Kvalitetssikring av studier på Institutt for samfunnsøkonomi Årsrapport 2007

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kvalitetssikring av studier på Institutt for samfunnsøkonomi Årsrapport 2007"

Transkript

1 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Institutt for samfunnsøkonomi Deres dato Deres referanse 2008/585 1 av 8 SVT-fakultetet Dragvoll Kvalitetssikring av studier på Institutt for samfunnsøkonomi Årsrapport 2007 Institutt for samfunnsøkonomi er ansvarlig for følgende studieprogram: - Bachelor i samfunnsvitenskapelige fag med fordypning i samfunnsøkonomi (BSØK) - Bachelor i politisk økonomi (BPOLØK) - Årsstudium i samfunnsøkonomi (ÅSØK) - 5-årig integrert master i samfunnsøkonomi (MSØK5) - 2-årig master i samfunnsøkonomi (MSØK) - 2-årig master i finansiell økonomi (MFINØK) - PhD i samfunnsøkonomi (PHDSØK) 1. Inntakskvalitet Årsstudium/bachelorgrad Bachelor i samfunnsvitenskapelige fag med fordypning i samfunnsøkonomi (BSØK) har gjennomgående et lavt antall primærsøkere pr. tilbudt studieplass. I 2007 var dette tallet 0,94, noe som er lavere enn for SVT-fakultetet samlet. På den annen side har søkere til BSØK gjennomgående høyere konkurransepoeng enn for samlet SVT. 41% av søkerne til BSØK har 50 konkurransepoeng eller mer, mens tilsvarende tall for SVT samlet er 30%. Dette gjenspeiles også i at poenggrensen på opptak ikke er spesielt lav. Den er på 45,0 for primærvitnemålskvoten, på samme nivå som for eksempel statsvitenskap og psykologi, men klart høyere enn for eksempel sosiologi og pedagogikk. Antall primærsøkere til BSØK var om lag uendret i 2007 (økte med 3), mens poenggrensen økte fra 37,3. Bachelor i politisk økonomi hadde 1,27 primærsøkere pr. studieplass. Det er en liten økning fra Poengrensen for primærvitnemålskvoten var på 42,0, mens i 2006 var studiet åpent. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Kontorsjef 7491 Trondheim E-post: Bygg 7, nivå Øystein Røkke NTNU Dragvoll Telefaks Trondheim Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 2 av 8 Årsstudium i samfunnsøkonomi er nytt i 2007, og opplevde en bedre søkning enn forventet. Som følge av det ble antall studieplasser økt fra 10 til 30. Likevel var det 1,13 søkere per studieplass, og poengrensen for primærvitnemålskvoten var på 46,7. Samlet sett er det en økning i interessen for lavere grads studier i samfunnsøkonomi. Mastergrad Vi tilbyr et toårig masterstudium i samfunnsøkonomi (MSØK) og et toårig masterstudium i finansiell økonomi (MFIN). Forholdstallet for søkere pr. studieplass på toårig masterstudium i samfunnsøkonomi (MSØK) har de siste årene ligget på 1,7 søkere. Karakterkravet for opptak til MSØK har i perioden variert mellom 2,4 og 3,4, tilsvarende har karakterkravet til MFINØK variert mellom 3,6 og 4. Innføring av karaktergrense C ved opptak til MSØK har fungert som en aktiv grense, ettersom alle kvalifiserte fikk tilbud om plass. Etter opptaket 2007 var kun halvparten av plassene på MSØK oppfylt, og vi sitter igjen med et kull som er under halvparten så stort som tidligere kull. For det toårig masterstudium i finansiell økonomi (MFINØK) har det de siste to årene vært over 6 søkere pr. studieplass. Den store og gode søkermassen betyr at karaktergrensen C ikke påvirket opptaket i Etter opptaket satt vi igjen med et kull på 15 studenter som er 50% høyere enn tidligere år, og med et karaktersnitt på 3,4. Innføring av karaktergrensen har medført bedre inntakskarakterer og en vridning av studentmassen fra MSØK til MFINØK. Det lave opptaket på MSØK er ikke ønskelig. Profesjonsstudier / femårige integrerte mastergrader Antall primærsøkere på den femårige integrerte mastergraden i samfunnsøkonomi (MSØK5) har vært jevnt stigende siden oppstart i 2005, og det var i ,33 primærsøkere pr. studieplass. Poengrensen for primærvitnemålskvoten var på hele 53,4, noe som er høyt når det ikke stilles krav til mer enn generell studiekompetanse. Vi anser inntakskvaliteten som så god at vi mener antall plasser på studiet bør økes fra 15 til 25.

