Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Transkript

1 KS FoU-prosjekt nr Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner Arendalkonferansen, 27./

2 Formål/mandat Aggregere kunnskap fra ulike modeller for å kunne vurdere forutsetninger og elementer som må være tilstede for hverdagsrehabilitering som fungerer. Det legges særlig vekt på økonomi, personell- og kompetansebehov, samt styring og ledelse.

3 Tilnærming Løp 1: - Litteraturgjennomgang (bl.a. rapporter fra aktuell evaluering/forskning). - Dokumentasjon fra 20 kommuner som har innført eller planlegger å innføre hverdagsrehabilitering, dybdeintervjuer i 8 av disse. - Delrapport med foreløpig oppsummering. Løp 2: - Utarbeidelse og uttesting av en registrerings- og beregningsmodell for hverdagsrehabilitering

4 Fra presentasjon av hverdagsrehabilitering i Horten: Hva er viktige aktiviteter i livet ditt? Hva ønsker du å mestre?

5 Hva er vellykket hverdagsrehabilitering? Mestring: Økt funksjonsnivå ift. aktiviteter som brukeren prioriterer. Redusert ressursbruk: Reduksjon i praktisk hjelp og pleie i hjemmet og utsettelse av sykehjemsinnleggelse. Faglig interessante oppgaver for medarbeiderne.

6 Suksesskriterier som blir fremhevet av utvalgskommunene i prosjektet: Forankring i politisk og administrativ ledelse Holdnings- og kulturendring i pleie- og omsorgstjenesten Tverrfaglighet og hensiktsmessig organisering av tverrfagligheten Tydelighet på målgruppen og sikre at de «riktige» brukerne henvises til hverdagsrehabilitering Informasjon og motivasjon av brukere og pårørende Ressurser til intensiv innsats over en periode Dokumentasjon av resultater

7 Ulike modeller for organisering av hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering knyttet til hjemmetjenesten Hverdagsrehabilitering knyttet til ergo-/fysioterapi- eller rehab. tjenesten Kommuner med tverrfaglige team som har fast tilknyttede hjemmetrenere og ansvar for hele prosessen Gloppen Bodø Stavanger Sandefjord Arendal Eidsvoll St. Hanshaugen (Stange) Kommuner med terapeutteam og hjemmetrenere i hjemmetjenesten Trysil * Kristiansand * Delt organisering (terapeuter i rehab.- enheter, hjemmetrenere i hjemmetjenesten) Ullensaker Malvik Nome Songdalen, Voss Holtålen, Gamle Oslo (*) og Nøtterøy, Horten, Verdal

8 Fordeler/ulemper ved «hovedmodellene» Eget team Integrert - Teamet kan konsentrere - Mestringsideologien seg og holde fokus på gjennomsyrer hele hverdagsrehabilitering pleie-/omsorgstjenesten Farer/fallgruver: - «Eksklusivt» tilbud - Fare for «utvanning» - Avstemning av kapasitet - Konkurranse om tid og etterspørsel God informasjon til og forankring i hjemmetj. Forpliktelse, ledelse og oppfølging

9 Hva er avgjørende for valg av organisering? Kommunetype krav til effektivitet Kulturendring ledelse

10 Målgrupper Alle kommuner har definert inkluderings- og ekskluderingskriterier. Bred eller snever definisjon av målgruppen? Eks.: Alle brukere/søkere av hjemmetjenester eller Slagpasienter etter sykehusopphold

11 Målgrupper, innhold og varighet - Hvilke andre rehabiliteringstilbud finnes i kommunen? - Definisjon av målgruppen har betydning for innhold og varighet

12 Varighet av hverdagsrehabilitering i utvalgskommunene 3 uker Arendal, Bydel Gamle Oslo, Ullensaker 4 uker Bydel St. Hanshaugen, Kristiansand, Stavanger, Nøtterøy, Verdal (inntil) 6 uker (inntil) 8 uker (inntil) 3 måneder Eidsvoll, Horten, Malvik Nome, Holtålen Gloppen, Trysil, Songdalen, Voss

13 Brudd på inkluderingskriteriene Rehabiliteringsteamene imøtekommer hjemmetjenesten prøver ut tiltak overfor brukere som ikke er i målgruppen. Dilemma: Unngå «eksklusivitetsstempelet» versus Effektiv hverdagsrehabilitering

14 Sikre varig effekt av hverdagsrehabilitering Hva skal til? - Tenke avslutning og opprettholdelse av gode treningsvaner - Ta i bruk møteplasser, andre treningstilbud m.m.

15 Effektivitet - Reell tverrfaglighet få synergier ut av ulik kompetanse Det betyr: Likeverdighet fremfor konkurranse og «definisjonsmakt» - Henvisning av de «rette» brukerne - Avslutning av tiltak med liten effekt - Rød tråd i tilnærmingen kontinuitet i utførelsen av oppgavene

16 Fallgruver Hverdagsrehabilitering skal gi besparelser på sikt, men forutsetter intensiv innsats i en periode. Ressurser til intensiv innsats må stilles til rådighet! Følge opp at innsatsen gir resultater og tilpasse eller avslutte aktiviteter om nødvendig. Effektiv organisering av tverrfaglighet (rutiner, møter, informasjonsutveksling).

17 Modell for registrering og dokumentasjon av innsats og resultater Utgangspunkt: Systematisering og sammenstilling av tilgjengelig dokumentasjon og kartleggingsredskaper: Ressursbruk: Tidsbruk (timeinnsats) før, under og etter hverdagsrehabilitering Brukernes funksjons- og mestringsevne: - COPM ved oppstart, ved avslutning - SPPB og ved senere evaluering - ADL (IPLOS) av hverdagsrehabilitering