Dekanen ved NT og Studieforum ved NT. Møte Referat fra Utdanningsutvalget ved NT. Møtested: Realfagbygget, rom E1-118

Transkript

1 1 av 6 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Dato Referanse Møtereferat Til stede: Forfall: Kopi til: Øyvind Gregersen, Richard Strimbeck, Olav Vadstein (til 1400), Jon Andreas Støvneng, Karina Mathisen, Turid Rustad, Hallvard Svendsen, Fride Vullum- Bruer (til 1300), Leiv Kolbeinsen, Åse Krøkje, Yngvild Hoff og Yngve M. Hereide (til 1330). Pavel Sikorski, Peter Berg, Ragnhild E. Aune, Liyuan Deng, Bjørn Torger Stokke, Eivin Røskaft og Gabriella Tranell Dekanen ved NT og Studieforum ved NT Gjelder: Møte Referat fra Utdanningsutvalget ved NT Møtetid: Kl Møtested: Realfagbygget, rom E1-118 Sakene refereres i den rekkefølgen de ble gjennomgått/behandlet i møtet. Referatsaker: 1. Møtereferat fra møte 2 i NTs utdanningsvalg Referat godkjent. Orienteringssaker: 1. Presentasjon av NTNU Bridge, ved Ida Ulseth Presentasjon er sendt utvalget. Bridge er en nettportal for kobling mellom arbeidsgivere, studenter og vitenskapelige ansatte. Utvalget ble bedt om ideer, innspill og tanker om hvordan vi kan nyttiggjøre oss dette verktøyet og gjøre det kjent blant ansatte og studenter: Denne portalen kan være til hjelp for nyansatte og/eller utenlandske vitenskapelige ansatte uten nevneverdig nettverk i norsk industri og forvaltning. Kan NTNU Bridge også brukes som portal for å skaffe nettverk mot andre universiteter i innog utland og gi oversikt over aktuelle samarbeidspartnere med tanke på utvekslingsordninger? Dette kunne være fordel mht. å finne relevante læresteder for utvekslingsopphold kombinert med å ta en masteroppgave i utlandet. Det arbeides med å opprette engelsk versjon av portalen. Prodekanen oppfordrer utvalgets medlemmer til å hjelpe til med å gjøre denne portalen kjent blant studenter og ansatte. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler E-post: Realfagbygget D1, Lillian Hanssen 7491 Trondheim postmottak@nt.ntnu.no Høgskoleringen 5 Telefaks Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 2 av 6 Studieforum bes om å finne relevante nettsider hvor det vil være naturlig å lenke opp til Bridge-portalen. Utvalget ber om at muligheten for å arrangere en workshop/informasjonsdag for masterstudenter som skal velge prosjektoppgave og/eller masteroppgave, utredes. Linjeforeningene har ikke vært aktive med å spre informasjon om denne muligheten da Bridge så langt har vært oppfattet som konkurrent til de aktivitetene linjeforeningene tilbyr mht bedriftskontakt. Utvalget oppfordrer til tydeliggjøring av hva Bridge er, og hvordan denne portalen kan utfylle linjeforeningenes aktiviteter slik at også linjeforeningene kan få en klar forståelse av hvilken funksjon Bridge er tenkt å fylle. Bridge skal være et bindeledd for studentene til arbeidsmarkedet underveis i studiet, mens linjeforeningene bidrar til å formidle karrieremuligheter i arbeidsmarkedet. 2. Status retningslinjer for sensursording, herunder tilsynssensor Inntil videre gjelder de eksisterende retningslinjene for sensorordningen. Disse retningslinjene ble opprinnelig utarbeidet i regi av FUS, og av den grunn er NTs forslag til revidert sensurordning oversendt FUS hvor forslaget har vært drøftet. Saken skal tas opp i sentralt utdanningsutvalg. Per i dag må man enten ha full ekstern sensur i emnene, eller benytte tilsynssensorordning kombinert med full ekstern sensur hvert 4-5 år i hvert emne. Uansett ordning som velges ved instituttene, bør fakultetet initiere en oppnevningsrunde av tilsynssensorer nå for de som ønsker denne ordningen. NTUU 2014/17 Sensurfrister for prosjektoppgaver Saken er tatt opp på initiativ fra IMT, og utvalget ble bedt om å vurdere om den skal tas opp videre i det sentrale utdanningsutvalget. Fra diskusjonen: En ide kan være å fastsette sensurfrist ut fra emneomfanget, eks. 3 uker for 7,5 studiepoengs emner, 6 uker for 15 studiepoengs emner, osv. Argumentet for å utvide sensurfristen for prosjektemner er at det i dag ikke er tilrettelagt for å utføre sensuren på en måte som sikrer ønsket kvalitet. Konklusjon: Utvalget anbefaler at prodekanen tar opp ønsket om utvidet sensurfrist for prosjektemner i sentralt utdanningsutvalg. NTUU 2014/14 Ferdighetsstrenger i studieprogrammene Presentasjonen fra møtet er sendt utvalget. Innspillene fra programrådene så langt er presentert og diskutert i ledergruppen. Anbefalingene derfra er oppsummert på siste lysark i presentasjonen. Disse ble diskutert underveis i presentasjonen: Felles rapportmaler: o Det er ønskelig å skape en progresjon gjennom studiet for opplæringen i rapportskriving, men dette er ikke alltid forenelig med den utstrakte gjenbruken av emner i ulike studieprogram. o Malen skal gi noen føringer, men må også være fleksibel slik at de kan tilpasses fagenes egenart og ulike former for øvingsaktiviteter.

