Innhold. Del I Eierstyring Del II Selskapene i konsernstrukturen... 28

Transkript

1 Innhold Del I Eierstyring Innledning... 5 Bakgrunn for eierskapsmeldingen...5 Forbedringer av eierskapsutøvelsen interkommunalt samarbeid...6 Oppbygning av eierskapsmeldingen Selskapsformer... 8 Selskapsform som ramme for utøvelse av eierskap...8 Kommunale foretak (KF)...10 Interkommunalt samarbeid (IS 27 selskap)...12 Interkommunale selskap (IKS)...13 Aksjeselskap (AS)...15 Stiftelser...18 Ikke lovfestede eierorgan Å eie er å ville, motiver for selskapsdannelse Finansielt motivert...20 Politisk motivert...21 Effektivisering av tjenesteproduksjon...21 Samfunnsøkonomisk motivert...21 Regionalpolitisk posisjonering Prinsipper for godt eierskap Prinsipper for godt eierskap...22 Krav rettet mot eier...22 Krav rettet mot selskapet Kjøreregler Arbeidsformer for politisk og administrativ utøvelse av eierstyring Beslutninger og oppdrag fra siste eiermøte Prioriterte tiltak i eierstyringen for Endringer fra 1. januar 2008 ny offentlighetslov...27 Del II Selskapene i konsernstrukturen Innledning Aksjeselskaper Eierskap i aksjeselskaper...30 Lyse Energi AS...30 Forus Næringspark AS...35 Universitetsfondet i Rogaland AS...38 Sola Terminalbygg AS...40 Kino 1 Stavanger/Sandnes AS...42 Sandnes Tomteselskap AS...43 Sandnes Pro Service AS...46 Allservice AS...48 Forus Industri AS...50 Side 1 av 105

2 2.3 Interkommunale samarbeid etter kommuneloven Eierskap i interkommunale samarbeid etter kommuneloven Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS...52 Ryfylke Friluftsråd...54 Jæren Friluftsråd Interkommunale selskaper IKS Eierskap i interkommunale selskaper IKS...58 Brannvesenet Sør Rogaland IKS...59 Rogaland Revisjon IKS...62 IVAR IKS...65 Interkommunalt arkiv, IKA IKS...69 Stavanger 2008 IKS...72 Renovasjonen IKS Kommunale foretak KF Eierskap i kommunale foretak KF...78 Sandnes Kulturhus KF...78 Sandnes Havn KF...81 Sandnes Parkering KF Stiftelser ideelle og private Kommunen som medstifter med aktiv tilknytning...86 Stiftinga Jærmuseet...86 Rogaland Arboret...89 Rogaland kunnskapspark...90 Huset...92 Krisesenteret Stiftelser med kommunal tjenesteproduksjon Mossige Minde...95 Bo- og servicesenteret, Huset Vårt...96 Riska Bofellesskap...96 Solbakken Andre selskaper, stiftelser og samarbeid Aksjeselskaper...99 Interkommunale selskaper IKS...99 Formelle råd...99 Andre etablerte samarbeid og stiftelser Oppslag Beslutningsdyktighet i aksjeselskap Beslutningsdyktighet i interkommunale samarbeid Beslutningsdyktighet i interkommunale selskaper IKS Beslutningsdyktighet i kommunale foretak Del III Selskap og samarbeid Selskap og samarbeid, Randaberg, Sandnes, Sola, Stavanger.105 Side 2 av 105

3 Figurliste 1.2 Selskapsformer Figur 1. Valg av selskapsform...8 Figur 2. Kommunens ulike roller...9 Figur 3. Eierstyring Bystyrets rolle Å eie er å ville, motiver for selskapsdannelse Figur 4. Selskap etter grad av økonomisk risiko og politisk styring Innledning (Selskapene i konsernstrukturen) Figur 5. Sandnes kommunes konsernstruktur Aksjeselskaper Figur 6. Lyse-konsernet...31 Tabelloversikt 1.3 Selskapsformer Tabell 1. Rammer for utøvelse av eierskap i kommunale foretak KF...12 Tabell 2. Rammer for utøvelse av eierskap i interkommunale samarbeid (IS 27)...13 Tabell 3. Rammer for utøvelse av eierskap i interkommunale selskaper IKS...15 Tabell 4. Rammer for utøvelse av eierskap i aksjeselskaper AS Kjøreregler Tabell 5. Politiske avklaringer i forkant av møter i selskapene Aksjeselskaper Tabell 6a. Eierskap i aksjeselskaper...30 Tabell 6b. Eierskap i aksjeselskaper (arbeidsmarkedsbedrifter)...30 Tabell 7. Nøkkeltall fra Lyse Energi AS...34 Tabell 8. Nøkkeltall fra Forus Næringspark AS...38 Tabell 9. Nøkkeltall fra Universitetsfondet i Rogaland AS...40 Tabell 10. Nøkkeltall fra Sola Terminalbygg AS...41 Tabell 11. Nøkkeltall fra KINO1 Stavanger/Sandnes AS...43 Tabell 12. Nøkkeltall fra Sandnes Tomteselskap AS...45 Tabell 13. Nøkkeltall fra Sandnes Pro Service AS...48 Tabell 14. Nøkkeltall fra Allservice AS...50 Tabell 15. Nøkkeltall fra Forus Industri AS Interkommunale samarbeid IS Tabell 16. Eierskap i interkommunale samarbeid etter kommuneloven Tabell 17. Nøkkeltall fra Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS...54 Tabell 18. Nøkkeltall fra Ryfylke friluftsråd...56 Tabell 19. Nøkkeltall fra Jæren friluftsråd Interkommunale selskaper IKS Tabell 20. Eierskap i interkommunale selskaper IKS...59 Tabell 21. Nøkkeltall fra Brannvesenet Sør-Rogaland IKS...62 Tabell 22. Nøkkeltall fra Rogaland Revisjon IKS...64 Tabell 23. Nøkkeltall fra IVAR IKS...68 Tabell 24. Nøkkeltall fra Interkommunalt Arkiv, IKA IKS...71 Tabell 25. Nøkkeltall fra Stavanger2008 IKS...75 Tabell 26. Nøkkeltall fra Renovasjonen IKS...78 Side 3 av 105

4 2.5 Interkommunale selskaper IKS Tabell 27. Eierskap i kommunale foretak KF...78 Tabell 28. Nøkkeltall fra Sandnes Kulturhus KF...80 Tabell 29. Nøkkeltall fra Sandnes Havn KF...83 Tabell 30. Nøkkeltall fra Sandnes Parkering KF Stiftelser ideelle og private Tabell 31. Nøkkeltall fra stiftelsen Jærmuseet Andre stiftelser, selskaper og samarbeid Tabell 32. Andre aksjeselskaper...99 Tabell 33. Andre interkommunale selskaper...99 Tabell 34. Andre formelle råd...99 Tabell 35. Andre etablerte samarbeid og stiftelser Oppslag Tabell 36. Beslutningsdyktighet i aksjeselskap Tabell 37. Beslutningsdyktighet i interkommunale samarbeid Tabell 38. Beslutningsdyktighet i interkommunale selskaper IKS Tabell 39. Beslutningsdyktighet i kommunale foretak KF Side 4 av 105

