SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode : : E: 614 D1 &47. Sidsel Haugen

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : : E: 614 D1 &47 : Randi Øglænd Sidsel Haugen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst /08 Bystyret SELSKAPSFORM FOR KUNSTENS HUS 1. SAKEN GJELDER I sak 62/08 til utvalg for kultur og oppvekst den ble gjort rede for fremdriften i arbeidet med etableringen Kunstens Hus (Senter for kunst og film nytt navn presenteres i januar). Av saken fremgår blant annet at arbeidet med vurderinger av ulike organisasjonsformer er igangsatt. Resultatene av arbeidet skal synliggjøre fordeler og ulemper ved ulike organisasjons og selskapsformer. I denne saken legger rådmannen frem resultater av vurderingene som er gjort med hensyn til valg av fremtidig organisering og selskapsform for Senter for kunst og film. Rådmannen gir sin anbefaling slik at arbeidet med vedtekter og etableringsarbeid kan komme i gang tidlig på nyåret. Målsetningen er at organisasjonen er etablert tidlig i 2009 og åpningen er forutsatt i september BAKGRUNN Norsk Kulturråd, Rogaland fylkeskommune og Sandnes kommune bevilget i 2004 og 2005 totalt kr til forprosjekt for Senter for kunst og film. Kommunalt bidrag er finansiert ved bruk av politisk styrt disposisjonsfond for tiltak innen kultur- og byutvikling. Forprosjektet vurderte lokalenes fremtidige bruksmuligheter med formidling av billedkunst som et viktig element. Med grunnlag i resultatene fra forprosjektet fremlagt i egen rapport til bystyret juni 2006 vedtok bystyret at Senter for kunst og film - Sandnes gamle rådhus og kino skal utvikles til et regionalt senter for samtidskunst. I økonomiplanbehandlingen for ble det videre avgjort at bygget skal gis en trinnvis utvikling. Arbeidet med å utforme en strategiplan for senteret er i gang, og vil være ferdigstilt innen utgang av året. Hovedretningen for driften er utformet, og endelig strategiplan vil legges frem for politisk behandling, med start i utvalg for kultur og oppvekst første møte i Parallelt med at arbeidet med å utforme strategiplan pågår fremmes forslag til valg av organisering og selskapsform for Senter for kunst og film. Anlegget skal åpne dørene for publikum høsten 2009 og av den grunn er det av betydning å komme i gang med etableringsprosessen. Opprettelsen av et nytt selskap må påregnes at vil ta noe tid. 3. RAMMEBETINGELSER SENTER FOR KUNST OG FILM 3.1 Hva er Senter for kunst og film og dets formål? Senteret Senter for kunst og film vil ha en sentral kulturpolitisk oppgave mht. å fremme interessen og respekten for samtidskunst og for filmen som kunstart. Allsidig utvalg av kunst og film basert på kvalitetskriterier og tilbud rett mot unge og nyetablerte utøvere er strategiske mål for senteret. Side 1 av 9

2 Skissen til foreløpig visjon og mål som foreligger i utkast til Strategiplan er: Senteret skal være en ledende screeningarena og møteplass for nyskapende kunstformidling. Gjennom kreativ bruk av teknologi i video, film, elektronisk kunst, animasjon, tegneserier og andre kunstneriske uttrykk, skal senteret initiere og invitere til nye uttrykks- og formidlingsformer og nye samarbeidskonstellasjoner. Senteret skal invitere til arrangementer og prosjekter som deler og utvikler kunnskap på tvers av fagområdene. Senteret skal presentere kunst og film av høy kvalitet og internasjonalt format. Aktivitetstilbudet skal være helhetlig og inkludere seminarer, debatter, foredrag, workshops med mer. Senteret skal både ha aktiviteter og tilbud som retter seg mot et yngre publikum, samt på regulær basis utvikle prosjekter i samarbeid med unge og nyutdannede og med undervisningsinstitusjoner Senteret skal initiere og/eller delta i forskningsprosjekt innen fagfeltene. Forskning skal skje ved tilførsel av eksterne midler fra Forskningsrådet og andre relevante samarbeidspartnere. Senteret skal utvikle et tilbud av ikke-kommersielle filmer, kunstvideoer, tegneserier med mer, til utlån og/eller salg for publikum. Målet er på sikt å bli det stedet nasjonalt med størst tilgang på denne type uttrykksformer. Det er vedtatt av bystyret at lokaliseringen skal være i Olav Kyrresgt. 