalt til anskaffelsesverdi med til- legg for eventuell merverdiavgift. Varer, driftsmidler og tjenester inn- kjøpt til driften hos arbeidsgiver verd- plikter ikke arbeidsgiveren å medregne noen fordel ved dette i trekkgrunnlaget. Betales det ikke noe for ytelsen, eller gis det rabatt som overstiger den skattefrie grense, skal naturalytelsens verdi fastsettes fullt ut etter første ledd. Paragrafen gir regler om verdsettelse av alle andre trekkpliktige naturalytelser enn kost og losji, bil, rimelig lån og bolig. foretatte trekkberegninger og trekkoppgjør, men for lønnsinnberetningen på arbeidstakeren og for arbeidsgiveravgiften får avgjørelsen tilbakevirkende kraft. Dette medfører at ligningen av arbeidstakeren blir riktig (eventuelt vedendringssak) og at det vil bli etterberegnet arbeidsgiveravgift. Settes leieverdien ned ved omgjøringen gjelder nr. 6 annet ledd tilsvarende. Fordi det her regelmessig vil ha gått noe lenger tid før nedsettelsen skjer enn etter nr. 6, vil begrensningen av korreksjonsadgangen for forskuddstrekket til inntektsåret ofte bli aktuell. Rettelser for tidligere år må skje ved at arbeidsgiveren sender korrigerte lønnsoppgaver. settes til omsetningsverdi, jf. bokstav a, når de utdeles til arbeidstakerne. c) Tjenester utført av arbeidsgiver verdsettes til hva det ville koste for regulære kunder å få utført tilsvarende tjeneste. d) Opsjoner mv. i arbeidsforhold ved- rørende aksje og grunnfondsbevis verdsettes etter skatteloven 5-14 tredje ledd bokstav a og b. For verd- settelse av ikke- børsnoterte op- sjoner, vedrørende aksje og grunn- fondsbevis, ervervet i arbeidsforhold i inntektsårene gjelder overgangsreglene i skatteloven 19-2 femte ledd. Verdsettelsen skal foretas av arbeidsgiveren, jf Vær oppmerksom på 4-7 om oppbevaring av all dokumentasjon av betydning for verdsettelsen. Til første ledd bokstav b: For varer og tjenester mv. innkjøpt spesielt for arbeidstakeren skal verdien settes til selgerens omsetningsverdi hvis den pris arbeidsgiveren oppnår er unormalt lav. Til tredje ledd: Se Finansdepartementets forskrift inntatt under avsnitt foran. Til nr. 9: Endring av det beløp arbeidstakeren eventuelt skal betale for boligen medfører ikke plikt til å kreve ny verdsettelse. Regelen i annet ledd har særlig interesse for arbeidsgivere som disponerer mange og relativt enkle boliger - f.eks. hybelleiligheter - og der boligene stadig skifter bruker. e) Fordel ved privat reise ved bruk av kort betalt av arbeidsgiver hvor kortet gjelder et ubegrenset antall reiser i et begrenset tidsrom, Travel Pass o.l. ordninger, verdsettes til normal rabattpris som oppnås i reiseselskapet for tilsvarende reise. Dersom naturalytelsens omsetnings- verdi ved salg til uavhengig tredjemann 4-2. Vederlag fra arbeidstaker Dersom det kan dokumenteres at arbeidstakeren har betalt noe for ytelsen, skal dette trekkes fra den fastsatte verdien før trekkberegningen. Det betalte må være inntektsført hos arbeidsgiveren.

46 Tidspunktet for verdsettelsen Når arbeidsgiver skal gi en natural- ny verdsettelse. Bestemmelsen i 4-3 annet punktum gjelder tilsvarende. Den nye verdsettelsen legges til grunn fra eller omsorgspenger ved adopsjon etter folketrygdloven 15-7, ikke foreta forskuddstrekk i et beløp svarende til full ytelse som faller inn under 4-1 skal førstkommende trekkberegning. Tidligere engangsstønad etter sammelovs 3-21 han snarest mulig, og senest når trekkberegninger korrigeres ikke. nr. 6, jfr A nr. 4. arbeidstakeren får adgang til å motta ytelsen, verdsette den. Gis en løpende naturalytelse som faktureres fra tredje Opplysninger vedrørende verdsettelsen 2. Barnepensjoner etter i lov om folketrygd av 17. juni 1966 nr Andre barnepensjoner enn de som er mann, kan arbeidsgiver likevel vente All nødvendig dokumentasjon mv av nevnt i 2 med mindre det etter samme med å verdsette den til faktura er betydning for verdsettelsen, plikter arbeidstaker og fra sammeinnretning også mottatt. arbeidsgiver å vedlegge sine regnskaper. blir utbetalt etterlattepensjon til den som 4-4. På hvilket tidspunkt ytelsen skal medregnes ved trekkberegningen Naturalytelser etter kapittel 4 Kapittel 5. Gjennomføringsbestemmelser 5-1. Ikrafttredelse har foreldremyndigheten over barnet. 4. Barnetillegg til folketrygdpensjoner, når tillegget utbetales til en annen enn den pensjonsberettigede. 5. Kommunalt tillegg til folketrygd- medregnes ved trekkberegningen på det Denne forskrift trer i kraft fra 1. juli pensjon når dette tillegget utbetales av tidspunkt ytelsen gis eller på det Samtidig oppheves forskrift av sosialkontoret eller annen kommunal tidligere tidspunktet da det oppstår 3. august 1987 nr. 734 om forskudds- kasse. Foretas utbetalingen gjennom adgang for arbeidstakeren til å motta trekk i naturalytelser og om verdsettelse trygdekontoret eller sammen med annen ytelsen. Gis en løpende naturalytelse av naturalytelser ved forskuddstrekket. trekkpliktig ytelse, skal forskuddstrekk som faktureres fra tredjemann kan den likevel medregnes ved trekkberegningen på det senere tidspunkt fakturaen forfaller til betaling Gjennomføring av forskuddstrekket 5.7 Forskrift av 7. januar 1977 nr om omfanget av plikten til å gjennomføre forskuddstrekk Fastsatt ved kgl. res. av 7. januar 1977 likevel gjennomføres. 6. Pensjon etter "egen pensjonsforsikring". 7. Pensjon som er avtalt ved overdragelse av næring e.l. 8. Livrenter som ikke har sammenheng med et tidligere arbeidsforhold. Arbeidsgiver skal gjennomføre med hjemmel i lov av 21. november Utdelinger fra legater, milde forskuddstrekk så langt de kontante nr. 2 om betaling og innkreving av skatt stiftelser o.l. når utbetalingen ikke har ytelser rekker. Er det ikke dekning for det samlede beregnede trekk i kontant- ytelsene, skal arbeidsgiver straks melde fra om dette til ligningskontoret i 5 nr Begrensninger av trekkplikten sammenheng med tidligere arbeidsforhold. 10. Utbetalinger til idrettsutøvere fra bedrifter og sponsorer når midlene settes inn i fond godkjent av arbeidstakerens skattekommune. Paragrafen tilsvarer 10 nr. 1 tredje ledd i skattebetalingsloven. Ligningskontoret kan da bl.a. skrive ut forskuddskatt for arbeidstakeren Visse pensjoner, stønader og andre ytelser Det skal ikke foretas forskuddstrekk i: 1. Sykepenger, fødselspenger eller omsorgspenger ved adopsjon etter lov om folketrygd av 17. juni 1966 nr Finansdepartementet Disse bestemmelser trer i kraft fra 1. januar Endring av en løpende ytelse Forandres verdien av en løpende ytelse ikke ubetydelig eller har det skjedd en 10, 3-21 eller 3-21 A som ytes på grunnlag av ervervsinntekt som nevnt i 6-4 første ledd nr. 2 i sammelov, med mindre ervervsinntekten er trekkpliktig etter særlige bestemmelser. Til nr. 1: Det foreligger i utgangspunktet ikke trekkplikt i sykepenger, fødselspenger eller omsorgspenger ved adopsjon til selvstendig næringsdrivende (se nå folke- endring av betydning i det generelle prisnivå, plikter arbeidsgiveren å foreta Videre skal arbeidsgiver som utbetaler full lønn og får refundert fødselspenger trygdloven av 28. februar , 8-36 eller kapittel 14). Det foreligger

47 trekkplikt i sykepenger som erstatter næringsinntekt av fiske og fangst, tang- og taresanking, samt skiferdriving i Alta. del beregnes på grunnlag av det opp- gitte årsbeløp, og den lønnsperiode som er aktuell, og avrundes opp til nærmeste forskrift av 22. desember 1998 nr pr. 15. mars, 15. mai, 15. juli, 15. september og 15. november kan Forskrift av 27. mai 1977 nr om fradrag for fagforeningskontingent ved beregning av forskuddstrekk og ved ligningen (utdrag) hele krone Meldinger til arbeidsgiveren om endringer m.v. Fagforeningskassereren plikter å melde fra til arbeidsgiveren når en lønnstaker unnlates. Oppgjør pr. 15. januar skal i tilfelle omfatte det samlede skattetrekk som er foretatt i det foregående inntektsår. 4. misligholder betalingen, melder seg ut Disse bestemmelsene trer i kraft straks. Fastsatt av Skattedirektoratet med hjemmel i bl.a. lov av 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt 7 nr. 3, jf. Finansdepartementets delegeringsvedtak av 13. mars Kapittel 1. Beregning av forskuddstrekk Lønnstaker som trekkes for fagforeningskontingent. av foreningen eller når medlemsskapet opphører av andre grunner. Det samme gjelder når størrelsen av kontingenten endres. 5.9 Forskrift av 3. september 1981 nr om gjennomføring og oppgjør av skattetrekk i beløp som utbetales i medhold av lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v Forskrift av 10. oktober 1956 nr om fritaking for forskuddstrekk i sportler, visse barnepensjoner og visse ytelser som skal skattlegges i Norge eller i utlandet Fastsatt av Skattedirektoratet med hjemmel i Kronprinsregentens resolusjon av 29. juni 1956 pkt. 2. Når arbeidsgiveren etter avtale trekker fagforeningskontingenten i lønnen, Fastsatt av Skattedirektoratet med 1. Sportler m.v. reduseres grunnlaget for beregning av hjemmel i lov av 21. november 1952 nr Minstegrensebestemmelsen i 18, skattetrekk med den trukne fag- om betaling og innkreving av skatt 56, nr. 1, og 18, nr. 2, tredje punktum, i foreningskontingent, likevel begrenset jf. Finansdepartementets delegerings- forskuddstrekkreglene av 14. september til den delen av kontingenten som vil vedtak av 13. mars gjelder tilsvarende for salærer for være fradragsberettiget ved ligningen av lønnstakeren. Grunnlaget for beregning 1. takster og skjønn og for lovbestemte, særskilte godtgjørelser for offentlige av forskuddstrekk reduseres med fra- I utbetalinger av lønn mv. inntil forretninger. dragsberettiget kontingent avrundet opp kr etter 1 i lov av 14. desember 2. Det skal ikke foretas forskuddstrekk til nærmeste hele krone. Trekkgrunnlaget 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav i avrundes deretter på vanlig måte. ved konkurs mv. kan forskuddstrekk a) lovbestemte, særskilte godtgjørelser 1-2. Lønnstaker som selv betaler fagforeningskontingent direkte til foreningen. unnlates. Overstiger utbetalingen denne minstegrensen, skal forskuddstrekk beregnes av hele lønnsbeløpet. Dersom arbeidstakeren setter fram ønske om det, for offentlige forretninger og særskilt godtgjørelse for offentlig oppebørsel, som lensmenn, underfogder, namns- menn, bidragsfogder, stevnevitner og For lønnstakere som selv betaler sin skal det gjennomføres forskuddstrekk selv statens skatteoppkrevere selv fagforeningskontingent direkte til om utbetalingen utgjør et lavere beløp oppebærer i stillingen, foreningen, skal fagforeningskassereren enn nevnt. b) godtgjørelse fra Norges Brannkasse utarbeide en oppgave til arbeidsgiver som legitimasjon for den fagforenings- 2. til branntakstbestyrere og kommisjonærer. kontingent som betales og er fradrags- berettiget. Den oppgitte årskontingent Det skal ikke gjennomføres forskudds- trekk i feriepenger. For øvrig gjennom- 2. Visse barnepensjoner skal komme til fradrag i grunnlaget for føres trekket etter gjeldende regler. Det skal ikke foretas forskuddstrekk i beregningen av forskuddstrekk med en forholdsmessig del ved hver ordinær 3. barnepensjon, med mindre det etter sammearbeidstaker også blir utbetalt lønnsutbetaling. Den forholdsmessige Oppgjør for forskuddstrekk etter 13 i enke- eller enkemannspensjon til barnets

48 48 mor eller far, eller barnepensjonen blir utbetalt til annen person som det blir utbetalt enke- eller enkemannspensjon til etter sammearbeidstaker. bestemt gruppe av stillingsinnehavere selv oppebærer i stillingen, i alle tilfeller fritatt for forskuddstrekk. gjennomføring av trekk for arbeidstakere fra de andre nordiske land og for svenske og finske grensegjengere, se avsnitt 3.2 foran. 3. Ytelser som skal skattlegges i Norge eller i utlandet, men som er fritatt for forskuddstrekk 1. I følgende ytelser skal det ikke foretas forskuddstrekk, dersom mottakeren hverken er bosatt innen riket etter 17 i skatteloven, eller midlertidig oppholder seg her, når det oppstår adgang til å få beløpet utbetalt: a) Vartpenger, pensjoner og livrenter, b) godtgjørelse utenfor tjenesteforhold for arbeid eller oppdrag eller til medlem av styre, representantskap, utvalg, råd og lignende, c) godtgjørelse fra andre enn staten for arbeid i tjeneste når arbeidet ikke er utført her i riket. 2. Når det er forsvarlig grunn til å regne med at inntekten ikke skal skatt- legges i Norge, kan ligningssjefen utstede en erklæring om at lønnstakeren i et bestemt tidsrom skal være fritatt for forskuddstrekk i visse slags ytelser eller i godtgjørelse i bestemt arbeidsforhold. Ligningssjefen skal sende gjenpart av erklæringen til kommunekassereren. 3. Det skal ikke foretas forskuddstrekk i ytelser til utenlandske kunstnere m.v. når det gjelder inntekt som det blir trukket avgift av etter bestemmelsene i lov av 5. april 1963 nr. 10 om avgift på honorarer til utenlandske kunstnere m.v. Til 1: Henvisningen i reglenes 1 nr. 1 til minstegrensebestemmelsene i 18 nr. 1 og 2 i forskuddstrekkreglene skal gjøre det klart at de alminnelige minstegrense- bestemmelsene i 18 nå også gjelder de her nevnte salærer og godtgjørelser. Etter 1 nr. 2 er sportler mv. som en Til 2: Etter skattebetalingsloven 5 nr. 1 bokstav e skal det foretas forskuddstrekk i "skattepliktige trygdeytelser, pensjoner, vartpenger, livrenter og liknende stønader og ytelser, unntatt føderåd og underholdsbidrag", se avsnitt 5.3. Trekkplikten i barnepensjoner mv. er nå dessuten regulert i resolusjon av 7. januar 1977 med senere endringer, jf. avsnitt 5.7. Fritaksbestemmelsen gjelder både barnepensjon fra en pensjonsinnretning og barnepensjon som ytes direkte fra avdødes arbeidsgiver. Det er ikke meningen at pensjonsinnretningen skal ta hensyn til mulig enke- eller enkemannspensjon fra andre pensjonsinnretninger eller direkte fra avdødes arbeidsgiver. Når barnepensjonen ytes direkte av avdødes arbeidsgiver, plikter han heller ikke å ta hensyn til mulig enke- eller enkemannspensjon fra andre hold. Når det skal foretas forskuddstrekk i barnepensjon, skal trekket i alminnelighet foretas etter forsørgerens skattekort, med mindre barnet har levert eget skattekort som viser at forskuddet er skrevet ut med tanke på særskilt ligning av barnet, eller ligningssjefen har underrettet arbeidsgiveren (pensjonsinnretningen) om at barnepensjonen skal undergis særskilt forskuddstrekk etter barnets skattekort. Til 3: Etter 4 i skattebetalingsloven plikter arbeidsgivere "av eget tiltak" å gjennomføre forskuddstrekk ved utbetaling av lønn mv. - også til utlendinger (som ikke er grensegjengere) på sammemåten som når det gjelder personer som bor her i landet - dersom ikke noe annet følger av særlige bestemmelser. Slike unntaksbestemmelser er gitt i 3 i disse fritakingsreglene. Det gjelder særskilte bestemmelser om Etter 3 nr. 1 i reglene kan arbeidsgiveren i visse tilfeller unnlate å gjennomføre forskuddstrekk hos utlendinger. Tanken er at bestemmelsen skal dekke tilfeller der det er på det rene at ytelsen ikke skal skattleggesi Norge. Etter 3 nr. 2 i reglene kan ligningssjefen i andre, mer tvilsommeeller kompliserte tilfeller frita for forskuddstrekk når "det er forsvarlig grunn til å regne med at inntekten ikke skal skattleggesi Norge". Utlendinger som tar midlertidig opphold innen riket og mottar lønn eller annen godtgjørelse fra kilder i riket for arbeid utført her for offentlig eller privat tjeneste, blir normalt skattepliktige etter 2-3 første ledd bokstav d og annet ledd i skatteloven, selv om oppholdet varer mindre enn 6 måneder. Ligningssjefen kan derfor i slike tilfeller ikke skrive ut fritakingserklæring etter 3 nr. 2 i reglene med mindre inntekten er skattefri i Norge f.eks. etter bestemmelsene i skatteavtalen med arbeidstakerens bostedsstat. Gjelder det vederlag for arbeid utenfor tjenesteforhold, kan det oftere være grunn for ligningssjefen til å skrive ut fritakingserklæring, særlig når oppholdet her i landet er helt kortvarig. Når det gjelder litt mer langvarige opphold her i landet, må ligningssjefene vise stor forsiktighet med å skrive ut fritakingserklæringer for arbeidsvederlag utenfor tjenesteforhold også når det gjelder utlendinger, jf. bestemmelsen i 2-1 annet ledd i skatteloven om at opphold av minst 6 måneders varighet skal ansessom bosettelse, selv om oppholdet er midlertidig. Når det gjelder fritakingsbestemmelsen i reglenes 3 nr. 2 kan arbeidstakeren henvende seg til ligningskontoret i kommunen der han oppholder seg eller sist oppholdt seg her i landet. Han må gjøre

49 utførlig greie for hvor han har oppholdt seg eller i tilfelle har vært bosatt her i landet i tiden fra og med 1. november i året før trekkåret. På grunnlag av disseopp- lysningene vil ligningssjefen kunne avgjøre om erklæring om fritaking for forskudds- trekk i tilfelle kan skrives ut av ham, eventuelt i motsatt fall kunne henvise arbeidstakeren til et annet ligningskontor. c) Godtgjørelse som A/L Alta Skiferbrudd utbetaler personlige skiferdrivere for levert skifer. Bestemmelsen i første ledd bokstav c skal ikke gjelde når skiferdriveren for vedkommende år har lagt frem skattekort som er utstedt i en annen kommune enn Alta, eller erklæring fra ligningssjefen i Alta om at han ikke etter skattelovene Plikten til å foreta forskuddstrekk etter 1 første ledd bokstav c er etter annet ledd innskrenket til å gjelde godtgjørelse som skal skattleggesi Alta kommune. Til 2: Bestemmelsen i 2 gjør unntak fra trekkplikten i tre grupper av arbeids- forhold, men disse unntaksreglene gjelder 49 I 3 nr. 3 henvisesdet til lov av 5. april 1963 nr. 10 om avgift på honorarer til utenlandske kunstnere mv. Loven er opp- hevet og erstattet av lov av 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorartil utenlandske artister mv. Det er egen oppgjørsblankett for skatt på honorartil utenlandske artister mv., jf. blankett RF Forskrift av 30. juni 1999 nr. 764 om visse godtgjørelser det skal gjennomføres forskuddstrekk i og begrensninger i plikten til å gjennomføre forskuddstrekk i visse godtgjørelser utenfor tjenesteforhold anses bosatt i Alta 1. november i året forut for inntektsåret. Før skattetrekk beregnes etter første ledd bokstav c, skal det gjøres fradrag i godtgjørelsen med 20% av beløpet. 2. Begrensninger i plikten til å gjennomføre forskuddstrekk i godtgjørelse utenfor tjenesteforhold Det skal ikke gjennomføres forskudds- trekk i godtgjørelse utenfor tjeneste- forhold for arbeid eller oppdrag: a) når arbeidet eller oppdraget gjelder transport med hest eller ved maskin- kraft, og den som har tatt på seg transporten, holder transportmidlet, ikke når arbeidet, oppdraget eller vervet blir utført i tjeneste. Bestemmelsen i bokstav b kommer f.eks. til anvendelse når en mann med egen traktor gjør våronnarbeider for andre, og bestemmelsen i bokstav c kan f.eks. komme til å gjelde når en snekker får en rund sum for å lage en butikkdisk eller en skrivepult av egne materialer Forskrift av 8. april 1960 nr om fritaking for forskuddstrekk i godtgjørelse til domsmenn, vitner m.fl. Fastsatt av Skattedirektoratet med hjemmel Kronprinsregentens resolusjon b) når arbeidet eller oppdraget er utført av 29. juni 1956 pkt. 2. Fastsatt av Finans- og tolldepartementet med maskin og en betydelig del av 30. juni 1999 med hjemmel i lov av 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt 5. godtgjørelsen er vederlag for maskinhold, c) når det til utføringen av arbeidet eller Det skal ikke foretas forskuddstrekk i følgende godtgjørelser: 1. Betaling til lagrettemenn, doms- I 1. Godtgjørelser det skal foretas forskuddstrekk i Det skal gjennomføres forskuddstrekk i oppdraget har gått med materialer og en betydelig del av godtgjørelsen er vederlag for materialene. II menn, skjønnsmenn og jordskiftemenn når betalingen ikke overstiger den sats som er fastsatt i departementets forskrift. 2. Betaling til rettsvitner, følgende ytelser: Forskriften under I trer i kraft med registreringsvitner m.fl. etter a) Godtgjørelse til forfattere av artikler, virkning for trekk fra og med 1. juli sportellovens 89. kronikker, inserater o.l. som er skrevet med sikte på å bli tatt inn i avis, 3. Vitnegodtgjørelse etter lov av 21. juli 1916 om vitners og sakkyndiges ukeblad, tidsskrift eller annen Til 1: godtgjørelser m.v. publikasjon, herunder godtgjørelse for fotografier, tegninger o.l. som leveres sammen med artikkel mv. Bestemmelsene i bokstavene a og b gjelder vederlag for hel eller delvis over- dragelse av opphavsrett til åndsverk. Er 4. Bestemmelsene overfor gjelder fra 1. april b) Godtgjørelse for nyhetsmeldinger, fotografier o.l. som leveres til presse- og telegrambyråer, aviser, ukeblad og tidsskrifter av andre enn byråer. det tale om godtgjørelse for arbeidet med en artikkel e.l., må hjemmelen for trekk- plikt søkes i skattebetalingsloven 5 nr. 1 bokstav a. Til nr. 2: Sportelloven er opphevet. Se nå 105a i domstolsloven av 13. august 1915 nr. 5.

