Ragnhild E. Aune, Pavel Sikorski, Liyuan Deng og Andrea Hjelt. Møte Referat fra Utdanningsutvalget ved NT

Transkript

1 1 av 6 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Dato Referanse Møtereferat Til stede: Forfall: Kopi til: Øyvind Gregersen, Richard Strimbeck, Olav Vadstein, Jon Andreas Støvneng, Karina Mathisen til kl? og fra 1325), Hallvard Svendsen, Fride Vullum-Bruer, Turid Rustad (til 1355 og fra 1410), Peter Berg (til 1520), Eivin Røskaft, Åse Krøkje, Leiv Kolbeinsen, Gabriella Tranell (til 1430), Ingvild Hoff og Åge Johansen (for Andrea Hjelt). Ragnhild E. Aune, Pavel Sikorski, Liyuan Deng og Andrea Hjelt Dekanen og studieforum Gjelder: Møte Referat fra Utdanningsutvalget ved NT Møtetid: kl Møtested: Realfagbygget, rom E1-118 Sakene refereres i den rekkefølgen de ble gjennomgått/behandlet i møtet: Orienteringssaker: 1. Orientering om Spark* Jan Onarheim, Kristine Fredriksen og Jørgen Veisdal ga en orientering om hva Spark* er og noen eksempler på studentideer som har fått støtte gjennom dette tiltaket. Spark*-teamet gir studentene en innføring i innovasjon og entreprenørskap, og hjelper studenter med å videreutvikle ideene sine. Faglærere kan også ta kontakt for å få til et samarbeid om å stimulere studentene til komme med ideer. Ved NT er det fokus på å lære studentene å løse ulike problemstillinger, ikke å finne mulige problemstillinger/behov som kan løses. Hvordan kan vi trene studentene våre til identifisere problem som kan løses? Det er noe avstand fra dagliglivet i våre fag sammenlignet med de eksemplene som er presentert her hvor mye omhandler små digitale verktøy. Det legges vekt på at faget må læres først, og så kan man lære om innovasjon. Utfordringen er å opprettholde nysgjerrigheten og entusiasmen til studenten, og stimulere evnen til å se muligheter og utviklingspotensial. En mulig innfallsvinkel som allerede brukes i undervisningen til å stimulere til nye ideer, er å vise den praktiske anvendelsen faget gjennom konkrete eksempler fra dagliglivet. Mao å se mulighetene i det man lærer. Prosjektoppgavene i teknologistudiet er ofte utformet av veileder, og kan være detaljertstyrt. Ved å gi mer åpne oppgavestillinger, kan det stimuleres til mer kreativ tenkning og utvikling. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler E-post: Realfagbygget D1, Lillian Hanssen 7491 Trondheim postmottak@nt.ntnu.no Høgskoleringen 5 Telefaks Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 2 av 6 EiT er en mulig arena for nyskaping og innovasjon. Leiv har en landsby hvor studentene må svare på en «Call» og utforme sitt eget prosjekt. Studentene kan utfordres til å lage sine egne oppgaver selv. Det er mye læring i selv å skulle definere problemstillinger. Når kommer Spark inn? Studentene kan ta kontakt når de har en ide. Det er lav terskel. Oppsummering: Instituttene og programrådene oppfordres til å tenke på muligheter for å flette inn innovasjon/entreprenørskap i henholdsvis emner og studieprogram, og bidra til å gjøre Spark* kjent blant våre studenter. Innovasjon er mer aktuelt enn entreprenørskap for fagområdene ved NT. Innovative læringsformer bidrar også til å stimulere til innovasjon. Referatsaker: 1. Møtereferat fra møte 3 i NTs utdanningsvalg Referat godkjent. Orienteringssaker, fortsettelse: 2. Kvalitetsmelding for , ved Øyvind Gregersen og Lillian Hanssen Årshjulet for denne rapporteringen blir nå endret fra rapportering per kalenderår til per studieår. I denne runden skal det være fokus på resultatkvalitet og hvordan NOKUTs anbefalinger er fulgt opp. Innspill: Sensur bør være en del av rapporteringen. Sensur er en del av instituttenes rapporter, og ikke programrådenes rapporter. Seksjonssjefen undersøker hvordan dette er dekket av de skjemaene som brukes av fakultetet. 