5 og her skal det gamle Sandnes rådhusteater omdannes til et ikke-kommersielt senter for kunst og film. Nytt navn er under utarbeidelse. 3.2 Prinsipper for valg av fremtidig løsning Det er Sandnes kommune som eier Olav Kyrresgt 5, både tomtegrunn og bygningsmasse. Følgelig er det kommunen selv som utfører rehabilitering og i standssetting av første byggetrinn slik at Senter for kunst og film kan åpne dørene høsten Daglig leder av Senter for kunst og film er tilsatt og arbeidet er i dag organisert som en enhet hos kultursjefen. Rådmannen legger til grunn at kommunen også fremover forblir eier av eiendommen. Tilsvarende løsning er valgt også for Sandnes Kulturhus. Der er kommunen eier av bygningsmassen, mens driften og det kulturfaglige innhold er organisert som kommunalt foretak. Verken Kulturhusorganisasjonen eller rammene som er foreslått for Senter for kunst og film organisasjonen i rådmannens forslag til økonomiplan, gir grunnlag for at disse virksomhetene kan tillegges oppgaver som eiendomsforvaltere. Forvaltning av strategiske eiendommer i sentrum krever faglig kompetanse og bemanning, samt nødvendige økonomiske rammer. I dag er dette samlet i stab for eiendom. Etter rådmannens oppfatning bør bygningsmassen i Olav Kyrresgt 5 også fremover forvaltes av stab eiendom. Virksomheten i Senter for kunst og film vil skille seg vesentlig fra øvrig kommunal tjenesteproduksjon ved at den er : tungt prosjektorganisert, med utstrakt samarbeid med andre eksterne parter ifm produksjoner og utstillinger programutformingen for en sesong skjer ofte ved at avtaler inngås opptil 2-3 år i forkant og delfinansieringen er gjerne knyttet til søknadsprosesser som tar lang tid hos regionale, nasjonale eller internasjonale instanser. Tilsvarende må påregnes at privat delfinansiering gjennom tilskudd, samarbeidsavtaler eller andre bidrag utgjør en del av samlet finansieringsbehov. Side 2 av 9

3 Produksjoner vil være avhengig av å bruke innleid personell innenfor teknisk og kunstfaglig område. Dette er avtaler som er forskjellige fra engasjementoppdrag som kommunen ellers benytter. Åpningstider avviker fra ordinær kommunal virksomhet, med bl.a. helg- og kveldsaktivitet med til tider stort publikumsbesøk. 3.3 Driftsorganisasjonen behov og rammebetingelser Det er ønskelig at det nye senteret for kunst og film opprettes som en selvstendig organisasjon. Organisasjonen vil omfatte fast ansatt og innleie av teknisk- og/eller produksjonspersonell i forbindelse med ulike aktiviteter. Flere av aktivitetstilbudene vil planlegges og gjennomføres av/i samarbeid med andre virksomheter. I valg av organisering og selskapsform er det viktig å vektlegge følgende: Fleksibilitet : Senteret må være fleksibelt, og kunne gi et variert og oppdatert bilde av kunst og film på et internasjonalt nivå. Det skal initiere og invitere til nye uttrykksformer, nye formidlingsformer og nye samarbeidskonstellasjoner. Det må kunne ta raske avgjørelser, og være åpen for nye retninger og innspill. Veien til beslutningskompetent organ må derfor være kort. Planlegging over flere år : Senter vil i stor grad være prosjektorientert og tenke helhetlig