50 Forskrift av 29. juni 1956 nr. 2 om fritaking for forskuddstrekk i lønn til regulativlønt personale ved de utenrikske stasjoner og om fullmakt til å fastsette særlige minstegrenser for trekkplikt bestemmelse om innskrenkning i den trekkplikt som er fastsatt under 1 og Bestemmelsene trer i kraft fra det tidspunkt som blir fastsatt av barn og pleiebarn a) når barnet blir avlønnet på en slik måte at gjennomføringen av forskuddstrekket volder særlige vanskeligheter eller krever uforholdsmessig stort arbeid, b) når trekkfritakingen vil gjøre det Finansdepartementet eller den lettere å skrive ut forskuddet på en Fastsatt ved Kronprinsregentens departementet gir fullmakt. slik måte at det gir grunnlag for resolusjon av 29. juni 1956 med hjemmel noenlunde samsvar mellom forskudd i lov av 21. november 1952 nr. 2 om og skatt, betaling og innkreving av skatt 6. For gjennomføringen av forskuddstrekket i c) når det ellers på grunn av forholdet vederlaget som utbetales for levering av mellom foreldrene og barnet og tang og tare, gjelder de vanlige regler om karakteren av arbeidsforholdet og 2. Finansdepartementet eller den forskuddstrekk, jf. forskriften tatt inn i avlønningen vil virke urimelig å dette gir fullmakt, kan bestemmeat det avsnitt 4.3 foran m.fl. Dersom holde fast ved trekkplikten. ikke skal foretas forskottstrekk i spesielle former for vederlag for tjenesteytelser og at det skal gjelde særlige bestemmelser leverandøren ikke legger frem skattekort, skal det gjennomføres forskuddstrekk med 50 pst. i salgsvederlaget. 2. Fritakingen skal gis i form av en om minstegrenser. Plikten til å gjennomføre forskuddstrekk skriftlig erklæring og kan ikke gis for gjelder uten hensyn til om leverandøren mer enn ett inntektsår om gangen. av tang og tare er næringsdrivende, og Fritakingen kan avgrenses til en del av Forskriften åpner for dispensasjoner fra uten hensyn til om han selv har utført inntektsåret og ligningssjefen kan kalle trekkplikten og for egne forskrifter om sankingen som ledd i selvstendig fritakingen tilbake når hensynet til trekkfritak. næringsvirksomhet. Trekkplikten gjelder skatteinnkrevingen eller andre forhold 5.14 Forskrift av 1. februar 1963 nr. 6 om skattetrekk i vederlag for tang og tare imidlertid bare når den som utbetaler salgsvederlaget - eller for hvis regning vederlaget blir utbetalt - er næringsdrivende. Den som kjøper tang eller tare som taler for det. 3. Disse bestemmelsene gjelder fra og med forskuddsutskrivingen for Fastsatt av Finansdepartementet med tidligere har vært omsatt, må for å unngå inntektsåret hjemmel i lov av 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt 6 nr. 3 og 33 nr. 1 bokstav b. 1. Næringsdrivende skal foreta forskudds- trekk i vederlag som utbetales for levering av tang og tare. Dette gjelder mulig ansvar for trekk kunne godtgjøre at det er gjennomført skattetrekk ved en tidligere omsetning Forskrift av 12. juni 1962 nr om fritaking for forskuddstrekk i lønn som foreldre betaler sine barn 5.16 Forskrift av 5. desember 1997 nr om forskuddstrekk for sjømenn bosatt i utlandet og innkreving av trygdeavgift fastsatt av Sentralskattekontoret for utenlandssaker dog ikke i tilfelle hvor trekk er foretatt i forbindelse med en tidligere omsetning. Fastsatt av Skattedirektoratet med Fastsatt av Skattedirektoratet med 2. hjemmel i Kronprinsregentens resolusjon av 29. juni 1956 pkt. 2. hjemmel i lov av 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt Ligningssjefen kan frita for forskudds- 56 (skattebetalingsloven) og lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) 24-5 første ledd, jf. Finansdepartementet, eller den trekk i lønn og annen godtgjørelse som delegeringsvedtak av 31. oktober 1988 departementet gir fullmakt, kan treffe foreldre utbetaler til egne barn, adoptiv- og 18. november 1997.

51 I 1. Arbeidsgiver skal uten særskilt pålegg foreta beregning og trekk av skatt og trygdeavgift for sjømenn som er skattepliktige etter lov av 17. juni 1988 nr. 55 om skatt av inntekt for sjømenn bosatt i utlandet. Ved beregningen skal de regler og satser som er fastsatt for vedkommende inntektsår følges. For sjømenn som etter nevnte lov er fritatt for å svare skatt til Norge, men som er pliktig medlem i folketrygden, skal arbeidsgiver uten særskilt pålegg foreta beregning og trekk av trygdeavgift etter det årlige avgiftsvedtaket. Forskriften trer i kraft 1. januar Den avløser forskrift av 1. oktober 1991 nr. 636 om forskuddstrekk for sjømenn bosatt i utlandet og innkreving av trygdeavgift fastsatt av Sentralskattekontoret for utenlandssaker, som er opphevet fra samme tidspunkt, jf. kgl.res. av 25. april 1997 nr Lov av 17. juni 1988 nr. 55 om skatt av inntekt for sjømenn bosatt i utlandet er opphevet fra 1. januar 2000 og erstattet av skatteloven av 26. mars første ledd h. II Det skrives ikke ut skattekort for sjømenn bosatt i utlandet. For sjømenn nevnt i 1 første ledd fastsetter Skattedirektoratet egne trekktabeller for klasse1 og klasse2. For sjømenn nevnt i 1 annet ledd fastsettes ikke trekktabeller. 3. Ved trekk av skatt og trygdeavgift etter 1 første ledd, jf. 2 annet punktum, tar arbeidsgiveren eller hans representant om bord standpunkt til klassen. Gift sjømann settes i klasse2, med mindre han er separert. Sjømann som er enslig og har omsorg for barn som ikke har fylt 18 år ved utgangen av inntektsåret, eller har andre barn som han faktisk forsørger, settes i klasse2. Andre sjømenn settes i klasse1. 4. Trygdeavgift som er fastsatt av Sentralskattekontoret for utenlandssaker for sjømenn bosatt i utlandet som er trygdet, men ikke skattepliktig i Norge, innkreves etter de sammeregler som for skatter bestemt.

52 B. PÅLEGGSTREKK B. Påleggstrekk Lovbestemmelser Bestemmelsene om forfall og innbetaling av skatt og oppgjør for skattetrekk er fastsatt i skattebetalingsloven og utfyllende regler gitt med hjemmel i loven. Hvis skatten eller trekkoppgjøret ikke blir betalt i rett tid, kan skatteoppkreveren gjøre bruk av tvangsmidler, f.eks. trekk i lønn etter pålegg (utleggstrekk), for å få inn restansen. Etter 33 i skattebetalingsloven kan forskuddsskatt, restskatt, etterskuddsskatt eller annen utlignet skatt som ikke blir betalt i rett tid, pålegges trukket i lønn eller andre liknende ytelser etter reglene i dekningsloven 2-7. Inndriving av restanser kan også foretas ved trekk i godtgjørelser m.m. som utbetales til den som er ansvarlig for andres skatt. Vedkommende kan være ansvarlig: 1) som arbeidsgiver 2) etter bestemmelsene i skattebetalingsloven 37 nr. 2 (foreldres ansvar for skatt ilagt hjemmeværende barn som arbeider i foreldrenes bedrift) 3) etter bestemmelsene i skattebetalingsloven 37 nr. 4 (ansvar som fullmektig for utlending eller utenlandsk selskap eller innretning, "der i nogen kommune her i riket driver nogen virksomhet, som er gjenstand for beskatning" m.fl.) og skattebetalingsloven 37 nr. 7 (skifteforvalteres ansvar for skatt ilagt boet mv.). En viser her ellers til 49 nr. 3 og 35 i skattebetalingsloven. Skattepliktige som mottar regelmessig oppgjør for solgte varer, tjenesteoppdrag m.m., kan slutte avtale med skatte- oppkreveren om skattetrekk i oppgjørene (skattebetalingsloven 34). Trekket kan være til dekning av den skattepliktiges egen skatt og skatt som han er ansvarlig for, f.eks. som arbeidsgiver. Den som leverer oppgjørene, har da etter pålegg fra skatteoppkreveren i samsvar med avtalen plikt til å foreta trekket og gi trekkoppgjør etter reglene for vanlig påleggstrekk. Etter folketrygdloven 28. februar 1997 nr sjette ledd gjelder, når ikke annet er bestemt, reglene i skatte- betalingsloven med utfyllende regler og forskrifter om bl.a. påleggstrekk tilsvarende for trygdeavgift og arbeidsgiveravgift til folketrygden. 2. Utdrag av skattebetalingsloven Forskottsskatt, restskatt, etterskottsskatt eller annen utliknet skatt som ikke blir betalt i rett tid, kan - i tilfelle med renter og kostnader - inndrives av skatteoppkreveren ved trekk i lønn eller andre liknende ytelser etter reglene i dekningsloven 2-7. Ved fiske- og fangstvirksomhet kan trekk også foretas i fartøypart og i annen redskapspart enn nevnt i 5, 1 d. Departementet kan gi nærmere regler om at trekk kan foretas også i andre ytelser. 2. Skattetrekk etter bestemmelsene i denne paragraf settes i verk ved at det i rekommandert brev eller på annen påviselig måte gis arbeidsgiveren eller den som foretar utbetalingen på vegne av arbeidsgiveren, pålegg om å holde trekkbeløpet tilbake. Under sykdom gjelder trekkpålegget til arbeidsgiveren også for trygdekontoret når dette utbetaler sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8. Trekkpålegget gjelder for trygdekontoret også når dette utbetaler dagpenger under arbeidsløyse etter kapittel 4 i folketrygdloven. 3. Når pålegg om skattetrekk er gitt, er arbeidsgiveren forpliktet til - i samsvar med de forskrifter som er gitt i pålegget - å trekke skattebeløpet og sende dette til vedkommende skatteoppkrever. Reglene i 11, 4, og 12 gjelder også ved gjennomføring av trekk etter pålegg. 4. Pålegg om trekk kan også gis i tilfelle der lønnstakeren selv innkrever sin godtgjørelse i samband med innkassering av vedkommende salgsbeløp, premie eller liknende. Lønnstakeren plikter da å innbetale trekkbeløpet til arbeidsgiveren sammen med de beløp han har innkassert for denne. 5. Trekk etter denne paragraf gjennomføres ved siden av mulig forskuddstrekk. Dersom det er gitt pålegg om trekk for flere krav hos samme skattyter, har kravene prioritet etter reglene i dekningsloven Departementet fastsetter nærmere regler om gjennomføringen av trekk etter denne paragraf.

53 B. PÅLEGGSTREKK Skattebetalingsloven 5 er behandlet i avsnitt A pkt nr. 4 og 12 nr. 1, 2 og 4 første punktum er tatt inn i avsnitt C pkt. 1 i dette heftet Utfyllende regler Med hjemmel i skattebetalingsloven ble det ved kongelig resolusjon av 21. august 1981 gitt forskrifter om gjennomføring av skattetrekk etter pålegg. Forskriften med senere endringer, 5. Forskrift av 21. august 1981 nr om påleggstrekk Fastsatt ved kgl. res. av 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt 33, jf. lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) Når en skattepliktig regelmessig og merknader, er tatt inn under pkt. 5 4, endret senest ved kgl. res. av 25. april mottar oppgjør for solgte varer, eller for nedenfor. Et utdrag av reglene er tatt inn 1997 nr. 382, i kraft 1. mai varer som er levert til omsetning eller foredling, fra et lag eller en ervervsdrivende som kjøper, omsetter eller foredler varer, kan han slutte avtale med på baksiden av påleggstrekkblanketten. Forskriften av 21. august 1981 om gjennomføring av skattetrekk etter pålegg gjelder også ved fiske og 1. Virkeområdet for forskriften Denne forskriften gjelder for trekk i skatteoppkreveren om at det skal foretas trekk i oppgjørene til dekning av hans fangstvirksomhet, men i tillegg kommer her særregler om gjennomføring av lønn eller annen godtgjørelse eller ytelse som pålegges med hjemmel i skatte- egen skatt og skatt han er ansvarlig for. påleggstrekk i lotter og parter. Disse betalingsloven 33 og 34, jf. 35 og Den som utbetaler oppgjørene plikter særreglene er tatt inn i kapittel IV i 49 nr. 3. Forskriften gjelder også for etter pålegg fra skatteoppkreveren å foreta trekk i samsvar med avtalen. Bestemmelsene i 33 nr. 3 gjelder tilsvarende for trekk etter denne forskrift av 20. desember 1956 om gjennomføring av skattetrekk ved fiske og fangstvirksomhet, jf. pkt. 5.4 i avsnitt A foran. trekk av skatt mv. når skattebetalings- loven er gitt tilsvarende anvendelse. paragraf. Denne forskrift gjelder når det i en av 2. Bestemmelsene i foregående ledd får tilsvarende anvendelse ved avtaler om trekk som blir inngått mellom skatteoppkrever og skattepliktig som regelmessig mottar oppgjør for utførelse av transport eller andre tjenester. Trekkbeløp skal oppbevares i overens- 4. Trekkplikten Når pålegg om skattetrekk (utleggstrekk) er gitt, er arbeidsgiveren etter skattebetalingsloven 33 nr. 3 pliktig til, i samsvar med de bestemmelser som er gitt i pålegget, å trekke skattebeløpet og sende dette til vedkommende ovennevnte bestemmelser i skatte- betalingsloven er hjemlet adgangtil å innkreveskattekrav ved trekk. Forskriftens anvendelsesområde omfatter således alle skattekrav m.m. som omfattes av skatte- betalingslovens regler om betaling og innkreving av skattekrav. Det vil si trekkansvarskrav hjemlet i skattebetalings- loven 49, skatt ilignet etter lov av stemmelse med lovens 11 nr. 4. Se avsnitt C pkt. 1 i dette heftet. skatteoppkrever. Trekket blir gjennomført ved at 28. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt, skatteloven, eller lov av 35. Inndriving ved trekk i lønn eller ved forretning for utleggspant kan også skje hos den som er ansvarlig for skatten, jfr 37, nr Bestemmelsene om motregning i 32, 2-5 får tilsvarende anvendelse Foreldre er ansvarlig for skatt ilagt hjemmeværende barn som arbeider i foreldrenes bedrift. arbeidsgiveren beregner beløpet (trekk med prosent) og holder dette tilbake. På sammemåte som ved forskuddstrekk skal beløp som er trukket etter pålegg fra skatteoppkreveren, oppbevares i overensstemmelse med reglene i skattebetalingsloven 11 nr. 4. Om arbeidsgivers regnskapsføring og oppgjør for påleggstrekk viser en til kapitlene I, II og IV i forskrift av 22. desember 1998 nr med senere endringer, tatt inn i avsnitt C i dette heftet. 13. juni 1980 nr. 24 om lignings- forvaltning, ligningsloven, og dessuten skatt etter lov av 20. juli 1991 nr. 65, selskapsskatteloven, jf 8-1. Dernest gjelder forskriften når skatte- betalingslovens regler om betaling og innkreving skal gjelde tilsvarende for andre krav. Etter folketrygdloven 24-4 sjette ledd gjelder skattebetalingsloven med utfyllende regler og forskrifter tilsvarende for avgifter til folketrygden. Slike avgifter er trygdeavgift 23-3, som betales og innkrevessammen med skatt etter skatteloven, og arbeidsgiveravgift 23-2, som betales og innkrevessærskilt.