3 3 av 8 2. Undervisningskvalitet Fagmiljøets kjennskap til og bruk av enhetenes kvalitetssikringsrutiner ISØ har lagt ut sitt kvalitetssikringssystem på KVASS og instituttets hjemmeside. Instituttets kvalitetssikringsrutiner er formidlet i egne stabsmøter og e-post. Faglærers oppgaver og frister når det gjelder kvalitetssikring blir formidlet i forkant av hvert semester og ved oppfølging gjennom semesteret. Fagmiljøets kjennskap til rutinene vurderes som god. Fagmiljøets kjennskap til og bruk av KVASS KVASS benyttes som overordnet støttesystem og fungere som referansebase for løpende kvalitetssikring. Evaluering av undervisning og bruk av referansegrupper All undervisning evalueres. Det skal opprettes referansegrupper i alle emner, med unntak av emner med få studenter hvor referansegruppe ikke nødvendigvis er hensiktsmessig. I slike emner kan faglærer i samråd med studenter velge å bruke alternative evalueringsformer. Anonyme spørreskjema benyttes i de aller fleste kurs. 3. Programkvalitet Årsstudium/bachelorgrad For BSØK er det 54,2% av studentene som ble tatt opp høsten 2006 som er aktive studenter høsten Nesten halvparten av studentene er altså ikke aktive i sitt tredje semester. Andelen aktive studenter på BSØK er likevel marginalt høyere enn for SVT-fakultetet samlet (51,5%). Det må også tas i betraktning at strykprosenten er dobbelt så stor på BSØK som for SVT samlet. Høy strykprosent skal isolert sett bidra til færre aktive studenter. For BPOLØK er andelen aktive studenter i tredje semester på 20%. Det er svært lavt. En stor andel av studentene som starter på BPOLØK har imidlertid gått over til andre studieprogram fortrinnsvis til BSV med fordypninger i statsvitenskap eller samfunnsøkonomi. Studieprogrammet er dermed blitt en rekrutteringsportal til disse studiene. I forbindelse med studieplanen 2008/09 er det foreslått å etablere spesialkurs for studenter på BPOLØK tidlig i studiet for å motvirke dette noe.

4 4 av 8 Samlet sett er frafallet av studenter på lavere grad for stort. Det synes som at mye av frafallet skjer veldig tidlig, etter tre måneder synes det allerede å være på 15%. Inntakskvalitet vurderes som det som er viktigst for å redusere frafallet av studenter. Mastergrader For MSØK og MFINØK har instituttet de siste årene foretatt enkelte grep for å bedre gjennomstrømningen og minske frafallet fra studiet. Dette går delvis på en tettere oppfølging av studenter og etablering av mer eksplisitte retningslinjer for gjennomføring av masteroppgaven. Tallene for gjennomstrømning og frafall som fakultetet har laget for perioden indikerer at gjennomstrømning har blitt bedre når vi ser på utvikling i antall studenter som gjennomfører mastergraden på normert tid. Profesjonsstudier og femårige integrerte mastergrader MSØK5 foretok det første opptaket høsten 2005, og vi har derfor begrenset erfaringsgrunnlag til å vurdere programkvaliteten inngående. Men vi prioriterer tett oppfølging av dette studietilbudet for å skape noe klassefølelse og for å ta vare på gode studenter. Våre data for gjennomstrømning og frafall viser at kullene som startet i 2005 og 2006 har en andel på hhv. 55% og 80% aktive studenter. Av de aktive studentene fra kull 2005 så har 64% en progresjon på mer enn 75% av normert studieprogresjon, tilsvarende så tall fra kull 2006 er 50%. Hvor står man i forhold til diskusjonen om eksplisitte læringsmål for studieprogram. Det er uformelle diskusjoner internt på instituttet. Læringsmål er implisitt fastsatt ved utformingen av dagens studieprogram Hvor står man i diskusjonen om sammenheng i emneportefølje i studieprogram sett i lys av læringsmål for studieprogrammet Dette er systematisk gjennomtenkt ved utformingen av studieprogrammene. Hvor står man i diskusjonen om sammenheng mellom undervisning, øvinger og vurderingsformer. Dette forholdet er avklart. Vurdering av studieprogrammets forankring i fagmiljøets forskningsvirksomhet Valgfrie emner på masternivå har en slagside mot fagmiljøets forskningsvirksomhet.

5 5 av 8 4. Resultatkvalitet Vurdering av kandidatenes læringsutbytte sett i lys av studieprogrammets læringsmål Læringsutbytte avspeiles i karakterene. For innhold i emnene og sammensetning av emner i studieprogrammene, se over. Kvalitetssikring av sensur gjennom sensorordningen. Ansvarlig faglærer i det enkelte emnet har ansvar for at det utarbeides eksamensoppgaver og sensorveiledning. For alle eksamensoppgaver er det flere enn en person som vurderer oppgaver. På alle SØK- og FIN-emner gjennomføres sensur av en ekstern og en intern sensor, med av emner i matematikk/statistikk/økonometri som kun har en intern sensor. I tillegg er det vil det på større typisk flere interne sensorer på emner med over 50 studenter, og disse utveksler erfaringer innbyrdes og avstemmer karakternivå. Endelig sensur bestemmes i samråd med eksterne sensorer. Innen faget gjennomføres det nasjonalt sammenlikninger av karakter på tvers av institusjoner i regi av det nasjonale fagrådet. Karakterfordeling med de begrensninger som ligger i denne målemetoden Emner i samfunnsøkonomi har en høy strykprosent, på lavere grad er strykprosenten 19,2% mens strykprosenten for alle andre lavere grads emner ved SVT er 11%. For høyere grads emner som tilbys av instituttet er strykprosent på 6,4%, mot 2,5% for andre emner ved SVT. 5. Samfunnsrelevans Hva legges i begrepet samfunnsrelevans for det aktuelle studieprogrammet? Høgre utdanning skal ikke bare kvalifisere profesjonelle fagmennesker og kompetente yrkesutøvere, men også ha som mål å bidra til å utvikle selvstendige og innsiktsfulle mennesker. Mennesket tester sine grenser i en dannelsesprosess der det oppøver og tøyer sine evner. (Mjøsutvalget (NOU 2000:14) s. 12). Dette sitatet understreker at høyere utdanning skal ha yrkesog arbeidslivsrelevans, men at samfunnsrelevansen inkluderer mye mer. Videre skriver utvalget at I det moderne samfunn er vitenskapen sentral som grunnlag for vår forståelse av oss selv, av naturen, av samfunnet (s. 13). Samfunnsøkonomistudiet har fokus på forståelse av samfunnet, og søker å bidra til en positiv samfunnsutvikling. Samfunnsrelevansen er kritisk avhengig av at studiet