i formidlingstilbudet. Utstillinger og filmer vil formidles gjennom ulike aktiviteter - som foredrag, workshops, debatter, seminarer med mer - i prosjekter med tematiske, genremessige eller andre fellesnevnere av høy kvalitet og internasjonalt format. Dette krever ofte planlegging over flere år og med behov for å kunne sette av midler over flere år - midler som er tildelt fra andre offentlige og private tilskuddspartnere og midler fra egen virksomhet. Bredt samarbeid : For å lykkes må senteret kunne tilby et variert programtilbud med høyt kvalitets- og aktivitetsnivå. Det krever et utstrakt og åpent samarbeid. Senteret vil derfor legge vekt på samarbeidsprosjekter, samt å knytte gode allianser og samarbeidspartnere med samme eller likeartet målsetning, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Det skal samarbeide med fagutøvere, uavhengige grupperinger, kuratorer og produsenter, offentlige kulturinstitusjoner og organer, undervisningsinstitusjoner og nasjonale og internasjonale nettverk. Senteret bør stå fritt til å velge samarbeidspartnere, inklusiv økonomiske samarbeidspartnere. For å kunne utvikle gode samarbeids-konstellasjoner er det også en fordel om senteret har god representasjon av faglig kvalifiserte medlemmer i sitt øverste organ (styre/generalforsamling e.l). Frihet i programarbeidet : Senteret vil ha vekt på samtidskunst og ikkekommersielle filmer. Senteret må stå fritt i programarbeidet, og kunne tilby aktiviteter som også kan være uvante og kontroversielle. 4. MODELLER FOR ORGANISERING Den fremtidige organiseringen av driften Senter for kunst og film kan enten være å etablere virksomheten som en resultatenhet i kommunen, for eksempel slik som resultatenhet Fritid, eller å etablere et selskap. Utgangspunktet pr d.d. er at det er Sandnes kommune alene som skal et etablere virksomheten. Samarbeid med andre er en vesentlig del, men da i form av samarbeid om konkrete prosjekter, utstillinger og arrangement Egen resultatenhet i kommunen De ovenstående kriteriene gjør at en vurderer en videreføring av Senter for kunst og film som ordinær del av kulturavdelingen som lite hensiktsmessige. Senter for kunst og film skal være en profesjonell formidlingsinstitusjon for kunst. Det er tradisjon i Norge for at slike institusjoner organiseres slik at det ikke er direkte daglig innblanding i de kunstneriske avgjørelser som tas fra offentlige organer - det vi kjenner som armlengdes avstand-prinsippet. Institusjonen må stå fritt til å gjøre sine kunstneriske valg, og derfor også de økonomiske og administrative valg, innenfor rammen som gis i budsjettet. Det er også slik at en selvstendig organisasjon kan Side 3 av 9

4 oppfattes som et mer interessant objekt for privat finansiering og for kunstnerisk samarbeid enn en del av ordinær kommunal forvaltning. For resultatenhet kultur vil driften av Senter for kunst og film være en så tung arbeidsoppgave at den kan få innvirkning på hvordan enheten løser sine øvrige oppgaver på kulturområdet og overfor det politiske systemet. Her viser en også til hva som ble sagt om resultatenhet kultur i sak B-47/03 hvor prinsippene for dagens organisering ble fastlagt: Stabsenheten allmenn kultur i dagens avdeling ivaretar mer strategiske funksjoner og bør organiseres som resultat- og utviklingsenheten kultur. Kultur skal arbeide på tvers av kommunalsjefenes ansvarsområder og i tett samspill med kulturlivet i Sandnes. Flerkulturelt arbeid, kulturvern, utsmykking og tilskudd til frivillig foreningsliv inngår i enheten. Enheten ledes av kultursjef som rapporterer til kommunalsjef for kultur og byutvikling. Kultursjef er som strategisk aktør rådgiver