5 Del I Eierstyring 1.1 Innledning Bakgrunn for eierskapsmeldingen I Bsak 112/05 Økonomiplan vedtok bystyret at det skal utarbeides en eierpolitisk plattform for Sandnes kommune sitt eierskap i selskaper, kommunale foretak og interkommunale samarbeider. Rådmannen la frem den første versjon av kommunens eierskapsmelding til bystyret 17. oktober 2006 Bsak 95/06. Utgangspunktet for eierskapsmeldingen var kommunens konsernstruktur. Bystyret vedtok at rådmannen skulle arbeide videre på grunnlag av det fremlagte dokumentet og signalene fra bystyrets behandling. Det ble videre besluttet å gjennomføre oppfølgende dialogmøte i formannskapet, slik at både prinsipper for godt eierskap, motiver for selskapsdannelser og kjøreregler for utøvelsen av eierskap kunne drøftes og gis en endelig utforming. Desember 2006 la Regjeringen frem sin eierskapsmelding St. melding nr. 13 ( ) Et aktivt og langsiktig eierskap. Her trekkes blant annet frem problemstillinger som en offentlig eier møter for eksempel eierrollen vs. rollen som myndighetsutøver. Videre fokuseres på behovet for og måten en offentlig eier kan utøve en aktiv og langsiktig eierstrategi, og samtidig sette klare mål for hensikten med sitt eierskap slik at dette er tydelig for selskapets styre. Problemstillingene har klar relevans også for kommunens utøvelse av sitt eierskap og innretningen av dette fremover. Disse forholdene ble derfor inkludert i det videre arbeidet frem mot dialogmøtet med formannskapet. Formannskapet gjennomført behandlingen todelt. Det ble i møtet 16. januar 2007 (Fsak 6/07) gitt en presentasjon av problemstillinger og mulige forbedringer og konkretiseringer av eierskapsmeldingen. Dette materialet ble så sendt ut til medlemmer og varamedlemmer i bystyret for drøfting i bystyregruppene. Sluttbehandling av eierskapsmeldingen fant sted i formannskapet den 13. februar 2007 (Fsak 13/07). Versjon nr. 2 som foreligger i dette dokumentet bygger på formannskapets vedtak og signaler og beslutninger fattet av bystyret den 18. september 2007 Bsak 89/07 Resultater av kommunens eierskap i 2006 eierstyring videre. Det er første gang bystyret har avholdt dialogmøte om resultater av kommunens eierskap. I Fsak 13/07 ble det vedtatt at et slikt årlig eiermøte skal avholdes i september. Rådmannen skal legge frem en samlet oversikt over resultatoppnåelsen i de kommunalt eide selskapene, fremholde strategiske problemstillinger med hensyn til eierstyring fremover mv. De faktiske resultatene som selskapene har oppnådd i 2006 er tatt inn i dette dokumentet. Videre er beslutninger og Side 5 av 105

6 styringssignaler fra bystyret oppsummert og samlet i dette dokumentets kapittel 1.6. Rådmannen har ansvaret for oppfølging og iverksettelse. Rapportering på utført arbeid skjer i bystyret september Forbedringer av eierskapsutøvelsen interkommunalt samarbeid Majoriteten av selskapene som Sandnes kommune har eierinteresser i, der har også kommunene Randaberg, Sola og Stavanger, samt fylkeskommunene eierinteresser. Rådmennene har derfor etablert en arbeidsgruppe som har i oppgave å bidra til økt læring og kunnskapsdeling om eierstyring, kunnskap om de enkelte selskapene, utviklingen av eierstrategi for det enkelte selskapet mv. Oppfølging etter selskapskontroll i arbeidsmarkedsbedriften Allservice AS har vært et pilotarbeid som har resultert i en felles sak om eiernes oppfølging av merknadene. Videre har arbeidsgruppen gjort en fullstendig oppdatering av oversikten over felles selskaper og samarbeider pr. desember I løpet av 4. kvartal 2007 er varslet at rapport etter selskapskontroll i Lyse vil foreligge. Oppdragsgiver er kontrollutvalgene i eierkommunene. Så vel saksforberedende arbeid hva gjelder felles problemstillinger, som oppfølgende oppgaver etter politisk behandling vil være naturlig at kommunene samarbeider om. Oppbygning av eierskapsmeldingen Eierskapsmeldingen består av tre deler. Del I presenterer de ulike selskapsformene som kommunen kan ta i bruk og kommunens vedtatte prinsipper i eierstyringen av selskapene. Del II presenterer de enkelte selskapene i konsernstrukturen, og del III er rapporten med oversikten over FAR 1 kommunenes selskaper og samarbeider. Del I Eierstyring Del I omhandler Sandnes kommune sin eierstrategi, rammene for utøvelse av eierstyring i ulike selskapsformer, felles prinsipper for godt eierskap, regler og prosedyrer for politisk og administrativ utøvelsen av eierskapet, samt oppdrag som skal utføres i perioden frem til eiermøtet i bystyret september Det første forholdet som påvirker muligheten for å utøve eierskap er lovverket som regulerer eierstyring i de ulike selskapsformene. Kapittel 1.2 omtaler rammene for utøvelsen av eierstyring i ulike selskapsformer, kommunale foretak og stiftelser. Det andre er hensikten og motivene som ligger til grunn for at kommunen har etablert et foretak eller selskap, eller gått inn som medeier eller deltaker sammen med andre. Kapittel 1.3 omhandler fem definerte motiver for eierskap i selskaper. Aktiv og langsiktig eierstyring, med klart uttrykte forventninger om resultatoppnåelse og ambisjoner, krever at kommunen har definerte prinsipper for godt eierskap. Med bakgrunn i statens utformede prinsipper, drøftinger i samarbeidet med de tre andre kommunene og fylkeskommunen, er det utformet noen overordnede prinsipper som retter seg mot kommunen som eier og mot selskapet. Prinsippene for godt eierskap omtales i 1 FAR har vært et flerårig samarbeidsprogram mellom Randaberg, Sandnes, Sola og Stavanger kommune. FAR programmet har hatt som formål å fremme ulike former for interkommunalt samarbeid innenfor administrative drift- og støttetjenester. En felles målsetting for samtlige FAR prosjekter er å redusere kostnader til administrasjon. Administrasjon er en viktig funksjon for å styre både de enkelte virksomheter og kommunen, men er ikke i seg selv en kjerneoppgave for kommunen. Tanken bak FAR programmet er å effektivisere administrasjonen for således å frigjøre ressurser som kan brukes til å styrke kommunenes tjenestetilbud. Side 6 av 105