6 6 av 8 bidrar i den retning. Det er instituttet svært bevist på og prøver å leve opp til i utformingen av forelesninger, emner og studieprogram. Men i hvor stor grad vi lykkes er selvfølgelig svært vanskelig å måle. I denne sammenheng er det interessant å reflektere over systemet for høyere utdanning i USA. USA er det land i verden som har hatt sterkeste økonomisk vekst de siste 100 år og har vært økonomisk og teknologisk ledende de siste 65 år. De har nesten ikke profesjonsstudier som er gjennomgående var bachelor til master nivå. Masterstudier bygger på 4-årig college der studentene studerer en rekke fag uten nødvendigvis å spesialisere seg i det faget de senere velger å ta master i. Mange studenter avslutter studiet etter college uten ha en mastergrad. Dette systemet har sannsynligvis bidratt det svært fleksible arbeidslivet USA har, som igjen har bidratt til den sterke økonomiske utviklingen. Yrkesrelevans kan synes lettere å ha konkrete oppfatninger om enn de andre elementene i begrepet samfunnsrelevans. Studier i samfunnsøkonomi skal kvalifisere til en rekke yrker, fra utformingen av økonomisk politikk for landet, til ledelse av avgrensete virksomheter og analyse av konkrete markeder og data. Det krever at utdanningen har et abstraksjonsnivå som gjør det relevant i mange sammenhenger, men samtidig konkret nok til at det er relevant uten særlig lang opplæring i et arbeidsforhold. Samtidig skal man være bevist at vi utdanner studenter til et yrkesliv på 40 år. For i best mulig grad sikre at studiet er relevant i framtiden, kreves også et vist abstraksjonsnivå. Vi vet ikke i dag hvordan arbeidslivet vil være om år, og hvilke arbeidsoppgaver samfunnet da vil etterspørre. Studieprogrammene på bachelornivå har et mye mindre yrkesfokus enn masterstudiet. Studiet er tenkt å ha sterkt innslag av allmenndannelse og evne til kritisk refleksjon. Et viktig mål med bachelorstudier er at de skal kvalifisere for masterstudier. Vi mener å ha opplevd at kvalifikasjonene er blitt redusert etter kvalitetsreformen. Vi har ikke evnet å øke lesetiden per år tilstrekkelig for å hindre dette. Yrkesrelevansen for dette studiet har vi lite kunnskap om. Det skyldes blant annet at de dyktigste studentene i hovedsak fortsetter med masterstudier. Vi opplever i dag at studieprogrammene på masternivå har høy yrkesrelevans. Studentene går raskt ut i gode og godt betalte jobber. Studentforeningen på instituttet, Pareto, har i samarbeid med instituttet gjennomført undersøkelser av yrkesmuligheter og lønn som grunnlag for å vurdere hvordan utdanningen er til nytte i arbeidslivet høsten 2002 og høsten Resultatene fra den siste undersøkelsen vil foreligge snart. Det er et mål at studiene både skal kvalifisere til et bredt spekter av yrker samt yrker som krever stor forståelse av faget (forskerutdanning og jobb i sentrale nasjonale institusjoner). Det siste vil bli svekket som følge av innføring av Eksperter i Team.

7 7 av 8 Hvordan vurderer man måloppnåelse når det gjelder studiets samfunnsrelevans? God på master, vanskelig å måle på bachelor. Hva bygger man denne vurderingen på? Tilbakemelding fra kandidater og arbeidsgivere. Det er foretatt egne arbeidslivsundersøkelser for uteksaminerte masterstudenter en undersøkelse i 2002 og en i Undersøkelsen fra 2007 viser at halvparten av masterstudentene har fast jobb før de er ferdig med studiene. 6. Rammekvalitet Vurdering av økonomiske rammebetingelser for kvaliteten i studieprogrammene De økonomiske rammer begrenser kvaliteten på studieprogrammene. Vi har bygd opp en 5-årig integrert master i samfunnsøkonomi som rekrutterer gode studenter. Dette studiet krever flere kurs på masternivå enn vi har gitt før. Vi opplever nå at vi ikke klarer å bygge opp dette som vi hadde tenkt fordi de økonomiske rammene er blitt mindre enn forventet. Vi leier inn timelærere til undervisning i enkelte emner, men må likevel begrense antall emner. Vurdering av tilgang på og kvaliteten av undervisningsrom, lesesalsplasser, IT-utstyr mm. Det er misnøye blant flere ansatte ved at bygg 6B mangler dataprosjektører i undervisningsrommene. Det finnes ikke elektronisk kart over undervisningsrommene på Dragvoll, kart fra gamle forelesningskataloger tas jevnlig i bruk for å finne frem. Vurdering av administrativ støtte. Støtten fra fakultetet. For eksempel har vi mast i over ett år om hvordan det skal foretas suppleringsopptak på den 5-årige integrerte masteren, men fremdeles er det slik at når vi tar kontakt er svaret at det skal undersøkes. 7. Styringskvalitet Vurderer ledelse av studieprogram drift og videreutvikling Dette fungerer godt.

