Rapport Prosjekt Hverdagsrehabilitering i Norge

Transkript

1 Rapport Prosjekt Hverdagsrehabilitering i Norge Tilskudd til tiltak for å styrke informasjon og kunnskap på omsorgsfeltet over statsbudsjettet kap 769 post 21/70 for 2013 Rapporten tar utgangspunkt i Helse og Omsorgsdepartementets rapporteringskrav (jamfør tildelingsbrev 12/2013) og utbyttemål 2014 for prosjekt Hverdagsrehabilitering i Norge. Prosjektdeltakere: Kommunesektorens organisasjon (KS), Norsk Sykepleierforbund (NSF), Norsk Fysioterapeutforbund (NFF), Norsk Ergoterapeutforbund (Ergoterapeutene) Kontaktperson/prosjektleder: Nils Erik Ness, Norsk Ergoterapeutforbund nen@ergoterapeutene.org Tel Fra tildelingsbrev HOD: 1. VILKÅR FOR TILSKUDDET Mål, føringer og vilkår Tilskuddet skal dekke utgifter til aktiviteter som skal styrke informasjon og kunnskap på omsorgsfeltet. Helse- og omsorgsdepartementet legger følgende føringer for arbeidet som skal utføres; Det legges vekt på samarbeid om tiltaket der dette er hensiktsmessig Prosjektene bør ha nasjonal overføringsverdi 2. RAPPORTERINGSKRAV Dere skal rapportere til Helse- og omsorgsdepartementet senest innen 31. desember Rapportering på måloppnåelse 1

2 Rapporteringen skal beskrive hvordan og i hvilken grad målene for tilskuddet er oppnådd. Dette gjør dere ved å rapportere på kriteriene for måloppnåelse som er: Omfang av og beskrivelse av gjennomførte tiltak Tilskuddsmottakers vurdering av tiltakenes effekt på kunnskapsutvikling og informasjonsspredning i omsorgstjenestene og nasjonal overføringsverdi av tiltaket. Regnskapsrapportering Det skal føres regnskap for tilskuddet, skilt fra det øvrige regnskapet for eksempel med en prosjektkode. Regnskapet skal kun vise hvilke utgifter som er dekket av tilskuddet. Prosjekt Hverdagsrehabilitering i Norge ( ) Fra søknaden til HOD datert : Visjon: Innbyggerne i Norge blir møtt av helse-og omsorgsfeltet i kommunene på en slik måte at innbyggernes ressurser, ønske om deltakelse i samfunnet og mestring i hverdagen blir ivaretatt og støttet Formål: Prosjekt hverdagsrehabilitering i Norge skal gi fagpersoner og kommuner økt kunnskap om hverdagsmestring som et tverrfaglig forebyggende og rehabiliterende tankesett og stimulere til utprøving og etablering av hverdagsrehabilitering Utbyttemål 2014 Det skal være: 1. Tilgjengelig oppdatert kunnskap om hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring 2. Fungerende tverrfaglig nettverk og delingskultur om hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring 3. Gjennomført erfaringskonferanse med samarbeidspartnere, myndigheter og representanter fra kommunene 4. Tilgjengelig informasjon- og opplæringsmateriell om hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring 5. Gjennomført fagseminar/opplæring for sykepleiere, fysioterapeuter og ergoterapeuter ansatt i kommuner 2

