Hvorfor hverdagsmestring og hvordan kan ergoterapeuter jobbe?

Transkript

1 Hvorfor hverdagsmestring og hvordan kan ergoterapeuter jobbe? Kurs. Hverdagsrehabilitering ergoterapeutens roller og arbeidsoppgaver Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene

2 En stille revolusjon (NRK Sørlandet) På vei til Morgendagens omsorg SIDE 2 23-apr-13

3 Ny stortingsmelding - Morgendagens omsorg (Kap 1.1.7) Denne meldingen peker derfor på de mulighetene som ligger i å: gjøre eksisterende boliger og omgivelser funksjons- og aldersvennlige gjennom universell utforming ta i bruk ny velferdsteknologi som både kan gi større trygghet, bedre mestringsevne og tilgang på informasjon og veiledning legge større vekt på mestring og hverdagsrehabilitering SIDE 3 23-apr-13

4 Utfordringer 1: Demografi; Flere med ressurser til å bidra for bedre velferd Livsstil- og kroniske sykdommer Gir utfordringer med hverdagsmestring SIDE 4 23-apr-13

5 Omsorgstjenesten er ikke bærekraftig SIDE 5 23-apr-13 Aftenposten

6 Utfordringer 2: Nytt fokus og tankesett "Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag" Kåre Hagen (Arendalkonferansen 2011) SIDE 6 23-apr-13

7 Hverdagsrehabilitering er et eksempel på en annen tjeneste enn i dag SIDE 7 23-apr-13

8 Hva er hverdagsrehabilitering? Hverdagsrehabilitering starter med spørsmålet: Hva er viktige aktiviteter i livet ditt nå? For mange handler det om å mestre hverdagsaktiviteter; smøre brødskiva, stelle seg selv, gå på jobben, møte venner, lese avisa, handle, danse, leke med barnebarn Aktivitet knyttes til identitet, roller, interesser Brukerstyring ikke bare medvirkning! SIDE 8 23-apr-13

9 Hva er hverdagsrehabilitering? Tverrfaglig samarbeid ergoterapeuter og fysioterapeuter er motorer i samarbeid med sykepleiere opplæring av hjemmetrenere forvaltning/bestiller/tildeler/henvisning Vanlige hverdagsaktiviteter Målrettet og brukerstyrt (COPM) Intensiv innsats og tidsavgrenset (3-12uker) SIDE 9 23-apr-13

10 Tordis SIDE apr-13

11 SIDE apr-13

12 Forskjell mellom Spesifikk rehabilitering Skade- og diagnosespesifikk Funksjonsspesifikk Eks rehabiliteringsavdeling/senter, dagtilbud, spesialisthelsetjenesten Hverdagsrehabilitering Ikke diagnosespesifikk Fokus på aktivitet/deltagelse og omgivelser Generell rehabilitering SIDE apr-13

13 Forskjell mellom Innsatsteam (rehabiliteringsteam): med ergoterapeut, fysioterapeut og sykepleier med rehab.kompetanse. ofte knyttet til kommunens rehab.tjeneste Hverdagsrehabilitering: generell rehabilitering hjemme/ i nærmiljø med rehab-, pleiepersonale og hjemmetrenere ofte knyttet til hjemmetjenesten SIDE apr-13

14 Spesialisert rehabilitering Rehabilitering i institusjon, kommune Rehabilitering i hjemmet. Rehabiliteringsteam Hverdagsrehabilitering Helsefremming og hverdagsmestring som grunnlag for alle tjenester Pyramiden skal skissere forholdet mellom antall brukere og hvilke rehabiliteringstjenester som beny7es. SIDE Helsefremmingsplanen 2013, Kristiansand kommune

15 Hverdagsrehabilitering Endring av tankesett Fra: Hva trenger du hjelp til? Til: Hva er viktige aktiviteter i livet ditt? Fra: Lengst mulig i eget hjem Til: Lengst mulig aktiv i eget liv SIDE

16 Ulike nordiske kommuneerfaringer Norge: Godt utbygd pleie- og omsorgstjeneste, dårlig utbygd rehabiliteringstjeneste (Otterstad Riksrevisjon 2012) Sverige: Vardagsrehab. Østersund 1999 (Månsson 2003, Gustafsson 2010) Danmark: Hverdagsrehabilitering. Fredericia øvrige danske kommuner (bla Kjellberg m.fl 2011) OBS: krever en god bemanning av ergoterapeuter og fysioterapeuter! SIDE apr-13

