Møtereferat. Gudmund Skjåk-Bræk, Åse Krøkje, Tore Lindmo, Emilie Johnsrud, Trond Peder Flaten, Thor Harald Ringsby, Marthe Eik Isaksen.

Transkript

1 1 av 7 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Møtereferat Til stede: Anne Borg (leder), Annette Lykknes (vara, til 1500), Brynjulf Owren, Ole Kristian Berg, Jan Ketil Solberg, Ingjald Øverbø, Jon A. Støvneng, Svein Sunde (til 1515), Jens- Petter Andreassen (til 1430), Leiv Kolbeinsen, Emilie Lund Johnsrud og Rune Smalås (vara) Forfall: Gudmund Skjåk-Bræk, Åse Krøkje, Tore Lindmo, Emilie Johnsrud, Trond Peder Flaten, Thor Harald Ringsby, Marthe Eik Isaksen Kopi til: Studieforum Gjelder: Møte i NTs utdanningsutvalg Møtetid: kl Møtested: Realfagbygget, rom DU2-150 Signatur: Referatsaker: 1. Møtereferat fra møte i utdanningsutvalget ved NT-fakultetet ) Referat godkjent. Kommentar: Perspektivemneordningen for realfag videreutvikles høsten Orienteringssaker: 1. Nye rutiner for eksamens- og timeplanlegging av perspektivemner og fastsetting av eksamensdato for Ex.phil. studieåret Tatt til etterretning. 2. Strategisk utvikling av NTNUs sivilingeniørutdanning, rapport Tatt til orientering. 3. Ny forskrift om rammeplan for 3-årig ingeniørutdanning Den nye forskriften vil innebære noen endringer som kan få betydning for MIKJ og MIMT. Dette vil fakultetet komme tilbake til. 4. Kommende saker Det vil bli endringer for studentarbeidsplassene ved fakultetet fom. høsten For 1. til 3. år vil det ikke bli allokerte lesesaler. Dette innebærer lik adgang for alle studenter til lesesalene. Ordningen vil gjelde for et år i første omgang, men blir lite trolig endret i vesentlig grad etter innføring. Fakultetene leier areal til arbeidsplasser for studenter i 4. og 5. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Seksjonsleder Realfagbygget E-post: Realfagbygget D Lillian Hanssen 7491 Trondheim postmottak@nt.ntnu.no Høgskoleringen 5 Telefaks Gløshaugen Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 2 av 7 år. Fra sentralt hold er det beregnet 60% dekning i 4. år, og 80% dekning i 5. år. NTfakultetet vil ha full opplevd dekning. Fordelingen av studentarbeidsplasser for 4. og 5. år vil bli gjennomgått i ledermøte IFY og IMT vil måtte avgi noen plasser, mens IBI har for få plasser. NTU 2011/05 Kvalitetsmelding for utdanningen i 2010 Utkastet til kvalitetsmelding ble gjennomgått punktvis i møtet. Følgende kommentarer ble gitt: 1. Inntakskvalitet Studenter tatt opp via Internasjonal seksjon (IS) til 2-årige internasjonale masterprogram har faglig ujevn bakgrunn og ofte språkvansker (for dårlige engelskkunnskaper). Dette er et problem som bør tas opp med IS. En måte å løse problemet på er evt. å intervjue kvalifiserte kandidater, for eksempel ved hjelp av Skype. Rekruttering: IMT inviterer studenter fra HiST til Materialdagen. Tilsvarende kan gjøres på Kjemidagen. Portrettintervjuene foretatt av Samarbeidsforum bør dekke et bredere spekter. Det er mye fokus på kjemibedrifter nå. Dette tas opp med Samarbeidsforum ved Marianne Sjøholtstrand og Fredrik Steineke for å se på mulighetene for å utvide nedslagsfeltet. 2. Undervisningskvalitet Bruk av KVASS med mer: Rapporteringsfunksjonen er tatt ut av KVASS uten videre opplysninger om dette. Dette har vært et irritasjonsmoment for de som faktisk brukte verktøyet. KVASS skal revideres. Våren 2011 har det vært to samlinger for en gruppe bestående av vitenskapelig og administrative ansatte fra alle fakultetene m.fl., hvor erfaringsinnsamling har stått i fokus. Høsten 2011 vil den samme gruppen arbeide videre mot å utarbeide tiltak for forbedringer. Spørreskjemaverktøyet er mye i bruk. Noen synes det er enkelt å bruke, andre mener dette verktøyet er tungvint i brukt og benytter heller andre verktøy for å lage spørreundersøkelser. Studentrepresentanten gjorde utvalget oppmerksom på Classmate som er opprettet av studenter. Dette er en nettside hvor alle studenter kan legge inn sin vurdering av et emne. grupper: Av de innrapporterte tallene for antall opprettede referansegrupper framgår det at det har vært en nedgang på 10% fra Dette kan skyldes underrapportering. Fagmiljøene har ingen følelse av at det er noen vesentlig endring i bruken av referansegrupper. Punkt c) i meldingen under angitte mulige årsaker til at referansegrupper ikke er opprettet, kan strykes.