for rådmannsnivået. Senter for kunst og film vil være en så viktig del av kommunens kulturarbeid i årene som kommer at det vil være naturlig å organisere seg slik at også det politiske systemet er med i de prinsipielle driftsbeslutningene som tas gjennom et styre for institusjonen. Sandnes kommune har gode erfaringer med en slik organisasjon gjennom driften av Sandnes kulturhus. Av disse årsaker vil en ikke anbefale at institusjonen fortsetter over lengre tid som en del av driften ved resultatenhet kultur 4.2 Selskapsmodeller Kriterier for vurderinger selskapsformer og motiver Å organisere en kommunal virksomhet som et selskap krever at ulike selskapsformer vurderes i forhold til virksomhetens art og selskapsformenes egnethet. Kommunens eierskapsmelding oppstiller kriterier for å foreta en slik vurdering. Følgende kriterier i vurdering av selskapsformene er lagt til grunn: Muligheter for politisk styring; muligheter for innretning av aktivt og strategisk eierskap. Økonomisk ansvar; hvilke forpliktelser påtar kommunen seg vs. selskapet. Selskapets økonomiske frihet; forpliktelser i forhold til et selskap kontra det å beholde egen beslutningsmyndighet om prioriteringer av ressursbruk. Forholdet mellom kommunens rolle som eier og eventuelt myndighetsutøver. Risikovurderinger mht økonomi, markedsutsikter, kvalitet og kvantitet og forholdet til sluttbruker/innbyggerne Muligheter og begrensninger mht. delegasjon av myndighet. Fleksibilitet endring av eierforhold/samarbeid med private. Forholdet til forvaltningslov/offentlighetslov. Skatte- og avgiftsmessige forhold Arbeidsgiverpolitisk strategi Begrunnelsen for å etablere selskaper bygger på ulike motiver. Kommunens eierskapsmelding fremholdes fem ulike hovedmotiver for kommunalt eierskap. En selskapsdannelse av driften i Senter for kunst og film vil være begrunnet ut ifra et sett av motiver. Slik rådmannen vurderer det vil dette være : a) politisk motivert; da senteret har en strategisk betydning innenfor kommunens innsats på kulturområde, og følgelig at eierskapet knyttes til kommunens politisk ledelse bystyret. b) Regionalpolitisk posisjonering; er et motiv i denne sammenhengen. Etableringen av Senter for kunst og film er et prioritert prosjekt i Stavanger2008 og en av de sentrale varige tiltakene. Derav har virksomheten også en regional posisjon, men også en Side 4 av 9

5 vesentlig nasjonal posisjon. Arbeidet inn mot statlige myndigheter med hensyn til å oppnå prioriteringer av tilskudd eller annen delfinansiering til prosjekter mv., har blitt møtt positivt. Med et innhold som retter seg mot film og kunst i strategiutviklingen, har prosjektet styrket sin regionalpolitiske posisjon. c) Samfunnsøkonomisk motiv; fordrer et offentlig engasjement og styring av oppgaveløsningen. Kommunen vil stå fullt ut ansvarlig for senteret ved oppstarten, men fundamentert på et bredt samarbeid med så vel kunst- og filmmiljøene, som regionale myndigheter herunder Rogaland fylkeskommune. Konsentrasjon av innsatsen om å bygge opp ett driftsmiljø i stedet for å spre det på mange små virksomheter er samfunnsøkonomisk sett en mer gunstig løsning både for det offentlige, medvirkende aktører og publikum Interkommunalt selskap - IKS Selskapsformen Interkommunalt selskap er ikke vurdert i denne omgang da det forutsetter formelle samarbeidspartnere fra andre kommuner i regionen og/eller fylkeskommunen. Det er pr d.d. ikke aktuelt å etablere en slik regional organisering. Det utelukkes ikke at det på sikt kan være aktuelt å inngå samarbeid som muliggjør IKS som selskapsform. IKS som selskapsform er ut ifra dette ikke nærmere utredet her Kommunalt foretak vs. heleid