Nordic Audit Seminar 2017

Transkript

1 Nordic Audit Seminar 2017 Balansen mellan oberoende och relevans i de nordiske riksrevisionene Kristin Reichborn-Kjennerud. Høyskolen i Oslo og Akershus

2 Hva jeg skal snakke om Hva påvirker riksrevisjonens uavhengighet og relevans? Sammenhengen mellom uavhengighet, relevans og legitimitet Riksrevisjonenes legitimitet i de nordiske landene Strategi og Riksrevisjonens valg av roller Hvordan øke legitimiteten? Konkluderende betraktninger Presentasjonens tittel

3 8 pillars of independence. Intosai Presentasjonens tittel

4 Uavhengighet og relevans Uavhengighet Meritokratisk rekruttering og forfremmelse Uformell påvirkning fra borgerne Uformell påvirkning fra politikerne Uformell påvirkning fra forvaltningen Relevans Presentasjonens tittel

5 Uavhengig fra hvem og relevant for hvem? Parlamentet Politikerne Forvaltningen Samfunnsborgeren Media Presentasjonens tittel

6 Uformell påvirkning + Relevans Forstår forvaltningen/stortinget/brukerne bedre Kan finne mer relevante problemstillinger - Uavhengighet Riksrevisjonen kan bli forsøkt brukt av enkelte interessegrupper Riksrevisjonen kan bli politisert og miste legitimitet Forvaltningen kan manipulere Riksrevisjonen i retninger som passer den Forvaltningen kan vende Riksrevisjonens øyne vekk fra vesentlige kritikkverdige forhold Presentasjonens tittel

7 Uavhengighet, tillit og legitimitet Riksrevisjonene bidrar til tillit og har legitimitet når de lykkes med å: Bidra til forbedring i forvaltningen Forebygge misligheter og korrupsjon Dette krever både en uavhengig og lydhør (relevant) Riksrevisjon 21 March, 2017

8 21 March, 2017 Riksrevisjonens interessenter

9 Nordiske riksrevisjoners legitimitet forvaltningens oppfatning Avhengige variable: Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon bidrar til at forvaltningen kan forbedre seg Riksrevisjonen er en viktig institusjon som fremmer åpenhet og forebygger misligheter 21 March, 2017

10 Metode Det samme spørreskjemaet sendt ut til offentlige ansatte i fem land. N=761 (Norge, Danmark, Sverige, Finland og Estland) Respondentene hadde selv erfart forvaltningsrevisjon Bakgrunnsspørsmål, spørsmål om Riksrevisjonen og om forvaltningsrevisjon Regresjonsanalyse. Avhengig variabel: Riksrevisjonens legitimitet i de revidertes øyne 21 March, 2017

11 Funn % av de reviderte totalt ser sin Riksrevisjon som legitim: 64% mener den bidrar til forbedring 70% mener den fremmer åpenhet og forebygger misligheter 21 March, 2017

12 Riksrevisjonen bidrar til forbedring 90% 80% 78% 70% 63% 62% 65% 60% 50% 53% 47% 40% 38% 38% 35% 30% 20% 22% 10% 0% Norge Finland Sverige Estland Danmark I liten grad til middels I stor til svært stor grad Presentasjonens tittel

13 Riksrevisjonen fremmer åpenhet og forebygger misligheter 90% 80% 70% 82% 74% 72% 60% 56% 54% 50% 40% 44% 46% 30% 26% 28% 20% 18% 10% 0% Sverige Norge Finland Estland Danmark I liten til middels grad I stor til svært stor grad Presentasjonens tittel

14 Det øker legitimiteten at Riksrevisjonen opptrer som: Kunnskapsprodusent: Troverdige, interessante, gode og relevante rapporter Endringsagent: Riksrevisjonen bidrar til endring i de reviderte enhetene Kompetent: Revisorene demonstrerer høy kompetanse og ekspertise på felt hvor de reviderte selv er eksperter. 21 March, 2017

15 Strategi og rolle for Riksrevisjonene fremover Forsker (uavhengig og kritisk kunnskapsprodusent gjennom valg av problemstillinger) Ledelseskonsulent (lydhørhet) Revisor (ryddighet i økonomisystemer) Dommer (etterlevelse) Revisor av ledelsesystemer (systemer på plass og i bruk) Demokratiagent (Bidra til diskusjon rundt viktige samfunnsspørsmål. Fremme borgerlig offentlighet og sivilsamfunnet) Presentasjonens tittel

16 Hvordan øke legitimiteten? Skrive gode og relevante rapporter: Ta opp de tingene som er nyttige sett fra et borgersted. Ikke bare etterlevelse etter systemer (eks. anskaffelser). Tilrettelegge for mer påvirkning fra borgerne i valg av problemstillinger Analytisk kompetanse. Gravejournalistblikk. Kreativitet. Ikke alltid same mønster. Hvis rammebetingelser er gitt av EU eller Stortinget selv bør Rr påpeke konsekvensen av et system. Jo mer handlingslammet forvaltningen er jo mer absurd blir det å holde forvaltningen ansvarlig. Presentasjonens tittel

