«Bystyret ber byrådet legge frem hvordan tjenestene som i dag tilbys av Bergen hjemmetjenester KF kan tenkes organisert»

Transkript

1 Dato: 11. oktober /13 BHKF fremtidige organisering AFOE BHJT Hva saken gjelder: «Bystyret ber byrådet legge frem hvordan tjenestene som i dag tilbys av Bergen hjemmetjenester KF kan tenkes organisert» Fremtidig organisering av Bergen Hjemmetjenester KF Det vises til at bystyret vedtok følgende i møte , sak , pkt. 3: «Bystyre ber byrådet legge frem sak om hvordan tjenestene som i dag tilbys av Bergen Hjemmetjenester KF kan tenkes organisert.» Med bakgrunn i dette vedtaket har administrasjonen i foretaket nå vurdert de ulike sidene av denne saken og med bakgrunn i dette kommet frem til forslag til fremtidig organisering av virksomheten. Nedenfor er gitt en oversikt over foretakets utvikling, beskrivelse av alternative organisasjonsformer samt forslag til styrevedtak. Historikk Bystyret vedtok i møte , sak , «Fremtidig organisering av hjemmetjenesten i Bergen kommune», etablering av et kommunalt foretak (KF) med ansvar for den tradisjonelle hjemmehjelpstjenesten som omfatter «praktisk bistand husholdning». til hjemmeboende. Dette var en tjeneste som tidligere lå innunder pleie- og omsorgstjenesten i kommunen. Foretaket, Bergen Hjemmetjenester KF, ble etablert 1. mars Foretakets vedtektsfestede formål og ansvarsområde er følgende: «Bergen Hjemmetjenester KF skal være leverandør av tjenesten «praktisk bistand husholdning», jfr. lov om sosiale tjenester, til personer som er tildelt tjenesten av forvaltningsenheten i Bergen kommune. Bergen Hjemmetjenester KF skal også tilby salg av tilleggstjenester til personer som har vedtak om «praktisk bistand husholdning» og eventuelle andre. Foretakets oppgaver vil i hovedsak omfatte følgende: rengjøring (vask, støvsuging, støvtørk mm.), bære ut avfall, klesvask mm., sengetøyskift og hjelp til å skaffe kolonialvarer. Foretaket skal tilby konkurransedyktige tjenester av god kvalitet, og samtidig være en attraktiv arbeidsplass som vektlegger trivsel og kompetanse. For å oppnå dette, skal ansatte gis opplæring i moderne arbeidsmetoder, og det skal benyttes ergonomiske arbeidsredskaper. 1