54 B. PÅLEGGSTREKK 54 Forskriften gjelder videre ved skattefogdens inndrivelse av krav som tilkommer staten og som det foreligger tvangs- Anvendelsesområdet for forskriften er videre enn de her gitte definisjoner av 2-7. Bakgrunnen for oppregningen er lovgivers ønske om å beskytte skyldners evne til selv å sørge for sitt underhold. grunnlag for, jf. lov av 21. juli 1894 om skatt og avgift, idet anvendelsen for Lønn og lignende ytelser utgjør normalt delvis Omordning af det civile Embetsværk andre krav er særlig hjemlet, jf. 1. skyldners evne til å dekke løpende utgifter 5. De betydeligste krav som herved Definisjonen av arbeidsgiver er videre enn til klær, mat, bolig osv og det er derfor omfattes er merverdiavgift, investerings- begrepet slik det brukes i dagligtale, idet begrensninger i kreditorenes adgangtil å ta avgift og arveavgift. det også omfatter filial- eller avdelings- beslag i slike inntekter, jf. nærmere om Forskriften får også anvendelse for kontor som fører lønningsregnskap, begrensningene i forskriftens 4 og 5. I innkreving av kommunale krav hvor foretar beregning av skattetrekk og gir tvangsfullbyrdelsesloven 7-1 er det skatteoppkreveren i lov er gitt kompetanse trekkoppgjør. Pålegg om trekk kan imidler- bestemt at utlegg i de ytelsene som er til å innkreve kravet etter reglene for tid også rettes til oppdragsgivere som undergitt et slikt særlig vern skal tas ved innkreving av skatt. Slik kompetanse er utbetaler godtgjørelse til næringsdrivende, pålegg om trekk (utleggstrekk). Utlegg i gitt i en rekke særlover som hjemler kravet jf. 3 nr. 2. pengekrav som ikke er undergitt et slikt eller sier noe om innkrevingen. Slik hjemmel er gitt i lov av 18. juni 1965 nr. 4, vegtrafikkloven 38 annet ledd 3. Hvilke ytelser det kan trekkes i vern skjer vedat det stiftesen panterett i kravet. Trekk kan påleggesgjennomført i skyld- (parkeringsgebyr), lov av 31. mai Det kan pålegges trekk i lønn og nerens forfalte eller uforfalte krav på lønn. nr. 17 om kommunale vass- og kloakk- andre godtgjørelser og ytelser som nevnt Tilsvarende gjelder for ytelsene oppregnet i avgifter 4 (årsavgift, tilknytningsavgift ), lov av 6. juni 1975 nr. 29 om i dekningsloven 2-7. Ved fiske- og fangstvirksomhet kan dekningsloven 2-7 annet ledd som lyder slik: eigedomsskatt til kommunane 27 første trekk foretas i fartøypart og i annen a) annet vederlag for personlig arbeid, ledd, lov av 5. juni 1987 nr. 26 om brannvern 28 fjerde ledd (feieavgift ) og redskapspart uten hensyn til om parten utbetales til passiv deltaker. herunder tilsvarende arbeidsgodtgjørelse for utnytting av skyldnerens åndsverk, lov av 13. mars 1981 nr. 6 om forurensing 34 (avfallsgebyr), jf. lov av 6. juni 2. Det kan pålegges trekk i godtgjørelse for arbeid eller oppdrag utført som ledd i oppfinnelse m m; b) pensjon eller vartpenger som 1975 nr. 29 om eigedomsskatt 27. selvstendig næringsvirksomhet. arbeidsgiver betaler eller har sikret sine 3. Det kan pålegges trekk i oppgjør for ansatte eller deresetterlatte vedeller 2. Definisjoner I denne forskrift forstås med: varer når det overensstemmende med vil- kårene i skattebetalingsloven 34 er inn- gått avtale om slikt trekk med skyldneren. uten fradrag i lønnen; c) annen pensjon, stønad, livrente eller føderåd; er rettigheten ervervet mot Arbeidsgiver: Den som selv eller ved vederlag fra skyldneren, gjelder dette fullmektig utbetaler eller på annen måte gir oppgjør for lønn eller annen godt- Angivelsen av hvilke ytelser det kan trekkes ikke når den er ervervet etter at det krav ble pådratt som utleggsøkes for; gjørelse eller ytelse som kan gjøres til i har betydning i to relasjoner. For det d) underholdsbidrag som tilkommer gjenstand for skattetrekk etter pålegg. første i hvilke ytelser skatteoppkreveren ektefelle, barn eller et barns mor; Avgift: Arbeidsgiveravgift, eller kan pålegge trekk, for det andre i hvilke e) pensjon eller annen ytelse etter trygdeavgift etter lov av 28. februar ytelser arbeidsgiver skal gjennomføre lovgivningen om trygdeller lignende; 1997 nr. 19 om folketrygd 23-2 og påleggstrekket. Arbeidsgiver skal gjennom- f) erstatning eller oppreisning for skade på føre trekket i overensstemmelse med legemeeller helse eller for tap av Skatt: De skatter av formue og inntekt pålegget, men dette vil sjelden spesifisere forsørger; til stat, fylkeskommune og kommune de enkelte ytelsene og det kan således g) midler innsamlet offentlig til som skal fastsettes ved ligning etter oppstå spørsmål om noen særlige ytelser skyldneren; utgangen av inntektsåret. skal være unntatt fra påleggstrekk. h) æresgaver som består i penger. Skyldner: Den som selv skylder eller Sammenfatningsvis kan og skal trekk- for øvrig er ansvarlig for skatt eller for Til nr. 1 første setning: beføyelsen anvendes ved beslag i lønn ansvarsbeløp eller avgift. Det kan trekkes i lønnskrav og lignende eller ytelser som kommer i stedet for ytelser som er oppregnet i dekningsloven lønn eller erstatter lønn som grunnlag

55 B. PÅLEGGSTREKK for evnen til å dekke utgifter til livsopphold. Feriegodtgjørelse er lønn. Skattefrie utgiftsgodtgjørelser vil falle utenfor. derved likestilte krav, kan hele kravet gjøres til gjenstand for utleggspant uten hensyn til skyldners livsoppholdsutgifter. Det er derfor ingen grunn til å tolke kravet rimelighet trengs til underhold av skyldneren og skyldnerens husstand". I bruttolønnen skal det altså først gjøres fradrag for vanlig forskuddstrekk for 55 Unntaket i dekningsloven 2-7 annet om at godtgjørelsen skal gjelde en ennå ikke utliknet skatt. Dernest skal det ledd bokstav c) begrenser skyldners mulighet til å bytte et ordinært formues- tjeneste for begrensende i forhold til trekkadgangen. Hertil hører også at gjøres fradrag for bedre prioriterte trekk arbeidsgiver allerede er pålagt å gode inn i en pensjon e.l. for å oppnå det dekningsvern som gjelder etter bestem- trekket skal gjennomføres i den nærings- drivendes bruttogodtgjørelse, jf. 9 nr. 1 gjennomføre. Trekk som har bedre prioritet enn skatt eller offentlig avgift melsen. Ytelser som omfattes av unntaket i bokstav c) er gjenstand for utleggspant. tredje setning. Således skal prosenttrekk gjennomføres også i den del av vederlaget fremgår av dekningsloven 2-8 første ledd a-c. Det er a) bidragstrekk, b) erstatning I dekningsloven 2-4 gis en regel om som er godtgjørelse for driftsmidler, for skade ved straffbar handling og c) beslagsfrihet for stipendier, offentlige bidrag o.l. som nettopp ikke har karakter av personlig lønn. Bestemmelsen illustrerer snarere hvilke ytelser 2-7 omfatter enn å gjøre vesentlige unntak. Eksempelvis vil materialer mv. Adgangen til å trekke i ytelser som for en stor del representerer vederlag for kapitalinnsats blir derfor et spørsmål om trekkets størrelse, jf. 4 nedenfor. bøtetrekk. Dessuten vil trekk for skatt og offentlig avgift som løper og er pålagt først ha prioritet foran et senere trekk for krav på skatt eller offentlig avgift. Begrepet "offentlig attføringshjelp etter folketrygdloven 10-7 avgift " sikter til offentligrettslige krav og attføringsstønadetter samme lovs Til nr. 3: som ikke er skatt. Krav som er ren 11-7 være unntatt fra beslag fordi Trekk i oppgjør for varer kan foretas etter betaling for tjenester faller utenfor. ytelsene er tilstått til fremmeav særskilte avtale med skyldner, jf. skattebetalings- Innenfor begrepet faller bl.a. toll, formål. Generelt anbefales varsomhet med loven 34. merverdiavgift, investeringsavgift, vann- hensyn til å nedleggepåleggstrekk i ytelser som etter skatteloven 5-43 første ledd litra a, b, e, f, g, h, nr. 1 og nr. 2, jf. nr 4, 4. Generell begrensning av påleggstrekk og kloakkavgift (årsavgift og tilknytningsavgift ), eiendomsskatt, avfallsgebyr, feieavgift. Derimot faller f.eks. k samt 5-15 første ledd litra a til e og 1. Trekket fastsettes på grunnlag av lisensavgift til NRK, elektrisitetsavgift, annet ledd ikke blir å regne som skattepliktig inntekt. Til nr. 1 annensetning: Det kan påleggestrekk i fartøy- og annen redskapspart enten skyldner er aktiv deltaker ved fisket eller ikke. Hvorvidt dissekravene er forskuddstrekkpliktig eller ikke etter skattebetalingsloven 5 er altså ikke avgjørende. Til nr. 2: Det er en generell adgangtil å pålegge trekk i næringsdrivendes krav på godtgjørelse for utføring av tjenester. Det sammegjelder i prinsippet også etter den alminnelige lovgivning, idet dekningsloven 2-7 beskytter skyldnerens krav på vederlag for personlig arbeid enten skyldneren er ansatt eller selvstendig næringsdrivende. Dersom skyldners krav ikke gjelder vederlag for arbeid, eller skyldnerens samlede inntekt i det tidsrom trekket regnes å ville pågå. Det kan videre tas hensyn til inntekt som hans ektefelle har og inntekt som oppe- bæres av hjemmeværende barn som lignes under ett med skyldneren. 2. Den som pålegger trekket, skal alltid påse at det blir så meget igjen av inntekten at det sammen med annen inntekt er tilstrekkelig til livsopphold for skyldneren og hans familie. Avgjørelsen treffes etter de stedlige forhold og under hensyn til skyldnerens forsørgelsesbyrde og øvrige økonomiske forhold. Lovgrunnlaget for bestemmelsen er dekningsloven 2-7. Det er et vilkår for å kunne pålegge trekk at bruttolønnen, med fradrag av forskuddstrekk og besluttede trekk med bedre prioritet, overstiger det "som med telefonavgift og parkometeravgift utenfor. Sistnevnte krav er som øvrige privatrettslige krav uten særskilt prioritet. Løpende trekk for slike krav skal ikke hensyntas ved pålegg om trekk for skatt eller offentlig avgift, uansett om det er pålagt først. Som nevnt kan det bare gjennomføres trekk i den del av skyldners inntekt, som med fradrag av forskuddstrekk og øvrige trekk med bedre prioritet, overstiger det skyldner med rimelighet trenger til underhold av seg selv og sin husstand. I regnestykket for å fastslå om et overskudd foreligger, skal det på inntektssiden medtas inntekt som oppebæres av ektefelle og hjemmeværende barn som lignes under ett med skyldneren. Inntekt fra øvrige personer i skyldnerens husstand vil dessuten redusere utgiftssiden i regnestykket, idet deler av husstanden da helt eller delvis selv sørger for sitt under-

56 B. PÅLEGGSTREKK 56 hold. Inntektssiden i regnestykket blir med dette videre enn de ytelser det kan nedleggestrekk i. Utgiftssiden, "det som med rimelighet Fordelen ved å kunne trekke i brutto- godtgjørelsen er reell. Det er kun det alminnelige utgiftsnivå i bransjen som eventuelt skal hensyntas. Motsatt gjelder denne grensen vises til 4 (med merknader) og dekningsloven 2-7 første ledd. Under særlige omstendigheter kan det trekkes mer enn 60 prosent. Dette gjelder trengs til underhold av skyldneren og likevel når det trekkes i enkelt- i tre tilfeller: skyldnerens husstand", er utgifter til husleie, mat, drikke, strøm, klær, helse, osv. Barne- og familiedepartementets satser for personer under gjeldsordning kan ansessom retningsgivende for hvilket nivå "det som med rimelighet trengs" innebærer, og er således vektlagt i flere domstolsavgjørelser. Skyldner må få beholde midler til å dekke nødvendige utgifter i forbindelse med inntektsgivende arbeid, f.eks. reiseutgifter. Ved inndriving av krav som nevnt i godtgjørelser og det foreligger kunnskap om at godtgjørelsen for en vesentlig del gjelder f.eks en levert og innstallert kapitalgjenstand. 5. Spesiell begrensning av påleggstrekk 1. Påleggstrekk etter 3 nr. 1 må - sammen med mulig forskuddstrekk - i alminnelighet ikke overstige 60 prosent av lønnen, godtgjørelsen eller ytelsen. Denne begrensningen gjelder dog ikke a) "når den samlede inntekt etter de stedlige forhold og den skattepliktiges forsørgelsesbyrde må anses rommelig" b) ved "trekk i biinntekt eller annen tilfeldig inntekt som ikke finnes å være av vesentlig betydning for den skattepliktiges eller hans families livsopphold" c) ved "trekk hos foreldre til dekning av ansvar for skatt ilagt hjemmeværende barn som arbeider i foreldrenes bedrift ". Med "foreldrenes bedrift " dekningsloven 2-8 første ledd bokstav a- d, herunder skattekrav, trengs ikke når den samlede inntekt etter de stedlige forhold og skattyterens menes bedrift som eies eller drives av foreldrene. hensyntas større boligutgifter enn gjennomsnittlig for en rimelig standard utfra husstandens behov, eventuelt leiebolig, dersom denne ligger lavere enn reelle boligutgifter. Ved vurderingen av hvilke personer som omfattes av skyldnerens husstand må det leggesvekt på den reelle forsørgelsesbyrde skyldneren har påtatt seg selv om denne ikke sammenfaller med noen rettslig plikt. Trekk i bruttogodtgjørelse til næringsdrivende reiser spørsmål om hvorledes det skal hensyntas at bruttogodtgjørelsen omfatter godtgjørelse for utgifter, materialforbruk og annen kapitalinnsats. På den ene side er det ikke gitt at renteomkostninger og avdrag på driftsmidler skal prioriteres foran skattekravet. På den annen side vil inntektsstrømmen fort stoppe opp og dekningskilden bortfalle, medmindre den næringsdrivende, slik det gjelder for lønnstakere, får beholde tilstrekkelig til å dekke nødvendige utgifter for å oppnå den inntekt det trekkes i. Avveiningen av disse motstridende forhold må gjøres ved at trekkets størrelse fastsettes individuelt i den konkrete sak. Det innebærer ikke at det skal finregnes på de faktiske utgifter. forsørgelsesbyrde må anses for rommelig. Heller ikke gjelder begrensningen for trekk i biinntekt eller annen tilfeldig inntekt som ikke finnes å være av vesentlig betydning for skyldnerens eller hans families livsopphold, eller ved trekk hos foreldre til dekning av ansvar for skatt ilagt hjemmeværende barn som arbeider i foreldrenes bedrift. 2. Påleggstrekk etter 3 nr. 2 må ikke uten skyldnerens samtykke overstige 20 prosent av godtgjørelsen. I 5 er det tatt sikte på å samle reglene om spesiell begrensning av trekket. Påleggstrekket skal etter skattebetalings- loven 33 nr. 5 første punktum gjennom- føres "vedsiden av mulig forskottstrekk", se også 10 nedenfor. Meningen med denne bestemmelse er at påleggstrekk skal kunne gjennomføressamtidig som det foretas forskuddstrekk hos sammeskyldner, men påleggstrekket må redusereseller faller bort hvis beggearter av trekk ikke kan gjennomføres fullt ut. Hovedregelen er at summen av påleggs- trekk og forskuddstrekk ikke må overstige 60 prosent av lønnen. For vurderinger innen 6. Trekkpålegget 1. Trekkpålegget skal inneholde: a) opplysninger om hvem som har pålagt trekket, dennes adresse, telefonnummer, rett kontonummer for innbetaling av kravet og hvem henvendelser vedrørende trekket skal rettes til, b) arbeidsgivers navn, adresseog arbeidsgivernummer, c) skyldnerens navn, fødselsnummer og adresse, d) hvilke bestemmelser som er hjemmelen for trekket, e) hvilke skatter, trekkansvarsbeløp eller avgifter det trekkes for, herunder en nøyaktig beregning av det samlede krav med sakskostnader og renter fram til framsettelsestidspunktet for trekkpålegget, f) nøyaktige opplysninger om beregningen av renter fra framsettelsestidspunktet, medmindre oppgave hvor disse rentene er beregnet framsettes separat, g) den prosentsats eller det beløp (i hele kroner) pr. uke, måned etc. det skal trekkes med,

57 B. PÅLEGGSTREKK h) i hvilken periode trekk skal gjennomføres, og i) andre opplysninger av betydning for gjennomføring av trekket. 2. Skatteoppkreveren beholder et eksemplar av trekkpålegget. Dersom trekket får bedre prioritet enn et trekk som allerede løper og som er besluttet av en annen namsmyndighet, sendes et eksemplar til denne namsmyndigheten. Tre eksemplarer skal sendes arbeidsgiveren som skal gi påtegning om når de er mottatt. Arbeidsgiveren skal straks levere ett eksemplar videre til skyldneren. Ved opphør av trekket skal arbeidsgiveren i tillegg gi skyldneren et eksemplar som skal tjene som samlekvittering og vise det samlede trekk som arbeidsgiveren har foretatt. 3. Er det tvil om når arbeidsgiveren har mottatt pålegg i rekommandert brev, anses pålegget mottatt 8 dager etter at det er innlevert til poststed til forsendelse. 4. Hvis et krav som det er nedlagt trekk for, faller bort eller reduseres av andre grunner enn at kravet dekkes ved trekk etter det pålegg som arbeidsgiveren har mottatt, skal den som har gitt trekkpålegget, straks tilbakekalle pålegget eller underrette arbeidsgiveren om eventuelle endringer i pålegget. Standardblanketten har tilstrekkelige hjemmelshenvisninger på baksiden når påleggstrekket gjelder skattekrav og avgifter til folketrygden, jf. kravet i 6 nr. 1 d. Gjelder påleggstrekket andre krav må det påsesat tilsvarende hjemmelshenvisning finnes. Forsinkelsesrenter fram til tidspunktet for framsettelse av trekkpålegget skal beregnes og tas med i pålegget. Kravet på påløpte forsinkelsesrenter kan være vesentlig i forhold til hovedstolen og det gjelder ved all tvangsfullbyrdelse at de skal spesifiseres. Selv om det vil påløpe nye forsinkelsesrenter i trekkperioden, gjelder kravet også pålegg om trekk. Forsinkelsesrenter fra framsettelsestidspunktet og ut trekkperioden kan beregnes og medtas i trekkpålegget dersom det er praktisk mulig, f.eks. når restansen skal dekkes gjennom få trekkterminer og med faste beløp. Skal trekket løpe over lang tid og med prosent av en varierende ytelse, vil en nøyaktig beregning av rentene ikke være praktisk mulig allerede på framsettelsestidspunktet. Da kan i stedet arbeidsgiver få nøyaktige opplysninger om beregningsmåten og selv gjøre den endelige beregning av disse rentene. Det anbefalte alternativ er imidlertid at skatteoppkreveren opplyser om rentesatsen i trekkpålegget, men selv foretar beregningen og sender egen oppgave over Trekkpålegget skal inneholde opplysninger om trekkperiode, dvs. hvilken måned trekket skal starte og hvilken måned trekket skal stanse. Er oppstartmåned ikke angitt må det forstås som om trekket skal settes i verk straks. Skal trekket løpe over lang tid vil det kunne være vanskelig å beregne nøyaktig når restansen vil være inntrukket. Det kan derfor forekomme at angitt måned for trekkets avslutning ennå ikke er kommet når restansen er dekket. Trekket skal likevel avsluttes når restansen er dekket. Arbeidsgiver skal alltid gjennomføre trekket i henhold til pålegget. Skatteoppkreveren eller den ordinære namsmann forutsettes å ha tatt tilbørlig hensyn til løpende trekk med bedre prioritet ved utferdigelse av pålegg om nytt trekk. Har løpende trekk dårligere prioritet enn det nye skal skatteoppkreveren sende gjenpart av det nye pålegget til den namsmann som har iverksatt det trekket som løper. Denne namsmannen forutsettes deretter omgående å tilpassedet løpende trekket til det nye slik at det totale trekket ikke går utover de grenser dekningsloven 2-7 setter. Skatteoppkreveren kan i denne sammenheng bestemmeat et pålegg om trekk av skatt skal settes ned, utsettes til det nye kravet med bedre prioritet er ferdig inntrukket eller oppheveshelt. Utsettelse vil være aktuelt hvor det bedre 57 rentene mot slutten av trekkperioden, se prioriterte trekket ikke skal løpe så lenge. Skattedirektoratet har bidratt til utarbeidelsen av en standardblankett til bruk ved gjennomføring av påleggstrekk for skatt m.m. Blanketten forhandles av skjemaforlagene. Den kan brukes både ved vanlig påleggstrekk, herunder påleggstrekk i lott eller part ved fiske og fangstvirksomhet, ved avtaletrekk, ved trekk til dekning av andres skatt og ved skattetrekkansvar. Trekkpålegget skal inneholde bankkonto for skatt, jf. 6 nr. 1 a, eller annet relevant kontonummer når trekket er pålagt for annet enn skatt. om prioritet for disse renter under 10 nr. 3 tredje ledd. Påleggstrekket skal alltid fastsettes enten til en bestemt prosent eller til ett bestemt beløp pr. dag, uke, halvmåned eller måned. Brøker eller desimaler av prosenter skal ikke brukes. Når lønnsutbetaling foretas for en annen lønnstermin enn oppgitt i pålegget, må arbeidsgiveren regne om trekkbeløpet til den termin som lønnen utbetales for. I slike tilfelle omregnes 1 måned til 4 uker eller 20 dager, halv måned til 2 uker eller 10 dager og 1 uke til 5 dager. 7. Avtale om trekk 1. Skyldneren kan ved skriftlig avtale med skatteoppkreveren samtykke i at det trekkes i oppgjør som nevnt i skattebetalingsloven 34. Slik avtale skal opprettes i minst tre eksemplarer. Skyldneren og den som er pliktig til å foreta trekket skal ha ett eksemplar hver, og skatteoppkreveren beholder dessuten minst ett eksemplar. 2. Avtalen skal inneholde: a) skyldnerens navn, fødselsnummer og adresse,