7 kapittel 1.4. Disse generelle prinsippene må tillempes det enkelte selskap, og hvordan kommunen innretter sin eierstyring til en hver tid. Formannskapet har som en del av eierskapsmeldingen besluttet kjøreregler for politisk og administrativ utøvelse av eierstyringen, herunder formannskapets rolle som instans for avklaringer/gi styringssignaler for representantene i forkant av eiermøter i selskapene. De vedtatte reglene er samlet i kapittel 1.5. Videre ligger her også nedfelt rutinene som er besluttet for gjennomføring av eiermøtet i september. Oppdragene som bystyret har gitt om oppfølging frem til nytt eiermøte i september 2008 er samlet i kapittel 1.6. Del II Om selskapene i konsernstrukturen Del II er den selskapsspesifikke delen av eiermeldingen. Med grunnlag i selskapene som fremgår av konsernstrukturen blir det her lagt frem fakta og styringsinformasjon om hvert enkelt selskap som kommunen har vesentlige eierinteresser i. I kapittel 2.2 omtales aksjeselskaper der kommunen er hel- eller deleier, kapitel 2.3 tar for seg interkommunale selskaper IKS, kapittel 2.4 omtaler interkommunale samarbeid opprettet med hjemmel i kommunelovens 27 og i kapittel 2.5 behandles de kommunale foretak KF. Kapittel 2.6 tar for seg stiftelser ideelle og private, mens kapittel 2.7 omtaler stiftelser med kommunal tjenesteproduksjon. I kapittel 2.8 er det en opplisting over øvrige selskaper, stiftelser og samarbeid hvor Sandnes kommune har eier- og eller deltakerinteresser i. I kapittel presenteres hvert selskap på denne måten: 1. Navn på selskap eller samarbeid 2. Eiere og eierandeler 3. Formål (formålsbestemmelse i vedtektene) 4. Sentrale arbeidsoppgaver 5. Styringsform og organer 6. Kommunens representasjon 7. Etablerte rapporteringsrutiner 8. Kommunens økonomiske engasjement (basert på forpliktelser i budsjettåret 2007) 9. Nøkkeltall fra selskapet eller samarbeidet (regnskapstall fra 2006 og 2005) 10. Overlapping, grenseflater og koordineringsbehov, mellom kommunen og selskapets virksomhetsområde 11. Kommentarer (motiv for eierskapet i selskapet jf. Del I, kapittel 1.3, samt eventuelle særskilte forhold med betydning for eierskapet) Kartleggingsarbeidet er i det følgende fremstilt i tekstform, og er tilrettelagt for årlig oppdatering etter at selskapene har avlagt årsmelding og årsregnskap, og kommunens eiermøte er avholdt. Del III Selskaps- og samarbeidsoversikt i regionen Del III er den ajourførte rapporten over selskaper og samarbeider utgått av de fire FARkommunene, samt fylkeskommunen. I denne versjonen vil det være selskaper som både står omtalt i den oppdaterte FAR-rapporten og i kommunens eierskapsmelding. Presentasjonen og resultatrapporteringen i eierskapsmeldingen er utfyllende og benyttes i eierskapsarbeidet. Etter hvert vil det for Sandnes bli slik at de selskaper som inngår i konsernstrukturen kun behandles i eierskapsmelding og derav tas ut av FAR-rapporten. Side 7 av 105

8 1.2 Selskapsformer Selskapsform som ramme for utøvelse av eierskap Valg av selskapsform hva bør vektlegges ved beslutning? Bakgrunnen for å tenke gjennom og deretter velge å etablere et foretak eller selskap, eller gå inn som medeier eller deltaker sammen med andre kan være ulike. I forbindelse med etablering av kommunale foretak har hensynet til muligheter for mer forretningsmessig drift, konkurranseforholdene for virksomheten, og muligheter for økt konkurransekvalifisering vært grunner for valg av løsning. Når det gjelder valg av selskapsformer som interkommunale selskaper (IKS) og interkommunale samarbeid (IS, kommuneloven 27) er disse ofte begrunnet med mål om mer kostnadseffektiv tjenesteproduksjon og oppgaveløsning ved å samarbeide, endringer i rammebetingelser og eller lovverk, og i noen grad regionalpolitisk hensyn. Aksjeselskap som selskapsform har kommunene benyttet i begrenset grad. Når denne selskapsformen har blitt valgt er det gjerne i forbindelse med regional utvikling og i tilknytning til større prosjekter hvor tidshorisonten er svært langsiktig. Samferdsel, energi, utbyggingsområder og næringsutvikling er de oppgaveområdene der denne selskapsformen er tatt i bruk. Kommunene står i prinsippet fritt til selv å velge selskapsform, så fremt ikke følger begrensninger i henhold til lover og forskrifter for oppgaveområdet. Før en beslutning om selskapsform fattes, er det en rekke avveininger som må foretas. Dette for å sikre at valgt selskapsform står i forhold til de oppgaver og funksjoner selskapet skal utføre, og hvilke rammebetingelser selskapet trenger. Figur 1. Valg av selskapsform KOMMUNEN SOM RETTSSUBJEKT: Resultat enhet/stab Kommunal institusjon Kommunalt foretak Interkommunalt samarbeid Rettssubjektet avklares i det enkelte tilfelle SELVSTENDIGE RETTSSUBJEKT : Interkommunale selskap Aksjeselskap Stiftelse Kun kommunale og fylkeskommunale eiere Samvirkelag / Andelslag Stiftelser er selveiende Offentlige og / eller private eiere Side 8 av 105

9 Det legges til grunn at før selskapsformen velges, skal følgende forhold være vurdert: Muligheter for politisk styring; muligheter for innretning av aktivt og strategisk eierskap, samt eierkommunens reelle styring gjennom representasjons modeller. Økonomisk ansvar; hvilke forpliktelser påtar kommunen seg vs. selskapet. Risikovurderinger; økonomisk, markedsutsikter, miljø og samfunnssikkerhet, kvalitet og kvantitet av den kommunale tjenesten og forholdet til sluttbruker/innbyggerne. Selskapets økonomiske frihet; forpliktelser i forhold til et selskap kontra det å beholde egen beslutningsmyndighet om prioriteringer av ressursbruk. Forholdet mellom kommunens rolle som eier og eventuelt myndighetsutøver. Muligheter og begrensninger mht. delegasjon av myndighet. Fleksibilitet endring av eierforhold/samarbeid med private. Forholdet til forvaltningslov/offentlighetslov. Skatte- og avgiftsmessige forhold. Anskaffelsesreglene. Arbeidsgiverpolitisk strategi Kommunen har ulike roller. I saker om eierskap er det sentralt at disse rollene er tydelig definerte og klargjorte. Vurdering og avveininger av rollene har betydning for om selskapet skal delegeres oppgaver, om det er restriksjoner forbundet med dette, hensynet til konkurransereglene i Lov om offentlige anskaffelser. På en forenklet måte kan kommunens ulike roller og derav hensyn som må vurderes fremstilles slik: Figur 2. Kommunens ulike roller Myndighetsutøver Kommunens ulike roller Eier Tjenesteprodusent Når beslutningen om valg av selskapsdannelse eller stiftelse av kommunalt foretak er fattet vil eierskapet måtte utøves gjennom selskapets eierorgan og i samsvar med eierdokumentene. Bystyret sin befatning med eierstyringen følger av valgt selskapsform. Størst direkte inngripen med eierstyringen har bystyret i forhold til de kommunale foretakene, da bystyret er foretakets øverste organ. For interkommunale selskaper og aksjeselskaper utøves eierskapet i henholdsvis representantskapet og generalforsamlingen. Bystyret kan drøfte og behandle saker i forkant, benytte mulighetene til å binde kommunens representanter mv. Størrelsen på kommunens eierandel vil bl.a. ha betydning for hvordan gjennomslagskraften i eierorganet til slutt er. Med bystyrets vedtak om å ha et årlig eiermøte er det imidlertid skapt en arena for å drøfte resultatoppnåelse av hele kommunens eierskapsportefølje og utforming av strategier fremover. Dette gir bystyret en reell mulighet til å utøve et aktivt og langsiktig eierskap i selskapene. På figuren nedenfor er sammenheng mellom bystyrets eiermøte, selskapets eierorgan og styret illustrert. Side 9 av 105

