Et velfungerende forskningssystem? Jan Fagerberg, Universitetet i Oslo Innledning til diskusjon på dialogmøte 31 Mai 2010

Transkript

1 Et velfungerende forskningssystem? Jan Fagerberg, Universitetet i Oslo Innledning til diskusjon på dialogmøte 31 Mai 2010

2 2 Utfordringen - Tora Aasland Vi må våge å stille kritiske spørsmål om det er god nok sammenheng mellom de ressurser vi setter inn i forskningen og resultatene vi får vi = utvalget? Gode nok data? Dilemmaer og forbedringspunkter Hva kan gjøres? Debatt nødvendig Innhente råd og synspunkter

3 Hvor utføres den offentlig finansierte forskningen? Offentlig støtte til forskning, 2007 U&H sektoren Offentlige institutter Næringslivsinstitutter Næringsliv Prosent

4 Viktige funksjoner i alle forskningssystemer Produsere ny kunnskap Vedlikeholde kunnskap og holde oss oppdatert Tilføre oss ferdigheter som gjør oss bedre i stand til å bruke kunnskap (uansett hvor den er utviklet) Reprodusere systemet - rekruttering Møte nye behov - fornyelse 4 Dilemmaer : Spissing versus bredde (Statisk) effektivitet versus fornyelse

5 Et velfungerende forskningssystem har. Gode arbeidsbetingelser for forskere som har vist de kan hevde seg internasjonalt (de beste) Høy grad av konkurranse Stor åpenhet for nye ideer, iniativer og aktører: Ingen vet hvor gjennombruddene vil komme Et mangfold av aktører både blant de som forsker og de som finansierer forskning: nei et sted bør ikke være den endelige dommen Bred mobilisering av forskerne: Et system som ikke bruker de menneskelige ressursene godt, er ikke velfungerende 5

6 Hva er god forskning? Hvordan får vi mer av det? God forskning: Forskning som verdsettes og brukes av andre fagfolk. Det mest relevante kriteriet for god forskning er bruk (siteringer), ikke antall eller publikasjonskanal Forskning kan måles (produksjon, siteringer, prosjekter, doktorgrader) hvis vi vil Hvordan fremme god forskning: klar sammenheng mellom måloppnåelse og ressursfordeling på alle nivåer (transparens og forutsigelighet) Organisasjonslinjens utilstrekkelighet: Hvordan sikrer vi gode forskerne og forskningsgruppene tilstrelkkelig handlingsrom? 6

7 Det norske systemet: Symptomer Offentlig støtte til privat forskning: Etablerte aktører i tradisjonelle næringer og utvalgte områder prioriteres (unntak: Skattefunn) Offentlig forskning: Konsentrasjon om store organisasjoner (U&H-sektoren), utvalgte temaer (programmer) og et fåtall eksellente miljøer Fellestrekk: Lite åpenhet for nye aktører/ideer De store vil ha mer (Handlingsroms-utvalget) Stor misnøye blant vanlige forskere i U&H sektoren (få eller ingen mulighet til å konkurrere om støtte til sin forskning) 7

8 Fra forskerene i U&H sektoren Vi foreslår ( ) at Forskningsrådets midler til fri prosjektstøtte bør økes, og at enkeltforskere og små samarbeidende grupper av forskere bør ha mulighet til å søke om støtte til driftsmidler og stipendiat(er) ( ). Slike søknader blir i dag avvist av Forskningsrådet og henvist til søkerens institusjon. Erfaring viser at institusjonene ikke har et betryggende vurderingsapparat, at vurderingene ofte lar fagpolitiske og strategiske hensyn telle med i tillegg, og av og til i stedet for, de rene faglige kvalitetshensyn. Habilitetsproblemene ved denne type lokale vurderinger er også betydelige. (Walløe-utvalget,s. 53) For få muligheter, for lite konkurranse, ikke betryggende vurderingsapparat. 8

9 Fri forskning utrydningstruet? P r o s e n NFRs bevilgninger t 10 0 Programmer Institutter, infrastruktur Fri prosjektstøtte Annet 9

10 Det norske systemet: Diagnose(r)? Politikerne: Stor styringsvilje men hva med resultatene? Sektorprinsippet: Særinteresser driver verket, leder til programforskning Forskere på felter med lav politisk prioritet møter stengte dører Hvem tar ansvar for helheten? KD? NFR? Men hvem råder i forskningsrådet? Resultatbasert styring når signalene/ incitamentene fram til forskerne? Balanseproblemer? 10

11 Mulige terapi-elementer? Bedre balanse (særinteresser/helhet) Hvordan leve med Sektorprinsippet? En handlingsregel for forskningspolitikk: 50% til fri forskning? Finansiert gjennom en egen overhead på all offentlig finansiert forskning, utredning og konsulentbistand? Mer mangfold økt konkurranse? Fornyelse en hovedoppgave for forskningsrådet? Stengte dører? Behov for flere forskningsfinansierende aktører? Bedre metoder (resultatmåling) Klarere sammenheng mellom resultater og finansiering på alle nivåer? 11