3 Ad utbyttemål 1. Det skal være oppdatert relevant kunnskap om hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring Plan jamfør søknad: Holde oversikt og kontakt med kommuner som er i gang og som planlegger oppstart. Følge nyhetsovervåkning om hverdagsrehabilitering i Norge, Danmark og Sverige Være oppdatert på forskning og evalueringsrapporter i Norden. Være oppdatert på relevant forskning internasjonalt Gjennomføring: Kart med oversikt på kommuner som er i gang og som planlegger oppstart er regelmessig oppdatert i gruppa Hverdagsrehabilitering på Facebook. Informasjon om nye kommuner har ledere og fagpersoner fra kommunene informert om på Facebook, eller som direkte melding til prosjektleder. Pr desember 2014 gjør 89 kommuner praktisk erfaring med hverdagsrehabilitering, (8 kommuner i 2012 og 32 kommuner i 2013). I tillegg planlegger svært mange norske kommuner utprøving eller oppstart (Vedlegg 1). Daglig nyhetsovervåkning med søkeord hverdagsrehabilitering/ kvardagsrehabilitering/ vardagsrehabilitering i norsk, dansk og svensk media. Får tilsendt nyhetsbrev fra danske Ergoterapeutforeningen og fra KOBRA (som er involvert i forskning på bla eldreområdet/hverdagsrehabilitering i Danmark) Deltakerne i Facebook-gruppa har selv delt nyheter, prosjektmedlemmene/prosjektleder har supplert med aktuell ny informasjon blant annet fra nyhetssøk Egen litteraturliste er utarbeidet med oppdatert litteratur fra Norge, Norden og internasjonalt (ligger på Samarbeid og bieffekter: Boka Hverdagsrehabilitering (redaktører Tuntland og Ness 2014) er ikke en del av prosjektet, men gir en vinn-vinn-gevinst etter som prosjektleder er medredaktør. Boka gir oversikt på hva som skjer i norske kommuner samt relevant erfaringskunnskap og forskning. KS, ved Kari Hesselberg og Liv Overaae, har skrevet forord. Boka inneholder eksempler fra mange norske kommuner som er i gang med hverdagsrehabilitering inkludert beskrivelse av ulike modeller. Forskere ved 4 høgskoler har bidratt med kapitler i boka. 3

4 Ad utbyttemål 2. Det skal være fungerende tverrfaglig nettverk og delingskultur om hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring Plan jamfør søknad: Dele nyheter og informasjon i felles Facebookgruppe Etablerer felles nettside Dele kunnskap ved aktuelle konferanser, møteplasser oa Nettverksutvikling mellom Kommunesektorens organisasjon (KS), Norsk Sykepleierforbund (NSF), Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) og Norsk Ergoterapeutforbund (Ergoterapeutene) Gjennomføring: Facebookgruppa Hverdagsrehabilitering fungerer som en kanal for deling av kunnskap og erfaring. Deltakelsen er økt fra 2500 i oktober 2012 til nærmere 4500 i desember Det skjer daglig utveksling av informasjon, spørsmål og svar. Nettsida må daglig overvåkes for å slette spam og uønskede innlegg. Norsk Ergoterapeutforbund har egne nettsider med informasjon om hverdagsrehabilitering KS har egen nettside om hverdagsrehabilitering I november 2014 lanserte prosjektet egne felles nettsider med fyldig informasjon til brukere, utøvere og ledere Deltakerne i prosjektgruppa har deltatt med presentasjoner om prosjektet og hverdagsrehabilitering ved ulike konferanser og nettverk i løpet av 2014 (med forbehold om at noen ikke er kommet med). Utgifter til de fleste av disse reisene er dekket av arrangørene som har invitert prosjektmedlemmene for presentasjon. o Faglig forums Rehab-konferanse, Trondheim, (20-22.jan) o Universitetet i Troms (28.jan) o Arendalskonferansen, Fordypning Hverdagsrehabilitering (27-28.feb) o Ringerike kommune (6.feb) o Kommuner i Oppland, møte med ordførere/rådmenn i 5 kommuner (Lillehammer 8.april) + konferanse (Gausdal, 8.9.april) o Hedmark/Oppland med KS, Gjøvik, (28.april) o Hareid kommune (24.mai) o Konferanse med fylkesmann i Troms (23.august) o Hverdagsrehabilitering Finnmark (Vadsø 11.sept og Kirkenes, 12.sept) o Rehabkonferansen Helse- og (Lillestrøm, oktober) o Effektiviseringsnettverk Helse og omsorg (29.oktober) o Konferanse Helse- og sosialfaglig forum (3.november) o Stange kommune møte med kommunestyret (5.november) o Arendalskonferansen, Fordypning Hverdagsrehabilitering (Arendal, 4-5. nov) o Fylkeslegen i Sør-Trøndelag, Omsorgskonferansen (Trondheim, 6.nov) 4

