Eierskapsmelding. for. Kristiansand kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eierskapsmelding. for. Kristiansand kommune"

Transkript

1 Eierskapsmelding for Kristiansand kommune 1

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Mål med eierskapsmeldingen Tidligere sak Oppbygging av eierskapsmeldingen 6 2 Kommunens forretningsdrift Motivasjon for eierskapet Politisk motivert eierskap Finansielt motivert eierskap Selskapsform og eierstyring Selskapsform som ramme for utøvelse av eierskap Kommunens ulike roller Kommunens samfunnsansvar Selskapenes og foretakenes utvikling og strategi Samfunnsforsvarlig forretningsdrift Hensynet til innbyggernes behov Etikk, miljø og sosiale forhold Omdømme Generelle krav til avkastning Kapitalstruktur 12 3 Rammebetingelser for ulike selskapsformer Kommunalt foretak (KF) Interkommunalt selskap (IKS) Interkommunalt samarbeid (IS) Vertskapskommunesamarbeid Aksjeselskap (AS) Stiftelser Selskap med begrenset ansvar (BA) og forening med økonomisk formål 21 4 Oversikt over Kristiansand kommunes eierforhold Generelt Kommunale foretak Innledning Kristiansand Parkeringsselskap KF Kristiansand Havn KF Kristiansand Boligselskap KF Interkommunale selskaper Innledning Kristiansand Revisjonsdistrikt IKS Kilden teater og konserthus IKS Tronstadvann interkommunale vannverk IKS Agder naturmuseum og botaniske hage IKS Etablerersenter Vest-Agder IKS Vest-Agder Museet IKS Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS Kristiansandsregionen brann og redning IKS Interkommunalt samarbeid Innledning Knutepunkt Sørlandet Agderrådet Sandripheia fritidspark Andre samarbeidsvirksomheter 33 2

3 Midt Agder friluftsråd Areal- og transportutvalget for Kristiansandsregionen Otra interkommunale avløpsanlegg Andre virksomheter og samarbeidsformer Vertskapskommunesamarbeid Eiermøte Agder Energi ASA Destinasjon Sørlandet Aksjeselskaper Innledning Heleide selskaper Kristiansand Kino Holding AS Kristiansand Næringsselskap AS Sørlandshallen Eiendom AS Kjøkkenservice Industrier AS Valhalla Verksted AS Kristiansand Teater AS Kristiansand Bompengeselskap AS Agder Bomdrift AS M/S Maarten AS Skarje AS Selskaper med eierandel % TSR Kristiansand AS Vågsbygd Samfunnshus BA Renovasjonsselskapet for Kristiansandsregionen Agder Teater Selskaper med eierandel % Kristiansand Kunnskapspark Eiendom AS Varodd AS Agder Kollektivtrafikk AS Sørnorsk filmsenter AS Selskaper med eierinteresser mindre enn 34 % Agder Energi AS Euroterminalen AS Sørlandets Kunnskapspark AS Sørlandets Europakontor AS Setesdal Bilrute LL og Biblioteksentralen AL Stiftelser, legater, pensjonskasse og lignende Innledning Kristiansand boligstiftelse Kristiansand kommunes stiftelse for utleieboliger Stiftelsen Kongens Senter/Boligstiftelsen Eldres Hjem Stiftelsen Gimle Gård Kristiansand kommunes energiverkstiftelse, Cultiva Andre stiftelser som kommunen velger representanter til Kristiansand kommunale pensjonskasse 51 5 Kommunens eierstrategi Eierstyring og politisk vilje Eierorganene Prinsipper for godt eierskap Forslag til Kristiansand kommunes prinsipper for eierstyring Krav rettet mot eier Krav rettet mot selskapet 55 3

4 6 Rutiner for eierstyring Dagens rutiner for rapportering fra selskapene Heleide og deleide aksjeselskaper Interkommunale selskaper Kommunale foretak Stiftelser Forslag til endring av rutiner for kommunikasjon mellom selskaper og kommunen Generelle kommentarer Forslag til nye retningslinjer Styrehonorar og styreforsikring Generelle kommentarer Forslag til retningslinjer Sammensetning av styrene Generelle kommentarer Bruk av styremedlemmer som ikke er politikere eller ansatt i kommunen Habilitet Likestilling Forslag til nye retningslinjer Opplæring av styrerepresentanter Generelle kommentarer Forslag til retningslinjer Styrenes arbeid Generelle kommentarer Forslag til retningslinjer Tilsyn og kontroll 67 7 Litteratur 69 4

5 1 Innledning 1.1 Mål med eierskapsmeldingen Kristiansand kommune forvalter betydelige verdier. En stor del av disse verdiene eies gjennom kommunale foretak, interkommunalt samarbeid, interkommunale selskap eller aksjeselskap. Eierskapsmeldingen skal vurdere kommunen som eier, i relasjon til disse selskapene. Meldingen skal bidra til å bygge opp et helhetlig og forutsigbart eierskap og den skal legge grunnlaget for gode rutiner både når det gjelder å utvikle eierstrategi og utøve eierskap. Meldingen trekker grensene mellom det politiske og administrative arbeidet. Det er en politisk oppgave å vedta eierstrategier. Rådmannen rapporterer og legger fram saker som bidrar til å utvikle kommunens eierstrategi, samt sikrer iverksettingen. Hensikten med eierskapsmeldingen er - å sikre rutiner for systematisk politisk og administrativ oppfølging av foretak og selskap, slik at kommunen blir en aktiv og langsiktig eier, samt for å sikre at selskapene driver i tråd med vedtektene og politiske og administrative føringer - å gi en samlet oversikt med selskapsrelatert informasjon over de foretakene og selskapene kommunen har eierandeler i og stiftelser som kommunen har initiert. - gi forslag til kommunens eierstrategi. Desember 2006 la regjeringen fram sin eierskapsmelding, St.melding nr.13 ( ), Et aktivt og langsiktig eierskap. Her trekkes blant annet fram problemstillinger som en offentlig eier møter, for eksempel eierrollen versus rollen som myndighetsutøver. Det fokuseres også på behovet for og måten en offentlig eier kan utøve en aktiv og langsiktig eierstrategi, og samtidig sette klare mål for hensikten med sitt eierskap slik at dette er tydelig for selskapets styre. Disse problemstillingene har klar relevans også for kommunens utøvelse av eierskap. 1.2 Tidligere sak I sak til kommunalutvalget meldte rådmannen oppstart av arbeid med eierskapsmelding for Kristiansand kommune. I denne saken annonserer rådmannen at han ønsker å lage en eierskapsmelding som både skal gi en oversikt over kommunens eierposisjoner og rammebetingelsene for ulike eierformer og som også skal fastlegge kommunens strategi i forhold de ulike selskapene. Rådmannen tar sikte på lage denne eierskapsmeldingen i to deler. Første del vil omhandle Oversikt over selskapene kommunen eier helt eller delvis med formål, historie og andre relevante data. Generelt om rammebetingelser for de ulike selskapstyper. Hvilke rutiner kommunen har og hvilke rutiner kommunen bør utvikle for å få gode systemer for rapportering fra selskapene og en god overordnet styring av selskapene, herunder også forventninger til resultat og forutsigbarhet for kommunen og selskapene. Hvilke rutiner kommunen har for valg av representanter til selskapene og om kommunen bør utvikle nye rutiner. En plan for opplæring av kommunale tillitsvalgte i selskapene. Generelle forhold i en eierskapsstrategi som miljø, likestilling, etikk osv Forhold som det vil bli fokusert på i andre del av eierskapsmeldingen. 5

6 Rådmannen har tatt sikte på at første del av meldingen skal kunne behandles politisk i løpet av høsten På bakgrunn av denne meldingen ønsker rådmannen å lage andre del av eierskapsmeldingen som vil få en politisk behandling våren Andre del av eierskapsmeldingen vil forsøke å besvare spørsmål som: Er det valgt riktig selskapsform for de ulike selskapene? Bør kommunen kjøpe eller selge noen av sine posisjoner? Er det andre områder av kommunens virksomhet som ut fra premissene i del 1 bør organiseres på en annen måte? Er det virksomheter eller verdier som bør flyttes mellom selskaper eller mellom eier og selskaper. Gjennomgang av hvert enkelt selskap og foretak med formål å utvikle kommunens eierstrategi med selskapet/foretaket. Revisjonen har i noen rapporter om selskapskontroll også etterlyst en helhetlig selskapsstrategi for Kristiansand kommune. Dette gjelder selskapskontroll for Kilden IKS, Knutepunkt Sørlandet, Agder Teater AS, Kristiansand Bompengeselskap AS, Agder Bomdrift AS og Midt-Agder Friluftsråd. Revisjonen har i alle disse rapportene gitt en rekke anbefalinger som blir fulgt opp gjennom denne meldingen. 1.3 Oppbygging av eierskapsmeldingen Første del av meldingen gir noen generelle synspunkter på kommunalt eierskap. Meldingen tar så for seg det lovmessige grunnlaget for ulike selskapsformer. Meldingen gir en oversikt over kommunens eierforhold i kommunale foretak, interkommunale selskaper, interkommunalt samarbeid, vertskapskommunesamarbeid, aksjeselskap og stiftelser. Siste del av meldingen gir først en oversikt over eksisterende rutiner for eierstyring og gir så forslag til en ny eierstrategi og eierstyring for Kristiansand kommune. 2.0 Kommunens forretningsdrift 2.1 Motivasjon for eierskapet Det finnes flere muligheter for gruppering av kommunens eierskap. I denne meldingen vil det bli brukt flere slike alternativer. Selskapene kan inndeles etter kommunens motivasjon for eierskapet. Normalt vil en dele motivasjonen for investorer i finansiell eller industriell motivasjon. Skjematisk er skillet mellom en finansiell og industriell investor om motivasjonen for kjøpet av eierandelene er å skaffe seg avkastning på investert kapital eller å bidra til en langsiktig utvikling av selskapet. Normalt vil en industriell investor ha et mer langsiktig perspektiv på investeringen enn en finansiell investor. For en offentlig virksomhet, som en kommune, vil en i tillegg kunne snakke om investeringer som er politisk betinget. Ofte vil disse ha en karakter som vil være lik en industriell investering. Nedenfor blir ulikhetene mellom investeringer som er politisk eller finansielt betinget utdypet. En slik todeling av eierskapet kan gi innsikt i kommunens forhold til de ulike eierposisjoner. Inndeling i politisk eller finansielt motivert eierskap kan gi rammer for arbeidet med å utvikle eierstrategi for det enkelte selskap og vil kunne påvirke de hensyn som man tar ved sammensetning av styrene. 6

