Overordnede perspektiver på rehabilitering - - i skvis mellom blålys og pleie!

Transkript

1 Overordnede perspektiver på rehabilitering - - i skvis mellom blålys og pleie! Sandefjord kommune - Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester 16.april 2015 Forbundsleder Nils Erik Ness

2 Tema Begrepsavklaring; Definisjon, Gap-modellen, ICF, Rehabpyramiden Hvorfor satses det ikke på rehabilitering? Skviset mellom blålys og pleie Med sykehjem som bæreplanke Hva skjer? Hva er på gang? Løyper og forløp Viktighetsområder Politiske grep og allianser Dokumentasjon og forskning SIDE apr

3 Begrepsavklaringer SIDE apr

4 Definisjon fra forskriften: Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. SIDE apr

5 Definisjon WHO: Rehabilitation and habilitation are instrumental in enabling people with limitations in functioning to remain in or return to their home or community, live independently, and participate in education, the labour market and civic life. SIDE apr

6 Relasjonell modell av funksjonshemming - Gap-modellen SIDE apr

7 Rehabiliteringspyramiden Kristiansand SIDE apr

8 Rehabiliteringspyramiden Trondheim SIDE apr

9 Helsedirektoratet (2012): Avklaring av ansvar- og oppgavedeling mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet SIDE apr

10 ICF Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse SIDE apr

11 Røsstad, Garåsen, Steinsbekk, Sletvold og Grimsmo (2013): Development of patient-centred care pathway across healthcare providers,bmc Health Services Research SIDE apr

12 Rehabilitering er først og fremst brukerens egen prosess som handler om å leve et fullverdig liv med en funksjonshemming. Rehabilitering kan sees på som et motstykke til den øvrige helsetjenesten som har fokus på sykdom, behandling og pleie. Rehabilitering er å finne og aktivere ressursene hos det enkelte menneske og i samfunnet rundt den som har en varig eller midlertidig funksjonshemming Helse Midt-Norge (2014): Prosjektrapport Rehabilitering i Midt-Norge SIDE apr

13 Hvorfor satses det ikke på rehabilitering? SIDE apr

14 - i skvis mellom blålys og pleie? Eilin Ekeland SIDE apr

15 Sykehjem som bærebjelke? Styrer fordommer og stereotypier prioriteringer i helsetjenesten? SIDE apr

16 Hvilket bilde har du av eldre? og hvordan styrer det din tenkning? (Vik 2007, 2008) SIDE apr Bryte negativt bilde av eldreomsorgen (Huseby og Paulsen 2009) Eldre opplever elendighetsbeskrivelser i media og fra politikere som ubehagelige og kjenner seg ikke igjen

17 Eldre vil delta og være aktive Kjersti Vik (2012) Ergoterapeuten nr 1 Kjenner seg ikke igjen i elendighetsbeskrivelser Mer aktive enn omsorgspersonell tror SIDE apr

18 Faren med stereotypier: (Zingmark 2013) Eldre tror selv at nedsatt funksjon er en del av alderdommen og ikke kan påvirkes Planlegging av omsorgstjenesten vektlegger hva personer trenger av kompenserende hjelp Fastgrodde fordommer om alderdom og funksjonshemming styrer politiske og faglige valg SIDE apr

19 Helsepersonell i Norden pr innb. Ergoterapeuter* Fysioterapeuter Sykepleiere Leger Norge 8 18, ,9 Sverige 10 12,2 105,1 37,4 Danmark 15 14,7 100,4 34,8 Finland ,8 30,3 Island 9 14,8 87,1 35,3 Helsedirektoratet (2015): IS-2248 Personell og kompetansesituasjonen i helse og omsorgstjenestene WFOT (2015) Human Recources SIDE apr

20 Hva skjer av endringer? Hva er på gang? SIDE apr

21 Gode pasientforløp eller rehabiliteringsløyper Læringsnettverk «Gode pasientforløp» (KS og kunnskapssenteret) Forsker Anders Grimsmo SIDE apr

22 Viktighetsområder (Bredland, Linge og Vik,1996) SIDE apr

23 Hva er viktig for deg? (Gode pasientforløp) Hva er viktige aktiviteter for deg nå? (Hverdagsrehabilitering) Bruk av COPM SIDE apr