10 Figur 3. Eierstyring Bystyrets rolle EIERSTYRING BYSTYRETS ROLLE Eierorgan Bystyret (kom. foretak) Representantskap (IKS) Generalforsamling (AS) Styret Velges av bystyret Velges av rep.skapet Velges av GF/BF Formelle eierstyringsdokumenter: Vedtekter Selskapsavtale + Eieravtale + Styreinstruks Vedtekter + Aksjonæravtale + Styreinstruks Sandnes bystyre Rådmannen yter faglig støtte Nedenfor presenteres de mest brukte selskapsformene, samt stiftelse. Kommunale foretak (KF) Rettslig stilling og lovgivning: Kommunale foretak er en del av kommunen som rettssubjekt og hjemlet i Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Kommunelovens kapittel 11. inneholder bestemmelser om kommunalt og fylkeskommunalt foretak. I likhet med en kommunal bedrift etter kommunelovens 11, er foretaket en del av kommunen som rettssubjekt. Foretaket er ikke et eget selskap med rettslig eller økonomisk selvstendighet. Det kommunale foretaket er en del av kommunen og er dermed underlagt bystyret. Gjennom vedtektenes formålsbestemmelse fastsetter bystyret den virksomhet foretaket skal drive. Styrets myndighetsområde følger av vedtektene og eventuelt delegasjonsvedtak fattet av bystyret. Bystyret kan gjennom vedtektene eller andre typer vedtak gi bindende pålegg for foretaket. Både stifting og oppløsning av kommunale foretak vedtas av bystyret. Selskapsformens egnethet: Reglene om kommunalt foretak tar særlig sikte på å gi et alternativ for mer selvstendig organisering av kommunale oppgaver. Organisasjonsformen benyttes som regel når både forretningsmessige og samfunnsmessige hensyn skal ivaretas. Det er imidlertid ikke begrensninger i kommuneloven om hvilke oppgaver kommunen kan legge inn i et kommunalt foretak. Her vil det være særlovgivningen som eventuelt vil sette begrensninger, samt lovens krav om delegasjon av myndighet. Styrende organ: Foretaket skal ledes av et styre med alminnelig myndighet til å treffe avgjørelser i foretakets saker. Foretaket ledes av styre og daglig leder. Dette er obligatoriske organer. Sandnes har en etablert en praksis med at foretaksstyrene består av 3 folkevalgte og 2 eksterne medlemmer. Dersom ikke kommunestyret har delegert til annet organ å velge foretakets styre, er det bystyret selv som velger styremedlemmene, jf. Side 10 av 105

11 kommunelovens 62, 2. ledd. Bystyrets valg av styre skjer etter reglene om forholdstallsvalg og flertallsvalg i kommunelovens 36 og 38, jf. 35 nr. 4. Styret har et overordnet ansvar for organiseringen av foretakets virksomhet. Ledelsesansvaret gjelder ikke bare den forretningsmessige siden av virksomheten, men generelt forvaltningen av de verdier og oppgaver kommunen har lagt til foretaket. Det er styret og daglig leder som opptrer utad på kommunens vegne. Etter kommunelovens 69 kan styrets selvstendige myndighet begrenses ved vedtektsbestemmelse som fastsetter at nærmere angitte saker må være godkjent av bystyret for å være bindende for kommunen. Det er styret i foretaket som ansetter daglig leder. Daglig leder står i et direkte underordnings- og ansvarsforhold til styret som igjen er underlagt bystyret. Arbeidsgiveransvaret: Daglig leder har det overordnede ansvarer for de ansatte i kommunale foretak. Kommunens overordnede arbeidsgiverpolitikk legger rammene også for kommunale foretak. Dette gjelder blant annet seniorpolitikk, likestilling, tariffområdet, kompetanseutvikling. Ved brudd i lønnsforhandlinger trer konserntankegangen inn, slik at ved et brudd oppstått i et foretak, får virkninger for hele det angjeldende området i kommunen. Foretaket kan være medlem av KS Bedrift. Kommunens økonomisk ansvar og risiko: Som en del av kommunen er foretaket underlagt bystyrets budsjettmyndighet. Dette betyr at de kommunale budsjettene setter rammer for foretakets virksomhet, og styret er bundet av kommunens budsjettet. Foretakets forpliktelser er kommunens forpliktelser, og kommunen er kontraktsmotpart i de avtalene som foretaket inngår. Styring, tilsyn og kontroll: Kommunens styrings- og kontrollmuligheter er flere og mer omfattende i kommunalt foretak enn i selvstendige selskaper. Av forskrift til Kommuneloven følger regler for årsbudsjett og økonomiplan, og krav til årsregnskap og årsberetning. Av forskriftene følger også regler om perioderapporter, samt krav om KOSTRA - rapportering. Sandnes kommune har sine egne regler om halvårsrapportering fra foretakene til bystyret. Kontrollutvalget skal behandle årsberetning og årsregnskap fra foretakene, før disse behandles av bystyret. Kommunelovens bestemmelser om behandling av regnskapsmessig overskudd eller underskudd legges til grunn en konserntankegang og omfatter således også foretakene. Kommunale foretak har en selvstendig stilling i forhold til kommunens administrasjon. Det innebærer at rådmannen ikke har instruksjons- eller omgjøringsmyndighet overfor daglig leder. Rådmannen kan imidlertid instruere daglig leder om ikke å iverksette et tiltak eller en sak før kommunestyret har behandlet saken. Rådmannen har således mulighet for legge en slik sak frem for kommunestyret. I saker som foretakene fremmer til bystyret har rådmannen i medhold av kommuneloven 23 ansvar for fullstendig saksbehandling. Rådmannen skal følgelig også i disse sakene legge frem sin vurdering og innstilling til bystyret. Side 11 av 105