3 3 av 7 Utarbeidelse av rutine for referansegrupper står på handlingsplanen for 2010, men vil bli tatt opp først til høsten Det må avklares felles retningslinjer for hvem og hvor evalueringene skal tilgjengeliggjøres. Hvordan skal studentene bli informert om de retningslinjene som ligger i KVASS? Evalueringene bør være mest mulig studentdrevet slik at ikke faglærer legger for mange premisser for prosessen. Studenttinget har kjørt kurs hvert semester for referansegruppene, men disse har vært arrangert for sent i semesteret til at de har kommet til nytte for studentene. Opplæringen bør skje i starten av semesteret. Ved IME-fakultetet ansetter de en stud.ass. for å administrere referansegruppene. NT kan hente erfaringer fra IME. Ved noen institutt ved NT melder faglærer inn til administrasjonen hvem som sitter i referansegruppen. FTR-ene ønsker oversikt over referansegruppene, blant annet for evt. rekruttering til studentverv. Fungerer referansegruppene? De vitenskapelige synes gruppene fungerer. Underveisevalueringene foretas av studentene, mens faglærere skriver sluttrapport for emnet. Kommer reell kritikk fram i sluttevalueringen? Erfaringen viser at de større og alvorlige avvikene ikke blir tatt opp via referansegruppene. Det er gjerne enkeltstudenter eller grupper av studenter som oppsøker studieveileder eller ledelsen ved instituttet og/eller fakultetet. Ved større avvik må ledelsen involveres av personalmessig hensyn. Programrådsleders påvirkningsmuligheter er begrenset i slike tilfeller, men denne har likevel et overordnet ansvar for helheten i programmet. 3. Resultatkvalitet Frafall: Bachelorprogrammene og de femårige masterprogrammene har relativt stort frafall. Frafall i seg selv kan være et sunnhetstrekk. Det kan være et kvalitetstegn ved studiene og et uttrykk for at det stilles krav. NT-fakultetet har stort sett tatt opp gode studenter de siste årene. Det kan av den grunn også være naturlig stille spørsmål om det er noe med studiene som kan forbedres. Studentenes ønsker og ambisjoner er ikke nødvendigvis sammenfallende med NTNUs ønsker og ambisjoner. Noen studenter planlegger for eksempel å bare ta 1-2 år med studier innenfor et program før de gjør noe annet. Frafall er vanskelig å definere og må sees i relasjon til nivå i organisasjonen. Frafall fra et program betyr ikke nødvendigvis at studenten har sluttet å studere. Studenten kan ha gått over til et annet program ved samme fakultet, til et annet fakultet, eller til en annen institusjon.

4 4 av 7 4. Rammekvalitet Inventar: Det er ønskelig med AV-utstyr på flere av de små undervisningsrommene. Oppgradering av annet inventar i disse rommene er også påkrevd, for eksempel erstatning av utslitte og ødelagte stoler. Det er også et problem at stolene flyttes mellom rom slik at en foreleser kan oppleve at det er for få stoler i rommet. Rommene er heller ikke optimalt utnyttet med hensyn til antall plasser. Rektor har gitt bevilgning til oppgraderinger i auditoriene. Bedre utnyttelse av auditoriene gjennom semesteret er også ønskelig. Kan noe gjøres med hensyn til rombookingssystemet? Romtimeplan savnes for rommene. Ofte må en foreleser kaste ut folk som sitter i rom det skal foregå undervisning i. Det vil være enklere for alle om det framgår av en timeplan når rommet er disponibelt. Bemanning: Det er framdeles et problem å få nok bemanning til lab-undervisningen. Det er usikkerhet i antall stipendiater instituttene får tildelt. Videre er det en usikkerhet i om disse tar et 4. år med undervisningsplikt eller ikke. IMT har merket en merkbar forverring etter at vit.ass.-ordningen ble avskaffet. Mange stipendiater er utlendinger, og dette blir et problem i forhold til språk. De har av og til heller ikke den rette faglige bakgrunnen for å kunne undervise. Ved IBT erstatter overingeniører delvis den tidligere vit.ass.-ordningen. 5. Styringskvalitet Det har ikke vært dialogmøter med programrådene i 2010, mens det har vært dialogmøter med instituttene og om emner. Planen er at både dekanus og prodekanus skal delta på dialogmøtene. Det planlegges å opprette fakultetsspesifikke KVASS-nettsider for NT-fakultetet. Fakultetet vil begynne til høsten å se på hva en bør ha med på disse sidene. 6. Programkvalitet og samfunnsrelevans Teksten under dette punktet i utkastet til melding om kvalitet vil bli redusert en del. Status handlingsplaner. Fakultetets time for realfagsstudentene ble gjennomført for første gang høsten Ordningen vil bli evaluert. Er fakultetets time riktig info-kanal for å nå studentene? Mulig at det i stedet blir arrangert 2-3 tema-møter. Det er også viktig at det informeres godt om dette tilbudet.