3 3 av 6 o Malen bør regulere hvilke elementer som bør inngå i rapporten, hvordan tabeller og figurer skal framstilles, og hvordan det skal refereres til aktuell litteratur. Konklusjon: Prodekanen tilråder at instituttene ved fakultetet bruker samme mal for alle emner, men åpner for at programrådene diskuterer hvilke maler som kan være mest egnet for fagområdet. Muntlig presentasjon: o Det er viktig at studentene får en tilbakemelding på hvordan presentasjonen ble fremført så vel som det faglige innholdet. Dette bør gis av øvingsleder eller en annen som har kompetanse på presentasjonsteknikk. o Studentservice kan bistå med kurs i presentasjonsteknikk som en del av aktivitetene i et emne. Konklusjon: Det finnes mange gode eksempler ved fakultetet på bruk av muntlig presentasjon i de siste studieårene, men denne læringsaktiviteten er relativt lite benyttet i begynnelsen og midten av studiet. Programrådene bes om å komme med forslag til hvordan dette kan utbedres. Individuell undervisning vs. gruppeundervisning o Det er ulike erfaringer og tilbakemeldinger fra studentene ved instituttene. Noen har gode erfaringer med 2-er grupper, og studentene opplever det som positivt å ha en å samarbeide og diskutere med. Større grupper på tre eller flere studenter fungerer ikke like godt. o Studentene ønsker ofte å levere individuell rapporter. IBI har god erfaring med å la studentene velge om de vil levere felles rapport fra gruppa eller individuell rapport. o Ofte tvinger det seg fram at studentene må arbeide 2-er grupper pga at tilgangen på instrumenter og annet utstyr er begrenset. o Rokkering av gruppesammensetningen fra en øving til en annen er også utprøvd med hell i et emne med mange internasjonale studenter ved IBI. o Det sees økonomiske fordeler ved å gi gruppeundervisning. o Av og til er det en forutsetning for å kunne levere en god rapport at en gruppe samarbeider om dette. Individuell innlevering kan bli for omfattende for en person. o Undervisning i grupper kan virke avlastende for faglærere og øvingsassistenter ved at studentene selv hjelper hverandre og samarbeider. Konklusjon: Ut fra diskusjonen sees det i hovedsak ut til å være enighet om at grupper på to studenter fungerer godt og har mange fordeler, spesielt i undervisning gitt tidlig i studiet. Dette bør innføres som en hovedregel for organiseringen av undervisningen tidlig i studiet, og programrådene bes om å vurdere om det er faglige grunner for å beholde individuell undervisning på lab-øvinger. Prodekanen ber alle programråd å vurdere å legge om til gruppeundervisning der dette ikke gjøres i dag, og anbefaler at det kan være en frivillig sak for studentene om de vil levere rapporter individuelt eller som en grupperapport. Video av demonstrasjonsforsøk: o Hilde Lea Lein og Karina Mathisen inviteres til et senere møte i utvalget hvor de kan dele sine erfaringer og vise fram det de har fått til innenfor prosjektet Virtuelle kjemiske rom. o Det finnes allerede mange videoer tilgjengelig som kan brukes i undervisningssammenheng. En av oppgavene til faglærere er å vurdere hvilket undervisningsmateriell og -litteratur som skal tas i bruk i undervisningen i emnet. Andre aktiviteter som utvalget mener det bør bli mer av i undervisningen: o Trening i å skrive laboratoriejournal: Dette får ikke studentene mye trening i per i dag.