12 Tabell 1. Rammer for utøvelse av eierskap i kommunale foretak KF Eierstyring Kommentar Regulert Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Kapittel 11 Kommunalt og fylkeskommunalt foretak, med tilhørende forskrifter Bystyre Rådmannen Vedtekter Styret er underordnet bystyret. Styret påser at virksomheten drives i samsvar med foretakets formål, vedtekter, vedtatt årsbudsjett og økonomiplan og andre vedtak eller retningslinjer fastsatt av bystyre. Bystyret kan innskrenke myndigheten til styret gjennom generelle eller individuelle instrukser. Rådmannen kan instruerer foretakets ledelse om at iverksettelsen av en sak skal utsettes til bystyret har behandlet saken. I saker som foretakene fremmer til bystyret har rådmannen i medhold av kommuneloven 23 ansvar for fullstendig saksbehandling. Foretaket skal ha vedtekter som angir foretakets formål. I vedtektene kan det fastsettes at styrets vedtak i nærmere angitte saker må være godkjent av bystyret selv for å være bindene for kommunen, Tabellen viser kommunens utøvelse av eierskap gjennom de formelle organ for eierstyring. Interkommunalt samarbeid (IS 27 selskap) Rettslig stilling og lovgivning: Lov om kommuner og fylkeskommuner 27 har regler om samarbeidsavtaler mellom kommuner og/eller fylkeskommuner når samarbeidet er organisert med eget styre. Gjennom vedtektene kan hjemles at et interkommunalt samarbeid gis ansvar og myndighet slik at det er et eget rettsubjekt. Styrende organ: Styret for interkommunalt samarbeid må tildeles en viss selvstendig avgjørelsesmyndighet, men den må begrenses til avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Dette innebærer at styrets myndighet er begrenset i forhold til det som gjelder for styret i et interkommunalt samarbeid etter 27. Styrets rolle og forhold til samarbeidskommunene må utformes i vedtektene. Dette er en selskapsform som er relativt lite benyttet de siste år. Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS, Jæren Friluftsråd og Ryfylke friluftsråd er organisert med denne selskapsformen. Kommunens økonomiske ansvar og risiko: Kommunen er ikke ansvarlig for friluftsrådene sine forpliktelser utover den årlige medlemskontingenten jf. vedtektene. I Kontrollutvalgssekretariat er eier- og ansvarsandel fastlagt i henhold til en prosentandel. Betaling for tjenestene skjer etter en delt modell med et element som er grunnbeløp for faste utgifter og et variabelt element knyttet til aktivitetsnivå og oppdragsomfang. Side 12 av 105

13 Tabell 2. Rammer for utøvelse av eierskap i interkommunale samarbeid (IS 27) Eierstyring Kommentar Regulert Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). 27. Interkommunalt og interfylkeskommunalt samarbeid Bystyre Bystyret gjøre selv vedtak om opprettelsen. Til styret kan bystyret gi myndighet til å treffe beslutninger som angår virksomhetens drift og organisering. Interkommunalt samarbeid etablert i medhold av 27 er ikke et eget rettssubjekt, med andre ord som selvstendig rettighetshaver med selvstendig ansvar for økonomiske og andre forpliktelser (inngår i deltakerkommunens økonomiplan og årsbudsjett). Men det er adgang til å etablere interkommunalt samarbeid etter 27 som eget rettssubjekt hvis deltakerkommunene har ansvaret for virksomhetens gjeld. Det interkommunale styre vil bare kunne handle på vegne av deltakerne i medhold av helt konkrete fullmakter som disse har gitt. Fullmakter som den enkelte deltaker har gitt kan trekke tilbake til en hver tid, om enn med mulig ansvar ovenfor andre deltakere hvis dette er i strid med inngåtte avtaler. Vedtekter, samarbeidsavtale Vedtektene inneholder bestemmelser om formål (område for styrets virksomhet), hvorvidt deltakerkommunene skal gjøre innskudd, hvorvidt styret har myndighet til å ta opp lån eller på annen måte pådra deltakerne økonomiske forpliktelser. Bestemmelser om eierstyring kan innarbeides i vedtektene, for eksempel om at enkelte typer saker skal legges frem for deltakerkommunene før styret fatter vedtak i saken. Tabellen viser kommunens utøvelse av eierskap gjennom de formelle kanalene for eierstyring. Interkommunale selskap (IKS) Rettslig stilling og lovgivning: Samarbeid mellom flere kommuner og/eller fylkeskommuner kan organiseres som interkommunalt selskap etter lov av 29. januar 1999 nr. 6. Loven hjemler at interkommunale selskap er egne rettssubjekt, som både rettslig og økonomisk er skilt fra deltakerkommunene. Selskapet har følgelig sin egen formue og sine egne inntekter, og svarer selv for sine forpliktelser. Det er selskapet selv som inngår og er part i avtaler og har partsstilling i rettssaker og overfor forvaltningsmyndighetene. Selskapsformens egnethet: I et interkommunalt selskap kan kun kommuner og fylkeskommuner være deltakere. Lovpålagte oppgaver som for eksempel brann- og redning, revisjon, samt tjenester der det kan være regningssvarende og strategisk å løse oppgavene felles er eksempler på virksomhet som egner seg for denne selskapsformen. Tilsvarende gjelder regionale utviklingsoppgaver, prosjekter og anlegg. Myndighets- og forvaltningsoppgaver vil kreve overføring av myndighet dersom oppgavene legges til et interkommunalt selskap, og det kan være begrensninger i særlovgivning som gjør at kommunestyret ikke kan delegere slik myndighet. Slike vurderinger må gjøres i forhold til at selskapet er eget rettssubjekt. Lov om offentlige anskaffelser oppstiller regler for selskapsdannelsen med henhold til konkurransereglene. Styrende organ: Selskapets øverste myndighet er representantskapet. Representantskapet er eiernes organ, og deltakerkommunenes eiermyndighet utøves av representantskapet. Dette innebærer at den enkelte deltakerkommune ikke kan utøve eiermyndighet direkte overfor selskapets styre eller administrasjon. Hver deltakerkommune skal ha minst ett medlem i representantskapet. Gjennom representantskapet kan deltakerkommunene treffe vedtak som binder styret, og det kan omgjøre vedtak som styret har truffet. Gjennom bestemmelser i loven om interkommunale selskaper en rekke særlige oppgaver lagt til representantskapet. Dette gjelder fastsettingen av regnskap, budsjett, økonomiplan Side 13 av 105