8 8 av 8 Vurdere studentdeltagelse i utvalg og råd Det er et utvalg ved instituttet, kalt Kontaktutvalget, med studentrepresentanter fra hvert studieprogram som instituttet gir (med unntak av årsstudiet og PhD). Disse fem studentene inkluderer instituttillitsvalgt på bachelor- og master. Klare ansvarsforhold knyttet til kvalitetssikring Ja, det er beskrevet i Kvalitetssikringssystemet. Klare og godt kjente kvalitetssikringsrutiner Ja, det er beskrevet i Kvalitetssikringssystemet. Oppfølging av resultat fra referansegrupper Ja, det gjøres som oftest av faglærer Med vennlig hilsen Torberg Falch Instituttleder Øystein Røkke Kontorsjef

Kvalitetssikring av studier på Institutt for samfunnsøkonomi Årsrapport 2007

Kvalitetssikring av studier på Institutt for samfunnsøkonomi Årsrapport 2007 Kvalitetssikring av studier på Institutt for samfunnsøkonomi Årsrapport 2007 Institutt for samfunnsøkonomi er ansvarlig for følgende studieprogram: - Bachelor i samfunnsvitenskapelige fag med fordypning

Detaljer

Toårig masterstudium i fysikk

Toårig masterstudium i fysikk Toårig masterstudium i fysikk Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker

Detaljer

B. Målepunkter for kvalitet ved NTNU, fakultetenes rapporteringer

B. Målepunkter for kvalitet ved NTNU, fakultetenes rapporteringer NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Rektor Rektors årsrapport om utdanningskvaliteten ved NTNU, 2006 Rektors rapport til NTNUs styre, basert på fakultetenes rapporter og innspill fra dekanmøtet

Detaljer

På hvilken måte er studieprogramrådene ved deres institutt involvert i arbeidet med kvalitetssikringsprosessen for utdanning for 2009?

På hvilken måte er studieprogramrådene ved deres institutt involvert i arbeidet med kvalitetssikringsprosessen for utdanning for 2009? Melding om arbeidet med kvalitetssikring av utdanning i 2010 ved Det humanistiske fakultets institutter med eget punkt for fakultetets studenttillitsvalgte Institutt/Studenttillitsvalgte: Velg fra listen

Detaljer

Kvalitetssikring av utdanning Rapport fra SVT-fakultetet

Kvalitetssikring av utdanning Rapport fra SVT-fakultetet Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Deres dato 10.01.2007 Deres referanse 1 av 14 Rektor Gløshaugen Kvalitetssikring av utdanning 2006 - Rapport fra SVT-fakultetet Det vises til Rektors

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG FAG- OG YRKESDIDAKTIKK YRKESFAG SIDE 61 MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG Kort om studieretningen Master i yrkesdidaktikk er særlig rettet mot yrkesfaglærere, instruktører,

Detaljer

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Universitetet i Bergen Styret for Det samfunnsvitenskapelige fakultet Fak.sak: 26/2010 Sak nr.: 2010/7830 Møte: 14.09.10 Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Denne

Detaljer

Oversikt over fakultetenes rapporter om kvalitetssikring 2007

Oversikt over fakultetenes rapporter om kvalitetssikring 2007 Oversikt over fakultetenes rapporter om kvalitetssikring 2007 1. Målepunkt inntakskvalitet Fak Er fornøyd med kvaliteten på opptatte studenter. HF - Stor variasjon i antall primærsøkere pr studieplass.

Detaljer

1. Automatisk utstedelse av vitnemål ved oppnådd grad forslag til endring i studieforskriftens bestemmelse om vitnemål

1. Automatisk utstedelse av vitnemål ved oppnådd grad forslag til endring i studieforskriftens bestemmelse om vitnemål 1 av 5 Studieavdelingen Deres dato Deres referanse Fakultetene Studenttinget Høring forslag om endringer i NTNUs studieforskrift Vi sender på høring to saker angående endringer i NTNUs studieforskrift.

Detaljer

Kvalitetssikringssystem av undervisning og læring ved Institutt for samfunnsøkonomi

Kvalitetssikringssystem av undervisning og læring ved Institutt for samfunnsøkonomi Kvalitetssikringssystem av undervisning og læring ved Institutt for samfunnsøkonomi Støttesystem for utdanningskvalitet på nett (KVASS) NTNU har utviklet et nettbasert kvalitetsstøttesystem for undervisning,

Detaljer

Studieavdelingen Dekan, prodekan, Instituttledere og studieprogramledere og fakadm Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi

Studieavdelingen Dekan, prodekan, Instituttledere og studieprogramledere og fakadm Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi 1 av 8 Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi 30.04.2008 2008/4021/HNL Notat Til: Kopi til: Fra: Studieavdelingen Dekan, prodekan, Instituttledere og studieprogramledere og fakadm Fakultet for ingeniørvitenskap

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning

Detaljer

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. Vedtatt av Styret 13. juni 2012

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. Vedtatt av Styret 13. juni 2012 NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning Vedtatt av Styret 13. juni 2012 Innhold 1. Om NTNUs kvalitetssystem... 1 2. Mål for NTNUs kvalitetssikringssystem og kvalitetsarbeid... 1 3. Organisatoriske

Detaljer

FORORD. Dragvoll,

FORORD. Dragvoll, Dragvoll, 13.05.2009 FORORD Det er fjerde gang at Fakultetet har gjennomført den årlige kvalitetssikringsrunden, som munner ut i en samlet fakultetsrapport til Rektor. I dette heftet inngår enhetenes rapporter,

Detaljer

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 53/16 06.09.2016 Dato: 29.08.2016 Arkivsaksnr: 2016/1677-INC Orientering om opptak

Detaljer

Årsrapport om kvalitetssikring av undervisning og læring 2007 - Det medisinske fakultet, NTNU

Årsrapport om kvalitetssikring av undervisning og læring 2007 - Det medisinske fakultet, NTNU 1 av 8 Det medisinske fakultet Notat Til: Kopi til: Fra: Studieavdelingen Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, Institutt for nevromedisin,