5 o ASSS-nettverket, de 10 største bykommunene (12.november) o Rådmannssamling Nordland (24.november) o Konferanse fylkesmann i Østfold (4.desember) Organisasjonene KS, NSF, NFF og Ergoterapeutene har styrket kontakt og samarbeid om felles utfordringer som er knyttet til hverdagsrehabilitering, eldreomsorg og velferdsteknologi Samarbeid og bieffekter: Prosjektleder og NFF deltar i ressursgruppe i KS og Kunnskapssenterets sitt nasjonale læringsnettverk om Gode Pasientforløp der det skjer erfaringsutveksling mellom våre nettverk som drar i samme retning med utgangspunkt i det brukerstyrte spørsmålet: Hva er viktig for deg? Deltakere fra prosjektgruppa deltar i helsedirektoratets referansegruppe for Følgeevaluering av hverdagsrehabilitering med 44 kommuner (Møte Bergen 20.mai, Lillestrøm 3.nov) Ad utbyttemål 3. Det skal være gjennomført erfaringskonferanse med samarbeidspartnere, myndigheter og representanter fra kommunene Plan jamfør søknad: Arrangerer erfaringskonferanse for ledere i norske kommuner (med innlegg fra politisk ledelse, helsedirektoratets prosjekt, KS inkludert Fürst og Høverstad sin rapport, læringsnettverk Gode pasientforløp, internasjonale forskere Tilgjengelig informasjon på nettsider Gjennomføring: KS-frokost Hverdagsrehabilitering, med presentasjon/innlegg fra o Statssekretær Lisbeth Nordmann o Områdedirektør KS, Helge Eide, o Fürst og Høverstads Fra passiv mottaker til aktiv deltaker» o Nils Erik Ness (prosjektleder Hverdagsrehabilitering i Norge) o Gro Idland (Prosjektleder Hverdagsrehabilitering, Oslo kommune) Seminaret ble streamet online og er tilgjengelig i ettertid: 60 deltakere i salen og flere kommuner og team fulgte sendingen på skjerm. KS har etablert Effektiviseringsnettverk ( ) for kommuner som vil etablere 5

6 hverdagsrehabilitering. Mer enn 60 kommuner søkte om deltakelse 12 kommuner deltar i denne runde, 12 nye starter på nyåret Målgruppe er kommunale ledere. Kommunene har krav om politisk forankring for å kunne delta. KS vurderer å etablerer flere nettverk i samme tema pga stor interesse. KS har tilgjengelig informasjon på egen nettside Ad utbyttemål 4. Det skal være tilgjengelig informasjon og opplæringsmateriell om hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring Plan jamfør søknad: Utarbeide opplæringsmateriell Ev video Gjennomføring: Se også pkt 1 og 2 (blant annet nettsider) Workshop Opplæring i hverdagsrehabilitering (KS-huset sept) med representanter fra 11 kommuner samt representanter fra prosjektgruppa. Fokus var deling av erfaringer om opplæring i hverdagsrehabilitering samt forslag til nye ideer på innhold og opplæringsform. Tjenestedesigner Siri Eggesvik fra Kunnskapssenteret (Læringsnettverk gode pasientforløp) ledet workshopen. Trude Hartviksen, Universitetet i Nordland (leder for videreutdanning i Hverdagsrehabilitering) refererte fra workshopen. Rapport «Opplæring i hverdagsrehabilitering ideer og erfaringer» (Hartviksen 2014), basert på workshopen, tilgjengelig på (vedlegg 2) Video er under planlegging, sluttføres rundt årsskiftet, For øvrig har nettsiden en oversikt på aktuelle videofilmer om hverdagsrehabilitering. Samarbeid og bieffekter: Rapport med erfaringer fra norske kommuner; KS FoU: Fra passiv mottaker til aktiv deltaker. Hverdagsrehabilitering i norske kommuner Oppdragstaker: Fürst og Høverstad ANS. Dette er ikke direkte del av prosjektet, men viktig rapport basert på erfaringer fra kommuner om organisering, ledelse, suksesskriterier og dokumentasjon. Innholdet i denne rapporten er formidlet gjennom prosjektet og i samlingene nevnt under punkt 2. Trondheim kommune har laget video om hverdagsrehabilitering i 2014, der 6

