Hva er viktig for deg? Erfaring fra hverdagsrehabilitering

Transkript

1 Hva er viktig for deg? Erfaring fra hverdagsrehabilitering Læringsnettverk Pasientforløp januar 2014 Nils Erik Ness, Nestleder Norsk Ergoterapeutforbund

2 Kort om hverdagsrehabilitering med vekt på spørsmålet: Hva er viktig for deg? Noen brukereksempler Kobling til pasientforløp

3 Hverdagsrehabilitering i Norge et samarbeid SIDE jan

4 Hverdagsrehabilitering nytt tankesett og kulturendring Fra Til Hva trenger du hjelp til? Hva er problemet? Lengst mulig i eget hjem Hva er viktige aktiviteter i livet ditt nå? Lengst mulig aktiv i eget liv Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

5 Hva er hverdagsrehabilitering?

6 1. starter med spørsmålet: Hva er viktige aktiviteter i livet ditt nå? 2. målrettet og intensivt fokus på hverdagsaktiviteter som personen selv tillegger betydning Kartlegging av motorisk funksjon og ADL Brukerstyring og brukererfaring, ikke bare medvirkning

7 hva er viktig for Magny 82? Jeg dusjer, kler på meg, vasker klær, lager mat, tar ut søpla, besøker naboen... Magny regner opp hverdagslige gjøremål hjemme. Det er ikke selvsagt at hun ordner alt dette selv. I vår hadde hun 11,5 timer hjemmesykepleie i uka. Nå har hun ti minutter i måneden. Avisa Nordland

8 hva er viktig for Magny 82? Nå gjør jeg akkurat det samme som før, sier Magny fornøyd. Før, er før hun ble så dårlig i hoftene at hun måtte opereres. Det er flere år siden. Hun fikk vedtak på hjemmesykepleie, ganske mye hjemmesykepleie. De dusjet henne og hjalp til på mange andre måter. Å gå ut etter posten selv, var ikke å tenke på. Ned trappa brukte hun stolheis. -Vet du hva jeg bruker den til nå? Nå setter jeg skittenklærdunken Avisa Nordland i heisen, og så går jeg selv.

9 Hva er viktig for deg? Krever en holdningsendring; bryte stereotypier! SIDE jan Media gir negativt bilde om eldreomsorgen (Huseby og Paulsen 2009) Eldre opplever elendighetsbeskrivelser i media og fra politikere som ubehagelige og kjenner seg ikke igjen (Vik 2007, 2008)

10 Faren med stereotypier: (Zingmark 2013) Eldre forledes til å tro at nedsatt funksjon er en del av alderdommen og ikke kan påvirkes Planlegging og organisering av omsorgstjenesten vektlegger hva personer trenger av kompenserende hjelp i stedet for å prioritere egenmestring og rehabilitering Fastgrodde og dominerende fordommer om alderdom og funksjonshemming styrer politiske og faglige valg SIDE jan

11 tidlig, tidsavgrenset innsats i personens hjem eller nærmiljø

12 styrket tverrfaglig involvering og samhandling mellom personell i hjemmesykepleie, hjemmehjelpstjeneste og rehabiliteringstjeneste 5. 6.

13 Eldre ønsker seg tjenester som ikke fratar dem eget ansvar; de etterspør mer støtte til å komme seg ut eller være aktive personen selv styrer deltakelse og hverdagsmestring 6. (Huseby og Paulsen 2009; Vik og Eide 2013; Witsø, mfl. 2012). Eldre vil delta og være aktive Aktiviteter endres med alderen; Det dreier seg ikke om en generell tilbaketrekking, men heller en erstatning av tidligere aktiviteter. (Daatland og Koløen 2009) Mer aktive enn fagpersonell tror (Vik 2012, Witsø,Ytterhus og Vik 2012)

14 Fredericia: 45% selvhjulpne 40% avsluttet med mindre hjelp (Kjellberg 2010, 2011) Odense: 47% selvhjulpne (Kjellberg og Ipsen 2012) Det rapporteres nå om gode resultat fra Arendal og Voss 6. bidrar til økt selvhjulpenhet i daglige gjøremål, slik at personen fortsatt kan bo hjemme, være aktiv i eget liv og delta sosialt og i samfunnet.