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

Vedtatt i Styret , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Vedtatt i Styret , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest SIDE 180 SOSIALT ARBEID SOSIALT ARBEID Vedtatt i Styret 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 10.02.2015. Studietilbud i sosialt arbeid MASTERPROGRAM

Detaljer

FUNKSJONSHEMMING OG SAMFUNN

FUNKSJONSHEMMING OG SAMFUNN FUNKSJONSHEMMING OG SAMFUNN SIDE 76 FUNKSJONSHEMMING OG SAMFUNN Vedtatt i Styret ved NTNU 10.01.2007, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 10.02.2015. Studietilbud

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse SIDE 313 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 15.02.06. BACHELOR I INNLEDNING Bachelor i samfunnskunnskap tar sikte på (1) å

Detaljer

Studiekvalitetsrapport for samfunnsgeografiprogrammene

Studiekvalitetsrapport for samfunnsgeografiprogrammene Studiekvalitetsrapport for 2010 - samfunnsgeografiprogrammene 1. INNTAKSKVALITET Med inntakskvalitet siktes det til studentens forkunnskaper og forutsetninger når de begynner på et studium ved UiO. Ramme

Detaljer

Universitetet i Oslo. Fakultetsstyret

Universitetet i Oslo. Fakultetsstyret Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fakultetsstyret Fra: Dekanen Sakstype: Studier Saksnr: V-sak 3 Møtedato: 15. september 2016 Notatdato: 1. september 2016 Saksbehandler:

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring

Detaljer

Statistisk årbok for SVT-fakultetet 2007

Statistisk årbok for SVT-fakultetet 2007 Statistisk årbok 2007 Statistisk årbok 2007 Statistisk årbok for SVT-fakultetet 2007 Statistikkgrunnlag for kvalitetssikring av studiene ved SVT-fakultetet Trondheim, januar 2009 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Navn studieprogram/retning: Toårig masterprogram i farmasi

Navn studieprogram/retning: Toårig masterprogram i farmasi Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:

Detaljer

Egenevaluering av 5-årig masterprogram i Informatikk Profesjonsstudiet (PS)

Egenevaluering av 5-årig masterprogram i Informatikk Profesjonsstudiet (PS) Bakgrunn Egenevaluering av 5-årig masterprogram i Informatikk Profesjonsstudiet (PS) Dag T. Wisland 01.07.2007 I henhold til programpresentasjonen skal det fem-årige masterprogrammet i informatikk (Profesjonsstudiet

Detaljer

Bachelor i samfunnsøkonomi Årsstudie i samfunnsøkonomi. Instituttleder Gunnar Bårdsen

Bachelor i samfunnsøkonomi Årsstudie i samfunnsøkonomi. Instituttleder Gunnar Bårdsen Velkommen som student i samfunnsøkonomi Bachelor i samfunnsøkonomi Årsstudie i samfunnsøkonomi Instituttleder Gunnar Bårdsen Program for dagen 13.15 13.40 Om samfunnsøkonomi, samfunnsøkonomistudiet og

Detaljer

Rapport om kvalitetssikring av undervisning NT-fakultetet

Rapport om kvalitetssikring av undervisning NT-fakultetet 1 av 12 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Notat Til: Kopi til: Fra: Rektor Fakultet for naturvitenskap og teknologi Rapport om kvalitetssikring av undervisning 2007 - NT-fakultetet Fakultet for

Detaljer

STUDIET OG GRADER SIDE 15 STUDIET OG GRADER

STUDIET OG GRADER SIDE 15 STUDIET OG GRADER SIDE 15 ÅRSSTUDIER Årsstudier er et eget studieprogram på ett år (60 studiepoeng) fra ett eller flere fagområder. I noen årsenheter er alle emnene obligatoriske, mens du i andre kan velge mellom flere

Detaljer

Fakultet for samfunnsvitenskap

Fakultet for samfunnsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Studieavdelingen Gløshaugen Seniorrådgiver Per Stene Telefon 73 59 19 04 E-post per.stene@svt.ntnu.no

Detaljer

EMNEOVERSIKT Emne Tittel Stp Semester Adgangsbegrensning

EMNEOVERSIKT Emne Tittel Stp Semester Adgangsbegrensning SIDE 279 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 12.01.07. BACHELOR I ÅRSSTUDIUM I EMNER I INNLEDNING Bachelor i samfunnskunnskap

Detaljer

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK (MMA) SIDE 201 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10.1. INNLEDNING Masterprogrammet i matematikk strekker seg over to år, og bygger på et treårig bachelorstudium. Målet med

Detaljer

Invitasjon til høring om framtidig instituttstruktur ved SVT-fakultetet. Innstilling fra instituttstrukturutvalget.

Invitasjon til høring om framtidig instituttstruktur ved SVT-fakultetet. Innstilling fra instituttstrukturutvalget. Vår dato 19.09.2014 Vår referanse 14/18872 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Deres dato Deres referanse 1 av 3 Til høringsinstanser jfr. liste i vedlegg Invitasjon til høring om framtidig

Detaljer

Samfunnsfag og psykologi. Utdanningsområde Masterprogram i voksnes læring xx-20xx

Samfunnsfag og psykologi. Utdanningsområde Masterprogram i voksnes læring xx-20xx Ved NTNU i Trondheim er den teknologiske kunnskapen i Norge samlet. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud i samfunnsvitenskap, humanistiske fag, realfag, medisin, arkitektur