aksjeselskap Bystyret sin befatning med eierstyringen følger av den selskapsformen som blir valgt. Figuren nedenfor viser forskjellen i bystyrets rolle ift kommunalt foretak og heleid aksjeselskap. Styret og eierorgan, roller og sammensetning Eierorgan Bystyret (kom. foretak) Styret Velges av bystyret Del av kommunen som rettsubjekt Generalforsamling (AS) Velges av GF/BF Eget rettsubjekt Formelle eierstyringsdokumenter: KF : Vedtekter AS : Vedtekter + Eierstrategi + Aksjonæravtale + Eierstrategi/Styreinstruk Sandnes bystyre Rådmannen yter faglig støtte Side 5 av 9

6 SAMMENSTILLING - KOMMUNALT FORETAK OG HELEID AKSJESELSKAP STYRINGSKRITERIER KOMMUNALT FORETAK HELEID AKSJESELSKAP Lovhjemmel Kommuneloven Aksjeloven Eierorgan Bystyret Generalforsamling (GF) Valg av styre Oppnevnes av bystyret Oppnevnes av GF - er personlig ansvarlige Styrets sammensetning Daglig leder Økonomistyring Regnskapsprinsipp Består av 3 folkevalgte og 2 eksterne. Utvides til 7 når ansatte krever repr. i styret. Valgnemda innstiller Ansettes av styret event. av bystyret (jfr. vedtektene) Bystyret - godkjenner øko.plan - godkjenner årsregnskap Styret: - fastsetter detaljbudsjett - styring gjennom året Kommunens vedtatte øko. reglement gjelder, men styret kan detaljere reglene mer. KF som driver næringsvirksomhet bruker regn.loven Andre KF følger anordningsprinsippet Følger av AL sine bestemmelser mht. minste krav ift virksomhetenes størrelse Ansettes av styret Generalforsamlingen - fastsetter årsregnskap Styret: - styring gjennom året Selskapet utformer egne øko.styringsregler fjr AL Regnskapslovens bestemmelser følges Revisor Velges av bystyret Velges av generalforsamlingen Årsresultat Bystyret: - fastsetter disponering av årsresultatet etter innstilling fra styret Generalforsamlingen: - fastsetter disponering av resultatet etter skatt etter innstilling fra styret - underskudd skal dekkes av KF et selv innen 2 år deretter overdras forpliktelsen til bykassen underskudd i bykassen etter egne strykninger kan medføre at deler av eller hele det frie årsresultatet må medgå til saldering Styringsdokumenter Vedtekter (jfr KL krav) Eierstrategi (anbefales) Styreinstruks (mest aktuelt der det utøves delegasjon) Eierandeler/deltakere KF omfatter kun kommunen selv - fastsetter event. utdeling av utbytte - underskudd må dekkes inn ved bruk av selskapets reserver Vedtekter (jfr AL krav) Aksjonæravtale (krav der det er flere eiere) Eierstrategi (anbefales) AS kan eies 100% av kommunen eller sammen med andre offentlige og eller private Egenkapitalinnskudd Ikke krav ihht KL Min. kr jfr AL Offentlighetsloven Gjelder som for kommunen Gjelder for offentlig eide selskap som ikke driver i konkurranse med andre Anskaffelsesreglene Gjelder som for kommunen Omfattes ikke av loven Skatteregler Er ikke eget rettssubjekt og derav ikke skattepliktig I skatteposisjon, men avhengig av type virksomhet Side 6 av 9

7 KOMMUNALE FORETAK (KF) Selskapsformens egnethet: Reglene om kommunalt foretak tar særlig sikte på å gi et alternativ for mer selvstendig organisering av kommunale oppgaver. Organisasjonsformen benyttes som regel når både forretningsmessige og samfunnsmessige hensyn skal ivaretas. Det er imidlertid ikke begrensninger i kommuneloven om hvilke oppgaver kommunen kan legge inn i et kommunalt foretak. Styrende organ: Foretaket skal ledes av et styre med alminnelig myndighet til å treffe avgjørelser i foretakets saker. Sandnes har en etablert en praksis med at foretaksstyrene består av 3 folkevalgte og 2 eksterne medlemmer. Styret har et overordnet ansvar for organiseringen av foretakets virksomhet. Ledelsesansvaret gjelder ikke bare den