58 B. PÅLEGGSTREKK 58 b) hvilken skatteoppkrever avtalen er inngått med, c) navn og adressepå den som skal foreta trekket, d) hvilke ytelser det skal trekkes i, e) hvor store beløp som etter avtalen i alt skal kunne trekkes, f) hvorledes trekket skal gjennomføres og g) fra hvilket tidspunkt trekket skal foretas. 3. Så lenge avtalen står ved makt, skal de krav som omfattes av avtalen ikke inndrives ved forretning for utleggspant etter skattebetalingsloven 32, 35 og 49 med mindre skyldneren samtykker i det. 4. Avtalen kan med 14 dagers varsel endres eller sies opp. Skatteoppkreveren kan bare kreve endring eller oppsigelse dersom krav som omfattes av avtalen ikke blir dekket som forutsatt da avtalen ble inngått. 5. Krav om endring eller oppsigelse som nevnt i nr. 4 skal framsettes skriftlig. Er det tvil om når kravet er mottatt i rekommandert brev, anses kravet mottatt 8 dager etter at melding om kravet er innlevert til poststed til forsendelse. 6. Blir avtalen sagt opp eller endret, skal trekkpålegget straks tilbakekalles eller underretning gis den trekkpliktige om eventuelle endringer i pålegget. Trekket etter denne paragrafen bygger på en avtale mellom skatteoppkreveren og skyldneren, men gjennomføres som et vanlig påleggstrekk. Den som utbetaler oppgjørene plikter å rette seg etter påleggstrekket. Denne plikten foreligger bare i de tilfeller som skattebetalingsloven 34 nevner. Trekket må gjelde oppgjør fra lag eller ervervsdrivende for varer som mottas til eie, omsetning eller foredling. Ved salg av varer til forbruker, ved oppgjør gjennom offentlig refusjons- ordning eller tilskuddsordning eller ved legers utbetaling fra folketrygden skaper avtale mellom skyldner og skatteoppkrever ingen plikt for den som forestår oppgjøret til å rette seg etter påleggstrekket. Det er et vilkår at de oppgjørene som det skal trekkes i, mottas "regelmessig". Regelmessigheten kan knytte seg til den enkelte tidsenhet (år, måned, uke, etc.) eller bare til en bestemt sesong, f.eks. under innhøstningen. Avtaletrekk kan ikke bare gjennomføres til dekning av skatterestanser og ansvarsbeløp (skattebetalingsloven 49) slik som ved vanlig påleggstrekk. Avtaletrekk kan også gjennomføres på forskuddsstadiet som "forskuddstrekk" til dekning av utskrevet, men uforfalt forskuddsskatt. Det kan avtales og påleggestrekk etter 34 også til dekning av skatteansvar etter bestemmelsene i lovens 37 nr. 2, nr. 4 og nr. 7. Når det gjelder dekning av ansvar etter 49, må aktuelt ansvar være oppstått. Det er således ikke adgangtil å utskyte forfallstidene for trekkoppgjør etter skattebetalingsloven 12 nr. 1, ved avtale om at ansvar etter 49 skal dekkes gjennom trekk etter 34. Skatteoppkreveren kan tenkes å ha behov for selv å beholde 2 eksemplarer av avtalen. I så fall må avtalen opprettes i 4 eksemplarer, jf. nr. 1. Alle eksemplarene må undertegnes av skatteoppkreveren og skyldneren. Det ene eksemplaret legges ved trekkpålegget når skatteoppkreveren sender dette til den som skal foreta trekket (den trekkpliktige). Beløpet i nr. 2 bokstav e skal i hele kroner omfatte skattebeløp (ansvarsbeløp), forsinkelsesrenter og omkostninger som er påløpt til den dag avtalen opprettes. Hvis det ytterligere påløper renter og omkostninger, bør skatteoppkreveren ta forbehold om dekning også av disse. Det kan avtales at trekket skal gjennomføres med en bestemt prosent av den ytelse det skal trekkes i, eller med et bestemt beløp pr. måned, uke etc. Trekk med bestemt beløp, vil i alminnelighet trolig være å foretrekke. Gjelder avtalen dekning av forskuddsskatt, bør avtalen i alminnelighet ikke gå ut på lengre trekkperiode enn til utgangen av det inntektsåret forskuddet gjelder. Skattedirektoratet har utarbeidet blankett for inngåelse av avtaler om skattetrekk. Blanketten er overlatt skjemaforlagene til forhandling. Trekkgrunnlaget omfatter selvsagt bare ytelser som det etter 7 nr. 2 bokstav d kan trekkes i. Utbetales det forskudd på oppgjøret, skal det alltid trekkes i forskuddet. Skyldneren vil ofte stå i mellomregnskapsforhold til den trekkpliktige. Det skal f.eks. trekkes i oppgjør for melk som er levert til et meieri, og melkeleverandøren kjøper varer hos meieriet som samtidig driver handel. Meieriet kan her selvsagt bringe i motregning butikkgjeld som den skattepliktige (melkeleverandøren) har pådratt seg før meieriet mottok trekkpålegget fra skatteoppkreveren, men kan ikke til fortrengsel for trekket sette fram motkrav som er oppstått etter at pålegget er mottatt, f.eks. for varer som melkeleverandøren har kjøpt etter dette tidspunktet. Transport av oppgjøret som skyldneren foretar etter at den trekkpliktige har mottatt trekkpålegget, må også stå tilbake for dette. Når skyldneren går med på en avtale om skattetrekk, er det ofte for å unngå forretning for utleggspant. Forutsetningen må derfor være at slikt tvangsskritt unnlates, hvis avtaleforholdet utvikler seg som forutsatt. Hvis dette ikke er tilfelle og den skattepliktige ikke vil gå med på at det tas utlegg, må skatteoppkreveren si opp avtalen, jf. 7 nr. 4. Skattedirektoratet vil råde skatteoppkreveren til å sende trekkpålegg direkte til det lag eller den ervervsdrivende som

59 B. PÅLEGGSTREKK kjøper, omsetter eller foredler varene. Mottakeren av trekkpålegget vil da bli direkte ansvarlig overfor det offentlige for at trekk blir foretatt etter utferdiget pålegg og oppgjør gitt i samsvar med skattebetalingsloven og de forskrifter som er gitt med hjemmel i den. gjøres til gjenstand for forskuddstrekk, foretas påleggstrekket i bruttogodtgjørelsen uten fradrag av noen art. 2. Ved påleggstrekk med prosent gjelder 14 nr. 2 om avrunding av trekkgrunnlag og trekkbeløp i regler om gjennomføring av forskuddstrekk av trekk, må trekk for krav etter dekningsloven 2-8 første ledd d) vike for trekk for krav etter bestemmelsens a) - c). Mellom flere trekk for krav etter dekningsloven 2-8 første ledd d) må først det trekk vike som arbeidsgiver har mottatt sist, dog med unntak som nevnt 59 For ordens skyld nevnes det at begrensningene i adgangen til påleggs- trekk etter avtale mellom skyldneren og skatteoppkreveren (som er kommentert i første avsnitt ) ikke gjelder trekk hvor den som forestår oppgjør er trukket med i avtalen. 14. september 1956 nr tilsvarende. Godtgjørelse til selvstendig næringsdrivende er ikke gjenstand for forskuddstrekk. Påleggstrekket gjennomføres derfor i bruttoytelsen, jf. nr. 1 siste setning. i nr. 5. Forsinkelsesrenter påløpt i trekkperioden beholder hovedstolens tidsprioritet under forutsetning av at renteoppgave, jfr. forskriften 6 nr. 1 bokstav f, sendes arbeidsgiver senest 1 måned etter at øvrig restanse er ferdig 8. Tidspunktet for gjennomføring av påleggstrekk Bruttoytelsen vil si det fulle fakturabeløp og i utgangspunktet inklusive eventuell merverdiavgift. Det er imidlertid ingen innbetalt. Løpende trekk beholder opprinnelig tidsprioritet ved forlengelse av trekk- 1. Arbeidsgiveren skal foreta påleggs- ting i veien for at skatteoppkreveren perioden. trekk i samsvar med det mottatte pålegg når han utbetaler eller på annen måte begrenser beregningsgrunnlaget for en fastsatt trekkprosent til fakturabeløpet 4. Hvis flere pålegg om trekk for sammeskyldner mottas av arbeids- gir oppgjør for lønn eller annen godtgjørelse eller ytelse. eksklusive eventuell merverdiavgift. Nevnte forskrifter er tatt inn i avsnitt A giveren sammedag, gjennomføres påleggstrekket med den høyeste 2. Ved forskuddsbetalinger gjelder foran i dette heftet. Dette gjelder forskrift prosentsats eller beløp som er benyttet forskrift av 14. september 1956 nr av 14. september 1956 nr i pkt 4.3, i noen av trekkene. Arbeidsgiveren om gjennomføring av forskuddstrekk 16 nr. 2 til 4 tilsvarende for påleggs- forskrift av 14. oktober 1976 nr om forskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelser i pkt fordeler det trukne beløp forholdsmessig på restansene etter deres størrelse. trekk i lønn som der nevnt. 5.5 og forskrift av 21. juni 1993 i pkt 5. Trekk hos foreldre til dekning av ansvar for skatt ilagt hjemmeværende De bestemmelsene som er nevnt i 8 nr. 2 er tatt inn i avsnitt A pkt. 4.3 i dette heftet. 9. Trekkgrunnlaget - avrunding av trekkbeløp 1. Ved påleggstrekk med prosent i lønn eller annen godtgjørelse eller ytelse som kan gjøres til gjenstand for forskudds- trekk, gjelder 6 nr. 3, 7 og 9 om trekkgrunnlaget i regler om gjennom- føring av forskuddstrekk av 14. september 1956 nr tilsvarende. Forskrift av 21. juni 1993 nr. 546 gitt i medhold av skattebetalingsloven 6 nr. 2 og 3 om forskuddstrekk i utgifts- godtgjørelser og naturalytelser gjelder også tilsvarende. Ved påleggstrekk i godtgjørelse eller ytelse som ikke kan 10. Trekkprioriteten 1. Påleggstrekk skal gjennomføres ved siden av mulig forskuddstrekk. Den som har pålagt trekket, skal uten ugrunnet opphold stanse eller sette ned trekket hvis det ikke kan gjennomføres fullt ut ved siden av forskuddstrekket. 2. I skyldners lønnskrav mv. kan det pålegges trekk som skal løpe parallelt med allerede pålagte trekk med bedre prioritet dersom ytelsen etter fradrag av forskuddstrekk og løpende trekk med bedre prioritet overstiger det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og hans husstand, jfr. dekningsloven Dersom flere løpende trekk til sammen utgjør mer enn den del av ytelsen som kan gjøres til gjenstand for barn som arbeider i foreldrenes bedrift, skal alltid gjennomføres fremfor andre påleggstrekk etter denne forskrift. Forskuddstrekk skal hensyntas før man foretar vurderingen av om skyldnerens økonomi gir rom for tvangsinnfordring ved påleggstrekk, jf. annet avsnitt i merknadene til 4. Dersom trekk påleggesi forskuddspliktige ytelser skal det således gjennomføres ved siden av forskuddstrekket. Begrensningsregelen i dekningsloven 2-7, jf. forskriftens 4, gjelder tvangsinnfordring. Forskuddstrekk er ikke tvangsinnfordring. Dersom skyldners lønn etter fradrag for forskuddstrekk og påleggstrekk blir utilstrekkelig til rimelig livsopphold, er det således påleggstrekket som må reduseres.

60 B. PÅLEGGSTREKK 60 Er det rom for det i skyldnerens økonomi kan det påleggestrekk ved siden av andre løpende trekk slik at disse løper parallelt, jf. dekningsloven 2-7 første avsnitt: "etter fradrag av forskuddstrekk" og "etter allerede besluttede trekk". Ved nye trekkpålegg skal bare hensyntas løpende trekk med bedre prioritet. Løpende trekk med dårligere prioritet enn et nytt trekk vil eventuelt måtte settes ned eller stansesdersom det ikke er rom for begge. Trekkenes innbyrdes prioritet, dvs. hvilket trekk som må vike dersom det ikke er rom for begge, reguleres i nr Endringer i trekkpålegg 1. Andre endringer i trekkpålegget enn det som følger av 7, 10 nr. 4 og 11, kan bare foretas av den som har gitt pålegget. 2. Søknad om stansing, nedsetting eller annen endring av påleggstrekk sendes den skatteoppkrever som har gitt pålegget. Søknaden skal uten ugrunnet opphold tas under behandling, og melding om avgjørelsen i saken skal straks sendes søkeren. Medfører avgjørelsen endringer i trekkpålegget, skal arbeidsgiveren ha underretning. ikke overstiger grensene som settes i 4 og 5, jf. dekningsloven Klage over trekkpålegg Skyldneren eller arbeidsgiver kan klage til namsretten over pålagt trekk så lenge trekkperioden ikke er utløpt, jfr. tvangs- fullbyrdelsesloven Klagen settes fram for skatteoppkreveren, jfr. tvangs- fullbyrdelsesloven Dersom søknad om stansing eller ned- settelse, jf. 12 nr. 2, ikke har ført fram, Et trekk for skatt og offentlig avgift må vike for trekk som nevnt i dekningsloven 2-8, jf. merknadene til forskriftens 4. Av to trekk for skatt og offentlig avgift må det trekk vike som arbeidsgiver senest har mottatt pålegg om. 11. Korrigering av trekk 1. Arbeidsgiveren skal foreta korreksjon når påleggstrekk ved en feil er beregnet for høyt eller når det er trukket i en godtgjørelse eller ytelse som ikke omfattes av trekkpålegget. 3. Skatteoppkreveren skal av eget tiltak ta opp spørsmålet om regulering av trekket når han blir oppmerksom på at det er nedlagt et nytt trekk med bedre prioritet, jfr. 10 nr. 3 ovenfor. Skatteoppkreveren er gitt kompetanse til å påleggearbeidsgiver eller oppdragsgiver å trekke i lønn, vederlag m.m. Pålegget er tvingende for mottaker og skal etter sitt innhold etterkommesuten andre unntak enn de nevnt i nr. 1. Det er imidlertid kan det være aktuelt å prøve trekket for namsretten. På de fleste steder er nams- retten en funksjon av den alminnelige by- eller herredsrett. 14. Fritaking for påleggstrekk i feriegodtgjørelse mv. Skatteoppkreveren bestemmer om og i tilfelle i hvilken utstrekning påleggs- trekket skal stanses i ferietiden og før jul og ellers når det utbetales feriegodtgjørelse. Korreksjoner foretatt etter at trekkbeløpet er sendt den som har pålagt trekket, må gå fram av oppgjørsliste. 2. Skatteoppkreveren skal - når skyldneren krever det - foreta tilbakebetaling av trekkbeløp når arbeidsgiveren er avskåret fra å foreta korreksjon etter nr. 1. Bestemmelsene her svarer stort sett til forskrifter fastsatt avskattedirektoratet 23. desember 1976 nr om forskuddstrekk i januar når nytt skattekort ikke er levert og om korrigering av feilberegnet forskuddstrekk og påleggstrekk mv., tatt inn foran i avsnitt A pkt Dersom det er trukket mer enn det som er nødvendig for å dekke hele det skyldige beløp, skal skatteoppkreveren selvsagt tilbakebetale det overskytende uten krav fra skyldneren. adgangtil å søke om stansing, nedsetting osv. Når grunnlaget for søknaden er at det etter foretatt trekk blir for lite igjen til skyldners livsopphold, bør søknaden inneholde en dokumentert oppstilling over inntekter og utgifter. Skatteoppkreveren skal behandle søknaden så fort som mulig. Det gjelder generelt ved trekk, og ikke bare etter denne forskrift 6 nr. 2, at den som ved pålegg om trekk fortrenger et løpende trekk med dårligere prioritet, skal varsle den som har pålagt dette trekket. Skatteoppkrevere, eventuelt andre oppkrevere, skal således motta varsel når trekk for skatt og offentlig avgift fortrenges av et trekk for krav med bedre prioritet, jf. dekningsloven 2-8. Etter et slikt mottatt varsel forutsettes det at skatteoppkreveren raskt endrer sitt trekk slik at den totale belastning for skyldner Det var tidligere slik at trekk etter pålegg skulle gjennomføres i de samme ytelser som var gjenstand for ordinært forskudds- trekk. Dermed ble det ikke gjennomført trekk etter pålegg i feriegodtgjørelse m.m. som var fritatt for forskuddstrekk. Det er ikke lenger noen direkte sammenheng mellom hvilke ytelser som skal gjøres til gjenstand for trekk etter pålegg og forskuddstrekkpliktige ytelser. Det skal derfor gjennomføres trekk etter pålegg i feriegodtgjørelser m.m. med mindre skatteoppkreveren gjør uttrykkelig unntak.

61 B. PÅLEGGSTREKK 15. Underretning fra arbeidsgiver til den som har pålagt trekket Arbeidsgiveren plikter straks å under- rette skatteoppkreveren dersom: a) et trekkforhold opphører fordi skyldneren slutter. Foruten sluttdato, oppgis samlet beløp som måtte være trukket etter pålegget uten å være oppgjort, samt - om mulig - skyldnerens nye arbeidsgiver, b) arbeidsgiveren får pålegg om trekk for en skyldner som ikke har krav på eller regelmessig mottar lønn eller annen godtgjørelse eller ytelse som kan gjøres til gjenstand for påleggstrekk, c) et mottatt trekkpålegg må stå tilbake for et bedre prioritert skatte- eller avgiftskrav. Om mulig bør arbeids- giveren samtidig gi opplysning om fra hvilket tidspunkt trekket antas å kunne bli satt i verk. Når et trekk opphører fordi arbeids- forholdet opphører, skal arbeidsgiver gi samlekvittering til skyldner og på vanlig måte og innen ordinær frist sende opp- gjørsliste til skatteoppkreveren. I tillegg plikter arbeidsgiver, umiddelbart etter opphøret, å gi melding til skatte- oppkreveren om sluttdato og trukket, uoppgjort beløp. Arbeidsgivere plikter ellers straks å melde fra dersom de mener å ha fått et trekkpålegg vedrørende en skyldner de ikke foretar slik utbetaling til at den er gjen- stand for trekk. Vilkåret om regelmessig utbetaling av ytelser må seesi forhold til arbeidsgiver og ikke skyldner. Overfor skyldner kan det trekkes i enkelt- utbetalinger. Det kan imidlertid ikke påleggesarbeidsgiver å ha liggende trekk- pålegg i påvente av fremtidige hypotetiske oppdrag. I et etablert oppdragsforhold kan det imidlertid påleggesoppdragsgiver å gjennomføre trekk i vederlaget selv om dette erleggesved en engangsutbetaling. Den som utferdiger et trekkpålegg skal i utgangspunktet på forhånd ha undersøkt om det løper trekk med bedre prioritet og eventuelt tatt stilling til om det er rom for det nye trekket i skyldners økonomi. Det kan imidlertid uforskyldt oppstå kollisjonstilfeller når trekkpålegg fra ulike kreditorer kommer tett i tid, uten at regelen i 10 nr. 4 kommer til anvendelse. Er det åpenbart at trekkene ikke er tenkt å skulle løpe parallelt bør derfor arbeidsgiver melde fra til dem som har utferdiget trekk. 16. Ikrafttreden mv. 1. Disse forskrifter trer i kraft fra 1. september Fra sammetidspunkt oppheves: Finansdepartementet eller den departementet gir fullmakt kan gi nærmere bestemmelser til utfylling og gjennomføring av forskriftene, dispensere fra forskriftene når særlige hensyn krever det og fastsette de nødvendige blanketter. 3. Finansdepartementet eller den departementet gir fullmakt, kan fastsette særregler om gjennomføring av påleggstrekk ved fiske og fangstvirksomhet, herunder beregning av trekkgrunnlag og om trekkfritt minstebeløp av lott eller part. 61