14 og valg av revisor, samt vedtak om salg eller pantsettelse av fast eiendom eller andre større kapitalinvesteringer, samt vedtak om å foreta investeringer som er av vesentlig betydning for selskapet eller en eller flere av deltakerne. Av loven følger at det skal utformes en selskapsavtale (vedtekter) og loven oppstiller minimumskrav til innhold. I selskapsavtalen kan det dessuten fastsettes at visse saker som ellers hører innunder styrets forvaltningsmyndighet, må godkjennes av representantskapet. Samlet sett gir disse bestemmelsene deltakerkommunene i utgangspunktet større innflytelse over styringen av selskapet enn det aksjeloven gir deltakerne i et aksjeselskap. Denne utvidede innflytelsen har først og fremst sammenheng med selskapsdeltakernes ubegrensede ansvar for selskapets forpliktelser. Når deltakerne påtar seg et større ansvar er det også naturlig at styringsmulighetene utvides. Det er imidlertid også slik at dette ikke er mer enn et utgangspunkt. Bakgrunnen for dette er at det også, vil være mulig å øke eiernes styring og kontroll ved for eksempel å regulere i en eieravtale at nærmere angitte saker må behandles av representantskapet (eierorganet). I en eieravtale, for eksempel slik det er gjort i Renovasjonen IKS, vil deltakerinteressene i selskapet kunne tydeliggjøres og det kan pålegges representantskapet å utføre og føre tilsyn med visse styringsoppgaver overfor styret. Eksempler på dette kan være krav om intern- kontrollsystem og økonomistyringsregler, strategiutvikling og finansforvaltning. Et interkommunalt selskap skal ha et styre og en daglig leder som står ansvarlig for forvaltningen av selskapet. Det hører under styret å forvalte selskapet på vegne av deltakerkommunene. Styret leder selskapets virksomhet og det har ansvar for de at verdier som deltakerne har i selskapet, brukes forsvarlig og i tråd med formålet for selskapet. I forvaltningen av selskapet er styret underlagt representantskapet, og det må følge vedtak og retningslinjer som dette fastsetter. Styrets forvaltningsmyndighet må videre utøves innenfor rammen av selskapsavtalen og selskapets årsbudsjett. Arbeidsgiveransvaret: Daglig leder ansettes av styret med mindre det er vedtektsfestet at daglig leder skal ansettes av representantskapet. Ansatte har selskapet som sin arbeidsgiver, med daglig leder som øverste administrative leder. Utvikling av arbeidsgiverpolitisk strategi for selskapet tilligger styret å påse, dersom ikke annet er bestemt i selskapsavtalen. Lov om interkommunale selskaper regulerer ansatte sin representasjon i styret. Kommunens økonomiske ansvar og risiko: Et særtrekk ved interkommunale selskaper er at hver av deltakerne har et ubegrenset ansvar for en prosent eller en brøkdel av selskapets samlede forpliktelser. Dette skiller interkommunale selskaper fra aksjeselskap, hvor deltakeransvaret er begrenset. Samlet skal deltakernes ansvarsandeler utgjøre selskapets samlede forpliktelser. I Selskapsavtalen kan det hjemles muligheter for å bygge opp fond for gjennomføring av investeringer og til nødvendig driftskapital. Fondsoppbyggingen skal stå i forhold til selskapets oppgave og forpliktelser. Av Lov om interkommunale selskaper 29 følger det at etter forslag fra styret eller med styrets samtykke kan representantskapet beslutte utdeling av selskapets midler. Dette kan skje etter regnskapet for sist regnskapsåret er fastsatt. Side 14 av 105

15 Styring, tilsyn og kontroll: Av forskrifter til lov om interkommunale selskaper følger regler om årsbudsjett og økonomiplan, og krav til årsregnskap og årsberetning. Av forskriftene følger også regler om periodevis rapportering, samt krav om KOSTRA rapportering. Av lov om interkommunale selskap 18 følger det at selskap hvor deltakerne betaler tilskudd, er selskapets budsjett ikke endelig før deltakerkommunenes budsjetter er behandlet jf. kommunelovens 45 nr. 4. Representantskapet sitt budsjettvedtak er følgelig ikke endelig før deltakerkommunene har avsluttet sin økonomiplanbehandling ved utgangen av året. Tabell 3. Rammer for utøvelse av eierskap i interkommunale selskaper IKS Eierstyring Kommentar Regulert Lov om interkommunale selskaper Representantskap Deltakerkommunene utøver sitt eierskap i selskapet gjennom representantskapet. Representantskapet er selskapets øverste myndighet og behandler selskapets regnskap, budsjett og økonomiplan og andre saker som etter loven eller selskapsavtalen skal behandles i representantskapet. Representantskapsmedlemmene representerer sine respektive kommuner og fylkeskommuner i selskapsforholdet. Vedkommende kommune har instruksjonsrett overfor sine medlemmer i representantskapet. Dette innebærer at flertallet i bystyret eller det organ som har fått myndighet til det, kan gi sine representanter instruks om stemmegivning i representantskapet. Representantskapet har generell instruks- og omgjøringsmyndighet ovenfor styret. Selskapsavtale (vedtekter) Representantskapets leder plikter å innkalle representantskapet til møte når en av deltakerne krever det for behandling av en bestemt angitt sak. Selskapsavtalene fastsetter selskapets formål, deltakers innskuddsplikt og plikt til å foreta andre ytelser ovenfor selskapet. Bestemmelser om eierstyring kan innarbeides i vedtektene eller i en eieravtale for eksempel kan det avtales en lengre first for innkalling til representantskapet, eller at visse typer saker skal legges frem for deltakerkommunene (eierkommunene) før styre fatter vedtak i saken. Budsjettvedtak i representantskapet i Interkommunale selskaper hvor deltakerkommunene betaler tilskudd er først endelig etter at økonomiplanbehandlingen i deltakerkommunene er avsluttet. Deltakerkommunene kan gjennom eieravtale fastsette bestemmer om utdeling av selskapets overskudd. Slikt forslag fremmes av styret til representantskapet som fatter endelig vedtak. Tabellen viser kommunens utøvelse av eierskap gjennom de formelle organ for eierstyring. Aksjeselskap (AS) Rettslig stilling og lovgivning: Bestemmelsene om aksjeselskap er regulert i aksjeloven av 13. juni 1977 nr. 44. Aksjeselskap er eget rettsubjekt. Det viktigste særtrekket ved aksjeselskapsformen er at aksjeeierne ikke er ansvarlige for selskapets forpliktelser ut over innskutt kapital. Aksjekapitalen i et aksjeselskap må pr. d.d. være på minimum kr ,-. Et aksjeselskap som ikke er i stand til å oppfylle sine forpliktelser, kan tas under konkursbehandling. Et motstykke til ansvarsbegrensningen er at selskapets eiere ikke rår fritt over selskapets inntekter og formue. Selskapsformens egnethet: Et aksjeselskap er et eget rettsubjekt og kan ha en eller flere deltakere. Lovgivningen setter ingen grenser for hvem som kan være aksjeeier i et Side 15 av 105

