Brynjulf Owren, Svein Sunde, Leiv Kolbeinsen, Åse Krøkje, Anne Barsnes og Ine Beate Larsen (vara for Barsens)

Transkript

1 1 av 7 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Møtereferat Til stede: Anne Borg (leder), Torunn Berg, Ingve Simonsen, Jens Petter Andreassen, Jon Andreas Støvneng (fram til 1150), Ole Kristian Berg, Marthe Eik Isaksen, Tore Lindmo, Gudmund Sjåk-Bræk, Thor Harald Ringsby (fra 1000) og Jan Ketil Solberg (fra 1020). Forfall: Brynjulf Owren, Svein Sunde, Leiv Kolbeinsen, Åse Krøkje, Anne Barsnes og Ine Beate Larsen (vara for Barsens) Kopi til: Studieforum Gjelder: Møte i utdanningsutvalget ved NT-fakultetet Møtetid: kl Møtested: Realfagbygget, rom E1-118 Signatur: Referatsaker: 1. Referat fra møte i utdanningsutvalget ved NT (vedlegg 1) Referat godkjent. Orienteringssaker: 1. Nytt mandat for studieprogramråd (vedlegg 2) Tatt til etterretning. 2. Oppfølging av arbeidet med KRV Utvalget ble gitt en påminnelse om at alle program og læringsmål iht. til KRV skal være på plass ved innsendelse av studieplanarbeidet i månedsskiftet november-desember. 3. Studieprogramporteføljen for Det ble orientert om hvilke endringer som er innmeldt ifm. runde 2 i studieprogramporteføljesaken. FUS er svært godt fornøyd med den innsendte beskrivelsen av det nye studieprogrammet MSc in Light Metals, Silicon and Ferroalloy Production (sammenslåingen av MSc. in Light Metal Production og MSc. in Silicon and Ferroalloy Production). I det nye programmet Aquatic Food Production Safety and Quality opprettes et nytt emne ved IBT. Dette ledsages av nedleggelse av et annet emne ved IBT. Gjennomgangen av bioteknologiområdet resulterer i at MBIOT og MCBIO samt en studieretning fra MSMEDTEK slås sammen til et nytt internasjonalt 2-årig studieprogram innenfor realfag. Systembiologi tas inn som del av MBIOT5-programmet og erstatter studieretningen Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Seksjonsleder Realfagbygget E-post: Realfagbygget D Lillian Hanssen 7491 Trondheim postmottak@nt.ntnu.no Høgskoleringen 5 Telefaks Gløshaugen Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 2 av 7 Beregningsbasert biologi. For de to sistnevnte nye studieprogrammene må det jobbes videre med læringsmålene. - I og med at en studieretning tas ut av MSMEDTEK og tilbudet videreføres i det nye bioteknologiprogrammet, bør det vurderes om programmet bør endre navn til Medical Engineering. Dette kan evt. gjøres i forbindelse med den planlagte evalueringen av programmet i I forbindelse med høring angående omlegging til kun 2-årige internasjonale masterprogram ved NT-fakultetet, ble det signalisert fra IFY at MFY og MSCONMAT evt. kan slås sammen til ett internasjonalt program. Dette skulle diskuteres videre ved instituttet, men det er ikke signalisert at dette skal være endring som innføres fom. studieåret Evt. innføring av slik sammenslåing kan først innføres for studieåret Det ble stilt spørsmålstegn ved at prosessen med studieprogramporteføljen starter så tidlig (i vårsemesteret) og at det er to runder i saksgangen mot styret. Det må være slik bl.a. av hensyn til søknadsfristen 1. desember for internasjonale program. 4. Opptakstall 2011 (vedlegg 3) - Opptakstallene for BBI er bekymringsfull. Det er en trend de siste tre årene at det møter færre enn studenter enn de som takket ja til plass. - Vi skulle hatt flere på BKJ, men flere søkere kunne ikke tilbys plass pga poenggrenser. - For de 2-årige masterstudiene innenfor realfag er det mange ledige plasser som kan overføres til våropptaket. Det er tvilsomt om alle disse plassene fylles gjennom våropptaket til de programmene som har det. - MSENVITOX er i en bølgedal. - BBI-studenter søker opptak til tre ulike masterprogram, og av den grunn ser vi en merkbar reduksjon i antall søkere til MBI. - Det registreres en gledelig økning til MSMEDTEK. - MSNARM er i ferd med å feste seg etter en trang start med få søkere. - MSCHEMENG har hatt jevnt god søkning de siste årene. 5. Opptaksrammer (vedlegg 4 og 5) - Opptaksrammene er avhengig av totalt antall studenter ved NTNU og tildelt antall plasser fra KD. - NTNUs styre fastsetter opptaksrammene hver høst for neste studieår. Noen av plassene blir ikke fordelt på programmene, men holdes av inntil man ser søkertallene og kan justere den vedtatte rammen for hvert program. Opptaksrammen kan ikke justeres ned, men det kan tilføres plasser til programmer med stor søkning. Minimumstallet vi oppgir ved innspill til styret er viktig og til dels bestemmende for tildelingen av rammene. Under opptaksprosessen gis det flere tilbud enn den fastsatte rammen ( overbooking ), og av den grunn er det også viktig å vite maksimum kapasitet for opptak til hvert program. I den kommende opptakssaken skal det angis ønsket ramme, minimumsramme og maksimumsramme. - Hvis det tas opp for mange studenter i forhold til rammen i høstopptaket, kan dette gå utover antall plasser som kan tilbys ved våropptaket i noen av de 2-årige masterprogrammene. Hittil har dette ikke vært noe problem.