7 Det er imidlertid ikke alltid like lett å foreta denne inndelingen fordi de fleste selskaper har sammensatte mål og hvor motivasjonen delvis har vært finansielt motivert og delvis politisk Politisk motivert eierskap Selskap med politisk motivert eierskap kjennetegnes ved at driften kan være lovpålagt eller utgjør kommunale kjerneoppgaver. Motivet for selskapsdannelsen kan være å effektivisere tjenesteproduksjonen (økt mengde tjenester for de midler som er til disposisjon eller bedre forvaltning av anleggsmidler). En annen begrunnelse kan være at kommunen gjennom selskapet totalt sett vil oppnå bedre samfunnsøkonomiske resultater. En tredje begrunnelse for det politiske eierskapet kan være av mer regionalpolitisk karakter, at selskapsdannelsen kan bidra til å binde regionen tettere sammen og styrke regionens muligheter for å gjennomføre oppgaver i forhold til andre regioner. Selskaper der kommunen er deleier er ofte motivert ut fra at man skal løse oppgaver sammen med andre, for eksempel andre kommuner som i EVAsenteret. Selskap med politisk motivert eierskap er i begrenset grad underlagt ordinære avkastningskrav, men selskapsdanningen innebærer i seg selv en forventning om målrettet og effektiv drift. Typiske tjenesteområder med politisk motivert eierskap er drift og vedlikehold, VAR, arealdisponering, samferdsel, arbeidsmarkedstiltak og kultur Finansielt motivert eierskap Selskap som er markedseksponert, og hvor motivet og hovedbegrunnelsen for eierskapet primært er muligheter for økonomisk utbytte av innskutt kapital og begrenset økonomisk ansvar, karakteriseres som finansielt motivert. Alle selskaper Kristiansand kommune har som har et finansielt motivert eierskap er organisert som aksjeselskap. Kommunens eierskap i konsernet Agder Energi AS er historisk begrunnet. Eierposten ble etablert etter fusjonen mellom tre energiverk på Agder, hvor kommunens verdier i Kristiansands Energiverk AS ble lagt inn og en stor del av kommunens aksjepost ble solgt. KEV ble omdannet til aksjeselskap i 1997 som følge av liberaliseringen av kraftmarkedet og som følge av at kraftforsyning gikk over fra å være forvaltning til forretning. Konsernet har flere datterselskap som er markedseksponert, og et nettselskap i en monopolsituasjon. Før liberaliseringen av energimarkedet, var kraftforsyning forvaltning og kommunens motivasjon i stor grad politisk/industrielt begrunnet. Etter 1991 kan nok motivene være mer blandet hvor også det finansielle motivet blir vektlagt. 2.2 Selskapsform og eierstyring Selskapsform som ramme for utøvelse av eierskap Utgangspunktet for kommunen når den har valgt å etablere et foretak eller selskap, eller gå inn som medeier eller deltaker sammen med andre i et selskap, kan være ulike. Det kan være muligheter for mer forretningsmessig drift eller utfordrene konkurranseforhold, ønsker om 7

8 mer kostnadseffektiv tjenesteproduksjon og oppgaveløsning, endringer i rammebetingelser og eller lovverk, og regionalpolitiske hensyn. Kommunene står i prinsippet fritt til selv å velge selskapsform, så fremt ikke lov og forskrifter for oppgaveområdet setter begrensninger. Før en beslutning om selskapsform fattes, er det en rekke avveininger som må foretas. Dette for å sikre at valgt selskapsform står i forhold til de oppgaver og funksjoner selskapet skal utføre, og hvilke rammebetingelser selskapet trenger. Muligheter og behov for politisk styring. Økonomisk ansvar; hvilke forpliktelser påtar kommunen seg. Risikovurderinger i forhold til markedet, miljø, kvalitet og kvantitet av den kommunale tjenesten og forholdet til bruker/innbygger. Selskapets økonomiske frihet; forpliktelser i forhold til et selskap kontra det å beholde egen beslutningsmyndighet om prioriteringer av ressursbruk. Forholdet mellom kommunens rolle som eier og eventuelt myndighetsutøver. Muligheter og begrensninger mht. delegasjon av myndighet. Fleksibilitet endring av eierforhold/samarbeid med private. Forholdet til forvaltningslov/offentlighetslov. Skatte- og avgiftsmessige forhold. Anskaffelsesreglene. Arbeidsgiverpolitisk strategi Kommunens ulike roller Kommunen har ulike roller. I saker om eierskap er det sentralt at disse rollene er tydelig definerte og klargjorte. Vurdering og avveininger av rollene har betydning for om selskapet skal delegeres oppgaver, om det er restriksjoner forbundet med dette. På en forenklet måte kan kommunens ulike roller og hensyn som må vurderes fremstilles slik: Myndighetsutøver Kommunens ulike roller Eier Tjenesteprodusent Når beslutningen om valg av selskapsdannelse er fattet, må eierskapet utøves gjennom selskapets eierorgan og i samsvar med eierdokumentene. Den innflytelsen som kommunens administrasjon og de politiske organer har på eierstyringen, følger av den selskapsformen som blir valgt. Kommunale foretak er en del av kommunens organisasjon, og selskapsformen er av lovgiverne tenkt brukt for den mer forretningspregede driften til kommunen. I Kristiansand kommune er KF-formen valgt for havn, parkering og de kommunale boligene. Når det gjelder valg av selskapsformer som interkommunale selskaper (IKS), interkommunale samarbeid (IS, kommuneloven 27) og vertskommunesamarbeid (kommuneloven 28 a-g), er disse ofte begrunnet med mer kostnadseffektiv tjenesteproduksjon og oppgaveløsning ved å samarbeide, endringer i rammebetingelser og eller lovverk, regionalpolitisk hensyn eller av skatte- og avgiftspolitiske årsaker. I Kristiansand kommune har vi valgt å samarbeide i 8

9 interkommunale selskaper med revisjon, museumsdrift og bygging av teater- og konserthus. Interkommunalt samarbeid er brukt på vann og avløpssektoren og på generelt omfattende samarbeid på en rekke felt som Knutepunkt Sørlandet. Aksjeselskap som selskapsform gir stor fleksibilitet på eiersiden, samtidig som aksjeeierne ikke er ansvarlig for selskapets forpliktelser ut over aksjekapital. Kristiansand kommune har brukt aksjeselskapsformen på en rekke områder, fra ren forretningsdrift til oppgaver som har et mer forvaltningsmessig preg. Høy Kommuneloven Lavere Forvaltning Etat ( 10) Institusjon ( 11) Foretak (Kap.11) Vertskommune ( 28) Samarbeid ( 27) Grunnstruktur: - Kommunestyre - Formannskap / utvalg / styre - Rådmann Eiere : Innbyggerne Eiers (kommunens) ansvar Ubegrenset (ordfører er juridisk person) Selskap jfr. 27 Forretning Lov om interkommunale selskaper Interkommunalt selskap (IKS) Grunnstruktur: - Representantskap - Styre - Daglig leder Eiere: Begrenset (kun kommunale) Eiers ansvar: Ubegrenset (proratisk) Lavere Aksjeloven Høy - Aksjeselskap (AS) Grunnstruktur: - Generalforsamling - Styre - Daglig leder Eiere: Ubegrenset (kommunale / private) Eiers ansvar: Begrenset til innskutt kapital Kultur o.l. (Vanligvis formål av ikke økonomisk art) Stiftelsesloven Stiftelse Grunnstruktur - Styre - Daglig leder Ingen eier Integrert del av kommunen POLITISK STYRING Styrerepresentanter: Ubegrenset økonomisk og strafferettslig ansvar (solidarisk økonomisk ansvar), jfr. aksje-, IKS- og stiftelsesloven Selvstendig rettssubjekt DEMOKRATISK UNDERSKUDD UPOLITISK Alternative organisasjonsformer nyttet i kommunal sammenheng Figuren over som tar utgangspunkt i en figur fra KS Konsulent, skisserer de alternative organisasjonsformer som brukes av kommunen for å tilby sine tjenester. Figuren viser graden av påvirkningsmuligheter og styring som politiske organer har i forhold til ulike organisasjonsformer. Et museum kan organiseres som en integrert del av kulturetaten med full styring av rådmann og bystyret. Et museum kan også organiseres som en stiftelse hvor bystyret bare styrer gjennom eventuelle valg av styremedlemmer og forutsetninger for eventuelle budsjettvedtak om tilskudd til drift. Kommunene kan stort sett fritt velge selskapsform. Før det avgjøres hvilken selskapsform som er den mest formålstjenlige i forhold til de motivene kommunen har lagt til grunn for selskapsdannelsen, må det gjøres en rekke avveininger. Vurderingen må gjøres med tanke på at selskapsformen står i forhold til de oppgaver og funksjoner som selskapet er tenkt å utføre, og hvilke rammebetingelser selskapet trenger. 9

10 2.3 Kommunens samfunnsansvar Eiermeldingen skal vise hva Kristiansand kommune vil oppnå med sin deltakelse og eierinteresse i selskaper og hva kommunen vil med sine kommunale foretak. Til forskjell fra private eiere, der en sterk drivkraft er profitt og økonomisk verdiskapning, har Kristiansand kommune som eier en større strategisk fokus på den enkelte tjeneste og dens plass i kommunens samfunnsutvikling. I dette perspektivet er det i kommunens og mottakernes interesse at kommunen utøver aktiv eierstyring slik at selskapene og foretakene kan utvikle seg slik Kristiansand kommune som virksomhetseier og ansvarlig for en total tjenesteproduksjon for sine innbyggere mener er riktig Selskapenes og foretakenes utvikling og strategi I vedtektene er angitt formålet med etablering av selskapene og de kommunale foretakene. Formålsparagrafen er en ramme som skal benyttes som fundament i utvikling av selskapene og foretakenes strategier. Det forutsettes derfor at eieren i formålsparagrafen og i oppfølgende vedtak klart definerer hva som er styringsgrunnlaget for styret. Det hender at kommunalt eide selskaper utvikler egne strategier, delvis uavhengig av eiernes syn, men basert på selskapenes situasjon, ståsted og behov (markedsorientering). Risikoen med dette er at selskapene utvikler seg i en retning som ikke er i eiernes interesse. Det er opp til eier å gjøre de nødvendige styringsgrep for å unngå utvikling i uønsket retning Samfunnsansvarlig forretningsdrift Samfunnsansvarlig eierskap og samfunnsansvarlig forretningsdrift kan generelt knyttes til forventninger fra samfunnets side om at virksomheter og deres eiere bør ta et ansvar som går ut over kortsiktig profitt. Å ta hensyn til de økonomiske, miljømessige og sosiale konsekvenser av virksomhetens aktiviteter bør være en del av virksomhetens strategi Hensynet til innbyggernes behov Kommunalt eide selskaper og foretak er normalt opprettet for å ivareta et samfunnsansvar: Å levere grunnleggende tjenester til innbyggerne. Spørsmålet om hvordan hensynet til innbyggernes behov og samfunnets felles verdier kan kombineres med effektivitet og lønnsomhet står derfor helt sentralt i utøvelsen av eierstyring og for hvordan bedriften opererer og kommuniserer Etikk, miljø og sosiale forhold I dag forventes det at bedrifter integrerer samfunnsansvar i forretningsdriften og i utøvelse av eierstyring. Bedriftenes interessenter har forventninger til at eieren tar etiske, miljømessige og sosiale problemstillinger som er relevante i forhold til kjernevirksomheten på alvor. Dette kan være forhold som har betydning for befolkningen generelt og kundene/brukerne spesielt. Kommunalt eide bedrifter oppfattes i større grad enn private som en integrert del av samfunnet og folks forventninger til de miljømessige og sosiale konsekvensene er desto større Omdømme Omdømme kan kortfattet beskrives som summen av de egenskapene man blir tillagt av andre. Det vil si de oppfatningene som innbyggerne i Kristiansand, brukerne av kommunens tjenester (uansett om de leveres av kommunen, foretakene eller selskapene), arbeidssøkere, 10

