Kunnskapsbasert hverdagsrehabilitering. Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene September 2012

Transkript

1 Kunnskapsbasert hverdagsrehabilitering Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene September 2012

2 Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis er å integrere forskningskunnskap med klinisk ekspertise og pasientens verdier og preferanser (Kunnskapssenteret 2011) Forskningskunnskap Erfarings- og ekspertkunnskap Brukerkunnskap SIDE 2 28-sep-12

3 Lær av Andres forskning Andres eksperterfaring Brukernes erfaring SIDE 3 28-sep-12

4 Brukerkunnskap Treffer blink ved å ta utgangpunkt i hva den enkelte synes er viktig å gjøre COPM, (Canadian Occupational Performance Measure) sikrer at borgeren bestemmer målene selv (Sloth-Egholm 2011) SIDE 4 28-sep-12

5 Kunnskap om eldres aktivitet Helsearbeiders dilemma Vik K (2008, 2011, 2012) Vik K, Eide AH (2012, 2012) Witzø AE, Eide AH, Vik K (2011) SIDE 5 28-sep-12

6 Effektstudier Sammensatt gruppe (ulik funksjon) og ulike modeller gjør det problematisk å sammenligne resultater Effekt av hverdags/hjemmerehabilitering må analyseres i en større sammenheng. Kortsiktig sparing vil gi større kostnader på sikt. Inntjening skjer i enden av kjeden, i utsettelse av ev pleie og sykehjemsbehov SIDE 6 28-sep-12

7 Økonomisk gevinst Frederica 13% reduserte utgifter, 13 mill Dkr SIDE 7 28-sep-12

8 Östersund (ca innb) Maritha Månsson (2006, 2007) Økt selvstendighet og mestring Reduksjon av hjemmetjenester tilsvarende 4,5 mill SKR pr år for brukere ved overgang sykehus/korttid til hjem (10% av fysio/ergo-brukere) Nøkkeltall: 1 ergo og 1 fysio pr 700 eldre over 65år SIDE 8 28-sep-12

9 Fredericia (ca innb) Kjellberg PK mfl (2011) Kjellberg J (2010) Tilfredse brukere 45% selvhjulpne uten behov for hjelp 40% avsluttet med mindre hjelp Tilfredse medarbeidere 13% reduserte utgifter, 13 mill DKR SIDE 9 28-sep-12

10 Bærum ( innb) Lybye Nordenberg D (2002) 50 brukere med slag, 6.3 mill i besparelser SIDE sep-12

11 Odense ( innb) Kjellberg, J og Ibsen, R (2012) Borgere over 66 år er 47% selvhjulpne etter hverdagsrehabilitering Reduksjon i leverte timer på ca. 10 % for personer over 66 år og ca. 5 % for personer under 67 år Årlig besparelse på hhv. ca. 30 mill. kr. og ca. 2 mill. kr. i Odense Kommune. SIDE sep-12

12 Lessebo (2.600), Ljungby (14.800), Växjö (55.600) Gustafsson m.fl (2010) Opplevd helse ble bedre (SF12) Signifikant bedre aktivitetsfunksjon (ADL-taxonomi) og motorisk funksjon (GMF) Lavere behov for hjemmetjenester i antall timer Ljungby: 1,75 ergo, 1,75 fysio, ga /3.8mill SKR innsparing pr 3 mndr/1 år (32 brukere) Växjö: 2 ergo, 2 fysio ga /5.5mill SKR innsparing pr 3mdr/1 år (39 brukere) SIDE sep-12

13 Herning kommune: (20 brukere) 50% av deltagerne selvhjulpne (Andersen, Kirk 2009) Faborg-Midtfyn (100 brukere): 3.3 mill i besparelser, 61% fikk bedret funksjon, Kertminde (132 brukere): Bedret aktivitetsfunksjon, Besparelse tilsvarende 4 stillinger, (Gommesen. Ipsen 2007) Silkeborg (113 brukere):, 94 helt/delvis selvhjulpne, besparelse på pr år (Jensen 2010) SIDE sep-12

14 Hjelmbrekke S mfl (2011): Kostnader og kvalitet i pleie og omsorgsektoren FoU-rapport fra Telemarksforskning etter oppdrag fra KS Andelen fysioterapeuter, spesialsykepleiere, ergoterapeuter og sosionomer ser ut til å ha en gunstig effekt Ser sykdomstegn på tidlig tidspunkt slik at beboere tidligere kommer under riktig behandling. Bedre kompetanse til å stille krav til brukerne, lære opp og forvente at brukerne skal klare seg på egen hånd; øker produktiviteten i sektoren og sannsynligvis også brukernes opplevelse av kvalitet. SIDE sep-12

15 Suksesskriterier Råd fra prosjekt Hverdagsrehabilitering i Norge DSI_evaluering_-_notat_september_2011.pdf

16 Hverdagsrehabilitering må være støttet av kommunens ledelse og ha klare målsettinger Støttes av politisk og administrativ ledelse Er basert på erkjente lokale behov Er en del av kommunens helsetjeneste med klart definert målgruppe Budsjett og ressurser er tilstrekkelig og riktig sammensatt Det er satt av tid til planlegging og informasjonsarbeid SIDE

17 Kommunene har planlagt hverdagsrehabilitering med tilstrekkelig og riktig kompetanse Tilstrekkelig og riktig sammensatt rehabiliteringskompetanse Tydelig faglig ledelse Endringsvilje Plan for kompetanseoppbygging inkludert etiske og faglige refleksjoner En kultur for kunnskapsbasert praksis SIDE

18 Hverdagsrehabilitering er tverrfaglig forpliktende Etablering av tverrfaglige team for oppfølging av den enkelte innbygger Klargjøring av yrkesgrupper som skal delta med hvilke ansvars- og arbeidsoppgaver Etablere felles, fysiske møteplasser for teamet til formelle og daglige uformelle møter, oppfølging og veiledning Etablere samarbeid med aktuelle samarbeidspartnere, herunder fastleger og evt. brukerorganisasjoner og frivillige organisasjoner SIDE

19 Hverdagsrehabilitering tar utgangspunkt i innbyggers ønsker og individuelle mål Beskrevet tilnærming med brukerstyrte metoder som vektlegger brukers egne ønsker og prioriteringer om funksjon, aktivitet og deltakelse Tverrfaglig kartlegging Individuell tiltaksplan som tverrfaglig styringsredskap Behovsstyrte tiltak (ikke tiltaksstyrte behov) SIDE

20 Hverdagsrehabilitering er en vinn-vinn-vinn-situasjon! Brukes tilfredshet Medarbeideres tilfredshet Økonomisk gevinst SIDE sep-12

21 Velferd er ikke bare noe du får, men også noe vi bidrar med selv SIDE sep-12

22 Kunnskapsbasert hverdagsrehabilitering Nils Erik Ness Nestleder Ergoterapeutene Tel