Hverdagsmestring som grunnlag. Ulike modeller i hverdagsrehabilitering. Hvordan velge modell?

Transkript

1 Hverdagsmestring som grunnlag. Ulike modeller i hverdagsrehabilitering. Hvordan velge modell? Omsorgskonferansen 2014 Sør-Trøndelag Nils Erik Ness Nestleder Norsk Ergoterapeutforbund

2 Prosjekt Hverdagsrehabilitering i Norge Erfaringskonferanser 2012, 2013, 2014 Rapport Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering (2012) Facebookgruppe Hverdagsrehabilitering KS frokostmøte med KS-rapport Nettsider: SIDE 2 6-nov-14

3 Paradigmeskifte Fra fokus på: Behandling, pleie og omsorg Sykdom Kropp Til fokus på: Rehabilitering og forebygging Mestring Hverdagsliv SIDE 3 6-nov-14

4 Paradigmeskifte Fra fokus på: Behandling, pleie og omsorg Sykdom Kropp Lengst mulig i eget hjem Hva trenger du hjelp til? Til fokus på: Rehabilitering og forebygging Mestring Hverdagsliv Lengst mulig i eget liv Hvilke aktiviteter er viktig for deg? SIDE 4 6-nov-14

5 1 modell eller 89 modeller? SIDE 5 6-nov-14

6 Hva er hverdagsmestring? Hverdagsmestring er et forebyggende og rehabiliterende tankesett som vektlegger den enkeltes mestring i hverdagen uansett funksjonsnivå. Brukerstyring og vektlegging av den enkeltes ressurser og deltakelse står sentralt. (Felles rapport Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering 2012) SIDE 6 6-nov-14

7 Hverdagsmestring er tankesettet Hverdagsrehabilitering er arbeidsformen/ tjenesten SIDE 7 6-nov-14

8 Modeller for hverdagsrehabilitering er avklaring av Ledelsesforankring Plassering i organisasjonen Målgruppe(r) Teamsammensetting Fysiske lokaler Kartleggingsredskap Innsatsmetoder SIDE 8 6-nov-14

9 Hva er felles i modeller for hverdagsrehabilitering? SIDE 9 6-nov-14

10 SIDE 10 6-nov-14

11 Hverdagsrehabilitering Starter med spørsmålet: Hva er viktige aktiviteter i livet ditt nå? Målrettet, intensiv innsats på aktiviteter brukeren tillegger betydning Tidlig innsats, tidsavgrenset, tverrfaglig Samarbeid pleie- og omsorgstjeneste og rehabiliteringstjeneste Generell rehabilitering (i motsetning til spesialisert og spesifikk) SIDE 11 6-nov-14

12 Lage varm-maten selv Dusje selv Møte venner i bridgeklubben Leke med barnebarnet Hogge ved Handleturer Stelle i hagen Fisketur med familien Skype og lese nyheter på PCn Lese bøker med lesebrett SIDE 12 6-nov-14

13 Egil 76 år, Jærbladet og Jeg ville komme meg opp fra stolen og klare meg selv. Jeg hadde lyst å bli så god i foten at jeg kunne være med å trene hesten min. jeg kunne ikke være med på noen ting. Jeg satt bare rett opp og ned. Det var håpløst, forteller pensjonisten SIDE

14 Egil 76 år, Jærbladet og Etter fire uker intens trening: Egil rensker plenen for et par solgule løvetenner. 76-åringen har begynt å gå lange turer igjen. Nå gjør han seg klar for hyttetur til Sørlandet. Et av målene var å trene den nye hoppa til høsten. Egil smiler. Jeg har vært og besøkt henne. Det er en fin hest. Det blir trav til høsten. SIDE

15 Hva er felles? Spørsmålet Hva er viktige aktiviteter for deg? Er ressursutløsende Helsefremmede Treffer blink, det brukerne selv er opptatt av Støtter personlige valg og deltakelse Dette er ikke et lurespørsmål! SIDE 15 6-nov-14

16 Hverdagsrehabilitering Starter med spørsmålet: Hva er viktige aktiviteter i livet ditt nå? Målrettet, intensiv innsats på aktiviteter brukeren tillegger betydning Tidlig innsats, tidsavgrenset, tverrfaglig Samarbeid pleie- og omsorgstjeneste og rehabiliteringstjeneste Generell rehabilitering (i motsetning til spesialisert og spesifikk) SIDE 16 6-nov-14

17 Hva er felles i modeller for hverdagsrehabilitering? Questback (Norsk Ergoterapeutforbund 2013) Se Tuntland og Ness 2014 God politisk, administrativ og faglig forankring Fleste er prosjektorganisert 50/50% målgruppe 65+/voksne over 18 år Alle har ergoterapeuter og fysioterapeuter, som oftest er disse definert som motorer Halvparten brukte begrepet hjemmetrenere Halvparten hadde egne (møte)lokaler for teamet SIDE 17 6-nov-14

18 Ulike modeller i hverdagsrehabilitering SIDE 18 6-nov-14

19 Ulike modeller (Fürst og Høverstad 2014) Knyttet til hjemmetjenesten Knyttet til ergo/fysio eller rehab. tjenesten Eget spesialisert team Tverrfaglig team med hjemmetrenere og ansvar for hele prosessen Gloppen Bodø Stavanger Sandefjord Arendal Eidsvoll St. Hanshaugen Integrert modell Terapeutteam + hjemmetrenere/ pleiere i hjemmetjenesten Trysil Kristiansand Delt organisering (terapeuter i rehabtj., pleiere/hjemmetrenere i hjemmetj.) SIDE 19 6-nov-14 Ullensaker Malvik Nome Songdalen Voss Holtålen Gamle Oslo Nøtterøy Horten Verdal