62 C. REGNSKAPS- OGOPPGJØRSREGLERMV. FORFORSKUDDSTREKKOGPÅLEGGSTREKK 62 C. Regnskaps- og oppgjørsregler mv. for forskuddstrekk og påleggstrekk 1. Utdrag av skattebetalingsloven Merk at det bare er gjengitt de deler av lovteksten som er aktuelle i forbindelse med dette avsnittet. Lovtekst som ikke er tatt med her, er markert med streker De trukne beløp tilhører skatte- og avgiftskreditorene. Beløpene holdes innsatt på særskilt bankkonto (skatte- trekkonto). Det kan i stedet stilles en bankgaranti for trekkansvar, eller skattetrekkontoen kan til enhver tid holdes på et nivå som dekker løpende trekkansvar. Dekkes ikke det trukne beløp av bankgarantien eller av tidligere oppfylling av skattetrekkonto, må overskytende beløp innsettes på skattetrekkonto. Innsetting på skattetrekkonto skal skje senest første virkedag etter lønns- utbetaling. Bankgaranti eller oppfylt skattetrekkonto som trer i stedet for innsetting, skal foreligge ved lønnsutbetaling. Uten skatte- oppkreverens samtykke kan kontohaver ikke disponere over skattetrekkontoen på annen måte enn ved overføring til skatteoppkreveren eller ved å overføre midlene til tilsvarende konto i annen bank. Eventuell renteavkastning på slik bankkonto tilfaller den som foretar trekket (kontohaver). Bankene plikter å hindre ulovlig disponering av skattetrekkonto. Skattebetalingsloven 11 nr. 4 er ellers nærmere omtalt nedenfor i merknadene til 6 i forskrift om arbeidsgivernes regnskapsføring og oppgjør for skattetrekk m.v., fastsatt av Finans- og tolldepartementet 22. desember Skattedirektoratets melding Sk nr. 12/1992 av 7. juli 1992 gir nærmere omtale av lovens 11 nr Arbeidsgiveren skal hver 15. januar, 15. mars, 15. mai, 15. juli, 15. september og 15. november sende oppgjør for forskottstrekk i de to foregående måneder til skatteoppkreveren i den kommune hvor arbeidsgiveren hører hjemmeeller har sitt hovedkontor. Selskap som nevnt i 5A skal sende oppgjør for forskottstrekk til tid som bestemt i første punktum til skatteoppkreveren i den kommune der selskapet har sitt kontor eller styret har sitt sete. Utenlandsk arbeidsgiver som har arbeidstakere på den norske kontinentalsokkelen, skal sende oppgjøret til skatteoppkreveren i den kommune og til slik tid som Skattedirektoratet bestemmer. I forbindelse med oppgjør som nevnt skal leveres oppgave over fordelingen av forskottstrekket til den enkelte kommune (kommunevis spesifikasjon) for hvert terminoppgjør. Skattedirektoratet kan kreve at slik spesifikasjon skal gis på et tidligere tidspunkt enn forfallstidspunktet for trekkbeløpet etter foregående ledd. Arbeidsgiver m.v. som benytter maskinelle lønnsrutiner, skal levere spesifikasjonene på et maskinlesbart medium (magnetbånd/diskett) og med den standard som Skattedirektoratet bestemmer. Departementet kan gi bestemmelser som fraviker reglene om oppgjør og innberetning. 2. Departementet gir nærmere regler om arbeidsgivers plikt til å føre lønningsregnskap og om de opplysninger om lønn og andre ytelser, trekkbeløp m.v. som skal sendes inn i forbindelse med trekkoppgjøret. Herunder kan fastsettes særregler om innbetaling av trekkoppgjør fra arbeidsgiver som har vist vesentlig forsømmelse av sine plikter etter denne lov. 3. Innbetaling av oppgjør for forskottstrekk kan foretas til skatteoppkreverens kontor eller til bank. Departementet fastsetter nærmere regler om innbetalingsordningen for skatt og om myndigheten til å råde over innbetalte midler. Departementet kan herunder fastsette nærmere regler om plikt for skatteoppkrever og banker til å overføre mottatte beløp til særskilte kontoer for skatt og om hvilke banker som kan føre disse kontoene. 4. Departementet fastsetter særregler om oppgjør for forskottstrekk i lott eller part som nevnt i 5 nr 1 d og om til hvilken offentlig myndighet oppgjøret skal innbetales. Som ledd i oppgjørsordningen kan det pålegges organisasjon for omsetning av fisk og fangst på sjøen og kjøper av fisk og fangst på første hånd, å holde tilbake en nærmere bestemt prosentvis del av salgsoppgjøret. Prosentsatsen fastsettes av vedkommende departement. Satsen skal søkes fastsatt

63 C. REGNSKAPS- OGOPPGJØRSREGLERMV. FORFORSKUDDSTREKKOGPÅLEGGSTREKK slik at de beløp som blir holdt tilbake, så vidt mulig kommer til å svare til hva oppgjørene for forskottstrekk gjennomsnittli g utgjør i forhold til fangstinntekten ved de forskjellige slags fiske og fangst og for de forskjellige redskapsklasser. Fullstendig lovtekst til 33 er gjengitt under avsnitt B pkt. 2 foran i dette heftet. Se også 34 sammested, som gir lovens 33 nr. 3 tilsvarende anvendelse for "avtaletrekk". Til nr. 1: Skattebetalingsloven innførte felles innkreving av stats- og kommuneskatt fra 1. januar 1957 med skatteoppkreverne som oppkrevere. Fra 1. januar 1967 ble 63 Departementet kan til enhver tid forhøye eller sette ned prosentsatsen. 46. avgiftene til folketrygden innlemmet i ordningen. Ordningen omfatter fra De beløp som blir holdt tilbake i salgs- 1. Skattepliktige, arbeidsgivere og 1. januar 1977 også direkte utlignet oppgjør som nevnt, skal godskrives offentlige tjenestemenn plikter å sende fylkesskatt. arbeidsgiveren (oppgjørsmottakeren) etter de meldinger og å gi de opplysninger som nærmere regler som blir gitt av departementet. Departementet fastsetter også regler om til hvilken offentlig myndighet godskrevne beløp skal innbetales, og om avregningen av beløpene i oppgjøret fra arbeidsgiveren (oppgjørsmottakeren) for forskottstrekk. Bestemmelsene i 11 nr 4 og denne paragraf nr 2 og 3 kan gis tilsvarende anvendelse. Departementet kan gi regler om frigiving av forskottstrekk i salgsoppgjør for fiske og fangst når det samlede utbytte ligger under visse minstegrenser. 5. Det skal foretas trekk i salgsoppgjør etter bestemmelsene i forrige nummer også for oppgjørsmottakere som ikke er arbeidsgivere. Beløpet skal godskrives den skattepliktige som forskottstrekk eller avregnes i forskottsskatt etter nærmere er nødvendige for at likningssjefen skal få fastsatt og regulert forskottstrekk og forskottsskatt i samsvar med forskriftene i kapitel II og III og for at skatte- oppkreveren skal få utferdiget pålegg om trekk av restanser. Departementet gir nærmere regler om meldeplikten Se om opplysningsplikt også 19 i forskrift av 22. desember 1998 nr som er tatt inn i avsnitt 2 nedenfor. 2. Forskrift av 22. desember 1998 nr om arbeidsgivers regnskapsføring og oppgjør for skattetrekk m.v. Til nr. 2: Trekk- og innbetalingsordningen for skatt av utbytte fra selskaper i Norge til aksjonærer hjemmehørende i utlandet er nærmere omtalt i Skattedirektoratets melding Sk nr. 3/1984 av 1. februar Definisjoner 1. Med arbeidsgiver menes den som selv eller ved fullmektig utbetaler eller på annen måte gir oppgjør for lønn eller annen godtgjørelse eller ytelse som etter skattebetalingsloven eller forskrift gitt i medhold av loven skal gjøres til gjenstand for forskuddstrekk eller kan gjøres til gjenstand for påleggstrekk. 2. Med lønnstaker menes den som mottar lønn eller annen godtgjørelse eller ytelse som nevnt i nr. 1. bestemmelser som fastsettes av departementet Når pålegg om skattetrekk er gitt, er arbeidsgiveren forpliktet til - i samsvar med de forskrifter som er gitt i pålegget - å trekke skattebeløpet og sende dette til vedkommende skatteoppkrever. Reglene i 11,4 og 12 gjelder også ved gjennomføring av trekk etter pålegg Fastsatt av Finans- og tolldepartementet med hjemmel i lov av 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt 12, 33, 46 og 56, jf. lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd Kapittel I. Alminnelige bestemmelser 1. Forskriftens virkeområde 1. Forskriften gjelder for forskudds- trekk og for påleggstrekk til dekning av restanser på skatt og restanser på ansvar for skatt og skattetrekk. Til nr. 1: Ordet "arbeidsgiver" er i dissereglene brukt i sammemening som i skattebetalingsloven ( 3, bokstav b og annet ledd). Arbeidsgiveren kan imidlertid på eget ansvar overlate til et filial- eller avdelingskontor eller en annen fullmektig å utføre sine funksjoner på dette området. Dersom filialeller avdelingskontoret fører lønningsregnskap, foretar beregning av skattetrekk og gir trekkoppgjør, skal kontoret regnes for å være selvstendig arbeidsgiver i relasjon til denne forskrift. 2. Forskriften gjelder ikke skattetrekk i utbytte til utenlandske aksjonærer etter skattebetalingsloven 5 A. Arbeidsgiveren skal tildeles organisasjonsnummer fra Enhetsregisteret i Brønnøysund.

64 C. REGNSKAPS- OGOPPGJØRSREGLERMV. FORFORSKUDDSTREKKOGPÅLEGGSTREKK 64 Arbeidsgiveren (filialen, avdelingskontoret) skal føre det samme nummeret på terminoppgaver, betalingskort, meldinger og korrespondanse med skatte- mai 1999 nr. 544 om regnskapssystem, registrering, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger. Årsaken til dette er at det ble ansett som påleggstrekk hver for seg for hver utbetaling. Kvitteringen skal inneholde arbeidsgivernummer og navn, og lønnstakerens navn eller faste nummer hos oppkreveren, skattefogden og andre kontrollmyndigheter. Dette sikrer korrekt identi fisering og behandling av opplysninger og innbetalinger m.v. Når ytelsen ikke er gjenstand for forskuddstrekk, vil arbeidsgiverens plikter etter bestemmelsene om regnskapsføring og trekkoppgjør ikke bli aktuelle med mindre han har mottatt pålegg om skattetrekk i ytelsen. Trygdekontoret overtar normalt utbetalingen av fødselspenger fra første dag og sykepenger etter 2 ukers fravær regnet fra første fraværsdag (arbeidsgiverperioden). Pliktene som arbeidsgiver går da over på trygdekontoret. Dersom arbeidsgiveren - mot refusjon fra trygdekontoret - fortsetter å utbetale sykepenger/ fødselspenger (lønn under sykdom/ fødsel) ut over arbeidsgiverperioden, enten frivillig eller med grunnlag i tariffavtale, vil plikten som arbeidsgiver hvile på arbeidsgiveren så lenge dette varer. ønskelig å få flest mulig regnskapsregler samlet i forskriftsverket i tilknytning til regnskapsloven. Bestemmelsen er inntatt under pkt. 4 nedenfor i dette avsnittet. 4. Arbeidsgiver som ikke er regnskapspliktig 1. Fører en arbeidsgiver ikke lønns- regnskap som tilfredsstiller kravene i 3, skal han føre lønnsliste m.v. på fastsatt skjema (lønnsliste for ikke regnskapspliktige arbeidsgivere) eller på tilsvarende måte for hver lønnstaker. 2. Vanlig lønn i ferien, feriegodtgjørelse og lønn før jul skal føres i listen, selv om lønnstaker er fritatt for skattetrekk etter særskilte regler. 3. Lønn m.v. som nevnt i nr. 1 og 2, skal føres i listen senest ved utbetalingen. Tillegg for verdien av naturalytelser skal føres i listen for hvert trekktilfelle. arbeidsgiveren. 2. Plikten til å gi skriftlig kvittering faller bort dersom lønnstakeren kvitterer på lønnskort eller lønnsliste som inneholder opplysninger om det foretatte forskudds- og påleggstrekk. Arbeidsgiver skal da gi lønnstakeren adgang til å skrive av trekkberegningen. 3. Når trekkåret er ute, skal arbeidsgiveren gi lønnstakeren kvittering for det samlede forskuddstrekket i vedkommende trekkår. Kvittering kan gis på blankett for lønns- og trekkoppgave. Opphører arbeids- eller kontraktsforholdet i inntektsåret, skal samlekvittering gis når lønnstakeren krever det. Samlekvittering for påleggstrekk skal gis skyldneren når påleggstrekket opphører. 4. Privat arbeidsgiver med lønnsutbetalinger som nevnt i folketrygdloven 23-2 sjette ledd, og veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon som nevnt i folketrygdloven 23-2 syvende ledd, fritas for plikten til Til nr. 2: Ordet "lønnstaker" er i disse reglene brukt i betydelig videre mening enn det som vanligvis forstås med en lønnstaker. Lønnstaker i denne sammenheng er enhver som oppebærer lønn, trygdeytelse, provisjon, underholdsbidrag og andre godtgjørelser undergitt trekkplikt for forskuddstrekk eller påleggstrekk. Paragraf 3 som det vises til i nr. 1, ble opphevet 6. mai 1999 uten at ordlyden i 4 ble endret. Paragraf 4 har betydning for de som ikke er regnskapspliktige etter 1-2 i lov av 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven). De regnskapspliktige har plikt til å føre lønns- regnskap i samsvar med 3-3 i forskrift av 6. mai 1999 nr. 544 om regnskaps- å sende kvittering for det samlede forskuddstrekket etter nr Kvitteringer må ikke sendes i åpen konvolutt, på postkort e.l. Til nr. 1-2: Kvitteringen for trekk er lønnstakerens dokumentasjon overfor skatteoppkreveren for det trekk som er foretatt. Kapittel II. Regnskapsregler system, registrering, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger. Kvitteringene bør derfor oppbevares av lønnstakeren, i hvert fall til lønns- og Det er ikke fastsatt noe skjema for lønnsliste for ikke regnskapspliktige arbeidsgivere. trekkoppgave er mottatt. Bestemmelsene i nr. 2 medfører ikke at plikten til å gi kvittering etter nr. 3 Bestemmelsen er opphevet ved forskrift av 6. mai 1999 nr. 560 (i kraft 1 juli 1999) og er erstattet av 3-3 i forskrift av Kvittering for foretatt skattetrekk 1. Arbeidsgiver skal gi lønnstakeren kvittering for foretatt forskuddstrekk og (lønns- og trekkoppgave) faller bort. Om kvitteringsordningen i fiske- og fangstvirksomhet visesdet til 21 med merknader.

65 C. REGNSKAPS- OGOPPGJØRSREGLERMV. FORFORSKUDDSTREKKOGPÅLEGGSTREKK Til nr. 3: For forskuddstrekk er det forutsatt at arbeidsgiveren gir samlekvittering i form eventuelt helt eller delvis tap av disse midlene. Regelen har også betydning i konkurs, summen av forskuddstrekk fordelt på lønnstakernes skattekommuner. Terminoppgaven skal gis på fastsatt 65 av en gjenpart (lønnstakerens eksemplar) idet midler som er holdt atskilt (separerte blankett, jfr. dog 11. av lønns- og trekkoppgaven. Se 12 i midler) ikke skal gå inn i boets masse. 3. Skattedirektoratet eller den dette denne forskriften med merknader. Finansdepartementet har bestemt at gir fullmakt, kan i særlige tilfeller For påleggstrekk skal kvittering gis på ett reglene om å holde trukne skattebeløp pålegge den enkelte arbeidsgiver eller av eksemplarene av det trekkpålegget som atskilt ikke skal gjelde for vissestats- grupper av arbeidsgivere å spesifisere arbeidsgiveren har mottatt fra institusjoner og statsbedrifter. En viser forskuddstrekket på den enkelte skatteoppkreveren. her til Skattedirektoratets melding Sk nr. lønnstaker og med sum trekk for hver 5/1978. Dette er det eneste unntak som kommune. Det kan fastsettes særskilt Til nr. 4: gjelder fra bestemmelsen i 6 nr. 1. blankett for slik oppgave. Privat arbeidsgiver som nevnt i folketrygd- Overtredelse av oppbevarings- 4. Arbeidsgivere som bare har lønns- loven 23-2 sjette ledd, og veldedig eller bestemmelsene eller medvirking hertil er utbetalinger som ikke gjelder nærings- allmennyttig institusjon eller organisasjon straffbar etter skattebetalingsloven 52, virksomhet eller utleie av hus, fritas for som nevnt i folketrygdloven 23-2 se avsnitt D i dette heftet. plikten til å sende terminoppgave så syvende ledd, kan benytte en forenklet langt de omfattes av fritaket fra å foreta oppgjørsordning. Det er utarbeidet Til nr. 2: terminvis innbetaling etter 13 nr. 2. særskilte blanketter som skal brukes for Om oppbevaring og sikkerhetskopiering av Fritaket begrenses, med unntak av de som velger forenklet oppgjørsordning. regnskapsmateriale og regnskapsdata utbetalinger som gjelder pass og stell av For nærmere informasjon om ordningene visesdet til kapittel 6 i forskrift av 6. mai barn, til utbetalinger som ikke er visesdet til heftene "Når en privatperson 1999 nr. 544 om regnskapssystem, fradragsberettiget ved ligningen. blir arbeidsgiver" og "Skatt for ideelle registrering, dokumentasjon og 5. Privat arbeidsgiver med lønns- organisasjoner og institusjoner", begge oppbevaring av regnskapsopplysninger. utbetalinger som nevnt i folketrygdloven utgitt av Skattedirektoratet. Forskriftens kapittel 6 er inntatt under 23-2 sjette ledd, og veldedig eller 6. Oppbevaring av trekkbeløp, regnskapsbilag mv. 1. Trukne beløp på særskilt bank eller pkt. 4 nedenfor i dette avsnittet. Kapittel III. Innsending av oppgjør for forskuddstrekk allmennyttig institusjon eller organisasjon som nevnt i folketrygdloven 23-2 syvende ledd, fritas for plikten til å sende terminoppgave når det foretas postgirokonto for skattetrekk skal holdes innsatt inntil de innbetales til kommunekassereren. Kontoen skal gis a. Innsending av terminoppgave og trekkoppgave oppgjør etter 13 nr. 3. påtegning om at den gjelder skattetrekk. 2. Alle regnskaper og bilag som angår 7. Terminoppgaven Den kombinerte blanketten "Terminoppgave for forskuddstrekk. Beregnings- skattetrekk, skal oppbevares i 10 år av 1. Hver 15. januar, 8. mars, 8. mai, oppgave for arbeidsgiveravgift " (RF-1037) regnskapspliktig og i 3 år av annen 8. juli, 8. september og 8. november skal skal benyttes, og må utfylles nøyaktig og arbeidsgiver. arbeidsgiver sende terminoppgave som fullstendig. Arbeidsgivere som etter viser forskuddstrekket i de foregående forskriftens 11 sender oppgaven på Til nr. 1: 2 måneder, samt ved årets slutt sende oppgave over samlet trekk i året, jfr. maskinlesbart medium, skal ikke sende inn blanketten. Det vises også til skattebetalingsloven 11 nr. 4 som er gjengitt i pkt. 1 foran denne forskrift. De trukne beløp tilhører skatte- og avgifts- kreditorene. Forutsatt at skattetrekk- midlene er separert i overensstemmelse med gjeldende regelverk, er det skatte- og avgiftskreditorene som bærer risikoen for 12. Terminoppgave skal sendes selv om det ikke er foretatt trekk i terminen (0- oppgave). Skatteoppkreveren kan frita den enkelte arbeidsgiver for å sende 0- oppgave. 2. Terminoppgaven skal inneholde kommunevis spesifikasjon over forskuddstrekket. Denne skal vise Arbeidsgiver som ikke kan overholde oppgavefristen, må straks ta kontakt med skatteoppkreveren. Det må gjøres rede for hvorfor fristen ikke kan holdes, og det kan i tilfelle bare påregnes en helt kort utsettelse. Se 13 i denne forskrift om innbetaling av trekkbeløp.