5 5 av 7 Nye forslag tiltak som kan fremmes overfor NTNU sentralt: Finne en måte å kvalitetssikre formelt kvalifiserte internasjonale studenter før de tilbys studieplass (eks. intervju). Utbedring av de små undervisningsrommene mht. AV-utstyr og annet inventar. Finne ordning for bedre utnyttelse av undervisningsrommene gjennom semesteret. NTU 2011/06 Studieprogramportefølje ved NT Endringer for og på lengre sikt Engelskspråklige 2-årige masterprogram Høring: Det uttrykkes skepsis til en innføring av en slik ordning for de 2-årige ingeniørprogrammene da disse er rettet mot å rekruttere fra ingeniørhøgskolene. Vil en slik ordning kunne gi et rekrutteringsproblem i forhold til norske studenter? Det kan også gi kapasitetsproblemer i forhold til 3.-årskurs-emner som benyttes i 4. årskurs for å komplettere kunnskapene til studenter fra ingeniørhøgskolene. Dette er en prinsippiel sak, og må også tas opp i FUS. Ordningen med opptak to ganger i året ønskes videreført i enkelte masterprogram, også om de blir internasjonale. IFY har kommet med et forslag om sammenslåing av MFY og MSCONDMAT som en mulig konsekvens om alle 2-årige masterprogram blir internasjonale. Karakterkrav C: Å innføre et slikt krav antas å ha lite effekt på studentantallet ved opptak til masterstudiet. Det antas at det er et fåtall av studentene som ikke oppfyller dette kravet i dag, og som har blitt tatt opp til masterstudier. En innføring av et slikt karakterkrav vil lette opptaket til ph.d-studiet fordi det der allerede er innført et krav om at det skal være et snitt på karakter C i fordypningen ved opptak til doktorstudiet ved NT-fakultetet. En annen fordel vil være at NTNU blir samkjørt med UiO og UiB som allerede har et slikt karakterkrav ved opptak til masterstudier. At NTNU ikke har et slikt krav gir et ikke nødvendigvis positivt signal. Studietilbud rettet mot systembiologi ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi: Gjennomgangen av studietilbudet innenfor systembiologi har resultert i et forslag om at studieretningen Beregningsbasert biologi i MBIOT5 skifter navn til Systembiologi. Samtidig gjøres noen tilpasningen i emnesammensetningen i programmet for å unngå for tidlig studieretningsvalg. Studieprogramporteføljen innen bioteknologiområdet ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi Utvalget slutter seg til anbefalingene fra arbeidsgruppen. Fakultetet må ha dialog med programrådet for Medisinsk teknologi angående nedlegges av studieretning i dette programmet.

6 6 av 7 AQFood: Opprettelsen av dette programmet er en forpliktelse NTNU har påtatt seg. Faglig profil sammenlignet med MSMACODEV må vurderes senere. MSSILFER og MSLIMETAL Disse to internasjonale masterprogrammene innenfor teknologi forslås stått sammen. De er to små program som vil bli mer robust ved sammenslåing. Noen emner vil utgå, men dette er ikke bestemt enda. Studentene på disse to programmene går likevel slik det er nå mye om hverandre på de to programmene. Begge program dreier seg om metalproduksjon. Søkermassen er på vei oppover. Det vil også være en administrativ fordel at disse to programmene slås sammen til et studieprogram. Noen av emnene bygger på hverandre, og det vil være naturlig at det velges en fagretning innenfor programmet. NTU 2011/07 NTs strategi : Utdanning og læringsmiljø Prodekanus innledet med å spørre om utdanningsstrategien er tydelig nok, konkret nok og ambisiøs nok. Satser vi på det riktige? Kulepunkt 6 under Mål: Er vel ambisiøst formulert. Hva måles dette mot? På de fleste rankinger kommer NTNU dårlig ut. Andre måter å sammenligne seg på kan være å finne andre universiteter med lignende utdanningsprofil (eks. Aachen). Slik strategien framstår nå er det lite fokus på læringsmiljø. Et punkt om dette bør tas inn. FTR foreslår at UiOs strategi kan brukes som eksempel. Demografiske betraktninger bør foretas i forhold til rekruttering. Økningen av internasjonale søkere har også betydning for studentmassen. Det er ønskelig å sette fokus på dette i et senere møte i utvalget. Piloter for utveksling mot andre institusjoner tas opp i neste utdanningsutvalgsmøte.

7 7 av 7 Fakultetet har EVU-kurs innenfor KOMPiS, men ellers et lite tilbud innenfor etter- og videreutdanning. NTU 2011/08 Eventuelt Ingen saker til eventuelt.