Møte Referat fra Utdanningsutvalget ved NT

Transkript

1 1 av 5 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Dato Referanse Møtereferat Til stede: Forfall: Kopi til: Anne Borg, Ole Kristian Berg, Jon Andreas Støvneng, Jens-Petter Andreassen, Svein Sunde (til 1535), Jan Ketil Solberg (til 1540), Thor Harald Ringsby (for Eivin Røskaft), Olav Vadstein, Åse Krøkje, Ingve Simonsen, Steinar Raaen, Anne Barsnes og Elisa Elmies Øyvind Mikkelsen, Tore Lindmo, Leiv Kolbeinsen, Pavel Sikorski og Turid Rustad Dekanus, studieforum Gjelder: Møte Referat fra Utdanningsutvalget ved NT Møtetid: Kl Møtested: Realfagbygget, møterom E1-118 Referatsaker: Vedlegg 1: Referat fra møte i utdanningsutvalget ved NT-fakultetet Godkjent uten kommentarer. Orienteringssaker: 1. Semesterstart høsten 2012: En oppsummering Det ble gitt en kort orientering ved Lillian Hanssen om semesterstart 2012 (immatrikulering, teknostart, realstart, mottak av 2-årige masterstudenter og HMS-kurs for masterstudentene) og gitt en kort oppsummering av erfaringer vi kan ta med oss til neste høst: Ulike mottak av masterstudenter på 2-årige masterprogram av programrådene og ved instituttene skaper forvirring og misnøye blant de nye studentene. Noen institutter har mottaksuke med div info og innføringskursing ift. masterstudiet, mens andre ikke har et like mye tilrettelagt program. Noen programråd har flere aktiviteter, mens andre ikke legger mye vekt på dette. Det er behov for en forventningsavklaring i forhold til den som stiller opp fra studieprogramrådene for å ta imot studentene mht. hvilken informasjon og aktiviteter som forventes utført ifm. semesterstart. Mye av dette står i invitasjonen programrådene får fra fakultetet hvert år, men det ser ut til å bli praktisert på svært ulikt vis. 2. NOKUT ved NTNU 2012 NOKUT kommer på sitt første besøk denne høsten ved NTNU i begynnelsen av september. Det andre besøket er 31/10 til 2/11. Ph.d.-utdanningen vil ikke bli evaluert denne gangen. NTNUs ledelse og studentene spiller inn hver for seg forslag til studieprogram som NOKUT kan evaluere. NTNUs ledelse har gitt følgende forslag: SVT-fakultetet: Bachelor- og masterprogrammet i pedagogikk IVT-fakultetet: Siv.ing.-programmet Bygg og miljøteknikk HF-fakultetet: Europastudier Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler E-post: Realfagbygget D1, Lillian Hanssen 7491 Trondheim postmottak@nt.ntnu.no Høgskoleringen 5 Telefaks Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 2 av 5 Studentene har forslått siv.ing.-programmet Produktutvikling og produksjon ved IVT. NOKUT kan velge noe av dette, men også noe helt annet. IMT og IFY kan bli involvert i evalueringen gjennom at de henholdsvis gir grunnemner i kjemi og fysikk til IVT-programmene. Komiteen er opptatt av kvalitetssikringsprosesser og læringsutbytte, og da spesielt det som skjer av aktivitet på emne- og programnivå. 3. Studieprogramportefølje og på lengre sikt: Innspill fra NT-fakultetet i runde 2 Det ble henvist til vedlegget for mer detaljert info om saken, men følgende ble det kort orientert om: Videreføring av MSMEDTEK-programmet vil bli vurdert i samråd med deltakende fakulteter og programrådet. KTH m.fl. har tatt initiativ til å søke Nordisk Ministerråd om midler til å utvikle et nordisk masterprogram innenfor Polymer Technology. Fagmiljøer ved IBT og IKP, og muligens IFY, er aktuelle samarbeidspartnere ved NT-fakultetet. Innovative Sustainable Energy Engineering er et N5T-program som så langt har vært koordinert av KTH. NT-fakultetet har opprinnelig ikke vært inne i diskusjonen under etableringen av programmet. Rektor ved NTNU har forpliktet NTNU til å ta over koordinatorrollen. Etter hvert har det faglige innholdet i programmet dreid seg slik at NTfakultetet er kommet sterkt inn i programmet gjennom fagmiljøet rundt Gabriella Tranell ved IMT. NT-fakultetet er bedt om å påta seg koordinatoransvaret, men fakultetet stiller da krav om at det må følge ressurser med for å støtte opp om programmet. Innspill fra møtet: Det trengs en prinsipiell avklaring på hva slags studieprogramportefølje vi skal ha ved NTNU. Skal vi følge trender? Skal omgivelsene bestemme? Internasjonaliseringsstrategien peker i en retning og NTNUs strategi for studieprogramporteføljen i en annen. Prosessene er preget av mye ad.hoc.-saker hvor en ikke får sett helheten. Alle mener at internasjonalisering er viktig. Men hva er internasjonalisering? Og hvorfor er det viktig? Det trengs en diskusjon om dette mht. utdanningskvalitet. 4. Budsjett 2013 og på lengre sikt sett i sammenheng med studieplanarbeidet (Vedlegg: Mandat fra dekanus til arbeidsgrupper) En presentasjon av mandatet, arbeidet i og resultater fra arbeidsgruppen ble gitt i møtet. Innspill i møtet til presentasjonen og videre prosess: Oversikten over antall årsverk/stillinger det er behov for å fylle for fortsatt å kunne gi et emnetilbud likt det vi har i dag, gir et grovt bilde av situasjonen. Det er ikke nødvendigvis et en-til-en-forhold mellom en ansatt og den undervisningen som gis. Ofte er det heller et mosaikkmønster hvor flere faglærere er involvert i undervisningen i flere emner. Det er enklere eventuelt å legge ned enkeltemner, mens å legge ned spesialiseringer er en større prosess. Begge deler må det tas stilling til ifm. studieplanprosessen for og på lengre sikt. Videre må det sees på emner hvor det kan være potensielt stor faglig overlapp i emner gitt ved instituttene ved fakultetet. Mulige fag er grunnundervisningen i generell kjemi og uorganisk kjemi, samt emner i termodynamikk og celle- og molekylærgenetikk. Vi bør også evaluere programporteføljen vår mht til overlapp, eks MSMACODEV og MSAQFOOD. NT-fakultetet har bevisst holdt igjen på antall EiT-landsbyer som tilbys, og sett antallet i forhold til behovet NT selv har for plasser i dette emnet. Sist vår ble endatil en landsby avlyst