17 Konkluderende betraktninger Rr har en unik tilgang til data, en uavhengig stilling og nok med ressurser og kan sette agendaen med problemstillingene den velger Rr må fremme dialog og diskusjon (konferanse, presentasjon av funn etc). Rr må bli mindre opptatt av seg selv og heller opptatt av at rapportene skal fremme en god samfunnsdebatt Formalistisk kontroll og å blåse opp små ting mens store ting passerer er undergravende. Presentasjonens tittel

18 Hvordan relevant? Hva sier forskningen Nyttig for forvaltningen: Rapporter av god kvalitet Med vesentlige funn Som bidrar til endring Presentasjonens tittel

19 Typer av innflytelse Konseptuell (endre tankemåter) Instrumentell (endre systemer og praksis) Politisk/taktisk (brukes som brekkstang) Symbolsk (endre systemer, men ikke praksis) Presentasjonens tittel

20 Innflytelse - Scenarier Endringer Ja Nei Forbedringer Ja x Nei

21 Innflytelsesmekanismer Innflytelse gjennom At rapporten oppleves som nyttig At statsråden stilles til ansvar

22 Opplevde du forvaltningsrevisjonen som nyttig? Prosent I svært liten grad I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad Presentasjonens tittel

23 Var forvaltningsrevisjonen nyttig? 70% 60% 60% 61% 52,2 % 50% 40% 30% 24% 34% 42% 25% 26% 34% 40% 25% 30,0 % 20% 16% 14% 17,7 % 10% 0% Norway Denmark Estonia Finland Sverige Liten/veldig liten grad Verken eller Stor/veldig stor grad Presentasjonens tittel

24 Enig med riksrevisjonens vurderinger 70% Diagramrubrik 60% 61% 58% 58% 50% 40% 30% 26% 27% 41% 32% 42% 44% 25% 26% 20% 13% 14% 17% 17% 10% 0% Norway Denmark Estonia Finland Sverige to a little or very little extent neither nor to a large or very large extent Presentasjonens tittel

25 Betydning for oppfatning av nytte Kommunikasjonsprosessen Oppfatninger om rapportens kvalitet Positive erfaringer med forvaltningsrevisjon Positiv oppfatning av Riksrevisjonen som institusjon

26 Kommunikasjonsprosessen:Ble de revidertes innspill tatt hensyn til? Innspill i kontaktmøter Innspill til Riksrevisjonens forståelse av risikobildet Innspill til problemstillinger Innspill til revisjonskriterier Innspill til faktadelen Innspill til intervjureferater Kommentarer til tolkningen av resultatene Tilbakemelding på vurderinger

27 Nytte og endring Hvis rapporten underbygger godt at det er et problem som i utgangspunktet er større enn det departementet har sett det som i utgangspunktet så er spørsmålet om vi skal forsterke styringen med dette problemet eller løfte det inn på agendaen. Spørsmålet er om man skal forsterke fokuset (på det Riksrevisjonen påpeker) ift alle andre ting man må være opptatt av. For en forvaltningsrevisjon er jo ett avgrenset spørsmål i et stort ansvarsområde. Hvis vi ikke er enige, følger vi ikke opp. Enten mener vi at konklusjonen ikke har tilstrekkelig revisjonsbevis, ikke er valid, eller vi mener at dette var vondt og leit, men at vi har andre ting vi prioriterer høyere

28 Intern fokus versus samfunnsmessige resultater Departementet var veldig interessert når Riksrevisjonen gjennomførte en undersøkelse om effektivitet i de lokale NAV-kontorene. Det som derimot ikke er like interessant er de brede undersøkelsene om samfunnsmessige resultater. Det er så mye som innvirker på det resultatet og departementets bidrag er bare en bitteliten del. Da faller de ofte tilbake til å peke på rutiner, for eksempel som å påpeke at få har fylt ut arbeidsavklaringsskjemaet.

29 Forvaltningsrevisjonen ble brukt til å stille statsråden til ansvar (prosent) I svært liten grad I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad Presentasjonens tittel

30 Rapporten brukt til å holde statsråden til ansvar 90% 80% 78% 70% 60% 56% 50% 40% 30% 20% 10% 46% 21% 32% 27% 17% 13% 9% 36% 38% 27% 43% 26% 31% 0% Norway Denmark Estonia Finland Sverige Liten/veldig liten grad Verken eller Stor/veldig stor grad Presentasjonens tittel

31 Endring uten oppfatning av nytte? De må få flertall i Stortinget ellers er det ikke politikk. Det er derfor det er en debatt. Vi har sagt i svaret til Rr hva vi vil gjøre. Det gjør vi da, med mindre Stortingsbehandlingen pålegger oss å gjøre noe annet. Våre politikere kan jo også pålegge oss vi kan pålegge oss selv innen rammen av det stortinget har vedtatt. Vi har ikke noen strategi overfor Rr. Vi sier det vi mener. Strategien er å gi et sant bilde. Er vi enige sier vi at vi er enige. Er vi uenige sier vi det.