forretningsmessige siden av virksomheten, men generelt forvaltningen av de verdier og oppgaver kommunen har lagt til foretaket. Det er styret og daglig leder som opptrer utad på kommunens vegne. Etter kommunelovens 69 kan styrets selvstendige myndighet begrenses ved vedtektsbestemmelse som fastsetter at nærmere angitte saker må være godkjent av bystyret for å være bindende for kommunen. Kommunens økonomisk ansvar og risiko: Som en del av kommunen er foretaket underlagt bystyrets budsjettmyndighet. Dette betyr at de kommunale budsjettene setter rammer for foretakets virksomhet, og styret er bundet av kommunens budsjett. Foretakets forpliktelser er kommunens forpliktelser, og kommunen er kontraktsmotpart i de avtalene som foretaket inngår. Forholdet til rådmannen : Kommunale foretak har en selvstendig stilling i forhold til kommunens administrasjon. Det innebærer at rådmannen ikke har instruksjons- eller omgjøringsmyndighet overfor daglig leder. Rådmannen kan imidlertid instruere daglig leder om ikke å iverksette et tiltak eller en sak før kommunestyret har behandlet saken. Rådmannen har således mulighet for legge saken frem for kommunestyret. I saker som foretakene fremmer til bystyret har rådmannen i medhold av kommuneloven 23 ansvar for fullstendig saksbehandling. Rådmannen skal følgelig også i disse sakene legge frem sin vurdering og innstilling til bystyret. I foretaksstyrene har rådmannen en observatør med møte- og talerett. AKSJESELSKAP (AS) Det viktigste særtrekket ved aksjeselskapsformen er at aksjeeierne ikke er ansvarlige for selskapets forpliktelser ut over innskutt kapital. Et aksjeselskap som ikke er i stand til å oppfylle sine forpliktelser, kan tas under konkursbehandling. Et motstykke til ansvarsbegrensningen er at selskapets eiere ikke rår fritt over selskapets inntekter og formue. Selskapsformens egnethet: Et aksjeselskap er et eget rettsubjekt og kan ha en eller flere deltakere. Lovgivningen setter ingen grenser for hvem som kan være aksjeeier i et aksjeselskap. Selskapsformen kan derfor være tjenelig dersom man ønsker å ha ulike grupper av eiere eller legge til rette for at flere, både fysiske og juridiske personer, kan være eiere. Aksjeselskap er en selskapsform som er lovregulert i forhold til at selskapet driver sin virksomhet i et marked. Innretningen av selskapsformen bygger på den risiko som slik konkurranseeksponert virksomhet innebærer. Styrende organ: Generalforsamlingen er selskapets øverste organ og utgjør således eierorganet i selskapet. Den treffer vedtak i alle selskapssaker, med mindre loven forbeholder avgjørelsesmyndigheten for andre organer. Som selskapets øverste myndighet kan generalforsamlingen instruere andre selskapsorganer, omgjøre deres beslutninger eller direkte treffe avgjørelse i andre selskapsorganers saker med mindre lov på særskilte områder fratar generalforsmalingens dens myndighet. Eierrollen er formalisert slik at myndighetene må utøves gjennom generalforsamlingen. Dette betyr at kommunen som aksjeeier ikke kan intervenere uten at dette skjer i form av en beslutning fra generalforsamlingen. I generalforsamlingen kan eierne gjennom Side 7 av 9