3 3 av 7 - Ved vurdering av opptaksrammene må det tas hensyn til flaskehalser, eks. KJ1020 og labemnene innenfor bioteknologi. - For MSNARM er det ønskelig med bare høstopptak pga faglig oppbygning og progresjon i studiet. - Kommunikasjon mellom institutt og programråd er viktig før det meldes inn ønskede rammer. Programråd og institutt må være omforente om ønskete rammer. 6. NT strategi NTs strategi behandles og evt. vedtas i fakultetsstyremøte Bl.a. punkt om læringsmiljø er tatt inn siden utvalget sist behandlet et utkast til utdanningsstrategi. Neste skritt i prosessen er fastsettelse av handlingsplan for 2012 og måleparametre. 7. NOKUT-besøk - NOKUT akkrediterer utdanninger ved høyskoler, mens de har tilsyn med universitetene. De kommer hvert 5. år til universitetene, og NTNU står for tur igjen våren De vil først ha et møte med NTNUs ledelse i februar-mars. Etter dette møtet vil de velge ut et område de vil se nærmere på ved NTNU. Dette området vil bli tema ved neste besøk i mars-april. Det er uvisst hvilket område NOKUT vil velge ut, og hvilke fakultet de vil besøke inntil de har vært på det første besøket kommende vår. - Vedlegg: Oversikt over sammenhengen i støttesystemet gitt i en presentasjon i UU av Marit Skimmeli. - NTNU har gjort mye bra, bl.a. har vi kommet langt med implementeringen av KRV. Men KRV er først på plass når hver faglærer har forstått sin rolle i dette. - Prorektor er opptatt av utdanningsledelse. Det må fokuseres mer på roller og forståelse av prosessene. Dialogmøter med programråd og institutter er viktig i denne prosessen. - Flere arbeider med matriser som viser sammenheng mellom hvert enkelt emnes læringsmål og hvordan de bidrar til programmets læringsmål. Ikke alle har utarbeidet slike matriser, bl.a. fordi det er vanskelig å få faglærerne til å utforme læringsmålene i emnene etter malen gitt i KRV. Slike matriser kan gi et godt utgangspunkt for å diskutere programmets oppbygning og sammensetning. Noen ønsker dette gjennomført på andre måter, - I løpet av høsten 2011 vil det settes i gang et arbeid på å få utarbeidet en fakultetsspesifikk KVASS-nettside for NT. En arbeidsgruppe ser på hva denne nettsiden bør inneholde. Det bør være faglærerfokus for denne siden. En egen atskilt nettside for studentene planlegges samtidig. Forslaget til KVASS-side forlegges NTs utdanningsutvalg. 8. Studentarbeidsplasser (tilføyd o-sak i møtet) - Internhusleieprosjektet har medført ny disponering av arealer for studentarbeidsplasser. Dette har spesielt vakt reaksjoner blant 1. til 3. års studenter som har problemer med å finne plasser. Informasjonen om hva som har vært tilgjengelig har kommet sent fra SA. Det observeres av ikke alle plassene i Realfagsbiblioteket blir benyttet. Samtidig ser en at vrimlearealene i U1 benyttes flittig. Kantinen blir også brukt som arbeidssted. Studentene kritiserer at lett tilgjengelige lesesaler nå er blitt forbeholdt masterstudentene. - En rekke datasaler er åpne og kan benyttes som arbeidsplasser når det ikke foregår undervisning i arealene.