3 3 av 5 pga for få påmeldte. Avlysning hjelper ikke på planlegging av ressursbehovet da denne faglæreren er bundet opp mot emnet inntil evt. avlysning skjer. Programrådslederne må kobles inn i prosessen hvor emnesammensetning og grad spesialisering i programmene skal evalueres. Tallmaterialet sendes både programrådsleder og instituttene. Det savnes incitamenter for å legge ned emner. Hva skal motivasjonen være? Bakgrunnen for denne prosessen settes i gang nå (nedskjæring i budsjettene) er ikke et godt utgangspunkt, men bortsett fra dette sees det som positivt at denne diskusjonen dras i gang. Det er ønskelig å få ned undervisningsbelastningen og frigjort mer tid til andre aktiviteter. Det må være fokus på helheten i organisasjonen i dette arbeidet. Vi må unngå å «spare oss til fant» og gå inn i en negativ spiral. Vi må tenke gjennom hva vi vil tilby av utdanning. Dette krever spissing, men samtidig skal vi ha fokus på å gjøre utdanningstilbudet bedre enn i dag. Kvalitet og konsentrering er nøkkelord i prosessen. 5. Presentasjon av peer review av Chemical Engineering sammen med KTH, ved Jens-Petter Andreassen N5T-initiativ. Viktig å ha premissene for evalueringen klar før arbeidet startes. Klargjøre hva det det skal spørres om. Arbeid gjennom en 8-9 måneders periode. Anslagsvis har arbeidet konsentrert sett tatt ca 2 uker. Relativt arbeidskrevende prosess, men matnyttig. Får dokumentert hva som gjøres bra, og ikke fullt så bra. Noen overraskende funn, eks. forslag om K-emneordning. Saksliste: NTU-sak 23/2012 Handlingsplan 2013: Valg av veivalg i NTs strategi sett i sammenheng med NTNUs strategi og handlingsplan for 2013 Utvalget ble bedt å komme med forslag til hvilke veivalg i fakultetets strategi som kan ligge til grunn for neste års handlingsplan innenfor utdanning ved fakultetet. Det er tenkt at det for 2013 skal være en samordning av fakultetenes handlingsplaner og NTNUs handlingsplaner. Forslag: Studentrådet ved NT har diskutert dette og ser tre konkrete saker som det kan settes fokus på i 2013: o Frafall o Avpasning av studiebelastningen i emnene slik at de faktisk tilsvarer 7,5 studiepoengs belastning. o Kvalitetssikring av eksamen mht. bl.a. vanskelighetsgrad og feil Fokus på forskningsbasert undervisning kan også være et mulig fokusområde. Evt. andre aspekter ved siste veivalg i strategien enn det vi har hatt fokus på i Kommentarer: Det er vanskelig å skille mellom «planlagt frafall» og «reelt frafall». Sensurkvalitet må sees på i forhold til reglement og lukking av sløyfer. Status for årets handlingsplan: I år har vi fulgt opp ift. studentarbeidsplasser. Situasjonen ser nå ut til å ha roet seg etter hvert som det er funnet nye ordninger og informasjon er lagt ut på nettet. Nå ser problemet ut til å svinge andre veien mht. reservering av rom før eksamen. Det er vanskelig å få auditoriene til repetisjonsundervisning. Studentene booker rom og blokkerer store rom som kunne ha vært brukt.