8 generalforsamlingsvedtak fastsette rammer og gi nærmere regler for styret og daglig leder av selskapet. Det er generalforsamlingen som velger styret. Styret har det overordnede ansvar for forvaltningen av selskapet og medlemmene er personlig ansvarlige. Kommunens økonomiske interesser: Økonomisk risiko i forhold til eierandel i aksjeselskaper er direkte knyttet til verdien av aksjekapitalen som kommunen har skutt inn. Selskapets midler disponeres av selskapets styre. Ønsker kommunen som eier selskapet å ta ut midler, må dette skje etter aksjelovens regler om utdeling av utbytte eller fondsemisjon og i samsvar med aksjonæravtalen. Utdeling av utbytte til eierne kan bare foretas etter forslag fra styret og fastsettelsen er det generalforsamlingen som foretar. Styring og kontroll: En aksjonær har ulike rettigheter i et selskap beroende på hvor stor andel av selskapet vedkommende eier. For kommunen er det derfor viktig at eierandelen er tilpasset kommunes formål med eierskapet. Dersom kommunen har strategiske målsetninger for sitt eierskap bør kommunen ha kontroll med selskapet ved å eie 50% eller mer av de stemmeberettigede aksjene i selskapet. Dersom kommunen ønsker maksimal frihet over selskapet bør kommunen eie selskapet fullt ut. Dersom eierskapet er av mer finansiell karakter er det ikke så betydningsfullt hvor stor andel av selskapet kommunen eier. Forholdet til rådmannen: Rådmannen har ingen rolle i forhold til aksjeselskapene. Utredning og opplysningsplikten som følger av kommuneloven gjelder hva gjelder utviklingen i selskapene. Kommunens eierskapsmelding har formalisert dette ved at det årlig fremmes en samlet faglig vurdering av kommunens eierskap i selskapene til bystyret. Videre følger at rådmannen bistår med faglig rådgivning overfor de valgte representantene ved behov/på forespørsel. 5. RÅDMANNENS ANBEFALING Slik rådmannen vurderer det er det hensiktsmessig at driften av senter for kunst og film organiseres som en egen enhet. Virksomheten bør være strategisk styrt og med en klar politisk forankring. Dette mener rådmannen kan bli godt ivaretatt ved å organisere virksomheten som et kommunalt foretak. Bystyret vil da gjennom vedtekter og eierstrategi for foretaket kunne gi sine strategiske styringssignaler, forventninger og resultatmål for virksomheten og dets styre. Styret for senteret bør gis en bred sammensetning hva gjelder kompetanse og erfaring som de eksterne representantene kan tilføre virksomheten. Etter rådmannens oppfatning bør det derfor være en oppgave for ressursgruppen som er etablert å gi innspill på kandidater til valgnemda hva gjelder eksterne medlemmer i foretaksstyret. Gjeldende regler for foretaksstyrene, slik bystyret har vedtatt, fastslår at styret kan ha 5 eller 7 medlemmer. Rådmannen tilrår at det for dette foretaket etableres et styre med 7 medlemmer for å sikre nødvendig bredde og kompetanse i styret. Selve driftsorganisasjonen er liten og sammensetningen av styret vil derfor ha en særlig betydning. Heleid kommunalt aksjeselskap er vurdert. Rådmannen tilrår ikke en slik modell da virksomheten ikke er konkurranse- og markedseksponert med økonomisk utbytte som formål. Åpningen av senteret er planlagt å være klart i september I tiden frem til åpningen skal byggearbeidene ferdigstilles, men også driftsorganisasjon må komme på plass og være operativ i løpet av denne tiden. Rådmannen tilrår derfor at i løpet av 1. kvartal 2009 foretas stiftelsen av foretaket og styret trer i funksjon. På den måten vil det valgte styret kunne følge arbeidet frem mot åpningen av senteret og videre over i driftsfasen. Saken skal behandles av utvalg for kultur og oppvekst og bystyret. Side 8 av 9

9 Rådmannen tilrår at bystyret fatter slikt VEDTAK: 1. Bystyret godkjenner at Senter for kunst og film senter for kunst og film organiseres som kommunalt foretak. 2. Bystyret ber rådmannen om å iverksette stiftelsesarbeidet med utforming av vedtekter, eierstrategi, åpningsbalanse og valg av styre slik at selve foretaksstiftelsen kan finne sted i løpet av 1. kvartal RÅDMANNEN I SANDNES, Tore Sirnes Rådmann Gunnar Byrkjedal kommunaldirektør Erland Bræin kultursjef Side 9 av 9