4 4 av 7 - Det bør henges opp timeplaner på seminarrom og andre saler som benyttes til undervisning slik at studenten lett får informasjon om rommene er ledige eller opptatt. Dette må følges opp overfor SA. - Auditorier med mer som er egnet for eksamenslesning bør reserveres for eksamenslesning i eksamensperioden. Dette må følges opp overfor SA. - Kan arealene i biblioteket utnyttes bedre slik at flere arbeidsplasser kan opprettes for studentene? Dette bør spilles inn overfor Biblioteket. 9. Dialogmøte med prorektor (tilføyd o-sak i møtet) - for dialogmøtet med prorektor er satt til 2. desember. (Men etter dette utdanningsutvalgsmøtet er dialogmøtet utsatt av rektoratet til januar Ny dato blir 9. eller 10. januar.) - Deltagere er prorektor med stab, dekanus, prodekanus og seksjonssjef ved fakultetet, programrådsledere for de norske realfagsprogrammene og de fire teknologiprogrammene, samt instituttledere og FTRer. NTU 2011/09 Sensorordning ved NT-fakultetet Hensikten i dette møtet var først og fremst å diskutere og komme fram til problemstillinger vi bør se nærmere på. Ole Kristian Berg ble bedt om å innlede diskusjonen: Det er tre hovedområder knyttet til sensur som det bør settes fokus på: Bruken av karakterskalaen Sensorordningen Klage- og begrunnelsesordningen Gudmund Sjåk-Bræk ble bedt om å redegjøre for bakgrunnen for at IBT har valgt å innføre full ekstern sensur for alle sine emner: Hver faglærer praktiserte regelverket på sin egen måte. Tilsynssensorordningen ble vurdert som for tungvint. Fra diskusjonen: Tilsynssensorrollen Retningslinjene vi har nå er i og for seg i orden, men det er forvaltningen av disse som halter. Hvordan forvalter de andre institusjonene det nye lovverket? Tilsynssensors rolle i nåværende ordning er å o ha et overordnet blikk på emnene og vurderingsordningen

5 5 av 7 o foreta stikkprøver ved å sensurere ca 10% av besvarelsene. Problemet med tilsynssensorordningen er o at ordningen dør ut/ koker bort i kålen o uklare roller og ansvarsfordeling o praktiske hindringer som at det ikke er mulighet for tilgang til emnene i it s learning for eksterne tilsynssensorer o evt. kommunikasjonsproblemer mellom faglærer og tilsynssensor Finnes det andre måter å forvalte tilsynssensorordningen på? Alternativet er full ekstern sensur av alle besvarelser slik loven tolkes nå. Er det rom for andre tolkninger? Kan kravene tilfredsstilles ved at det gjennomføres full ekstern sensur ikke hvert år, men som en rulleringsordning? IMT har oppnevnt nye tilsynssensorer for en ny periode. IKP har utarbeidet en liste, men den har av en eller annen grunn ikke blitt oversendt fakultetet. Klagesaksbehandling: Det kan stilles spørsmålstegn ved kvaliteten på sensuren som gis i en klagesak. Er måten vi gir ny sensur ved klagebehandlingen god nok? Den enkelte besvarelsen risikerer å bli bedømt på nytt ut av sammenheng med vurderingsgrunnlaget hvis det ikke følger med en god sensurveiledning til ny sensurkomite. Dagens ordning ved NTNU er regulert av Universitets- og høyskolelover og studieforskriften ved NTNU. Også forvaltningsloven regulerer saksgangen. Evt. endring i ordningen ved NTNU krever en endring i forskriften. Koster det studentene for lite å klage? Går det an å innføre en ordning igjen hvor studenten først må be om begrunnelse før de evt. kan klage? Det ble referent til at HiST oppgir oppnådde poeng fra første sensur til klagekomiteen. Å legge ut løsningsforslag på it s learning kan bidra til å avverge en del klage og begrunnelsessaker. Samtidig vet vi at noen klager av prinsipp. For administrasjonen innebærer ordningen at det i snitt brukes 60 min per klagesak og 45 min per begrunnelsessak. Et nytt datasystem som effektiviserer kommunikasjonen med relevante datasystem og klagekomite og faglærer kan bidra til å effektivisere denne delen av saksbehandlingen. IME-fakultetet har et slikt system, men det er på vei til å utdateres. Det diskuteres sentralt om det skal utarbeides et nytt system som hele NTNU kan bruke. Konklusjonen er at dette er arbeidskrevde saker for alle involverte, og det kan stilles spørsmålstegn ved om ordningen er god nok. Det bør undersøkes hva slags ordning UiB og UiO har for klagebehandling. Bruken av karakterskalaen for masteroppgaver:

6 6 av 7 Ole Kristian Berg delte ut en oversikt utarbeidet av IBI over karakterbruken på masteroppgaver ved NT-fakultetet (vedlagt). Bruken av karakterskalaen slik den brukes nå er et problem. Det gis i overvekt karakter A og B ved alle instituttene, men IBI er det institutt som i minst grad gir karakteren A. Samtidig gir IBI flere A og B sammenlignet med tilsvarende fagmiljøer ved andre institusjoner. Engelsk oversettelse av karakterskalaen, sensurveiledninger og poengrenser bør utarbeides. Det er forskjeller fra faglærer til faglærer i synet på hva som regnes som selvstendighet i gjennomføringen av en masteroppgave. Opptakskravet til ph.d.-studiet bør sees på i sammenheng med innføring av ny sensurordning for masteroppgaver. Det er ønskelig å få ny sensurordning for masteroppgaver til høring før den implementeres. Anne Borg følger opp en del av de over nevnte problemstillingene i et eget møte med prorektor. De juridiske aspektene må også sjekkes. Vedtak: Spørsmålstillingene følges opp av fakultetet og saken tas opp til ny behandling i Utdanningsutvalget. NTU 2011/10 Perspektivemneordningen i realfagsstudiet Innenfor teknologistudiet er emnet Teknologiledelse et felles vedtatt perspektivemne. I tillegg kommer K-emneordningen. Noen av K-emnene som tilbys bygger på Teknologiledelse. I høst har vi erfart at det har vært en del problemer med kollisjoner i timeplan og eksamensplan for K- emnene. Skal vi spisse emneutvalget for hvert studieprogram i realfagstudiet tilsvarende K-emneordningen, eller skal vi ha det helt åpent som nå? Mangler det noen emner i listen over tilbudte emner? Har vi noen spesielle ønsker i forhold til perspektivemner? Fra diskusjonen: Studentrepresentanten mener listene kan begrenses og tilpasses hvert program. Skal språk-1-emner kunne tilbys? Disse emnene er ikke en del av K-emneordningen. Det bør tilbys både vår- og høstemner siden programmene er ulikt oppbygd. Det ble foreslått at NT bør utarbeide og tilby et perspektivemne innenfor klima, men dette er et ressursspørsmål. Dette er et tverrfaglig tema innenfor NTNUs satsningsområde og NTs strategi, som bør være av interesse for mange og hvor det finnes kompetanse på flere institutt ved NT og ved andre fakultet. Dette er et tematisk område som burde være en del av tilbudet til NTs studenter. Anne Borg tar opp dette med dekanus.

7 7 av 7 Et annet område som kunne vært gitt som perspektivemne, er mediepolitisk behandling av risiko. Vedtak: Studieprogramrådene bes diskutere perspektivemneordningen for sitt studieprogram og vurdere eventuelle begrensninger i listen over tilbudte perspektivemner. Saken følges opp på neste Utdanningsutvalgsmøte. NTU 2011/11 Eventuelt Opptakskrav C ved opptak til 2-årige masterstudier. I følge forskriften er det fakultetet som kan fastsette minstekrav for opptak til 2-årige masterstudier. Mao. er dette en dekanivedtakssak. For de 2-årige teknologiprogrammene er det allerede et krav om karakter C for opptak til programmene. Innføringen av et slikt krav vil ikke berøre mange studenter. De aller fleste som nå tas opp til masterstudier har et snitt på C eller bedre i sin hovedprofil. Det er gitt innspill i saken i forbindelse med kvalitetsmeldingen for Med grunnlag i disse innspillene sendes en forespørsel til instituttene og programrådene for de norske realfagsprogrammene, samt FTR-ene. Saken tas også opp i forumet for de internasjonale masterprogrammene. Hvis en slik ordning skal innføres, må det informeres godt om det og en overgangsordning må utformes. Ordningen bør også samkjøres med opptakskravene til ph.d. Er man først vurdert som kvalifisert for opptak til masterstudiet, så bør ikke bachelorgraden vurderes på nytt igjen i forbindelse med opptaket til ph.d. Vedtak: Saken følges opp av fakultet overfor institutt, FTRer og programråd.