24 Politiske grep Kommunereformen: Overføring av mer ansvar til kommunene; hjelpemiddelformidling, rehabilitering, habilitering, boligtilpassing, arbeidsliv Melding om primærhelsetjenesten: Mer tverrfaglighet? Opptrappingsplan re/habilitering Penger til kommunene? Mer ambulant og poliklinisk rehab/veiledning? SIDE apr

25 Allianser Hverdagsrehabilitering: KS, Norsk Ergoterapeutforbund, Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Sykepleierforbund Re/habilitering: Norges Handikapforbund, Fellesforbundet for Funksjonshemmede, Norsk Ergoterapeutforbund, Norsk Fysioterapeutforbund SIDE apr

26 Dokumentasjon og forskning SIDE apr

27 Utfordringer ved forskning i rehabilitering: Innsatsen er sammensatt Tverrfaglig Skreddersydd for den enkelte person med individuelle mål Skjer i ulike omgivelser SIDE apr

28 Forskning rehabilitering Dokumenterer effekt når: Brukerstyring/medvirkning vektlegges Mål og innsats knyttes til hverdagsaktivitet Tiltak skjer i lokalmiljø Innsatsen er tverrfaglig Eks: Beswick 2008, Orellano mfl 2012, Parson 2012, Gitlin 2006/9, Lewin 2013, Ryburn 2009 (i Tuntland og Ness, 2014) SIDE apr

29 Sparte kostnader på 16 plasser ved rehabiliteringsenhet vs rehab/sykehjem: 21.mill (Inger Johansen 2014) Hverdagsrehabilitering (Arendal): Innsparing 2013: , 2014: (mange flere kommuner) Effekten av å få en person tilbake i halv stilling anslås til å spare samfunnet kroner pr person. (NHO Linn Pettersen 2015) Elverum kommune regnet ut gevinst av ergoterapeut vs flere plasser på sykehjem SIDE apr

30 Økonomisk gevinst Frederica 13% reduserte utgifter, 13 mill Dkr SIDE apr

31 Forskning Hverdagsrehabilitering (Reablement, restorativ care, home independence program) Økende internasjonal forskning viser positiv tendens: Reduserer behov for hjemmetjenester Blir boende hjemme lengre Livskvalitet bedres Bedret ADL-funksjon Lewin 2013, Parsons 2012, 2013, Tinetti 2002, 2012 Lewin og Vandersmeulen 2010, Glendinning 2010, Parsons og Parsons 2012, Kjellberg 2011, 2012, Winkel, Langberg, Wærens 2014 (i Tuntland og Ness 2014) SIDE apr

32 Rehabilitering utløser ressurser for den enkelte for samfunnet men vi må dokumentere og argumentere bedre SIDE apr

33 Hva kan vi lære av suksessen med hverdagsrehabilitering? SIDE apr

34 Hva kan vi lære? Utgangspunkt i hva er viktige aktiviteter for deg? Brukerstyrt Felles kartlegging- og dokumentasjonsmetoder COPM SPPB Økonomiske gevinster Delingskultur (eks Facebookgruppe) Tverrfaglighet (allianser og samarbeid) Kunnskapsbasert (best tilgjengelige kunnskap) SIDE apr

35 - i skvis mellom blålys og pleie? Vi må dokumentere og argumentere SIDE apr

36 Fra Håvamål (1200-tallet) Ver `kje vonlaus om helsa veiknar, sume får glede av søner, sume av frendar, sume av fe-eign, sume av velgjort verk. Er du halt, kan du ri, Handlaus kan du gjæte, Er du døv, kan du duge i strid. Blind er betre enn brend å vera; Lite duger eit lik SIDE apr

37 Nils Erik Ness Forbundsleder Norsk Ergoterapeutforbund Mobil: E-post:

38 Hverdagsmestring Hverdagsmestring er et forebyggende og rehabiliterende tankesett som vektlegger den enkeltes mestring i hverdagen uansett funksjonsnivå. Brukerstyring og vektlegging av den enkeltes ressurser og deltakelse står sentralt. Dette tankesettet er ikke forskjellig fra tradisjonell rehabilitering og det er derfor ikke unikt for hverdagsrehabilitering. SIDE apr