2 Foretaket skal samarbeide med øvrige tjenesteytere for å sikre helhetlige tjenester til beste for brukeren.» I forbindelse med etablering av foretaket ble det lagt til rette for at kommunen kunne inngå avtale med ett eller flere private firma for å få utført disse tjenestene. Det ble også innført en ordning med fritt brukervalg. Dette innebærer at bruker selv velger tjenesteyter blant de tjenesteyterne kommunen har godkjent og har avtale med. Kommunen har fortsatt ansvar for tjenesten, og kommunen, gjennom foretaket, er en av de tjenesteyterne bruker kan velge. I tillegg ble innsatsstyrt finansiering (ISF) innført som prinsipp. ISF innebærer at den som utfører tjenesten (kommunal eller privat tjenesteyter) får penger, samtidig som vedkommende får oppgaven med å dekke brukerens behov. Ved ISF er finansieringen av tjenestene knyttet opp til direkte brukertid, noe som skal stimulere til en organisering hvor minst mulig tid går til administrasjon og mest mulig til direkte brukertjenester. Modellen bygger på at den timepris man får for utførelse av tjenesten skal være tilstrekkelig til å dekke kostnadene ved tjenesten. Bestiller-utførermodellen ble innført. Modellen innebærer at det er lagt et formelt og organisatorisk skille mellom forvaltningsoppgaver på den ene siden og kommunens tjenesteproduksjon på den andre. Forvaltningsenheten (bestiller) i kommunen har ansvaret for å tildele tjenesten og ansvaret for å påse at tjenesten til den enkelte bruker utføres som avtalt. Forvaltningsenheten i kommunen har budsjettansvar og skal påse at det er samsvar mellom tildelte tjenester og vedtatt budsjett. Utførerrollen ivaretas av foretaket og de private tilbyderne. Etat for forvaltning i Byrådsavdeling for helse og omsorg (BHO) ivaretar i dag bestillerfunksjonen, og Bergen Hjemmetjenester KF, organisert under Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap (BFEE), har ansvaret for tjenesteproduksjonen i kommunen. Noe av hensikten med omorganiseringen av hjemmetjenestene var å kunne legge forholdene til rette for bedre tjenester og/eller billigere drift på dette området. I ovennevnte bystyresak vedrørende etablering av foretaket ble det fremhevet at hensikten med etableringen ikke bare var et ønske om å fokusere på mer effektiv drift, men at det også var et sentralt mål å styrke brukerorienteringen og brukermedvirkningen for å kunne levere tjenester med høy kvalitet til brukerne. Foretakets utvikling siden etableringen i 2005 Økonomisk utvikling Av de åtte hele regnskapsårene foretaket har bak seg har det, med unntak av et par år, ikke vært regnskapsmessig balanse mellom inntekter og kostnader i foretaket, noe nedenforstående oversikt viser. Foretaket har hatt et regnskapsmessig underskudd i årene 2006 (kr ), 2008 (kr ), 2011 (kr ) og 2012 (kr ). Foretaket hadde et regnskapsmessig overskudd i 2007 (kr ) og i 2009 (kr ). I regnskapsåret 2010 var det regnskapsmessige resultatet kr.0. Prognosen for inneværende år pr tilsier at foretaket vil få et regnskapsmessig underskudd på ca. kr i Markedsandeler Foretaket konkurrerer i dag med 5 private tilbydere av tjenesten praktisk bistand husholdning (PBH). Markedsandelen til foretaket er i dag ca. 82 %. 2

3 Sykefravær 6-timers arbeidsdag Foretaket har i hele denne perioden hatt et meget høyt sykefravær. For å få ned sykefraværet har det vært gjennomført 2 prøveprosjekter med 6-timers arbeidsdag for arbeidstakerne i foretaket. Ordningen innebærer at arbeidstakerne får 20 % arbeidstidsreduksjon med full lønnskompensasjon. Det første prosjektet gikk i perioden til Det ble engasjert et eksternt forskermiljø til å evaluere forsøket. Det ble imidlertid ikke funnet at tiltaket ga tilstrekkelig effekt når det gjaldt nedgang i sykefraværet, og forsøket ble derfor avsluttet. Det ble etterfulgt av et nytt prosjekt som innbefattet 6 timers arbeidsdag for arbeidstakerne som var 60 år eller mer. Dette forsøket ble så avsluttet pr da en fant at heller ikke dette forsøket ga tilstrekkelig resultater på sykefraværsstatistikken. Foretaket har hatt kontinuerlig fokus på dette området, da det representerer store kostnader og er uheldig for arbeidsmiljøet. I 2011 var sykefraværet på 20,6 %, i 2012 på 15,8 %, og forventes å bli 14,7 % for 3. kvartal Antall ansatte Pr var det 124 fast ansatte i foretaket og pr var antall fast ansatte 107. Det er da kun 3 ansatte i administrasjonen og de resterende 104 er i produksjon. I tillegg benyttes innleide vikarer for å kunne ha en tilfredsstillende bemanningsdekning når det gjelder å løse oppgavene ute hos brukerne. Nedenfor er alternative organisasjonsformer kort beskrevet. Alternative organisasjonsformer Kommunalt foretak (KF) Et kommunalt foretak reguleres av kommunelovens kapittel 11 og er en del av kommunen som rettssubjekt. Det er bystyret som oppretter kommunale foretak, og fastsetter vedtektene. Valg av styre er delegert til byrådet, det samme er styringsmyndigheten. Et foretak er en del av kommunen som juridisk person, og dette innebærer at det er en forutsetning at foretakets økonomiske disposisjoner holdes innenfor de budsjettrammer foretaket har fått. Leder- og tilsynsfunksjon er en rett og plikt for styret, og styret har i denne forbindelse et ansvar overfor kommunen. Daglig leder ansettes av byrådet. Foretaksformen er et alternativ for en mer selvstendig organisering av kommunale oppgaver. Kommunal etat Dette er et naturlig utgangspunkt for virksomheter som drives av kommunen alene. En etat er en del av kommuneforvaltningen, med ansvar innen et begrenset område. Etat er kommunens vanligste organisasjonsform. Der hvor en virksomhet dekker et viktig behov for kommunens innbyggere vil det ofte være ønskelig med en nær tilknytning til kommunens politiske og administrative ledelse, og da kan etatsformen være hensiktsmessig. Aksjeselskap (AS) Bestemmelsene om aksjeselskap er regulert i aksjeloven av 13.juni Utdeling av utbytte kan bare foretas etter forslag fra styret og må vedtas på generalforsamlingen. Et aksjeselskap er et eget rettssubjekt og kan ha en eller flere deltakere (aksjeeiere). Aksjekapitalen må være på minimum kr ,-. Aksjeselskapets øverste organ er generalforsamlingen, og generalforsamlingen er eiernes organ i selskapet. Aksjeeierne er ikke ansvarlig for selskapets forpliktelser annet enn for innskutt kapital. Styret har overordnet ansvar for forvaltningen av selskapet. Eiermyndigheten må utøves på generalforsamlingen. I generalforsamlingen kan 3