11 media, næringsliv, frivillige organisasjoner m.fl., har om kommunen. Deres oppfatning blir formet av erfaringer, dialog med ansatte eller folkevalgte, medieomtale, informasjon gitt av kommunen og rykter som verserer uavhengig av om de er sanne. Kjernen i utvikling av eget omdømme er å skape gode erfaringer og sørge for god informasjon. Deltakelse og eierinteresser i IKS og aksjeselskap samt egne kommunale foretak skal være et verktøy for å gi Kristiansand kommune et bedret omdømme. 2.4 Generelle krav til avkastning Gjennom krav til resultat og rapportering gir eieren tydelige signaler på hva som forventes av foretak og selskap. Det er derfor naturlig at virksomheten innrettes slik at den i størst mulig grad kan innfri de krav eieren setter. Kravene fra eier må derfor være gjennomtenkte og nøye vurdert. Dersom eier etter lovverket kan, og det samtidig er ønskelig, å ta ut utbytte i et foretak eller selskap, er det naturlig at avkastning måles på den kapitalen selskapet forvalter. I alle selskaper hvor formålet ikke er politisk, må det stilles krav om avkastning til eier. Den økonomiske risikoen som kommunen utsetter fellesskapets verdier for gjennom engasjement i ulike selskaper, må forsvares gjennom en løpende avkastning. I selskaper der virksomheten har karakter av næringsdrift bør en offentlig eier stille de samme krav til avkastning på investert kapital, som det en privat eier vil gjøre. Utbyttet kommunen hever fra sine selskaper går med til å drive kommunens velferdstilbud for innbyggerne. Et økt utbytte setter kommunen i stand til å yte enda bedre eller flere tjenester. Det er derfor god velferdpolitikk at kommunen som eier krever avkastning på sine verdier som står i samsvar med risikoen. Å fastsette krav til resultat gjøres som regel i forhold til hva man kan få i alternativ avkastning på å plassere penger risikofritt (bankinnskudd) samt en risikopremie, den såkalte kapitalverdimodellen. Avkastningen bør regnes i prosent av den realkapitalen kommunen har investert i virksomheten på beregningstidspunktet. Avkastningskrav = risikofri rente + risikopremie Risikopremien vurderes ut i fra ulike forhold som påvirker usikkerheten ved investeringen. Jo nærmere foretaket er rene forretningsmessige oppgaver, jo større vekt skal man legge på en rendyrket kapitalverdimodell. I utgangspunktet bør kapitalverdimodellen legges til grunn også ved foretak som driver tjenesteproduksjon. Men det bør da korrigeres for at slike selskaper utfører politisk pålagte oppgaver og må rette seg etter politiske vedtak som gjør at det ikke er rimelig å forvente markedsmessig avkastning. En justert modell kan være slik: Avkastningskrav = risikofri rente + risikopremie korrigering for politisk pålagte oppgaver Det er også viktig at eier setter andre krav enn de rent økonomiske. Krav til kundetilfredshet og HMS- forhold er ofte relevante krav. Kravene bør tilpasses det enkelte foretak og selskap og eier bør sammen med selskapet bruke tid på dette. 11

12 2.5 Kapitalstruktur For aksjeselskap er forholdet mellom gjeld (fremmedkapital) og egenkapital i et selskap et vesentlig eierspørsmål. For mye og for lite egenkapital kan medføre effektivitetstap. Ideelt sett bør det for hvert selskap regelmessige foretas en analyse av kapitalstrukturen. Forretningsrisiko, bransjemessige særtrekk, prisen på fremmedkapital og finansiell styrke er alle forhold som må vurderes når virksomhetens kapitalstruktur skal bestemmes. Aksjeloven har krav til egenkapitalen i et aksjeselskap. Et aksjeselskap skal til enhver tid ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra den risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Styret har plikt til å handle dersom egenkapitalen er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen. ( 3-5) Vanligvis er verdiskaping over tid et overordnet mål for eieren. Også for kommunalt eide aksjeselskaper bør dette i det minste være en del av målet. Kommunen kan som eier påvirke kapitalstrukturen både gjennom krav til avkastning, ønsker om utbytte, kapitalnedsettelser og emisjoner. Kommunen kan få avkastning fra selskapene på tre måter: Renter på lån til selskapet, aksjeutbytte, kapitalnedsettelse og verdiøkning av virksomhetenes egenkapital. 3 Rammebetingelser for ulike selskapsformer 3.1 Kommunalt foretak (KF) Rettslig stilling og lovgivning: Kommunale foretak er en del av kommunen som rettssubjekt og hjemlet i kapittel 11 i lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Et kommunalt foretak er dermed underlagt bystyret som øverste myndighet. Gjennom formålet i vedtektene fastsetter bystyret den virksomheten foretaket skal drive og den ytre rammen for styrets myndighet. Bystyret kan også gjennom vedtektene eller andre vedtak gi bindende pålegg for foretaket. Både stifting og oppløsning av kommunale foretak vedtas av bystyret. Selskapsformens egnethet: Reglene om kommunalt foretak tar særlig sikte på å gi et alternativ for mer selvstendig organisering av kommunale oppgaver. Organisasjonsformen benyttes ofte når kommunen skal ivareta både forretningsmessige og samfunnsmessige hensyn. Det er imidlertid ikke begrensninger i loven med hensyn til hvilke oppgaver kommunen kan legge inn i et kommunalt foretak. Styrende organ: Foretaket skal ledes av et styre med alminnelig myndighet til å treffe avgjørelser i foretakets saker. Foretaket skal ha daglig leder. Bystyret må selv velge styret og dette valget skjer etter reglene om forholdstallsvalg og flertallsvalg i kommunelovens 36 og 38, jf. 35 nr. 4. Bystyret velger ikke de ansattes representanter, disse velges av og blant de ansatte, jf. 65 nr. 3 annet punktum. Styret har et overordnet ansvar for organiseringen av foretakets virksomhet. Ledelsesansvaret gjelder ikke bare den forretningsmessige siden av virksomheten, men generelt forvaltningen av de verdier og oppgaver kommunen har lagt til foretaket. Det er styret som representerer foretaket utad på kommunens vegne (jf. 73 nr 1), med mindre daglig leder er gitt 12

13 representasjonsrett av styret. Daglig leder har dessuten stillingsfullmakt til å representere foretaket utad i saker som faller innenfor daglig leders myndighetsområde, jf 71. Etter kommunelovens 69 kan styrets selvstendige myndighet begrenses ved vedtektsbestemmelse som fastsetter at nærmere angitte saker må være godkjent av bystyret for å være bindende for kommunen. Styret ansetter daglig leder. Daglig leder står i et direkte underordnings- og ansvarsforhold til styret som igjen er underlagt bystyret. Arbeidsgiveransvaret: Fordeling av arbeidsgiveransvaret mellom styret og daglig leder er gitt i foretakets vedtekter. Daglig leder ivaretar foretakets daglige ledelse. I utgangspunktet bør kommunens overordnede arbeidsgiverpolitikk legge rammene også for kommunale foretak. Foretak kan være medlem av KS Bedrift. Kommunens økonomisk ansvar og risiko: Som en del av kommunen er foretaket underlagt bystyrets budsjettmyndighet. Dette betyr at de kommunale budsjettene setter rammer for foretakets virksomhet, og styret er bundet av bystyrets budsjettvedtak. Styring, tilsyn og kontroll: Kommunens styrings- og kontrollmuligheter er flere og mer omfattende i kommunalt foretak enn i aksjeselskaper. Av forskrift til Kommuneloven følger regler for årsbudsjett og økonomiplan, og krav til årsregnskap og årsberetning. Av forskriftene følger også regler om perioderapporter, samt krav om KOSTRA - rapportering. Kontrollutvalget skal behandle årsberetning og årsregnskap fra foretakene før disse behandles av bystyret. Kommunelovens bestemmelser om behandling av kommunens regnskapsmessig overskudd eller underskudd omfatter også foretakene. Kommunale foretak har en selvstendig stilling i forhold til kommunens administrasjon regulert i kommunelovens 72. Det innebærer at rådmannen ikke har instruksjons- eller omgjøringsmyndighet overfor daglig leder innenfor styrets myndighetsområde. Før styret treffer vedtak i sak som skal behandles av bystyret skal rådmannen ha hatt anledning til å uttale seg om saken. Rådmannens uttalelse skal legges frem for styret ved dets behandling av saken. Rådmannen kan videre instruere foretakets ledelse om at iverksettelsen av en sak skal utsettes til bystyret har behandlet saken. Rådmannen har således mulighet for legge en slik sak fram for bystyret, og rådmannen skal sørge for at saken er forsvarlig utredet. 13

14 Rammer for utøvelse av eierskap i kommunale foretak KF: Eierstyring Regulert Bystyre Rådmannen Kommentar Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Kapittel 11 Kommunalt og fylkeskommunalt foretak. Styret er underordnet bystyret. Styret påser at virksomheten drives i samsvar med foretakets formål, vedtekter, kommunens økonomiplan og årsbudsjett og andre vedtak eller retningslinjer fastsatt av bystyre. Bystyret kan innskrenke myndigheten til styret gjennom generelle eller individuelle instrukser. Før styret treffer vedtak i sak som skal behandles av bystyret skal rådmannen ha hatt anledning til å uttale seg om saken. Rådmannens uttalelse skal legges frem for styret ved dets behandling av saken. Rådmannen kan instruere foretakets ledelse om at iverksettelsen av en sak skal utsettes til bystyret har behandlet saken. Vedtekter Foretaket skal ha vedtekter som angir foretakets formål. I vedtektene kan det fastsettes at styrets vedtak i nærmere angitte saker må være godkjent av bystyret selv for å være bindene for kommunen, 3.2 Interkommunale selskap (IKS) Rettslig stilling og lovgivning: Samarbeid mellom flere kommuner og/eller fylkeskommuner kan organiseres som interkommunalt selskap etter lov av 29. januar 1999 nr. 6. Et interkommunalt selskap er eget rettssubjekt, som både rettslig og økonomisk er skilt fra deltakerkommunene. Selskapet har dermed sin egen formue og sine egne inntekter og svarer selv for sine forpliktelser. Det er selskapet selv som inngår og er part i avtaler og har partsstilling i rettssaker og overfor forvaltningsmyndighetene. Selskapsformens egnethet: I et interkommunalt selskap kan bare kommuner og fylkeskommuner være deltakere. Lovpålagte oppgaver som for eksempel brann- og redning, revisjon, samt tjenester der det kan være regningssvarende og strategisk å løse oppgavene felles, er eksempler på virksomhet som egner seg for denne selskapsformen. Det samme gjelder regionale utviklingsoppgaver, prosjekter og anlegg. Myndighets- og forvaltningsoppgaver vil kreve overføring av myndighet dersom oppgavene legges til et interkommunalt selskap, og det kan være begrensninger i særlovgivning som gjør at kommunestyret ikke kan delegere slik myndighet. Slike vurderinger må gjøres i forhold til at selskapet er eget rettssubjekt. Styrende organ: Selskapets øverste myndighet er representantskapet. Representantskapet er eiernes organ, og deltakerkommunenes eiermyndighet utøves av representantskapet. Dette innebærer at den enkelte deltakerkommune ikke kan utøve eiermyndighet direkte overfor selskapets styre eller administrasjon. På den andre siden har bystyret instruksjonsrett overfor sine medlemmer i representantskapet (Ot.prop. nr , side 95). Hver deltakerkommune skal ha minst ett medlem i representantskapet. Deltakerkommunene kan gjennom representantskapet treffe vedtak som binder styret, og det kan omgjøre vedtak som styret har truffet. Gjennom en rekke bestemmelser legger loven om interkommunale selskaper særlige oppgaver til representantskapet. Dette gjelder fastsettingen av regnskap, budsjett, økonomiplan og valg 14