3. Status i programporteføljesaken (vedlegg 2), ved Øyvind Gregersen Ved NT vil MSMEDTEK bli lagt ned fom MSMACODEV vil bli overført fra IVT til NT som overtar som vertsfakultet fom studieåret NT gis formelt ansvaret for vitnemålsutstedelse for alle studentene i MSNARM-programmet i tråd med praksis. Alt dette er endringer som vedtas av NTNUs styre i oktobermøtet. NT ønsker noen sammenslåinger av studieprogram som per i dag ikke lar seg gjøre pga nasjonalt regelverk for studieprogram som leder fram til fellesgrader. I FUS har det vært diskusjon om mulighetene for sammenslåinger av 2-årige masterprogram med 2-årige masterprogram som leder fram til en grad med siv.ing.-tittelen. 4. Opptakstall og opptaksgrenser, presentasjon ved Øyvind Gregersen Det er økende antall primærsøkere for så og si alle våre studieprogram med opptak via SO. NTNU drar en større andel av de flinke studentene nasjonalt sett. Antall førstegangssøkere bør presenteres da dette sier mer om kvaliteten på studentene vi tar opp. Vi fyller ikke studieplassene våre på de 2-årige masterprogrammene. Det observeres at det er for få kvalifiserte søkere som takker ja. De fleste av de som takker ja til plassen de har mottatt, møter også opp. For disse programmene må det arbeides mer med rekruttering. I NTNUS rekrutteringspolicy har fakultetene fått ansvaret for rekruttering til disse programmene. Det er ønskelig å rekruttere flere studenter fra Europa da disse har mer lik bakgrunn med våre studenter. Det bør legges vekt på å gi informasjon på våre nettsider om hvem programmet passer for. Vi bør framheve Trondheim som studentby. Finne gode søkeord.

3 3 av 6 Mer samarbeid om utdanning med høyskolene kan være en mulig vei for å rekruttere flere masterstudenter. MIKJ og MIMT er eksempler på dette. 5. Opptak til høyere utdanning forslag til prøveordning, ved Øyvind Gregersen Ifm denne saken ble instituttene spurt om hva de tenker om å innføre en prøveordning med R2 som opptakskrav for våre realfagstudier. IBI og IBT er skeptiske, også deler av fagmiljøene ved IKJ er skeptiske, mens IFY er oppfattet som positive fra fakultetets side. Øyvind kontakter IFY og programrådet for BFY for å få klarhet i deres syn i denne saken. Samtidig har prodekanen tatt kontakt med UiO, UiB og UiT om saken. Disse vil fremme forslag som er langt mer pågående enn det NTNU så langt har vurdert. Ved NTNU vurderes BFY og BMAT. Det er en pedagogisk utfordring i matematikkemnene med ulik matematikkbakgrunn fra vgs. Det er tilsvarende utfordringer i de store grunnemnene i andre fag også, for eksempel KJ SAKS Pågående prosess og referat fra diskusjon i FUS, ved Øyvind Gregersen SAKS har vært diskutert i FUS. FUS ønsker å beholde 5-årige utdanningsløp for teknologistudiet uansett modell som blir utgangen av denne prosessen. Ulike modeller diskuteres ved NTNU, se Innsida og rektoratets blogg. Det vil være en fordel å styrke samarbeidet, men vil formelle strukturer bidra til dette? Nye strukturer gir ikke nødvendigvis noen garanti for økt faglig samarbeid. Høyskolene er mer praktisk innrettet enn universitetene. Kan SAKS føre til tap av mangfoldet i utdanningstilbudet? NTUU 2014/19 EiT-landsbyer: Tema og innhold Ledergruppen vil vurdere fordelingsnøkkelen mellom instituttene. Nåværende fordeling av landsbyer er basert på antall masterstudenter ved hvert institutt. Er dette riktig måte, eller skal for eksempel antall vitenskapelig ansatte ligge til grunn for fordelingen? Finnes det andre måter? Det finnes allerede samarbeid på tvers av instituttene om landsbyer. IBT har relativt få ansatte og dagens fordeling merkes godt i dagens undervisningskabal. IBT har mange masterstudenter, men få ansatte. Bør undervisningsbelastningen per institutt tas inn som en del av vurdering når landsbyer fordeles? Kan prof II-stillinger brukes til dette emnet? Det er ulike syn på hva prof II-stillinger skal brukes til. Flere av landsbyene bør gis på engelsk siden vi nå nesten bare har 2-årige internasjonale masterprogram. Er det tema som «mangler» sett ift NTs fagområder? Havbruk og oppdrett finnes ikke ved NT, men IVT har to landsbyer innenfor dette fagfeltet. NTs EiT-tilbud er veldig biologitungt Hva finnes innenfor energi? Nanoteknologi Prodekanen tar med seg innspillene fra utvalget inn i ledermøtet hvor fordeling av landsbyer blir hovedtema.

