Hverdagsrehabilitering Norge - satsninger i hva har skjedd siden sist? Erfaringskonferansen nov 2014 Nils Erik Ness Forbundsleder Norsk

Transkript

1 Hverdagsrehabilitering Norge - satsninger i hva har skjedd siden sist? Erfaringskonferansen nov 2014 Nils Erik Ness Forbundsleder Norsk Ergoterapeutforbund

2 Å være i endring og alle dere vi endrer norsk kommunehelsetjeneste! SIDE nov

3 Hva har skjedd? Hvorfor har dette lyktes? Hva er farene framover? Hva kan være mulighetene framover? SIDE nov

4 Utvikling av hverdagsrehabilitering 2010: Få har hørt om hverdagsrehabilitering 2011: Norsk Ergoterapeutforbund arrangerer frokostmøte NOU 11:2011, Arendalskonferansen 4 kommuner starter: Nome, Voss, Arendal, Bodø Ergoterapeutene initierer til samarbeid med KRD, HOD SIDE nov

5 Utvikling av hverdagsrehabilitering 2012: Midler fra HOD til prosjekt Hverdagsrehabilitering i Norge Rapport Hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring fra prosjektgruppa 8 kommuner er i gang, 15 planlegger 1. Erfaringskonferanse (Bodø) ca 20 deltakere SIDE nov

6 Utvikling av hverdagsrehabilitering 2013: Midler over statsbudsjettet til flere kommuner St.meld Morgendagens omsorg løfter hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering på programmet til alle partiene på Stortinget! 32 kommuner er i gang, 40 kommuner planlegger 2. Erfaringskonferanse (Trondheim) ca 180 deltakere SIDE nov

7 Utvikling av hverdagsrehabilitering 2014: Midler fra HOD til prosjekt Hverdagsrehabilitering i Norge Midler over statsbudsjettet/helsedirektoratet til 44 kommuner inkludert følgeevaluering (Omsorgsforskning Vest, HiB, Charm); Menneskelige og økonomiske effekter KS støtter FoU-prosjekt (Fürst og Høverstad ), 20 kommuner; Ledelse, organisasjonsmodeller, økonomi, suksesskriterier SIDE nov

8 Utvikling av hverdagsrehabilitering 2014: SINTEFs førprosjekt: Hverdagsrehabilitering og teknologi (Arendal, Kristiansand, Ergoterapeutene, Innomed/Sintef) Forskning: Voss, Stavanger, Trondheim/Skaun, Eigersund/Karmøy, Bodø, Verdal Nettbasert videreutdanning (UiN) x 2 kull Fagbok Hverdagsrehabilitering oppsummerer erfaringer og kunnskap SIDE nov

9 Utvikling av hverdagsrehabilitering 2014: KS-nettverk Hverdagsrehabilitering 12 x 2 kommuner Workshop om opplæring i hverdagsrehabilitering Rapport Opplæring i hverdagsrehabilitering ideer og erfaringer Nettsider Opplæring, undervisning på konferanser, kick-off over hele landet 3. Erfaringskonferanse (Trondheim) ca 260 deltakere SIDE nov

10 Les mer her: SIDE nov

11 89 kommuner er i gang. Hvilke kommuner planlegger ikke oppstart? SIDE nov

12 Det skjer et paradigmeskifte Fra fokus på: Behandling, pleie og omsorg Sykdom Kropp Lengst mulig i eget hjem Hva trenger du hjelp til? Til fokus på: Rehabilitering og forebygging Mestring Hverdagsliv Lengst mulig i eget liv Hvilke aktiviteter er viktig for deg? SIDE nov

13 Hvorfor har dette lyktes? (Ut over suksesskriteriene): Starter med spørsmålet: Hva er viktige aktiviteter i livet ditt? Nært for innbyggerne nærmere enn spesialisthelsetjenesten, det er forståelig og skjer i eget nærmiljø Fokusendring fra kropp til hverdagsliv Vektlegger liv til årene ikke år til livet Positiv vinkling - treffer blink SIDE nov

14 Hverdagsrehabilitering Starter med spørsmålet: Hva er viktige aktiviteter for deg nå? SIDE nov

15 Egil 76 år, Jærbladet og Jeg ville komme meg opp fra stolen og klare meg selv. Jeg hadde lyst å bli så god i foten at jeg kunne være med å trene hesten min. jeg kunne ikke være med på noen ting. Jeg satt bare rett opp og ned. Det var håpløst, forteller pensjonisten SIDE

16 Egil 76 år, Jærbladet og Etter fire uker intens trening: Egil rensker plenen for et par solgule løvetenner. 76-åringen har begynt å gå lange turer igjen. Nå gjør han seg klar for hyttetur til Sørlandet. Et av målene var å trene den nye hoppa til høsten. Egil smiler. Jeg har vært og besøkt henne. Det er en fin hest. Det blir trav til høsten. SIDE

17 Farene Problem/diagnosefokus - og ikke brukers viktighetsområder Innsparing framfor tjenestekvalitet Dårligere rehabiliteringstjeneste En flopp: Vi har prøvd det virker ikke! Mangel på tverrfaglighet og kompetanse Manglende kontinuerlig opplæring Glemmer suksesskriteriene SIDE nov

18 Muligheter Nye målgrupper? Personer med psykisk utviklingshemming, demens, psykisk uhelse Mer tverretatlig samarbeid Samkjøre med velferdsteknologi Større vekt på Sosial deltakelse? Inkludering av sivilsamfunn, kulturfritidsorganisasjoner? SIDE nov

19 Allerede et nytt paradigmeskifte? Fra Til 1 Til 2 Lengst mulig i eget hjem Lengst mulig i eget liv Lengst mulig i hverandres liv SIDE nov

20 Didrik, 84 år Fagbladet nr 12, 2013 SIDE Tenk, de ville ta fra meg matlagingen. Didrik (84) blir lettere indignert når han tenker tilbake på sitt første møte med hjemmetjenesten. Han hadde jo laget middagen selv hele sitt voksne liv og syntes det var helt uinteressant å se på at andre gjorde det for ham.

21 Didrik, 84 år Fagbladet nr 12, 2013 SIDE nå er den tradisjonelle hjemmetjenesten byttet ut med hverdagsrehabilitering i deler av Bodø, og Didrik får opptrening for å klare mest mulig selv. Målet hans er å kunne gå alene bort til butikksenteret. For ifølge 84-åreringen er det god terapi å komme seg ut i frisk luft og å sitte på kafe og betrakte folk og snakke med kjente. - Hverdagsrehabilitering er en god oppfinnelse, slår han fast

22 Hvorfor hverdagsrehabilitering: Muliggjør aktivitet og samfunnsdeltakelse og oppfyller ønsker om selvbestemmelse. Utvikler bærekraftige helse- og omsorgstjenester som møter befolkningens behov for helsetjenester, samtidig som helsepersonell vil bli mangelvare i framtida. SIDE nov

23 SIDE Asbjørg Firda Tidene

24 Prosjektgruppa 2014 KS: Liv Overaae, leder i styringsgruppa Norsk Sykepleierforbund: Lise Færevåg, Hege Butli Norsk Fysioterapeutforbund: Randi Granbo, Siri Nergård Norsk Ergoterapeutforbund: Toril Laberg, Nils Erik Ness, prosjektleder SIDE nov

25 Hverdagsrehabilitering Nils Erik Ness Nestleder Ergoterapeutene Tel