15 av revisor, samt vedtak om salg eller pantsettelse av fast eiendom eller andre større kapitalinvesteringer, eller vedtak om å foreta investeringer som er av vesentlig betydning for selskapet eller en eller flere av deltakerne. Av loven følger at det skal utformes en selskapsavtale (vedtekter) og loven oppstiller minimumskrav til innhold. I selskapsavtalen kan det dessuten fastsettes at visse saker som ellers hører innunder styrets forvaltningsmyndighet, må godkjennes av representantskapet. Denne utvidede innflytelsen har først og fremst sammenheng med selskapsdeltakernes ubegrensede ansvar for selskapets forpliktelser. Når deltakerne påtar seg et større ansvar er det også naturlig at styringsmulighetene utvides. Det er også mulig å øke eiernes styring og kontroll ved for eksempel å regulere i selskapsavtalen at nærmere angitte saker skal behandles av representantskapet. I selskapsavtalen vil deltakerinteressene i selskapet kunne vises og representantskapet kan bli pålagt å utføre og føre tilsyn med visse styringsoppgaver overfor styret. Eksempler på dette kan være krav om interne kontrollsystem og økonomistyringsregler, strategiutvikling og finansforvaltning. Et interkommunalt selskap skal ha et styre og en daglig leder som står ansvarlig for forvaltningen av selskapet. Det hører under styret å forvalte selskapet på vegne av deltakerkommunene. Styret leder selskapets virksomhet og det har ansvar for de at verdier som deltakerne har i selskapet, brukes forsvarlig og i tråd med formålet med selskapet. I forvaltningen av selskapet er styret underlagt representantskapet og det må følge vedtak og retningslinjer som dette fastsetter. Styrets forvaltningsmyndighet må videre utøves innenfor rammen av selskapsavtalen og selskapets årsbudsjett. Arbeidsgiveransvaret: Daglig leder ansettes av styret med mindre det er vedtektsfestet at daglig leder skal ansettes av representantskapet. Ansatte har selskapet som sin arbeidsgiver, med daglig leder som øverste administrative leder. Utvikling av arbeidsgiverpolitisk strategi for selskapet tilligger styret å påse, dersom ikke annet er bestemt i selskapsavtalen. Lov om interkommunale selskaper regulerer ansatte sin representasjon i styret. Kommunens økonomiske ansvar og risiko: Et særtrekk ved interkommunale selskaper er at hver av deltakerne har et ubegrenset ansvar for en prosent eller en brøkdel av selskapets samlede forpliktelser. Dette skiller interkommunale selskaper fra aksjeselskap, hvor deltakeransvaret er begrenset. Samlet skal deltakernes ansvarsandeler utgjøre selskapets samlede forpliktelser. I Selskapsavtalen kan det hjemles muligheter for å bygge opp fond for gjennomføring av investeringer og til nødvendig driftskapital. Fondsoppbyggingen skal stå i forhold til selskapets oppgave og forpliktelser. Av lov om interkommunale selskaper 29 følger det at etter forslag fra styret eller med styrets samtykke kan representantskapet beslutte utdeling av selskapets midler. Styring, tilsyn og kontroll: Av forskrifter til lov om interkommunale selskaper følger regler om årsbudsjett og økonomiplan, og krav til årsregnskap og årsberetning. Av forskriftene følger også regler om periodevis rapportering, samt krav om KOSTRA rapportering. Av lov om interkommunale selskap 18 følger det at selskap hvor deltakerne betaler tilskudd, er selskapets budsjett ikke endelig før deltakerkommunenes budsjetter er behandlet jf. kommunelovens 45 nr. 4. Det betyr at det budsjettvedtak som representantskapet gjør ikke er endelig før deltakere har avsluttet sin økonomiplanbehandling ved utgangen av året. 15

16 Rammer for utøvelse av eierskap i interkommunale selskaper IKS Eierstyring Regulert Kommentar Lov om interkommunale selskaper Representantskap Deltakerne utøver sin myndighet i selskapet gjennom representantskapet. Representantskapet er selskapets øverste myndighet og behandler selskapets regnskap, budsjett og økonomiplan og andre saker som etter loven eller selskapsavtalen skal behandles i representantskapet. Representantskapsmedlemmene representerer sine respektive kommuner og fylkeskommuner i selskapsforholdet. Vedkommende kommune har instruksjonsrett overfor sine medlemmer i representantskapet. Dette innebærer at flertallet i bystyret eller det organ som har fått myndighet til det, kan gi sine representanter instruks om stemmegivning i representantskapet. Representantskapet har generell instruks- og omgjøringsmyndighet ovenfor styret. Representantskapets leder plikter å innkalle representantskapet til møte når en av deltakerne krever det for behandling av en bestemt angitt sak. Vedtekter, Selskapsavtale Selskapsavtalene fastsetter selskapets formål, deltakers innskuddsplikt og plikt til å foreta andre ytelser ovenfor selskapet. Bestemmelser om eierstyring kan innarbeides i vedtektene for eksempel kan det avtales en lengre first for innkalling til representantskapet, eller at visse typer saker skal legges frem for deltakerkommunene (eierkommunene) før styre fatter vedtak i saken. 3.3 Interkommunalt samarbeid (IS), kommunelovens 27 Rettslig stilling og lovgivning: Lov om kommuner og fylkeskommuner 27 har regler om samarbeidsavtaler mellom kommuner og/eller fylkeskommuner når samarbeidet er organisert med eget styre. Gjennom vedtektene kan det hjemles at et interkommunalt samarbeid gis ansvar og myndighet slik at det er et eget rettsubjekt. Styrende organ: Styret for interkommunalt samarbeid må tildeles en viss selvstendig avgjørelsesmyndighet, men den må begrenses til avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Styrets rolle og forhold til samarbeidskommunene må utformes i vedtektene. Rammer for utøvelse av eierskap i interkommunale samarbeid (kommunelovens 27) Eierstyring Regulert Bystyre Kommentar Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). 27. Interkommunalt og interfylkeskommunalt samarbeid Bystyret gjør selv vedtak om opprettelsen av styre. Til styret kan bystyret gi myndighet til å treffe beslutninger som angår virksomhetens drift og organisering. Hvorvidt interkommunalt samarbeid etablert etter 27 er et selvstendig rettssubjekt må konkret vurderes i hvert enkelt tilfelle. Vedtekter, samarbeidsavtale Vedtektene inneholder bestemmelser om formål (område for styrets virksomhet), hvorvidt deltakerkommunene skal gjøre innskudd, hvorvidt styret har myndighet til å ta opp lån eller på annen måte pådra deltakerne økonomiske forpliktelser. Bestemmelser om eierstyring kan innarbeides i vedtektene, for eksempel om at enkelte typer saker skal legges frem for deltakerkommunene før styret fatter vedtak i saken. 16

17 3.4 Vertskapskommunesamarbeid, kl 28 a 28 k Et tillegg til kommuneloven ble gjort gjeldende fra åpner for at kommunene skal kunne inngå et vertskommunesamarbeid ved at en eller flere kommuner (samarbeidskommuner) kan inngå avtale om at en annen kommune (vertskommune) overtar det daglige arbeidet på et nærmere oppgitt ansvarsområde. Slike avtaler må gjøres av bystyret selv jf 28 b nr. 3 og 28 c nr. 3. Avtalen om vertskommunesamarbeid skal være skriftlig. Loven setter visse minstekrav til innholdet i avtalen, jf. 28 e. Hver enkel deltaker kan si opp deltakerforholdet sitt med et års skriftlig varsel. Men er deltakerkommunene enige, kan samarbeidsforholdet oppløses raskere. Det er to typer vertskommuneordninger - en med et felles folkevalgt organ ( 28 b) og en uten ( 28 c). Skillet har konsekvenser for hvor mye myndighet som kan overlates til vertskommunen. Vertskommunesamarbeidet i seg selv er ikke et eget rettssubjekt. Felles for modellene er at administrasjonen i en vertskommune overtar det daglige arbeidet med de oppgavene som er lagt til vertskommunen. Modellen har som siktemål å tilby interkommunale løsninger for de lovpålagde ansvarsområdene til kommunene. Lovregulering av vertskommunemodellen skal gjøre det forsvarlig å overlate oppgaver og ansvarsområde med tilhørende forvaltningsmyndighet (offentlig myndighetsutøving) til en annen kommune. Det oppstår en del arbeidsrettslige spørsmål knyttet til vertskommunesamarbeid. Dessuten er forholdet til anskaffelsesregelverket fortsatt uavklart. 3.5 Aksjeselskap (AS) Rettslig stilling og lovgivning: Bestemmelsene om aksjeselskap er regulert i aksjeloven av 13. juni 1997 nr. 44. Selskapet er eget rettsubjekt. Det viktigste trekket ved aksjeselskapsformen er at aksjeeierne ikke er ansvarlig for selskapets forpliktelser ut over for innskutt kapital. Aksjekapitalen i et aksjeselskap må være på minimum kr ,- Et aksjeselskap som ikke er i stand til å oppfylle sine forpliktelser, kan tas under konkursbehandling. Selskapsformens egnethet: Et aksjeselskap er et eget rettsubjekt og kan ha en eller flere deltakere. Lovgivningen setter ingen grenser for hvem som kan være aksjeeier i et aksjeselskap. Selskapsformen er derfor god når en ønsker å ha ulike grupper av eiere eller legge til rette for at flere, både fysiske og juridiske personer, kan være eiere. Selskapsformen innebærer altså fleksibilitet på eiersiden. Aksjeselskap er en selskapsform som er lovregulert i forhold til at selskapet driver sin virksomhet i et marked. Innretningen av selskapsformen bygger på den risiko som slik konkurranseeksponert virksomhet innebærer. Styrende organ: Generalforsamlingen er selskapets øverste myndighet. Generalforsamlingen kan treffe vedtak i alle selskapssaker, med mindre loven forbeholder avgjørelsesmyndigheten for andre organer. Som selskapets øverste myndighet kan generalforsamlingen instruere andre selskapsorganer, omgjøre deres beslutninger eller direkte treffe avgjørelse i andre 17