66 C. REGNSKAPS- OGOPPGJØRSREGLERMV. FORFORSKUDDSTREKKOGPÅLEGGSTREKK Innleveringssted - norsk arbeidsgiver Arbeidsgiveren skal levere termin- 2312Sokkelen ved kemneren i Stavanger. Til nr. 1: Etter skattebetalingsloven 12 nr. 1 oppgave til skatteoppkreveren i den tredje ledd skal arbeidsgivere som kommune hvor han har sitt hovedkontor. I nr. 1 visesdet til 15 første ledd a eller benytter maskinelle lønnsrutiner, levere Arbeidsgiver som ikke har hovedkontor, b i gammel skattelov av 18. august 1911 spesifikasjonen på terminoppgaven skal levere oppgaven til skatte- nr. 8. Bestemmelsen tilsvarer 2-1 første maskinelt. Skattedirektoratet har oppkreveren i den kommune hvor han ledd og 2-2 første ledd i den nye skatte- utarbeidet en recordbeskrivelse som må hører hjemme. loven av 26. mars 1999 nr. 14. følges ved levering av maskinelle termin- 9. Innleveringssted - utenlandsk arbeidsgiver Spørsmål om hvilke utenlandske selskaper m.v. som skal anses for å drive "varig næringsvirksomhet" i Norge, kan oppgaver. Tilsvarende regler gjelder for slike arbeidsgivere ved innsending av lønns- og 1. Arbeidsgiver som ikke er bosatt eller foreleggesfor Sentralskattekontoret for trekkoppgavene. Dette omtales nærmere i hjemmehørende i Norge (dvs. arbeids- utenlandssaker. arbeidsgiverhefte del 3, jf. også giver som ikke omfattes av skatteloven Det kan også vises til heftet merknadene til 12 nedenfor. 15 første ledd a eller b), skal levere "Veiledning for utenlandske arbeidsgivere terminoppgaven til skatteoppkreverenen og arbeidstakere" utgitt av Sentral- Til nr. 2: i den kommune hvor han har hoved- skattekontoret for utenlandssaker. Arbeidsgiveren vil ved henvendelse til kontor for virksomheten i Norge. 2. Arbeidsgiver som driver varig næringsvirksomhet her i landet uten å ha hovedkontor for denne virksomheten 10. Flytting m.v. Terminoppgaven sendes til samme skatteoppkrever hele trekkåret, selv om skatteoppkreveren i kontorkommunen få oppgitt til hvilken datasentral eller skatteoppkrever den maskinelle innberetningen av terminoppgaven skal sendes. i Norge, skal levere terminoppgaven til skatteoppkreveren i den kommune hvor arbeidsgiver flytter til annen kommune i løpet av trekkåret. 12. Trekkoppgaven han driver varig næringsvirksomhet. 1. Når trekkåret er ute, skal arbeids- Arbeidsgiver som nevnt i første punktum giver for hver lønnstaker sende trekk- som driver næringsvirksomhet i flere Arbeidsgivere som flytter fra en kommune oppgave over summen av det forskudds- kommuner, skal levere oppgaven til til en annen i trekkåret, skal resten av trekk som er foretatt i trekkåret. skatteoppkreveren i kommune 2312 Sokkelen ved kemneren i Stavanger. året fortsette å sende terminoppgaveog innbetale til skatteoppkreveren i den 2. Trekkoppgaven sendes sammen med lønnsoppgaven på fastsatt blankett 3. Arbeidsgiver som ikke driver varig kommune han flyttet fra. Dit skal også (blankett for lønns- og trekkoppgave) næringsvirksomhet i noen kommune her i landet, og arbeidsgiver som ikke driver noen virksomhet her i landet, skal sende terminoppgaven til skatteoppkreveren i kommune 2312Sokkelen ved kemneren i Stavanger. 4. Arbeidsgiver som bare driver lønns- og trekkoppgavene sendes, se likevel nærmere i arbeidsgiverhefte del 3 om leveringen av slike oppgaver. 11. Arbeidsgiver med maskinelle lønnsrutiner 1. Arbeidsgiver som har maskinelle etter de regler som gjelder for innsending av lønnsoppgaven. 3. For privat arbeidsgiver med lønnsutbetalinger som nevnt i folketrygdloven 23-2 sjette ledd, og veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon som nevnt i folketrygdloven virksomhet på den norske kontinental- sokkelen, skal levere oppgaven til skatteoppkreveren i kommune 2312 Sokkelen ved kemneren i Stavanger. lønnsrutiner, skal levere terminoppgaven på maskinlesbart medium (magnetbånd/- diskett) med den standard Skatte- direktoratet bestemmer. 7 gjelder 23-2 syvende ledd, gjelder bestemmelsene i 5 tredje ledd i forskrift av 23. desember 1988 nr om levering av lønnsoppgave tilsvarende 5. Sentralskattekontoret for tilsvarende. for trekkoppgave. utenlandssaker kan i det enkelte tilfelle 2. Terminoppgaven skal leveres til bestemmeat arbeidsgiver som nevnt i skatteoppkreveren etter reglene i 8- denne paragraf skal levere 10 eller til den datasentral som Skatte- Se også 5 nr. 3 i denne forskriften terminoppgaven til skatteoppkreveren i direktoratet eller den dette gir fullmakt, med merknader. Det er ikke særskilt en annen kommune, herunder kommune bestemmer. blankett for denne trekkoppgaven.

67 C. REGNSKAPS- OGOPPGJØRSREGLERMV. FORFORSKUDDSTREKKOGPÅLEGGSTREKK Trekkoppgaven er kode 950 (forskuddstrekk) på blanketten for lønns- og trekkoppgave. Trekkoppgaven gis således ved at denne posten utfylles, og lønns- og trekkoppgavene leveres etter de regler som gjelder for levering av lønnsoppgaver. En oversikt over disse reglene gis nedenfor, og er nærmere omtalt i del 3 av Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter. 2. Arbeidsgiver som bare har lønnsutbetalinger som ikke gjelder næringsvirksomhet eller utleie av hus, kan hver 15. januar samlet betale beløp som er trukket i det foregående år når arbeidsgiverens samlede lønnsutbetalinger i foregående år ikke overstiger kr Gjelder lønnsutbetalingene pass i barnets hjem av barn som ikke har fylt arbeidsgiver betaler på annen måte enn ved bruk av blanketten, må kundeidenti fikasjon (KID) oppgis. Hvis arbeidsgiveren har forsømt trekkeller oppgjørsplikten og det kan bli tale om utlegg, realisasjon av utlegg m.v. hos ham for ansvarsbeløp, bør han betale til skatteoppkreverkontoret, slik at skatteoppkreveren får kjennskap til inn- 67 Arbeidsgiverne skal innberette alle lønns- og trekkoppgavene samlet til skatteoppkreveren i egen kontorkommune, 12 år i inntektsåret eller som har særskilt behov for omsorg og pleie, skal denne grense være kr betalingen med det samme. I motsatt fall kan arbeidsgiveren risikere å bli påført ulemper på grunn av den tiden det tar før uansett om arbeidstakers skattekommune er en annen. Sammen med lønns- og Overskrides beløpsgrensen i løpet av året, skal arbeidsgiveren samlet betale skatteoppkreveren mottar underretning om betaling av ansvarsbeløpet til bank. trekkoppgavene plikter alle arbeidsgivere å levere et følgeskriv - på blanketten beløp som til da er trukket ved førstkommende forfallstidspunkt etter nr. 1. Forskuddstrekk skal sendes til den sammeskatteoppkreveren som "Årsoppgave for arbeidsgiveravgift /- Følgeskriv til lønns- og trekkoppgaver" For senere terminer i året gjelder da bestemmelsene i nr. 1. terminoppgaven, se 8-10 med merknader foran. Oppgjør for påleggstrekk (RF-1025). Nærmere rettledning om 3. Privat arbeidsgiver med lønns- sendes alltid til den skatteoppkrever som frister m.v. er gitt på blanketten. "Manuelle" lønns- og trekkoppgaver (blanketter) skal leveres til skatte- utbetalinger som nevnt i folketrygdloven 23-2 sjette ledd, og veldedig eller allmennyttig institusjon eller har utferdiget trekkpålegget, se nærmere forskriftens kapittel IV nedenfor. Forskrift av 23. desember 1976 om bl.a. oppkreveren innen 20. januar. Disseblir omgående registrert og overført til en database. Maskinelle lønns- og trekkoppgaver (magnetbånd, diskett, cd-rom, streamer- organisasjon som nevnt i folketrygdloven 23-2 syvende ledd, som ikke foretar oppgjør etter nr. 1 eller 2, jf. 7 nr. 1 til 4, skal senest første virkedag etter den enkelte lønnsutbetaling: tilbakebetaling og korreksjon av trekkbeløp er tatt inn i avsnitt A pkt. 4.4 foran. For innsending av trekkoppgjør i fiske og fangstvirksomhet på oppgjørsskjema C tape o.l.) skal leveres til en datasentral (skatteoppkreveren kan gi nærmere opplysninger) innen 20. januar. Skatteoppkreveren (for manuelle oppgaver) eller Skattedirektoratet (for maskinelle oppgaver) kan gi utsettelse av a. betale beløp som er trukket til skatteoppkreveren i sin bostedskommune, og b. sende utfylt oppgjørsblankett fastsatt av Skattedirektoratet til samme skatteoppkrever. gjelder det særlige regler, se kapittel VI i denne forskrift. For utenlandske arbeidsgivere, og for arbeidsgivere på den norske kontinentalsokkelen, gjelder det særbestemmelser om stedet for innbetaling av forskuddstrekk leveringsfristen inntil 31. januar dersom særlige grunner foreligger. Forskrift av 19. desember 1986 om hvor og når lønnsoppgave skal leveres er nærmere omtalt i arbeidsgiverhefte del 3. b. Innsending av trekkbeløp 13. Alminnelig oppgjør 1. Arbeidsgiver skal hver 15. januar, Trekkbeløp kan etter arbeidsgiverens valg betales til skatteoppkreverens kontor eller til bank. For hver kommune er det opprettet en særskilt bankkonto for skatt. Opplysning om kontonummer kan fås ved skatteoppkreverkontoret. Arbeidsgiver vil normalt motta ferdig utfylt betalingsblankett for betaling av m.v., se 9 i denne forskrift. For nærmere informasjon om oppgjør fra private arbeidsgivere og veldedig eller allmennyttig institusjon, visesdet til heftene "Når en privatperson bli arbeidsgiver" og "Skatt for ideelle organisasjoner og institusjoner", beggeutgitt av Skattedirektoratet. 14. Skjerpet oppgjør 15. mars, 15. mai, 15. juli, 15. september og 15. november sende beløp som er trukket de foregående 2 forskuddstrekk. Betalingsblankett kan fås ved henvendelse til skatteoppkreverkontoret. Betalingsblanketten må alltid 1. Har arbeidsgiveren vist vesentlig forsømmelse av sine plikter etter skattebetalingsloven eller forskrift gitt i måneder til skatteoppkreveren. Reglene i 8, 9 10 gjelder tilsvarende. utfylles så nøyaktig som mulig, blant annet med organisasjonsnummer. Dersom medhold av loven, kan vedkommende skatteoppkrever (jfr. 8, 9 10) gi

68 C. REGNSKAPS- OGOPPGJØRSREGLERMV. FORFORSKUDDSTREKKOGPÅLEGGSTREKK 68 arbeidsgiveren pålegg om skjerpet oppgjør for forskuddstrekk. Skattefogden kan anmode skatteoppkreveren om å gi påleggstrekk). Arbeidsgiver som av bokføringstekniske grunner ikke kan benytte blanketten, kan gi oppgave på sendes enten til trygdekontoret i arbeidsgiverens kontorkommune eller direkte til Enhetsregisteret. en bestemt arbeidsgiver pålegg om annen måte, med de samme Den som er arbeidsgiver, plikter å sende skjerpet oppgjør. opplysninger. melding til arbeidstakerregisteret om 2. I pålegget om skjerpet oppgjør skal inntak av en arbeidstaker og om opphør skatteoppkreveren opplyse fra hvilket av et arbeidsforhold innen fredag i uken tidspunkt pålegget gjelder og hvilket Pålegg om trekk utferdiges av skatte- etter. Plikten til å sende melding gjelder omfang det har, jf. 15. Pålegget skal oppkreveren i arbeidstakerens skatte- bare dersom det er meningen at arbeids- sendes arbeidsgiveren i rekommandert kommune, og oppgjør for påleggstrekk forholdet skal vare i minst sju dager og brev eller på annen påviselig måte. skal sendes til denne skatteoppkreveren. det trolig vil innebære gjennomsnittlig Oppstår det tvil om når meldingen er Se merknadene til 13 generelt om minst fire timers arbeid pr. uke. mottatt, anses den mottatt 8 dager etter innbetaling av trekk. Meldingen skal sendes til trygdekontoret i at skatteoppkreveren har innlevert den Blanketten "Oppgjørsliste for påleggs- arbeidsgiverens kontorkommune eller til poststedet. Gjenpart av pålegget trekk" (RF-1035) skal i utgangspunktet arbeidsstedskommune. sendes skattefogden. benyttes. Se forskrift av 4. juli 1991 nr. 454 om 3. Arbeidsgiveren skal sende de trukne Forskriften om gjennomføring av påleggs- arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret, beløp til skatteoppkreveren til de tider trekk er tatt inn i avsnitt B i dette heftet. inntatt under pkt. 3 nedenfor. som er fastsatt i pålegget. 4. Skatteoppkreveren kan til enhver tid endre eller trekke tilbake pålegg om skjerpet oppgjør. Skriftlig melding skal i tilfelle sendes til arbeidsgiveren og skattefogden. Et pålegg om skjerpet oppgjør fra skatteoppkreveren vil som regel gå ut på at arbeidsgiveren skal foreta innbetaling av trekk oftere enn normalt, eksempelvis ved hver utlønning. Finner skatteoppkreveren det hensikts- 16. Skjerpet oppgjør Når det er gitt pålegg om skjerpet oppgjør for forskuddstrekk, jf. 14, skal dette alltid omfatte oppgjør for eventuelt påleggstrekk. Kapittel V. Melde- og opplysningsregler 17. Meldinger til arbeidsgiver- /arbeidstakerregisteret m.v. 1. Arbeidsgiver plikter å sende Til nr. 2: I denne forbindelse minner en om oppdragsgivers og oppdragstakers opplysningsplikt til skattemyndighetene vedrørende bygge- og anleggsarbeid m.v. etter ligningsloven 6-10 og Finans- departementets forskrift av 30. desember Bestemmelsene er tatt inn og nærmere omtalt i Skattedirektoratets melding Sk nr. 8/1985. Når det gjelder melding om inntaking i lag i fiske og fangst, viser en til 24 i denne forskrift. messig, kan han også bestemmeat terminoppgaveskal sendes oftere. Kapittel IV. Innsending av oppgjør for påleggstrekk 15. Alminnelig oppgjør meldinger til arbeidsgiver- og arbeids- takerregisteret i samsvar med folketrygdloven Finansdepartementet eller den departementet gir fullmakt, kan bestemmeat arbeidsgiver, oppdragsgiver og mellommann skal gi melding til 18. Fastsettelse av blanketter og ekspedisjonsmåten for meldinger Finansdepartementet eller den dette gir fullmakt, treffer vedtak om meldinger etter 17 nr Arbeidsgiveren skal hver 15. januar, 15. mars, 15. mai, 15. juli, 15. september og 15. november sende beløp som er trukket som påleggstrekk de foregående 2 måneder til skatte- oppkreveren har pålagt trekket. 2. Samtidig med trekkbeløpet skal arbeidsgiveren sende oppgave på fastsatt blankett (oppgjørsliste for skatteoppkreveren. Til nr. 1: Arbeidsgiver plikter å registrere seg i arbeidsgiverregisteret. Slik registrering skal skje innen fredag i uken etter at vedkommende har tatt en person i sin tjeneste. Melding om registrering kan 19. Opplysningsregler 1. Arbeidsgiver plikter å gi de opplysninger som skatteoppkreveren anmoder om og som er nødvendige for å kontrollere at arbeidsgiveren gjennom- fører skattetrekk, innretter sin bokføring, sender inn trukne beløp og oppgjør for trekk og gir meldinger i samsvar med

69 C. REGNSKAPS- OGOPPGJØRSREGLERMV. FORFORSKUDDSTREKKOGPÅLEGGSTREKK gjeldende bestemmelser. Det samme gjelder når skattefogden, kommunerevisoren eller Riksrevisjonen krever slike opplysninger. Arbeidsgiveren selv, den som i tilfelle møter som fullmektig for ham, og den som har ansvaret for regnskapsføringen, kan avkrevesopplysninger under bok- Kapittel VI. Fiske og fangstvirksomhet I aksjeselskaper og skattemessig ettersynet. Lønnstakere vil alltid kunne Dette kapitlet gjelder ved fiske og fangst- likestilte selskaper, foreninger, stiftelser spørres om egne lønns- og trekkforhold. virksomhet. En viser ellers til et eget hefte m.v. påhviler opplysningsplikten enhver Advokater og andre som kan påberope inneholdende regler om skattetrekk ved ledende tilli tsmann eller funksjonær som seg taushetsplikt, antas å ha plikt til å fiske og fangstvirksomhet med merknader har myndighet til å gi bokholder, innrette sin bokføring slik at det ved og til rettledningen til oppgjørsskjema C, regnskapsfører eller kasserer ordre eller stedlig kontroll hos dem er mulig å når det gjelder særordningen ved fiske og direktiver om arbeidsoppgaver som er kontrollere at de har sendt meldinger og fangstvirksomhet. Nevnte trykksaker er nevnt i nr. 1. I private arbeidsforhold foretatt forskuddstrekk og påleggstrekk i utlagt hos skatteoppkreverne i fiskeri- har begge ektefeller opplysningsplikt. samsvar med lov og forskrifter og de distriktene. Se også merknadene til Ved bokettersyn etter skatte- pålegg som er gitt. De vil imidlertid om alternativ oppgjørsordning som det er betalingsloven 47 skal arbeidsgiveren utenom de egentlige regnskaper kunne ha gitt adgangtil. eller den som har ansvaret for regnskapsføringen, være til stede og legge fram de regnskaper og dokumenter og gi de bøker eller dokumenter vedrørende sin virksomhet som de under henvisning til sin taushetsplikt kan nekte å legge fram. 20. Oppsetting av lottoppgjør og trekkberegning opplysninger som kontrolløren finner har betydning for gjennomføringen av ettersynet. 4. Arbeidsgiver plikter å gi de opplysninger som ligningssjefen eller skatteoppkreveren anmoder om og som er nødvendig for at forskuddstrekk og forskuddsskatt kan bli fastsatt eller regulert etter gjeldende bestemmelser. Til nr. 1: Bestemmelsen i 19 nr. 1 første punktum etablerer en alminnelig plikt for arbeidsgiverne til på anmodning fra skatteoppkreveren å gi alle de opplysningene denne trenger til kontroll av at arbeidsgiverne oppfyller sine plikter i forbindelse med trekkordningen. Hensikten med bestemmelsen er å sikre skatteoppkreveren adgangtil i det enkelte tilfellet å få tilleggsopplysninger, når de generelle meldinger og oppgaver som arbeidsgiverne plikter å gi etter fastsatte regler og forskrifter ikke gir tilfredsstillende opplysninger. Til nr. 3: Her er det gitt særregler om opplysningsplikt m.v. under bokettersyn hos en arbeidsgiver. Det som er sagt foran om bøker og dokumenter utenom selve regnskapet, gjelder også for politiske partier, frimurerlosjer og andre som kan sies å ha berettiget krav på at uvedkommende ikke får mer kjennskap til virksomhetens art og omfang enn det som er absolutt nødvendig for å kunne gjennomføre et forsvarlig bokettersyn. Når det gjelder politiske partier, antar Skattedirektoratet at en kontrollør som under stedlig kontroll er i tvil om det skulle ha vært foretatt skattetrekk i en utbetalt godtgjørelse, kan kreve påvist i møtebok (styreprotokoll) hva slags godtgjørelse det dreier seg om. Vedkommende antas derimot ikke å kunne kreve møteboken utlevert for selv å foreta undersøkelsen. Om gjennomføringen av ettersyn hos politiske partier, foreninger og lignende arbeidsgivere som ikke er regnskapspliktige, er det gitt nærmere orientering i sirkulæret av 9. november Den som foretar stedlig kontroll hos en arbeidsgiver, har etter 47 nr. 2 i skattebetalingsloven taushetsplikt overfor uvedkommende om det han har fått kjennskap til under utføringen av ettersynet. 1. Ved fiske og fangstvirksomhet skal arbeidsgiveren (høvedsmann, rederi) sette opp fiske- eller fangstoppgjør på fastsatt skjema (oppgjørsskjemac). Oppgjøret skal minst inneholde spesifikasjon over solgt fangst, tilbake- holdt sikringstrekk og oppgjort lott, hyre og andre arbeidspenger med foretatt skattetrekk. 2. Når det forut for lottoppgjøret blir utbetalt hyre, andre arbeidspenger eller forskudd på lott, plikter høvedsmannen å beregne og holde tilbake skattetrekk i oppgjøret. 3. Når en høvedsmann ber om det, plikter skatteoppkreveren å hjelpe ham med å fylle ut oppgjørsskjemaet. 21. Kvittering for gjennomført skattetrekk Ved hver avregning for lott, part eller arbeidspenger, som det er foretatt skattetrekk i, skal arbeidsgiveren gi lottakeren (lønnstakeren) datert kvittering på fastsatt blankett for det forskuddstrekk og påleggstrekk som er foretatt i beløpet. Kvitteringen skal, foruten lottakerens (lønnstakerens) for- og etternavn, skattekommune og fødselsnummer, også gi opplysning om