7 deltakere fra prosjektgruppa har vært involvert. Oslo kommune har også laget egen video om Hverdagsrehabilitering, Ad Utbyttemål 5. Det skal være gjennomført fagseminar for sykepleiere, fysioterapeuter og ergoterapeuter ansatt i kommuner Plan jamfør søknad: Arrangere fagkurs om tverrfaglige arbeidsoppgaver og roller, samarbeid, møte med brukere, motiverende intervju, refleksjon om etiske dilemma Ev med fagspesifikke tema for ergo, fysio og sykepleier Gjennomføring: Den 3. Nasjonale erfaringskonferansen om hverdagsrehabilitering Representanter fra prosjektgruppa og Trondheim kommune var ansvarlig for planlegging og gjennomføring av 3. Nasjonale erfaringskonferansen om hverdagsrehabilitering. Målgruppe var ergoterapeuter, fysioterapeuter og sykepleiere som allerede gjør erfaringer med hverdagsrehabilitering. 260 deltakere fra 59 kommuner deltok, i tillegg deltakere fra KSs læringsnettverk og høgskoler/universitet. Tema for konferansen var Å være i endring, med vekt på diskusjoner og erfaringsutveksling samt innlegg fra brukere, prosjektgruppa, fagpersoner og forskere (Program se vedlegg 3) Ny nettside samt rapport fra workshop om opplæring i hverdagsrehabilitering ble presentert på konferansen Presentasjoner og oppsummeringer fra konferansen ligger på egne sider fra Trondheim kommune Samarbeid og bieffekter: Forbundsspesifikke kurs relevant for hverdagsrehabilitering: Norsk Fysioterapeutforbund o Kurs i hverdagsrehabilitering for NFFs medlemmer Norsk Ergoterapeutforbund o Kunnskapsbasert ADL-kurs, relatert til hverdagsrehabilitering (10-11.feb), o Ergoterapi ved demens og kognitiv svikt, relatert til hverdagsrehabilitering (6-7.okt) o 2 tverrfaglige kurs i COPMx2 åpnet tverrfaglig 7

8 Vurdering av effekten på kunnskapsutvikling og informasjon Vi anser at vi har nådd, og på mange måter overskredet, våre utbyttemål (side 2) der de viktigste konkrete resultatene er: Gjennomført den 3. nasjonale erfaringskonferanse i hverdagsrehabilitering Nye nettsider Litteraturoversikt på Hverdagsrehabilitering og reablement Rapport «Opplæring i hverdagsrehabilitering ideer og erfaringer» (Hartviksen 2014) Delingskultur på Facebook i gruppe Hverdagsrehabilitering Dette har vært et meget vellykket prosjekt med flere spin-off-gevinster. Den største gevinsten er at 89 kommuner gjør praktisk erfaringer og at svært mange planlegger oppstart, blant annet i KS sitt effektiviseringsnettverk. Samtidig er det umulig å vurdere hvilken utvikling som er initiert av prosjektet, eller noe som likevel var på gang i kommunene. Gjennom dette prosjektet har vi nådd fram til ledere og fagpersoner i de fleste kommunene i Norge gjennom konferanser, møteplasser, sosiale media og nettsider. Ved de fleste arrangementene har det også deltatt brukere fra aktuelle brukerorganisasjoner og medlemmer i kommunale helse-og omsorgskomiteer. Merk at deltakelse med presentasjoner på konferanser, møteplasser og kick-offarrangement skyldes at medlemmer i prosjektgruppa har blitt invitert. Dette signaliserer at prosjektet har truffet godt med et tema hvor kommunene har behov for kompetanse. Sammen med aktiviteten i facebook-gruppa har vi bidratt til å utvikle en delingskultur om hverdagsrehabilitering i Norge. Hvorfor har dette blitt så vellykket? Prosjektet har erfart et enormt sug på relevant kunnskap om hverdagsrehabilitering, hverdagsmestring og aktiv aldring. Suksesskriterier er beskrevet i Tuntland og Ness (2014) og i samsvar med dokumenterte erfaringer fra Fürst og Høverstad (2014). Det er likevel relevant å spørre mer utdypende hvorfor hverdagsrehabilitering har bidratt til en holdningsendring i norske kommuner på så kort tid. Kanskje ganske enkelt fordi utgangsspørsmålet for Hverdagsrehabilitering er noe svært nært og forståelig for både brukere, de profesjonelle og kommunale ledere: Hva er viktige aktiviteter i livet ditt nå? Dette er et nært spørsmål som angår alle, noe alle kan identifisere seg med. Det er forståelig og gyldig for eget liv og nærmiljø. Dessuten er spørsmålet helsefremmende og positivt den ser på alderdom som en ressurs i motsetning til en negativ byrde med eldrebølge. Farene Utfordringene framover er at kommunene og fagpersoner «glemmer» spørsmålet hva er viktige aktiviteter for deg nå?, og fokuserer på hjelpebehov eller diagnosefokus. Framover må en holde fast ved at hverdagsrehabilitering skal gi en bedre kvalitativ 8