4 eierne gjennom generalforsamlingsvedtak fastsette rammer og gi nærmere regler for styret og daglig leder. Generalforsamlingen velger styret. Styret velger daglig leder. Anbefalt organisasjonsform for Bergen Hjemmetjenester KF Ved å organisere en del av kommunens tjenesteproduksjoner i et kommunalt foretak kan dette bidra til ansvarliggjøring, synliggjøring, økt rolleforståelse og innsparinger på tjenesteområdet som utskilles. Ansvaret for den daglige driften overlates til styret og daglig ledelse. Det selvstendige regnskapsansvaret vil medføre fokus på effektiv drift gjennom bl.a. ulike kostnadseffektive tiltak. Foretaket kan imidlertid bli for fokusert på bunnlinjen i regnskapet slik at dette vil kunne gå utover innholdet i tjenesteproduksjonen. Administrasjonen må ved denne organisasjonsformen også bruke en del av sin tid på administrativt arbeid spesielt rettet mot styret - en tid som alternativt vil kunne brukes i den operative driften. Bergen kommune er eneste kommune i landet med KF-modell for hjemmetjenester, noe som innebærer at man derfor ikke har referansepunkter til andre når det gjelder dette tjenesteområdet. Dersom tjenesteproduksjonen er organisert som en kommunal etat i samme byrådsavdeling som bestiller-leddet (BHO), vil dette lette kommunikasjonen mellom de to enhetene. En vil kunne oppnå synergieffekter gjennom bedre koordinering og tettere samarbeid mellom bl.a. bestiller-leverandør og hjemmehjelp-hjemmesykepleie. Organisasjonen vil kunne ha mer fokus på omfang og kvalitet på tjenestene. Det vil også oppnås besparelse når det gjelder styrehonorar og frigjøring av ressurser hos daglig ledelse mht. den operative drift. De tjenestene Bergen Hjemmetjenester KF tilbyr anses viktige for kommunens innbyggere, og det vil slik sett være fordelaktig med en nær tilknytning til kommunens politiske og administrative ledelse. Det er således mange forhold som taler for at en tilbakeføring til etat for virksomheten i Bergen Hjemmetjenester KF kan være hensiktsmessig. Av de ovennevnte forhold følger at aksjeselskapsformen ikke anses formålstjenlig for virksomheten i Bergen Hjemmetjenester KF. Med bakgrunn i en totalvurdering av virksomheten i Bergen Hjemmetjenester KF, og de kommunale utfordringer som er knyttet opp til denne type tjenesteproduksjon, anbefales virksomheten tilbakeført i etats form. Forslag til styrevedtak: 1. Bergen Hjemmetjenester KF anbefales avviklet med regnskapsmessig virkning den , og virksomheten overført til en egen etat under Byrådsavdeling for helse og omsorg med regnskapsmessig virkning fra Styret anbefaler at bestiller-utførermodellen videreføres i Byrådsavdeling for helse og omsorg.. 4

5 Forslag til vedtak: 5

6 Saksutredning: 6