4 4 av 6 NTUU 2014/20 Adgangsbegrensninger og studierettskrav til emner mht opptak av utvekslingsstudenter Følgende kriterier har vært brukt for å adgangsbegrense emner: Studenten må ha rett forkunnskaper Fysiske begrensninger som lab-kapasitet Spare ressurser i emner som har kostbar undervisning Emner kan velges på kryss og tvers av fagområder og studieprogram, både av egne studenter og utvekslingsstudenter. Vi bør tilstrebe å legge til rette slik at det er mulighet for utveksling. Økonomien bør kunne bære denne kostnaden. Emner med lab er det største problemet. Søknadene fra utvekslingsstudentene kommer på et tidspunkt hvor vi ikke vet om det er ledig kapasitet i emnene. Våre egne studenter har ikke valgt emner enda. Vi bør være mest mulig åpne og fleksible for å kunne fylle opp emnene av kvalifiserte studenter. IMT praktiserer en modell hvor forkunnskapskrav og adgangsbegrensning kombineres. Instituttet bestemmer kapasiteten. Egne studenter må ha førsteprioritet. Ledige plasser kan fylles opp med utvekslingsstudenter. Anbefalinger fra utvalget: Studierettskrav bør brukes på grunnemner, mens adgangsbegrensning bør brukes på videregående labemner. Kapasiteten i emnene bør utnyttes maksimalt. Plassene bør fylles opp på en systematisk måte ved fakultetet. Vi kan si nei til utvekslingsstudenter om de ikke har rett forkunnskaper. Seksjonssjefen utformer retningslinjer for NT-fakultetet for bruk av adgangsbegrensning og studierettskrav med bakgrunn i innspillene fra utvalget. NTUU 2014/22 Høring Utfyllende regler for realfagstudiet. De største endringene ble presentert for utvalget. Endringene består i hovedsak i tydeliggjøring av reglene og noen innstramninger der det er sett behov for dette. Dette gjelder særlig reglene for tidsrammen for masterstudiet i realfag. Videre har det samlet seg en del dekani vedtak som nå er blitt bakt inn i regelverket. Det er tilstrebet at både t studenter, faglærere og administrativt skal kunne forstå dette regelverket. Utvalget gav følgende innspill til revidert utkast av utfyllende regler for realfagstudiet:

5 5 av 6 Generelt: Det virker forvirrende at utfyllende regler er flettet inn i forskriften. UTF 20 Tidsramme for masterstudiet Utvalget anbefaler at innleveringsfristen for masteroppgaven fortsatt skal være 15. mai. Ved NT gjennomføres avsluttende mastergradseksamen, og tiden blir for knapp før sommeren for å gjennomføre dette hvis fristen flyttes til 1. juni. Videre blir det ikke mulig å få arrangert avsluttende mastergradseksamen før sommeren hvis studentene får 1-2 ukers utsettelse da det ikke blir noe som helst slingringsmonn med en fast innleveringsfrist 1. juni. UTF 31 Gjentak av masteroppgaven Forskjellene mellom punkt b) og c) er uklar. Det er fortsatt rom for å misforstå reglene her, og det anbefales at det arbeides mer med disse reglene. Intensjonen er å klargjøre hva som skjer når en student ikke har levert masteroppgaven eller har strøket etter sensur av masteroppgaven/avsluttende mastereksamen. 