70 C. REGNSKAPS- OGOPPGJØRSREGLERMV. FORFORSKUDDSTREKKOGPÅLEGGSTREKK 70 høvedsmannens (rederiets) arbeidsgivernummer, navn, skattekommune og båtens navn og merke. 5 nr. 4 gjelder tilsvarende. Dersom det er gått mer enn et halvt år siden laget sist avsluttet fiske eller fangst, skal det sendes ny melding for alle medlemmer i laget. Henvisningen i nr. 1 gjelder skattebetalingsloven 12 nr. 1, se under avsnitt 1 ovenfor. Til kvitteringen bør nyttes skjema for "Lott- og hyreavregning med skattetrekk", Melding skal sendes selv om turen forutsettes å ville bli av kort varighet. 28. Overgangsbestemmelser Skattedirektoratet kan fastsette midlertidige overgangsbestemmelser til som er å få hos skatteoppkrevere i fiskeri- kommuner i blokker på 25 dobbelt- Meldeplikten påligger den som skal beregne og utbetale lotter eller parter og utfylling av kapittel VI, jfr. 1 nr. 2. skjemaer. I tillegg skal det ved årets slutt gis lønns- og trekkoppgave etter de vanlige reglene, se merknadene til 12 ovenfor. 22. Oppbevaring av trekkbeløp foreta skattetrekk, altså vanligvis høvedsmannen. Når det er rederiet som tar inn folk og beregner og utbetaler lotter og parter, påligger meldeplikten rederiet, se også 25 nedenfor. 25. Lag uten bestemt leder Det er ikke fastsatt formelle overgangs- bestemmelser til utfylling av dette kapittel. Oppgjørsordningen i fiske og fangst- virksomhet er under vurdering, med sikte på en nærmere tilpasning til den Trekkbeløp som ikke dekkes av Hvis et lag ikke har noen bestemt alminnelige oppgjørsordningen. sikringstrekk, holdt tilbake i salgs- oppgjørene, skal oppbevares i samsvar leder, har den som selger og får oppgjør for fangsten, sammeplikter som Som en forberedelse til en eventuell endring har Skattedirektoratet fastsatt med bestemmelsene i skattebetalings- høvedsmann. blanketten "Terminoppgave for fiske og loven 11 nr Innsending av trekkoppgjør 26. Lønn som blir dekket av fartøy- eller redskapspart For skattetrekk i hyre og andre fangst" (RF-1036), som etter arbeids- giverens valg kan benyttes ved oppgjør til skatteoppkreveren. Nærmere informasjon kan gis fra skatteoppkreveren i 1. OppgjørsskjemaC skal fylles ut ved arbeidspenger, som i sin helhet blir fiskerikommunene. hvert oppgjør med avregning til dekket av fartøy- eller redskapsparten, Henvisningen "jfr. 1 nr. 2" er kommet lottakerne, og senest når vedkommende kan arbeidsgiveren gi trekkoppgjør etter inn ved en feil, og kan ses bort fra. fiske eller fangst er slutt og oppgjør er mottatt for solgt fangst. Skjemaet skal straks sendes til skatteoppkreveren i høvedsmannens skattekommune eller bestemmelsene i kapittel II til V. Kapittel VII. Overgangs- og fullmaktsbestemmelser II Forskriften trer i kraft 1. januar 1999, med virkning fra og med innberetning av rederiselskapets kontorkommune. 2. Skattetrekk som ikke dekkes av 27. Fullmaktsbestemmelser skattetrekk for 6. termin Den avløser forskrift av 23. januar 1987 nr. tilbakeholdt sikringstrekk, skal høveds- 1. Finansdepartementet eller den 21 om arbeidsgivers regnskapsføring og mann/rederi innbetale til skatte- dette gir fullmakt, kan gi nærmere oppgjør for skattetrekk m.v., som er oppkreveren samtidig som han leverer bestemmelser til utfylling og gjennom- opphevet fra samme tidspunkt, jf. kgl. oppgjøret. føring av forskriften og dispensere fra res. av 18. desember 1998 nr Melding om inntaking i lag Når arbeidsgiveren tar inn medlem i forskriften når særlige hensyn krever det. Ved fangstvirksomhet og annen virksomhet der særlige forhold gjør det påkrevet, kan departementet eller den 3. Forskrift av 4. juli 1991 nr. 454 om arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret lag for fiske eller fangst, skal han innen dette gir fullmakt, også dispensere fra 8 dager sende melding om inntakingen oppgjørsfristene i 12 nr. 1. Fastsatt ved Regjeringens res. 4. juli på fastsatt skjema. Meldingen skal sendes til skatteoppkreveren på det sted hvor arbeidsgiveren bor, eller om han har forretningskontor, der dette er. 2. Når ikke annet er bestemt, fast- setter Skattedirektoratet de nødvendige skjemaer med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygd- loven) 25-1 fjerde ledd og 25-3 andre ledd og sjømannsloven 30. mai

71 C. REGNSKAPS- OGOPPGJØRSREGLERMV. FORFORSKUDDSTREKKOGPÅLEGGSTREKK 1975 nr a. Fremmet av Sosialdepartementet. Endret ved forskrift 28. desember 1995 nr. 1178, 16. jan 1998 nr. Unntatt er mannskap på Forsvarets fartøyer, likevel ikke sivilt personell på fartøyer som befraktes av Forsvaret. sendes senest fredag i uken etter at første meldingspliktige arbeidsforhold tar til eller virksomheten opphører, jfr 5 annet (ny hjemmel), 20. april 1998 nr Unntatt er også fisker eller fangstmann og sjette ledd. I. Innledning. som er tatt opp i det manntall som er opprettet i medhold av lov om Arbeidsgiver plikter også å sende melding som nevnt i første ledd om 1. Registeransvarlig rettledningstjenesten i fiskerinæringen 8, jfr. 5. Det sammegjelder lott-taker og endringer i: - arbeidsgivers navn Rikstrygdeverket er registeransvarlig reder i stilling ombord på fiske- eller - arbeidsgivers adresse myndighet fangstfartøy, selv om vedkommende ikke - arbeidsstedets beliggenhet, når dette 2. Formål er tatt opp i manntallet. Unntatt er likeledes utenlandsk arbeids- flyttes til en annen kommune, til norsk kontinentalsokkel, Svalbard eller til Registeret skal ha til oppgave å tjene taker i internasjonale organisasjoner med utlandet. trygdeetatens og andre offentlige sete i Norge. Meldingsfristen er den sammesom i myndigheters behov for opplysninger i 3. Med offentlige myndigheter menes andre ledd. forbindelse med deres oppgaveløsning. statlige, fylkeskommunale og kommunale 3. Definisjoner organer som blant annet har til oppgave å fatte enkeltvedtak, utgi forskrifter, 16-3 første ledd sjette til niende punktum 1. Enhver som benytter seg av arbeids- inndrive gjeld, utarbeide forkynnelser mv, i gammel foketrygdlov tilsvarer 23-2 taker i Norge for utførelse av arbeid mot utskrive personell, kartlegge/ lage planer femte og sjette ledd i ny folketrygdlov av vederlag, er å anse som arbeidsgiver etter denne forskriften. Det sammegjelder den som benytter seg av arbeidstaker i forbindelse med undersøkelse etter og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster på den norske kontinentalsokkel og dertil knyttet virksomhet og arbeid. for befolkningen og utarbeide statistiske oppgaver. Høgskolesentra og forskningssentra regnes ikke som offentlige myndigheter selv om de eies av det offentlige eller er opprettet med offentlige midler eller gjennomfører prosjekter initiert av det offentlige. 28. februar 1997 nr Melding om arbeidstaker på land Arbeidsgiver plikter å sende melding om arbeidstaker som nevnt i 3 nr. 2 til arbeidstakerregisteret, jf 8. Arbeids- giver har ikke meldeplikt for en arbeids- Som arbeidsgiver anses i alle tilfeller den som selv eller ved fullmektig utbetaler vederlag som det skal betales arbeidsgiveravgift av etter folketrygdloven Dette gjelder også for arbeid som utføres på Svalbard, Jan Mayen, norske biland og i utlandet. 2. Med arbeidstaker menes enhver som arbeider i annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse. Ektefelle som arbeider i den annen ektefelles personlige foretagende, skal ikke regnes som arbeidstaker, se likevel 6 fjerde ledd. I nr. 1 visesdet til folketrygdloven Bestemmelsen tilsvarer 23-2 i ny folketrygdlov av 28. februar 1997 nr. 19. II. Om melding til registeret. 4. Melding om arbeidsgiver Enhver arbeidsgiver plikter å sende melding om virksomheten til arbeidsgiverregisteret, jfr. 8. Unntatt fra meldeplikten er arbeidsgiver som utbetaler lønn som nevnt i folketrygdloven 16-3 første taker når lønnsutbetalingene til arbeids- takeren er fritatt for arbeidsgiveravgift etter bestemmelsene i folketrygdloven 23-2 sjette og syvende ledd. Melding om inntak i tjeneste skal sendes når arbeidsforholdet antas å ville vare i mer enn seks dager og antas å ville innebære mer enn gjennomsnittli g tre timers arbeid pr uke. Melding om opphør av tjeneste skal sendes når arbeidsforholdet opphører eller ved permisjoner med eller uten lønn utover 14 dager. Dette gjelder likevel ikke der den permitterte bekler tilli tsverv Som arbeidstaker regnes også norske og ledd sjette til niende punktum. med lønn fra sin opprinnelige arbeids- utenlandske sjømenn på NOR- og NIS- Meldeplikten gjelder også ved utvidelse giver i permisjonstiden. Opphørsmelding registrerte fartøy og flyttbare innretninger og sjømenn som arbeider for norsk av virksomheten i form av spredning på flere næringer eller ved etablering av skal også sendes når gjennomsnittli g arbeidstid pr uke i et sammenhengende arbeidsgiver på utenlandsregistrerte fartøy og flyttbare innretninger. filialer i andre kommuner, samt ved opphør av virksomheten. Melding skal tidsrom på minst to uker er lavere enn grensen i foregående ledd. Dessuten skal

72 C. REGNSKAPS- OGOPPGJØRSREGLERMV. FORFORSKUDDSTREKKOGPÅLEGGSTREKK 72 opphørsmelding sendes når arbeidstaker overføres til arbeid som ikke omfattes av denne forskriften. forholdet gjelder tjeneste på fartøy. For arbeidstaker til sjøs skal det også sendes meldinger ved skifte av stilling, sendes til trygdekontoret i arbeids- giverens kontorkommune eller arbeids- stedskommune. Hvis en arbeidstaker som er bosatt i ved skifte av fartøy og når fartøyet Melding etter 6 skal sendes til Norge forlater landet for mer enn tolv endrer fartsområde eller register. Maritimt arbeidsgiver/arbeidstaker- måneder i forbindelse med tjenesten, Innsendelse av melding om skifte av register. For arbeidstaker som er skal arbeidsgiveren gi særskilt melding fartøy kan unnlates når de fartøy underlagt offentlig kontroll i henhold til om dette. tjenesten gjelder går i innenriks forskrift om kontroll av maritim tjeneste Det sammegjelder selv om oppholdet i passasjerfart. For fartøy i utenriks fastsatt av Sjøfartsdirektoratet, skal utlandet varer mindre enn tolv måneder, passasjerfart kan tillatelse til å unnlate melding ved ansettelse sendes via men lønnen fra Norge opphører. og sende melding ved skifte av fartøy gis offentlig kontrollorgan, dvs utenriks- Unntatt fra meldeplikt er utenlandsk etter søknad til Rikstrygdeverket, som stasjon eller spesielt bemyndiget arbeidstaker ansatt av arbeidsgiver på kan gi bestemmelser om vilkår som må arbeidskontor. plass for bygge- eller monteringsarbeid oppfylles. Det er en forutsetning for Med kontorkommune menes i denne her i riket. forenklet registrering at arbeidstakeren forskriften den kommune hvor arbeids- Fristen for å sende melding er senest har en turnusordning som ikke overstiger giveravgiften til folketrygden skal fredag i uken etter at arbeidsforholdet en måned ombord, og tjenestegjør på fastsettes og innbetales. tar til eller opphører. Arbeidsforholdet fartøy som er registrert i sammefarts- Melding fra arbeidsgiver uten tar til den første dag arbeidstakeren har område (utenriks/ innenriks), og i tilknytning til Norge skal sendes til rett eller plikt til å arbeide. Arbeids- sammeregister. Stavanger trygdekontor. Melding fra forholdet opphører fra det tidspunkt arbeidstakeren ikke lenger har rett eller plikt til å utføre arbeid. 6. Spesielle bestemmelser vedrørende melding om arbeidstaker til sjøs 7. Melding om arbeidstaker på faste innretninger i oljevirksomhet på norsk kontinentalsokkel eller plass for bygge- eller monteringsarbeid i riket utenlandsk rederi eller annen utenlandsk virksomhet som driver næringsvirksomhet ombord, skal sendes til Maritimt arbeids- giver/arbeidstakerregister. Melding om arbeidstaker på Svalbard og Jan Mayen skal sendes til Harstad trygdekontor. Melding om arbeidstaker til sjøs skal sendes senest fredag i uken etter: - ansettelse (arbeidsgiver begynner å Melding om inntak og opphør av tjeneste for arbeidstaker på faste innretninger i oljevirksomhet på norsk 9. Årlig kontroll av opplysningene i registeret betale hyre) kontinentalsokkel skal gis på RTV- For å sikre kvaliteten på opplysningene - tiltredelse på fartøy (arbeidstakeren blankett Bestemmelsene i 5 får i registeret foretas det en årlig kontroll. reiser hjemmefra for å tiltre tjenesten) tilsvarende anvendelse, med de unntak Arbeidsgiver får tilsendt utskrift fra - fratredelse fra fartøy (arbeidstakeren som følger av annet ledd. registeret som skal kontrolleres og fysisk går fra fartøyet) Unntatt fra meldeplikten er nærings- returneres til trygdekontoret innen en - opphør av arbeidsforholdet (i henhold drivende som har gitt personer bosatt fastsatt tidsfrist. Årskontrollen skal i til avtale). i utlandet eller selskaper hjemmehørende tillegg fange opp endringer som arbeids- Ansettelse og første tiltredelse meldes i utlandet oppdrag på norsk sokkel eller giver ikke er pliktig til å melde i løpet normalt i sammemelding. Likeledes plass for bygge- eller monteringsarbeid av året. meldes siste fratredelse og opphør normalt i sammemelding. Det skal ikke sendes melding når en arbeidstaker er i land på grunn av ferie, fritid eller avspasering for så å vende tilbake til sammefartøy. i riket. 8. Om blanketter og hvor de skal sendes Melding etter 4-7 skal sendes på blanketter fastsatt av Rikstrygdeverket. 10. Adgangtil dispensasjon Rikstrygdeverket eller den det bemyndiger kan gi arbeidsgiver anledning til å fravike bestemmelsene i dette kapittel. Meldingsplikten omfatter også ektefelle Melding etter 4 skal sendes til trygde- som arbeider i den annen ektefelles kontoret i arbeidsgiverens kontor- personlige foretakende når arbeids- kommune. Melding etter 5 og 7 skal

73 C. REGNSKAPS- OGOPPGJØRSREGLERMV. FORFORSKUDDSTREKKOGPÅLEGGSTREKK III. Om opplysninger fra registeret. 11. Hvem har adgang til opplysninger fra registeret Foruten Rikstrygdeverket og dets - eventuell hjemmel for innhenting av opplysningene - hvordan og i hvilken sammenheng opplysningene vil bli brukt - hvordan opplysningene vil bli oppbevart V. Alminnelige bestemmelser. 17. Gjennomføring av forskriften Rikstrygdeverket kan fastsette nærmere bestemmelser om gjennomføring av 73 organer, skal Skattedirektoratet, Sjøfarts- direktoratet og Statistisk Sentralbyrå ha generell adgang til opplysninger i registeret. Også kommunekasserer- og kemnerkontorene skal ha slik adgang. - i hvilken form opplysningene ønskes overført. Formen for presentasjon av statisitiske resultater med grunnlag i opplysninger fra registeret må godkjennes av denne forskriften, herunder bestemmelser om registerets innhold og hvilke opplysninger meldingene skal inneholde. 18. Taushetsplikt Andre offentlige myndigheter som trenger opplysningene i sin oppgave- løsning, kan etter søknad få adgang til registeret, jfr 3 nr 3. Dette gjelder også for utenlandske offentlige myndigheter. Opplysninger kan også gis til private i forskningsøyemed hvor allmenne interesser tilsier at disse gis og departe- mentet samtykker i dette, jfr lov om folketrygd 18-4 nr 2. Adgang til registeret etter søknad kan gis generelt eller etter behov i hvert enkelt tilfelle. 12. Framgangsmåte ved søknad Det skal skilles mellom fire typer søknader om adgang til opplysninger i registeret: 1. Søknad om generell adgang til opplysninger som kan identifisere arbeidstakere og/eller arbeidsgivere. 2. Søknad om generell adgang til anonymiserte opplysninger. I begge tilfelle innebærer dette en fast avtale om overføring av opplysninger. 3. Søknad om etter behov å få adgang til opplysninger som nevnt i nr Søknad om etter behov å få adgang til opplysninger som nevnt i nr Søknadens innhold om: Søknaden må inneholde opplysninger Rikstrygdeverket på forhånd. 14. Avgjørelsesmyndighet Søknad om adgang til opplysninger fra registeret skal avgjøres av Rikstrygdeverket. IV. Tiltak overfor arbeidsgiver som ikke har sendt pliktig melding. 15. Manglende melding Arbeidsgiver som ikke har etter- kommet plikten til å sende melding i samsvar med forskriftens kap II, jfr lov om folketrygd 18-2 annet ledd, skal skriftlig varsles om dette av trygde- kontoret og gis en kort frist til å rette på forholdet. Hvis arbeidsgiveren likevel ikke etter- kommer sin meldeplikt, kan trygde- kontoret ilegge ham daglig løpende tvangsmulkt, som løper fra fristens utløp og til forholdet er rettet. Trygdekontoret skal gi melding til Rikstrygdeverket om tvangsmulkt som løper i lengre tid enn tre uker. 16. Tvangsmulktens størrelse Tvangsmulkten fastsettes til 3 promille av folketrygdens grunnbeløp (G) pr dag for hver melding etter kap II som ikke er innberettet. Enhver som i medhold av denne for- skriften har høve til å bli kjent med noens private forhold eller med en virksomhets innretninger eller for- retningsforhold, er pliktig til taushet om det han har fått kjennskap til, jfr lov om folketrygd Behandling av opplysninger fra registeret Når noen i medhold av denne forskriften har fått utlevert opplysninger som kan identifisere arbeidstakere og/eller arbeidsgivere, skal opplysningene makuleres når de ikke lenger er aktuelle for det formål de er innhentet for. Statistikker eller publikasjoner med registeropplysninger som kilde, må ikke offentliggjøres slik at enkeltpersoner kan identifiseres. 20. Klage på vedtak Vedtak truffet med hjemmel i denne forskriften kan innklages for overordnet organ, jfr forvaltningslovens kap VI. Grunngitt klage må være fremsatt for det organ som har fattet vedtaket innen tre uker etter at skriftlig melding om vedtaket er kommet fram til vedkommende part. Klage på vedtak truffet av trygde- kontoret avgjøres av Rikstrygdeverket. Klage over ilagt tvangsmulkt har oppsettende virkning. - hva slags registeradgang som ønskes ( 13 nr 1-4)