Detaljer

O-SAK Status studieprogrammer, studenttall og opptak 2012

O-SAK Status studieprogrammer, studenttall og opptak 2012 1 av 7 Det medisinske fakultet 2009/10379 Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet Til: Fakultetsstyret ved DMF Fra: Dekan Stig A. Slørdahl Signatur: Rådgiver Lars Grønflaten O-SAK 16-12

Detaljer

Velkommen som student i samfunnsøkonomi

Velkommen som student i samfunnsøkonomi Velkommen som student i samfunnsøkonomi Femårig master i samfunnsøkonomi Instituttleder Hans Bonesrønning Nestleder Hildegunn E. Stokke Kontorsjef Anne L. Viken Førstekonsulent Marit Balstad Jensen Førstekonsulent

Detaljer

Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi

Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET Studiekvalitetsrapport for 2007 A Sosiologi A1 Inntakskvalitet På bachelorprogrammet i sosiologi ble poenggrensen ved opptak senket fra 45 til 43,9 fra 2006 til 2007.

Detaljer

samfunnsvitenskap Søknadsfrist

samfunnsvitenskap Søknadsfrist NO EN Sosiologi Hvordan er samfunn mulig? Drives samfunnsutviklingen frem av samhold eller konflikt? Hvordan kan en forklare at noen er fattige og andre rike? Velger ungdom utdannelse fritt, eller styres

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG)

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) 1 Kommentarer til studieinformasjon Studieinformasjonen for programmet på web (http://www.uio.no/studier/program/dig/

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012.

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. SIDE 326 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. Studietilbud ÅRSSTUDIUM I EMNER I Kort om samfunnskunnskap

Detaljer

INTEGRERT FEMÅRIG MASTER I SAMFUNNSØKONOMI

INTEGRERT FEMÅRIG MASTER I SAMFUNNSØKONOMI SAMFUNNSØKONOMI SIDE 337 INTEGRERT FEMÅRIG MASTER I SAMFUNNSØKONOMI Vedtatt i Styret 9.11.2004, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 20.01.2011. INNLEDNING

Detaljer

Human Resource Management (HRM)

Human Resource Management (HRM) NO EN Human Resource Management (HRM) Lær hvordan du kan motivere, utvikle og beholde medarbeidere - og hvordan du blir en bedre leder. Dette studiet gir deg de verktøyene du trenger for å rekruttere,

Detaljer

Evalueringsrapport, masterprogram i geovitenskap

Evalueringsrapport, masterprogram i geovitenskap UNIVERSITETET I BERGEN Referanse Dato 2014/1420-ANKU 27.02.2017 Evalueringsrapport, masterprogram i geovitenskap Institutt for Geovitenskap (GEO) gjennomførte i 2015 en omfattende revisjon av Bachelorprogrammet,

Detaljer

Velkommen som student i samfunnsøkonomi

Velkommen som student i samfunnsøkonomi Velkommen som student i samfunnsøkonomi Bachelor med fordypning i samfunnsøkonomi Årsstudie i samfunnsøkonomi Bachelor i politisk økonomi Instituttleder Torberg Falch Program for dagen 15.15-15.30 Om studiene

Detaljer

Endringer i søkertall (førsteprioritetssøkere i parentes altså de som har programmet som førstevalg):

Endringer i søkertall (førsteprioritetssøkere i parentes altså de som har programmet som førstevalg): STUDIEKVALITETSRAPPORT 2010 - UTVIKLINGSSTUDIER 1 inntakskvalitet a) Endringer i søkertall (førsteprioritetssøkere i parentes altså de som har programmet som førstevalg): 2009: 1619 (143) 2010: 1518 (152)

Detaljer

Velkommen som student i samfunnsøkonomi

Velkommen som student i samfunnsøkonomi Velkommen som student i samfunnsøkonomi Bachelor med fordypning i samfunnsøkonomi Årsstudie i samfunnsøkonomi Bachelor i politisk økonomi Instituttleder Gunnar Bårdsen Program for dagen 14.15 14.45 Om

Detaljer

2012/1337-KJEHØ 09.03.2012

2012/1337-KJEHØ 09.03.2012 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for økonomi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Referanse Dato 2012/1337-KJEHØ 09.03.2012 Utdanningsmelding Institutt for økonomi 1. Generell omtale av

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING SIDE 66 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING Kort om studieretningen Studiet tilbyr forskningsbasert kvalifisering

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fra: Sakstype: Fakultetsstyret Fakultetsdirektøren Studier Saksnr: V-sak 3 Møtedato: 26. september 2013 Notatdato: 16. september 2013

Detaljer

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften Sak 2015/10807 Kommentarer - utkast til ny forskrift om studier ved NTNU 1. Bakgrunn Fra 01.01.2016 blir Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Gjøvik (HiG) og Høgskolen i Ålesund (HiÅ) slått sammen

Detaljer

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing.

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-BYUTV, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:51 Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det

Detaljer

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013 NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning 02. oktober 2013 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning Innhold 1. Om NTNUs system for kvalitetssikring

Detaljer

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist NO EN Tilpassa opplæring Studiet henvender seg til lærere, førskolelærere og andre med relevant utdanning og kan gjennomføres med fordypning avhengig av kandidatens opptaksgrunnlag. Fordypningene er: Generell

Detaljer

Videreutvikling av arbeidslivsrelevans i samfunnsvitenskapelige fag

Videreutvikling av arbeidslivsrelevans i samfunnsvitenskapelige fag Videreutvikling av arbeidslivsrelevans i samfunnsvitenskapelige fag Dekan Marit Reitan, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse RSA-møte 07.november 2014 Tema for presentasjonen Hva kjennetegner