16 aksjeselskap. Selskapsformen kan derfor være tjenelig dersom man ønsker å ha ulike grupper av eiere eller legge til rette for at flere, både fysiske og juridiske personer, kan være eiere. Selskapsformen innebærer altså fleksibilitet på eiersiden. Aksjeselskap er en selskapsform som er lovregulert i forhold til at selskapet driver sin virksomhet i et marked. Innretningen av selskapsformen (se lovverket) bygger på den risiko som slik konkurranseeksponert virksomhet innebærer. Styrende organ: Generalforsamlingen er selskapets øverste organ og eiernes organ i selskapet. Generalforsamlingen kan treffe vedtak i alle selskapssaker, med mindre loven forbeholder avgjørelsesmyndigheten for andre organer. Som selskapets øverste myndighet kan generalforsamlingen instruere andre selskapsorganer, omgjøre deres beslutninger eller direkte treffe avgjørelse i andre selskapsorganers saker med mindre lov på særskilte områder fratar generalforsmalingens dens myndighet. I selskaper med flere enn 200 ansatte er bedriftsforsamling obligatorisk, men det kan inngås avtale mellom selskapet og de ansatte eller deres fagforeninger om ikke å ha bedriftsforsamling. For øvrig kan bedriftsforsamlinger etableres som en frivillig ordning. I selskaper med bedriftsforsamling, eller hvor det er avtalt at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling, er generalforsamlingens myndighet begrenset når det gjelder større investeringer (se aksjeloven 6 37). Generalforsamlingens overordningsforhold ovenfor bedriftsforsamlingens vedtak er også begrenset, det vil si generalforsamlingen har ikke instruksjons myndighet over de generalforsamlingsvalgte medlemmene av bedriftsforsamlingen. Generalforsamlingens overordningsforhold ovenfor bedriftsforsamlingen viser seg førs og fremst ved at generalforsamlingen bestemmer hvem som skal være de generalforsamlingsvalgte medlemmene av bedriftsforsamlingen. Disse utgjør bedriftsforsamlingens flertall, og generalforsamlingen kan når som helst og uten nærmere begrunnelse fjerne medlemmer av bedriftsforsamlingen som den har valgt og erstatte disse med nye. Eiermyndigheten i denne selskapsformen er formalisert slik at myndighetene må utøves gjennom generalforsamlingen. Dette betyr at kommunen som aksjeeier ikke kan intervenere uten at dette skjer i form av en beslutning fra generalforsamlingen. I generalforsamlingen kan eierne gjennom generalforsamlingsvedtak fastsette rammer og gi nærmere regler for styret og daglig leder av selskapet. Det er generalforsamlingen som velger styret. I generalforsamlingen møter kommunen normalt med èn representant. Dette kan være ordføreren, jf. kommunelovens 9. Dersom ordføreren selv ikke møter, kan kommunen være representert med en fullmektig. Bystyret kan før en generalforsamlingen avholdes treffe vedtak som binder opp representantens stemmegivning på generalforsamlingen. I selskaper hvor kommunen eier samtlige aksjer, kan bystyret beslutte at et samlet bystyre skal utgjøre generalforsamlingen. Det kan for eksempel også besluttes at formannskapet skal utgjøre generalforsamlingen. Det vil allikevel være slik at det må stemmes samlet for selskapets aksjer når bystyret/formannskapet er generalforsamling. Aksjonæravtaler benyttes ofte for å detaljere forholdet mellom aksjonærene. Aksjonæravtalen kan regulere ulike eierspørsmål så som stemmerett, fordeling av styreplasser, innsynsrett, innskuddsplikt og forkjøpsrett. Side 16 av 105

17 Styret har det overordnede ansvar for forvaltningen av selskapet. Som hovedregel er det styret som ansetter daglig leder og er dennes overordnede. Daglig leder skal styre selskapet etter de planer, retningslinjer og prinsipper styret har vedtatt. Styring og kontroll: En aksjonær har ulike rettigheter i et selskap beroende på hvor stor andel av selskapet vedkommende eier. For kommunen er det derfor viktig at eierandelen er tilpasset kommunes formål med eierskapet. Dersom kommunen har strategiske målsetninger for sitt eierskap bør kommunen ha kontroll med selskapet ved å eie 50% eller mer av de stemmeberettigede aksjene i selskapet. Dersom kommunen ønsker maksimal frihet over selskapet bør kommunen eie selskapet fullt ut. Dersom eierskapet er av mer finansiell karakter er det ikke så betydningsfullt hvor stor andel av selskapet kommunen eier. 100 prosent (aksjer og stemmer) I en slik situasjonen trenger ikke eieren å ta hensyn til rettigheter og regler som ellers gjelder for å gi vern til øvrige aksjonærene. Et heleid selskap kan ses på som et datterselskap i et konsern, der kommunen representerer konsernet eller morselskapet. 90 prosent (aksjer og stemmer) Dersom en aksjonær eier over 90% av aksjekapitalen og stemmene i et aksjeselskap, kan vedkommende majoritetsaksjonær tvangsutløse de øvrige aksjonærene i selskapet, og konsernbidrag kan gis mellom selskap i konsernforhold. 67 prosent (stemmer) Vedtak om endring av et selskaps vedtekter forutsetter minst to tredeler av stemmene. Det samme gjelder beslutninger om fusjon eller fisjon, vedtak om forhøyelse eller nedsettelse av aksjekapitalen, opptak av konvertible lån, vedtak om omdanning og vedtak om oppløsning av selskapet. 50 prosent (stemmer) Eksempel på beslutninger som fattes med alminnelig flertall er valg av styremedlemmer, godkjenning av årsregnskap og vedtak om utdeling av utbytte. Vedtekter og aksjonæravtaler kan regulere behov for bredere, men ikke snevrere tilslutning ved slike saker. 34 prosent (stemmer) Dersom en aksjonær har mer enn en tredjedel av stemmene, vil denne normalt ha negativ kontroll over mange av de vesentligste beslutningene i selskapet. Særlig gjelder dette vedtektsendringer. Kommunens økonomiske interesser: Økonomisk risiko i forhold til eierandel i aksjeselskaper er direkte knyttet til verdien av aksjekapitalen som kommunen har skutt inn. Selskapets midler disponeres av selskapets styre og daglig leder. Ønsker kommunen(e) som eier selskapet å ta ut midler, må dette skje etter aksjelovens regler om utdeling av utbytte eller fondsemisjon. Utdeling av utbytte til eierne kan bare foretas etter forslag fra styret og må vedtas av generalforsamlingen. Innenfor rammen av aksjeloven kan det gjennom aksjonæravtalen hjemles ytterligere handlingsregler for disponering av selskapets overskudd. Dette vil være bindende for Side 17 av 105