74 C. REGNSKAPS- OGOPPGJØRSREGLERMV. FORFORSKUDDSTREKKOGPÅLEGGSTREKK Straffebestemmelse Overtredelse av bestemmelsene i denne forskriften straffes med bøter, jfr lov om folketrygd 18-6 og straffelovens 339 nr Forskrift av 6. mai 1999 nr. 544 om regnskapssystem, registrering, dokumentasjon og oppbevaring av regnsopplysninger Dersom skattekortet ikke er levert, og opplysninger som skal fremgå av skattekortet ikke på annen måte er kommet til arbeidsgiverens kunnskap, skal arbeidsgiveren registrere navn og nummer på den 22. Endringer i forskriften Fastsatt av Finans- og tolldepartementet kommunen hvor mottakeren av ytelsen (motparten) oppgir at vedkom- mende var Sosialdepartementet kan gjøre med hjemmel i lov av 18. august 1911 nr. bosatt 1. november i året før trekkåret. tilføyelser og endringer i denne 8 om skatt av formue og inntekt Dersom mottaker av ytelsen (motparten) forskriften. (skatteloven) 50 annet ledd bokstav er utenlandsk og ikke var bosatt i Norge 23. Ikrafttreden a) annet avsnitt annet punktum, lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift 1. november i året før trekkåret, skal det registreres hvilken kommune Forskriften her trer i kraft straks. 45 og 75, lov av 19. juni 1969 nr. 67 vedkommende bosatte seg i ved om avgift på investeringer m.v. 7, lov ankomsten til Norge. av 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging Har arbeidsgiveren mottatt pålegg om av undersjøiske petroleumsforekomster trekk, i medhold av skattebetalingslovens m.v. 8, lov av 13. juni 1980 nr. 24 om kapittel VI, skal registreringen også ligningsforvaltning (ligningsloven) 5-2, inneholde opplysninger om: lov av 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap a) hvem som har utferdiget pålegget m.v. (regnskapsloven) 1-7 første ledd b) når pålegget er mottatt annet punktum, 8-2 tredje ledd, 9-1 c) det beløp som skal dekkes ved trekket første ledd, 9-1 annet ledd og 2-2 d) inntektsåret som pålegget om trekk fjerde ledd fjerde punktum. Endret ved gjelder forskrift 10. juni 1999 nr e) trekkprosenten eller det beløp som skal Utdrag av forskriften: trekkes for hver utbetalingsperiode. For hver periode med pliktig rapportering Kapittel 3. Registrering av inntekter og kostnader av forskuddstrekk og påleggstrekk skal følgende opplysninger spesifiseres på motpart: 3-3. Registrering av lønn mv. på hver motpart a) dato for utbetaling av ytelser og om mulig det tidsrom ytelsen knytter seg til Lønn og andre oppgavepliktige ytelser, b) brutto ytelse samt forskuddstrekk og påleggstrekk, skal c) eventuelt tillegg for naturalytelser som spesifiseres på motpart. Dette gjelder det skal foretas trekk i også når det er gitt pålegg om trekk i en d) fradrag for pensjonsinnskudd, bidrags- ytelse som ikke er gjenstand for trekk og trekkfri forskuddstrekk. Følgende opplysninger fagforeningskontingent skal registreres: e) trekkgrunnlaget a) fødselsnummer f) størrelsen av det foretatte b) navn og stilling forskuddstrekk og påleggstrekk. c) skattekommune d) tabellnummer og/eller den 3-4. Avgiftspliktige ytelser trekkprosent som står på skattekortet. Når det skal betales arbeidsgiveravgift av ytelser, skal de avgiftspliktige ytelsene kunne gjengis samlet og kommunevis.

75 C. REGNSKAPS- OGOPPGJØRSREGLERMV. FORFORSKUDDSTREKKOGPÅLEGGSTREKK Kapittel 6: Oppbevaring og sikkerhetskopiering Oppbevaring Regnskapsmateriale og regnskapsdata skal oppbevares på et medium som opprettholder lesekvali teten i hele oppbevaringsperioden Sikkerhetskopiering Det skal lages en sikkerhetskopi av de opplysninger og det regnskapsmateriale som oppbevares elektronisk. Sikkerhets- kopien skal oppbevares adskilt fra originalen Unntak fra oppbevaringsplikten Regnskapspliktige som fører regnskap i utlandet skal overføre regnskaps- materiale til oppbevaring i Norge innen en måned etter fastsetting av års- regnskapet og senest før 1. august i året etter regnskapsåret. For utenlandske foretak som ikke lenger har regnskapsplikt til Norge er plikten til oppbevaring av regnskaps- materiale i Norge begrenset til 3 år etter regnskapsårets slutt. Regnskapspliktige som driver virksomhet i utlandet kan oppbevare originalt regnskapsmateriale knyttet til denne virksomheten i dette land, dersom de er pliktige til det etter det aktuelle lands lovgivning. Regnskapsmateriale skal til tross for det som følger av de foregående ledd kunne fremlegges for offentlig kontroll- myndighet i Norge i hele oppbevarings- tiden. Departementet kan ved enkeltvedtak gjøre ytterligere unntak fra opp- bevaringsplikten i Norge. For regnskapspliktige som nevnt i regnskapsloven 1-2 annet ledd kan departementet ved enkeltvedtak gjøre unntak fra kravene til oppbevaringstid.

76 D. ANSVARS- OGSTRAFFEBESTEMMELSERM.M. D. Ansvars- og straffebestemmelser m.m Arbeidsgivernes økonomiske ansvar 1.1 Skattebetalingsloven 49: 1. Den som er pliktig til å gjennomføre forskottstrekk etter 4, jf. 5, eller trekk etter pålegg som nevnt i 33 og 34, er overfor det offentlige ansvarlig for at forskottstrekk og annet skattetrekk blir foretatt og oppgjør gitt i samsvar med denne lov og de forskrifter som blir gitt med hjemmel i den. Unnlatelse av å foreta pliktig trekk medfører dog ikke ansvar når det godtgjøres at forholdet ikke skyldes forsømmelighet eller mangel på tilbørlig aktsomhet fra arbeidsgiveren eller noen som er tilsatt i hans tjeneste. Sammeansvar har omsetnings- organisasjon og fiskekjøper som plikter å foreta trekk i salgsoppgjør etter bestemmelse gitt i medhold av 12, 4 og 5. Selskap som er pålagt trekkplikt i 5 A er overfor det offentlige ansvarlig for at forskottstrekk blir foretatt og oppgjør gitt i samsvar med denne lov og forskrifter gitt med hjemmel i den. 2. Arbeidsgiver som unnlater å sende pliktig melding om inntaking i tjeneste eller som gir uriktige eller ufullstendige opplysninger i melding eller på annen måte, er ansvarlig for de beløp som kunne vært trukket etter 33, dersom melding eller opplysninger var gitt på riktig måte. Bestemmelsene i første ledds annet punktum gjelder tilsvarende. Ved fastsettelsen av ansvaret legges til grunn at trekk ville blitt satt i verk 14 dager etter tjenesteforholdets begyn- nelse med den normalsats som vedkommende departement bestemmer. 3. Ansvarsbeløp som omhandlet i denne paragraf med renter etter 31 nr. 1, er tvangsgrunnlag ved forretning for utleggspant. Beløpet kan også drives inn ved trekk etter 33. Renter beregnes som om rettidig trekk er foretatt av den ansvarlige. Bestemmelsene om motregning i 32 nr. 2 til 5 får tilsvarende anvendelse og slik at felles ansvarskrav fra flere kommuner kan motregnes overfor krav som arbeidsgiveren har på hver enkelt av skattekreditorene. Lov av 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer 9 og 11 gjelder tilsvarende for ansvarskravet. 4. Bestemmelsene i nr. 3 gjelder tilsvarende for løpende mulkt etter ligningslovens 10-6, for ansvarsbeløp etter 10-7 og gebyr etter Til nr. 1: Bestemmelsene i skattebetalingslovens 49 nr. 1 om økonomisk ansvar gjelder både for arbeidsgivere som ikke foretar forskuddstrekk etter gjeldende bestemmelser, og for arbeidsgivere som ikke gjennomfører påleggstrekk (herunder avtaletrekk) i samsvar med de reglene som er gitt for dette trekket, og det pålegget som skatteoppkreveren har utferdighet i hvert enkelt tilfelle. Arbeidsgiveren har det økonomiske ansvaret for riktig gjennomføring og oppgjør av pliktig skattetrekk også når han overlater til en mer eller mindre selvstendig "fullmektig" å utbetale lønn, føre lønningsregnskap, foreta skattetrekk og gi oppgjør for trekket, jf. skattebetalingsloven 3 første ledd bokstav b. Hvis arbeidsgiveren helt eller delvis har unnlatt å foreta pliktig skattetrekk for en lønningsperiode, har han ikke anledning til å rette på dette vedå foreta trekket i en senere lønningsperiode, men er i tilfelle selv økonomisk ansvarlig for det unnlatte skattetrekket. Arbeidsgiveren kan imidlertid fri seg for dette ansvaret vedå godtgjøre "at forholdet ikke skyldes forsømmelighet eller mangel på tilbørlig aktsomhet fra arbeidsgiveren eller noen som er tilsatt i hans tjeneste". Det er således arbeidsgiveren som har bevisbyrden for at slike ansvarsbefriende omstendigheter foreligger. Hvis arbeidsgiveren etter bestemmelsene i 49 nr. 1 har dekket ansvar for å ha unnlatt å foreta pliktig skattetrekk i oppgjøret med lønnstakeren, antas han etter vanlige rettsgrunnsetninger å kunne søke regresshos lønnstakeren. Slike krav er i en viss utstrekning berettiget til dekning i forbindelse med avregningen for den skattepliktige for vedkommende inntektsår, jf. 14 i forskrift av 30. april 1958 om gjennomføringen av avregning. I andre tilfeller antas arbeidsgiveren å måtte innfordre sitt regresskrav overfor lønnstakeren på vanlig måte som bestemt for alminnelige gjeldskrav. Om arbeidsgiverens adgangtil å dekke regresskravet ved fradrag i lønn viser en til 55 nr. 3 i lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. Når det gjelder avtaletrekk (se avsnitt B foran), harskattedirektoratet - for at det ikke skal kunne oppstå tvil om ansvaret etter 49 nr. 1 - rådet skatteoppkreverne

77 D. ANSVARS- OGSTRAFFEBESTEMMELSERM.M. til å sende trekkpålegget direkte til det laget eller den ervervsdrivende som kjøper, omsetter eller foredler varene, og ikke til den institusjonen m.m. som i tilfelle fungerer som "oppgjørskontor". Mottakeren av pålegget vil da bli direkte ansvarlig for at trekket blir foretatt etter utferdiget oppkreveren har satt fram ikke er riktig, kan han vente til det blir satt i verk tvangs- innfordring og så klage til namsretten over forretning for utleggspant, trekkpåleggeller beslutning om motregning. Arbeidsgivere kan søke om å få ansvars- kravet, påløpne forsinkelsesrenter og 2.2 Skattebetalingsloven 51: 1. Den som er pliktig til å gjennomføre forskottstrekk etter 4, jf. 5, 5 A eller trekk etter pålegg som nevnt i 33 og 34, eller som plikter å foreta trekk i salgsoppgjør etter bestemmelse gitt i medhold av 12, 4 og 5, og som 77 pålegg og oppgjør gitt i samsvar med skattebetalingsloven og de forskriftene som er gitt med hjemmel i den. Det økonomiske ansvar for skattetrekk etter 49 er rettet mot den som er innfordringsutgifter ettergitt eller satt ned av billighetsgrunner. Beløpsgrenser, kompetansefordeling m.m. fremgår av forskrift 4. januar 1991 inntatt i Finans- departementets rundskriv R-4/91 datert forsett lig eller ved grov uaktsomhet unnlater å foreta eller sørge for at det blir foretatt beregning og trekk etter denne lovs kapittel II, eller trekk som er pålagt etter 33 eller 34, straffes med arbeidsgiver i skattebetalingslovens forstand, se lovens 3 første ledd bokstav 1. februar 1991, og av departementets rundskriv R-17/93 datert 16. juli bøter eller fengsel inntil 6 måneder. På sammemåte straffes medvirkning. b. Skatteoppkreveren vil imidlertid ofte 2. For gjentakelse av forsett lig kunne søke erstatningsansvar gjort gjeldende mot personer i ledende posisjoner hos arbeidsgiver. Ansvar som nevnt vil i tilfelle måtte statueres i medhold av alminnelige erstatningsrettslige regler utenfor skattebetalingslovens system. Således vil ansvarsgrunnlaget måtte bygge på det ulovfestede culpaansvar, jf. også ansvarsbestemmelsen i aksjeloven Erstatningskrav kan være aktuelt å fremsette på dette grunnlag dersom trekkansvaret ikke kan påregnes oppgjort fra arbeidsgiver, eksempelvis hvor virksomheten har opphørt som følge av konkurs eller på annen måte. Dersom slikt krav fremmes, må det skaffes tvangsgrunnlag på vanlig måte gjennom søksmål, eventuelt at det pådømmessom borgerlig rettskrav i forbindelse med straffesak. 2. Arbeidsgivernes strafferettslige ansvar 2.1 Skattebetalingsloven 50: 1. Den som unnlater å sende pliktig melding eller som ikke etterkommer krav om opplysninger, eller som gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til noen likningsmyndighet eller innkrevings- myndighet og derved forsett lig bevirker eller søker å bevirke a) at forskottstrekk ikke blir foretatt eller at forskottsskatt ikke blir skrevet ut med det beløp som pliktes, b) at innkreving av skatt eller forskott på skatt, av oppgjør for forskottstrekk eller av ansvarsbeløp etter 49, blir hindret eller vesentlig vanskeliggjort, handling som nevnt under 1 er straffen bøter eller fengsel inntil 1 år. 3. Straff kommer ikke til anvendelse på handling som nevnt i denne paragraf hvis de beløp som er eller skulle vært trukket, likevel blir innbetalt i rett tid. Ved Høyesteretts kjennelse av 21. januar 1961 (Norsk Retstidende 1961 s. 68) ble det avgjort at en arbeidsgiver rammesfor overtredelse av straffebestemmelsen i skattebetalingslovens 51 dersom han beregner forskuddstrekk av lønn uten å holde tilbake midler til dekning av forskuddstrekket. Arbeidsgiveren antas nemlig under enhver omstendighet å ha plikt til å beregne og holde tilbake skattetrekk av det lønnsbeløpet han faktisk har Til nr. 2: Etter skattedirektørens vedtak 8. desember 1959 skal det ved fastsettelsen av ansvar som nevnt i 49 nr. 2 siste punktum leggestil grunn at påleggstrekk ville ha blitt satt i verk med 10 prosent av trekkgrunnlaget for vedkommende lønnstaker. Til nr. 3: Spørsmålet om det foreligger et ansvarskrav, og størrelsen av dette, hører i siste instans under domstolene. Mener arbeidsgiveren at et ansvarskrav som skatte- straffes med bøter og i gjentakelses- tilfelle med bøter eller fengsel inntil 6 måneder. 2. Den som ved grov uaktsomhet har forøvd handling som nevnt under 1, straffes med bøter. Straffansvar etter 50 retter seg mot enhver som gir uriktige eller ufullstendige opplysninger m.m. Således vil såvel arbeidsgiver som ansatte hos arbeidsgiver kunne gjøres ansvarlig for handlinger som nevnt under 50 nr. 1. til rådighet til utbetaling til lønnstakeren. Det vil si at det forskuddstrekket som arbeidsgiveren i et tilfelle som dette skal holde tilbake ved utbetaling av redusert lønn, skal beregnes av den reduserte lønnen. - Eksempel: Hvis en arbeidstaker har en månedslønn på kr og forskuddstrekket skal utgjøre 25 prosent, skulle trekket bli kr "Nettolønnen" blir her kr Arbeidsgiveren er imidlertid ved utbetalingen av lønninger for en måned i betalingsvanskeligheter og klarer bare å skaffe dekning for kr Arbeidsgiveren

78 D. ANSVARS- OGSTRAFFEBESTEMMELSERM.M. 78 skal her trekke 25 prosent av kr 9 000, mao. kr Dette er fastslått også ved en rekke senere rettsavgjørelser. 2.3 Skattebetalingsloven 52: 3. Andre ansvars- og straffebestemmelser 3.1 Lønnsoppgaveplikten Den som unnlater å sende tilsvarende for arbeidsgiveravgift, jf sjette ledd. Se også arbeidsgiverhefte del 2, avsnitt 1.22, og orientering gitt på betalingsblanketten for arbeidsgiveravgift. Den som på annen måte enn nevnt i lønnsoppgaver etter ligningsloven 6-2, 50 eller 51 forsett lig eller grovt kan straffes med bøter eller fengsel etter uaktsomt overtrer bestemmelsene i ligningsloven Den som sender denne lov eller forskrifter gitt med uriktige eller ufullstendige lønnsoppgaver hjemmel i loven, straffes med bøter for kan etter omstendighetene også straffes så vidt forholdet ikke rammesav noen etter ligningsloven 12-1 eller strengere straffebestemmelser. Dessuten kan skatteoppkreveren eller Medvirkning straffes på sammemåte. Skattedirektoratet etter ligningsloven 10-8 ilegge gebyr når lønnsoppgave ikke er gitt, er mangelfull eller levert "Strengere straffebestemmelser" som for sent. nevnt i skattebetalingsloven 52 er bl.a. Når arbeidsgiver har levert uriktige eller straffeloven 255, jf. 256, om ufullstendige oppgaver over ytelser til underslag. Ved Høyesteretts kjennelse av ansatte, og det medfører uforholds- 30. mars 1960 (Norsk Retstidende 1960 s. messig byrde å gjennomføre ordinære 501) ble et aksjeselskaps styreformann og endringssaker for den enkelte, kan daglige leder dømt for underslag av ligningsnemnda gjøre vedtak om at det, skattetrekkbeløp fordi det ble funnet i stedet for å foreta endring av ligning bevist at det ved utbetalingen av på den enkelte ansattes hånd, skal nettolønnen til arbeiderne var til stede foretas et summarisk oppgjør av skatt og tilstrekkelige midler til hel eller delvis arbeidsgiveravgift på arbeidsgiverens dekning også av skattetrekket, og at disse hånd (summarisk fellesoppgjør), jf. senere var brukt til dekning av ligningsloven 9-5 nr. 8. Beregnings- driftsutgifter. Også her foreligger det en grunnlaget, som er grunnlaget for rekke senere rettsavgjørelser som stort beregning av kravene mot arbeidsgiver, sett går i samme retning. skal fastsettes til det dobbelte av Ved lovendring 10. april 1992 nr. 31 verdien av de skattepliktige ytelser som ble også medvirkning gjort straffbar etter den ansatte har mottatt og som ikke er 52. Bakgrunnen for regelen er blant innberettet. Skattesatsen som skal annet endringen i 11 nr. 4 om at anvendes på beregningsgrunnlaget skal banker nå har fått en selvstendig plikt til normalt fastsettes til 50 prosent. å hindre urettmessige disposisjoner over skattetrekkonti. Brudd på denne plikten 3.2 Arbeidsgiveravgiften kan føre til straff for de ansvarlige Etter folketrygdloven 24-4 femte personer i bank. ledd kan den som gir eller medvirker til å gi uriktig eller ufullstendig opplysning, herunder unnlater å innsende pliktig oppgave, i forbindelse med beregning, fastsettelse eller endring av arbeids- giveravgift, straffes etter bestemmelsene i ligningsloven kapittel 12 med bøter eller fengsel. Skattebetalingslovens innfordringsbestemmelser gjelder

79 Utgitt av Skattedirektoratet Boks 6300Etterstad 0603Oslo Desember 2000 Opplag: Grafisk utforming: Stork Design as Foto: Tony Stone Images Trykk: Ålgård Offset A/S RF-2001 Informasjon om skatt og avgift finner du også på: Internett: Servicetelefon: NRK 1 Tekst-TVside 818