4 4 av 6 o Innføring laboratoriedatasystem: Dette brukes mye i industrien og er spesielt aktuelt innenfor kjemi- og bioteknologiområdet. Konklusjon: Disse to aktivitetene bør også inn tidlig i studiet. NTUU 2014/13 Undervisningsbelastning og emnefordeling Presentasjonen er sendt utvalget. Bakgrunnen for saken er det pågående bemanningsplanarbeidet i ledergruppen. Sammenhengene mellom antall høyere grads emner, antall studenter som tar disse emnene, og bemanning for å gi disse emnene viser forskjeller i hva instituttene bør jobbe med. Noen bør jobbe med rekruttering og frafall, andre med å redusere antall emner. I noen tilfeller kan det være behov for å øke bemanningen for å kunne gi et nødvending utdanningstilbud. De fleste instituttene har et forholdstall på 2 emner per vitenskapelig ansatt. Dette tallet bør reduseres enda mer for å ta høyde for forskingsterminer, permisjoner og annet fravær. Sårbarhet er en trussel mot kvalitet og utvikling. Hva kan vi gjøre? Fra diskusjonen: Ved IBI jobbes det med overlapp mellom emner. Det sees en fininndeling mht emnestruktur som med fordel kan dras sammen til litt mer overordna emner igjen. Tidlig studieretningsvalg i BBI kan virke som en drivkraft på å opprettholde stort antall høyere grads emner. For mye spesialisering kan gi for tynn basis. Basisemnene er ofte de viktigst for stadig kunne lære nye ting, også etter endt utdanning. Av den grunn er det viktig å tenke gjennom hva basisemnene skal og må være. Det nye i denne presentasjonen er at også ph.d.-emnene tas inn i betraktningen over undervisningsbelastningen. Programrådene for ph.d.-programmene vil bli bedt om å gjennomgå emnetilbudet på doktorgradsnivå for å se om man kan utvikle mer internt og nasjonalt samarbeid om doktorgradskurs (SAK). Konklusjon: Programrådene og instituttene bes om å ta med disse betraktningene inn i studieplanarbeidet til høsten. NTUU 2014/15 Strategi for bruk av IKT i 5-årige og 2-årige teknologiprogram FUS oppfordrer alle teknologiprogrammene om å utvikle en IKT-strategi og en IKT-streng for studieprogrammene. Det kan søkes midler fra IKTiSU-prosjektmidlene i 2014 og 2015 i denne sammenhengen. Alle kan søke disse midlene, ikke bare de som jobber med teknologiemner. Fakultetet vil utforme en bestilling til alle studieprogramrådene ved fakultetet. Både i MTFYMA- og MTKJ-programmet har det vært prosjekter innenfor IKTiSU og flere emner har fått mer IKT innbakt i studiet. En utfordring med å få til en slik streng er ulik IT-forkunnskaper blant studentene, og da især de som begynner på 2-årige masterprogram og ikke har NTNU-bakgrunn (ingeniører og studenter med utenlandsk utdanningsbakgrunn). Videre er det flere studieprogram ved NT-fakultetet som ikke har IT grunnkurs som obligatorisk del av programmet. Konklusjon: Programrådene får frist til 2. møtet i utvalget i høstsemesteret 2014 på å gi tilbakemelding på hvilke emner som bør inngå i studieprogrammene for å gi en IKT-streng.