9 tjeneste for innbyggerne, der økonomisk gevinst er gledelig, men ikke viktigste motivasjon. En annen fare er at ressurser til hverdagsrehabilitering tas fra en allerede dårlig utviklet rehabiliteringstjeneste i norske kommuner det vil kun forflytte problemer til andre brukergrupper med behov for mer spesifikk eller spesialisert rehabilitering. Mulighetene Det er flere muligheter for utvikling og videre innovasjon knyttet til hverdagsrehabilitering, blant annet utprøving av lignende modeller for andre brukergrupper; personer med psykisk utviklingshemming, demens eller psykisk uhelse. Dette kan utfordre silotenkningen mellom somatisk og psykisk helsetjeneste. En mulighet framover er helt klart en bedre samkjøring mellom hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi som vil kunne supplere hverandre framover. Noen kommuner er i større grad opptatt av samfunnsdeltakelse og rehabilitering ut av hjemmet her ligger det muligheter til en ny og bredere arbeidsform med inkludering av sivilsamfunn, kultur, fritid og idrettsorganisasjoner. Vurdering av overføringsverdi Uten tvil har dette tette samarbeidet mellom de tre profesjonsorganisasjonene og KS, med økonomisk støtte fra HOD gitt et viktig signal utad. Dette er en arbeidsform som har fungert svært effektivt og dermed fanget en bred målgruppe. Dette samarbeidet mellom organisasjonene gir også viktige signaler lokalt, om nødvendigheten av tverrfaglig samarbeid og politisk forankring. Dette støtter utvikling av delingskulltur til innbyggernes beste. Produktene som ligger for åpen deling på vil kunne brukes og anvendes for alle interesserte, forbundene vil supplere med ny informasjon på nettsidene i en tid framover. Facebook gruppen vil fortsatt være åpen selv om prosjektledelsen ikke bidrar like aktivt framover. Gruppen har til nå vist seg å være selvgående der deltakerne svarer hverandre, men det vil framover være behov for overvåking. Konklusjon Vi har langt på vei realisert prosjektets visjon om at «innbyggerne i Norge blir møtt av helse- og omsorgsfeltet i kommunene på en slik måte at innbyggernes ressurser, ønske om deltakelse i samfunnet og mestring i hverdagen blir ivaretatt og støttet» Ennå gjenstår mye arbeid da dette inkluderer en langvarig kultur- og holdningsendring, samt en engasjement i de kommunen som enda ikke har etablert et tankesett om hverdagsmestring. Formål med prosjektet siden 2012 er nådd: Prosjekt hverdagsrehabilitering i Norge skal gi fagpersoner og kommuner økt kunnskap om hverdagsmestring som et tverrfaglig forebyggende og rehabiliterende tankesett og stimulere til utprøving og etablering av hverdagsrehabilitering 9

10 Prosjektet er justert noe underveis i forhold til de oppsatte planene, og det gjenstår å utvikle video. Forbundene er enige i å drive felles nettsider selv om prosjektet avsluttes i sin nåværende form. Det er behov for en nasjonal koordinering for videre utvikling og utprøving av hverdagsrehabilitering i Norge, et ansvar som ikke kan ligge på profesjonsorganisasjonene Rapporten er godkjent i styringsgruppemøte 17. Desember 2014 Liv Overaae (KS), Leder i styringsgruppa Une Tangen (KS) Jarle Grumstad (NSF) Fred Hatlebrekke (NFF) Nils Erik Ness (Ergoterapeutene), prosjektleder 10