18 styrets innstilling og generalforsamlingens vedtak. For eksempel har aksjonærene i Lyse AS vedtatt en slik handlingsregel, hvor utdeling av utbytte skal skje i forhold til nærmere fastsatte regler om hensynet til selskapets robusthet for også å nå regionale utviklingsoppgaver og mål som er oppstilt i selskapets formål. Tabell 4. Rammer for utøvelse av eierskap i aksjeselskaper AS Eierstyring Kommentar Regulert Lov om aksjeselskaper Generalforsamling Generalforsamlingen er selskapets øverste myndighet. I dette ligger det at generalforsamlingen kan treffe vedtak i alle selskapssaker, med mindre loven forbeholder avgjørelsesmyndigheten for andre organer. Dernest ligger det i generalforsamlingens stilling som selskapets øverste myndighet at generalforsamlingen kan instruere andre selskapsorganer, omgjøre deres beslutninger eller direkte treffe avgjørelse i andre selskapsorganers saker med mindre lov på særskilte områder fratar generalforsmalingens den myndighet. Generalforsamlingen godkjenner selskapet årsregnskap og åreberetningen samt eventuelle andre saker som vedtektene har lagt til den ordinære generalforsamlingen å avgjøre. I selskaper med bedriftsforsamling, eller hvor det er avtalt at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling, er generalforsamlingens myndighet begrenset når det gjelder større investeringer. Generalforsamlingen har ikke instruksjonsmyndighet over de generalforsamlingsvalgte medlemmene av bedriftsforsamlingen. Generalforsamlingens overordningsforhold ovenfor bedriftsforsamlingen viser seg først og fremst ved at generalforsamlingen bestemmer hvem som skal være de generalforsamlingsvalgte medlemmene av bedriftsforsamlingen. Disse utgjør bedriftsforsamlingens flertall, og generalforsamlingen kan når som helst og uten nærmere begrunnelse fjerne medlemmer av bedriftsforsamlingen som den har valgt og erstatte disse med nye. Utenfor generalforsamlingen har aksjeeierne ingen myndighet i selskapet. Styret skal innkalle til ekstraordinær generalforsamling når aksjeeiere som representere minst en tidel av aksjekapitalen skriftlig krever det, for å få behandlet et bestemt angitt emne. Vedtekter, aksjonæravtale Vedtektene inneholder en del bestemmelser som identifiserer og konkretiserer selskapsforholdet. Bestemmelser om eierstyring kan innarbeides i vedtektene, for eksempel at andre saker enn de obligatoriske etter loven skal behandles i ordinær generalforsamling eller det kan fastsettes at visse saker skal forelegges generalforsamlingen, enten slik at de saker det gjelder skal være godkjent av generalforsamlingen for at det skal foreligge et gyldig vedtak eller slik at saken forelegges til informasjon før det treffes vedtak. Tabellen viser kommunens utøvelse av eierskap gjennom de formelle kanalene for eierstyring. Stiftelser Rettslig stilling og lovgivning: Stiftelser et regulert i stiftelsesloven av 15. juni 2001 (ikrafttredelse av 1. januar 2005). En stiftelse skiller seg fra de andre selskapsformene ved at den ikke har noen eiere eller deltakere. Stiftelsen er selveiende. Når stiftelsen først er opprettet har stifterne ikke lenger rådighet over formuesverdien som er overført stiftelsen. Egnethet: En stiftelse vil kunne være en egnet organisasjonsform for løsning av bestemte oppgaver som man ønsker å skille ut og gi full selvstendighet. Siden en stiftelse ikke kan ha eiere, kan en kommune ikke øve innflytelse i stiftelsen på grunnlag av eierskap. Dette kan fremstå som en betydelig ulempe, men samtidig gi mulighet for å sikre verdier under skiftende forhold. Lovverket for stiftelser er de siste årene blitt en del endret. Reglene for avvikling av stiftelser er komplekse. Både styret og stifterne må godkjenne avviklingen. I Side 18 av 105

19 tillegg stilles det krav om godkjenning hos Stiftelsestilsynet før den formelle avviklingen kan finne sted. Styrende organ: Stiftelsen ledes av et styre oppnevnt i tråd med vedtektene i stiftelsen. Stiftelsen må ha et bestemt formål. Stiftelsesformen er relativt lite benyttet av kommunen i de siste år, og anses uegnet dersom kommunen ønsker noen form for styring, innflytelse eller kontroll. Ikke lovfestede eierorgan I enkelte av aksjeselskapene og de interkommunale selskapene er det praktisert å kalle inn til eiermøte. I slikt eiermøte deltar ordfører og rådmann fra hver av deltakerkommunene i selskapet. Invitasjonen kommer normalt fra styret i aksjeselskapet, mens i interkommunale selskaper kan det også være representantskapet som inviterer. Eiermøtet har ingen formell beslutningsmyndighet i selskapet eller i lovgivningen (se foran). Eiermøtene benyttes primært til å innhente styringssignaler fra eierne før saker av stor betydning i selskapet skal behandles og føres frem til beslutning. Eksempler på slike saker er spørsmålet om hjemfallsretten (Lyse) og etablering av felles regionalt selskap for vannog avløpsektoren (ROVAR). Eiermøtene kan også bli benyttet til å informere eierne om virksomheten og eller endringer i selskapets rammebetingelser. Eksempelvis har Rogaland Revisjon IKS benyttet eiermøtefunksjonen til å gi informasjon om selskapet og få signaler om kundetilfredshet og utvikling. Dette som en del av selskapets strategiarbeid. 1.3 Å eie er å ville, motiver for selskapsdannelse I kapittel 1.2 foran er det gjort rede for de vurderinger og formelle forhold som må inngå i beslutningsunderlaget for om kommunen skal velge å gå inn i eller selv stifte et selskap. I resultatvurderingen for 2006 la rådmannen frem som underlag, en sammenstilling av selskapenes resultater, styrenes vurderinger av risiko og fremtidsutsikter, sett i forhold til den betydningen selskapet har økonomisk for kommunen. Å gi en balansert og samlet vurdering av resultatene fra det kommunale eierskapet i selskapene er en krevende oppgave. Det forutsetter imidlertid at det foreligger klart uttrykte resultatmål for det enkelte selskapet som det kan analyseres utfra. Pr. i dag har ikke kommunen det. Figuren på neste side viser selskapene grovt vurdert og innplassert i fire grupper hvor: A. er høy grad av økonomisk risiko liten direkte politisk styring B. er høy grad av økonomisk risiko stor grad av politisk styring C. er lav økonomisk risiko liten direkte politisk styring D. er lav økonomisk risiko stor grad av politisk styring Side 19 av 105

20 Figur 4. Selskap etter grad av økonomisk risiko og politisk styring Høy økonomisk risiko (stort kapitalinnskudd, stor eierandel) Lyse Sandnes Tomtesel. Forus Nær.park IVAR IKS Renovasjon IKS Liten direkte pol. styring Univ.fondet Pro Service Stavanger 2008 IKS Havn KF Stor grad direkte pol. styring Kino 1 Brann IKS Sola Terminal bygg Forus Ind. Allservice Revisjon IKS Int.Arkiv IKS Kontrollutv. sekr Friluftsrådene Parkering KF Kulturhus KF Lav økonomisk risiko (lite kapitalinnskudd, liten eierandel) Type selskap ift pol. styring AS IKS IS KF Graden av politisk styring og hensynet til økonomisk risiko for kommunen er et uttrykk for selskapenes formål og typer av virksomhet. I den første versjonen av eiermeldingen ble det fremlagt en gruppering av Sandnes kommune sitt eierskap utfra fem ulike motiver for selskapsdannelse. Med grunnlag i formålsparagrafen i vedtektene, understøttet av intensjoner som fremgår av saker om etableringen av selskapene er det foretatt en innplassering av de eksisterende selskapene (jf. konsernstrukturen) i forhold til motivene. Arbeidet har vist at hovedregelen er at selskapene knyttes opp mot minst to av de fem motivene. Dette er ikke noen ulempe, men heller et uttrykk for at kommunalt initierte selskapsdannelser og eierskap er en følge av valg som er tatt for å løse kommunale oppgaver og tjenester innenfor gjeldende rammer og lovverk. Ved fremtidige saker om mulig selskapsdannelse skal de neden forstående fem motivene benyttes i vurderinger av motiver og formål med selskapet. Dette skal tydelig fremgå av beslutningsunderlaget som fremlegges. Finansielt motivert Selskaper hvor motivet og hovedbegrunnelsen for eierskapet er store muligheter for økonomisk utbytte av innskutt kapital og sterk begrensning av kommunens økonomisk risiko. Side 20 av 105