42 Begrunnelse og klage Det er ønskelig med en utfyllende regel til denne paragrafen for å klargjøre hvilke vurderingsformer som er av en slik art at de ikke lar seg etterprøve. NTUU 2014/21 Perspektivemneordningen i realfagstudiet Perspektivemnet skal gi bredde i studiet, men også bidra til læringsmålet for programmet det inngår i. Hvordan kan vi tydeliggjøre sammenhengen mellom læringsmålet for studieprogrammet og perspektivemner? Emnene bør ha yrkesrelevans. Dagens ordning gir en hvis fleksibilitet for studentene mht valg av emner og utvekslingsopphold. Vi bør unngå å lage regler for dette emnet som genererer mer saksbehandling for å få godkjent et emne som perspektivemne. Vi bør kvalitetssikre hva studentene kan ta inn i graden sin. Mulige tema som er relevant for realfagstudentene kan bl.a. være vitenskapsteori, innovasjon, entreprenørskap, internasjonalisering og videregående emner i språk. Det bør foretas en opprydding i den nåværende lista mht hva som spesifikt kan velges av emner innenfor hvert program, men også generelt for emner som ikke bør stå på lista over mulige perspektivemner for en realfagstudent.

6 6 av 6 NTUU 2014/23 Høring MOOC i Norge. Nye digitale læringsformer i høyere utdanning MOOCs smalt definert etter beskrivelsen i utredingens kapittel 2.1, er utvalget skeptiske til som vesentlig arbeidsform for NTNU: Denne definisjonen gir en smal tilnærmingsmulighet til å utvikle digitale læringsformer. Det knyttet eksperimentell aktivitet store deler av emnetilbudet ved NT-fakultetet. Våre fagområder fordrer mao. praktiske øvelser for å få den nødvendige ferdighetstreningen i faget. Relasjonsbygging og interaksjon med andre studenter og ansatte er generelt også viktige aspekter ved en utdanning, bl.a. for nettverksbygging for og faglig og personlig utvikling hos studenten. Å skape en studiekultur via en læringsplattform sees som særs utfordrende. MOOCs i en bredere forstand (utredningens kapittel 2.2) hvor ulike digitale læringsaktiviteter kan brukes som supplement til tradisjonelle undervisningsformer i et emne (dvs ikke digitalt baserte læringsaktiviteter), sees som en mer hensiktsmessig tilnærming for våre fagområder. Hvordan kan vi tilnærme oss og bidra i utviklingen av digitale læringsformer: En blanding av MOOCs og læringsaktiviteter og/eller emner på campus sees som en mulig tilnærming for noen utdanninger, men ikke nødvendigvis alle. Et eksisterende eksempel på dette er KOMPiS, og emner gitt i det nordiske masterprogrammet Aquatic Food Production, Safety end Quality (MSAQFOOD). Utforming av et sett med digitale «læringssnutter» innenfor et emne, som for eksempel video av demoforsøk, som kan fungere som verktøy både for faglærer og studenter. Eksempel på dette er det pågående prosjektet Virtuelle kjemiske rom. En vurdering av kost-nytte ved å utvikle MOOCs må gjøres for hver utdanning og hvert emne. Bl.a. erfaringer fra de som var/er først ute med slike utdanningstilbud bør tas i betraktning både mht ressursene som må investeres og utdanningskvalitet. NTUU 2014/24 Eventuelt 1. Linjeforeningen for LUR-studiet (MLREAL), ønsker rom i Realfagbygget. IME er vertsfakultetet for dette studieprogrammet, og må formelt fremme dette ønsket overfor Studieavdelingen. 2. IFY ønsker at også ph.d.-emnene i fysikk skal ha konte-ordningen fra teknologistudiet. Dette fikk de ikke lov å innføre i fjor av forskningsutvalget. Hva er bakgrunnen for dette? Øyvind følger opp dette. 3. Det er svært ønskelig at eksamensdatoene for konte-eksamen i august for store grunnemner planlegges om våren for å skape større forutsigbarhet for ansatte og studenter. I disse emnene er det veldig stor sannsynlighet for at det blir kontinuasjonseksamen.