18 selskapsorganers saker med mindre lov på særskilte områder fratar generalforsamlingens dens myndighet. Det er gjennom generalforsamlingen aksjeeierne utøver den øverste myndighet i selskapet. Styreleder og daglig leder skal møte på generalforsamling. Øvrige styremedlemmer kan møte, med talerett. Styreleder åpner møtet. I selskaper med flere enn 200 ansatte er bedriftsforsamling obligatorisk, men det kan inngås avtale mellom selskapet og de ansatte eller deres fagforeninger ikke å ha bedriftsforsamling. For øvrig kan bedriftsforsamlinger etableres som en frivillig ordning. I selskaper med bedriftsforsamling, eller hvor det er avtalt at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling, er generalforsamlingens myndighet begrenset når det gjelder større investeringer (se aksjeloven 6 37). Generalforsamlingens overordningsforhold ovenfor bedriftsforsamlingens vedtak er også begrenset, det vil si generalforsamlingen har ikke instruksjonsmyndighet over de generalforsamlingsvalgte medlemmene av bedriftsforsamlingen. Generalforsamlingens overordningsforhold ovenfor bedriftsforsamlingen viser seg først og fremst ved at generalforsamlingen bestemmer hvem som skal være de generalforsamlingsvalgte medlemmene av bedriftsforsamlingen. Disse utgjør bedriftsforsamlingens flertall, og generalforsamlingen kan når som helst og uten nærmere begrunnelse fjerne medlemmer av bedriftsforsamlingen som den har valgt og erstatte disse med nye. Eiermyndigheten i et aksjeselskap må utøves gjennom generalforsamlingen. Dette betyr at kommunen som aksjeeier ikke kan intervenere uten at dette skjer i form av en beslutning fra generalforsamlingen. I generalforsamlingen kan eierne gjennom generalforsamlingsvedtak fastsette rammer og gi nærmere regler for styret og daglig leder av selskapet. Det er generalforsamlingen som velger styret. I Kristiansand har vi gjennom eget delegasjonsvedtak avgjort hvem som skal representere kommunen på generalforsamlingen. Dette er det redegjort for i kapittel 6. I de aksjeselskaper hvor kommunen eier alle aksjer utgjør kommunalutvalget generalforsamlingen, i selskaper hvor kommunen er deleier representerer ordfører og rådmann kommunen. Bystyret kan før en generalforsamling avholdes treffe vedtak som binder opp representantens stemmegivning på generalforsamlingen. Det er likevel slik at det må stemmes samlet for selskapets aksjer når bystyret/kommunalutvalget er generalforsamling. Aksjonæravtaler benyttes ofte for å detaljere forholdet mellom aksjonærene. Aksjonæravtalen kan regulere ulike eierspørsmål som stemmerett, fordeling av styreplasser, innsynsrett, innskuddsplikt og forkjøpsrett. Styret har det overordnede ansvar for forvaltningen av selskapet. Som hovedregel er det styret som ansetter daglig leder og er dennes overordnede. Daglig leder skal styre selskapet etter de planer, retningslinjer og prinsipper styret har vedtatt. Styring og kontroll: En aksjonær har ulike rettigheter i et selskap avhengig av hvor stor andel av selskapet vedkommende eier. For kommunen er det derfor viktig at eierandelen er tilpasset kommunes formål med eierskapet. Dersom kommunen har strategiske mål for eierskapet sitt, bør den ha kontroll med selskapet ved å eie 50 % eller mer av de stemmeberettigede aksjene i selskapet. Dersom kommunen ønsker maksimal frihet over selskapet bør kommunen eie selskapet fullt ut. Dersom eierskapet er av mer finansiell karakter, er det ikke så betydningsfullt hvor stor andel av selskapet kommunen eier. 18

19 100 % (aksjer og stemmer) I en slik situasjonen trenger ikke eieren å ta hensyn til rettigheter og regler som ellers gjelder for å verne de øvrige aksjonærene. Et heleid selskap kan ses på som et datterselskap i et konsern, der kommunen representerer konsernet eller morselskapet. 90 % (aksjer og stemmer) Dersom en aksjonær eier over 90% av aksjekapitalen og stemmene i et aksjeselskap, kan vedkommende majoritetsaksjonær tvangsutløse de øvrige aksjonærene i selskapet og konsernbidrag kan gis mellom selskap i konsernforhold. 67 % (stemmer) Vedtak om endring av et selskaps vedtekter forutsetter minst to tredeler av stemmene. Det samme gjelder beslutninger om fusjon eller fisjon, vedtak om forhøyelse eller nedsettelse av aksjekapitalen, opptak av konvertible lån, vedtak om omdanning og vedtak om oppløsning av selskapet. 50 % (stemmer) Eksempel på beslutninger som fattes med alminnelig flertall er valg av styremedlemmer, godkjenning av årsregnskap og vedtak om utdeling av utbytte. Vedtekter og aksjonæravtaler kan regulere behov for bredere men ikke snevrere tilslutning ved slike saker. 34 % (stemmer) En aksjonær som har mer enn en tredjedel av stemmene, har normalt negativ kontroll over mange av de vesentligste beslutningene i selskapet. Særlig gjelder dette vedtektsendringer. Kommunens økonomiske interesser: Økonomisk risiko i forhold til eierandel i aksjeselskaper er direkte knyttet til verdien av aksjekapitalen som kommunen har skutt inn. Selskapets midler disponeres av selskapets styre og daglig leder. Ønsker kommunen som eier selskapet å ta ut midler, må dette skje etter aksjelovens regler om utdeling av utbytte eller fondsemisjon. Utdeling av utbytte til eierne kan bare foretas etter forslag fra styret og må vedtas av generalforsamlingen. Generalforsamlingen kan ikke vedta høyere utbytte enn det som er foreslått av styret. 19

20 Rammer for utøvelse av eierskap i aksjeselskaper AS Eierstyring Regulert Kommentar Lov om aksjeselskaper Generalforsamling Generalforsamlingen er selskapets øverste myndighet. I dette ligger det at generalforsamlingen kan treffe vedtak i alle selskapssaker, med mindre loven forbeholder avgjørelsesmyndigheten for andre organer. Generalforsamlingen kan instruere andre selskapsorganer, omgjøre deres beslutninger eller direkte treffe avgjørelse i andre selskapsorganers saker med mindre loven på særskilte områder fratar generalforsamlingens dens myndighet. Generalforsamlingen godkjenner selskapet årsregnskap og årsberetningen samt eventuelle andre saker som vedtektene har lagt til den ordinære generalforsamlingen å avgjøre. I selskaper med bedriftsforsamling, eller hvor det er avtalt at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling, er generalforsamlingens myndighet begrenset når det gjelder større investeringer. Generalforsamlingen har ikke instruksjonsmyndighet over de generalforsamlingsvalgte medlemmene av bedriftsforsamlingen. Generalforsamlingens overordningsforhold ovenfor bedriftsforsamlingen viser seg først og fremst ved at generalforsamlingen bestemmer hvem som skal være de generalforsamlingsvalgte medlemmene av bedriftsforsamlingen. Disse utgjør bedriftsforsamlingens flertall, og generalforsamlingen kan når som helst og uten nærmere begrunnelse fjerne medlemmer av bedriftsforsamlingen som den har valgt å erstatte med nye. Utenfor generalforsamlingen har aksjeeierne ingen myndighet i selskapet. Styret skal innkalle til ekstraordinær generalforsamling når aksjeeiere som representerer minst en tidel av aksjekapitalen, skriftlig krever det for å få behandlet et bestemt angitt emne. Vedtekter, aksjonæravtale Vedtektene inneholder en del bestemmelser som identifiserer og konkretiserer selskapsforholdet. Bestemmelser om eierstyring kan innarbeides i vedtektene, for eksempel at andre saker enn de obligatoriske etter loven skal behandles på ordinær generalforsamling eller det kan fastsettes at visse saker skal forelegges generalforsamlingen. 3.6 Stiftelser Rettslig stilling og lovgivning: Stiftelser et regulert i stiftelsesloven av En stiftelse skiller seg fra de andre selskapsformene ved at den ikke har noen eiere eller deltakere. Stiftelsen er selveiende. Når stiftelsen først er opprettet har stifterne ikke lenger rådighet over formuesverdien som er overført stiftelsen. Stiftelser har dermed ikke noe eierorgan. Egnethet: En stiftelse kan være en egnet organisasjonsform for løsning av bestemte oppgaver som en ønsker å skille ut og gi full selvstendighet. Stiftelser er godt egnet om en ønsker å bevare formue over tid. Denne formen har også blitt brukt for å skape avstand mellom kommunal beslutningsmyndighet og enhetens frihet, for eksempel på kulturområdet. Siden en stiftelse ikke kan ha eiere, kan en kommune ikke øve innflytelse i stiftelsen på grunnlag av eierskap. Dette kan fremstå som en betydelig ulempe, men samtidig gi mulighet for å sikre verdier under skiftende forhold. Lovverket for stiftelser er de siste årene blitt en del endret. Reglene for avvikling av stiftelser er komplekse. Både styret og stifterne kan fremsette søknad om omdanning av stiftelsen til opphør. Den som fremsetter søknad må innhente tillatelse av den andre. I tillegg stilles det krav om godkjenning hos Stiftelsestilsynet før den formelle avviklingen kan finne sted. Styrende organ: Stiftelsen ledes av et styre oppnevnt i tråd med vedtektene i stiftelsen. Styret er i realiteten stiftelsen, og det er derfor viktig at styremedlemmene har nødvendig kompetanse. Stiftelsen må ha et bestemt formål. 20

Innhold. Del I Eierstyring... 5. Del II Selskapene i konsernstrukturen... 28

Innhold. Del I Eierstyring... 5. Del II Selskapene i konsernstrukturen... 28 Innhold Del I Eierstyring... 5 1.1 Innledning... 5 Bakgrunn for eierskapsmeldingen...5 Forbedringer av eierskapsutøvelsen interkommunalt samarbeid...6 Oppbygning av eierskapsmeldingen...6 1.2 Selskapsformer...

Detaljer

Plan for selskapskontroll

Plan for selskapskontroll Planperiode: 2012 2016 Plan for selskapskontroll Lund kommune Vedtatt av kommunestyret 06.12.2012 Side 1 av 7 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Innholdsliste Innholdsliste...2 Innledning...3 Avgrensning

Detaljer

Eierskapsmelding 2008

Eierskapsmelding 2008 Eierskapsmelding 2008 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 1 1.1 Eierskapsmeldingen... 1 1.2 Bystyrets behandling av Eierskapsmeldingen... 1 2 De ulike selskapsformene... 3 2.1 Selskapsform som ramme for

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2016

Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rennesøy kontrollutvalg Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Vedtatt av kommunestyret 18. oktober 2012 Innholdsliste 1 Innledning... 3 1.1 Avgrensning organisasjonsformer

Detaljer

Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015

Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015 Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015 Holdes av EY (Ernst & Young) Joachim Charlsen Pande, advokat Tlf. 95 81 12 23 joachim.pande@no.ey.com Hva skal jeg snakke

Detaljer

Eierskapsmelding 2015. Rollag kommune

Eierskapsmelding 2015. Rollag kommune Eierskapsmelding 2015 Rollag kommune INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 Mål med eierskapsmeldingen...3 Oppbygging av eierskapsmeldingen...4 DEL 1 EIERSTYRING... 5 Kommunens forretningsdrift...5 Motivasjon

Detaljer

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Malvik kommune Vedtatt i sak 86/14 i kommunestyret 15.12.14. 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2016

Plan for selskapskontroll 2012-2016 Randaberg Kommune Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Vedtatt av kommunestyret 4. otober 2012 Innholdsliste Innholdsliste... 2 Innledning... 3 Avgrensning organisasjonsformer

Detaljer

Hol kommune Eierskapsmelding 2014

Hol kommune Eierskapsmelding 2014 Hol kommune Eierskapsmelding 2014 Vedtak i kommunestyret, 26.11.14 sak nr. 81/14 1. Hol kommune tar eierskapsmelding 2014 til orientering 2. Prinsippene, strategiene og handlingsplanen i eierskapsmeldingen

Detaljer

Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1

Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1 Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren UTARBEIDELSE AV EIERSKAPSMELDING FOR KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Hovedpunkt i en eiermelding

Detaljer

Stavanger kommunes eierskapsforvaltning

Stavanger kommunes eierskapsforvaltning Fellessamling for folkevalgte 22. oktober 2015 Stavanger kommunes eierskapsforvaltning Økonomidirektør Kristine C. Hernes Hvorfor er det viktig med en aktiv forvaltning av eierinteressene? En stor andel

Detaljer

Temadag om kommunalt eierskap 10. mars 2010 Briskeby arena. Myndighet, interessenter, krise og fokus 8. september 2008 Høgskolen i Oslo.