17 Fra st.meld Morgendagens omsorg: Norske kommuner har et litt annet utgangspunkt for arbeidet med hverdagsrehabilitering enn danske og svenske. Innslaget av personell med rehabiliteringskompetanse er mindre i norske kommuner. Det innebærer et større behov for kompetanseutvikling og oppbygging av tverrfaglige teamfunksjoner SIDE apr-13

18 Skill mellom tankesett og arbeidsform Hverdagsmestring et grunnleggende forebyggende og rehabiliterende tankesett Hverdagsrehabilitering - en arbeidsform SIDE apr-13

19 Hverdagsmestring Vektlegger den enkeltes mestring i hverdagen uansett funksjonsnivå

20 11 begrunnelser for hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering SIDE apr-13

21 1. Bryte stereotypier og diskriminering Fastgrodde og dominerende fordommer om alderdom og funksjonshemming kan styre politiske og faglige valg SIDE apr-13

22 Hvilket bilde har du av eldre? og hvordan styrer det din tenkning? SIDE apr-13

23 2. Eldre vil delta og være aktive Kjenner seg ikke igjen i elendighetsbeskrivelser Mer aktive enn omsorgspersonell tror Oppsummering av forsker Kjersti Vik i Ergoterapeuten nr 1, 2012 SIDE apr-13

24 3. God effekt av ADL-trening i hjemmet Zingmark og Bernspång (2010) Gitlin m.fl. (2006) Thorsén m.fl. (2005) Cunliffe m.fl. (2004) Mayo m.fl. (2000) SIDE apr-13

25 4. Økt egenmestring med hverdagsrehabilitering. Fredericia: (Kjellberg 2010,2011) 45% selvhjulpne 40% avsluttet med mindre hjelp Odense (Kjellberg og Ipsen 2012) 47% selvhjulpne Lessebo, Ljungby, Växjö (Gustafsson m.fl 2010): Signifikant bedre aktivitetsfunksjon (ADL-taxonomi) og motorisk funksjon (GMF) Arendal: (Gundersen 2012) Östersund, Esbjerg, Bærum, Silkeborg, Herning, Kertminde, Faborg-Midtfyn m.fl SIDE apr-13

26 5. Økonomisk gevinst Frederica 13% reduserte utgifter, 13 mill Dkr SIDE apr-13

27 5. Økonomisk gevinst Frederica 13% reduserte utgifter, 13 mill Dkr. Men erfaring fra Danmark sier: Kommuner som satte fokus på bedret kvalitet i tjeneste oppnådde bedre resultat enn kommuner med fokus på innsparing (det skjedde noe med personalet) SIDE apr-13

28 6.Tiltak på begge sider av gapet SIDE apr-13

29 6. Tiltak på begge sider av gapet SIDE

30 7. Forstå samspillet person og omgivelser SIDE apr-13

31 Mange av oss er på vippen og må gjøre daglige valg SIDE apr-13

32 8. Unngå hjelpefeller og standardpakker Behovsstyrte tiltak - ikke tiltaksstyrte behov SIDE apr-13

33 9. Aktivitet og deltakelse fremmer helse Use it or loose it OBS I: motorisk, kognitivt og sosial aktivitet OBS II: Svært få diagnoser har hvile som kur SIDE apr-13

34 10. Styrker vaner og rutiner Trigges av omgivelsene (Kielhofner 2008) Krever gjerne 200 gjentakelser før automatisert! (Flinn og Radomski 2008) SIDE apr-13

35 11. Samarbeid med frivillige Pårørende Frivilligorganisasjoner Spørreundersøkelse fra Nasjonalforening for folkehelsa (Rugtvedt i Dagbladet 27.juni 2012): Over 30% av eldre over 60 år kan tenke seg å være besøks-og aktivitetsvenn for en som har demens Fra eldrebølge til eldrebølgekraft SIDE apr-13