5 5 av 6 NTUU 2014/16 Mål for internasjonalisering og utvekslingsordning Det har tradisjonelt vært mange som har reist ut som del av realfag- og teknologistudiene. Hovedoppgavene nå er å finne ca fem samarbeidspartnere som kan anbefales for studieprogrammet, og legge til rette for utveksling i programmet. Målet er å gjøre det enklere for studentene å få til et utvekslingsopphold. Fra diskusjonen: Prodekanen ser det som et mål at våre studenter skal ha erfaring fra utenlandsk universitet når de uteksamineres fra NTNU. Denne erfaringen omfatter også utenlandsk utdanning før studenten videreutdanner seg videre ved et av våre masterprogram. For MTKJ-programmet ser programrådet det som best å anbefale inntil fem institusjoner for hver av de fire studieretningene. Å være stadig oppdatert på om de andre institusjonenes tilbud stadig er relevant for våre studenter, kan bli en utfordring. Blant annet av den grunn bør antallet institusjoner som anbefales ikke bli for stort. Programrådene må vurdere om det må gjøres tilpasninger i programmet for å tilrettelegge for utveksling. Det bør også sees på kontaktnettet som norsk industri har med utenlandske universitet i denne sammenhengen, jfr. innspill gitt etter presentasjonen om NTNU Bridge. Målet for utvekslingen er at studentene får erfaring fra et annet lærested, får møte andre kulturer, får andre impulser, og lærer andre ting enn hva de ville ha gjort ved kun å studere ved NTNU. Orienteringssaker: 3. Saker fra sentralt UU, FUS, FUL, ved Øyvind Gregersen Opptaksrammer: Det er ingen økning i antall plasser som NTNU disponerer i Mao. innebærer endringer i rammetallene en omdisponering av plasser mellom programmene. FUS har diskutert opptaksrammene for Både MTKJ og MTNANO får tilført 5 plasser hver av de ufordelte plassene for teknologiprogrammene. 4. Søkertall 2014, ved Øyvind Gregersen En presentasjon av søkertallene ble gitt i møtet. Det er bra søkertall til NT s studieprogram i Det er likevel ønskelig å få opp tallene for spesielt MTKJ- og MTMT-programmet med tanke på behovet i industrien. Vi bør også få økt antall studenter på de 2-årige masterprogrammene våre. Fakultetene vil nå få ansvar for rekrutteringsarbeidet til 2-årige studieprogram. Det bør settes av midler til dette, og det må tenkes gjennom hvor og mot hvem det er mest hensiktsmessig å drive reklame for våre studier. 5. Orientering om status i pilotprosjektet for læringsarenaer ved NT i Realfagbygget for års programstudenter, ved Øyvind Gregersen Arbeidet med å finne programvise møteplasser for studentene inngår nå i et pilotprosjekt for innovativt læringsmiljø i Realfagbygget. Arealene disponert av Studieavdelingen, biblioteket og evt fakultetet ved behov, vil bli gjennomgått for å vurdere ommøblering og omlegging til annet bruk. Dagens innredning og romdisposisjon er basert på individuelle leseplasser, og lite for gruppearbeid. 6. Status studieprogramporteføljesaken for og på lengre sikt, ved og Lillian Hanssen Det er satt ned en arbeidsgruppe som skal utrede hva som er mulig å få til av endringer innenfor dagens regelverk, og evt. hva som må endres av interne regler for på sikt å få til ønskede endringer i studieprogramporteføljen. IME-fakultetet har besluttet at de ikke vil overta MSMEDTEK-programmet, og IME og NT er enige om å nedlegge dette studieprogrammet fom Det er ikke opptak til dette programmet høsten Det er muligens på gang en sammenslåing av de to ph.d.-programmene i fysikk, men ikke for studieåret så langt fakultetet vet.

6 6 av 6 Endelige forslag fra fakultetene til endringer i programporteføljen skal meldes til rektor innen begynnelsen av september, og behandles av NTNUs styre i oktober. 7. Status Realstart og Forveitiltak, runde blant programrådslederne Runde rundt bordet: BFY: Prosjektet blir det samme som i fjor. Ellers fokus på å etablere gruppefølelse i hos studentene. BKJ: Arbeidsgruppa har hatt nytt møte med Forvei-teamet. Et rom for BKJ-studentene står øverst på ønskelisten, men det ser ut til å bli en midlertidig løsning nå i år. Det diskuteres også om IKJ skal opprette en akademisk mentorordning for studentene slik IFY tenker å gjøre. Prodekanen ønsker tilbakemelding på hvor denne mentorordningen har fungert fra de som vil utprøve dette til høsten. BBI: Arbeidsgruppen har jobbet videre med mottaket av studentene. Fellesdeler under Realstart: Onsdagen før lunsj blir i regi av programrådet. Linjeforeningene tar seg av lunsjtiden hvor de gir hjelp til praktiske ting som å finne fram på studweb med mer. Etter lunsj onsdag blir det den tradisjonelle informasjonen fra fakultetet, men dette må avklares med IME da dette tidligere har vært samordnet av de to fakultetene på formiddagen. Torsdag formiddag er det programvise aktiviteter, mens det etter lunsj planlegges en bolk med Forveiteamet. Fredagen blir viet programvise aktiviteter. LUR-studentene har vært med på en del Realstart-aktiviteter ved NT tidligere. IME-fakultetet må kontaktes om hvordan disse studentene skal ivaretas videre. Behov for timeplan- og romendringer må kartlegges. NTUU 2014/18 Eventuelt En mulig sak som kan diskuteres i et senere møte er hvordan det kan tilrettelegges i IFM for fordeling av midler som i dag må gjøres gjennom avtaler mellom instituttene for emner hvor flere institutt er involvert i undervisningen. Kan det angis brøker i EpN som kan overføres til IFM?