Temadag om kommunalt eierskap 10. mars 2010 Briskeby arena. Myndighet, interessenter, krise og fokus 8. september 2008 Høgskolen i Oslo. Temadag om kommunalt eierskap 10. mars 2010 Briskeby arena Rådgiver og partner Jan Lunder Agendum AS Myndighet, interessenter, krise og fokus 8. september 2008 Høgskolen i Oslo Advokat og partner Vibeke

Detaljer

Lovfestede modeller for. Interkommunalt samarbeid

Lovfestede modeller for. Interkommunalt samarbeid Lovfestede modeller for Interkommunalt samarbeid Elen Schmedling Gimnæs Stavanger 29.05.13 Innhold 1. Innledning 2. Kommunal organisasjonsfrihet, rettslig skranker mv. 3. 27 samarbeid, IKS og AS 4. Vertskommunemodellen

Detaljer

2013 Eierstrategi Verrut

2013 Eierstrategi Verrut 2013 Eierstrategi Verrut Samfunnsansvar Kommunalt eide selskaper er opprettet for å ivareta et samfunnsansvar og for å levere grunnleggende tjenester til innbyggerne. Eierstyring fra Verran kommunes side

Detaljer

MODUM KOMMUNE EIERSKAPSMELDING 2013

MODUM KOMMUNE EIERSKAPSMELDING 2013 MODUM KOMMUNE EIERSKAPSMELDING 2013 Haugfoss kraftstasjon ved Blaafarveværket. Eier er Modum Kraftproduksjon KF 1 Innhold Del I Eierstyring... 4 1.1 Innledning... 4 1.1.1 Bakgrunn for eierskapsmeldingen...

Detaljer

Plan for gjennomføring av selskapskontroll for perioden 2012-2015

Plan for gjennomføring av selskapskontroll for perioden 2012-2015 Plan for gjennomføring av selskapskontroll for perioden 2012-2015 Rygge kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat ØKUS Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Innholdet i selskapskontrollen... 4 2.1

Detaljer

Plan for selskapskontroll for Stokke kommune

Plan for selskapskontroll for Stokke kommune 1 av 6 for Stokke kommune 22.10. 2008 2 av 6 Innhold 1. Bakgrunn 2. Krav til selskapskontroll 3. Omfang og avgrensning 4. Formål og kontrolltilnærming 5. Kontroll av andre selskap hvor kommunen har eierandeler

Detaljer

NKF-dagene; Rådmann i Drammen kommune; Nils Fredrik Wisløff

NKF-dagene; Rådmann i Drammen kommune; Nils Fredrik Wisløff NKF-dagene; Rådmann i Drammen kommune; Nils Fredrik Wisløff Drammen kommune, ulike roller Drammen kommune skal være en profesjonell forvalter og bestiller Drammen kommune skal være en profesjonell utfører

Detaljer

Plan for selskapskontroll

Plan for selskapskontroll Plan for selskapskontroll Stavanger kommune Vedtatt av bystyret 29.10.2012 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Side 1 av 9 Innholdsliste Rogaland kontrollutvalgssekretariat IS Innholdsliste...2 Innledning...3

Detaljer

Hva har vi av selskap vi eier eller er medeiere i.

Hva har vi av selskap vi eier eller er medeiere i. OVERSIKT OVERSIKT OVER OVER EIERSKAP EIERSKAP I I HAMAR HAMAR KOMMUNE KOMMUNE Pr. Pr. 1. 1. 2010 2010 Kommunestyret Kommunestyret Aksjeselskap 100% Aksjeselskap 100% Hamar Energi Holding AS Hamar Energi

Detaljer

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Orkdal kommune Vedtatt i kommunestyret i sak 51/14 den 24.9.14. 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll

Detaljer

Eierskapsmelding for Alta kommune Behandlet i Kommunestyret 20.09.10 og 20.10.14

Eierskapsmelding for Alta kommune Behandlet i Kommunestyret 20.09.10 og 20.10.14 Eierskapsmelding for Alta kommune Behandlet i Kommunestyret 20.09.10 og 20.10.14 www.alta.kommune.no Innhold 1. Innledning... 3 2. Valg av selskapsform - Styringsmuligheter... 5 3. Alta kommunes eierskapspolitikk...

Detaljer

HATTFJELLDAL KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR HAG VEKST AS 24.06.2015.

HATTFJELLDAL KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR HAG VEKST AS 24.06.2015. HATTFJELLDAL KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR HAG VEKST AS 24.06.2015. 1 1. Innledning... 2 2. Hattfjelldal Kommune skal være en aktiv eier... 3 3. Hattfjelldal Kommune skal være en tydelig eier... 4 4. Hattfjelldal

Detaljer

Eierskapsmelding 2015. Gjemnes kommune

Eierskapsmelding 2015. Gjemnes kommune Eierskapsmelding 2015 Gjemnes kommune Innhold 1. Målsetting for eierskapsmeldingen... 3 1.1 Eierstrategi... 3 1.2 Motiv for eierskap... 3 2. Selskapsformer... 4 2.1 Aksjeselskap (AS)... 4 2.2 Kommunale

Detaljer

Oppstart - revisjon av eierskapsmelding

Oppstart - revisjon av eierskapsmelding Nærings- og utviklingsavdelingen stab Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 11.06.2015 43458/2015 2010/1812 027 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/96 Formannskapet 24.06.2015 Oppstart - revisjon av eierskapsmelding

Detaljer

Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008

Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008 SALTEN KONTROLLUTVALGSSERVICE Vår dato: Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008 SAKSPROTOKOLL - KONTROLLUTVALGET I FAUSKE Saksbehandler: Lars Hansen Saksgang Kontrollutvalget i Fauske 22.09.2008 22/08 22/08

Detaljer

Saksfremlegg. 2) Kommunestyre selv, fastsetter godtgjøringen til styret i KF er. Godtgjørelsen settes til:

Saksfremlegg. 2) Kommunestyre selv, fastsetter godtgjøringen til styret i KF er. Godtgjørelsen settes til: Saksfremlegg Saksnr.: 09/1328-13 Arkiv: 280 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: EIERSKAPSMELDING FOR ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/523 610 Hege Fåsen

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/523 610 Hege Fåsen SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/523 610 Hege Fåsen FREMTIDIG ORGANISERING INNENFOR BOLIG RÅDMANNENS FORSLAG: Dagens organisering innenfor bolig videreføres. Vedlegg: Utrykt

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2013-2016 VESTBY KOMMUNE. Planen ble vedtatt av kommunestyret 11. februar 2013, jf sak 1/13

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2013-2016 VESTBY KOMMUNE. Planen ble vedtatt av kommunestyret 11. februar 2013, jf sak 1/13 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2013-2016 VESTBY KOMMUNE Planen ble vedtatt av kommunestyret 11. februar 2013, jf sak 1/13 Vestby kommune Plan for selskapskontroll 2013-2016 Plan for selskapskontroll Bakgrunn

Detaljer

SELSKAPSAVTALE INTERKOMMUNALT VANN-, AVLØPS- OG RENOVASJONSVERK IVAR IKS

SELSKAPSAVTALE INTERKOMMUNALT VANN-, AVLØPS- OG RENOVASJONSVERK IVAR IKS SELSKAPSAVTALE INTERKOMMUNALT VANN-, AVLØPS- OG RENOVASJONSVERK IVAR IKS VEDTATT I: Klepp kommune 13.03.01 Hå kommune 26.04.01 Sandnes kommune 14.03.01 Randaberg kommune 13.02.01 Stavanger kommune 26.03.01

Detaljer

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF Fastsatt av Vefsn kommunestyre den 22.11.2006 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62 Revidert 17.03.2010 Kommunestyret

Detaljer

Styring og kontroll av kommunale og interkommunale selskap

Styring og kontroll av kommunale og interkommunale selskap Styring og kontroll av kommunale og interkommunale selskap 29. november 2006 KS-Konsulent Konsulent as ved advokat og seniorrådgiver Vibeke Resch-Knudsen vibeke.resch-knudsen@ks.no knudsen@ks.no Påstand:

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2015. Stjørdal kommune

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2015. Stjørdal kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2015 Stjørdal kommune 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Ressurser...4 3. Prioritering 4 4. Gjennomføring..5 5. Rapportering..5 Vedlegg 6 2 1. Innledning Stjørdal

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Frøya kommune Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det gjennom selskapskontroll føres kontroll med forvaltningen

Detaljer

1.Godkjennelse av årsregnskap og årsberetning

1.Godkjennelse av årsregnskap og årsberetning Til aksjeeierne i igroup.no AS INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I igroup.no AS Det innkalles med dette til ekstraordinær generalforsamling i igroup.no AS fredag den 7. april 2000 kl 10.00 i Sandviksveien

Detaljer

Vedtekter for Gjensidigestiftelsen

Vedtekter for Gjensidigestiftelsen Vedtekter for Gjensidigestiftelsen Fastsatt av generalforsamlingen 23. april 2010 endret 23. juni 2010, 11. mai 2012 og 3. mai 2013 1 Navn og kontorsted Stiftelsens navn er Gjensidigestiftelsen (heretter

Detaljer

EIERSKAPSMELDING for Hedmark fylkeskommune 2010

EIERSKAPSMELDING for Hedmark fylkeskommune 2010 EIERSKAPSMELDING for Hedmark fylkeskommune 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLD Side Innledning 2 DEL 1 4 De ulike selskaps og samarbeidsformer prinsipper for eierstyring og styringsmuligheter Generelt om

Detaljer

Foranalyse og prosjektplan - Forvaltning av eierinteresser/-styring

Foranalyse og prosjektplan - Forvaltning av eierinteresser/-styring Foranalyse og prosjektplan Utarbeidet av Hedmark Revisjon IKS på oppdrag fra kontrollutvalget i Hedmark fylkeskommune Foranalyse og prosjektplan - Forvaltning av eierinteresser/-styring Postboks 84, 2341

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR HELGELAND REGIONRÅD IKS

SELSKAPSAVTALE FOR HELGELAND REGIONRÅD IKS SELSKAPSAVTALE FOR HELGELAND REGIONRÅD IKS KAP. 1 ALMINNELIGE BESTEMMELSER 1 1. Selskapets navn er Helgeland Regionråd IKS (HR IKS). Selskapet viderefører den økonomiske og administrative virksomheten

Detaljer

Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid

Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid Seniorrådgiver Oddny Ruud Nordvik 29. August 2011 Innhold Forelesningen er inndelt i følgende tema: o I Innledning o II Organisasjonsfrihet o III 27 samarbeid,

Detaljer

Eieravtale vedtatt i representantskapsmøtet 26.10.2011. Eieravtale for IKA Finnmark IKS

Eieravtale vedtatt i representantskapsmøtet 26.10.2011. Eieravtale for IKA Finnmark IKS Eieravtale for IKA Finnmark IKS Innhold 1. Avtalens formål... 3 2. Formålet med IKA Finnmark IKS... 3 3. Styringsdokumenter... 3 4. Styringsorganer i selskapet... 4 4.1. Organer etter loven... 5 4.1.1.