36 Rett tiltak - på rett sted - til rett tid Skreddersydd tilnærming Du blir god på det du trener SIDE apr-13

37 Oddvar SIDE apr

38 Suksesskriterier Må være støttet av kommunens ledelse og ha klare målsettinger Har planlagt hverdagsrehabilitering med tilstrekkelig og riktig kompetanse Er tverrfaglig forpliktende Tar utgangspunkt i innbyggers ønsker og individuelle mål Fra felles rapport fra Sykepleierforbundet, Fysioterapeutforbund og Ergoterapeutforbudet Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering SIDE apr-13

39 Hverdagsrehabilitering er en mobilisering av kommunal forebygging og rehabilitering Det er å gå fra ord (i samhandlingsreformen) til handling! SIDE apr-13

40 Ergoterapeutens roller og arbeidsoppgaver

41 Refleksjonsspørsmål Hva er ergoterapeutens rolle? SIDE

42 Ergoterapeutens roller og arbeidsoppgaver Jamfør Kompetansebeskrivelser SIDE

43 Mennesket-aktivitet-omgivelser Kunnskap om M-A-O Kartlegging og vurdering Hva er viktige aktiviteter? Riktig match mellom person, aktivitet og omgivelser Aktivitetsanalyse Vurdere rehabiliteringspotensiale SIDE

44 Menneskets mestring Motivasjon Trening og læring ADL-trening inkludert bruk av teknologi (eks Tuntland 2011, Ness 2011) Online fysisk og kognitiv trening med flere brukere (eks Skype, Wii) Online-tilbud om sosialt samvær for personer med begrenset mobilitet (Skype, sosiale spill på nettet) Livsstilsendring i gruppe (Lifestyle redesign) SIDE

45 Tilrettelegging av aktivitet Forenklinger Gradering Organisering og planlegging av hverdagen Energiøkonomisering SIDE

46 Endring av omgivelser Rådgivning og veiledning om Velferdsteknologi og tekniske hjelpemidler Boligtilpassing/smarthusteknologi Universell utforming Velferdsteknologi som del av hverdagsrehabilitering for å fremme aktivitet og deltagelse, hindre ensomhet og kognitiv svikt SIDE

47 Endring av omgivelser Produktutvikling av kompenserende teknologi, universelt utformet design Etablere og drifte demonstrasjonsleiligheter (eks Steinkjer, Oslo/Almas hus) Sertifisere velferdsteknologieksperter (eks Almas hus) SIDE

48 SIDE

49 Fra rapporten: Felles for sykepleiere, fysioterapeuter og ergoterapeuter Vurderer rehabiliteringspotensiale og utarbeider mål og plan Kartlegginger fysiske, psykiske og sosiale ressurser Leder og koordinerer rehabiliteringsforløp Veiledning og instruksjon av andre faggrupper Oppfølgning, effektmåling og justering av mål og tiltak Dokumentasjon, beskrivelse og evaluering av brukerforløp SIDE apr-13

50 Fra rapporten: Ergoterapeut Kartlegger brukers aktivitetsønsker (COPM) og ADL-funksjon Utfører aktivitetsanalyser Tilrettelegge og igangsetter trening av hverdagsaktiviteter, (fritid og ADL) i tråd med oppsatte mål Vurderer behovet for tilrettelegginger (hjelpemidler, boligendringer og velferdsteknologi), instruksjon og oppfølging i bruken av disse Bidrar til innsikt og mestring av egen situasjon hos borger og pårørende SIDE apr-13

51 Fra Morgendagens omsorg: (Kap 7.3) Helse- og omsorgspersonell må videre gis kunnskap om velferdsteknologi gjennom utdanningene. Endringer i helse- og sosialutdanningene bør vurderes i lys av de behov programmet skaper, særlig for fysio- og ergoterapiutdanningene. Disse gruppene har en metodisk tilnærming med vekt på aktivisering og rehabilitering som vil være sentral i utvikling, utprøving, innføring og bruk av velferdsteknologiske løsninger. I tillegg er de viktige brobyggere mellom hjelpemiddelsentralene og helse- og omsorgstjenestene, og mellom helse- og sosialpersonell og teknologimiljøer. SIDE apr-13

52 Mer kunnskap og dokumentasjon: Bli med åpen gruppe på Facebook: Hverdagsrehabilitering SIDE apr-13

53 Nils Erik Ness Nestleder Ergoterapeutene Tel