Detaljer

Opptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller

Opptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller SIDE 50 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK NATURFAG MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG Kort om studieretningenmed naturfagdidaktikk menes alle de overveielser som er knyttet til

Detaljer

UTDANNINGSMELDING 2015 INSTITUTT FOR GEOVITENSKAP, UIB

UTDANNINGSMELDING 2015 INSTITUTT FOR GEOVITENSKAP, UIB UTDANNINGSMELDING 2015 INSTITUTT FOR GEOVITENSKAP, UIB Oppfølging av prioriteringer omtalt i utdanningsmeldingen for 2014, og planer og prioriteringer for 2016 Dimensjonering av studietilbudet Instituttet

Detaljer

Ph.d. i bedriftsøkonomi

Ph.d. i bedriftsøkonomi NO EN Ph.d. i bedriftsøkonomi Handelshøgskolen ved Nord universitet har fra februar 2000 hatt rett til å tildele doktorgrad. Doktorgradsutdanningen - som representerer undervisning på det høyeste vitenskapelige

Detaljer

Initiativ til uravstemning vedr. instituttstyre, instituttråd, annet alternativ

Initiativ til uravstemning vedr. instituttstyre, instituttråd, annet alternativ 1 av 5 Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Institutt for marin teknikk Notat Til: IVT-fakultetet Kopi til: Fra: Institutt for marin teknikk Signatur: Initiativ til uravstemning vedr. instituttstyre,

Detaljer

Studieplan. Mastergradsprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse

Studieplan. Mastergradsprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse Studieplan Mastergradsprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Gjelder fra og med høsten 2013 Oppnådd grad ved fullført studium Master

Detaljer

Ph.d. i bedriftsøkonomi

Ph.d. i bedriftsøkonomi NO EN Ph.d. i bedriftsøkonomi Handelshøgskolen ved Nord universitet har fra februar 2000 hatt rett til å tildele doktorgrad. Doktorgradsutdanningen - som representerer undervisning på det høyeste vitenskapelige

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d. programmet i geografi er mastergrad/hovedfag i

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for

Detaljer

MØTE OM UTVEKSLING. Onsdag 4. februar 2015 Kl 1045 i D12

MØTE OM UTVEKSLING. Onsdag 4. februar 2015 Kl 1045 i D12 MØTE OM UTVEKSLING Onsdag 4. februar 2015 Kl 1045 i D12 Program Erfaringer, tips og triks fra studenter som har vært på utveksling - University of Cape Town, Sør-Afrika - University of California, San

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fakultetsstyret Fra: Fakultetsdirektøren Sakstype: Studier Saksnr: O-sak 3 Møtedato: 12. desember 2013 Notatdato: 5. desember 2013 Saksbehandler:

Detaljer

År Fullført studium. År Nye reg. stud

År Fullført studium. År Nye reg. stud Vedlegg 6: Navn studieprogram/retning: Satellite Engineering Vurderingskriterier Søkertall perioden 2011-2016 2016: 89 Kommentar Masterprogrammet har følgende tall for studenter som har blitt tatt opp

Detaljer

Dekanus / prodekanus i medisinstudiet Are Holen

Dekanus / prodekanus i medisinstudiet Are Holen 1 av 5 Det medisinske fakultet Ephorte/05/15217 Rådsak 16-08, Fakultetsråd ved DMF, 29.05.08 Til: Fakultetsrådet ved DMF Fra: Dekanus / prodekanus i medisinstudiet Are Holen Signatur: Lars Grønflaten /

Detaljer

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing.

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-BYUTV, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING SAMFUNNSFAG

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING SAMFUNNSFAG FAG- OG YRKESDIDAKTIKK SAMFUNNSFAG SIDE 55 MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING SAMFUNNSFAG Kort om studieretningen Å studere samfunnsfagdidaktikk innebærer å analysere faglige

Detaljer

Master i bevegelsesvitenskap

Master i bevegelsesvitenskap Master i bevegelsesvitenskap Denne studieplanen er gyldig for studenter som er tatt opp i studieåret 2017/2018. Studieplanen er godkjent av Fakultet for medisin og helsevitenskap 07.03.17. Fakta om studieprogrammet

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Programsensorrapport - masterprogrammet i administrasjon og organisasjonsvitenskap ved UiB 2013

Programsensorrapport - masterprogrammet i administrasjon og organisasjonsvitenskap ved UiB 2013 Programsensorrapport - masterprogrammet i administrasjon og organisasjonsvitenskap ved UiB 2013 Rapportens informasjonsgrunnlag og premisser Rapporten er utarbeidet på bakgrunn av 1) Tilsendt materiale:

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i pedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den . 2 Navn på

Detaljer

Høring - faglig organisering - utredning om ny fakultetsstruktur ved NTNU - svar fra Psykologisk institutt

Høring - faglig organisering - utredning om ny fakultetsstruktur ved NTNU - svar fra Psykologisk institutt 1 av 6 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Psykologisk institutt Notat Til: Kopi til: Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Psykologisk institutt Høring - faglig organisering

Detaljer

Studieplan for toårig erfaringsbasert masterprogram i logopedi studieåret 2013/2014

Studieplan for toårig erfaringsbasert masterprogram i logopedi studieåret 2013/2014 1 av 7 Det humanistiske fakultet Studieplan for toårig erfaringsbasert masterprogram i logopedi studieåret 2013/2014 Master i logopedi Hva er logopedi? Master i logopedi er et erfaringsbasert profesjonsorientert

Detaljer

Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008

Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008 Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008 1 INNLEDNING Hensikten med årsplanen er å løfte frem og fokusere på hva som er viktig for instituttet i 2008, samt å konkretisere planene. Til