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL TINN KOMMUNE

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL TINN KOMMUNE PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL TINN KOMMUNE 2010 2011 Innhold Bakgrunn...1 Innholdet i selskapskontrollen...1 Formålet med selskapskontrollen...2 Gjennomføring og rapportering av kontrollen...2 Prioriteringer

Detaljer

INSTRUKS. for daglig leder i Eidsiva Energi AS / konsernsjef i Eidsivakonsernet

INSTRUKS. for daglig leder i Eidsiva Energi AS / konsernsjef i Eidsivakonsernet INSTRUKS for daglig leder i Eidsiva Energi AS / konsernsjef i Eidsivakonsernet Formålet med dette dokumentet er å utfylle og klargjøre daglig leders/konsernsjefens ansvar og forpliktelser, samt sette rammene

Detaljer

3-2 Selskapet kan også påta seg andre arbeidsoppgaver eierne og selskapet måtte bli enige om.

3-2 Selskapet kan også påta seg andre arbeidsoppgaver eierne og selskapet måtte bli enige om. SELSKAPSAVTALE F O R L O F OT E N A V F A L L S S E L S K A P I K S KAP. 1 ALMINNELIGE BESTEMMELSER 1-1 Selskapets navn er Lofoten Avfallsselskap IKS 1 2-1 Selskapet eies av kommunene Vågan, Vestvågøy,

Detaljer

Arbeidsøkt 4 Eierrollen og egenkontroll kontrollutvalget sin rolle

Arbeidsøkt 4 Eierrollen og egenkontroll kontrollutvalget sin rolle Arbeidsøkt 4 Eierrollen og egenkontroll kontrollutvalget sin rolle Anskaffelser og offentlig støtte Hvordan bruke de økonomiske verktøyene? Hvordan gjennomføre egenkontrollen? Kommunale selskaper har 500

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen

Saksfremlegg. HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Arkivsak: 10/2692-4 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Innstilling: Sørum kommune

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR INDRE ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT IKS

SELSKAPSAVTALE FOR INDRE ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT IKS SELSKAPSAVTALE FOR INDRE ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT IKS 1 SELSKAPET Selskapets navn er Indre Østfold Kontrollutvalgssekretariat IKS Indre Østfold Kontrollutvalgssekretariat IKS er en interkommunal

Detaljer

Vedtekter for Sparebankstiftelsen SR- Bank

Vedtekter for Sparebankstiftelsen SR- Bank for Sparebankstiftelsen SR- Bank Vedtektene er endret siste gang 31.01.2012 (Godkjent av Finanstilsynet 03.02.2012) for Sparebankstiftelsen SR- Bank 1 Alminnelige bestemmelser 1-1 Firma og forretningskontor

Detaljer

Melding - Vestfold Festspillene AS

Melding - Vestfold Festspillene AS Arkivsak-dok. 201200524-34 Arkivkode ---/C30 Saksbehandler Monica Herstad Saksgang Møtedato Sak nr Fylkesutvalget 22.08.2013 98/13 Melding - Vestfold Festspillene AS Sammendrag Fylkestinget vedtok 20.06.13

Detaljer

VEILEDENDE VEDTEKTER (NORMALVEDTEKTER) FOR BETALINGSFORETAK aksjeselskap

VEILEDENDE VEDTEKTER (NORMALVEDTEKTER) FOR BETALINGSFORETAK aksjeselskap 9. oktober 2014 VEILEDENDE VEDTEKTER (NORMALVEDTEKTER) FOR BETALINGSFORETAK aksjeselskap Kap. 1 Firma. Formål. Kontorkommune 1 AS... er stiftet den... Selskapets formål er å... (Formålsparagrafen må være

Detaljer

LUNNER KOMMUNES DELTAKELSE I UTBYGGING AV NÆRINGSTOMTER OG ERVERV AV NÆRINGSAREALER PÅ HARESTUA

LUNNER KOMMUNES DELTAKELSE I UTBYGGING AV NÆRINGSTOMTER OG ERVERV AV NÆRINGSAREALER PÅ HARESTUA Arkivsaksnr.: 12/1832-3 Arkivnr.: Saksbehandler: Prosjektleder, Dæhlen Ole LUNNER KOMMUNES DELTAKELSE I UTBYGGING AV NÆRINGSTOMTER OG ERVERV AV NÆRINGSAREALER PÅ HARESTUA Hjemmel: Rådmannens innstilling:

Detaljer

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE (CORPORATE GOVERNANCE) I NSB- KONSERNET

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE (CORPORATE GOVERNANCE) I NSB- KONSERNET EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE (CORPORATE GOVERNANCE) I NSB- KONSERNET 1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Denne redegjørelsen er satt opp iht. inndelingen i norsk anbefaling for eierstyring

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Hemne kommune

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Hemne kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Hemne kommune Vedtatt i kommuenstyret sak 75/14 den 25.11.2014 1 Selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser

Detaljer

SELSKAPSAVTALE 01.01.2015 IVAR IKS

SELSKAPSAVTALE 01.01.2015 IVAR IKS SELSKAPSAVTALE 01.01.2015 IVAR IKS (org.nr. 871 035 032) VEDTATT I: Stavanger kommune 26.03.01 Sandnes kommune 14.03.01 Sola kommune 16.11.00 Klepp kommune 13.03.01 Hå kommune 26.04.01 Time kommune 27.02.01

Detaljer

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Driftsformer Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Karl Erik Steinbakk 21.Mars 2013 Disposisjon 4-delt gjennomgang av listen fra komiteens formålsbeskrivelse

Detaljer

Andebu kommunes eierskapspolitikk EIERSKAPSMELDING 2014

Andebu kommunes eierskapspolitikk EIERSKAPSMELDING 2014 Andebu kommunes eierskapspolitikk EIERSKAPSMELDING 2014 1. Innledning:... 2 2. Andebu kommunes eierskapsmelding... 3 2.1 Eierskapsmelding 2014... 3 2.2 Eier og selskapsdokumenter... 5 3. Andebu kommunes

Detaljer

VEDTEKTER FOR MELØY EIENDOM KF

VEDTEKTER FOR MELØY EIENDOM KF VEDTEKTER FOR MELØY EIENDOM KF Vedtektene godkjent av Meløy kommunestyre den 26.09.13, sak 74. 1 1 Foretakets navn Foretakets navn er Meløy Eiendom KF. 2 Organisasjon og kontorkommune Meløy Eiendom KF

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR TØNSBERG RENSEANLEGG IKS

SELSKAPSAVTALE FOR TØNSBERG RENSEANLEGG IKS SELSKAPSAVTALE FOR TØNSBERG RENSEANLEGG IKS Gjeldende fra 29.4.2013 1/6 SELSKAPSAVTALE FOR TØNSBERG RENSEANLEGG IKS 1 Navn Selskapets navn er Tønsberg Renseanlegg IKS. 2 Selskapets deltakere Selskapets

Detaljer

Indre Østfold Utvikling IKS

Indre Østfold Utvikling IKS Indre Østfold Utvikling IKS Revidert selskapsavtale til behandling i representantskapet 28.04.2015 Bjørn Winther Johansen 20.04.2015 INNHOLD Kapittel I. Selskapsinformasjon... 2 1.1. Selskapets navn...

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2014 GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2014 1. Bakgrunn Grimstad kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for

Detaljer

Overordnede eierskapsstrategier. Eierstyring i regi av Vadsø kommune

Overordnede eierskapsstrategier. Eierstyring i regi av Vadsø kommune Overordnede eierskapsstrategier Eierstyring i regi av Vadsø kommune 1 Innhold Eierskapsstrategier Prinsipper for god eierstyring i regi av Vadsø kommune Forholdet til selskaper/selskapets styrer Samfunnsansvar

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2008-2011. Levanger kommune. Behandlet i kontrollutvalget den 26.5.2008, sak 024/08

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2008-2011. Levanger kommune. Behandlet i kontrollutvalget den 26.5.2008, sak 024/08 Levanger kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2008-2011 Levanger kommune Behandlet i kontrollutvalget den 26.5.2008, sak 024/08 Vedtatt av kommunestyret den 25.6.2008, sak PS 59/08 Fylkets Hus, 7735 Steinkjer

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORDKAPP HAVN KF

VEDTEKTER FOR NORDKAPP HAVN KF Side 1 av 6 VEDTEKTER FOR NORDKAPP HAVN KF fastsatt av Nordkapp kommunestyre den 10.12.2002 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62, og senere endret i kommunestyremøte

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Hitra kommune. Vedtatt i kommunestyret 5.2.2015, sak 10/15

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Hitra kommune. Vedtatt i kommunestyret 5.2.2015, sak 10/15 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Hitra kommune Vedtatt i kommunestyret 5.2.2015, sak 10/15 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det gjennom selskapskontroll føres kontroll med forvaltningen

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BÅTSFJORD KOMMUNE 2012-2015

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BÅTSFJORD KOMMUNE 2012-2015 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BÅTSFJORD KOMMUNE 2012-2015 KONTROLLUTVALGAN IS BEHANDLET I KONTROLLUTVALGET 24. SEPTEMBER 2012 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING 3 2. EIERSKAPSKONTROLL...3 2.1 ORDINÆR EIERSKAPSKONTROLL...

Detaljer

1.varamedlem møter fast, øvrige møter bare etter nærmere avtale eller innkalling.