32 I hvor stor grad gjorde endringer? Som følge av forvaltningsrevisjonen 40% 35% 30% 30% 36% 25% 20% 15% 16% 12% 10% 5% 5% 0% Ingen endring/i svært liten grad I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad

33 I hvilken grad gjorde den reviderte enheten endringer? 60% 50% 40% 30% 49% 44% 30% 30% 27% 41% 38% 45% 36% 34% 33% 33% 20% 21% 21% 19% 10% 0% Norway Denmark Estonia Finland Sverige Liten/veldig liten grad Verken eller Stor/veldig stor grad Presentasjonens tittel

34 Tendens til å gjøre endringer etter forvaltningsrevisjon avhenger av om Standardized coefficients Beta T Sig. Den førte til forbedringer i virksomhetens systemer ** Statsråden ble holdt til ansvar ** Politisk lederskap sa de ville ta tak i de påpekte svakhetene * Rapporten pekte på tiltak virksomheten selv ønsket og ville tatt tak i uansett * De reviderte var uenige i Riksrevisjonens kritikk Om de reviderte jobbet i department eller direktorat * Antall forvaltningsrevisjoner de reviderte har erfart Presentasjonens tittel

35 Har de ansvarlige tatt grep for å rette opp forholdene? I svært liten grad I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad Presentasjonens tittel

36 Ble brukt som utgangspunkt for å gjøre forbedringer I svært liten grad I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad

37 Rapporten ble brukt til å gjøre forbedringer 70% 60% 54% 58% 50% 40% 30% 20% 19% 27% 32% 38% 30% 17% 25% 25% 44% 31% 30% 28% 42% 10% 0% Norway Denmark Estonia Finland Sverige Liten/veldig liten grad Verken eller Stor/veldig stor grad Presentasjonens tittel

38 Hvilke endringer? (prosent)

39 Var endringene forbedringer? Prosentandel «i stor eller svært stor grad» av alle svar

40 Departementenes grunner til manglende endringer (prosent av ingen/liten endring (7,6% av totalen)) For tidlig å sette i verk tiltak Ikke enig i kritikken Situasjonen ikke framstilt riktig Ikke ansvarlig for å rette opp forholdene Hadde ikke virkemidlene Hadde allerede iverksatt tiltak

41 Oppfatninger av rapportens kvalitet 5,0 1=Completely disagree 5=Completely agree 4,0 3,0 2,0 2,2 3,4 3,8 4,1 4,0 4,1 4,1 4,0 3,7 3,8 3,8 3,8 3,6 3,2 3,0 2,7 2,8 2,5 Not useful report All groups Useful report 1,0 Good expertise Good quality Agree with assessments Good methods Good link between criteria, facts and assessments Concrete conclusions

42 Er riksrevisjonen for kritisk? 1=Completely disagree. 5= completely agree 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 3,4 3,3 3,1 Report not balanced 4,2 3,9 3,7 Zero tolerance for deviance 4,3 3,7 3,4 Too focused on criticizing Not useful report All groups Useful report

43 Riksrevisjonen er for kritisk Diagramrubrik 90% 80% 79% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 31% 22% 47% 22% 35% 43% 11% 10% 34% 23% 42% 53% 26% 20% 0% Norge Danmark Estland Finland Sverige Liten/svært liten grad verken eller Stor/svært stor grad Presentasjonens tittel

44 Konklusjoner Forvaltningen holdes primært til ansvar for styrings- og kontrollsystemene sine De reviderte reagerer overveiende positivt på Riksrevisjonens kontroll og gjør endringer og forbedringer At endringer gjøres bidrar til å reprodusere den nåværende kontrollpraksisen

45 Men De reviderte er i opposisjon til den rådende praksisen for ansvarsutkreving. Dette vil kunne føre til endringer i Riksrevisjonens kontrollpraksis i fremtiden.

46 Vesentlighet hva er viktige avvik? Revisor skal gjøre en vurdering av vesentligheten i avvikene, uansett om det handler om overholdelse av lover og regler, sporbarhet, eller måloppnåelse Det trenger ikke være detaljorientert selvom revisor opptrer som revisor. Revisor kan dukke dypt ned for å fastslå fakta, men vurderingen og hva som løftes opp og gjøres til en sak det viktige. Det er det som er profesjonaliteten i revisors rolle å vite hva som er vesentlig.