4 4 av 5 Innspillet om utnyttelse av arealene biblioteket disponerer, er rapportert i fakultetets kvalitetsmelding og følges opp sentralt. NTU-sak 24/2012 Kurs i pedagogikk - opplæring for midlertidige ansatte Utdanningsutvalget ble bedt om å ta stilling til div. spørsmål om behov i forhold til pedagogikkopplæring av midlertidige ansatt. Fra diskusjonen: Er dagens innhold og kursopplegg for «pedup» godt nok? Dette bør evalueres grundig. Flere har erfaring med at dette kurset gir lite faglig utbytte. De fleste har utbytte av kursdelen med kollegabaserte tilbakemeldinger. Dette kurset blir ofte mer enn 100 timer langt. «Hands-on»-kurs er bra for alle, spesielt for stipendiater. Hvis LAOS skal pålegges studentene må de også få betalt for å ta kurset da dette blir en del av engasjementet deres. Det er ønskelig at LAOS-kurset skal være frivillig å ta for studentene. 6 timers kurs for II-stillinger (20% stilling) er lite sett i forhold til 20 timers kurs som studentene får tilbud om. Kollegahjelp ved instituttet/fakultetet ville være til god hjelp. Vikarer bør i hvert fall ha like mye opplæring som de i II-stillinger har nå. 6 timer for disse er nok. Det er ofte heterogene grupper som trenger kurs, og da er det vanskelig å si noe om hva kursene bør inneholde. Tilbud om kurs bør være behovsprøvd, slik at de som kan dokumentere at de har kurs fra før av, slipper opplæring ved NTNU. NTU-sak 25/2012 Nettsider for utdanningskvalitet ved NT-fakultetet Nettsidene er utviklet som et ledd i kvalitetssikringen av utdanningsprosessene ved fakultetet. Nettsidene er inndelt på samme måte som de sentrale KVASS-sidene. I ledermøtet ble det gitt to innspill: Klargjør at det er et og samme spørreskjemaverktøy det er snakk om i teksten. Hvordan skal emneevalueringer formidles til programrådene? Dette bør beskrives. Skal dette skje gjennom skrevne rapporter i en eller annen form eller gjennom for eksempel dialogmøter hvor fakultetsledelse, programråd og involverte instituttledere deltar? Er emnerapportene interessante for programrådene? Fra diskusjonen: Programrådene må gi signaler til instituttene. Dialogmøter som kanal kan være bra. Eks. 2 timers møte. Evalueringer legges fram i plenum i faglærermøter ved enkelte institutt. Dette blir et problem når programrådet ikke er koblet på faglærerdebatten. Kan aggregerte rapporter fra instituttet til programrådet være en løsning? Det er arbeidskrevende å utforme. Blir antageligvis ikke lest. Kan det innføres en fargekoding av referansegruppenes rapporter (grønn, gul og rød), og gjennom det kan det siles ut hvor det trenges oppfølging? Kan dette lette arbeidet? Synliggjøre div. fora for dialog om utdanningskvalitet: Dialogmøter med instituttene Programrådsmøter Utdanningsutvalget Faglærermøter

5 5 av 5 FTR-fakultetsledelse-møter NTU-sak 26/2012 Eventuelt 1. Agenda for dialogmøtet med prorektor i desember Først og fremst er det programrådslederne for studieprogram med opptak via Samordna opptak som inviteres til møtet, men alle er velkomne om de ønsker å delta. Det kan være ønskelig å fra fakultetets side å sette fokus på internasjonale og tverrfaglige problemstillinger i utdanningstilbudet vårt. Det foreslås at programrådslederne for MSCHEMENG, MSBIOTECH og MSNARM inviteres til å gi innlegg i dialogmøtet. Prodekanus gir nærmere orientering til de aktuelle programrådslederne om innhold og problemstillinger som kan tas opp. 2. Datasaler Driften av datasalene er ofte i utakt ift. undervisningen som skal gis. Endringer i software må sikret videreformidlet til aktuelle faglærere. Nå må faglærer selv sjekke at software fungere på hver enkelt datamaskin. Det er meningsløst å få hjelp lenge etter at behovet for hjelpen oppsto. Det trengs hjelp der og da når en har innloggingsproblemer. ED-tjenesten er en viktig brikke i driften av datasalene. Dette er problemstillinger som hører inn under handlingsplanen for Det må finnes prosesser som sikrer god drift og støtte.