1.varamedlem møter fast, øvrige møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. RØYRVIK KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 13. oktober 2010 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Røyrvik kommune, møterom NAV De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Selskapsavtale Krisesenteret i Moss I K S

Selskapsavtale Krisesenteret i Moss I K S Selskapsavtale Krisesenteret i Moss I K S (revidert og godkjent av eierkommunene 20. mars 2014) 1 Selskapets navn Selskapets navn er Krisesenteret i Moss IKS. Organisasjonsnummer: 992836229 2 Formålsparagraf

Detaljer

EierpostID Orgnr Selskapsnavn Selskapsty Eierand. 246 981556607 Bomvegselskapet E39 Øysand Thamshamn AS 3,45% 329 911772191 Fosen ASA AS 0,03%

EierpostID Orgnr Selskapsnavn Selskapsty Eierand. 246 981556607 Bomvegselskapet E39 Øysand Thamshamn AS 3,45% 329 911772191 Fosen ASA AS 0,03% Vedlegg 1 Oversikt over kommunalt eierskap - KonSek-kunder Agdenes kommune EierpostID Orgnr Selskapsnavn Selskapsty Eierand 246 981556607 Bomvegselskapet E39 Øysand Thamshamn AS 3,45% 329 911772191 Fosen

Detaljer

Eierskapsmelding for Elverum kommune. 2011 Sist endret 30.1.2013. Elverum kommune. God selskapsstyring. kommune. 10. august

Eierskapsmelding for Elverum kommune. 2011 Sist endret 30.1.2013. Elverum kommune. God selskapsstyring. kommune. 10. august Elverum kommune Eierskapsmelding for Elverum kommune 10. august 2011 Sist endret 30.1.2013 Denne eierskapsmeldingen har til hensikt å øke kommunens kunnskap om eierskap, og gjennom dette, gi grunnlag for

Detaljer

SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO

SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO 2010 2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Generelt... 3 2. Arbeidsoppgaver tillagt det enkelte selskap... 3 3. Valg, Styresammensetning, Generalforsamling,

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR INTERKOMMUNALT ARKIV I VEST-AGDER IKS

SELSKAPSAVTALE FOR INTERKOMMUNALT ARKIV I VEST-AGDER IKS SELSKAPSAVTALE FOR INTERKOMMUNALT ARKIV I VEST-AGDER IKS Opprinnelige vedtekter vedtatt på stiftelsesmøte 20.3.90 med senere endringer. Interkommunalt Arkiv Vest-Agder IKS (IKAVA IKS) er en videreføring

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR DRAMMEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR DRAMMEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR DRAMMEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 980 650 383 Vedtatt av styret i Drammen kommunale Pensjonskasse 17.02.10, Godkjent av Finanstilsynet 17.03.10 Sist endret av styret

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2015

Plan for selskapskontroll 2012-2015 Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.10.2012 60920/2012 2012/7271 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/187 Bystyret 24.10.2012 Plan for selskapskontroll 2012-2015 Saksopplysninger

Detaljer

Saksnr Innhold Side POLITISKE SAKER 17/09 EIERMELDING - REVIDERING

Saksnr Innhold Side POLITISKE SAKER 17/09 EIERMELDING - REVIDERING STOKKE KOMMUNE FORMANNSKAP Tilleggssak Møtested: Kommunestyresalen Dato: 29.04.2009 Tidspunkt: 0900 Forfall meldes til møtesekretær på tlf. 33295019, el. E-post: mette.gravdal@stokke.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

Retningslinjer for eierskap i kommunens selskap og foretak

Retningslinjer for eierskap i kommunens selskap og foretak Retningslinjer for eierskap i kommunens selskap og foretak Vedtatt i kommunestyret den 19. juni 2008 Forord Kommunen forvalter betydelige verdier gjennom eierskap i selskaper. Utøvelse av eierskap er derfor

Detaljer

Lunner kommune. Eierskapspolitikk. for Lunner kommune

Lunner kommune. Eierskapspolitikk. for Lunner kommune Lunner kommune Eierskapspolitikk for Lunner kommune 23.8.2010 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Politikk for selskapsdannelse og selskapsform.... 4 3 Politikk for eierutøvelse...5 4 Politikk for

Detaljer

Selskapsavtale for Iris Salten IKS

Selskapsavtale for Iris Salten IKS Selskapsavtale for Iris Salten IKS organisasjonsnummer 967 518 190 Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser. 1 Navn og deltakere. Selskapet navn er Iris Salten ks. Selskapets devise er Folkestyrte tjenester

Detaljer

EIERSKAPSMELDING FOR TYNSET KOMMUNE

EIERSKAPSMELDING FOR TYNSET KOMMUNE EIERSKAPSMELDING FOR TYNSET KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret 31.10.2013 1 Innhold Del 1 Inneholder en beskrivelse av de viktigste selskapene der Tynset kommune har eierinteresser. Hvert enkelt selskap

Detaljer

Smaalenene Bedriftshelsetjeneste

Smaalenene Bedriftshelsetjeneste Smaalenene Bedriftshelsetjeneste Vedtekter Versjon 3.0 18.09.2013 INNHOLD Kapittel I. Selskapsinformasjon... 2 1.1. Selskapets navn... 2 1.2. Deltakere i selskapet... 2 1.3. Selskapets hovedkontor... 2

Detaljer

Prosjektplan EIERSKAPSKONTROLL NORD- FRON KOMMUNE. Innlandet Revisjon IKS 2/3-2015 2015-204/KL

Prosjektplan EIERSKAPSKONTROLL NORD- FRON KOMMUNE. Innlandet Revisjon IKS 2/3-2015 2015-204/KL Prosjektplan EIERSKAPSKONTROLL NORD- FRON KOMMUNE Innlandet Revisjon IKS 2/3-2015 2015-204/KL 1 KONTROLLUTVALGETS BESTILLING Kontrollutvalget Nord-Fron kommune fattet i sitt møte 9.1.15 vedtak om å bestille

Detaljer

KOMMUNALT EIERSKAP. Eigersund kommunestyre (konsern Eigersund kommune) Interkomm. Selskap (IKS) Dalane Kraft AS. Vikeså Kraftverk AS.

KOMMUNALT EIERSKAP. Eigersund kommunestyre (konsern Eigersund kommune) Interkomm. Selskap (IKS) Dalane Kraft AS. Vikeså Kraftverk AS. VEDLEGG 1 KOMMUNALT EIERSKAP Eigersund kommunestyre (konsern Eigersund kommune) Rådmann Levekår Miljø Stab Adm. tj. Kommunale Foretak (KF) Interkomm. Samarb. ( 27) Interkomm. Selskap (IKS) Aksjeselskaper

Detaljer

SELSKAPSAVTALE OG VEDTEKT FOR ROMSDALSHALVØYA INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS

SELSKAPSAVTALE OG VEDTEKT FOR ROMSDALSHALVØYA INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS SELSKAPSAVTALE OG VEDTEKT FOR ROMSDALSHALVØYA INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS Vedtatt i medhold av lov om interkommunale selskaper av 29.01.1999 (erstatter vedtekt for Romsdalshalvøya Interkommunale

Detaljer

VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS

VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS I FIRMA 1 Selskapets navn er Eiendomskreditt AS. Selskapet er stiftet 29.10.1997 II FORMÅL 2 Selskapets formål er å yte eller erverve bolighypoteklån, eiendomshypoteklån

Detaljer

Rapport om selskapskontroll 2013 Enebakk kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser

Rapport om selskapskontroll 2013 Enebakk kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat (FIKS) Rapport om selskapskontroll 2013 Enebakk kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser 26. november 2013 1 1. Formål Denne selskapskontrollen

Detaljer

Organisering av eierskap og tjenesteleveranse

Organisering av eierskap og tjenesteleveranse Organisering av eierskap og tjenesteleveranse Sammendrag og konklusjon Prosjektgruppen finner det hensiktmessig at man organiserer tjenestetilbudet og eierskapet av den aktuelle bygningsmassen på separate

Detaljer

Hvilken organisasjonsform skal vi velge?

Hvilken organisasjonsform skal vi velge? Hvilken organisasjonsform skal vi velge? 7. januar 2010 Kjetil Gill Østvold, Manager E-post: kjetil.gill.ostvold@no.pwc.com Tlf: 95 26 05 52 PwC Agenda 1. PwCs erfaring og kompetanse 2. Lovverk og rammebetingelser

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BERLEVÅG KOMMUNE 2012-2015

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BERLEVÅG KOMMUNE 2012-2015 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BERLEVÅG KOMMUNE 2012-2015 KONTROLLUTVALGAN IS BEHANDLET I KONTROLLUTVALGET 20. MARS 2012 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING 3 2. EIERSKAPSKONTROLL...3 2.1 ORDINÆR EIERSKAPSKONTROLL...

Detaljer

Narvik kommune Eierskapsmelding 2015 Fremlagt for Bystyret 5. mars 2015

Narvik kommune Eierskapsmelding 2015 Fremlagt for Bystyret 5. mars 2015 Narvik kommune Eierskapsmelding 2015 Fremlagt for Bystyret 5. mars 2015 Side 1 Innholdsfortegnelse DEL 1 Eierpolitikk og bakgrunnsinformasjon...3 1. Innledning...3 2. Alternative organisasjonsformer for

Detaljer

HELGELAND HAVN IKS. Orientering om Interkommunalt havnesamarbeid

HELGELAND HAVN IKS. Orientering om Interkommunalt havnesamarbeid HELGELAND HAVN IKS Orientering om Interkommunalt havnesamarbeid Planlagt samarbeid Helgeland Havn IKS Initiativ fra Helgeland Regionråd januar 2010 Samarbeidskommuner: - Alstahaug - Dønna - Herøy - Leirfjord

Detaljer

Eierskapsmelding for Songdalen kommune (Vedtatt av kommunestyret 15.02.2012, sak 10/12)

Eierskapsmelding for Songdalen kommune (Vedtatt av kommunestyret 15.02.2012, sak 10/12) Eierskapsmelding for Songdalen kommune (Vedtatt av kommunestyret 15.02.2012, sak 10/12) Innholdsfortegnelse Side 1 Innledning 4 1.1 Bakgrunn for eierskapsmeldingen 4 1.2 Mål med en eierskapsmelding 5 2

Detaljer

EIERSKAPSMELDING FOR MANDAL KOMMUNE

EIERSKAPSMELDING FOR MANDAL KOMMUNE EIERSKAPSMELDING FOR MANDAL KOMMUNE 2008/3445-8 Vedtatt av Mandal bystyre 12. mars 2009 INNHOLD Del 1: Bakgrunn og mål for eierskapsmeldingen. side 3 Del 2: Oversikt over selskaps- og samarbeidsformer.

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN Saksfremlegg Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

Vedtekter for Møre og Romsdal 110-sentral KF

Vedtekter for Møre og Romsdal 110-sentral KF MØRE OG ROMSDAL 110-SENTRAL KF Vedtekter for Møre og Romsdal 110-sentral KF 1 Navn Alminnelige bestemmelser Foretakets navn er Møre og Romsdal 110-sentral KF. 2 Rettslig status Foretaket er opprettet med

Detaljer

Anbefalinger om eierstyring, selskapsledelse og kontroll

Anbefalinger om eierstyring, selskapsledelse og kontroll Anbefalinger om eierstyring, selskapsledelse og kontroll KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold Selskapsformer og alternative organisasjonsformer

Detaljer

Saksforberedelse Saksbehandler: Arkivreferanse: Side: Vedtektsendring. Bakgrunn. Endring av vedtektene 8-1, gjeldende bestemmelser

Saksforberedelse Saksbehandler: Arkivreferanse: Side: Vedtektsendring. Bakgrunn. Endring av vedtektene 8-1, gjeldende bestemmelser Saksforberedelse Saksbehandler: Arkivreferanse: Side: Nils-Martin Sætrang 1 av 2 Saknr: Organ: Møtested: Dato: 2015-05G Generalforsamling Tingvoll, Bagn 3. juni 2015 Vedtektsendring Bakgrunn Gjennom det

Detaljer

Planperiode 2013-2016. Alta kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL

Planperiode 2013-2016. Alta kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Planperiode 2013-2016 Alta kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Kontrollutvalgssekretariatet i Vest-Finnmark IKS Oarje-Finnmãrkku dárkkistanlávdegotte čállingoddi SGO Arkivkode: 4/1 01 Journalnr.: 2012/11047-1

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR NORDMØRE INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP (NIR) etter lov om interkommunale selskaper av 29.01.99 nr. 6

SELSKAPSAVTALE FOR NORDMØRE INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP (NIR) etter lov om interkommunale selskaper av 29.01.99 nr. 6 1 SELSKAPSAVTALE FOR NORDMØRE INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP (NIR) etter lov om interkommunale selskaper av 29.01.99 nr. 6 1. Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap (NIR), med kontor i Kristiansund,

Detaljer