Detaljer

Velkommen som student i samfunnsøkonomi. Instituttleder Torberg Falch

Velkommen som student i samfunnsøkonomi. Instituttleder Torberg Falch Velkommen som student i samfunnsøkonomi Instituttleder Torberg Falch Program for dagen 14.15 14.45 14.45 15.00 Pause Om samfunnsøkonomi, samfunnsøkonomistudiet og jobbmuligheter Instituttleder Torberg

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Studieprogram M-BYUTV5, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys

Detaljer

Utdanningsmelding for 2015 Institutt for sammenliknende politikk

Utdanningsmelding for 2015 Institutt for sammenliknende politikk Utdanningsmelding for 2015 Institutt for sammenliknende politikk Brev fra fakultetet mottatt 22. januar 2016 ber om utdanningsmelding for 2015 og oppgir seks tema det skal gis tilbakemelding på. Samtidig

Detaljer

Møtedato: 28.08.2014 Saksbehandler: Knut Nicholas Figenschou, Marta Ranestad, Ellen Helstad & Jone Trovåg

Møtedato: 28.08.2014 Saksbehandler: Knut Nicholas Figenschou, Marta Ranestad, Ellen Helstad & Jone Trovåg Møtedato:.0.01 Saksbehandler: Knut Nicholas Figenschou, Marta Ranestad, Ellen Helstad & Jone Trovåg STi-sak /1 Opptak til NTNU Vedlegg NIFU rapport /00 UHR rapport «Internasjonale søkere til masterutdanninger

Detaljer

Endringsledelse - masterstudium

Endringsledelse - masterstudium Studieprogram M-ENDLED, BOKMÅL, 2007 HØST, versjon 08.aug.2013 11:10:52 Endringsledelse - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i endringsledelse Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Samfunnssikkerhet - masterstudium

Samfunnssikkerhet - masterstudium Studieprogram M-SAMSIK, BOKMÅL, 2006 HØST, versjon 08.aug.2013 11:09:25 Samfunnssikkerhet - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i Samfunnssikkerhet Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Det femårige masterstudiet i klinisk ernæring flytting av studiestart fra vårsemesteret til høstsemesteret

Det femårige masterstudiet i klinisk ernæring flytting av studiestart fra vårsemesteret til høstsemesteret Det femårige masterstudiet i klinisk ernæring flytting av studiestart fra vårsemesteret til høstsemesteret Til: Det medisinske fakultet ved studiedekan Kristin Heggen Fra: Avdeling for ernæringsvitenskap

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING SAMFUNNSFAG

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING SAMFUNNSFAG SIDE 52 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK SAMFUNNSFAG MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING SAMFUNNSFAG Kort om studieretningen Å studere samfunnsfagdidaktikk innebærer å analysere faglige

Detaljer

Utfyllende bestemmelser i kvalitetsarbeidet

Utfyllende bestemmelser i kvalitetsarbeidet Utfyllende bestemmelser i kvalitetsarbeidet Bachelor og masterutdanningene på heltid Vedtatt 25.01.2018 av prorektor for utdanning Hva gjør vi for å utvikle kvaliteten i studiene? Dette dokumentet konkretiserer

Detaljer

Referat fra referansegruppen i musikkvitenskap 20.10.14. Møtested: 2413

Referat fra referansegruppen i musikkvitenskap 20.10.14. Møtested: 2413 1 av 5 Det humanistiske fakultet Institutt for musikk Dato Referanse Møtereferat Til stede: Forfall: Are A. F. Furubotn, Karina Valnumsen Hansen (vikar for Anja Victoria Lundby), Magnus Leite, Ranveig

Detaljer

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag Musikkutøving Master 2014 Det kunstfaglige fakultet Musikkonservatoriet Musikkonservatoriet tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag utdanner kandidater som

Detaljer

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS)

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) 304 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG Hvorfor blir samfunn, kulturer og teknologier som de blir? Og hvordan blir det slik, og ikke helt annerledes? På hvilken

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 52 / 13 10.09.2013 Dato: 02.09.2013 Arkivsaksnr: 2013/9096-BGR Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i barnevern (for Bærum kommune) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Videreutdanningen i barnevern retter seg mot saksbehandlere som arbeider i barneverntjenesten i

Detaljer

Master i musikkvitenskap

Master i musikkvitenskap NO EN Master i musikkvitenskap Musikk ytrer seg gjennom et mangfold av klingende uttrykk, menneskelig atferd, ideer og verdier. Musikkvitenskapen har sin naturlige plass blant kunst- og kulturfagene, som

Detaljer

MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI

MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI SIDE 98 MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Detaljer

NTNU S-sak 53/10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet SA/ELI Arkiv: 2010/1876 N O T A T

NTNU S-sak 53/10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet SA/ELI Arkiv: 2010/1876 N O T A T NTNU S-sak 53/10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 06.09.10 SA/ELI Arkiv: 2010/1876 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Bruk av perspektivemnet i NTNUs studieprogram Tilråding: 1. NTNUs

Detaljer

Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme

Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for petroleumsteknologi

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning - Bestilling til programrådene for master og ph.d. ved DMF

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning - Bestilling til programrådene for master og ph.d. ved DMF 1 av 5 Det medisinske fakultet Notat Til: Fra: Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, Institutt for nevromedisin, Institutt for

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til ny felles forskrift om opptak til høyere utdanning

Høringsuttalelse forslag til ny felles forskrift om opptak til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 200604428 Vår ref.: 06/3500.2/KRH.heb Stavanger, 13.des 2006 Høringsuttalelse forslag til ny felles forskrift om opptak til høyere utdanning

Detaljer