20 Hvordan velge modell? SIDE 20 6-nov-14

21 Modell 1: Eget spesialisert team Fordel: Teamet kan holde fokus på hverdagsrehabilitering, uten «konkurranse» med vanlige pleie- og omsorgsoppdrag. Farer: Hverdagsrehabilitering kan bli oppfattet som et «eksklusivt» tiltak Avstemning av kapasitet og etterspørsel: Er det tilstrekkelig med brukere ift. bemanningen i teamet? Viktig: God informasjon til og forankring i hjemmetjenesten og andre instanser (Fürst og Høverstad 2014) SIDE 21 Fürst og Høverstad ANS

22 Modell 2: Integrert modell Fordel: Mestringsideologien gjennomsyrer hele pleie- og omsorgstjenesten Farer: «Utvanning» Hverdagsrehabilitering er en ny arbeidsmåte som krever fokus på hverdagsmestring og unngå «hjelpefeller» Hverdagsrehabilitering krever tid komme i konkurranse med andre pleie- og omsorgsoppdrag. Viktig: Forpliktelse, ledelse og oppfølging (Fürst og Høverstad 2014) SIDE 22 Fürst og Høverstad ANS

23 Hva er avgjørende for valg av modell? Kommunetype geografi, avstander Kulturendring motivasjon fro endring i ledelse og tjeneste Kompetanse hva kan kommunen prioritere til hverdagsrehabilitering? SIDE 23 6-nov-14

24 Dokumentasjon SIDE 24 6-nov-14

25 Forskning Hverdagsrehabilitering (Reablement, restorativ care, home independence program) Liten, men økende internasjonal forskning viser positiv tendens: Reduserer behov for hjemmetjenester Blir boende hjemme lengre Livskvalitet bedres Bedret ADL-funksjon Lewin 2013, Parsons 2012, 2013, Tinetti 2002, 2012 Lewin og Vandersmeulen 2010, Glendinning 2010, Parsons og Parsons 2012, Kjellberg 2011, 2012, Winkel, Langberg, Wærens 2014 (i Tuntland og Ness 2014) SIDE 25 6-nov-14

26 Forskning Hjemmebaserte modeller Dokumenterer effekt når: Brukerstyring/medvirkning vektlegges Mål og innsats knyttes til hverdagsaktivitet Tiltak skjer i lokalmiljø Innsatsen er tverrfaglig Eks: Beswick 2008, Orellano mfl 2012, Parson 2012, Gitlin 2006/9, Lewin 2013, Ryburn 2009 (i Tuntland og Ness, 2014) SIDE 26 6-nov-14

27 Dokumentert erfaring KS-rapport ved Fürst og Høverstad Rapporter fra svenske, danske og norske kommuner SIDE 27 6-nov-14

28 Les mer om modeller her KS-rapport Fürst og Høverstad 2014 SIDE 28 6-nov-14 Fagbok Tuntland og Ness 2014

29 Pågående forskning og følgeevaluering Helsedirektoratet: Menneskelige og økonomiske effekter (ved Charm og Senter for omsorgsforskning Vest, HiB), 43 kommuner + referansekommuner følges til 2016 Voss (RCT mm), Stavanger, Egersund/Karmøy, Bodø, Trondheim/Skaun, Verdal SIDE 29 6-nov-14

30 Verdien av hverdagsrehabilitering: Muliggjør aktivitet og samfunnsdeltakelse og oppfyller ønsker om selvbestemmelse. Utvikler bærekraftige helse- og omsorgstjenester som møter befolkningens behov for helsetjenester, samtidig som helsepersonell vil bli mangelvare i framtida. SIDE 30 6-nov-14

31 Didrik, 84 år Fagbladet nr 12, 2013 SIDE Tenk, de ville ta fra meg matlagingen. Didrik (84) blir lettere indignert når han tenker tilbake på sitt første møte med hjemmetjenesten. Han hadde jo laget middagen selv hele sitt voksne liv og syntes det var helt uinteressant å se på at andre gjorde det for ham.

32 Didrik, 84 år Fagbladet nr 12, 2013 SIDE nå er den tradisjonelle hjemmetjenesten byttet ut med hverdagsrehabilitering i deler av Bodø, og Didrik får opptrening for å klare mest mulig selv. Målet hans er å kunne gå alene bort til butikksenteret. For ifølge 84-åreringen er det god terapi å komme seg ut i frisk luft og å sitte på kafe og betrakte folk og snakke med kjente. - Hverdagsrehabilitering er en god oppfinnelse, slår han fast

33 Allerede et nytt paradigmeskifte? Fra Til Til 2 Lengst mulig i eget hjem Lengst mulig i eget liv SIDE 33 6-nov-14

34 Allerede et nytt paradigmeskifte? Fra Til Til 2 Lengst mulig i eget hjem Lengst mulig i eget liv Lengst mulig i hverandres liv SIDE 34 6-nov-14

35 Hverdagsrehabilitering Nils Erik Ness Nestleder Ergoterapeutene Tel Foto: Kristin Skrede og Brita Aaslie-Fjell, bydel St.Hanshaugen, illustrasjoner til boka Hverdagsrehabilitering (2014)