15 Egil 76 år, Jærbladet og Hjelpepleier Ingrid kom innom. Hun og Egil snakka lenge sammen. Vi pratet om hva som var viktig i Egils liv. Hva han hadde lyst å få til å mestre i hverdagen, forteller Ingrid. Jeg ville komme meg opp fra stolen og klare meg selv. Jeg hadde lyst å bli så god i foten at jeg kunne være med å trene hesten min. Da Ingrid kom, kunne jeg ikke være med på noen ting. Jeg satt bare rett opp og ned. Det var håpløst, forteller pensjonisten

16 Egil 76 år, Jærbladet og Etter fire uker intens trening: Egil rensker plenen for et par solgule løvetenner. 76-åringen har begynt å gå lange turer igjen. Nå gjør han seg klar for hyttetur til Sørlandet. Denne opplevelsen har vært veldig fin. Det kom folk hjem til meg og viste hva jeg kunne gjøre for å bli bedre. Det var viktig. For jeg visste ikke selv hvordan jeg skulle komme meg opp av stolen. Et av målene var å trene den nye hoppa til høsten. Egil smiler. Jeg har vært og besøkt henne. Det er en fin hest. Det blir trav til høsten.

17 Spesialisert rehabilitering Rehabilitering i institusjon, kommune Rehabilitering i hjemmet. Innsatsteam Hverdagsrehabilitering Helsefremming og hverdagsmestring som grunnlag for alle tjenester Rehabiliteringspyramiden fra Kristiansand kommune. Helsefremmingsplanen 2013, Kristiansand kommune

18 Utfordring med helhetlige pasientforløp: (jamfør A. Grimsmo) Sykehus: Diagnoseorientert Diagnosespesifikke forløp Kommunen: Funksjonsorientert Bruker/pasientsentrerte forløp Hva er pasientens preferanse? Hva er gjennomførbart hjemme? Hva er viktig for deg? SIDE jan

19 Dilemma med begrepsbruk Pasient Bruker Innbygger Medborger Person Borger SIDE jan

20 Helhet og sammenheng ICF- Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse??

21 Hvordan identifisere hva som er viktig for pasienten/brukeren? COPM - Canadian Occupational Performance Measure beskriver og måler mestring av viktige, men utfordrende aktiviteter for en person Benyttes innledningsvis og i avslutningen av et (hverdags)rehabiliteringsforløp. Tre hovedkategorier av aktiviteter; PADL, Fritid, Arbeid/Produktivitet (Kjeken og Hunnålvatn 2014) SIDE jan

22 Hvordan identifisere hva som er viktig for pasienten/brukeren? PSFS Pasient-Spesifikk Funksjons Skala Kartlegger brukeres aktivitetsproblemer og alvorlighetsgraden av disse Sikrer brukerinvolvering i utarbeidelse av mål og plan Fanger opp endringer i brukeren egendefinerte aktivitetsproblemer (Moseng 2013) SIDE jan

23 Spørsmålet Hva er viktig for deg? Er ressursutløsende Er helsefremmende (salutogent) Treffer blink Støtter personlige valg og deltakelse Gir en vinn-vinn-vinn-gevinst SIDE jan

24 Didrik, 84 år Fagbladet nr 12, 2013 Tenk, de ville ta fra meg matlagingen. Didrik (84) blir lettere indignert når han tenker tilbake på sitt første møte med hjemmetjenesten. Han hadde jo laget middagen selv hele sitt voksne liv og syntes det var helt uinteressant å se på at andre gjorde det for ham.

25 Didrik, 84 år Fagbladet nr 12, 2013 nå er den tradisjonelle hjemmetjenesten byttet ut med hverdagsrehabilitering i deler av Bodø, og Kaspersen får opptrening for å klare mest mulig selv. Målet hans er å kunne gå alene bort til butikksenteret. For ifølge 84-åreringen er det god terapi å komme seg ut i frisk luft og å sitte på kafe og betrakte folk og snakke med kjente. - Hverdagsrehabilitering er en god oppfinnelse, slår han fast

26 Asbjørg Firda Tidene OBS: Vi skal ikke bare rehabilitere inn i hjemmet, men også ut av hjemmet!

27 Oddvar SIDE jan

28 Delta i Facebookgruppe Hverdagsrehabilitering! Lykke til med gode forløp og deling i læringsnettverket være generøs! SIDE jan